Laila Dåvøy (KrF) [13:42:54]: Kristelig Folkeparti har i vinter tatt initiativ til ny eldreplan. Det har vi fått god respons på, og det er positivt med den dialogen vi har med Regjeringen og de andre partiene på området. Det er viktig at det tas et felles løft for eldreomsorgen her i landet, slik at vi får en eldreomsorg som ivaretar den enkeltes behov for pleie og omsorg. Eldreomsorgen skal fylles med mer innhold, gjennom bl.a. å øke kvaliteten og kompetansen.
Alle mennesker skal få dekket sine grunnleggende behov. Å ivareta tannhelsen er en viktig del av den helhetlige omsorgen. En god tannhelse er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde en tilfredsstillende livskvalitet. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at alle som mottar pleie- og omsorgstjenester, får ivaretatt sine grunnleggende behov. Blant disse inngår nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene.
Eldre menneskers tannhelse har de siste årene blitt bedre. Blant hjemmeboende, friske eldre er ikke tannhelse et stort problem. Når imidlertid alderdomsprosessen og sykdom for alvor setter inn, synes eldre mennesker med egne tenner å være en risikogruppe for dårlig tannhelse. Blant hjemmeboende eldre hadde ifølge NOU 2005:11 10 pst. smerter i og plager med tennene, og en tredjedel hadde problemer med spising. Blant eldre i institusjon eller med hjemmesykepleie var det 15 pst. som hadde plager og smerter, og 30 pst. som hadde problemer med spising.
Det er særlig blant eldre mennesker med funksjonstap at tannhelsen raskt blir dårligere når funksjonstapet gjør seg gjeldende. Det kan lett oppstå en ond sirkel dersom tennene ikke tas vare på. Manglende tannstell fordi den eldre ikke klarer dette selv og ikke mottar hjelp til å ivareta tennene, kan føre til ødelagte tenner og betent tannkjøtt, med påfølgende smerter, plager og spiseproblemer. Det vil gjøre at de spiser mindre, eller at de spiser mer ensidig kost, noe som igjen påvirker hele helsetilstanden, inkludert tannhelsen.
Medisinbruk kan også være skadelig for eldres tenner. Kombinasjonen av medisiner, stillesitting og lavt væskeinntak gjør at de eldre blir tørre i munnen. Munntørrhet er skadelig for tennene fordi det gir risiko for infeksjoner og problemer med spising og svelging. Det gjør at disse har et særlig behov for å ivareta tennene.
Som nevnt henger ernæring og tannhelse sammen. Et godt og variert kosthold kan forebygge utvikling av sykdom. Det har også innvirkning på tannhelsen. Økt bruk av vann og mer næringsrik og appetittvekkende mat er viktig i det forebyggende arbeidet.
Tannhelse er lite vektlagt i eldreomsorgen når man skal vurdere kvaliteten på den pleien og omsorgen eldre får. I mange institusjoner ivaretas tann- og munnhelsen til eldre godt, men det er store variasjoner mellom institusjoner og mellom fylker. De store variasjonene henger sannsynligvis sammen med kompetansen hos pleiepersonell og bemanningssituasjonen på sykehjem og i hjemmesykepleien.
Til nå har vederlagsfrie tannhelsetjenester for eldre vært knyttet til opphold i institusjon eller til det å være mottaker av hjemmesykepleie, ifølge lov om tannhelsetjenesten. I og med at pleie av syke og eldre i stor grad skjer i hjemmet, er det i dag færre som har rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester enn da lov om tannhelsetjenesten ble vedtatt. Sett ut fra grad av funksjonstap og dermed økt risiko for tannhelseproblemer dekkes ikke tannbehandling for hjemmeboende eldre som pleies av sine pårørende.
Dersom tilbud om subsidiert tannhelsebehandling knyttes til grad av funksjonstap, vil denne skjevheten kunne rettes opp. Det er et mål for Kristelig Folkeparti at offentlig finansiering av tannhelsetjenester skal rettes mot grupper med særlige behov. Slik dagens ordning fungerer, er det ikke nødvendigvis de som trenger det mest, som fanges opp.
Det kan være vanskelig å definere hva som er hjemmesykepleie, og hvorvidt man mottar hjemmesykepleie, henger ikke nødvendigvis sammen med funksjonsnivå. Man bør ikke og skal ikke straffes med dårligere tannhelsetilbud fordi om man pleies av pårørende eller av sine egne.
Det kan innebære utfordringer å definere funksjonstap. Det kan knyttes opp til evnen til å dekke ulike daglige behov, eller til egenomsorgsfunksjoner, som personlig hygiene, påkledning, mobilitet osv., den såkalte ADL-skalaen. Det kan også knyttes opp til evnen til å utføre diverse husholdningsoppgaver, som å ta telefonen, betale regninger, handle og lage mat. Det kan videre knyttes opp til demens, som hukommelse, orienteringsevne og vurderingsevne. Disse ulike parametrene påvirker evnen til faktisk å klare å pusse tennene selv, muligheten til å kontakte tannlege når det er behov for det, eller til å huske å pusse tennene, eller evnen til å vurdere om det er behov for å gjøre noe med tennene. Det er viktig å oppfatte når funksjonstapet trer frem, slik at den eldre selv, pårørende og pleiepersonell i samarbeid med den eldres tannlege og fastlege kan iverksette tiltak for å forebygge tannskader.
I NOU 2005:11 tas det til orde for at fastlegen ut fra vurdering av funksjonstap skal gis rett til å henvise til offentlig finansierte tannhelsetjenester. Dette er en ordning som høres funksjonell ut, slik jeg ser det.
