Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte med inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida .

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Marianne Marthinsen (A) [13:33:27]: (ordfører for saken): Forslaget vi skal behandle nå, omhandler et Dokument nr. 8-forslag om et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater.

La meg først si at jeg er glad for den oppmerksomhet som vies fornybar kraft og satsingen på produksjon av fornybar kraft i Norge. En slik fokusering på bruk av miljøvennlige og fornybare energikilder har jo – om man skal uttrykke seg lite grann forsiktig – ikke alltid vært tilfellet.

Jeg tror vi alle er enige om at det er behov for et løft og en helt annen satsing på produksjon av ny fornybar kraft enn det som har vært tilfellet til nå. Det har sammenheng både med en kraftsituasjon som krever at det realiseres ny produksjon, og ikke minst med at ny kraftproduksjon må skje på en bærekraftig måte. Derfor har det også blitt ettertrykkelig slått fast fra regjeringshold at det skal på plass et system som stimulerer til produksjon av fornybar kraft i Norge.

Det har etter hvert blitt brukt mye tid i denne sal på denne saken. Jeg vil tro det er allment kjent at forhandlingene med Sverige for å få opprettet et felles norsk-svensk marked ikke førte fram. Det hadde – som det har blitt redegjort for ved flere anledninger – sammenheng med uenighet om byrdefordelingen mellom Sverige og Norge. Fra Sveriges side var det et urokkelig krav at Norge og Sverige skulle påta seg like store betalingsforpliktelser. Det kan jo synes urimelig, når Sverige har dobbelt så mange innbyggere å fordele regningen på. I klartekst ville det bety at en norsk forbruker ville måtte betale dobbelt så mye som en svensk forbruker. Det er viktig å huske på at kostnaden ved å innføre grønne sertifikater var noe som strømkundene skulle betale. Skulle vi i Arbeiderpartiet være med på å legge en slik ekstra byrde på forbruker, måtte vi vite at systemet fungerte. Og med «fungerte» mener vi at systemet måtte ført til mer produksjon av fornybar kraft i Norge.

Det argumenteres ofte med at den ekstra regningen til forbruker vil oppveies ved at ny kraftproduksjon presser prisene nedover. Det er i og for seg riktig, men det krever jo, til tross for at vi har en viss grad av kraftutveksling, at en vesentlig del av den nye produksjonen skjer i Norge. Med et felles norsk-svensk marked er det sannsynlig at vi ville sittet igjen med halve regningen, mens en stor del av kraftutbyggingen skjedde i Sverige. Det er for Arbeiderpartiets del ikke noe ønsket scenario.

Det er på ingen måte noen hemmelighet at det var et sterkt ønske fra Arbeiderpartiets og de andre regjeringspartienes side om å få til et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater. Det har kommet tydelig til uttrykk gjentatte ganger. Det var derfor man gikk i intense samtaler med Sverige og drev forhandlinger til dels på overtid helt til det ikke var mulig å komme lenger. Det er med andre ord ikke slik at det var manglende vilje fra regjeringspartienes side som gjorde at dette ikke ble noe av. Faktum er at det forhandlingsresultatet vi satt igjen med, ikke var godt nok. Det ville ikke gitt den effekten vi ønsket oss – så enkelt og så vanskelig som det.

For oss – og jeg regner med at det er en oppfatning som de fleste kan dele – er det ikke slik at grønne sertifikater er et mål i seg selv. Målet er mer produksjon av fornybar kraft, og at det skjer på en måte som ikke belaster forbruker mer enn nødvendig. Med de kravene som ble stilt fra Sveriges side, ville vi ikke oppnådd det på en tilfredsstillende måte. Det er derfor forhandlingene med Sverige ikke førte fram, og det er derfor det er blitt varslet en alternativ satsing på fornybar energi som skal være minst like god som et norsk-svensk sertifikatmarked. Det skal være en bruk av virkemidler som sørger for at det realiseres produksjon av ny fornybar kraft, og at den skjer i Norge.

Det er altså ingen nyhet at det ikke vil bli noe felles norsk-svensk sertifikatmarked i denne omgang. Men det betyr ikke at satsingen på fornybar energi er lagt på hylla, tvert imot. Man har lagt fra seg et forhandlingsresultat som var for dårlig, og man jobber med et system som skal fungere, som skal sikre gode, forutsigbare og langsiktige rammevilkår for utbyggerne av fornybar kraft, og som vil sikre at vi får en betydelig utbygging av fornybar kraft i Norge.

Vår innstilling er dermed at forslaget avvises.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:38:53]: Debatten i dag kan fort bli en debatt om kraftsituasjonen, om underskudd og om ønsket om å satse på fornybar energi, slik som vi hørte fra forrige taler. Men saken illustrerer mest av alt den handlingslammelsen vi har sett i norsk energipolitikk, hvor det har vært mye prat og mange løfter, men veldig lite handlekraft når ting faktisk skal gjennomføres.

Grønne sertifikater illustrerer dette på en utmerket måte. Det håper jeg Arbeiderpartiet forstår, for dette er en sak som har hatt allmenn støtte på Stortinget i mange år. Den har hatt allmenn støtte i energibransjen, i næringslivet, i miljøvernorganisasjoner. For alle dem som faktisk skal leve med satsing på fornybar energi, har grønne sertifikater blitt løftet opp som den gode tingen som gjør at vi kan få realisert store prosjekter for en billigst mulig penge. Så ser man altså at det går knapt et halvt år før den rød-grønne regjeringen legger alle drømmer i grus. Saken skrinlegges, den begrunnes med omtrentligheter, og det er umulig å kontrollere forklaringene som Regjeringen kommer med. Tallene de framlegger om hvor mye det skal koste, henger ikke sammen. Statsministeren stod i denne sal og gav det inntrykket at hvis strømprisen var 25 øre, ville grønne sertifikater koste forbrukeren 15 øre, ergo en strømpris til forbruker på 40 øre, ca. ti ganger så mye som alle har trodd at grønne sertifikater ville koste forbrukeren. Nå ser jeg at enkelte i ettertid har gått ut og bortforklart statsministerens påstander, men det viser jo at begrunnelsene Regjeringen har hatt, har vært veldig dårlige. Ikke minst tror jeg dette viser at Regjeringen var fryktelig dårlig til å forhandle, for dette med grønne sertifikater er jo noe som alle i de rød-grønne partiene har sagt at dette må vi få på plass så tidlig som mulig og så raskt som mulig. Når de da plutselig får sjansen til å forhandle selv, blir det skrinlagt.

Men en burde ha visst om dette allerede da en begynte å se på Soria Moria-erklæringen, for den er jo også tvetydig med hensyn til om en ønsker et grønt sertifikatmarked. Det er jo ikke på noen andre punkter enn på grønne sertifikater at Regjeringen faktisk har et subsidiært standpunkt. Det sier litt om den viljen som var. Og den tvilen vi hadde, var berettiget. Da blir det litt hult når Eva Nielsen skryter av laksesaken og sier: Vi står fast ved våre vedtak. Ja, Arbeiderpartiet har en rekke ganger vært med på å vedta at det skal være et grønt sertifikatmarked, men det vedtaket står de ikke fast ved.

Nå lover de rød-grønne at vi skal få tidenes satsing på fornybar energi, bare de får tenkt seg litt om. Ja, siden slutten av februar har de sagt at det tar et par uker. Det skulle komme før påske, så skulle det komme rett etter påske, så skulle det komme før 1. mai, og nå skal det gjerne komme på fredag. Og så sier de: Dette skal komme så fort at dere bare kan begynne å bygge. Ja, det er bare en uke unna. Men problemet for den rød-grønne regjeringen er jo at Energi-Norge har lært at de ikke skal stole på løfter, for dette har de hørt så mange ganger før. De vil stole på vedtak.

La meg komme med et par sitater. Sylvia Brustad, tidligere energipolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, sa den 17. desember 2002 i denne salen:

«Mye kan gjøres for å få mer kraft ut på markedet.»

Videre:

«Innføring av teknologinøytrale støtteordninger og pliktige grønne sertifikater for ny fornybar energi må stå sentralt i en slik strategi.»

To år senere var de begynt å bli ganske «annige», som vi sier på Jæren – utålmodige. Hun sa da:

«Det haster med å få innført ordninga med grønne sertifikater. Jeg syns ikke Regjeringas tempo i denne saka er særlig imponerende. Arbeiderpartiet mener at grønne sertifikater vil være et svært viktig virkemiddel i utbygginga av ny fornybar energi. Vi er utålmodige etter å få tatt dette systemet i bruk.»

Det var veldig godt talt, men problemet er at det sårer egentlig mest hennes egen sittende regjering.

