Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:52:52]: (ordførar for saka): Reiselivsnæringa er ei stor og viktig næring i Noreg. Derfor er det prisverdig at forslagsstillarane har teke initiativ til å setje dette på den politiske dagsordenen. Reiselivet skaper verdiar for om lag 60 milliardar kr og sysselset i overkant av 140 000 menneske. Desse arbeidsplassane blir skapte over heile landet og er ei viktig distriktsnæring. I tillegg blir mange kvinner også sysselsette i denne næringa.

Det er eit stort potensial for å styrkje den internasjonale marknadsføringa av Noreg som reiselivsmål. Eg vil minne om at det i 2006 blei vedteke å auke midlane til profilering i utlandet med heile 72,5 mill. kr, slik at den totale summen til internasjonal marknadsføring i 2006 er oppe i 172,5 mill. kr.

Reiselivet representerer store utfordringar og moglegheiter. Dagens turist er ein erfaren reisande som stiller store krav både til opplevingar og til aktivitet. Min påstand er at Noreg som destinasjon kan tilby turistane både innhald, opplevingar og eigenaktivitetar.

Eg er glad for at Regjeringa er så tydeleg på reiselivssatsing gjennom Soria Moria-erklæringa. Erklæringa legg opp til ein offensiv reiselivspolitikk, og eg registrerer med glede at næringa sjølv er tilfreds med den satsinga som det no blir lagt opp til.

Utviklinga av ein nasjonal reiselivsstrategi og styrking av den internasjonale marknadsføringa er viktige stikkord i så måte. Like eins er det viktig å sikre kvaliteten, og å vurdere innføring av ei frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønskjer å marknadsføre seg som ein del av den norske merkevara. Måla er ambisiøse, og den nære dialogen med reiselivsbransjen er avgjerande for å nå desse måla.

Det er viktig å hugse på at innsatsen ikkje berre må skje mot utlandet, for det er nemleg slik at om lag 80 pst. av gjestedøgna på norske hotell og overnattingsstadar står det nordmenn bak. Det er eit kvalitetsstempel at mange nordmenn vel å feriere i sitt eige land.

Vår oppgåve er å utvikle og vidareføre ein reiselivspolitikk som set næringa i stand til å møte dei utfordringane og moglegheitene veksten i reiselivet gjev. Regjeringas mål er å leggje til rette for størst mogleg verdiskaping i norsk økonomi gjennom å skape arbeidsplassar og skape vekstbedrifter. Det vil i neste omgang skape vekst i heile landet innafor dei områda der me har særlege fortrinn. Reiselivet er eitt av desse fortrinna.

Som saksordførar la eg opp til eit breitt samarbeid med opposisjonen i denne saka. Av ein eller annan grunn var ikkje det eit vellukka initiativ. Regjeringa vil, som tidlegare sagt, utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi. Derfor er mi tilråding at Dokument nr. 8-forslaget blir lagt ved protokollen – dette fordi Regjeringa enno ikkje har bestemt seg for om ei sak skal fremjast i form av ei eiga stortingsmelding eller ein eigen proposisjon som tek i seg ein handlingsplan/strategiplan for reiselivet.

For meg er det litt underleg at Fremstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre allereie no slår fast at dei ønskjer ei ny stortingsmelding framfor å slutte seg til vårt forslag. Lat meg òg leggje til at statsråden, gjennom brev til komiteen, viser til at det omfattande arbeidet som blir utført i departementet i desse dagane, skal Stortinget få høve til å diskutere seinare.

Eg konstaterer at opposisjonen ønskjer at regjeringspartia skal samarbeide breitt med opposisjonen i viktige politiske saker. Da eg så la opp til det, gjennom komitearbeidet, var det likevel inga interesse. Det tek eg til etterretning.

Det er som sagt eit omfattande arbeid på gang i departementet. For to dagar sidan inviterte departementet til samråd om desse spørsmåla. For meg var det tilfredsstillande å registrere at næringa var fullt ut fornøgd med den tenkinga som Regjeringa og statsråden legg opp til i desse spørsmåla.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøte er snart over. Presidenten vil foreslå at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. Presidenten baserer seg da på at vi kan bli ferdig innen kl. 15.30, også med voteringen. Det er nemlig en åpen høring kl. 15.30, og vi må være ferdig til da. Går ikke det, må vi ha kveldsmøte.