For å opprettholde god tannhelse hos pleietrengende eldre må det sikres et godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten – og særlig tannpleierne – sitter inne med omfattende kunnskap om hvordan man best kan ivareta tennene til eldre og pleietrengende slik at tannskader kan forebygges. En god tannhelse er en viktig forutsetning for å kunne holde oppe en tilfredsstillende livskvalitet. Gjennom daglig tannstell kan en sørge for at ikke tannplager utvikler seg på en måte som gjør det vanskelig å ta til seg føde, eller fører til sykdommer og andre helseplager. Det må satses på utstrakt kursing av pleiepersonell og på individuell informasjon, slik at det kan bli enklere for pleiepersonell å gi den enkelte det tannstellet som vedkommende trenger.
Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for det daglige stellet av pleietrengende, også innen tannhelse. Gjennom et samarbeid kan kompetansen og kvaliteten øke. Tannhelsetjenesten i fylket har på sin side ansvaret for å ha tilsyn med tannhelsen til denne gruppen og for å gi nødvendig tannbehandling.
En forutsetning for at tannhelsetjenesten skal kunne ivareta sitt ansvar på området, er at det sikres god kapasitet og tilgang til tannleger i hele landet. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å gi et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor man bor i landet. Rekrutterings- og stabilitetsproblemer skaper problemer for tannhelsetjenesten og er et hinder for at målsettingen blir nådd. Det vil være en forutsetning å ha god geografisk tannlegedekning for å kunne styrke tannbehandlingstilbudet til pleietrengende eldre. Dette er en viktig sak, som bør prioriteres når Regjeringen skal følge opp NOU 2005:11 om det offentliges engasjement på tannhelsefeltet.
Utviklingen i framtiden vil være at flere mottar hjemmesykepleie, og terskelen for å få institusjonsplass vil bli høyere. De eldre vil være eldre og svakere før de kommer på institusjon. Likevel: Det er gledelig at mye tyder på at flere i framtiden vil ha egne tenner i behold. Men samtidig vet vi at disse dermed vil ha et spesielt stort behov for å ivareta tann- og munnhelse. Dette viser at tannhelse blant pleietrengende eldre vil bli stadig viktigere i framtiden. Det er derfor jeg håper at statsråden allerede i den bebudede omsorgsmeldingen vil følge dette opp, og at hun også vil ta initiativ til å oppgradere tannhelsetilbudet for pleietrengende eldre.
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:14]: Jeg er helt enig med representanten Dåvøy i at tannhelsetjeneste til eldre er et felt som bør vies større oppmerksomhet. Selv om befolkninga i hovedsak har relativt god tannhelse i Norge, er det fremdeles åpenbart noen som trenger hjelp til å ta vare på egen tannhelse. Mange har også problemer med å kunne betale omfattende og kostnadskrevende tannbehandling selv, når det er behov for det.
Gjennom de siste årene har Stortinget gitt sin tilslutning til å utvide ordninger for offentlig finansierte tannhelsetjenester, som også kommer de eldre til gode. Eksempler på dette er, som representanten kjenner godt til, økt trygderefusjon for behandling av periodontitt og tilskudd til rehabilitering av tannsettet når tenner har gått tapt som følge av denne sykdommen. Ved innføring av egenandelstak 2 ble en også omfattet av visse former for tannbehandling, og i tilleggsproposisjonen i høst sørget Regjeringen for at egenandelstak 2 ble senket fra 3 500 kr til 2 500 kr.
I NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet, påpekes det at det fortsatt er grupper som har et udekket behov for tannbehandling, men som av ulike grunner ikke har fått et godt tilbud. Som representanten Dåvøy er kjent med, følger det av tannhelsetjenesteloven at fylkeskommunene har et ansvar for at det gis et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til prioriterte grupper. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i og utenfor institusjon hører inn under de prioriterte gruppene. For disse vil den kommunale organisasjonsformen med hensyn til pleie- og omsorgstjenester ha betydning for retten til tannhelsetjenester. Kriteriene for hvem som omfattes av rettighetene av dem som ikke er i institusjon, er definert i forskriften.
Siden tannhelsetjenesteloven trådte i kraft i 1984 er det skjedd store endringer i kommunenes organisering av tjenester til eldre. Flere eldre som tidligere ville ha fått plass på institusjon, forblir hjemme og mottar pleie- og omsorgstjenester og helsetjenester utenfor institusjonen. På den måten kan de risikere at de ikke blir omfattet av rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Det er derfor all grunn til å gå gjennom dette regelverket.
Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten pålegger kommunen å utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som skal søke å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Tannbehandling og ivaretatt munnhygiene inngår selvfølgelig som et grunnleggende behov. Det personellet som til daglig har hånd om pleie og omsorg for brukeren, skal sørge for at det daglige munnrenholdet kan gjennomføres. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har ansvar for å bidra til at det kommunale pleie- og omsorgspersonellet får nødvendig opplæring også i munnstell.
Det er nylig offentliggjort en kartlegging av munnhelsen til institusjonsbeboere og kartlegging av omfanget av nedfelte prosedyrer og rutiner for beboernes munnstell. Kartlegginga viser – kanskje ikke overraskende – store variasjoner både mellom individer, institusjoner og fylker.
Som representanten Dåvøy viser til, er det i NOU 2005:11 foreslått at personer med funksjonstap anses å ha et særlig behov for tannhelsetjenester. Forslaget innebærer at det vil være personens helsetilstand som er kriteriet for om vedkommende skal tilbys tannhelsetjenester, og ikke alder, diagnose eller at de mottar spesifikke kommunale tjenestetilbud, slik det er i dag. Utvalget foreslår også at personer med sviktende helse bør tilbys tannhelsetjenester tidligere i sykdomsforløpet enn hva tilfellet er i dag. Dette synes jeg er interessante forslag.
