Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tord Lien (FrP) [12:05:34]: (ordfører for saken): Den saken vi har til behandling i dag, er på bakgrunn av et Dokument nr. 8-forslag som er fremmet av Høyre. Bakgrunnen for forslaget er vern av norske elver og fjorder for å ivareta villaksen og et ønske om å myke opp og evaluere dette vernet før en eventuell utvidelse.

De aller fleste vernede fjordområdene har vært vernet siden 1989. Da innførte regjeringen midlertidige sikringssoner for laksefisk. Noen av de vernede elvene har vært vernet lenger gjennom andre typer vassdragsvern, mens noen ble vernet for første gang gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 79 for 2001-2002.

Bakgrunnen for etableringen av midlertidige sikringssoner for laks i 1989 var bl.a. en frykt for at lakseparasitten Gyrodactylus salaris skulle spre seg fra elv til elv via oppdrettsfisk i fjorden. I dag vet vi at gyro ikke spres via saltvann.

I dag peker Direktoratet for naturforvaltning på at havbruk er en trussel mot enkelte laksestammer på bakgrunn av to faktorer: rømning og spredning av lakselus. Rømning har vært et stort problem de siste årene. Riktignok rømmer en stadig lavere andel av fisken som produseres, men på grunn av produksjonsøkningen har ikke de totale rømningstallene gått ned noe særlig. Det er imidlertid grunn til å peke på at det ikke er noe som tyder på at vern av fjordene fører til færre rømninger, snarere tvert imot. Et godt eksempel er stormen «Narve», som herjet langs norskekysten i januar i år. Stormen medførte at mer enn 400 000 laks og regnbueørret rømte fra sine anlegg – alle fra lokaliteter langs kysten, ingen fra inne i fjordene.

Likeens er det viktig å peke på at lakselus på laks er helt naturlig. Men når konsentrasjonen på utvandrende smolt blir for stor, vil den få redusert sjanse til å overleve. Men så er det slik at smolten forlater elvene samtidig med vårløsningen og når vannføringen i elvene er på sitt største. Dette gjør at saltinnholdet i mange av de vernede og planlagt vernede fjordene på dette tidspunktet av året er så lavt at lusa rett og slett dør – og det er praktisk talt ikke lakselus i merdene.

Det er videre grunn til å peke på at oppdrettsnæringen jobber seriøst med både rømmingsproblematikk og lakselus, og oppnår gode resultater på begge disse områdene. Jeg viser bl.a. til flertallets innstilling til budsjettet for 2006.

Så må jeg si litt om elvene. I mange kommuner var det på 1990-tallet og fram til vedtaket i 2002 stort flertall for vern. Disse kommunene anså villaksen som en viktigere ressurs enn elektrisk kraft. Nå opplever de samme kommunene at de ikke får lov til å gjennomføre tiltak for å fremme fisket i egen elv, fordi den er vernet. De får ikke lov til å bygge småkraftverk i sidevassdragene – de ikke-lakseførende delene av elven. Er dette fornuftig og i tråd med vernegrunnlaget? Jeg tror ikke det. Det jeg vet, er at en evaluering kunne ha gitt svar på det.

Norsk havbruksnæring er i vekst. Det produseres stadig mer fisk til høyere lønnsomhet. Samtidig er det en næring som i sin natur er distriktsvennlig. Det går ikke an å sentralisere en merd. Skal næringen kunne fortsette å vokse som en lønnsom distriktsnæring, må den ha plass å vokse på. Gode lokaliteter er den viktigste faktoren for å sikre videre vekst og lønnsomhet. Mange av de beste lokalitetene ligger inne i fjordene, beskyttet mot vær og vind, og med høyt ferskvannsinnhold i vannet.

Men det ser ikke ut som om dagens votering kommer til å bidra til bedre vilkår for næringen. Det mest skremmende ved flertallsinnstillingen er at det påstås at norsk villaks er truet av utryddelse, noe som overhodet ikke stemmer. 252 laksestammer er av Direktoratet for naturforvaltning vurdert som livskraftige og ikke truede. Med en slik manglende felles oppfatning av virkeligheten er det vanskelig å ha en fornuftig debatt om temaet.

