Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Borghild Tenden, deretter Bendiks H. Arnesen. Presidenten kan ikke se at representanten Borghild Tenden er i salen. Da vil presidenten gi ordet til Bendiks H. Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:34:36]: Jeg mener å ha god kjennskap til hva fylkesveiene har å si for distriktene, og når det gjelder det fylket jeg kommer fra, har jeg bokstavelig talt følt dårlig fylkesveistandard både på kroppen og på bilen.

Jeg kommer altså fra et fylke som har svært mye fylkesvei som ligger i vanskelig terreng, og som dessverre fortsatt er i dårlig stand. Spesielt om våren i teleløsningen kan det noen steder være helt uframkommelig, og grusveiene minner mer om en potetåker enn om vei. Dette skaper selvfølgelig store problemer både for næringsliv, pendlere og andre som må benytte slike veier.

Dette er altså veier som er avgjørende for at fiskeri, havbruk, landbruk og andre næringer skal kunne drive sin virksomhet, og for at folk skal kunne bo i livskraftige bygder og kystsamfunn. Dette er veier som er helt avgjørende for den store verdiskapingen som skjer i våre distrikter.

Dårlig bæreevne, smal veibredde og manglende fast dekke fører ofte til at det må foretas svært kostbare omlastinger for å få råstoff inn, og for å få ferdige varer ut til markedet.

Med dagens store og tunge trailere sier det seg selv at disse ikke kan ferdes med full last langs smale og dårlige fylkesveier. Dette medfører ofte at lettere og mindre transportmateriell må frakte produktene til og fra områder med dårlig veistandard. Alle forstår at slike forhold raskt gjør betydelig innhogg i distriktsbedriftenes lønnsomhet og ikke stimulerer til bosetting.

I Troms har situasjonen til tider vært så vanskelig at det har vært vurdert å bryte opp dårlig asfalt på fylkesveier og legge grus på dem, dette fordi veiene blir rimeligere å reparere på den måten enn ved å reparere dårlig asfalt. Dårlig asfalt kan jo også være direkte trafikkfarlig.

Politikerne i mitt hjemfylke har prioritert fylkesveiene høyt innenfor de små budsjettene de har hatt til rådighet de siste årene, men til tross for dette er det fortsatt mye dårlig fylkesvei. Fylket har rett og slett ikke hatt penger nok til å komme à jour med vedlikeholdet på grunn av det store omfanget og vanskelig – og kostbart – terreng å jobbe med.

Vi vet at det er store forskjeller fra fylke til fylke hva angår antall kilometer fylkesvei, hva slags terreng disse veiene ligger i, og hvor stort vedlikeholdsbehovet er.

Etter min mening blir det derfor ikke riktig å lage en økonomisk pakke som drysses ut over alle fylkene. Det er fylker med det største antall kilometer fylkesvei og de mest kostbare utbyggingene som om mulig må få ekstra hjelp til å komme à jour med vedlikeholdet.

Det viktigste er at fylkeskommunene får såpass store totale økonomiske rammer at de makter de oppgavene de er pålagt. Noen fylker vil uansett trenge ekstra hjelp fra staten for å komme à jour med vedlikeholdet og for å få en akseptabel standard på fylkesveiene sine. Dette har også noe med fordeling å gjøre og hvor mye av den totale rammen den enkelte fylkeskommune må bruke på å få på plass en akseptabel veistandard.

Dette bør Regjeringen vurdere og være åpen for i sitt videre arbeid.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Neste taler er sakens ordfører, som nå er ankommet.

Borghild Tenden (V) [12:39:19]:(ordfører for saken): Jeg beklager det inntrufne. Det skal aldri skje igjen.

Venstre ser at det er behov for økt satsing på fylkesveinettet. Derfor er det bra at Fremskrittspartiet har fokusert på dette, selv om vi ikke kan støtte måten de ønsker å løse denne utfordringen på. Vi har også sett at statsråden er svært opptatt av fylkesveiene våre, og at hun har lovet mye i denne sammenheng både i valgkampen og nå som statsråd. Dette ser vi fram til skal realiseres.