Regjeringa vil i nærmeste framtid ta stilling til en videre oppfølging av de forslagene som er fremmet i denne offentlige utredninga. Dette vil omfatte de forslagene som skal følges opp, tidsplan for oppfølging og i hvilken form saken skal presenteres for Stortinget.
Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa nedfelt at vi vil starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform. Tannhelsetjenester til eldre vil bli en av de sentrale drøftingene vi skal i gang med i tilknytning til dette arbeidet.
Representanten spør om jeg vil ta initiativ til å oppgradere tannhelsetilbudet til eldre i omsorgsmeldingen. Mitt svar er at organisering og finansiering av tannhelsetjenester til eldre i første rekke vil bli vurdert i forbindelse med oppfølginga av tannhelseutredninga. Hovedbegrunnelsen for dette er at jeg synes det er viktig å vurdere tannhelsetjenester til eldre i sammenheng med det samlede offentlige engasjementet på tannhelsefeltet, noe som omfatter hele befolkninga. Men noe vil nok også kunne bli omtalt i den nevnte omsorgsmeldingen, for det er åpenbart at det er mange grupper av eldre som trenger et bedre tilbud enn tilfellet er i dag.
Laila Dåvøy (KrF) [13:57:46]: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg er svært glad for at statsråden poengterer at det vil bli og er behov for større oppmerksomhet rundt eldres tannhelse framover.
Det er riktig at det er gitt langt bedre refusjonsordninger innenfor ulike områder til ulike grupper de senere årene. Jeg har i dag vært spesielt opptatt av de eldre, og det er vel kanskje to forhold jeg vil framheve spesielt: Det er at de som enten har hjemmesykepleie eller er på sykehjem, faktisk har gratis tannbehandling, og at de som bor hjemme, ikke har det. Jeg ville nok ønsket at statsråden tok med seg akkurat dette og vurderte det i forbindelse med omsorgsmeldingen, i tillegg til opplæring av personale for å få mer fokusering på tannhelsen for dem som er under offentlig omsorg. Statsråden sa også at noe av dette kanskje kunne følges opp i omsorgsmeldingen. Det er spesielt disse to punktene jeg er opptatt av.
Det er stor fare for at en del eldre når tannhelsen skranter og de ikke får tatt vare på tennene sine på en god nok måte, enten de er i sykehjem eller i sitt eget hjem, får pro-blemer med ernæring. De klarer kanskje ikke å tygge – de tygger ikke lenger. De får problemer med å få nok og god nok næring i seg når tyggefunksjonen er borte. Vi vet også at vi lever lenger, og at flere av den grunn blir aldersdemente, og da kan man lett glemme å ta vare på tennene sine.
Det er positivt at statsråden sier at det er all grunn til å gå gjennom dette, og at Regjeringen om kort tid vil ta stilling til oppfølging av NOU-en. Jeg ser fram til dette arbeidet, men igjen håper jeg at statsråden, spesifikt på de to områdene jeg har nevnt i dag, kan ta dette med seg og vurdere om det er mulig å ta det opp allerede i den bebudede stortingsmeldingen om eldreomsorg. De eldre kan egentlig ikke vente så veldig lenge på å få en bedre tannhelse.
Statsråd Sylvia Brustad [14:00:28]: Regjeringa skal følge opp, slik vi har lovt i Soria Moria-erklæringa. Jeg oppfatter at det ikke er noen uenighet mellom representanten Dåvøy og meg om hvor vi vil hen. Det er helt åpenbart, jeg gjentar det, at det er en del eldre, men også en del andre mennesker i dette landet som det offentlige nok bør stille opp mer for, slik at de kan ta vare på tennene sine – for å si det veldig enkelt.
Når det gjelder tiltak for eldre spesielt, kan noe av det bli omtalt i den meldinga som er varslet i vår, men en del av det bør nok også ses i sammenheng med hva vi totalt gjør på dette området. Men det kommer vi tilbake til, og vi kommer tilbake til det ganske raskt.
Jeg tror det viktigste, som representanten også er opptatt av når det gjelder eldre, er å sørge for at vi har lover og regler som blir fulgt opp i praksis. Vi har nå en situasjon der en del eldre bor hjemme, og det er grunn til å tro at de ikke får den oppfølginga når det gjelder tannstell som de bør ha. På denne bakgrunnen signaliserer jeg at vi åpenbart må gå gjennom regelverket, slik at det fungerer i praksis – det kan være i forhold til en del hjemmeboende, men også, som representanten sier, i forhold til en del som allerede i dag er i sjukeheim eller institusjon.
Dette følger vi med på, og vi skal følge opp. Vi kommer tilbake i løpet av kort tid, og jeg tar selvfølgelig med meg de signaler som kommer fra Stortinget i så måte.
Sonja Mandt-Bartholsen (A) [14:02:18]: Interpellanten setter fokus på ett område innen tannhelse som er viktig, blant mange flere. At tennene er en del av kroppen og dermed må ses i sammenheng, er vi nok enige om. At eldre har spesielle problemer, er også noe vi kan enes om. Men det er mange flere sider av denne saken som det også er viktig å ha med seg.