Flertallet vil ikke ha noen evaluering av vernet før det utvides. Det er ikke gått lang nok tid, hevdes det. Jeg tror at de som har drevet med havbruk i forbindelse med og i laksefjorder i 16 år, synes at det er lang nok tid.

Flertallet vil ikke oppheve de midlertidige sikringssonene i dag, til tross for at Regjeringen har sagt at det skal skje til høsten.

Flertallet vil heller ikke engang vurdere å tillate oppdrett av regnbueørret i de vernede områdene, til tross for at Rieber-Mohn-utvalget la til grunn at det var oppdrett av laks som var problemet, ikke ørret.

Det kan tyde på at suksesskriteriene i denne regjeringens miljøpolitikk, som hos så mange regjeringer før dessverre, er å få vernet flest mulig kvadratkilometer, uansett hvor nyttig vernet er for formålet.

Eva M. Nielsen (A) [12:10:52]: Det er verdt å merke seg hvem som er forslagsstiller bak dette Dokument nr. 8-forslaget, nemlig Høyre, med bl.a. Ivar Kristiansen, medlem av energi- og miljøkomiteen. Naturlig nok har Høyre unngått at Børge Brende – tidligere miljøvernminister Børge Brende – står som forslagsstiller. Det ville vel blitt litt for pinlig. Og hvorfor? Jo, for det var Børge Brende som i forrige periode i egenskap av miljøvernminister la fram en proposisjon om opprettelse av laksefjorder og -vassdrag.

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 134 – St.prp. nr. 79 for 2001-2002 om laksefjorder – sa Høyre bl.a.:

«Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår at de midlertidige sikringssoner som begrep nå avvikles, dog slik at nye laksekonsesjoner ikke tildeles innenfor disse områder» – og legg merke til dette – «før Stortinget har ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.»

Det må være betimelig å spørre hvorfor Høyre og Børge Brende har snudd 180 grader i denne saken. Under stortingsbehandlingen av nasjonale laksefjorder fremmet Høyre forslag om at intet skulle endres før ferdigstillelsen var behandlet. I dag tar Høyre opp forslag som krever at ferdigstillelse ikke trenger å være ferdigbehandlet i Stortinget før endringer iverksettes.

I 2003 krevde Høyre derimot at de midlertidige sikringssonene måtte opprettholdes inntil supplering og ferdigstillelse av ordningen var ferdigbehandlet. Dette framkommer endatil i et eget forslag som flertallet i Stortinget fremmet under behandlingen. Flertallet bestod, som man vet, av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Vi konstaterer at tidligere miljøvernminister Børge Brende har tapt denne saken i eget parti. Det er trist. Arbeiderpartiet står derimot fast ved det kompromisset vi inngikk med Bondevik II-regjeringa. Arbeiderpartiet står fast ved at ordningen med laksefjorder og laksevassdrag skal ferdigstilles i tråd med Stortingets vedtak av 25. februar 2003.

Det er gledelig at også Kristelig Folkeparti og Venstre er troverdige i dette spørsmålet og står fast ved de beslutninger som ligger i laksekompromisset.

Det er i grunnen oppsiktsvekkende at Høyre fremmer dette Dokument nr. 8-forslaget, sett i lys av at Regjeringa har sagt at den vil legge fram en proposisjon om ferdigstillelse i løpet av inneværende år. Statsråd Bjørnøy har gjort det klart at Regjeringa vil legge fram denne proposisjonen til høsten.

Så man kan bare spekulere på hvorfor det haster slik for Høyre med å fremme Fremskrittspartiets gamle forslag fra behandlingen av St.prp. nr. 79 om nasjonale laksevassdrag. Og man kan selvsagt også spekulere på hvorfor det nå er så viktig for Høyre å fremme et Dokument nr. 8-forslag med forslag som partiet ved forrige korsvei stemte imot.