Store deler av fylkesveinettet vårt er ikke dimensjonert for dagens trafikk. Venstre er sterkt bekymret for at etterslep på veivedlikehold og trafikkøkning kan få store konsekvenser for bl.a. trafikksikkerheten. Venstre mener derfor det må satses på veivedlikehold, særlig av trafikksikkerhetshensyn.

Det er derfor behov for en gjennomgang av hvordan denne utfordringen kan løses uten at fylkeskommunens økonomi kveles. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår derfor i dag at det utarbeides en plan for utfordringer på fylkesveinettet. Jeg merket meg som sagt at enkelte regjeringspartier gikk offensivt ut i valgkampen og lovet bedre fylkesveier. Da er jeg forundret over at de ikke støtter dette forslaget.

Jeg har god kunnskap om forholdene på fylkesveiene i Akershus fylkeskommune. Skolebarn må kjøres korte strekninger fordi det er livsfarlig å ferdes på enkelte veier. Denne kjøringen genererer enda mer trafikk, så dette er en ond sirkel. Fylkesveiene er ikke dimensjonert for dagens trafikktetthet. Årsaken til dette uføret i Akershus er bl.a. elevveksten i videregående skole. Økonomien er spesielt stram på grunn av økende tilflytting til fylket, med en elevvekst på rundt tusen elever pr. år. Dette sluker det meste av pengene til fylkeskommunen. Utdanning, som er lovpålagt, tar 66,5 pst. av Akershus’ midler, mens samferdsel sitter igjen med ca. 16,5 pst. – og dette skal gå til veivedlikehold, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet osv. Akershus er i den situasjonen at det får verken storbymidler eller regional utviklingsstøtte og følgelig kommer svært dårlig ut.

I den siste utgaven av «Vegen og Vi», utgitt av Statens vegvesen, kan vi lese om trafikkutviklingen i prosent pr. fylke, prognoser og reelle økninger. Det er skremmende å se hvordan disse tallene spriker. Dette må vi ta på alvor. Og med den rørende tverrpolitiske enigheten jeg tror vi kommer til å møte her i dag, ser jeg ingen grunn til at dette ikke skal skje. Nå avventer vi initiativ fra Regjeringen i neste års budsjett.

Arne Sortevik (FrP) [12:42:36]: Etterslepet på offentlig veinett i Norge er dessverre dokumentert til overmål. Sist ute var Opplysningsrådet for Veitrafikken, som i samarbeid med Statens vegvesen har anslått etterslepet på alle tre veikategoriene til vel 40 milliarder kr – 12 milliarder kr på riksveier, 11,5 milliarder kr på fylkesveier og 17 milliarder kr på kommunale veier.

Norge blir rikere og rikere – samtidig blir norske veier dårligere og dårligere. Når norsk veikapital forfaller, er det ikke bare bileiere og næringsliv som betaler. Dårlige veier er dårlig samfunnsøkonomi, lengre transporttid, ekstra utgifter til drivstoff og vedlikehold, ekstra utslipp og ekstra ulykker.

Etterslep i veivedlikeholdet har økt gjennom mange år. Skiftende regjeringer og skiftende flertall kan sikkert finne grunner til å skylde på hverandre. Det som opptar folk flest, er ikke politisk skyldoppgjør, men derimot politisk handling som kan rette opp situasjonen innenfor en akseptabel tid.

Konsekvensene av dårlig vedlikehold kjenner vi altfor godt gjennom mange år innenfor skolesektoren. Mange års dokumentasjon av omfattende vedlikeholdsbrist og elendige forhold for norske skoleelever førte til at et samlet storting fra og med statsbudsjettet for 2002 satte i gang et omfattende program med opprustning av skolebygg i kommuner og fylkeskommuner. Det gjøres ved bruk av rente- og avdragsfrie lån.

I de fem årene som snart er gått, er det brukt 12 milliarder kr på slik opprustning, og programmene er blitt utvidet flere ganger underveis. Det nytter, det viser seg igjen, og det er villighet hos kommuner og fylkeskommuner til å bruke slike lån.

Skal vi få til samme opprustning av offentlig veinett, må det etter Fremskrittspartiets mening en kraftig innsats til, først og fremst fra staten.