Resultater fra undersøkelser som er gjort, referert i Tannlegeforeningens blad, Tidende nr. 10/2005, viser at to tredjedeler av dem som ble spurt, vurderer sin egen tannhelse som god. 9 pst. mente at den var dårlig. I denne undersøkelsen var det ikke sammenheng mellom bostedsregion og vurdering av helse ellers. Men vi finner flest tannløse blant de eldste som bor i små kommuner, og blant dem som har lav inntekt. I denne saken er det viktig å få fram at mange vurderer sin tannhelse som god. Så får vi se på dem som ikke gjør det.
I NOU 2005:11 kommer det fram at tannhelsen er forbedret ganske bra de siste tiårene, men at geografiske forskjeller finnes. Det er mer ugunstig å komme fra et distriktsfylke, og kanskje særlig fra nord, og det er også ganske store sosiale forskjeller. Økt tilgjengelighet og økt fokus i flere ledd kan være tiltak som kan bedre dette. Når en snakker om økt tilgjengelighet, betyr det tannleger og tannpleiere, og det betyr igjen behov for økt utdanningskapasitet for begge disse yrkesgruppene.
Mange eldre bor hjemme lenger, og mange får hjelp fra hjemmetjenesten. Det bør være en selvfølge at tannstell er en del av den pleien og det tilbudet som gis. Medisiner, dårlig ernæring og plager med munntørrhet, som interpellanten nevnte, er kjente utfordringer i hjemmesykepleien. Noen ganger kan det være nok med gode tips og råd eller endring av vaner, mens andre ganger må det mer hjelp til.
Eldre som er i institusjon, opplever, som statsråden nevner, stor variasjon i kvalitet og tilbud. En artikkel i Dagsavisen den 25. april viser akkurat dette. Det kan være fordi prosedyrene og rutinene som det jobbes etter, ikke er gode nok, fordi fokuset på tannstell ikke alltid er det beste, eller fordi det i en travel hverdag blir tatt litt lett på det eller overlatt til den enkelte. Vi må også huske på at det å pusse tennene er det veldig mange som ønsker å gjøre selv, og det er noe som det er viktig å få lov til å gjøre lengst mulig. Men her kan det gjøres mye med enkle grep, som f.eks. det som ble nevnt i svaret til statsråden, at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten kommer og veileder på institusjonene, at det blir en viktigere del av utdannelsen for helsepersonell, og at man viser at ernæring, helse, tannhelse og trivsel hører sammen. Forebygging er bedre enn reparasjon, både for dem som bor hjemme, og for dem som bor i institusjon.
NOU-en viser også til andre grupper enn dem interpellanten spør om. Noe av dette har vi allerede tatt vare på i vårt første budsjett. Tilbudet til rusavhengige og fengselsinnsatte er bedret betraktelig. Det er grupper som har dårlig tannhelse, og som også blir eldre etter hvert. De har dårlig økonomi og lite tilgjengelig tilbud om stell av tennene sine. De tilbakemeldingene vi nå får fra ulike deler av landet, viser at dette er godt mottatt. Vi var i Larvik og besøkte et metadonprosjekt. Der fikk vi tilbakemelding om at det å få et tilbud om å få stelt tennene sine, er viktig. Det er også viktig å tenke på at dette er en gruppe som stadig blir eldre.
Meldinger vi får fra Rogaland, viser akkurat det samme, så her er det grunn til å være fornøyd med det vi har gjort.
Men når vi nå ser på NOU-en, ser vi at det er nødvendig å se på flere sider av tannhelsen. Det går på holdninger, forebygging og utdannelse, og selvfølgelig økonomi. Det kommer vi til å møte igjen, som statsråden sa, både når vi behandler NOU-en og når vi får omsorgsmeldingen.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:07:25]: Først vil jeg få lov til å takke interpellanten for den problemstillingen som reises her, men jeg vil også få lov til å si at dette ikke er noen ny problemstilling. Dette er en problemstilling som har vart over år, faktisk i mange år, så at det er på høy tid at vi klarer å få gjort noe med det. I hvert fall sett fra undertegnede og Fremskrittspartiets side var nok saken knyttet til periodontitt og rehabilitering av tannsett i forbindelse med den sykdommen på mange måter et gjennombrudd når det gjelder det som går på refusjon. I den forbindelse er jeg i hvert fall rimelig glad for å ha vært med og kjempet igjennom den saken på vegne av Fremskrittspartiet.
Jeg tror også at dette har litt med hvordan vi ser på det som har med refusjon å gjøre. Hvis vi går inn og ser på det regelverket som finnes i folketrygdloven knyttet til refusjon, er det helt åpenbart at det som gjelder munnhulen, nesten er tatt ut av refusjonssystemet, bortsett fra noen få ting, og selvfølgelig bortsett fra de gruppene som vi har vært inne på som har gratis tannbehandling. Det skulle også bare mangle at akkurat den gruppen som i dag har gratis tannbehandling, ikke skulle ha det.
Så vil jeg også bare knytte et par kommentarer til oppfordringen som interpellanten reiser, om man kan ta dette med i omsorgsmeldingen som kommer til sommeren. Den omsorgsmeldingen skal jo behandles i Stortinget, så da blir det bare opp til Stortinget hvorvidt dette også legges inn som et tema. Oppfordringen har gått til statsråden om at hun i hvert fall omtaler det og drar i gang debatten. Men det er Stortinget selv som bestemmer hva man tar inn i form av merknader og forslag når omsorgsmeldingen kommer til behandling i denne sal. Det har vi store muligheter for.