Man trenger ikke å lete lenge i dette hus før man finner dem som antyder at nå har Høyre kastet prinsippene på båten. For Høyre er det blitt viktigere å logre for Siv Jensen. Og i denne saken svinser Høyre etter Fremskrittspartiet som en lykkelig valp. Er det konkurransen fra Fremskrittspartiet som har fått Høyre til å gå populismens brede vei?

Til slutt: Arbeiderpartiet vil, sammen med SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, avvise forslaget under henvisning til at Stortinget har vedtatt at disse problemstillingene skal behandles når proposisjonen om ferdigstillelse av laksefjorder og laksevassdrag fremmes. Vi ser fram til en realdebatt i denne sal når den bebudede proposisjonen legges fram høsten 2006.

Ivar Kristiansen (H) [12:15:13]: I likhet med Arbeiderpartiets taler i denne sak har også jeg tenkt å snakke om Høyres politikk – i en sak som er svært viktig for Kyst-Norge, for norsk fiskerinæring og for folk som er opptatt av hvordan vi skal overleve med hensyn til bosetting og utvikling langs kysten: Hvordan skal vi få til vekst og utvikling – og særlig ved å ta i bruk de muligheter som norsk oppdrettsnæring, som faktisk er suverent best i verden, har de beste forutsetninger for å kunne utvikle – i en sunn, positiv fremtid? Det er vi opptatt av.

Høyre vedstår seg selvfølgelig det som vi har vært med på å utvikle fra år 2003, men jeg tror vi gjør stor skade ved å gjøre som man nå gjør i Arbeiderpartiet: velger å lukke øynene og ørene for at det har vært en utvikling fra 2003. Det daværende statsråd Børge Brende la opp til, var nemlig å prøve å skaffe dokumentasjon, skaffe kunnskap, som kunne anvendes i disse spørsmålene, når man eventuelt skulle ta fatt på en runde to.

Det som er klart nå, og som alle i Høyre er unisont enige om, er at vi ikke har den tilstrekkelige kunnskap, den dokumentasjon, som skulle ha gitt oss et grunnlag for nå å sette i gang et omfattende vern av nye norske fjordarmer og vassdrag, elver, som faktisk i verdensmålestokk er de absolutt mest velegnede for å drive oppdrett av laks i. Derfor er det veldig skuffende å se at man fra regjeringshold, og ikke minst nå fra Arbeiderpartiet, velger å snakke om noe helt annet enn det saken gjelder. Jeg tror vi gjør en stor feil hvis vi lukker øynene for at det ikke er utfordringer når det gjelder å sikre villaksens fremtidige eksistens. Men også her er vi nødt til å skaffe oss dokumentasjon, ta oss bryderiet med å evaluere den runden vi har vært igjennom, og som faktisk er ganske omfattende, før vi setter i verk en ny, omfattende runde. For øvrig tillater jeg meg å ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre som er gjengitt i innstillingen. Ellers må jeg bare få lov til å si at jeg slutter meg fullt og helt til saksordførerens utmerkede fremlegg.

Norsk oppdrettsnæring har jo vokst frem nesten på tross av forskere. Den er stampet frem – småoppdrettere langs kysten har slåss denne næringen frem. Og man har møtt utfordringer, man har møtt motstand – ikke bare nasjonalt, men enda mer i markedet. Om man ser bare 35 år tilbake i tiden, produserte man 100 tonn oppdrettslaks i Norge, til en verdi av 7 mill. kr. I 2005 produserte vi 600 000 tonn, med en eksportverdi på 14 milliarder kr. Og vi har et potensial hvor det nesten bare er fantasien som kan sette grenser.

Vi må ikke ødelegge mulighetene for denne næringen. Vi kan ikke la jegere og fiskere, Bellona eller andre få lov til å sette dagsordenen for hvordan denne næringen skal få utvikle seg. Vi må i hvert fall ta oss det bryderiet, før man setter stengsler for hvordan denne næringen skal utvikle seg i Kyst-Norge, at vi skaffer dokumentasjon og belegg.