I dette Dokument nr. 8-forslaget tar Fremskrittspartiet for seg fylkesveiene. Vi mener vi må bruke samme oppskrift som for skolebygg for å få fjernet etterslepet innenfor veivedlikehold i landets fylker – mellom 11 og 12 milliarder kr. Dette kan ikke fylkene klare selv innenfor rimelig tid, og tiden er også viktig i forhold til å forhindre ytterligere forfall. Forfall i veivedlikeholdet på fylkesveiene er ikke bare merkbart – det nærmer seg katastrofe, sier representanter for busselskaper, for lastebilnæringen og fra bedrifter over hele landet.

Fremskrittspartiet har i forslaget omtalt to ulike løsninger. Den ene løsningen omfatter fylkeskommunal egenandel. Her er mulig fordeling én tredjedel tilskudd, én tredjedel statlige lån og én tredjedel fylkeskommunal egenandel. Fremskrittspartiet peker på at samlet ramme bør være 10 milliarder kr fordelt over fem år.

Det er den løsningen statsråden har kommentert i sin vurdering av forslaget. Hun avviser dette først og fremst med den begrunnelse at en slik ordning binder opp fylkeskommunale midler i lang tid, og at dette må prioriteres mot andre tiltak som fylkeskommunene har ansvar for. Det er helt riktig, men den prioriteringen tror Fremskrittspartiet fylkeskommunene er i stand til å gjøre selv. Fremskrittspartiet tror faktisk at mange fylkeskommuner ville være interessert i en slik ordning. Men dette er det altså ingen av de øvrige partiene som vil være med på.

Begrunnelsen fra regjeringspartiene har vi egentlig for lengst fått utenfor stortingssalen. I bladet Transportforum nr. 4 for 2006 betegner representanten Torstein Rudihagen fra Arbeiderpartiet dette forslaget som et «demonstrasjonsforslag». Det er selvsagt ikke ment som en politisk demonstrasjon, men som et konkret politisk forslag med en konkret, praktisk løsning.

Den andre løsningen som er foreslått i dokumentet, og som gjentas i Fremskrittspartiets forslag i innstillingen – herved opptatt – er et todelt forslag om statlige tilskudd og statlige lån. Det har statsråden ikke kommentert, heller ikke de andre partiene.

La meg legge til: Skulle man ha den oppfatningen at 50 pst. tilskudd for å få gjort noe som virkelig monner med fylkesveiene, er for mye, kunne man jo foreslå en ren blåkopi av ordningen for opprustning av skolebygg. Men heller ikke det er kommet fra andre partier. Man vil rett og slett ikke, trolig av den enkle grunn at dette er et godt forslag fra Fremskrittspartiet. Det er synd for fylkeskommunene, men først og fremst er det synd for innbyggerne og for næringslivet i landets 19 fylker.

Forfallet på landets veinett må stoppes! Fremskrittspartiet har et konkret forslag som kan føre til at vi får rustet opp fylkesveinettet i løpet av fem år ved hjelp av tilskudd fra staten og lån fra staten. Det er synd at ingen vil være med.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [12:47:44]: Høyre deler den bekymringen Fremskrittspartiet beskriver i forslaget som vi behandler her i salen i dag. Etterslepet på vedlikeholdet er stort og økende, og situasjonen er i høyeste grad alvorlig. Derfor foreslår Høyre – sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – å be Regjeringen utarbeide en egen plan for hvordan man vil løse denne utfordringen på fylkesvegnettet.

Når vi i dag fremmer vårt eget forslag, er det derfor ikke på grunn av uenighet om virkelighetsbeskrivelsen i forslaget som er til behandling. Tallenes tale er klar nok. Ifølge nye tall fra Vegdirektoratet er etterslepet i vedlikehold på vegene nå på formidable 14 milliarder kr på riksveger og 11 milliarder på fylkesveger. Dette er dramatiske tall. Vi kan slå fast at bevilgningsnivået til vedlikehold av veg er altfor lavt og må økes. Det har vært en økning i bevilgningene de senere år, men på langt nær nok.

Gjenanskaffelsesverdien av vegnettet er på bortimot 400 milliarder kr. Vi må prioritere vedlikehold, så ikke regningen for å sette vegnettet i akseptabel stand blir uhåndterlig. Vi må gjøre noen tydelige grep, skal vi ha en rimelig sjanse, for det er et godt stykke fram.