– Dette anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:58:41]: Jeg tar sikte på at dette ikke skal bli noen lang debatt – selv om en kanskje kunne ha hatt det, for det er vel en god del stortingsrepresentanter som har flybilletter med SAS Braathens, og da er det vel en grunn til å være igjen her på Stortinget.

Jeg kan slutte meg til det meste saksordføreren sa når det gjelder beskrivelse av reiselivets betydning i Norge, og spesielt kanskje i Distrikts-Norge. Det jeg imidlertid ikke kjenner meg igjen i, er beskrivelsen saksordføreren gir av det arbeidet som har vært i komiteen. Det har vært en stor grad av enighet, men der man har vært uenig og der man har vært usikker, er på hvilken måte Regjeringen har tenkt å involvere Stortinget i denne saken. Det er vel også derfor at mindretallet har et forslag, og det har også vært nødvendig å sende diverse brev og spørsmål til Regjeringen for å få avklart det.

For øvrig vil jeg også bare få lov til å legge til at for Fremskrittspartiet er reiselivsnæringen svært viktig, og vi har en god tradisjon for i budsjettsammenheng å fremme forslag om å øke markedsføringen i utlandet av Norge som turistmål. Vi foreslo 300 mill. kr for årets budsjett, og vi kommer nok helt sikkert til å følge det sporet videre og foreslå å bevilge mer penger. En god markedsføring av Norge i utlandet er viktig for å trekke inn turister, uansett om de kommer til landet med SAS Braathens eller på andre måter.

Saksordføreren redegjorde for Regjeringens arbeid, og det er for så vidt vel og bra at man jobber mot å få en nasjonal reiselivsstrategi. Men jeg er forundret over at man ikke kan ha mer fortgang i Regjeringen når det gjelder å legge fram en stortingsmelding, og at man må vente omtrent helt fram til våren 2007 for å få denne meldingen. Bondevik II-regjeringen hadde kommet veldig langt i det arbeidet. Den hadde jobbet fram en handlingsplan for reiselivsnæringen, så det meste av arbeidet skulle være på plass. Også reiselivsorganisasjonene innehar en stor kompetanse og vet hvor de vil med reiselivet. Så at man må vente helt fram til 2007 for å få dette som sak til Stortinget, synes jeg er forunderlig.

Jeg går ut fra at dette kommer som sak til Stortinget, og det forventer jeg også at statsråden kan bekrefte i sitt innlegg, for det har han delvis bekreftet i noen av de brevene som har kommet til komiteen.

Det er viktig for oss å få dette som en sak i Stortinget fordi det har et bredt engasjement i hele landet. Det omfatter forskjellige departement, det berører mange statsråder, og da synes jeg også det er viktig at Stortinget får ta del i det arbeidet. Stoltenberg sa jo nettopp i sin tiltredelseserklæring at det skulle være et godt samarbeid med Stortinget, og vi utfordrer Stoltenberg-regjeringen på akkurat det.

Jeg husker ikke om jeg tok opp mindretalsforslaget, men jeg gjør det iallfall nå.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Petter Løvik (H) [15:02:24]: Eg vil slutte meg til saksordføraren si beskriving av verdien av reiselivet, og eg har lyst til å leggje til to ting. Det eine er at denne næringa er ei av dei mest konkurranseutsette vi har i landet, og det andre er at dette er ei næring som er viktig ikkje berre for distrikta, men i like stor grad for dei større byane og dei større tettstadene.

Den førre regjeringa la spesielt vekt på tre område. Det eine galdt konkurranseevna og den generelle næringspolitikken, det å gjere norsk konkurranseutsett næringsliv konkurransedyktig i høve til utlandet. Den politikken la vi svært stor vekt på. Det andre vi gjorde, var å få lagt fram ein handlingsplan, som også førre talar nemnde, allereie sommaren 2005. Det tredje var eit forslag om ein kraftig auke, på over 70 pst., i løyvingane til profileringa av reiselivet.

Den nye regjeringa har heldigvis ikkje kutta på akkurat den siste delen, dei la seg på det same. Dermed hadde vi fleirtal i Stortinget for satsinga, og det er vi svært glade for. Men når det gjeld den generelle næringspolitikken, er eg litt meir i tvil. Og når det gjeld handlingsplanen, synest eg det er svært tvilsamt at den nye regjeringa vil trenge kanskje to år – to år! – i tillegg til den tida som den førre regjeringa planla å bruke på å kome fram med ei sak til Stortinget. Det er ikkje eingong sagt at dette skal vere i form av ei melding.