Heldigvis har vi folk, i dette tilfellet fra Ås-miljøet, som helt klart slår fast at oppdrettslaksen ikke er noen trussel mot villaksstammen. Hadde den vært den trusselen som enkelte udokumenterbare påstander sier, hadde faktisk oppdrettslaksen overtatt alle gener i norske elver. Det har den altså ikke gjort. Men jeg tror at vi samtidig vil stå oss på å være ærlige i disse spørsmålene: Vi har utfordringer en masse når det gjelder rømming, og når det gjelder lusproblematikken, som saksordføreren var inne på. Men da må det være vilje til ikke å drive en skyttergravspolitikk, som jeg har inntrykk av at man gjør i disse spørsmålene. Da får aktørene som er opptatt både av laksenæringen i Norge og – like mye – av villaksstammen, sette seg ned og snakke sammen før vi foretar ytterligere og mer brutale vern, før man i det hele tatt har vært i stand til å legge frem en form for dokumentasjon som skulle tilsi at det i dag er nødvendig å gå til ytterligere og radikale inngrep i næringens muligheter for utvikling.

Derfor er mitt budskap: Anvend en av fjellvettreglene når det er behov for å anvende den; den pleier ofte ellers i all slags vær å være fornuftig å dra frem når det er behov for det.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp de forslag som han refererte til.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF)[12:20:50]: Vern av den atlantiske villaksstammen har vært en viktig miljøsak de siste årene. Det er viktig å bevare denne laksestammen av flere grunner. Det gjelder vår forpliktelse til å bevare det biologiske mangfoldet, det er muligheten for tilgang på genetisk materiale for oppdrettsnæringen, det er utsiktene for et godt rekreasjonsfiske og derigjennom hensynet til en stadig viktigere distriktsnæring – turismen.

Norge er så heldig å ha en unik forekomst av villaks, med stor artsrikdom, og vårt land er et kjerneområde for villaksen. Det er derfor stor enighet om å ta vare på og forvalte villaksen på en god og langsiktig måte. Dette var da også bakgrunnen for at Stortinget i 2003 vedtok å verne 37 vassdrag som laksevassdrag og 21 fjorder som laksefjorder. Samtidig la Kristelig Folkeparti og resten av Stortinget til grunn at det skulle opprettes ca. 50 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder. Vi venter nå på at Regjeringen skal komme til Stortinget med en liste over nye laksevassdrag og laksefjorder – en sak som Regjeringen har bebudet i løpet av dette året. Kristelig Folkeparti føler derfor at dagens debatt er noe prematur, og forårsaket av visse partiers markeringsbehov for å varsle nye standpunkt i forhold til det man kanskje har stått for tidligere.

Trusselen mot villaksstammen er sammensatt. De viktigste elementene er angrepene av Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettslaks, lakselus, forurensning og inngrep i vassdrag. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at departementet nå arbeider med å møte disse truslene på en konstruktiv måte i samarbeid med næringer, lokalsamfunn, oppdrettsnæringen og dens organisasjoner.

I dagens innstilling fremmer Høyre og Fremskrittspartiet flere forslag som Kristelig Folkeparti mener hører hjemme i arbeidet med den bebudede saken fra Regjeringen. Stortinget bad i 2003 om en evaluering av tiltakene med laksefjorder og laksevassdrag, og jeg antar at departementet er i gang med følgeforskningen som kan danne grunnlag for en evaluering. Men å kreve en behandling av evalueringen før en ny utvidelse, ja det viser kanskje at Høyre ikke helt står på det som regjeringen Bondevik var enige om.

For oss i Kristelig Folkeparti er en bærekraftig miljøpolitikk viktig. Målet må være at vi verner det biologiske mangfoldet. Dette er vår bunnplanke. Å evaluere effekten av et tiltak må nødvendigvis kreve noe tid. Og da å kreve stopp i en godt begrunnet utvidelse er i realiteten å si stopp til mer vern.