Fylkeskommunene makter tydeligvis ikke å håndtere sitt ansvar på dette området. Fylkesvegene blir erfaringsmessig fort en salderingspost når andre pålagte oppgaver skal utføres. Det må derfor skapes mer forutsigbarhet i bevilgningsnivå og prioritering. Slik det er i dag, taper hele samfunnet.

Fylkesvegene er på mange måter kapillærnettet i vegsystemet vårt, og mange viktige eksportbedrifter, særlig på kysten, ligger i enden av slike veger, fordi de har en nærhet til sjø. Store deler av dette fylkesvegnettet er ikke dimensjonert for dagens trafikk og kjøretøyer. Det er derfor på mange strekninger behov for ikke bare vedlikehold, men også en standardheving.

Vi har, som nevnt, et forslag her i dag, og mener problemet må angripes på en annen og grundigere måte enn vi gjør i dag. I tillegg til å øke bevilgningene må vi utrede en hensiktsmessig framdriftsplan og organisering, samtidig som lokalt selvstyre selvsagt må ivaretas. Skal man komme dette etterslepet til livs, må vi tenke nytt og bruke ressursene til veg på best mulig måte.

Jeg vil ta opp forslaget som Høyre er med på i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [12:51:01]: I dette private forslaget tar Fremskrittspartiet opp et viktig tema. Vedlikeholdsetterslepet på både riksvegene og fylkesvegene er stort, altfor stort, og det er ikke tvil om at etterslepet skaper problemer. Folk klager på dårlig vegstandard, og de som er satt til å reparere og utføre vedlikeholdet på vegene, ser at det bare blir mer, ikke mindre, å gjøre.

Det private forslaget fra fremskrittspartirepresentantene peker altså på et viktig tema. Det er bare synd at virkemidlene som foreslås, ikke er spiselige. Enten er de urealistiske og ugjennomførbare, eller så er de rett og slett i strid med grunnleggende prinsipper som Kristelig Folkeparti setter høyt.

La meg si litt om et slikt grunnleggende prinsipp aller først, nemlig lokaldemokrati. Begrunnelsen for at vi i Norge ikke har et system der sentralmakten har all makt, er at vi tror på prinsippet om at noen beslutninger bør tas nærmest mulig «folk flest». En skulle tro at det var viktig for partiet «for folk flest», men nei, det er ikke alltid ord og handling henger i hop.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, heter det. I et demokratisk samfunn må beslutningene tas så nær dem det gjelder, som mulig. Et velfungerende lokaldemokrati er svært viktig. Kristelig Folkeparti ønsker derfor å arbeide for at staten styrer gjennom rammer, slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Jeg er ikke i tvil om at folk gjerne vil ha mer penger til vegene. Problemet er bare at med den ordningen Fremskrittspartiet foreslår, bindes fylkenes budsjett opp. Sentrale myndigheter vedtar at veg skal prioriteres. Det betyr at noe annet må nedprioriteres, for politikk er å prioritere: Hvis vi vil ha mer til ett område, må vi kutte på et annet område – det er realiteten.

Kristelig Folkeparti mener fylkeskommunen skal få beholde friheten til å styre egne budsjetter. Og med en regjering som stadig lover å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene, får vi håpe fylkene faktisk får mer midler til vegdrift og vedlikehold. Det skal i så fall få Kristelig Folkepartis støtte, selv om det må kunne sies at Regjeringen har brukt fjorårets økning i frie midler til kommunene vel mange ganger. Det er utrolig hvor langt de strekker, disse kronene – til skoler, til eldrepleie, til sykehus, til vegvedlikehold osv.

Den tiltakspakken som foreslås i Dokument nr. 8:43, er ingen god løsning på den utfordringen som foreligger, men forslagsstillerne peker på et viktig behov. Fylkene klarer faktisk ikke å håndtere vedlikeholdet av fylkesvegene med de budsjettene de disponerer i dag. Kristelig Folkeparti ber derfor Regjeringen i forslags form om å komme tilbake med en plan om hvordan utfordringene på fylkesvegnettet skal løses.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:54:34]: Ifølgje tal frå Vegdirektoratet er etterslepet på vegvedlikehald rundt 43 milliardar kr. Det tilsvarer nesten 93 000 km veg. Beløpet fordeler seg slik: ca. 17 milliardar kr på det kommunale vegnettet, ca. 14 milliardar kr på riksvegnettet og ca. 12 milliardar kr på fylkesvegnettet. Det er altså betydelege summar det her er snakk om!