Synnøve Konglevoll fra Arbeiderpartiet viste til en ECON-rapport som viste at satsingen på fornybar energi i Norge ville være veldig lønnsom, ville gi mange årsverk og sannsynligvis få investeringene til å skje i Norge, ikke i Sverige, slik som forrige taler påstod. Og hun sa:

«Arbeiderpartiet mener at en offensiv politikk i forhold til innføring av grønne sertifikater er god energipolitikk, det er god miljøpolitikk, og det er god distriktspolitikk.

Arbeiderpartiet ville primært at Stortinget allerede nå skulle vedta 1. januar 2005 som innføringsdato for et pliktig grønt sertifikatmarked. Det burde være mulig.»

Nå vet vi at dette sannsynligvis aldri skjer.

Fremskrittspartiet og de øvrige opposisjonspartiene fremmet Dokument nr. 8-forslaget for å understreke at Stortinget ønsker en ordning med grønne sertifikater for å vise at de vedtakene som Stortinget gang på gang har gjort tidligere, faktisk hadde en gyldighet som den rød-grønne regjeringen har valgt å overse gjennom dårlige forhandlinger med sine sosialdemokratiske venner i øst. Saken har vært så krevende at det har tatt Stortinget nesten tre måneder å behandle den. Når Regjeringen nå har lovet at det skal komme en stor satsing på fornybar energi, vet vi at den tidligst vil kunne bli behandlet i desember 2006, om vi skal behandle den satsingen like seriøst som dette Dokument nr. 8-forslaget. Da har den rød-grønne regjeringen allerede utsatt satstingen på fornybar energi med minst et år.

Jeg tar opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Børge Brende (H) [13:44:39]: Etter representanten Ketil Solvik-Olsens innlegg er det faktisk ikke så mye mer å tilføye enn å sette et utropstegn. Jeg kan slutte meg til både de vurderingene og dessverre de karakteristikkene som representanten kom med.

Forrige dagen fikk jeg et spørsmål på et politisk møte om hva den rød-grønne regjeringen har foretatt seg på det energipolitiske området. Jeg måtte tenke meg ganske grundig om for å komme på om det var noe. Det var to ting, måtte jeg svare. Det ene var at de «skrapet» de grønne sertifikatene, som de var meget utålmodige i forhold til da de selv var i opposisjon. Og så var det at man har gått inn for særnorske rensekrav når det gjelder gasskraft, som da vil forsinke gasskraften, og som Regjeringen ikke er villig til å avklare om de vil betale hele tilleggsregningen for, slik at vi risikerer at vi forsterker den ubalansen som nå er i kraftmarkedet. Det synes jeg er en ganske tøff bedømmelse, men det er dessverre en riktig bedømmelse av det som har skjedd på energiområdet det halve året de rød-grønne har sittet i regjering.

Når det gjelder de grønne sertifikatene, er det som er mest beklagelig med den situasjonen som nå er oppstått, at det venter utrolig mange prosjekter ute som er gryteklare til å settes i gang, med minikraftverk, mikrokraftverk, småkraftverk, sol, vind og ikke minst bioenergi – f.eks. ved å ta i bruk den enorme ressursen vi har med trær i Norge. Det er faktisk slik at skogen legger på seg dobbelt så mye som vi tar ut av den i året. I Sverige har man greid å utnytte denne ressursen på en helt annen måte. Alt dette ligger nå i påvente av at Regjeringen greier å komme opp med et system og et opplegg som er minst like godt som de grønne sertifikatene.

Ta bare Midt-Norge: Der står man overfor en beslutningskrise når det gjelder energi. Det er ingen strømkrise foreløpig. Men det kan bli en strømkrise hvis ikke Regjeringen i løpet av våren greier å komme med et godt opplegg når det gjelder fornybar energi, og snarest varsler at Statoil kan sette i gang på Tjeldbergodden uten å stille de særnorske kravene – en rensefri periode, som olje- og energiministeren har vært inne på. Da kan det stå klart i 2009. I 2009 kan man få tilført 6 TWh fra dette anlegget. Men i Midt-Norge er det slik at bare Nord-Trøndelag E-verk har over 3 TWh med fornybar energi som de venter med å sette i gang. Jeg hadde en samtale med direktøren der for ikke lenge siden. Han sa at nå er vi klare til å sette spaden i jorda og komme i gang med fornybare prosjekter, men Regjeringen lar vente på seg.

Olje- og energiministeren har uttalt at når man «skrapet» de grønne sertifikatene – etter at statsministeren også etter min mening gav en fordreid fremstilling i Stortinget av prisen for kundene – så skulle en komme med et nytt system meget raskt, før påske. Så var det like etter påske. Riktignok var påsken sen i år, men nå er det i slutten av mai, og Regjeringen har ikke kommet frem med noe.

Hva skjer da? Jo, mange fornybarprosjekter venter. De venter og venter, og ubalansen i det norske markedet blir bare verre og verre. Energinasjonen Norge importerer nå 9 TWh på årlig basis. Bare det med fornybare prosjekter rundt omkring kunne ha dekt dette, hvis Regjeringen hadde kommet på banen her.

Etter å ha sittet fire år i Stortinget, både som miljøvernminister og som næringsminister, og hørt på de sterke utfallene som kom fra politikere fra regjeringspartiene når det gjaldt dette med grønne sertifikater – vi la tross alt frem et lovforslag, vi var i forhandlinger – må jeg si jeg synes det er ganske utrolig at man nå ikke har fått til noe her. Jeg synes også det viser at det er en regjering som ikke greier å koordinere seg, og som preges av interne diskusjoner om dette, som da forsinker det som er gode fornybare prosjekter.

Men det blir spennende å se hva olje- og energiministeren har å komme med i dag, og få en avklaring på når dette skal fremmes, og hva det inneholder.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:49:57]: En stor del av verdens energiforbruk er basert på forbruk av ikke-fornybare ressurser og fører til store utslipp av klimagasser. Norge er allerede storeksportør av energi i form av olje og gass. Vi må ha som mål også å bli en netto eksportør av miljøvennlig kraft. Slik kan vi bidra til å redusere klimautslipp og miljøproblemer. Kristelig Folkeparti vil ha framtidsrettede energiløsninger. Det er viktig å øke kraftproduksjonen basert på nye fornybare energikilder. Vi må redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming, og vi må øke fleksibiliteten med hensyn til hvilke energikilder vi bruker til oppvarming.

Det innebærer at vi trenger en omlegging av energibruken og energiproduksjonen. Skal vi få økt kraftproduksjonen fra fornybare kilder, må det legges mer vekt på energisparing. Bruk av vannbåren varme må økes. Det kan kombineres med fjernvarme, varmepumper, elektrokjeler eller biobrensel. Vi må satse mer på vindkraft, solenergi, tidevanns-, saltvanns- og bølgekraft. Vi må modernisere og ruste opp vannkraftanlegg og bygge ut mikro-, mini- og småkraftverk.

Gjennom EUs fornybardirektiv har vi forpliktet oss til å øke andelen fornybar kraftproduksjon. Et grønt sertifikatmarked ville være et godt virkemiddel for å nå dette målet. De grønne sertifikatene er markedsbaserte støtteordninger for å framskynde utbygging av fornybar energi. Grønne sertifikater ville også vært et viktig næringspolitisk virkemiddel for distriktene våre. Det ville ha sikret økt krafttilgang og flere arbeidsplasser knyttet til ny fornybar energi.

Fordi saken er så viktig, har det også vært jobbet i flere år med et felles svensk-norsk sertifikatmarked. Alle partiene er enige – ja, i Soria Moria-erklæringen er man også enig.

Når Regjeringen sier nei til grønne sertifikater, sier den også nei til å øke satsingen på ny fornybar energi. For mange bedrifter innen fornybar energi vil det ikke lønne seg uten elsertifikatene. Energibedriftenes landsforening bekrefter at mange prosjekter nå vil bli skrinlagt. Det vil øke både usikkerheten og faren for prisstigning. Norge omtales nå som en energibrems og en miljøsinke. For Kristelig Folkeparti, som ønsker å satse på mer fornybar energi og på distriktene, er det en svært skuffende beslutning Regjeringen har fattet.

Regjeringen argumenterer med at ordningen ville bli for dyr for norske forbrukere og gi for lite ny norsk elektrisitet. Vi kan ikke se at Regjeringen har framlagt god nok dokumentasjon for beslutningen om å avslå et felles sertifikatmarked. Dagens saksordfører sier at forhandlingsresultatene ikke var gode nok. Da må det også være mulig for oss i de andre partiene å bli meddelt dette forhandlingsresultatet. De fleste energifaglige instanser hevder at byrdefordelingen ville være ganske lik mellom Sverige og Norge, men med en viss grad av merbyrde på den svenske husholdningen. Vi ønsker derfor at forhandlingene gjenopptas. En samlet energibransje mener også at sertifikatmarkedet er den beste løsningen for å øke satsingen på ny fornybar energi.