Når det gjelder båndlegging av midlertidige sikringssoner for laksefiske, mener Kristelig Folkeparti at statsråden i sitt brev til komiteen av 24. april d.å. er prisverdig tydelig. Kristelig Folkeparti legger derfor til grunn at Regjeringen opphever de midlertidige sikringssonene i laksefjorder vedtatt vernet i 2003, og at andre midlertidige sikringssoner oppheves dersom de ikke foreslås vernet i den varslede proposisjonen, som kommer i løpet av dette året. Det er også grunn til å vurdere om oppdrettsanlegg for andre fiskeslag enn laks skal omfattes av vernet i laksefjordene. Dette håper jeg statsråden ser nærmere på når Regjeringen arbeider videre med dette spørsmålet.

De forslag Høyre og Fremskrittspartiet i dag fremmer, føler Kristelig Folkeparti naturlig hører hjemme i debatten som kommer om et utvidet vern av laksefjorder.

Vi er ikke innstilt på en skyttergravsdebatt, slik noen har antydet. Kristelig Folkeparti ser fram til den debatten vi skal ha om ett års tid. På denne bakgrunn mener Kristelig Folkeparti dokumentet bør legges ved protokollen, og jeg tar opp forslaget om dette i innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunnar Kvassheim (V) [12:25:21]: (komiteens leder): Venstre slutter seg til flertallet i denne sak og den begrunnelse flertallet har gitt i innstillingen. Jeg vil likevel komme med noen korte merknader på vegne av Venstre.

Bondevik II-regjeringen la fram forslag for Stortinget og fikk vedtatt et opplegg for 37 nasjonale laksevassdrag og 21 laksefjorder. Det ble fra forrige regjerings side lagt til grunn at en skulle følge dette opp med ytterligere forslag, slik at en fikk 50 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder. Venstre er tilfreds med at den nye regjeringen følger dette opp og bebuder forslag i henhold til dette til høsten.

Det er rett at det er kommet noe ny kunnskap, og det er rett at det er de som hevder at effekten av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene har uteblitt. De er det verdt å lytte til, og det er viktig å evaluere effekten. Men en slik evaluering må bygge på kunnskap og overvåkning over tid. Venstre mener det ikke er grunnlag for å si stopp nå og gå inn på en annen politisk kurs enn forrige regjering hadde, og som dagens regjering sier en vil følge opp.

Venstre vil gjennomgå etablert vern, slik at det oppdateres mot ny kunnskap. Vi vil ha en evaluering i denne stortingsperioden, og mener det er et for langsiktig perspektiv som trekkes opp fra Regjeringen når en viser til at det er satt i gang overvåkningsprogram med sikte på å få erfaringer i et tiårsperspektiv. Vi ønsker når denne saken kommer til Stortinget igjen, å få lagt inn en plan for evaluering som en del av vedtak om flere laksevassdrag og laksefjorder.

Venstre er også opptatt av at det blir forsket så mye på dette området at de vedtakene vi gjør, baserer seg på best mulig kunnskap. Og vi mener at en referansefjord kan være et godt redskap for å få ny kunnskap. I vårt valgprogram har vi gått inn for at Førdefjorden i Sogn og Fjordane skal bli en nasjonal referansefjord, og vi kommer til å fremme forslag i samsvar med dette når Regjeringen kommer med sitt opplegg. Jeg ønsker allerede nå å utfordre Regjeringen til å fremme forslag om en referansefjord som kan bidra til å dempe de konfliktene det er rundt dette, som sikrer vern, samtidig som en baserer den på den best mulige kunnskap.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:28:10]: Den nordatlantiske villaksressursen er redusert med mer enn 75 pst. siden 1970-tallet. Det er ingen tvil om at bestandene har gått kraftig tilbake også i Norge. Vi har likevel mange og livskraftige bestander, som faktisk tilsvarer om lag en tredjedel av all nordatlantisk villaks. Dette gir Norge et særlig internasjonalt ansvar med store krav til nasjonal oppfølging.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder innebærer at om lag tre fjerdedeler av Norges totale ressurser av atlantisk laks blir gitt særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder. I et internasjonalt perspektiv betyr dette at nesten en tredjedel av den nordatlantiske villaksen blir gitt slik beskyttelse. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder innebærer altså et betydelig løft for villaksen, både nasjonalt og internasjonalt.

