Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2006 kl. 10

Dato: 10.05.2006

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 24

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan-Henrik Fredriksen til landbruks- og matministeren, vil bli tatt opp av representanten Hans Frode Kielland Asmyhr.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:51:19]: Jeg har følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Tallet for antallet rein i Vest-Finnmark, som ble vedtatt av Stortinget, skulle ha vært på 64 100 dyr 1. april 2005. Reindriftsforvaltningens anslag for 2005 viser til en økning av dyr som med kalvetilvekst ville passere 150 000 dyr. Dette gjentar seg på mange måter i 2006. Dette kan gi en økologisk og samfunnsøkonomisk katastrofe i tillegg til dyretragedier og massedød av reinsdyr.

Hva vil statsråden foreta seg for å opprettholde Stortingets vedtak og redusere reintallet til fastsatt nivå?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:52:04]: Aller først vil jeg si at jeg er glad for at problemstillinga blir tatt opp, og at miljø- og ressursspørsmål er noe som engasjerer Stortinget. Det er bra, og det skal jeg også bidra til å følge opp videre.

Spørsmålet om hvordan reintallet i Vest-Finnmark skal reduseres til det nivå som Reindriftsstyret i 2002 fattet vedtak om, har vært tema her i Stortinget en rekke ganger. Sist dette spørsmålet var oppe, var så seint som våren 2005 da forrige landbruks- og matminister fremmet et forslag om en begrenset revisjon av reindriftsloven. Forslaget innebar bestemmelser om reintallsreduksjoner og nye bestemmelser om sanksjoner. Bakgrunnen for at dette forslaget ble lagt fram, var behovet for å kunne iverksette lovbaserte tiltak som på kort sikt kunne bidra til å legge et grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift. Det var særlig situasjonen i Vest-Finnmark som var bakgrunnen for at det var ønskelig å få en endring i reindriftsloven før en mer omfattende revisjon av loven ble lagt fram for Stortinget. Som kjent valgte Stortinget å ikke behandle dette lovforslaget. Situasjonen i dag er derfor at vi fortsatt ikke har effektive sanksjonsmuligheter. Jeg har tatt dette til etterretning og har valgt andre innfallsvinkler i forhold til denne problemstillinga.

Før jeg går nærmere inn på hvordan vi jobber med reintallstilpasninga, er jeg nødt til å korrigere og nyansere reintallet som representanten Kielland Asmyhr, på vegne av representanten Fredriksen, oppgir for 2005. Nye tellinger viser at reintallet i Vest-Finnmark pr. 1. april 2006 er på ca. 88 000 dyr. Det er dermed noe lavere enn i fjor på samme tid. Da var reintallet pr. 1. april på ca. 91 000 dyr. Utviklinga i reintallet går altså nå i riktig retning. Det er grunn til å tru at dette til dels henger sammen med at det er foretatt noen bevisste endringer i reindriftspolitikken, nærmere bestemt innretninga av økonomiske virkemidler over reindriftsavtalen.

Det er også en del andre positive trekk som vi må ta med oss når vi diskuterer denne saken. Vinterbeitene har i år vært særdeles gode med optimale snøforhold. Dette kan merkes ved at reinen nå er i bra hold. Det har jeg sjøl fått mulighet til å se i vinter, og det er bra. Markedssituasjonen er fortsatt svært god, noe som kan tilskrives en aktiv markedsføring av reinkjøtt. Dette har igjen fått virkning på prisene som oppnås for reineierne. Et annet positivt trekk er at resultatet av en beiteundersøkelse som ble foretatt sommeren 2005, viser en positiv utvikling på lavbeitene, spesielt på vinterbeitene.

Til tross for disse positive signalene er det fortsatt nødvendig å redusere reintallet i Vest-Finnmark. Men det er nødvendig å gjøre dette gjennom tiltak på flere plan:

Fortsatt må det legges til rette for å stimulere til økt slakteuttak. I den sammenhengen er det bl.a. nødvendig å ha fokus både på etterspørsels- og tilbudssida. Produktutvikling, utnyttelse av infrastrukturen, samarbeidet mellom aktørene i verdikjeden og importkvoter er viktig her. Det har vært jobbet aktivt på disse områdene siste året, og det vil jeg prioritere å jobbe videre med.