Regjeringen har lenge varslet at den snart skal legge fram for Stortinget sin alternative satsing på ny fornybar energi. Vi venter fortsatt. Vi har ventet i tolv uker. I dag er det tolv uker siden Regjeringen ved olje- og energiministeren sendte ut pressemeldingen «Felles sertifikatordning lar seg ikke gjennomføre – for dyrt for norske forbrukere». Vi leser i pressemeldingen:

«Olje- og energiministeren vil så raskt som mulig presentere rammene for en styrket satsing på ny varme- og energiproduksjon basert på fornybare energikilder.»

Tolv uker er blitt brukt. Tolv uker delt på tre – i forhold til partiene – er fire uker. Fire uker har hvert eneste parti hatt for å prøve å finne en løsning. Verken enkeltvis eller som regjering har de klart å komme fram til noe.

Regjeringen har lovet en ordning som er minst like god som et felles grønt sertifikatmarked. Det er ikke tvil om at det vil bli en nest best løsning, men det er viktig at en alternativ ordning blir så god som mulig – at den er langsiktig, forutsigbar, og at det skal lønne seg å investere. Kristelig Folkeparti er svært skuffet over denne regjeringens manglende satsing på ny fornybar energi så langt. Vi etterlyser mer handlekraft på et så viktig felt som dette.

Ola Borten Moe (Sp) [13:55:16]: Det mest interessante med denne debatten er selvsagt ikke at vi diskuterer grønne sertifikater nå igjen – det er en debatt vi har hatt mange ganger. Jeg synes den indirekte innrømmelsen som ligger i at man kjemper så innbitt for grønne sertifikater, er minst like interessant, fordi man her sier at et rent markedsbasert elforsyningssystem trenger korrigeringer og trenger incitamenter for å fungere. Man erkjenner at man har for lite strøm, og man erkjenner at man har for lite miljøvennlig produksjon av kraft. Hvis man ser på hva grønne sertifikater er, er det i grunnen en kortslutning av markedet for å gjøre deler av produksjonen mer lønnsom.

Jeg registrerer også at det er forholdsvis stor forvirring om hva grønne sertifikater egentlig er for noe, og hvilke produksjoner grønne sertifikater ville ha støttet. Det er en ren støtteordning for elkraft, ikke for varme. Derfor mener jeg at det blir en kortslutning når representanten Børge Brende i stad sa at vi skal ta i bruk ressursene i skogen. Norsk skog vokser dobbelt så fort som vi tar ut ressursene, dermed må vi få på plass grønne sertifikater. Det produseres svært lite elektrisitet fra skogen. Vi produserer i hovedsak varme, og varme ville ikke vært innbefattet i et grønt sertifikatmarked.

Uansett blir det ikke et felles grønt sertifikatmarked med svenskene, og det er kanskje like bra, for det gir oss muligheten til å få på plass ordninger som sikrer norske interesser bedre. Det gir oss mulighet til å få på plass en bedre og mer helhetlig satsing på varme og bioenergi. Det gir oss bedre mulighet til å kontrollere kostnads- og nyttefunksjonen, både i forhold til hvilke produksjoner en skal ha på plass, og ikke minst i forhold til at vi sikrer oss at de pengene som kreves inn, og som skal brukes, går til investeringer i Norge og ikke i utlandet. Det er nemlig slik at man alltid må vurdere kost–nytte-funksjonen.

Når Fremskrittspartiet her går til frontalangrep og sier at det har vært dårlige forhandlere, synes jeg det er en drøy påstand. Er det slik at man skal godta alle krav fra utlandet, imøtekomme alle krav og legge det fram for Stortinget og si at man har vært dyktige forhandlere? Selvsagt er det slik at man skal vurdere hva en ordning koster, og se om det er hensiktsmessig. Hvis det ikke er det, er man åpenbart nødt til å finne andre ordninger. Det er det jeg oppfatter at Regjeringen har gjort i denne saken.

Man etterlyser regnestykker og sier at man har fått dårlige svar på regnestykkene, og at dette ikke henger sammen. Min erfaring er at her har energi- og miljøkomiteen arrangert høringer med statsråden, og man har fått svar på alle de spørsmålene man har stilt. Jeg har for min egen del faktisk ikke opplevd at representanten Solvik-Olsen har stilt statsråden til veggs en eneste gang.

En løsning med Sverige ville ha vært kostbar. Den alternative utnyttelsen av disse midlene kommer til å bli gjort på en måte som er Norge bedre til gagn. Vi venter selvsagt på den alternative satsingen fra Regjeringen. Jeg har tillit til at den kommer raskt, og at de innfrir de forventningene som er skapt – ikke minst av statsministeren, som fra denne stolen sa at ordningen kommer til å bli minst like god som en felles grønn sertifikatordning med Sverige. Det stoler jeg på, og det har jeg full tillit til at blir gjennomført.

Representanten Børge Brende har rett i én ting, og det er at det selvsagt haster med å få dette på plass. Det er mange prosjekter som venter på å få klargjorte rammebetingelser. Men så er det også slik at tolv uker ventetid er bedre enn fire år.

Gunnar Kvassheim (V) [13:59:38]: (komiteens leder): Norge trenger ny energiproduksjon, og vi trenger mer fornybar energiproduksjon. Vi vet at en ordning med grønne sertifikater ville gitt det vi trenger, nemlig mer fornybar energiproduksjon.

På denne bakgrunn er det uforståelig og uheldig at det planlagte samarbeidet med Sverige ble kuttet ut, og at Regjeringen gravla tanken om et felles sertifikatmarked mellom Norge og Sverige. Kursendringen er dårlig begrunnet. Alt tyder på at sammenbruddet i forhandlingene skyldes interne problemer i Regjeringen med å komme til enighet, og et altfor lavt ambisjonsnivå når det gjelder den mengden fornybar energi en ønsker å ha med i sertifikatordningen med Sverige.

Regjeringen sier at ordningen med Sverige ville vært ufordelaktig, ubalansert og i Norges disfavør. De fleste andre aktørene mener ordningen hadde passet Norge svært godt. Kommentarene fra svenske myndigheter bekrefter også at de møtte forhandlere fra Norge som ikke ønsket en løsning, og som styrte mot brudd.

Da forhandlingene brøt sammen, bebudet olje- og energiministeren et opplegg som først skulle være enda bedre enn grønne sertifikater. Det ble senere modifisert til like godt. Vi har gått og ventet på at dette opplegget skulle komme og fått gjentatte forsikringer om at opplegget var like rundt hjørnet. I tolv uker har det blitt lovet at det skulle komme snart. Det minner meg om det skiltet som hang i en pub, hvor det stod: Gratis øl i morgen! Når en kom tilbake, var beskjeden den samme. Slik er det også med olje- og energiministeren og Regjeringen. De har sagt at noe er rett rundt hjørnet, men vi har fortsatt ikke sett resultatene. Nå gjenstår det å se om løftet om å satse på fornybar energi bare var en «happy hour» på Soria Moria!

Det er viktig at det alternativet som kommer, ikke bare blir støtte til Enova og til husholdningene til innkjøp av diverse utstyr. Det må gis støtte til energiproduksjon, og det må være et opplegg som er robust og langsiktig, slik at aktørene vet hva de har å forholde seg til. Disse ingre-diensene var der ved grønne sertifikater. Derfor var det så dumt at denne ordningen ble skrotet.

Det er spesielt at det mest framtredende ved Regjeringens energipolitikk er at den ikke leverer et resultat på et område hvor alt lå til rette for å levere, for forrige regjering hadde laget et opplegg som var helt ferdig. Det er spesielt at en ikke klarer å levere på et område hvor det var bred enighet i denne sal om at en ønsket grønne sertifikater. Senterpartiet og SV har vært de mest utålmodige. På dette området opplever vi at vi har en flertallsregjering som ikke leverer det et flertall i denne sal ønsker, fordi en internt ikke er i stand til å bli enige. Det er ikke for sent å snu ennå, men debatten i dag og saksordførerens innlegg tyder dessverre på at så ikke kommer til å skje.

Mens vi venter på rammevilkår som kan utløse fornybar energiproduksjon, så rykker den dagen nærmere – dessverre – hvor det blir tatt i bruk mobile gasskraftverk i Norge, og det med SVs velsignelse. De som for få år siden hadde tippet at en skulle få SV med på å ta i bruk mobile gasskraftverk – som nå har en miljøpolitisk talsperson som lenker seg fast utenfor Snøhvit-anlegget – ville blitt møtt med dårligere odds enn de som tipper at Tufte IL skal bli norgesmester i fotball!

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:03:34]: Jeg setter stor pris på det sterke engasjementet som er i denne sal for å få til en kraftig satsing på fornybar energi.