Det finnes ingen enkelttiltak som kan sikre villaksen for framtiden. Villaksens spesielle livssyklus gjør at den utsettes for en rekke trusler både i vassdragene, i kystområdene og i havområdene. Disse truslene spenner fra fysiske inngrep til forurensninger, parasitter, rømt oppdrettslaks og ulovlig fiske. Dette betyr at villaksen bare kan sikres gjennom en sterk og helhetlig bevaringspolitikk, der flere ulike myndigheter og næringer gjør en innsats.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for villaksen. I tillegg til å ferdigstille denne ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil Regjeringen også styrke vernet av villaksen på andre områder. Vi ønsker økt satsing på bekjempelse av Gyrodactylus salaris, skjerpede tiltak mot rømt oppdrettslaks og bevaring av villaksens leveområder. Dette peker seg ut som særlig viktige satsingsområder. I den varslede stortingsproposisjonen om villaksen vil vi både legge fram et konkret forslag til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og også presentere Regjeringens samlede politikk for vern av villaksen.

Det foreliggende Dokument nr. 8-forslaget gjenspeiler en debatt i ulike miljøer om effekten av de nasjonale laksefjordene. Fra forskningshold har det bl.a. vært uttalt at laksefjordene må være store og helst oppdrettsfrie dersom de skal gi tilstrekkelig effekt. Oppdrettsnæringen har også hevdet at tiltaket ikke gir tilstrekkelig effekt i forhold til problemer med rømt oppdrettslaks og lakselus.

Det har hele tiden vært lagt til grunn at problemer med rømninger, fiskesykdommer og parasitter primært må løses gjennom spesifikke tiltak. Med de problemene vi i dag har på disse områdene, vil det imidlertid ikke være forsvarlig å øke omfanget av lakseoppdrett i de fjordområdene som er viktigst for villaksen. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er dessuten et helhetlig grep som skal gi de viktigste laksebestandene en ekstra forsikring og beskyttelse både i vassdragene og i de tilhørende fjordområdene.

Det hører også med i denne diskusjonen at Stortinget – i tråd med forslag fra Bondevik II-regjeringen – forutsatte at ordningen skal evalueres senest ti år etter ferdigstillelsen, da det behandlet saken i 2003. En slik evaluering må bygge på kunnskap over tid, og det er derfor igangsatt et bredt anlagt program, som varer over ti år, for overvåking av ordningen. Jeg kan også forsikre representanten fra Venstre om at vi ønsker å ta med hans forslag i den videre vurderingen.

Når det gjelder Kristelig Folkepartis forslag om å oppheve den midlertidige sikringssonen, vil jeg bekrefte at det skal vi også vurdere i forbindelse med det arbeidet som vi nå gjør.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [12:33:44]: Jeg skal først få lov til å si at jeg opplever ikke at dette handler om ikke å tillate ny aktivitet i fjordene som blir vernet. Det handler faktisk i mye større grad om at vern fører til at næringen dør ut i de fjordene det er snakk om. Hvor mange oppdrettsanlegg ser i dag ut som de gjorde for 15 år siden? Det er bare et spørsmål om tid før næringen dør ut i de fjordene som blir vernet.

Men så sier statsråden at de nordatlantiske villaksbestandene er redusert. Ja, det stemmer, både i Nord-Amerika, i Skottland – De britiske øyer – har bestanden gått tilbake. Men statsråden sier også at bestandene og stammene av villaks har gått kraftig tilbake i Norge. Dette er tall jeg ikke har sett, og jeg kunne ønske at statsråden kvantifiserer antallet stammer som har gått tilbake, og ikke minst oppgir kilden, slik at saksordføreren også får satt seg inn i disse tallene.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:34:44]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke har med meg de kildene hit, men dette lover jeg at representanten skal få tilsendt så fort som mulig. Det er viktig for oss å se at anliggendet om nasjonale laksefjorder og laksevassdrag er en internasjonal forpliktelse, slik at vi også må se den norske stammen i sammenheng med den internasjonale stammen. Det er det som er viktig, synes jeg, at vi ser det i sammenheng.