Jeg tror det er viktig at vi også fokuserer litt på den tjenesten som blir gitt. Jeg tror ikke vi kommer så langt hvis vi bare skal drive og snakke om reparering. Det er viktig at vi tar med oss det som har å gjøre med forebygging og rehabilitering av tannsettet. Det viser seg at det er veldig store variasjoner ut fra bostedsadresse på hva slags type tiltak man får. Det er helt åpenbart at det i en del tilfeller faktisk er rimeligere å trekke tennene istedenfor å rehabilitere tannsettet. Er det verdig? Jeg tror vi må se på regelverket knyttet til den tjenesten som den enkelte skal få.
Så tar interpellanten opp en veldig viktig problemstilling knyttet til forskjellen mellom dem som har fått en institusjonsplass, og dem som kanskje oppfyller kravet til å få en institusjonsplass, men som ikke har kommet inn, eller hvor familien faktisk har tatt på seg ansvaret for å hjelpe den enkelte hjemme. I den forbindelse vil jeg faktisk anbefale at statsråden vurderer hvorvidt man skal se på om rettigheten til refusjon for tannbehandling bør knyttes til om man oppfyller kravet til institusjonsplass, istedenfor å se på om man befinner seg i en institusjon, slik at også denne gruppen kan få muligheten til å få hjelp.
Jeg tror det helt åpenbart er en sammenheng mellom dårlig tannsett og det som har med inntak av føde å gjøre. Vi risikerer faktisk at man på grunn av ubehag med å tygge maten kan bli underernært, noe som igjen vil medføre sykehusinnleggelse og også tapte leveår på sikt.
Videre er det helt åpenbart at vi ikke bare kan si at det er pleiepersonellets ansvar å sørge for tannhygienen i institusjonene. Vi må også ta innover oss det tidspresset som faktisk er i mange av institusjonene i dag, og det tidspresset som er innenfor hjemmesykepleie- og hjemmehjelpsordningen, og den korte tiden de har til rådighet for den enkelte bruker. Vi er også nødt til å se på det i den samme sammenhengen.
Jeg tror at det viktigste vi nå kan gjøre, er nettopp å fokusere på problemstillingen, vise at vi ønsker å gjøre noe, og at det også må komme klare rettigheter for den enkelte når det gjelder hva som skal følges opp, og at man får klare og gode retningslinjer for hva slags type tjenester den enkelte skal ha, uavhengig av bostedsadresse. Noen av problemene vi ser i dag, er at det er store forskjeller lokalt og regionalt når det gjelder hva slags type tilbud man faktisk får.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:12:38]: Det har vært hevdet at tannhelse er helsepolitikkens stebarn. Det er derfor betimelig med en grundig debatt om det offentliges engasjement på dette området. Jeg vil gi honnør til interpellanten for å ha satt dette spørsmålet på dagsordenen.
Den norske tannhelsen er generelt sett god, og den er blitt bedre de siste tiårene, slik også statsråden var inne på. Dette skyldes ikke minst forebyggende tiltak overfor barn og unge. Flertallet av den norske befolkningen har god økonomi og relativt lave utgifter til tannhelse. På bakgrunn av dette støtter Høyre konklusjonen i NOU 2005:11 om at det ikke bør innføres en generell refusjonsordning for tannhelseutgifter for voksne.
Samtidig er det slik at enkelte har svært dårlig tannhelse. Dette kan føre til sterke smerter og problemer med å spise, og det oppleves som sosialt belastende, som også flere har vært inne på. Slike tannhelseproblemer rammer i særlig grad personer med rusproblemer, syke eldre, kronisk syke og personer med psykiske lidelser. Enkelte har også så lav inntekt over tid at de har problemer med å dekke utgifter til tannlege. Blant annet på bakgrunn av behovet for å styrke helsetilbudet til disse gruppene nedsatte Samarbeidsregjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede ulike deler av tannhelsetjenesten.
Høyre og Samarbeidsregjeringen startet arbeidet med å styrke tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, og vi mener dette er den viktigste retningen for det videre arbeidet innen tannhelsefeltet. Samarbeidsregjeringen sørget for en betydelig utvidelse av tilbudet om lavterskelhelsetjenester til rusavhengige fra 11 mill. kr fordelt på 8 kommuner i 2001, til 54 mill. kr til 38 kommuner i 2005. Innenfor denne satsingen ble det avsatt midler til lavterskeltannhelsetilbud, som bl.a. er etablert i Oslo. Det har gitt veldig mange rusmiddelmisbrukere bedre helse, og, som også flere har sagt, en ny start på livet.
Også personer med psykiske lidelser har et særlig behov for bedre tannhelsetjenester. Den psykiske sykdommen kan i seg selv påvirke pasientens evne til å ivareta tannhelsen. I tillegg fører bruk av psykofarmaka til munntørrhet, som for mange gir betydelige tannhelseproblemer. I lys av at det psykiske helsevernet nå utvikles i retning av mer oppfølging i nærmiljøet, vil mange psykisk syke miste retten til dekning av tannbehandling som er knyttet til langtidsinstitusjonsopphold. Høyre vil understreke at denne pasientgruppen må få bedre og ikke dårligere rett til tannhelsetjenester.
Det er dokumentert at enkelte eldre syke har svært dårlig tannhelse, og at tannhelsen ikke ivaretas godt nok innenfor den offentlige omsorgstjenesten. Det er, som flere har vært inne på, uakseptabelt og uverdig at syke eldre opplever smertefulle tannhelseproblemer som følge av mangel på hjelp til grunnleggende tannhygiene. Arbeidet med forebyggende tannbehandling må derfor intensiveres innenfor helse- og omsorgstjenesten.