Det er nødvendig å øke energiproduksjonen i Norge, og det er helt nødvendig spesielt å øke produksjonen av fornybar energi. Det er også nødvendig å stimulere produksjonen av fornybar energi. Det er altså, slik flere har vært inne på, ikke tilstrekkelig at markedet skal ta seg av dette. Det er nødvendig med økonomisk stimulans både når det gjelder f.eks. vindkraft, deler av vannkraftproduksjonen og bioenergi.

Det Dokument nr. 8-forslaget vi har til behandling i dag, viser da også at det er bred tilslutning i Stortinget for å satse på slike tiltak. Så kan vi diskutere virkemidlene, men tilslutningen til denne satsingen er gitt i erkjennelse av at dette vil koste. Det vil også føre til kostnader for forbrukerne. Det er det faktisk en ganske kraftig tilslutning til. Et grønt sertifikatmarked ville blitt belastet forbrukerne fullt ut og ville påført norske forbrukere betydelige kostnader.

La det være sagt umiddelbart: Jeg skulle også gjerne ha sett at det hadde vært mulig å komme fram til et godt felles sertifikatmarked med Sverige. Det var ikke mulig å få det til. Det kan godt være at noen i denne salen mener at det skyldes dårlige forhandlinger, men i realiteten var det slik at svenskene, som jeg har opplyst flere ganger tidligere, bestemte seg for et ambisjonsnivå som også Norge skulle forplikte seg til, og de var ikke villige til å flytte seg i forhold til det utgangspunktet man hadde.

Det er nemlig ikke slik, som flere har hevdet – senest Gunnar Kvassheim – at den forrige regjering leverte et fiks ferdig opplegg som denne regjeringen bare kunne adoptere. Det var ikke gjennomført forhandlinger om ambisjonsnivået og byrdefordelingen. Det var faktisk den vesentlige delen som gjenstod for å få et grønt sertifikatmarked på plass. Der strandet det også.

Så ble det sagt at det har gått tolv uker siden vi måtte erkjenne at det ikke var mulig å komme fram til et felles sertifikatmarked. Det er riktig, det har gått tolv uker. Det står fast, som jeg sa i pressemeldingen da vi måtte legge bort dette sertifikatmarkedet, at vi så raskt som mulig skulle komme tilbake med et alternativt opplegg. Nå kan man selvfølgelig spørre om tolv uker er kort eller lang tid med hensyn til å utrede alternativer. Alternativene skal ikke bare iverksettes, men de skal også utredes. Med tanke på at man brukte nesten fire år på å utrede grønne sertifikater, er med respekt å melde tolv uker ikke spesielt lang tid i denne sammenheng. Jeg tror alle i denne sal bør være enige om at det opplegget som nå presenteres, bør stå seg bedre enn det viste seg at det grønne sertifikatmarkedet stod seg når det kom til sluttforhandlinger, hvor det ikke var mulig å komme fram til et resultat.

Hva har så den rød-grønne regjeringen foretatt seg på det energipolitiske området, spurte Børge Brende. Vi har gjennomført de forhandlingene om de grønne sertifikatene som den forrige regjering ikke kom i mål på, og som den forrige regjering hadde brukt lang tid på, men hvor de vesentlige delene av forhandlingene altså gjenstod. Vi måtte erkjenne at det ikke var mulig å komme i mål, og vi har brukt de tolv ukene etter dette til å utrede alternative opplegg som skal bli minst like bra som de grønne sertifikatene. Det var ikke uenighet i Regjeringen. Jeg hører den påstanden bli gjentatt til det kjedsommelige, men det var altså ikke intern uenighet i Regjeringen som på noen måte førte til at de grønne sertifikatene ble lagt bort. Det var rett og slett ikke mulig å bli enige om et opplegg som vi fant å kunne forsvare overfor norske forbrukere.

Vi har også, som Børge Brende helt riktig påpekte, og som jeg faktisk trodde at Børge Brende som tidligere miljøvernminister satte pris på, iverksatt et prosjekt i forhold til håndtering av CO₂ fra gasskraftverk som har vakt internasjonal oppsikt, og som flere land er interessert i nå. Flere land har tilsvarende prosjekter på beddingen.

Det er altså heller ikke slik, som Børge Brende påstår, at det er en beslutningskrise som er årsaken til at vi ikke har fått på plass et opplegg i forhold til kraftkrisen i Midt-Norge. Det er en krise som har vært varslet lenge, og som den forrige regjeringen burde være vel kjent med var under oppseiling. Vi har en særdeles stram tidsplan i forhold til å få dette på plass.

Når det så gjelder satsing på alternativ energi, er det kanskje på sin plass å opplyse om at vi så langt har bygd ut 0,7 TWh med vindkraft, og det er altså gjort i løpet av de siste fem årene. Man kan da lure på om det gamle ordtaket om at man skal heve støynivået når man har svake argument, også i denne saken gjør seg gjeldende fra opposisjonens side.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:08:57]: Saksordføreren sa i sitt innledende innlegg at Norge betaler regningen, mens utbyggingen skjer i Sverige, med et grønt sertifikatmarked slik som det kunne blitt framforhandlet. Det er en ganske frisk påstand, som jeg antar også Regjeringen står bak. Men problemet er at alle som har regnet på dette og våget å komme ut i media med tall, har jo sagt det motsatte, nemlig at Norge har så mange gode prosjekter, som ikke er brukt ennå, både når det gjelder småkraft, vind og bio, at vi ville ha utkonkurrert de fleste svenske prosjektene. Ergo: Vi ville fått investeringene i Norge. Energiministeren har ikke klart eller ønsket å kvantifisere sine begrunnelser om hvorfor dette ville bli for dyrt for Norge, selv om Ola Borten Moe fra Senterpartiet påstår det motsatte.

Da spør jeg nok en gang, som vi har gjort i komiteen, som vi har gjort i media, i spørretimer og i skriftlige spørsmål: Hvor mye av utbyggingen ville funnet sted i Norge, hvor mye ville funnet sted i Sverige, og hvor mye ville dette kostet norske forbrukere i forhold til svenske forbrukere? Det er et viktig premiss i hele debatten.

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:10:01]: Som jeg har opplyst tidligere, er det for det første vanskelig å kvantifisere nøyaktig hvor stor del av utbyggingen som ville kommet på svensk side, og hvor mye som ville kommet på norsk side. I et slikt felles sertifikatmarked, hvor prosjektene skal gå dit det er rimeligst, forutsetter man at prosjektene skal komme der først. Jeg har tidligere opplyst at svenskenes krav var at Norge skulle forplikte seg til det samme ambisjonsnivået som Sverige forpliktet seg til: 12 TWh. Det ville føre til en dobbelt så høy kostnad pr. norsk forbruker som for en svensk forbruker. Regjeringen fant ikke å kunne akseptere en slik kostnadsforskjell for norske og svenske forbrukere.

Når det så gjelder hvor stor andel av produksjonen som ville komme i de ulike land, er det, som jeg sier, vanskelig å svare nøyaktig på det. Men det er grunn til å tro at en betydelig del av det ambisjonsnivået som vi måtte ha forpliktet oss til, ville ha kommet på svensk side. Det skyldes flere ting, bl.a. mangel på nett i de områdene hvor vi har det største vindkraftpotensialet. Det vil ta betydelig tid å bygge ut og få på plass infrastruktur for å kunne gjøre de investeringene i disse områdene.

Børge Brende (H) [14:11:18]: Vi har en økende strømpris, og det skyldes ikke minst at det produseres for lite energi i Norge. Det er mye som nå er gryteklart, og som blir forsinket fordi olje- og energiministeren og Regjeringen har forsinket dette gjennom å «skrape» de grønne sertifikatene.

Det var en sak jeg glemte i min opplisting over hva olje- og energiministeren har gjort eller ikke gjort på energiområdet. Han har «skrapet» de grønne sertifikatene, og i tillegg stilt særnorske krav til gasskraftverk slik at de blir forsinket og mye dyrere. Det er også en tredje ting som preger energipolitikken, og det er at statsråden stort sett ved alle anledninger skylder på tidligere regjeringer. Men poenget er at når det gjelder fornybar energi og alt det som nå venter, er det opp til Regjeringen. At det også er skapt en diskusjon om man er forsinket, kan energiministeren selv for. Han sa selv at dette skulle komme før påske, og så var det etter påske.

Når vil det komme et opplegg for å løse ut dette med fornybar energi, og når vil Stortinget få seg det forelagt?

