Laila Dåvøy
(KrF) [13:40:43]: «Behandlingstilbud for sykelig overvektige
gis stadig større oppmerksomhet, men mange opplever å ikke
få et fullverdig tilbud. Flere pasienter som har fått
innvilget og gjennomgått slankeoperasjon, får ikke
operert bort overflødig hud. I alvorlige tilfeller kan
hud som «henger og slenger» i store folder, gi store
plager. Eksempelvis kan nevnes søvnproblemer fordi det
er vanskelig å ligge godt, og klesproblemer
fordi ingen klær passer. Slike pasienter kan ikke
betegnes som ferdigbehandlet.
Hva vil statsråden gjøre?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:41:28]: Behandlingstilbudet til alvorlig overvektige
har blitt vesentlig bedre de senere åra, men
vi er ikke i mål. Jeg forstår veldig
godt at en del pasienter som lider av alvorlig overvekt, selvfølgelig
føler dette som et stort problem. Vi er blitt bedre
når det gjelder kirurgi, og når det gjelder livsstilsendring.
I hver helseregion er det, som representanten sikkert kjenner til,
opprettet egne sentre som har ansvar for å følge opp
denne pasientgruppa spesielt. Ved disse sentrene skal pasienten
bli møtt på en helhetlig måte. De team
som jobber der, er tverrfaglig sammensatt, og pasientene følges opp
gjennom flere faser av behandlinga. Det er en positiv utvikling
som jeg skjønner at også representanten
Dåvøy har merket seg.
Helhetlig tilnærming ved de regionale
sentrene innebærer at hver enkelt pasient først
må gjennom en grundig utredningsfase med medisinsk vurdering.
For de aller fleste vil det være aktuelt å starte
med livsstilsendrende behandling. Det kan gjøres poliklinisk eller
ved egne kurssentre. Behandling som tar sikte på å endre
livsstil, kan føre til at pasienten går
ned mellom 5 og 10 pst. i vekt i løpet av seks
måneder. Et slikt resultat kan i seg selv gi betydelige
helsegevinster.
For enkelte pasienter kan det selvfølgelig være
aktuelt med kirurgisk behandling. Også denne
gruppa av pasienter trenger livsstilsendrende behandling. Dette
får de tilbud om både som ledd i forberedelsen
til operasjonen og som oppfølging etter inngrepet.
Denne behandlingsformen er imidlertid svært krevende og
kan føre til alvorlige bivirkninger, som f.eks.
mangelfullt næringsopptak, diaré og – som
representanten Dåvøy er inne på – overflødig hud.
Selve det kirurgiske inngrepet er også forbundet
med relativt høy forekomst av komplikasjoner. Faren for
alvorlige komplikasjoner er en viktig grunn til at bare
de som har de mest omfattende problemene med sjukelig fedme, skal
få dette tilbudet.
Så må selvfølgelig
her som på andre områder
etterbehandlinga tilpasses individuelt, og vil foregå tett eller
mer sjelden avhengig av hva slags behov pasienten har for oppfølging
over tid. Flere regionale sentre påpeker
at det er en langvarig og krevende prosess å følge
opp en del alvorlig overvektige personer etter kirurgiske
inngrep.
Etter et stort vekttap kan enkelte
pasienter få overflødig hud, slik representanten
Dåvøy peker på. Fagfolk har orientert
meg om at slik hud ofte krymper betydelig av seg selv,
og at det derfor bør gå en viss tid etter
operasjonen før det vurderes om pasienten trenger korrigerende
hudinngrep. Det er også viktig at pasienten har
oppnådd mest mulig stabil vekt før et slikt inngrep
vurderes. Det er med andre ord, slik jeg ser det, et medisinsk-faglig
spørsmål å vurdere om og når
det er aktuelt å utføre den type inngrep.
I den sammenheng vil jeg framholde at disse
pasientene, på lik linje med andre pasienter,
er omfattet av bestemmelsene i pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften.
Her legges det vekt på at det skal gjøres en medisinsk vurdering
av hver enkelt pasient ved tildeling av helsetjenester. Det er altså medisinske
indikasjoner hos den enkelte som skal være avgjørende
for om, når og hva slags behandling som skal tilbys – selvsagt også for
pasienter med store plager på grunn av overflødig
hud.
Behandlingstilbudet til alvorlig overvektige
er fremdeles i en oppbyggingsfase. I 2004 ble det utført
ca. 20 såkalte fedmeoperasjoner, mens flere hundre
pasienter gjennomgikk slike operasjoner i fjor. Flere av de regionale sentrene
har gjort meg oppmerksom på at de har tatt høyde
for at enkelte pasienter vil få problemer
med overflødig hud, og har innledet samarbeid
med plastiskkirurgiske avdelinger. Per i dag er det ikke
ventetid på slik behandling, men andre regionale
sentre viser til at disse pasientene vurderes i henhold til gjeldende
lovverk for tildeling av helsetjenester – på lik
linje med andre pasienter.