En annen hovedutfordring innenfor tannhelsefeltet har vært rekruttering av tannleger og tannpleiere til enkelte distrikter. Samarbeidsregjeringen iverksatte derfor en handlingsplan for økt rekruttering av tannhelsepersonell, og alle kjenner vel til det nye tannlegestudiet i Tromsø som ble opprettet under Samarbeidsregjeringen, og som vil bidra til bedre rekruttering i Nord-Norge.
Høyre stiller seg imidlertid kritisk til mange av de reguleringsforslagene som presenteres i NOU 2005:11. Byråkratiske ordninger som et eget tannhelsedirektorat, etableringskontroll og prisregulering kan føre til et svekket tilbud av tannhelsetjenester og dermed et dårligere tannhelsetilbud til befolkningen.
En undersøkelse utført av Opinion på vegne av Forbrukerrådet viser at 98 pst. av de spurte er fornøyd med tannlegen sin. I undersøkelsen oppgir 75 pst. at faglig dyktighet er det viktigste kriteriet når de velger tannlege, etterfulgt av 9 pst. som sier at beliggenhet betyr mest, og 8 pst. som mener at prisen er det avgjørende. Dette tilsier at det ikke er grunn til å gjøre dramatiske endringer i tannhelseforvaltningen for det store flertallet av pasienter. Tiltakene må, som jeg var inne på, snarere ta sikte på bedre hjelp til dem som trenger det mest, eldre, rusmiddelbrukere, psykisk syke og pasienter med kroniske sykdommer, som også statsråden var inne på i sitt innlegg. Jeg tror det er bra at det kan komme noe om det i omsorgsmeldingen, men jeg er faktisk enig med statsråden i at det er viktig å få en helhetlig gjennomgang for flere grupper og se på disse problemstillingene i en større sammenheng, og vi ser fram til å få en sak hit til Stortinget slik at vi alle kan være med og drøfte disse problemstillingene.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:17:43]: Målet for tannhelsepolitikken bør være å oppnå et likest mulig tilbud til hele befolkningen, sånn at den enkeltes økonomi ikke blir et hinder for god tannhelse. I dag vet vi at enkelte grupper av voksne har spesielt høye utgifter fordi de faller utenfor tilbudet til den offentlige tannhelsetjenesten eller til folketrygden. I tillegg vet vi at dette ofte er de samme menneskene som i utgangspunktet har dårlig økonomi, og vi vet at graden av kunnskap, bevissthet og muligheter til god forebygging også har en tendens til å variere med sosioøkonomisk status. Å ha dårlige tenner er veldig stigmatisert i vårt samfunn, der flere og flere har råd til rent kosmetiske inngrep. I tillegg er det smertefullt, og det skaper store problemer på andre områder.
Alt dette viser at tannhelse i høyeste grad også handler om sosiale ulikheter, både når det gjelder helse og i helsevesenet, noe vi som utgjør flertallspartiene på Stortinget, og også Regjeringa, har sagt at vi skal fokusere spesielt på. Dessuten er det her, som flere har vært inne på, et regionalt fordelingsproblem, fordi det er mangel på tannleger i mange deler av landet.
SV har i mange år vært opptatt av disse tingene. Vi kan ikke akseptere urettferdigheten i at de som har minst, også mottar det dårligste tilbudet fra helsevesenet, eller at det er bostedsadressen som avgjør hva slags tilbud en får. Heldigvis har det skjedd mye de siste åra, og flere grupper er blitt inkludert i det offentliges engasjement for bedre tannhelse. Tak 2 er ett eksempel, og dette taket senket Regjeringa med 1 000 kr i inneværende års budsjett. Det er veldig bra. Et annet eksempel er rusmiddelavhengige i behandling, som vi også styrket tilbudet til i inneværende års budsjett. Det er vi også veldig fornøyd med. Men fremdeles er det mange som får trukket tenner, eller som ikke får fullgod behandling, fordi tannhelsetilbudet er altfor dårlig. Det ønsker vi å gjøre noe med, og derfor har vi skrevet i regjeringserklæringa at vi vil «starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform». Det ser vi fram til.
Norge har aldri hatt et tannhelsetilbud som har vært sidestilt med det generelle helsetjenestetilbudet når det gjelder refusjon fra folketrygden, og det er derfor en lang vei å gå før tannhelsetjenesten kan anses å være sidestilt med helsetjenestetilbudet for øvrig når det gjelder offentlige refusjonsordninger. Som ledd i å bedre denne tjenesten og offentlige refusjoner knyttet til den må man altså finne fram til de gruppene som bør gis prioritet med hensyn til et bedre tilbud i offentlig regi, eller via refusjonsordninger fra folketrygden. Dette har vi store forventninger til. Som statsråden sa, er det sånn at flere eldre som tidligere ville ha fått plass i en institusjon, forblir hjemmeboende og mottar pleie- og omsorgstjenester og helsetjenester utenfor institusjonen. På den måten kan vi risikere at de ikke blir omfattet av rettigheter i tannhelseloven, og dette må vi rette opp. Flere, bl.a. Sonja Sjøli og interpellanten sjøl, har vært inne på konsekvensen av dårlige og manglende tenner, f.eks. når det gjelder smerte og problemer med ernæring, så jeg trenger ikke å beskrive det ytterligere.
Forslaget som Tannhelseutvalget fremmer, og som representanten Dåvøy viser til i sin viktige interpellasjon, mener vi er et godt forslag. I tillegg er det nødvendig med bedre kunnskap innad i hjelpeapparatet. SV støtter også mange andre tiltak som står i utvalgets innstilling, men jeg kommer ikke til å gå inn på dem nå, fordi vi ikke diskuterer dette i all sin bredde. Men det er mye som vi må ta fatt i.