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:12:25]: Det er riktig at vi har økende strømpriser. Det skyldes flere ting. Det skyldes de høye CO₂-kvoteprisene vi har hatt i EU inneværende vinter, som vi for øvrig nå ser er redusert ganske betydelig. Det skyldes også at vi importerer en betydelig del energi. Det grønne sertifikatmarkedet ville etter all sannsynlighet ha ført til at norske forbrukere ville vært med og betalt for at en del av produksjonen ville blitt bygd ut i Sverige. Dermed ville vi fortsette å importere energi, og dermed også fortsette å importere energipriser. Vi ville ikke med et slikt opplegg som det vi la bort, ha gått i retning av selvforsyning av energi, etter vår oppfatning. Det er faktisk god grunn til å skylde på tidligere regjeringer i forhold til den situasjonen vi er kommet opp i. Det vil jeg fortsette å gjøre, bl.a. når det gjelder situasjonen i Midt-Norge, som den forrige regjering burde ha tatt tak i for lengst.

Når det så gjelder det alternative opplegget, har vi, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, brukt tolv uker på å utrede et ambisiøst opplegg med et alternativ til de grønne sertifikatene, som innebærer at det er nødvendig å gå noen runder i forhold til EØS-legitimitet og også andre forhold som må ivaretas på en skikkelig måte slik at dette skal bli et langsiktig og godt opplegg.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:13:50]: Ja, det er et bredt engasjement om denne saken, både i politisk sammenheng og også i bransjen. Kristelig Folkeparti mener at vi må likebehandle ny fornybar varme og kraft. Grønn varme omfatter alle varmeleveranser basert på fornybare energikilder som ikke gir netto utslipp av CO₂. Varmeleveranse kan enten være basert på biomasse i form av brensel, ved, pellets, flis og organisk avfall, eller på ikke-brenselbasert teknologi som jordvarme, solfanger eller spillvarme.

Kristelig Folkeparti mener vi må sikre mest mulig like vilkår for all ny fornybar energi. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan statsråden nå forsikre at grønn varme ikke taper for grønn elektrisitet i Regjeringens alternative satsing, som vi venter i spenning på?

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:14:45]: Jeg er hjertens enig med representanten i at satsing på varme er helt nødvendig. Vi må diversifisere energisystemet vårt mer enn det vi har gjort; nærmere 80 pst. av oppvarming i norske husstander kommer fra elektrisitet. Det er en svært høy andel i forhold til et hvilket som helst land vi kan sammenlikne oss med, og det er nødvendig å få til en energiomlegging hvor vi i større grad tar bioenergiressursene i bruk.

Så var varme ikke inkludert i det grønne sertifikatsystemet som var lagt fram fra den forrige regjering, og heller ikke en del av det forhandlingsopplegget som vi hadde. Det ville ikke være mulig å få varme inn i et slikt felles sertifikatmarked. Derfor arbeider Regjeringen nå med også en kraftig satsing på bioenergi, som er ett av de områdene der jeg tror vi har de største mulighetene og det største potensialet. Det kan jo kort nevnes at mens Sverige produserer nesten like mye bioenergi som vi produserer vannkraft i Norge, produserer vi i Norge ca. 15 TWh fra bioenergi, så vi har et langt stykke å gå på dette området.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:16:01]: Mangel på kraft kan vera med og avgrensa næringsverksemd. Den kraftkrisa som me ser konturane av no i Midt-Noreg, og som på mange måtar berre er toppen av eit isfjell, kan verta ein alvorleg trussel mot norsk næringsliv og næringsverksemd. Og eg må seia: Eg er ikkje spesielt imponert over fleirtalsregjeringa si handlekraft på dette området.

Det er viktig for Noreg at me held på vår posisjon og utviklar berekraftig og fornybar kraftproduksjon. Me skal vera eit føregangsland når det gjeld utnytting av elektrisk kraft, og det er òg viktig at me tek vare på og brukar bl.a. Enova og andre aktørar for å finna løysingar på korleis me på ein best mogleg måte skal kunna utnytta den krafta som me har tilgjengeleg.

Vindkraft er veldig populært. Mange ønskjer å byggja ut vindkraft, men me har rammevilkår som ikkje er gode nok. Me ventar på ei avklaring frå Regjeringa på dette området. Når det gjeld miljøteknologi meir generelt og moglegheitene her for å skapa ny verksemd, ser me òg at vindkraft, i tillegg til å skapa meir kraft, kan verta ei viktig eksportverksemd. Me ligg langt framme, og me må nytta den moglegheita me har.

Men så til det som denne saka er mest fokusert på: grøne sertifikat. Me synest det var skuffande og eit nederlag for miljøet at Regjeringa ikkje hadde – eg veit ikkje om det var ein kombinasjon av eller det var begge delar – korkje vilje eller musklar til å få på plass ein norsk-svensk marknad for grøne sertifikat. Det var mange som sat klare til å investera i ny produksjon om denne marknaden kom på plass. Investeringane, planane, er no lagde på is, og der ligg dei. Mange ventar på kva som skal skje. I Kristeleg Folkeparti er me utolmodige, me er veldig utolmodige. Me har ikkje mist trua, men eg må seia at etter kvart så røyner det på, og Regjeringa nører no opp under tvilen vår.

Tore Nordtun (A) [14:18:59]: Som det tidligere er sagt, var jo vi også fra Arbeiderpartiet litt skuffet over at ikke avtalen med Sverige gikk i orden. Men avtale for enhver pris kan vi ikke være med på, og vi hadde ikke gjort en ansvarlig jobb hvis svaret skulle bli at vi ville få en økt strømpris som var urimelig i forhold til det svenskene måtte ta. Her ble byrdefordelingen rett og slett ikke god nok, og bare tenk på hvordan varme- og elproduksjonen fordeler seg i disse to landene og befolkningens størrelse, for å nevne noe.

Men jeg må også si at jeg blir oppgitt over opposisjonen i denne saken, som stadig vekk står fram og snakker om det gryteklare opplegget som de hadde i den forrige regjering, ja det lå jo helt klart – ja, hvor er det gryteklare opplegget i denne innstillingen som vi har her da? De har jo ikke et opplegg i det hele tatt, de bare står og snakker ut i løse luften om en masse ting. Hvor er Fremskrittspartiets gryteklare opplegg her? Det eneste jeg har hørt som alternativ, er at nå snart har vi atomkraftverk. Det står sågar i programmet til Fremskrittspartiet at her skal markedet ordne opp i alt, og her skal kollektive støtteordninger bort, og så står de og snakker i dag om at det hadde vært OK med grønne sertifikater! Jeg er totalt forvirret, jeg, over opposisjonen.

Også Børge Brende, som satt i den forrige regjering, fører en høy profil her i dag. De kom med en forsyningsmelding til Stortinget i 2003 om energiproduksjonen i Norge, og sier at denne regjeringen gjør ingenting med energiutvikling i Norge og legger ingen planer. Men i denne meldingen fra 2003 som jeg viste til, ble det bl.a. ikke skrevet ett ord eller én setning fra den forrige regjering om den vanskelige situasjonen som Midt-Norge var i. Og så sier Børge Brende: Dette må vi ordne opp i på et øyeblikk! Regjeringen har jo nå sittet et snaut halvt år, og så kommer man her og forlanger at nå skal alt være gryteklart på et øyeblikk! Og så har de levert melding på melding til Stortinget der de ikke har nevnt Midt-Norge med ett ord. Hvor var gasskraftverkene under forrige regjering, når Børge Brende satt der? Hvor var Kårstø, hvor var planene for Tjeldbergodden, Skogn osv.? Den sittende regjering tar initiativ etter initiativ også for bruk av gass i Norge, jf. det arbeidet som er satt i gang både med verdiskaping i forhold til CO₂ og med gassrør til Sørlandet og Østlandet. Og så har de en profil i dag som om det er første gang vi står overfor disse problemene i Stortinget. Uhørt! Man bør gå hjem og se seg selv i speilet.

Tord Lien (FrP) [14:22:25]: Det eneste jeg er helt sikker på, er at skulle vi ha gjort noe konkret med energisituasjonen i Norge, skulle vi ha slått av lysene i denne salen og gått ut og drukket kaffe i stedet. For dette blir det ikke mer energi av. Vi hører at representanter fra regjeringspartiene skylder på den forrige regjeringen – uten å komme med noen særlig klare signaler om hvor de ønsker at vi skal gå.

Så er det fortsatt slik at det er bare Regjeringen som hevder at mesteparten av utbyggingen kommer i Sverige. Det er bare Regjeringen som hevder at prisen blir 15 øre dyrere pr. kWh med grønne sertifikatordninger. Alle andre, alle opposisjonspartiene, alle miljøvernorganisasjonene og alle finansanalytikerne som har uttalt seg om denne saken, er uenig med Regjeringen i dette. Vi har heller ikke fått se noen skikkelige analyser fra Regjeringen som viser at Regjeringen har rett og alle andre tar feil.