Det vi treng, er å sjå ein del av desse tinga i samanheng. Vi må gjere ei analyse av dei trendane vi ser ute i verda og i Noreg, vi må skaffe oss kompetanse og kunnskap. Vi må ha evne til å lære å fortolke dei signala og gjere dei om til operative grep, altså til konkrete handlingar. Vi treng ei sterkare profilering. Vi treng også eit nærare samarbeid mellom mange viktige aktørar i næringa. Eg trudde det var brei semje om at desse fire stolpane er dei sentrale stolpane. Omkring dette er det ein må spinne ei framtidig sak overfor Stortinget, og eg synest det er heilt utruleg at ein treng to år på å få lagt fram denne saka.

Når opposisjonen her står samla om å prøve å få dette raskare, er det rett og slett fordi ting skjer raskt i denne bransjen. Vi har ikkje tid til å vente så lenge som næringsministeren og Næringsdepartementet no legg opp til.

Høgre støttar fullt ut det forslaget som blei lansert av førre talar.

Ola T. Lånke (KrF) [15:05:29]: Kristelig Folkeparti er glad for at reiseliv nå får økt politisk oppmerksomhet, og at det er bred politisk vilje til å få en behandling her i Stortinget av en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring.

På globalt plan vil reiselivsnæringen vokse i årene framover. Vi kan forvente en fordobling i antall reisende på verdensplan fram til 2020. Utfordringen framover er å få en del av denne trafikken hit til Norge. Reiselivsnæringen har i dag knapt 7 pst. av sysselsettingen og drøye 3 pst. av BNP her i landet. Den er viktig ikke minst for sysselsettingen i distriktene. Det burde også være mulig med en vekst.

Vi ser nye trender i reiselivsmønstret, ikke minst internasjonalt, som gjør det aktuelt å tenke i flere retninger også nasjonalt. Blant annet vil mange i dag foretrekke å reise «alternativt», ved at de legger vekt på andre verdier og annet innhold enn det tradisjonell turisme har vartet opp med.

Også nordmenn flest bruker i dag stadig mindre av sin inntekt til livsopphold. De kan bruke stadig mer på andre ting, som det å reise, se, nyte og oppleve. Folks endrede livsmønster åpner nye perspektiver også for myndigheter og aktører som skal legge til rette for verdiskaping.

Norge har mange kvaliteter som reisemål, spesielt knyttet til natur, landskap, historie, miljø, kultur, kulturminner, religion og folkeliv – for bare å ramse opp en del verdier. Skal vi lykkes i å utforme strategier, må reiselivsnæringen bli tatt på alvor, og vi må utforme en nasjonal strategi som omfatter profilering, innovasjon, kompetanse og samarbeid.

Samarbeidsregjeringen, med næringsminister Børge Brende, la fram en handlingsplan for reiselivsnæringen i juli 2005. Denne la nettopp opp til å øke innsatsen innenfor profilering av Norge som reisemål, økt kompetanse og mer innovasjon og samarbeid.

Kristelig Folkeparti mener denne handlingsplanen legger et godt grunnlag for å lage en helhetlig reiselivsmelding som kan behandles av Stortinget. Vi har i denne forbindelse merket oss at Regjeringen arbeider med en slik strategi, og vi mener også Stortinget må få ta stilling til denne. Jeg håper statsråden kan bekrefte at Regjeringen vil bygge videre på analysen og tiltakene i handlingsplanen fra juli 2005, slik næringen har bedt om.

Mandag denne uken la Innovasjon Norge fram sin nye merkevarestrategi for Norge som reisemål. Her peker de på at turistene vil ha genuine opplevelser snarere enn masseproduserte aktiviteter. I stedet for å se mest mulig ønsker turistene å oppleve norsk natur, mat, kultur og levemåte og ikke minst å ha mer kontakt med lokalbefolkningen. Dette er en spennende beskrivelse, som utfordrer reiselivsnæringen til å gi gode tilbud. Fra statens side må vi bidra til markedsføring internasjonalt og legge til rette for utvikling av nye tilbud med god kvalitet, økt kompetanse og samarbeid i næringen. Dette krever oppmerksomhet politisk. En reiselivsmelding kan bidra til å forankre denne satsingen på tvers av departementsgrenser og ansvarsområder.