Helt avslutningsvis: Det er mange som gjennom åra har påpekt at tennene er en del av kroppen, og det skulle vel strengt tatt vært unødvendig.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:22:00]: Interpellanten er opptatt av tannhelsetilbudet. Hun fokuserer særlig på eldre hjemmeboende og den forskjellsbehandlingen som ligger i at eldre i institusjon i hvert fall en god del steder får et tilfredsstillende tannhelsetilbud, mens hjemmeboende ikke er omfattet av den samme retten.
Når vi snakker om tannhelse og planlegger tannhelse, er det viktig å ha et langt tidsperspektiv for dette. Forebyggende tannhelsearbeid tror jeg er en svært viktig samfunnsmessig investering. Jeg synes det er veldig bra å se hvordan tannpleiernes status øker, at antall søknader fra skoler om å opprette tannpleiestudier er økende, og at det er flere og flere som søker denne utdanningen. For jeg tror det er viktig å kunne differensiere oppgavene innenfor tannhelse, der tannpleiere faktisk har en meget viktig funksjon når det gjelder det forebyggende arbeid, både blant barn og ungdom og selvfølgelig blant eldre.
I Senterpartiet er vi opptatt av de forskjeller vi ser når det gjelder tilgjengelighet til tannhelsetjenester, mellom mange distrikter og byene. Den er dårligere rundt omkring i mange distrikter. Der er også tannhelsen dårligere, noe en mener skyldes at tilgjengeligheten til tannhelsetjenester er dårligere. Derfor er det viktig for Senterpartiet å støtte tiltak som sikrer bedre rekruttering både for tannpleiere og for tannleger rundt omkring i Distrikts-Norge. Jeg synes jo en del av de forslagene som ligger i Tannhelseutvalgets innstilling, er interessante, uten å skulle ta stilling til dem. Men når en snakker om etableringskontroll, erkjenner en jo at det er områder i landet vårt der det er for få tannleger, og områder der det faktisk er ganske mange. Tannhelseutvalget har en rekke forslag, og jeg synes det er viktig at en får mulighet til å vurdere disse.
Jeg er helt og fullt enig med statsråden i at Tannhelseutvalgets forslag om at det er personens helsetilstand som bør være utgangspunktet for retten til tannhelsetjenester, er interessant. I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen skal starte arbeidet med en tannhelsereform. Jeg synes det er veldig flott at en har greid å starte blant de aller svakeste, nemlig med å øke tilbudet til de rusavhengige. Så får en ta skritt for skritt og se hvor det faktisk er størst behov. Når en i dag har forskjeller mellom dem som er i institusjon, og dem som er hjemmeboende, men som kanskje er kvalifisert for å være på institusjon, synes jeg nettopp at forslaget om at personens helsetilstand skal være det avgjørende, er et meget interessant forslag.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:26:33]: Også eg vil takke interpellanten for at ho har fokusert på dette viktige helseområdet. Det er jo det det er – tannhelse er også helse.
Eg skal ganske fort seie at Venstre går inn for at tannbehandling skal bli sidestilt med legebesøk, slik at ein får ei refusjonsordning med eit eigendelsystem. Ei offentleg finansiering av tannbehandling vil vere rettferdig for alle, etter vår oppfatning. I dag er det faktisk slik at mange droppar tannlegebesøk fordi det er for dyrt. Det gjeld mange grupper. Det gjeld bl.a. studentar, grupper av kronikarar og personar med andre personlege eller sjukdomsrelaterte problem.
Venstre er positivt til å gje dei som treng det mest, gratis tannbehandling. Mange rusmisbrukarar slit med dårlege tenner. Mange med spiseforstyrringar har svært dårleg tannhelse og må i enkelte tilfelle ta opp lån for å greie å dekkje kostnadene ved behandling. I dag veit vi at eit forsøksprosjekt med å gje utsette grupper blant eldre og uføre gratis tannlegebehandling, har vore vellykka. Ein har altså nokre erfaringar å byggje på.
NOU 2005:11, som har vore nemnt før, om det offentlege engasjementet på tannhelsefeltet, har introdusert omgrepet «personer med funksjonstap» som ein ny kategori i staden for det gamle «gruppe C», som beskriv dei som allereie hadde rettar innafor lova om tannhelsetenester. Venstre meiner at vi må gå mykje lenger. I mange låginntektsfamiliar veit vi at tannhelse er svært nedprioritert. Mange med låge inntekter droppar tannhelseundersøkingar, med det resultat at problema og kostnadene veks. Venstre meiner at personar med ei inntekt på under 2G skal få gratis tannbehandling. Dårleg tannhelse er sosialt stigmatiserande, som vi har høyrt mange andre seie. Det kan for nokre grupper hindre sosial kontakt, og det gjer det vanskeleg å skaffe seg arbeid. I tillegg er det ofte store smerter knytt til det å ha dårleg tannhelse.
Det er stor einigheit om at det ikkje finst faglege grunnar til at tannbehandling skal vere åtskilt frå anna medisinsk behandling. I lys av dette meiner Venstre at ei offentleg finansiert ordning knytt til tannbehandling vil gje utsette grupper verdigheit og sikre betre tannhelse for heile folket.