Jeg er redd for at årsaken til at Regjeringen er imot grønne sertifikater, er at de ikke ønsker at markedet skal sørge for at det er de billigste og beste prosjektene som blir realisert først. Jeg er redd for at Regjeringen og regjeringspartiene mener at de er best tjent med at det er Regjeringen selv som skal bestemme hvilke kilder til energi som skal få støtte, og at debatten om fornybar energi i framtiden kommer til å handle om hvorvidt det er bioenergi, solenergi, minikraftverk, småkraftverk eller vindkraftverk som skal få støtte, og at tiden fortsatt kommer til å gå uten at det blir produsert mer strøm verken i Midt-Norge eller i andre deler av landet – mens lysene i Midt-Norge slukkes og industrien flytter til Dubai. Vi kan ikke være tjent med at det blir resultatet av den kraftdebatten vi har hatt i den senere tid.

Så vil jeg bare avslutte med en oppfordring: Vi må snakke mer om framtiden og mindre om fortiden – og så kan statsråd Enoksen og Børge Brende når de skriver sine memoarer, krangle om hvilken regjering som har skylden for kraftkrisen. Jeg foreslår at vi jobber mer med å løse den og mindre med å definere hvem som har skylden.

Rolf Terje Klungland (A) [14:24:48]: Energi- og miljøkomiteen har i dag en viktig debatt – en interessant debatt og en overraskende debatt.

Når representanten fra Fremskrittspartiet, Solvik-Olsen, går opp her og snakker om at det er mye prat, mange løfter og lite handling, så skal en lytte. For er det noe Fremskrittspartiet er gode til, så er det akkurat det. Jeg vil bare minne om at i forrige periode, da industrien stengte smelteverkene og sendte arbeidsfolket på dør uten ledighetstrygd for å selge strømmen, fordi det var rekordhøye strømpriser, var det altså Fremskrittspartiet som hadde fremmet forslag i denne salen, og vist regjeringen tillit og gitt den støtte til å videreføre sin energipolitikk, sin mangel på energipolitikk. Det er Fremskrittspartiet som har ansvaret for den situasjonen vi er i i dag, gjennom sin støtte de fire forrige årene da representanten Børge Brende satt i regjering. Jeg må si at når jeg hører på det han sier her i dag, blir jeg veldig overrasket.

Allerede i 2003 gikk daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs ut og lovet at ordningen skulle gjelde fra 1. januar 2004, men han kunne ikke rekke å få det ferdig. Så satt de i hele perioden og gjorde ingenting med den kraftsituasjonen vi hadde i Norge. Det er slik at da må faktisk vi få lov til å påpeke at det er det som gjør at vi ikke er kommet i gang i forhold til grønne sertifikater.

Jeg kan huske at jeg som fraksjonsleder i Arbeiderpartiet fikk telefon fra olje- og energiministeren, som spurte om vi kom til å lage mye bråk på grunn av at hun ikke kunne få til en ordning med svenskene før om ett år. Vi lovet henne at vi ikke skulle gjøre det, for det var viktigere å få fram grønne sertifikater. Ja vel, vi ser at løftet bare gjaldt den ene veien, og at det ikke er så viktig når vi sitter i regjering, å få ro til å gjøre den jobben som skal gjøres.

Men helt til slutt har jeg lyst til å vise til innstillingen, der Regjeringen viser til at begrunnelsen for at det ikke ble en avtale med Sverige, er at vi har halvparten så mange mennesker som Sverige, og at dette igjen vil gi langt høyere kostnader for nordmenn enn for svensker. Når Solvik-Olsen nå skal opp på talerstolen, kunne det være interessant å spørre om økte strømpriser og økt moms også er den nye fremskrittspartipolitikken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:28:00]: Det skal være en glede å oppklare en rekke bevisste misforståelser fra Arbeiderpartiet. De har så lite saklig å komme med selv at det beste de kan gjøre, er å skape usikkerhet om andres politikk.

Til Arbeiderpartiets Tore Nordtun: Fremskrittspartiet har aldri fremmet forslag om å bygge atomkraftverk i Norge. Hvis du leser Dagbladet daglig og ikke bare skummer overskriftene, vil du ha sett et oppklarende leserbrev fra undertegnede for et par uker siden. Les det før du neste gang kommer og sier noe. Før du neste gang skylder på Børge Brende for at det ikke kom nok tiltak fra den forrige regjeringen, kan du – kan representanten – se på hvor mye dere selv skrev da Ormen Lange ble behandlet. Ikke ett ord kom det fra de rød-grønne partiene om at kraftsituasjonen i Midt-Norge ville bli vanskelig ved at Ormen Lange ble vedtatt. Ja, unntaksvis mente SV at Ormen Lange ikke burde vedtas hvis det ble bygd gasskraftverk.

Til Klungland vil jeg si om energipolitikken: Det var Arbeiderpartiet som støttet Bondevik-regjeringens energipolitikk i hele forrige periode. Fremskrittspartiet støttet budsjettinnstillinger fra finanskomiteen, men ser en på innstillingene fra energi- og miljøkomiteen, vil en se ganske åpenbart, hvis en kan lese, at det var Arbeiderpartiet som støttet de aller fleste av Bondevik-regjeringens forslag. Fremskrittspartiet fremmet sågar et trettitalls forslag bare i år 2003, men selv disse stemte Arbeiderpartiet imot. Arbeiderpartiet fremmet ingen forslag i forrige periode som ville ha gjort dagens energipolitikk særlig annerledes, med unntak av én ting: grønne sertifikater. Men så fort Arbeiderpartiet selv fikk makt, gikk den saken i støvboksen.

Men det er en del logiske brister i Regjeringens argumentasjon, og de kom spesielt fram under energiministerens innlegg. Så la meg ta det kort og håpe at jeg får svar. Regjeringen har lovet at det alternative opplegget skal være den største satsingen på fornybar energi i manns minne. Vi har 10 TWh nå – ergo mer enn 10 TWh. Vi vet at det var planlagt 12 TWh med grønne sertifikater med Sverige, ergo må det være minst 12 TWh. Så sier energiministeren at Norge ikke vil klare å gjennomføre 12 TWh med investeringer i Norge i et grønt sertifikatmarked, derfor ville de fleste investeringene komme i Sverige. Men de samme utfordringene i nettsystemet eksisterer jo uansett om man skal satse på fornybar energi gjennom grønt sertifikat eller gjennom en særnorsk ordning. Hvordan skal dette plutselig ordnes? Hvordan skal plutselig infrastrukturen komme på plass bare fordi vi utelater Sverige fra regnestykket?

Om kostnadene: Hvis vi skal ha minst 12 TWh med fornybar energi i Norge, selv uten grønne sertifikater, så vil dette koste minst det samme, med mindre den rød-grønne regjeringen klarer å finne opp noen teknologier som er billigere enn de teknologiene en ville tillate i et grønt sertifikatmarked med Sverige. Men alt tyder så langt på at Regjeringen ønsker å ha færre teknologier i et grønt sertifikatmarked enn svenskene vil, ergo et mindre utvalg for å oppnå en større målsetting (presidenten klubber), og det vil altså gi mye høyere priser pr. kilowattime installert. Den logikken skulle jeg gjerne (presidenten klubber igjen) fått motbevist fra energiministeren.

Presidenten: Presidenten er nøgd med at representanten sjølv retta seg frå direkte tale og til å tale via presidenten. Dersom han òg kunne respektere taletida, ville presidenten vere godt nøgd.

Gunnar Kvassheim (V) [14:31:30]: Jeg hørte godt etter under statsrådens innlegg. I den situasjonen vi nå er i, med behov for ny kraftproduksjon og stillstand og usikkerhet hos mange av dem som jobber med fornybar energi, var det viktig å høre hvilke signaler han kom med.

Jeg synes det var oppsiktsvekkende at bebudingen var mer uklar når det gjelder tid, enn på tolv uker. Nå understreket han at det tar tid å jobbe med dette. Tidligere har han sagt at det skulle komme før påske, om kort tid, om en uke, osv. Jeg finner derfor grunn til å spørre statsråden: Vil det alternative opplegget fra Regjeringen bli lagt fram for Stortinget før sommeren? Og kan statsråden bekrefte at det første ambisjonsnivået han hadde, at dette skulle være et bedre opplegg enn grønne sertifikater, står ved lag, eller er det den justerte posisjonen med «like godt» som gjelder, eller har han nå kommet til en ny posisjon som går ut på «tilnærmet like godt»?

Så litt til Rolf Terje Klungland, for å supplere hans selektive hukommelse: Det er rett at planene om å gjennomføre et felles marked med Sverige ble utsatt. Det skyldtes svenskene. De trengte mer tid for å få et opplegg opp å gå. Derfor konsulterte statsråden Stortinget og orienterte om dette. Nå er det det motsatte som skjer! Svenskene er klare, men Norge vil ikke og evner ikke å bli enig internt i Regjeringen om et opplegg som er ambisiøst nok til at det kan kobles opp mot det svenske.

