Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:28:10]: (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik fremmer forslag om endringer i lov om folketrygd som belønner dem som ønsker å arbeide etter fylte 67 år. I innstillingen får representantene fra Fremskrittspartiet støtte fra Høyre i et forslag til vedtak som ber Regjeringen legge fram forslag for Stortinget om slike endringer.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, mener at tiltakene som skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd, må gjelde alderspensjonister generelt, og vil derfor avvente en helhetlig gjennomgang i pensjonsmeldingen som fremmes høsten 2006.

Regjeringen har bebudet at den vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd og vil legge til rette for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet. Dette har altså bred tilslutning i Stortinget. Dagens sak dreier seg mer om hvordan vi går fram.

Alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan etter gjeldende regelverk tjene inntil to ganger grunnbeløpet, eller vel 121 000 kroner før årets regulering av trygdene, som Stortinget skal behandle neste uke. Dette er nær ti ganger mer enn AFP-pensjonister, som bare kan tjene 15 000 kroner uten avkorting. Hovedbegrunnelsen for forskjellene er knyttet til de fordeler en som AFP-pensjonist har skattemessig og gjennom at en opprettholder rettigheter i folketrygden tilsvarende de rettighetene de har som innbetaler pensjonspremie fram til 67 år.

Forslagsstillerne ønsker et system der folketrygdens alderspensjoner gjøres mer fleksible i forhold til aldersgrensen og pensjonens størrelse, slik at de som ønsker det, for eksempel kan gå av etter 60 år med en lavere pensjon tilpasset opptjeningsgrunnlaget. I denne omgang begrenser likevel forslagsstillerne seg til dem som er mellom 67 og 70 år.

I Stortingets pensjonsforlik fra 2005 ber Stortinget Regjeringen om å komme tilbake til hvordan et framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut. Et bredt flertall i Stortinget sier at grunnlaget bør være

• at det skal lønne seg å arbeide for dem som er over 62 år

• at det skal være bedre muligheter for å kombinere pensjon og arbeid

• at den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal fjernes

I sitt brev til arbeids- og sosialkomiteen viser statsråden til at Regjeringen nå arbeider med en stortingsmelding der disse ufordringene vil være sentrale. På grunnlag av dette deler jeg fullt ut statsrådens vurdering av at det ikke bør fremmes forslag om endringer i dagens folketrygd før Stortinget får en samlet behandling som kan gjelde alle pensjonister.

Forslagsstillerne viser til Soria Moria-erklæringens punkt om at Regjeringen vil sørge for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet. Det er viktig. De deler denne målsettingen og ser sitt forslag som et tiltak for å nå den. Det kan de ha rett i, men Regjeringen er altså i full gang med arbeidet med en stortingsmelding om pensjon, hvor et viktig element vil være at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i arbeid. Stortingsmeldingen er bebudet å være rett rundt hjørnet. Jeg er sikker på at vi vil være tjent med å få drøftet denne viktige saken i lys av Stortingets bestilling og Regjeringens helhetlige gjennomgang av pensjonssystemet vårt. Det vil være å etterleve den bestillingen Stortinget tidligere har gitt. Derfor foreslår et bredt flertall i arbeids- og sosialkomiteen at forslaget fra representantene Eriksson, Svendsen, Kjønaas Kjos, Jensen og Nesvik vedlegges protokollen. Det er ingen som ønsker å avvise forslaget som et element i den omleggingen av pensjonssystemet vi vil fram til, men den bør behandles i sin rette sammenheng.

Martin Engeset (H) [10:32:33]: Jeg vil takke saksordføreren for en ryddig og grei fremstilling av sakens innhold og av hvor partiene skiller lag. I utgangspunktet er det bred politisk enighet om hovedprinsippet om at det skal lønne seg for eldre arbeidstakere å jobbe. Det er på mange måter også selve grunnplanken i det pensjonsforliket som Stortinget tidligere har gått inn for.

Utformingen av pensjonssystemet er svært viktig, ikke minst fordi pensjonssystemet er et så viktig element at det på mange områder får innvirkning på hele økonomien. Dersom pensjonssystemet har feil innretning, blir det vanskelig, for ikke å si umulig, å nå andre viktige mål for samfunnet og samfunnsøkonomien.

Alle er i utgangspunktet enige om at det er viktig å stimulere til at eldre står lengst mulig i arbeid, for å sikre et bærekraftig pensjonssystem. Da må vi i valget av virkemidler og innretning av pensjonssystemet faktisk stimulere til det, og belønne dem som har mulighet til det og velger den løsningen. Jeg tror at skal intensjonen bak pensjonsforliket på dette punktet være mulig å oppnå og lykkes, må det sterke virkemidler til i retning av å premiere dem som faktisk velger å jobbe utover det som er normal pensjonsalder. Hvis vi ikke gjør det, vil vi etter hvert kunne oppleve at den alminnelige pensjonsalderen blir 62 år. Det vil i neste runde bety at vi ikke får et bærekraftig pensjonssystem. Alt dette henger sammen.