Regjeringa sin ambisjon er å snu denne negative trenden, som har utvikla seg over mange år. I Soria Moria-erklæringa har Regjeringa forplikta seg til å følgje opp vedtaket i Nasjonal transportplan, noko som vil bety ein auke på om lag 2 milliardar kr årleg i høve til Bondevik II-regjeringa sitt framlegg til samferdsleføremål.

Gjennom tilleggsproposisjonen for 2006, samt forslag i revidert statsbudsjett, er ramma til samferdsle auka med 833 mill. kr. Det viser at denne regjeringa har vilje til å satse på samferdsle.

Senterpartiet deler fullt ut dei bekymringane som forslagsstillarane frå Framstegspartiet gir uttrykk for når det gjeld standarden på fylkesvegnettet. Eg synest det er prisverdig at Framstegspartiet både er oppteke av og engasjert i mangelen på vegvedlikehald på dette viktige nettet. Men det er eit paradoks at gjennom dei budsjettforlika som Framstegspartiet har vore med på saman med Bondevik II-regjeringa, utgjorde auken på vegvedlikehald innanfor riksvegnettet elles 1 mill. kr. Det viser at det er langt mellom liv og lære også når det gjeld vedlikehald innanfor vegnettet vårt.

Fylkesvegnettet er fylkeskommunane sitt ansvar. Derfor er det viktig for både Regjeringa og Senterpartiet at kommuneøkonomien vert vesentleg styrkt. Eg merkte meg at representanten frå Kristeleg Folkeparti nærmast harselerte over at Regjeringa greidde å auke rammene til kommunesektoren. Men eg har eit retorisk spørsmål: Korleis hadde det sett ut dersom vi ikkje hadde fått denne auken? At kommunesektoren fekk 5,7 milliardar kr meir i 2006 enn i 2005, betyr at også den fylkeskommunale økonomien vart styrkt. Og med ei romslegare ramme aukar moglegheita for at fylkeskommunane kan bruke meir pengar til vedlikehald av fylkesvegnettet.

Når det gjeld det konkrete framlegget frå Framstegspartiet om ei frivillig, statleg låneordning for å ruste opp vegnettet, meiner Senterpartiet at det er eit interessant forslag.

I innstillinga understrekar medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre at det er fylkeskommunane som har ansvaret for fylkesvegnettet, samtidig som dei erkjenner at fylka ikkje greier oppgåvene innanfor «tilgjengelige, økonomiske rammer», som det står i innstillinga. Betyr det at desse partia – Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre – meiner at rammene til kommunesektoren dei siste fire åra har vore for låge – for små? Dei same partia fremjar no forslag om at det er Regjeringa som skal leggje fram ein plan for å løyse utfordringane på fylkesvegnettet. Og då må eg spørje: Kva slags plan er det desse partia snakkar om? Er det ei stortingsmelding? Er det eit forslag om auka satsing på kommunesektoren? Er det eit forslag om øyremerkte midlar? Eg synest merknaden frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre heng dårleg saman med forslaget. På den eine sida argumenterer dei med at dette er eit fylkeskommunalt ansvar, og på den andre sida vert departementet bede om å leggje fram ein plan for korleis Regjeringa skal løyse utfordringane på fylkesvegnettet!

Skal vi løyse desse utfordringane, trengst det pengar. For Senterpartiet er det viktigaste verkemiddelet å auke rammene til kommunesektoren. Det arbeidet er Regjeringa godt i gang med, og det skal ein halde fram med.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:59:40]: Det er store utfordringar knytt til vedlikehald av norske vegar. Dette er bakgrunnen for at Regjeringa i sitt tillegg til regjeringa Bondeviks budsjettopplegg for 2006 og i revidert budsjett 2006 til saman har auka løyvingane til vegvedlikehald med 201 mill. kr.