Jeg registrerer at statsråden toner ned forventningene til sitt eget opplegg og trapper opp kritikken av foregående regjering. Det er til liten trøst for dem som nå trenger forutsigbarhet for å komme opp og gå med ny energiproduksjon.

I tillegg er en del av det han sier når det gjelder den forrige regjeringen, misvisende. For det er slik at det nå foreligger konsesjoner for vindkraft tilsvarende 3 TWh, den nasjonale målsettingen. Men det er rett at mange av disse prosjektene ikke kommer til å bli gjennomført, med mindre Regjeringen kommer opp med noe som er tilfredsstillende når det gjelder støtteordninger, slik grønne sertifikater var. Han unnlot også å si at den forrige regjeringen tok grep som førte til at det i løpet av forrige stortingsperiode ble åpnet for ukontroversiell vannkraftproduksjon i et omfang som var like stort som alle regjeringer på 1990-tallet leverte, også den Enoksen selv var med i.

Børge Brende (H) [14:34:46]: Når Arbeiderpartiets representanter nå i salen tar på seg storstemmen, er det åpenbart at det oser av dårlig samvittighet. Vi ble lovet mye, bl.a. en mer aktiv næringspolitikk, fra de samme herrer som nå har tatt på seg storstemmen. De var faktisk i fremste rekke i så måte. De lovet en mer offensiv energipolitikk. Den mer aktive næringspolitikken har kokt ned til en dørfabrikk i Årdal, som kommer i konkurranse med andre norske dørfabrikker. Den mer aktive energipolitikken, som ikke minst representanten Klungland snakket om i fire år, er forstummet og blitt til en «skraping» av grønne sertifikater og et manglende svar til Stortinget i dag på hva vi får i stedet. Og det er det som er det interessante, å se fremover.

Statsråden har i dag ikke greid å svare på når systemet kommer, og hvilket ambisjonsnivå systemet skal ha. Hvorfor er det viktig å få dette avklart? Jo, fordi det er så mange «gryteklare» fornybare prosjekter rundt omkring i landet som kan medvirke til å avdempe mangelen på kraft og høye strømpriser.

Jeg håper Regjeringen er klar over at det begynner å haste hvis Stortinget i det hele tatt skal ha mulighet til å få behandlet denne saken i løpet av vårsesjonen. Jeg håper at statsråden i løpet av debatten kan avklare at vi får saken fremlagt, slik at komiteen kan behandle den. For det ville være veldig synd hvis saken først kommer til høsten, for da vil fornybare energiprosjekter som består av mange, mange TWh, bli ytterligere forsinket.

Når det gjelder den fristen som er satt for at Stortinget skal få seg forelagt saken, forstår jeg at det støttesystemet som Regjeringen nå går for, er meget komplisert. Derfor har vi anbefalt de grønne sertifikatene, som også opposisjonen var tilhenger av i forrige periode. Det ble utsatt på grunn av at Sverige ikke var klar til å gjennomføre det. Det hadde ingenting med tidligere statsråd å gjøre, så der synes jeg vi faktisk skal være litt redelige. Men vi er avhengige av å få det til behandling i Stortinget nå.

Vi kan selvsagt snakke mye om hva som ble gjort og ikke ble gjort i forrige periode. Det er et faktum, som også representanten Kvassheim var inne på, at det ble bygd ut mer vannkraft i de fire siste årene enn det som ble gjort på hele 1990-tallet. Men vi trenger enda mer energiproduksjon i Norge i årene fremover, og vi har egentlig invitert til et samarbeid her. Vi er villige til å sette kjepphester på stallen for at Norge skal få mer energiproduksjon. Vi kan rive kjeft om hvem som burde ha bygd ut mer, men poenget er at vi har ingen strømkrise i Norge i dag. Vi har en beslutningskrise. Skal vi unngå strømkriser, må vi ha mer energi, og vi skal også ha mer fornybar energi. Regjeringen har nå en strålende mulighet til å fremlegge en sak for Stortinget, slik at vi kan samarbeide om å finne frem til gode løsninger for fremtiden.

Terje Aasland (A) [14:37:59]: Jeg synes dette har blitt en litt forunderlig debatt. Det er ingen tvil om at vi i denne salen er enstemmige i at vi har behov for å få inn flere fornybare energikilder i Norge, men uenigheten står om et felles sertifikatmarked med svenskene. Jeg er litt forundret over at de som nå ivrer mest etter å kritisere Regjeringen for at den satte foten ned, ikke setter noe spørsmålstegn ved: Hvor hadde investeringene kommet dersom man hadde fylt opp et sertifikatmarked sammen med svenskene? Det har for denne sal blitt et uinteressant spørsmål.

En annen viktig sak, kanskje den viktigste saken i et lengre perspektiv, er hva vi skal gjøre med varmemarkedet, med det som Børge Brende også omtalte som kanskje noe av de viktigste, nettopp det med biomasse, det å ha en fornuftig avkastning på skogbruket i framtiden. Det er det ikke satt spørsmålstegn ved. Det er ikke pekt på noen løsninger. Det hadde vi ikke ordnet med et felles sertifikatmarked med svenskene. Samtidig som et felles sertifikatmarked med svenskene utvilsomt også ville stimulert allerede lønnsomme prosjekter i Norge, som nå venter nettopp på en sertifikatordning.

Jeg synes også det er rart at det ikke er stilt flere kritiske spørsmål med hensyn til et felles svensk-norsk sertifikatsystem. En bare kritiserer ensidig Regjeringen fordi den har tatt for seg noen spørsmål og etter en avveining kommet til at en ikke ser det formålstjenlig å ha en fellesordning med svenskene.

Til slutt handler det om kostnadene som denne sal er villig til å pålegge norske forbrukere. Det er også vesentlig. Det forundrer meg litt at Fremskrittspartiet, som kanskje nå er den sterkeste kritikeren, faktisk er de som er mest villig til å pålegge norske forbrukere de høyeste avgiftene for å få inn den fornybare energien som de nå ivrer for. Jeg har lyst til å referere fra Fremskrittspartiets partiprogram. Der står det klart at Fremskrittspartiet er imot norske «støtteordninger og reguleringer». De må avvikles. Likeledes sier de: «Man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme», altså stikk i strid med det de faktisk hevder fra denne talerstolen.

Statsråd Odd Roger Enoksen [14:40:41]: Jeg skal prøve å besvare noen av de spørsmålene som er kommet. Først til Ketil Solvik-Olsen:

Det er helt riktig at de samme utfordringene med hensyn til nett er der om vi velger et nasjonalt system eller et felles marked med Sverige. Forskjellen er at vi gjennom et nasjonalt opplegg har muligheten for å kontrollere når investeringene kommer i forhold til når det er kapasitet til å ta disse investeringene. Bare for å gi et eksempel: Finnmark er det fylket som har det største vindkraftpotensialet av alle fylker. Der er det nettkapasitet til å bygge ut ca. 0,2 TWh. Det er klart at det bør gjøres investeringer i nett i disse områdene. Men med et felles sertifikatmarked har myndighetene i de to land ingen kontroll med når prosjektene kommer, og hvor prosjektene vil komme. Dette er altså en av grunnene til at hvis det f.eks. var mange «gryteklare» prosjekter, som er det begrepet som er blitt brukt her i dag, i Sverige, og det var mulighet til å bygge dem ut, kunne de komme før de norske prosjektene kunne realiseres, bl.a. av hensyn til nettkapasiteten.

Det er også riktig som representanten Solvik-Olsen sier, at prosjekter vil koste, uavhengig av om de blir realisert gjennom et grønt sertifikatmarked eller gjennom andre ordninger. Men da vil jeg på nytt minne om at man gjennom et nasjonalt system har mulighet til på egen kjøl å velge måten man ønsker å finansiere dette på. Man trenger ikke ensidig å belaste forbrukerne med de kostnadene som et grønt sertifikatmarked ville ha kommet til å gjøre. Da var det forbrukerne som skulle betale. Fremskrittspartiets egne merknader fra behandlingen av grønne sertifikater her i Stortinget kan være ganske opplysende lesning i denne sammenheng. De var faktisk rimelig gode. Fremskrittspartiet uttrykte den gangen en del skepsis til de grønne sertifikatene.