Jeg skal avslutte med dette: Kristelig Folkeparti vil konkludere med at Stortinget i dag vedtar å be Regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk reiselivsnæring. Jeg slutter meg helt og holdent til det som er sagt, at dette må kunne gjøres raskere enn de to årene som er antydet – den burde komme så fort som mulig.

Lars Peder Brekk (Sp) [15:09:20]:(komiteens leder): Reiselivsmarkedet både i Norge og internasjonalt er i endring, spesielt med tanke på krav til tjenester. Dette er en utfordring, men det gir oss også mulighet til å dra nytte av det mangfoldige ressursgrunnlaget vi har rundt omkring i landet. Ett av trekkene vi ser, er at reisene blir hyppigere og er av kortere varighet, og det stiller et annet krav til helårsprodukt og infrastruktur.

Vi har, som flere har påpekt, gode forutsetninger for å løfte norsk reiselivsnæring til internasjonalt nivå. I likhet med mange andre her mener Senterpartiet at reiseliv skal være et nasjonalt satsingsområde. Norge er faktisk ganske lite kjent ute i verden, samtidig har vi det som Europa og andre deler av verden spør etter. Vi har bl.a. natur, mystikk, opplevelser, stillhet og ro, plass nok, godt miljø, rent vann og fossefall. Men det som er viktig å få fram, er at spredt bosetting og kulturlandskap er en forutsetning for å utvikle den framtidige reiselivsnæringen i Norge. Vi vil ha en målrettet internasjonal markedsføring for å sette Norge på det internasjonale reisekartet, og vi vil bruke og utvikle de kvaliteter som jeg har nevnt her i innlegget, bedre.

Vi i Senterpartiet mener det er viktig å fokusere på økt mangfold, økt kunnskapsinnhold og bruk av lokale ressurser som utgangspunkt for satsingen. Da er det også en utfordring å utvikle et bærekraftig landbruk, der gårdbrukere og kulturarbeidere sammen med reiselivsnæringen er stifinnere i utviklingen av nye kvalitetsprodukter.

I mange deler av landet er det store utfordringer knyttet til å opprettholde og pleie kulturlandskapet. Det må derfor finnes nye måter å gjøre dyrehold lønnsomt på, slik at matproduksjon og levende kulturlandskap fremdeles blir et fortrinn for det norske reiselivet. Vi ser også kultur som et viktig satsingsområde i regional utvikling og internasjonal merkevarebygging.

Norge bruker for lite midler til målrettet markedsføring og profilering over tid i forhold til mange andre land. Jeg er derfor svært fornøyd med at det i statsbudsjettet for 2006 ble satt av vel 70 mill. kr ekstra til profilering av norsk reiseliv i utlandet i forhold til saldert budsjett for 2005. Vi forventer at det omfattende arbeidet på reiselivsområdet som nå skjer i Næringsdepartementet og i andre departementer, og som vi er veldig fornøyd med, bl.a. resulterer i at markedsføringsbudsjettet kan økes ytterligere i samarbeid med private aktører for å sikre reiselivsnæringen den vekst som er mulig i det internasjonale markedet.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [15:12:13]: Jeg setter pris på denne anledningen til å sette reiseliv på dagsordenen. Fremskrittspartiet har helt rett i at Norge – med en gjennomtenkt strategi og vilje til satsing – kan utvikle en stor og livskraftig turistnæring. Derfor er jeg glad for at Regjeringen og regjeringspartiene allerede har tatt tak i denne saken og slått fast at det skal utvikles en nasjonal reiselivsstrategi som er bygd på nærhet til natur og norsk kultur, og som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring.

Jeg vil minne Fremskrittspartiet på at regjeringsskiftet også var et politisk skifte, og at det å sitte i regjering er noe mer enn administrasjon. Jeg håper Fremskrittspartiet også har forståelse for at vi vil utforme vår egen politikk. For SV er det viktig å understreke at vi skal utvikle et grønt reiseliv som bruker naturen på naturens premisser. En slik plan må ha som mål å gjøre Norge til verdens beste turiststed – med et grønt perspektiv – og skape arbeidsplasser i hele landet.

Her kan vi tenke oss å bruke hele naturen: fra flotte fosser og vassdrag, vårt unike kystlandskap, naturskoger, isbreer og nasjonalparksentra til rovviltsentra. Jeg vil minne om at SV allerede i sitt statsbudsjett for 2005 satte av 180 mill. kr til en slik grønn reiselivssatsing. Så dette er et tiltak som vi har historie på, og en slik satsing som Regjeringen nå har varslet, er noe vi jubler fram.