Vedlikehaldsetterslepet for fylkesvegane er noko lågare enn for riksvegnettet, som er rekna ut til å verte 14,5 milliardar kr pr. 1. januar 2007. Det er urovekkjande at vedlikehaldsetterslepet for fylkesvegnettet vil auke med det nivået som er på løyvingane i dag.

Det aukande etterslepet på fylkesvegnettet fører til ulemper for trafikantane, i form av både fleire ulukker, auka reisetid og høgare transportkostnader. Dersom vedlikehaldet ikkje vert utført til rett tid, viser erfaringane at skadane vert meir omfattande og kostnadskrevjande å reparere på eit seinare tidspunkt.

Bereevne og geometri på fylkesvegane er ofte langt under det som vert kravd for tungtrafikk. Dette fører til at vegdekka fort vert ujamne og med store telehiv i periodar av året. Om lag 55 pst. av fylkesvegnettet har aksellast på ti tonn.

Eg går ut frå at me alle er einige om at standarden på fylkesvegnettet er for dårleg. Spørsmålet vert difor korleis me på best mogleg vis kan oppnå ei betring av standarden. Regjeringa har valt å gjere dette gjennom det styringssystemet som eksisterer i dag, ved, som eit første skritt, å auke overføringane til kommunane med fleire milliardar kroner på statsbudsjettet for 2006. Gjennom kommuneproposisjonen for 2007 har Regjeringa varsla at opptrappinga skal halde fram.

Eg gjer merksam på at det er fylkeskommunane som i dag har ansvaret for kostnadene til investeringar, vedlikehald og drift av fylkesvegnettet. Fylkeskommunane kan fritt prioritere dei frie inntektene til forskjellige område utan at nokon av midlane er øyremerkte til t.d. samferdsel og vedlikehald av fylkesvegnettet. Fylkeskommunane har ikkje hatt moglegheit til å setje av tilstrekkeleg med midlar til fylkesvegnettet på grunn av for tronge budsjettrammer og sjølvsagt trong for midlar til andre viktige område, som t.d. skule. Sjølv om me ikkje har nokon garanti for at det vert nytta meir midlar til fylkesvegnettet, er ein auke i overføringane til kommunane det viktigaste bidraget for å få dette til. Eg er glad for at ein samla opposisjon no synest å slutte seg til Regjeringas politikk for å auke løyvingane til kommunar og fylke.

Forslaget i Dokument nr. 8:43 som vert handsama her i dag, legg opp til ei øyremerking av midlar. Forslaget om å ta igjen etterslepet til vedlikehald på fylkesvegane utgjer statlege tilskot og ei låneordning til fylkeskommunane. Forslaget seier at kostnadene skal delast med ein tredjedel statleg tilskot, ein tredjedel statleg lån med kompensasjon til renter over fem år og ein tredjedel eigenfinansiering frå fylkeskommunane. Når forslaget skal ha ei ramme på 10 milliardar kr, vil det verte særs store verdiar som vert øyremerkte både gjennom statlege tilskot og gjennom eigenfinansiering frå fylkeskommunane. Sistnemnde eigenfinansiering må uunngåeleg finansierast gjennom dei frie inntektene.

Slik eg ser det, skal me halde fram med den praksisen at det er fylkeskommunane som har ansvaret for desse prioriteringane. Eg synest difor det er ryddig av fleirtalet i komiteen å avvise ei slik tiltakspakke, bygd opp på den måten som Framstegspartiet har fremja forslag om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Borghild Tenden (V) [13:03:24]: Jeg ser i avisen «Vegen og vi» at samferdselsministeren nå har satt i gang et arbeid med å få laget mer realistiske prognoser for trafikkveksten på norske veier. Det er veldig bra. Vi ser at det er veldig store forskjeller mellom fylker når det gjelder prognoser og reelle økninger. De som kommer aller dårligst ut her, er Østfold, Akershus og Vestfold. Mitt spørsmål er: Vil statsråden love spesielle tiltak til fylker der spriket er størst mellom prognoser og reelle økninger? Er det det som er intensjonen med det arbeidet som nå er satt i gang?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:04:07]: Arbeidet med å få reelle prognosar er sjølvsagt knytt til arbeidet med Nasjonal transportplan, der ein skal ha oppdaterte tal, slik at ein ikkje byggjer framtidas samferdselspolitikk på forelda talmateriale. Det er det einaste svaret eg kan gje på det. Om det vil føre til omprioritering av midlar, kan eg ikkje svare på i dag. Eg har heller ikkje svar på korleis prognosane vil sjå ut når me har fått dei ferdige.