Vi har støttet forslaget fra Fremskrittspartiet fordi det er i tråd med det vi mener, og da synes vi det er greit å gi uttrykk for det. Jeg tror også at når saken kommer til behandling til høsten, vil vi oppleve at det er en ganske bred politisk enighet om disse hovedprinsippene. Vi er i hvert fall veldig opptatt av å presisere – som vi også gjør i innstillingen – at når det nye pensjonssystemet skal gjennomføres fra 2009, må disse prinsippene gjelde alle alderspensjonister, ikke bare dem som omfattes av den nye pensjonsreformen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:35:22]: Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet. Det er viktig å stimulere og belønne dem som ønsker – og som er friske nok til det – å arbeide etter at de er fylt 67 år. Forslagsstillerne har rett i sin beskrivelse av at samfunnet trenger flere hender til å utføre alle de oppgavene som vi vil stå overfor i framtiden. Eldre er en ressurs som arbeidslivet kan bli helt avhengig av. Også derfor er det viktig at de blir behandlet med den respekten de fortjener.

Mange eldre opplever at de ikke blir ansatt fordi bedriften ønsker et ungt og ekspansivt miljø. Andre blir forbigått og direkte diskriminert i ansettelsesprosessen. Argumentasjonen som brukes for å velge yngre kandidater, er at man ønsker stabilitet, og at arbeidstakerne kan stå lenger i jobben. Dette argumentet beskriver ikke virkeligheten. Undersøkelser som KS har foretatt, viser at yngre arbeidstakere er de som hyppigst skifter jobb. Eldre er en meget stabil arbeidskraft. I tillegg kan bedriften nyttiggjøre seg deres lange erfaring, kompetanse, innsikt og kontaktnett.

Det er skuffende at en fersk undersøkelse fra MMI dokumenterer at halvparten av arbeidsgiverne her i landet ikke vil vurdere å ansette en arbeidssøker som har mindre enn ti år igjen av sin yrkeskarriere, til tross for at 50-åringer er en langt mer stabil arbeidskraft enn f.eks. en 30-åring. Dette handler mye om hvilke holdninger en har til eldre arbeidstakere. Her kan vi alle være med på å gi positive signaler.

Knapphet på arbeidstakere vil etter hvert vise bedriftene at deres framtidige suksess er avhengig av at de greier å holde seniorene i arbeid. Da trenger vi en seniorpolitikk som gjør dette mulig. Fleksibilitet, mulighet til å trappe ned gradvis og å få tildelt interessante arbeidsoppgaver er viktig i den sammenheng.

Kristelig Folkeparti var med på merknader da vi behandlet pensjonsmeldingen, hvor det sies at det skal lønne seg å arbeide også etter en har fylt 67 år. Dette står vi fast ved. Vi mener også at AFP-ordningen gir svake incentiver til å stå i arbeid etter 62 år.

Når vi likevel ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i dag, er det fordi vi er i gang med en pensjonsreform. Her er det gitt sterke føringer om at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i arbeid. Vi vil avvente denne meldingen og forslag til virkemidler som skal gjøre det lettere og mer lønnsomt for pensjonister å bidra med sin arbeidskraft.

Avslutningsvis vil jeg vise til en dom i Stavanger tingrett fra 12. mai i år. I en tid der mange førtidspensjonerer seg og bruker AFP-ordningen, er det interessant å lese om en Statoil-ansatt som ønsker å stå lenger i arbeidslivet enn bedriftens pensjonsalder på 67 år. Selv om den dommen ikke er rettskraftig ennå, er det verdt å merke seg at domstolen nå påpeker virksomheters plikt til å vurdere opprettholdelse av særskilte aldersgrenser i lys av de nye reglene om forbud mot aldersdiskriminering.

Robert Eriksson (FrP) [10:39:25]: Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, var at vi ønsker en aktiv seniorpolitikk. Vi mener at det forslaget som er tatt opp i dette Dokument nr. 8-forslaget, er ett av mange forslag for å fremme en aktiv seniorpolitikk.

Jeg har i den forbindelse lyst til å gå litt tilbake til det som stod i Bergens Tidende for kort tid siden, der operativ leder i Ross Offshore, Cecilie Sælen, beskriver den situasjonen som oljenæringen er i for tiden. De har mangel på ingeniører. Veldig mange av den første generasjon ingeniører som var med på å bygge opp norsk oljeindustri, står nå på trappene til å bli pensjonert. Vi har ikke klart å erstatte den kompetansen som disse mennesker besitter. Industrien har også i samme artikkel omtalt at man nærmest går inn i en kompetansetørke hvis man ikke klarer å få erstattet den kompetansen.