Ivar Kristiansen (H) [12:35:28]: Statsråden lar det skinne gjennom at man er motivert for videre vern av vassdrag og fjorder ut fra det forhold at 75 pst. av den nordatlantiske laksestammen er blitt borte i løpet av noen år. Hvilke forskere og hvilke forskningsinstitusjoner er det som gir statsråden ryggdekning for mer enn å antyde at det er en nær sammenheng mellom oppdrett av norsk laks i norske fjorder og det forhold at den nordatlantiske villaksstammen er redusert så kraftig som statsråden viser til?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:36:14]: Vi har i dag nok kunnskap til å si at graden av oppdrettsaktivitet har betydning for mengden rømt oppdrettslaks i elvene og også for forekomsten av f.eks. lakselus. Derfor er det altså en sammenheng mellom oppdrettsnæringen og villaksen. Vi har sagt at vi skal komme tilbake til Stortinget med en stortingsproposisjon, og den konkrete dokumentasjonen vil også komme fram der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torny Pedersen (A) [12:37:20]: Norge har 5 700 mil med kyst. Da sier det seg selv at bruken av havet og havets ressurser er en vesentlig del av næringsutviklingen langs kysten. Norge har en unik forekomst av villaks, og den skal vi ta vare på, selv om flere faktorer truer enkelte av villaksstammene.

Det har vært fokusert på oppdrettsnæringen som en av trusselfaktorene. Men denne næringen er like avhengig av et rent hav og godt miljø som villaksen er det. Som en lakseoppdretter sa: «God miljøpolitikk dreier seg om å sikre at verdiskapingen er biologisk bærende.» Det ansvaret hviler på næringen, og jeg har inntrykk av at de tar ansvar.

150 oppdrettsanlegg blir berørt etter siste forslag fra Direktoratet for naturforvaltning. Da må næringen bli tatt med på råd i den sluttfasen vi nå skal inn i. Distrikts-Norge trenger denne næringen. Den skaper arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten.

Jeg er glad for at fiskeri- og kystministeren nå har besluttet å etablere en kommisjon for bl.a. å redusere rømming av oppdrettslaks, for rømmingstallene er for store.

Det er ikke alle oppdrettsanlegg som har like store problemer med rømming og lakselus. Skjerstadfjorden i Nordland har ikke disse problemene, men allikevel er den foreslått vernet nå i siste runde. I 25 år har det vært drevet oppdrett i denne fjorden uten problemer med lus, sykdom eller rømming. Det er heller ikke påvist negative effekter for villaksen. Grunnen er at Skjerstadfjorden har en formidabel vannutskifting gjennom verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen. I tillegg har fjorden store mengder brakkvann i vår- og sommerhalvåret, noe lakselusa ikke liker. Denne fjorden trenger en fornuftig vurdering.

Jeg ser ingen grunn til, gjennom et Dokument nr. 8-forslag, å fjerne det som ennå er sikringssonene fra 1989. Statsråden har varslet en sak til Stortinget i løpet av året om ferdigstillelsen av laksevassdrag og -fjorder, og da skal alle forhold behandles.

Næringen har ventet lenge på ferdigstillelsen som skulle komme i 2004–2005. Det greide ikke Bondevik-regjeringen å få til, og da kan vi ikke la næringen vente enda lenger på en evaluering. Næringen vil ha forutsigbarhet snarest mulig.

Bondevik-regjeringen ønsket i likhet med Stortinget å bruke inntil ti år på en evaluering. Den jobben har sittende regjering satt i gang. Høyre kunne ha gjort denne saken ferdig, hvis de mente det hastet slik, mens de satt i regjering. Derfor ser jeg ingen grunn til å forsere denne saken nå gjennom et privat forslag i Stortinget fra Høyre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.