Eg meiner etter å ha høyrt alle innlegga tidlegare i denne debatten i dag, at det er ganske rimeleg å tolke det slik at ei betring av tannbehandlingstilbodet til eldre og forskjellige vanskelegstilte grupper har fleirtal i denne salen. No har Regjeringa to anledningar til å vise kva dei vil gjere. Då tenkjer eg sjølvsagt på den varsla omsorgsmeldinga og også på oppfølginga av NOU 2005:11. Eg ser fram til behandlinga av desse sakene. Venstre ønskjer å signalisere ei offensiv haldning med tanke på ei betring av det gjeldande tannhelsetilbodet i kongeriket.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:30:30]: Aller først har jeg lyst til å takke interpellanten for å ha tatt opp dette temaet. Det er både lærerikt og givende. Men som det også er sagt, dette er ikke noe nytt emne. I en undersøkelse fra 1998 som gikk på demenssyke eldre, var det faktisk slik at 53 pst. hadde for dårlig munnhygiene. Den undersøkelsen konkluderte helt klart med at pleie- og omsorgspersonellet hadde for lite kunnskaper om tann- og munnstell.
I 2001 ble det gjort en ny kartlegging. Da så man at tallet på dem som hadde for dårlig munnstell, hadde sunket til 34 pst. Man har her fått en holdningsendring blant pleiepersonell som jobber med de eldre. I 2005 ble tannhelsen hos eldre nærmere undersøkt. Nye fakta viser at mange har tannråte og andre plager med tennene, hele 32 pst. har problemer med tygging, spising og svelging, og rundt 20 pst. har i tillegg problemer med munntørrhet.
For å hjelpe på dette må tannhelse prioriteres i studieplaner og i sykepleierutdanningen, og det holdningsskapende arbeid på dette feltet må intensiveres. Lærestedene som utdanner syke- og hjelpepleiere samt omsorgsarbeidere, legger for liten vekt på denne delen av helsen, og dette må endres.
Eldre på institusjon og de som mottar tjenester fra hjemmesykepleien, har krav på tannhelsetjenester, og de skal også hjelpes med tannhygiene i de tilfellene de har behov for hjelp. Pleiepersonell skal aktivt følge opp dette. En fortsatt bedring av tannhelsen til eldre vil medføre en bedre allmenntilstand, og må prioriteres. Da må ikke minst helsepersonell bli gitt nok tid, kompetanse og utdanning slik at dette kan gjennomføres på en ordentlig måte.
Her har vi i Norge helt klart en utfordring, ikke minst når vi vet at vi innenfor tannhelsesektoren vil måtte gjennomgå en ganske stor strukturforandring, da fylkeskommunen som kjent er på vei ut. Vi må finne fornuftige løsninger på dette slik at vi får en gjennomføring som skaper trygghet for befolkningen i Norge, og slik at man vet at man har tilgang til tannhelsetjenester.
Laila Dåvøy (KrF) [14:33:56]: Jeg har lyst til å takke statsråden for svarene hun har gitt, og også de andre som har vært engasjert i en veldig levende, interessant og god debatt. Jeg er enig med statsråden i at lover og regler må følges opp i praksis, og det er gledelig at både lover og regler vil bli gjennomgått.
Jeg tror det er veldig viktig å se på rutiner i forhold til personalet. Det må være like viktig å stelle munnhulen og jobbe forebyggende med munnhelse som det er for resten av kroppen. Det bør man kanskje fokusere på umiddelbart, også uavhengig av ny eldreplan. Men en eldreplan eller en melding vil gi et veldig godt incitament, og vil være et godt redskap når man sammen skal se på kvalitet, for tannhelse handler også om kvalitet og helsetilbud, slik jeg ser det.
Harald Nesvik var inne på at kravet til gratis tannhelse kunne være at man hadde en tilstand som oppfylte krav til å få en institusjonsplass. Det er en måte å se det på. Slik jeg har tenkt, vil det å ha et funksjonstap – at man rett og slett ikke lenger er i stand til selv å ta vare på tennene – kanskje være det beste utgangspunktet når man skal se på dette.
Sonja Sjøli sier at en helhetlig gjennomgang er nødvendig og at mye må ses på i sammenheng. Jeg er for så vidt enig i det også, samtidig som jeg helt klart ser at mange eldre har liten tid til å vente. Helsetilstanden forfaller veldig fort når tannhelsen ikke tas vare på, og vi vet at når ulikhetene er så store allerede, er det en del eldre som i dag lever med altfor store problemer knyttet til tannhelse.
Ting tar tid. Det er et stort arbeid Regjeringen skal gå igjennom. Oppfølgingen av NOU 2005:11 gjelder mange, mange viktige grupper og tannhelse. Derfor vil jeg nok en gang håpe at statsråden vil se nøye på de to punktene som spesielt jeg har tatt opp i dag, og jeg takker igjen for at hun har signalisert at noe kan gå raskere på dette området.
Statsråd Sylvia Brustad [14:36:34]: Det virker som om det er bred enighet om at det trengs forbedringer, og at tannhelse ikke har vært viet nok oppmerksomhet tidligere. Det er helt åpenbart at det er vi nødt til å gjøre noe med.
Det er ingen tvil om at tannhelsa har betydning for helsa, og jeg vil si også for selvtilliten. Det har vi spesielt fått veldig klare tilbakemeldinger om når det gjelder folk som har problemer med rus. Det var også derfor at vi, som Stortinget selvfølgelig er meget godt kjent med, foreslo og fikk vedtatt mer penger til folk med rusproblemer, for å forbedre tannhelsa allerede fra i år.
Vi har startet, og vi skal gå videre. Jeg vil selvfølgelig komme tilbake til Stortinget, som jeg har varslet, på egnet måte, slik at vi får anledning til å gå mer i dybden både når det gjelder innhold og forslag til tiltak, og når det gjelder hvilke grupper dette bør omfatte – det er selvfølgelig deler av gruppa eldre.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 5 er dermed avsluttet.