Samlet sett mener jeg at de regionale
helseforetakene har tatt tak i arbeidet med å utvikle
kirurgisk og livsstilsendrende behandling til alvorlig overvektige
på en god måte. Vi må likevel
erkjenne at dette behandlingstilbudet ennå er
i en oppbyggingsfase, og det betyr at ikke alle
som gjerne skulle hatt den behandlinga, får den like
fort som de sannsynligvis burde, og at en kan ha kapasitetsproblemer
i enkelte ledd i behandlingsforløpet. Det er ikke
bra nok pr. i dag, men jeg føler meg trygg på at
de regionale helseforetakene har en
plan for hvordan en skal bygge tilbudet ytterligere ut.
Laila Dåvøy (KrF) [13:46:16]: Jeg takker statsråden for svaret.
Da jeg jobbet med spørsmålet,
tok jeg også kontakt med Overvektsforeningen
og fikk bekreftet at dette var et ganske stort problem
for mange pasienter. Når man først får
innvilget en slankeoperasjon, altså et kirurgisk inngrep,
og det viser seg, som det jo gjør i en del tilfeller, at det
blir mye overflødig hud, og pasienten da opplever å få nei
fra helseforetaket på at det er medberegnet i denne operasjonen eller
etterbehandlingen at man skal få hjelp til å fjerne
overflødig hud, mener jeg at denne pasienten får
nei til det jeg vil kalle en fullverdig behandling av sin sykdomssituasjon.
Da snakker vi ikke om at det må gå litt tid,
for jeg er enig med statsråden i at det må selvsagt
gå tid, og det må være medisinsk
fundert når man eventuelt skal få det
nye inngrepet.
Hvis jeg oppfattet statsråden rett,
sa hun at dette også skulle være
en del av pasientrettighetene, i den grad man faktisk har behov
for en slik operasjon i etterkant. Kan statsråden være
enig med meg i at man er ikke ferdigbehandlet hvis man
har behov medisinsk-faglig? For jeg har også fått høre
at en del pasienter fra sin lege har fått bekreftelse
på at det er nødvendig at det blir foretatt en
ny operasjon, og så får de den ikke.
Statsråd Sylvia Brustad [13:48:05]: La meg først få si at jeg
skjønner veldig godt at dette er et stort problem for
en del mennesker, både å få tatt
den operasjonen som de trenger, og ikke minst behovet
for å få fjernet overflødig hud. Jeg
mener at det må være et medisinsk-faglig spørsmål – her
oppfatter jeg at representanten og jeg er enige – å vurdere
når, om og, jeg hadde nær sagt, på hvilken
måte en slik behandling bør utføres.
Men hvis en person trenger den behandlinga, og det medisinsk-faglig
er slik at en skal ha det – og tilbudet er der, men jeg
understreker at vi er dessverre i en oppbyggingsfase, og det betyr
at det er litt ventetid i enkelte regioner – skal folk
selvfølgelig få en slik behandling.
Laila Dåvøy (KrF) [13:49:02]: Jeg er ikke helt fornøyd
med svaret, for jeg mener faktisk at når en pasient får
innvilget en slankeoperasjon – pasienten er svært
tung, og man vet at det kanskje kommer til å bli mye overflødig hud – burde
helseforetakene ta høyde for at det etter
en viss tid kan bli nødvendig også med
en operasjon knyttet til hudfolder. Det er det som er mitt poeng,
og jeg skulle veldig gjerne hatt statsrådens hjelp slik
at det blir gitt signaler til helseforetakene om at man, når
en pasient er i en slik situasjon, må ta høyde
for at han eller hun etter en viss tid også bør
få den nye operasjonen. Da må ikke vedkommende
stå i en ny kø på lik linje med alle
andre som står og venter på en plastisk
operasjon. Mitt spørsmål er vel egentlig om statsråden
kan være med og legge til rette for at de som
får innvilget operasjon, også får
den nødvendige etterbehandlingen etter en viss
tid.
Statsråd Sylvia Brustad [13:50:09]: De som trenger behandling, skal selvfølgelig
få det, og det skal prioriteres i tråd med de
lover og regler som gjelder. Hvis det medisinsk-faglig vurderes
slik at det først må være et kirurgisk inngrep – som
i seg selv kan ha meget alvorlige komplikasjoner, jeg vil understreke
det, for det er ikke enkle ting vi her snakker om – og
den medisinsk-faglige vurderingen er at vedkommende også trenger å fjerne
overflødig hud, er det klart at helsevesenet
så langt som overhodet mulig må legge til rette
for at det kan skje. Vi er imidlertid ikke helt på topp
akkurat innenfor det området ennå,
men helseregionene jobber med det, de har fått penger til også å gjøre
den jobben. Jeg oppfatter at det er ikke noen
uenighet mellom representanten Dåvøy
og meg når det gjelder at vi så langt som mulig
selvfølgelig skal sørge for at også mennesker
med denne type problemer får
behandling i det offentlige helsevesen.