I 2005 kåret National Geographic norske fjorder til verdens beste reisemål. Jeg mener at ikke bare fjordene, men hele landet har et enormt potensial hvis vi greier å koble turisme og miljøvern på riktig måte. En nasjonal satsing på grønt reiseliv vil ikke minst skape mange arbeidsplasser i distriktene, og vil spesielt gi muligheter for kvinner.

SV vil arbeide for at satsingen på grønt reiseliv inkluderer følgende fem punkter:

For det første vil vi ha et prosjekt for grønt reiseliv i Innovasjon Norge. Norge kan utvikle en stor og livskraftig turistnæring som bruker naturen på naturens premisser. Utfordringen handler om å kombinere bærekraftig turisme og næringsutvikling i vernede områder. SV vil bl.a. gjerne innføre en nasjonal godkjenningsordning for økoturismebedrifter.

For det andre ønsker vi å styrke kulturminnevernet, fordi vi har massevis av kulturminner med unik verdi. Mange av dem står og forfaller. Det er viktig å bevare både UNESCOs verdensarv, kirkebygg, ferdselsveier og andre kulturminner, også som ressurs for reiselivet.

For det tredje vil vi legge til rette for økt friluftsliv. Økt turisme må baseres på at naturen tilrettelegges for bærekraftig bruk, opplevelser og aktiviteter.

For det fjerde kunne vi tenke oss å øke tilskuddet til fiskeformål. Turistfisket antas å utgjøre ca. 3 milliarder kr i 2005, ifølge Reiselivsbedriftenes Landsforening. Tilrettelegging for fiske i elver, fjorder og vann gir gode inntekter, og i tillegg kan det komme lokalbefolkningen til gode.

For det femte ønsker vi å styrke driften av nasjonalparker. Erfaringer fra andre land, slik som USA, viser hvordan nasjonalparkene kan bli økonomiske motorer. Aktivt vern gir lokal verdiskaping og nye jobber. 16 av 23 nasjonalparker mangler forvaltningsplan. Det må informeres aktivt om opplevelsesmuligheter i parkene og deres natur- og kulturverdier.

Dette er fem elementer som jeg mener hører hjemme i en nasjonal reiselivsstrategi, og som kan bidra til å utvikle et grønt reiseliv som bruker naturen på naturens premisser. Jeg tror at en slik strategi kan gjøre Norge til verdens beste turiststed, med et grønt perspektiv, og skape arbeidsplasser i hele landet.

Statsråd Odd Eriksen [15:16:10]: Reiselivsnæringen er en viktig del av norsk næringsliv. I Norge står reiselivsnæringen for 3,4 pst. av bruttonasjonalproduktet og knapt 7 pst. av sysselsettingen. Verdiskapingen utgjør om lag 60 milliarder kr, og sysselsettingen utgjør om lag 125 000 normalårsverk. Reiselivsnæringen er viktig for sysselsettingen i distriktene.

I Soria Moria-erklæringen er det sagt at Regjeringen vil utvikle en nasjonal reiselivsstrategi som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring. Regjeringen vil styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reisemål og sikre kvaliteten på reiselivsproduktene. Vi vil også innføre en frivillig sertifiseringsordning for reiselivsbedrifter og et eget opplæringsprogram som følger opp den strategiske reiselivssatsingen.

Det er allerede gjennomført tiltak som følger opp erklæringen. Den internasjonale markedsføringen er styrket med 72,5 mill. kr i årets budsjett. Innovasjon Norge har utarbeidet en strategi for sitt arbeid for reiselivsnæringen, og lanserte 3. april revidert strategi for merkevarebygging av Norge som turistreisemål i utlandet. Nærings- og handelsdepartementet har satt i gang et arbeid med utredning av en sertifiseringsordning.

Jeg har også satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Reiseliv er et vekstområde i internasjonal sammenheng. Dette potensialet må vi utnytte. Vi bør ha som ambisjon å ha en vekst i internasjonal reiselivstrafikk til Norge som minst er på nivå med veksten i reiselivstrafikken internasjonalt. Samtidig skal vi bidra til at reiselivsnæringen oppnår lønnsomhet og verdiskaping som grunnlag for denne veksten.

Jeg er opptatt av å ha en bred prosess i arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi. Jeg har derfor gjennomført et samråd for å inkludere berørte parter i denne prosessen. Invitasjonen gikk til nærings- og arbeidslivsorganisasjonene, til deler av det politiske miljøet og til departementer som har ansvar for områder av betydning for reiselivsnæringen.