Derfor mener vi at det er viktig at man også får utnyttet arbeidskraften til dem som er over 67 år, for på den måten å bistå og bevare kompetanse. Vi ser også at det er flere i næringslivet som støtter en slik ordning, og som støtter opp om et slikt forslag som Fremskrittspartiet her fremmer.

Det blir jo litt rart når vi ser på hvordan dagens lovgivning er. Er man 70 år, kan man tjene så mye man vil, og delta så mye man vil i arbeidslivet, uten at man får avkorting i pensjonen. Men er man 67, 68 eller 69 år, får man en avkorting. Jeg tror med respekt å melde at slik som dagens lovgivning er, er det veldig mange som stopper å jobbe når de er 67 år, for så å begynne igjen når de er 70 år. Det er tre meget verdifulle år, som man kunne ha fått utnyttet på en god måte for dem som ønsker det, for dem som er interessert, og for dem som føler at de fortsatt har restarbeidsevne og ønsker å bidra aktivt i arbeidslivet.

Jeg registrerer den holdningen som regjeringspartiene viser i innstillingen, nemlig at man er positiv, at man må ha ordninger, og at man ønsker å se dette i sammenheng med den kommende alderspensjonsmeldingen som skal legges fram fra Regjeringen, og som det jobbes med.

Men jeg tror fortsatt at det er viktig at man får på plass tiltak nå og ikke om tre år. Det er viktig at man får et system på plass forholdsvis fort, så man slipper å gå inn i en situasjon som resulterer i at mye kompetanse forsvinner på veien mens vi venter på at et nytt system utformes. Derfor hadde det å vedta vårt forslag vært den beste garanti for å unngå det.

Avslutningsvis vil jeg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:43:34]: Jeg vil bare benytte anledningen til å bekrefte det som sies fra flere, at Regjeringen nå jobber intenst med den stortingsmeldingen om oppfølging av pensjonsreformen som vi skal legge fram i høst, og jeg har bare lyst til å gjøre det veldig klart for Stortinget hvilke to hovedtemaer som vil ligge i den meldingen.

Det første vil handle om en modell for opptjening av pensjon i folketrygden. Som Stortinget er godt kjent med, var det slik at pensjonsforliket fra mai 2005 her i salen hadde som utgangspunkt at man tegnet flere ulike, mulige modeller, og så stilte man en del krav til hva en framtidig modell for opptjening minst skulle inneholde. Og så har man gitt Regjeringen i oppdrag ikke å utrede ulike, mulige modeller, men foreslå en modell for opptjening i det framtidige pensjonssystemet. Det vil være ett stort viktig tema i den stortingsmeldingen som vi kommer med i høst.

Så er det veldig viktig å være klar over at i tillegg til at vi nå skal velge en modell for framtidig opptjening i folketrygden, skal vi også innføre et helt nytt element i folketrygdens alderspensjon, nemlig at vi skal utforme en fleksibel alderspensjon for alle fra 62 år. Det er et helt nytt element i folketrygdens alderspensjon. Slik som systemet er i dag, har vi ingen fleksibilitet i folketrygden. Folketrygden har ett årstall, 67 år. Enhver form for tidligpensjon har ikke noe med folketrygden å gjøre. Det er altså ordnet gjennom i all hovedsak AFP og til dels også tjenestepensjoner.

Vi jobber nå intenst med å utforme hvordan den fleksible alderspensjonen fra 62 år skal se ut. Den vil da selvfølgelig også berøre målgruppen for det Dokument nr. 8-forslaget vi i dag behandler. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget gjør det de gjør i dag, nemlig vedlegger dette forslaget protokollen. Det ville ha blitt svært krevende for oss om vi nå samtidig som vi lager den fleksible alderspensjonen i folketrygden for alle fra 62 år, også skulle utforme et eget system som skal gjelde for en viss periode, som skal, som det står i forslaget, belønne – hva nå enn det skal være – «dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år». Da måtte vi altså ha jobbet parallelt med to ulike problemstillinger i den situasjonen vi er i nå. Derfor er jeg glad for at Stortinget gir oss anledning til å gjøre dette skikkelig og helt, ikke stykkevis og delt. Jeg føler meg veldig trygg på at når vi kommer med forslag om å innføre denne fleksibiliteten i folketrygden, så skal den ivareta intensjonene i forslaget, som jeg selvfølgelig også er enig i.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.