Bård Hoksrud (FrP) [13:04:53]: Jeg lurer på om statsråden kjenner til pakken som den forrige regjeringen innførte når det gjelder vedlikehold av skolebygg. Kommunene stod i kø på grunn av de store behovene de hadde, til tross for at dette bare var et lån over fem år, og uten at man fikk pengene av staten. Man fikk bare rente- og avdragsfritt lån i fem år. Dette viser jo at kommunene står i kø for å komme inn på den typen ordninger.

Statsråden var også inne på at Regjeringen ønsker å sikre kommunale veier med de pengene man bevilger til kommunal sektor. Man skal sikre eldreomsorg. Man skal sikre 10 000 nye hender i omsorgsyrkene, man skal sikre veier – det er ikke måte på hva man skal sikre med de bevilgningene Regjeringen har kommet med så langt.

Men kjenner statsråden også til at fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold nå låner penger for å gjøre noe med de dårlige fylkesveiene? Hva vil statsråden gjøre for å følge opp det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:06:05]: Statsråden er kjend med låneordninga for skulebygg. Etter det eg forstår, fungerer det rimeleg greitt. Eg har ikkje detaljkunnskap om dette. Eg sat ikkje i Stortinget i førre periode, og heller ikkje i regjering. Men eg er kjend med det, det er eg.

Det viktigaste midlet for å oppnå ei betre satsing på fylkesvegane er uomtvisteleg at kommunar og fylkeskommunar får tilført meir midlar over ramma, slik at ein får reell prioritering.

Eg har sjølv sete ti år som regionalpolitikar. Eg har òg diverse år bak meg som lokalpolitikar og har sett på at den kommunale økonomien har skranta, for å seie det slik, i ein del år. Det fører sjølvsagt til at dei lovpålagde tenestene som ein må utføre, som vidaregåande skule for fylkeskommunens del, vert prioriterte, og då går det ofte ut over fylkesvegane.

Eg kjenner til vedtaket som er gjort i BTV-samarbeidet, om å låne 100 mill. kr . Det er nettopp den fridomen, sjølvsagt, som fylkeskommunane har. Dette er fylkas ansvarsområde. Eg er kjend med fylkeskommunanes og KS sitt ynske om at ein større del av vegnettet skal overdragast til nye regionar, og det er eit sterkt press i høve til det. Eg ventar sjølvsagt at ein no viser at ein prioriterer vegnettet òg i dag, for å vise at ein kan evne det i framtida.

Arne Sortevik (FrP) [13:07:46]: En av tre varianter i Fremskrittspartiets løsning er en ren blåkopi av den ordningen som gjelder for skolebygg. Når det gjelder skolebyggordningen, som har fått 12 milliarder kr, kunne man bruke samme argument som statsråden nå bruker, at dette må kommuner og fylkeskommuner klare selv. Stortinget har hatt en helt annen oppfatning. Stortinget har vært enstemmig når det gjelder låneordningen for skolebygg. Der har man enstemmig gått inn og hjulpet kommuner og fylkeskommuner. Hvorfor kan man ikke gjøre det samme når det gjelder veivedlikeholdet i fylkeskommunene, som har samme trange økonomi, og som har et omfattende etterslep? Flere har nevnt tallet, som er mellom 11 og 12 milliarder kr? Hvorfor kan vi ikke tilby iallfall den samme løsningen i forbindelse med veivedlikehold i fylkeskommunene som den vi faktisk har når det gjelder vedlikehold av skolebygg, også i fylkeskommunene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:08:49]: At me har utvikla ei ordning for skulebygg, betyr ikkje at me skal bruke blåkopi og leggje den ordninga over på samferdsel. Eg registrerer i dag at Framstegspartiet er det einaste partiet som heilt utafor alle budsjettprosessar vil gjere ei slik ordning gjeldande.