Erfaringer så langt fra arbeidet med reintallstilpasninga er nyttig å ha med seg i det videre arbeidet. Reindriftsstyret har derfor satt i gang en vurdering av prosessene rundt fastsettelsen av høyeste reintall samt gjennomføringa av reintallstilpasninga. Vurderinga vil foreligge til høsten.

Stabile rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for en bærekraftig reindrift. Dette er også påpekt av Riksrevisjonen i deres undersøkelse av reinbeiteressursene i Finnmark. Fastsetting av grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og sidaområder er en sentral del av dette arbeidet. Dette arbeidet er i gang nå og vil være et viktig bidrag for å få balanse mellom reintall og beiteressurser.

Som påpekt innledningsvis er dagens reindriftslov mangelfull med hensyn til sanksjonsmuligheter ved brudd på lover og offentlige vedtak. Istedenfor å fremme en begrenset revisjon av reindriftsloven har jeg valgt å prioritere arbeidet med å få fram en ny og fullstendig reindriftslov. I dette arbeidet har vi holdt en rekke konsultasjonsmøter med Sametinget og NRL. Jeg var sjøl i Karasjok for kort tid tilbake og hadde møte med Sametinget og NRL der. Når denne loven er vedtatt, vil vi kunne få en lov som både ivaretar reindriftas behov for en hensiktsmessig regulering av de interne forholdene, samt mer operative regler for styring og forvaltning av reindrifta, herunder sanksjonsbestemmelser. Jeg tar sikte på å oversende Stortinget forslag til ny reindriftslov innen oktober i år.

Erfaringene så langt har vist at arbeidet med reintallstilpasninga ikke er noen enkel oppgave. Etter min vurdering vil derfor en slik brei og samlet innfallsvinkel til problemstillinga, som jeg har redegjort for, være den mest effektive måten å oppnå resultater på.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:56:47]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig, som statsråden sier, at denne problemstillingen har vært behandlet i Stortinget en rekke ganger tidligere uten at antallet rein har gått betydelig ned. Situasjonen i Vest-Finnmark er prekær på mange måter, og man kan stille spørsmål ved om næringen selv er i stand til å håndtere denne problemstillingen. Det har vært forsøkt en rekke ganger med frivillige tiltak. Jeg forventer at statsråden nå setter dette i fullt fokus, og at han vil vurdere tvangstiltak overfor næringen for å få en kraftig nedgang i antallet rein, slik at det vil stå i forhold til de beiteressurser som er på Finnmarksvidda. Det er ingen tvil om at reintallet må betydelig ned, og den frivillighetslinjen som har vært så langt, kan ikke fortsette. Vil statsråden vurdere å innføre tvangstiltak?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:58:04]: Som jeg sa, kommer jeg tilbake til Stortinget med et forslag til ny reindriftslov i løpet av høsten, antakeligvis i oktober. I den forbindelse vil vi i fellesskap få en god mulighet til å jobbe med enkeltelementer både i lovtekst og i forhold til praktisk utforming av politikk. Jeg er glad for engasjementet til Fremskrittspartiet og håper vi kan ha en god prosess når saken kommer til Stortinget.

Mitt utgangspunkt er at økologi og bærekraft må være en overordnet inngang i forhold til dette. Det betyr at vi må ha virkemidler som gjør at reintallet står i forhold til de grensene økologi og bærekraft setter. Det må være mulig å håndheve. Utover det vil jeg ikke gå inn på detaljer nå og kommer som sagt tilbake med en fullverdig lov til høsten.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:58:56]: Jeg takker for svaret.

Fremskrittspartiet ser frem til at statsråden skal fremme forslag til reindriftslov i Stortinget, og vi vil bidra konstruktivt når det kommer til behandling. Det er riktig, som statsråden sier, at økologiske forhold må vektlegges når man fastsetter antallet rein. Vi forutsetter imidlertid at når statsråden fremmer forslag til ny lov for Stortinget, vil det inneholde tiltak som gjør at vi en gang for alle kan få bukt med dette problemet.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:59:37]: Min intensjon med å fremme forslag til ny reindriftslov for Stortinget er definitivt å finne løsninger i forhold til en vanskelig situasjon, bl.a. det med reintall opp mot de grensene som økologi og bærekraft setter, spesielt i Vest-Finnmark.