Det er ikke riktig som representanten Kvassheim sier, at det nå er stillstand og usikkerhet på dette området. Vi jobber under høytrykk for å få på plass et alternativt opplegg så raskt som mulig. Det er mulig at man er blitt klok av skade i forhold til å tidfeste når dette vil komme. Men igjen skal jeg altså si at dette kommer om kort tid. Da vil opplegget fra Regjeringen komme. Det har tatt lengre tid enn det jeg hadde forutsatt at det skulle gjøre. Det beklager jeg. Det har vært elementer som det har vært nødvendig å bruke mer tid på å utrede enn det jeg i utgangspunktet så for meg. Men jeg tror faktisk at et samlet storting bør være fornøyd med at vi nå prøver å gjøre dette så godt som mulig, slik at vi ikke får de samme overraskelsene som vi gjorde i forhold til Sverige og det grønne sertifikatopplegget.

Børge Brende og flere har spurt om hva som vil komme i det nye opplegget. Jeg tror oppriktig talt ikke at Stortinget forventer å få noen orientering om det i dag. Det vil bli presentert med det aller første, og da vil det også komme til Stortingets informasjon.

Rolf Terje Klungland (A) [14:44:02]: I forrige periode sendte Fremskrittspartiet over en rekke spørsmål til regjeringen Bondevik og krevde svar. Meg bekjent handlet ikke de spørsmålene verken om hvorvidt man skulle bygge gasskraftverk, eller om hvorvidt man skulle få grønne sertifikater. Men på bakgrunn av de svarene fremmet altså Fremskrittspartiet her i salen et tillitsforslag til Bondevik, og etter det sørget de for at Regjeringen ble sittende. Derfor vil jeg fortsatt påstå at Fremskrittspartiet er medansvarlig i den situasjonen vi er i på energisiden. Det er en viktig forskjell på Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i denne salen, og det er at for Arbeiderpartiet er det resultatene som er viktigst, ikke skyggeboksinger.

Fremskrittspartiet hadde altså ingen forslag som kunne få flertall her i salen, men de kunne få oppslag i avisene i forrige periode. Jeg registrerer at sjøl om de var skeptiske til grønne sertifikater da, er de for å innføre det svensk-norske sertifikatmarkedet nå, noe som ville ført til at norske forbrukere måtte ha betalt dobbelt så mye for strømmen i forhold til svenskene. Foruten det registrerer jeg også at de nå har kommet fram til at de skal forske på om de skal bygge atomkraftverk i Norge.

Vi i Arbeiderpartiet har sørget for en 12 TWh-konsesjon for gasskraftverk. Så har vi sagt at vi vil få til et regime med grønne sertifikater. Sam Eyde sa da elektrifiseringen begynte i Norge, at «hvor der er vilje, er der vei». Denne Regjeringen har sittet i seks måneder og hele tiden sagt at den har viljen. Børge Brende snakker om aktiv næringspolitikk, men den forrige regjeringen sa om et nytt kraftregime til industrien, f.eks., at det ville den ikke ha. Denne regjeringen har altså sagt at den vil, og at den vil ha resultater.

Jeg blir også veldig overrasket over representanten Gunnar Kvassheim fra Venstre, som etterlyser måter å få til mer kraftutbygging i Norge på. Venstre er slik at de vil, men når prosjektene kommer til Stortinget, vil de ikke. Det eneste en kan konkludere med i energipolitikken til Venstre, er at dersom tiltrekningskraft hadde gitt energi, hadde de vært imot det også!

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to gonger, og får høve til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:47:15]: Det var representanten fra Telemark som tok opp partiprogrammet til Fremskrittspartiet og sa at det var ikke alt som stod i partiprogrammet, som stemte overens med at Fremskrittspartiet ville ha grønne sertifikat, og det stemmer.

Fremskrittspartiet er ikke begeistret for å subsidiere alle mulige teknologier. Samtidig har vi også en del programformuleringer om at vi f.eks. ønsker gode rammevilkår for norsk næringsliv. Vi ønsker tilgang til energi til forbruker som ikke er veldig dyr. Da må en sette dette opp mot hverandre. Det viser at Fremskrittspartiet har vært villig til å gå vekk fra noen prinsipper for å få til en bred avtale, få til en bred investeringsvilje på Stortinget for fornybar energi. Der har ikke Regjeringen vært villig til å komme oss i møte. Regjeringen har ikke i denne debatten klart å sannsynliggjøre hvorfor det skal være så mye dyrere å ha grønne sertifikater i avtale med Sverige enn å gjøre de tilsvarende investeringene kun i Norge.

Så ble det nevnt ny energi. Småkraft er ikke ny energi. Den er veldig velprøvd, og det er det som er Fremskrittspartiets hovedanliggende her.

Gunnar Gundersen (H) [14:48:32]: Jeg har fulgt debatten med stor interesse, og jeg er fryktelig redd for at man her er inne i en debatt som ikke blir forstått særlig godt ute. Der er det skapt betydelige forventninger til et regime rundt grønne sertifikater og fornybar energi. Mye av de forventningene er skapt av den sittende regjering.

Nå snakker man fortsatt om at det er kort tid fram til det blir lansert noe alternativ. Det har man snakket om helt siden det ble klart at de grønne sertifikatene ble torpedert. Man snakker om at investeringene kommer i Sverige. Jeg har aldri sett noe bevis på det. Jeg tror det hører med til spekulasjonene.

Det som imidlertid er sikkert, er at fornybar energi kan komme til å gi et betydelig bidrag til energibalansen. Fornybar energi kunne ha vært spiren til utvikling av lokalt eierskap og lokale utviklingsmuligheter rundt omkring i Norge. Det synes jeg drukner litt i debatten.

Nå risikerer man at usikkerheten blir så stor at ingen tør å ta fatt i det. Risikoen er også stor for at mange små aktører ute begynner å selge sine rettigheter til større aktører, som både har et profesjonelt forhold til risiko, og som har tid til å sitte og vente. Det synes jeg er forunderlig at en olje- og energiminister fra Senterpartiet kan bidra til. Her hadde man vært tjent med å fjerne usikkerheten, gått løs på et samarbeid med Sverige rundt grønne sertifikater og fått fart på den utviklingen som de grønne sertifikatene faktisk kan bidra til ute i Distrikts-Norge.

Ivar Kristiansen (H) [14:50:31]: De har i hvert fall rett de som sier at det er blitt en ganske merkelig debatt ut av dette. Den er tidvis nokså skarp, og det er høyt volum på en del innlegg.

Jeg tror faktisk debatten ville stått seg på at noen hadde tatt seg bryderiet med å lese sine egne merknader som hører hjemme ca. ett år tilbake i tid, om hva slags krav som ble stilt, og hva slags forventninger som ble skapt ute i landet. Det var så store forventninger, så store krav og så mange løfter at man faktisk på mange måter i svært mange samfunn lyktes med å vinne valget.

Men hva har skjedd i ettertid? Det var ikke den forrige regjeringen som skapte det forventningspresset som daværende opposisjon presterte å presentere. Vi har sett at de som var ute og lovte gasskraftverk, nå har måttet innta tilskuerens rolle. Man får sannsynligvis gasskraftverk i Norge, men når er det ingen som kan gi noe svar på. Det er lansert politisk så uklart at vi vet i hvert fall at dette blir ulønnsomt.

Man har nå faset ut den grønne sertifikatordningen. Man tok Vefsna inn i verneplanen igjen. På område etter område forhindrer man at der private krefter ønsket å bygge ut ny fornybar energi, så får de ikke gjort det.

Jeg synes det var greit det statsråden sa om at han beklaget at dette tar lengre tid enn det han selv hadde vært med på å estimere når det gjaldt tidsbruken for det som skal komme som alternativ for grønn sertifikatordning. Dette står i grell kontrast til hva representanten Klungland var ute og vant stemmer på, nemlig på å love gassrør til Grenland. Han var ute og skaffet titusener av stemmer rundt om i industristrøk i Norge ved å si: Bare slipp oss til, så skal vi skaffe et eget industrikraftregime til Norge! Han presterte sammen med flere andre partier å si at det bare var mangel på vilje hos den forrige regjeringen som gjorde at vi ikke hadde dette på plass, og at ved å slippe til en ny regjering, ville viljen komme. Det ville være så enkelt å få til et nasjonalt industrikraftregime som skulle gi industrien billigere energi, billigere strøm, at dette ville være gjort i løpet av noen ettermiddagstimer. Jeg tror det er viktig med en viss edruelighet her og få denne debatten ned på jorden. Dette handler ikke om hvem som er i stand til å skrike høyest. Jeg tror det er viktig nå at man ser litt fremover og prøver å komme frem til en løsning, for faktum er at dette blir mer og mer vanskelig for hver dag som går. Det er som et timeglass som er snudd opp ned, hvor forventningene ikke er i nærheten av å bli realisert.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Presidenten ser at tida for formiddagens møte snart er omme, og gjer framlegg om at vi bryt av møtet her og set det igjen kl. 18. Vi startar då med sak nr. 5. – Det blir sett på som vedteke.