I Regjeringa går det føre seg ein budsjettprosess for neste år der me diskuterer både kommuneøkonomi og andre løysingar for å styrkje både fylkesvegar og andre vegnett i landet som treng det. Så me får kome tilbake til det når budsjettet vert lagt fram.

Eg står fast på at det viktigaste ein kan gjere for å sikre både kommunale vegar, som kanskje er dei aller dårlegaste, og fylkesvegar, er å sikre ein god kommuneøkonomi. Me starta på det i fjor. 5,7 milliardar kr la Regjeringa inn. Det er klart at det er mange oppgåver som skal løysast, men det viser seg òg at midlane no i større grad vert brukte på fylkesvegane, heldigvis.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Gullvåg (A) [13:10:17]: Fylkeskommunene har selvfølgelig et tungt ansvar for vedlikehold av fylkesveiene. Jeg registrerer at flere fylkeskommuner, inkludert min egen, Vestfold, nå låner penger til asfaltering i et forsøk på å råde bot på tidligere års forsømmelser. Det tror jeg vil vise seg å være en god investering.

Mange fylkesveier er nå i en så dårlig forfatning at det ikke lenger er snakk om en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats, men snarere om en ren rehabilitering. Årsaken til den situasjonen vi har fått på fylkesveinettet, er års underfinansiering av fylkeskommunene. Det er først i år, med det krafttaket Regjeringen har tatt for å bedre kommuneøkonomien, at fylkeskommunene ser noen mulighet til å kunne styrke veivedlikeholdet, bl.a. i form av låneopptak. Fortsatt bedring av kommuneøkonomien vil komme til å gi rom for økt vedlikeholdsinnsats, men det krever selvfølgelig at fylkeskommunene prioriterer fylkesveiene framfor andre gode formål.

Vi har som kjent kommunalt selvstyre her i landet, og vi har et kommune- og fylkestingsvalg om noe over et år. Må jeg få minne om at også staten har betydelige drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveinettet. Vedlikeholdsetterslepet øker med 800 mill. kr årlig. Selv om Regjeringen nå i forslaget til revidert nasjonalbudsjett gjør en innsats for å øke vedlikeholdsbevilgningene, er det fortsatt mye igjen. Dette kan ikke fortsette i lengden.

Mang en lokalpolitiker og stortingspolitiker har satt merke etter seg i form av en ny vei, en tunnel eller ei bru. Hittil er det ingen som har fått bauta for godt veivedlikehold. Det er synd.

Jan Sahl (KrF) [13:13:07]: Det var innlegget til representanten Eli Sollied Øveraas som fikk meg til å forlenge debatten en kort stund. Hun presterte å si at jeg harselerte med Regjeringens satsing på kommuneøkonomien. Til det vil jeg si: Tvert imot! Jeg fatter ikke hvordan det kunne oppleves slik. Jeg har stor respekt for den økningen som denne regjeringen har gjort når det gjelder kommuneøkonomien. Men det er selvfølgelig slik at selv ikke økningen som denne regjeringen kom med, kan brukes til å løse alle problemer i kommunene. Det var det jeg påpekte. Selv med denne bevilgningen makter en ikke å løse de problemene vi har på fylkesveinettet. Da må det være betimelig å henvende seg til den sittende regjeringen, som jo er en flertallsregjering, og som brukte hele valgkampen til å fortelle om hvem som skulle være ansvarlig når flertallsregjeringen var på plass. Nå er denne flertallsregjeringen på plass, og det lille vi ber om, er å få en oversikt over de utfordringene vi totalt sett har på fylkesveinettet. Så skal vi være med og bidra, og vi skal være med og applaudere for en fortsatt økning på kommuneøkonomisiden, som også kommer fylkeskommunene til gode.

Til slutt vil jeg bare opplyse om at når det gjelder den forrige regjeringen, prioriterte man opp drifts- og vedlikeholdet med de midlene som var til rådighet. Nominelt sett økte vi med godt og vel 18 pst. Reelt sett var det 4,3 pst. økning til drift og vedlikehold av veinettet totalt sett i landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.