Jeg vil etablere et kontaktutvalg for reiselivsnæringen. Departementet er også medarrangør i en nasjonal konferanse om morgendagens reiseliv senere i denne måneden. Jeg mottar dessuten en rekke forslag og synspunkter direkte til departementet fra organisasjoner, kommuner og enkeltpersoner.

Reiselivet berører myndighetsområder som ligger under forskjellige departementer. Jeg legger derfor opp til et bredt samarbeid på myndighetssiden. Strategien vil fokusere på muligheter og utfordringer for norske reiselivsnæringer og fremme forslag til tiltak.

Jeg er innstilt på å komme tilbake til Stortinget med Regjeringens sentrale strategier på dette området – formen har jeg fortsatt til vurdering. Uavhengig av dette er jeg innstilt på å bidra til at nødvendige tiltak blir satt ut i livet så snart de er klare for det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:19:33]: I denne saken har vi opplevd en ganske merkverdig arbeidsform fra Regjeringens side. Mens Stortinget hadde dette Dokument nr. 8-forslaget til behandling, innkalte statsråden næringskomiteen til et samråd om reiselivspolitikken. Det er en høyst uvanlig form. Det vanlige er at Regjeringen presenterer sine planer overfor Stortinget, og at man får en debatt i Stortinget om temaet.

Er dette en type arbeidsform som statsråden vil ha i de saker som han har under arbeid? I tillegg vil jeg spørre statsråden om når han planlegger å fremme en reiselivsmelding/reiselivsstrategi for Stortinget. Det fremkom ikke av statsrådens innlegg.

Statsråd Odd Eriksen [15:20:35]: Som jeg sa i innlegget, har jeg ambisjon om å ha en bred tilnærming til hvordan strategiene for reiselivssatsingen skal utarbeides. Derfor var det en bred invitasjon som gikk til dette samrådet, hvor nærings- og arbeidslivsorganisasjonene var godt representert og gav helt entydig uttrykk for at denne måten å jobbe på ønsket de at vi skulle fortsette med. Det var faktisk noen som sa at dette var en ny måte å forholde seg til departementet på, som de satte stor pris på.

Jeg skjønner at opposisjonen i Stortinget er sulten på å få behandlet denne type saker. Jeg kan enkelt vise til at man i tidligere statsråd Brendes tid, for 2005, ikke leverte én sak til Stortinget. Denne regjeringen er godt i gang med å fremme saker. Vi har fremmet saker og vil fortsatt fremme saker av stor betydning for næringslivet. Dette legger jeg stor vekt på, men det skal skje i nær dialog med næringslivet, slik at jeg er sikker på at de tiltakene jeg foreslår, er kvalitetssikret av dem som berøres av dem.

Petter Løvik (H) [15:21:45]: Representanten Vaggen Malvik sa nettopp at vi må vere klar over at det var eit politisk skifte som skjedde, og at det dermed vil ta litt tid å leggje fram det som skal leggjast fram for Stortinget om reiseliv.

Eg vil gjerne at statsråden utdjupar det litt: Kva er det i den handlingsplanen som for så vidt var nesten heilt klar til å leggjast fram, som må omarbeidast betydeleg før ein kan leggje han fram for Stortinget? Var det alvorlege feil og manglar ved den planen som blei utarbeidd av den førre regjeringa, slik statsråden ser det?

Statsråd Odd Eriksen [15:22:20]: Den handlingsplanen som den forrige næringsministeren utarbeidet, er et altfor spinkelt grunnlag å bygge en hel stortingsmelding på. De aller fleste forslag til tiltak som omhandles i handlingsplanen, konkluderer entydig med hvordan oppfølgingen skal være, og det er kortsiktige tiltak, hvor iverksettelsen er lagt til virkemiddelapparatet, i første rekke Innovasjon Norge.

Det som er viktig for mitt arbeid i denne saken, er at vi knytter de mulige tiltakene nært opp til de ambisjonene man har i næringslivet, fordi næringslivet ønsker denne tette dialogen med departementet om hvordan vi skal møte utfordringene i næringen – også fordi man ser en voldsom internasjonal vekst og muligheter for norsk næringsliv til å ta del i den veksten. Derfor er det viktig å ha næringslivet med på det arbeidet som nå pågår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har ikke bedt om ordet til sak 7.