Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Signe Øye (A) [19:53:27]: (ordfører for saken): Arbeiderpartiet har et mål om at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Videre har vi en målsetting om at staten skal engasjere seg på et bredt felt i næringspolitikken for å bidra til nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv.

Som forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet riktig påpeker, skiller forsvarsindustrien seg vesentlig fra annen industri. Mye av verdens mest avanserte teknologi er blitt utviklet med bakgrunn i forsvarsindustrien.

Norges framtidige arbeidsplasser ligger innenfor morgendagens teknologiområder, og svært mye av nytenkningen innenfor dette området kommer fra den avanserte forsvarsteknologien. Slik teknologi er primært utviklet med tanke på å bedre respektive lands forsvarsevne, men ringvirkningene av slike utviklingsprosjekter har vist seg å være svært verdifulle også for kommersiell virksomhet.

Forslagsstillerne ber derfor om at det utarbeides en ny næringspolitisk strategi for norsk deltakelse i internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsektoren. Strategien må sikre at Norge benytter seg av de mulighetene som foreligger for økt deltakelse i slike prosjekter.

I debatten om en aktiv næringspolitikk er det blitt brukt svært mye ulik politisk retorikk fra de ulike partier på Stortinget, Arbeiderpartiet inkludert. Derfor er det gledelig at en samlet komite i denne saken legger retorikken til side, er enige om et felles mål og har en enstemmig innstilling til vedtak.

Som det er gjengitt i innstillingen, viser forsvarsministeren i brev til komiteen at forslaget berører et område som nåværende regjering er svært opptatt av, og hvor man vurderer å endre strategi. Videre vises det til Regjeringens tiltredelseserklæring hvor det legges spesielt vekt på å gjennomgå rutinene for forsvarsmateriell med sikte på å føre en innkjøpspolitikk som sikrer gjenkjøpsavtaler og samsvarer med norske utenrikspolitiske mål.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av gjeldende næringspolitiske strategier for å videreutvikle norsk industris kompetanse til understøttelse av forsvarsmateriell. Videre vil Regjeringen styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid og sørge for at norske bedrifter best mulig blir satt i stand til å levere materiell til Forsvaret innenfor de områder hvor dette anses hensiktsmessig.

De forhold som forslaget berører, vil bli vurdert i dette arbeidet.

Derfor vil jeg til slutt nok en gang understreke at det er gledelig at en samlet komite i denne saken legger retorikken til side, og at det på bakgrunn av Regjeringens svar til komiteen er enighet om at forslaget og forslagsstillernes intensjoner vil bli ivaretatt. Komiteens tilråding er derfor at Dokument nr. 8:79 vedlegges protokollen.

Per Ove Width (FrP) [19:57:34]: Norge har en godt utviklet forsvarsindustri som f.eks. Kongsberg Defence & Aerospace, eller det vi også kjenner som Kongsberggruppen. Denne type industri er vesentlig annerledes enn andre lands industri. Forskjellen er at forsvarsindustrien leverer kun til hvert enkelt lands myndigheter, og har således kun én potensiell nasjonal kunde.

Behovet for økt internasjonalt samarbeid innen denne sektoren er stort, og særlig Norge, som en liten nasjon, kan dra nytte av slike samarbeidsprosjekter.

Norge deltar i svært få internasjonale forskings- og utviklingsprosjekter innenfor denne sektoren. Norge har faktisk for enkelte anledninger trukket seg ut av slike prosjekter på grunn av kostnadene, til tross for at Forsvaret har hatt et klart definert behov for det som ble utviklet. Et godt eksempel er det nordiske ubåtprosjektet Viking. Her trakk Norge seg ut av samarbeidet med Danmark og Sverige på grunn av pengemangel.

Mange land bruker forsvarsindustrien for å få innpass i avanserte utviklingsprosjekter. Et godt eksempel er Canada, som har deltatt i det amerikanske JSF-kampflyprosjektet, uten selv å ha ambisjoner om å anskaffe seg dette flyet.

Norske myndigheter mottar fra tid til annen invitasjon om å delta i slike multinasjonale forskings-, materiell- og utviklingsprosjekter.

Dagens regjeringsrepresentanter brukte mye tid under valgkampen til å fortelle at landet trenger en mer aktiv næringspolitikk. Etter regjeringsdannelsen har imidlertid retorikken forstummet, og den såkalte aktive næringspolitikken har uteblitt. Dette er mangel på næringspolitikk.

Fremskrittspartiet ønsker derfor å gjøre noe med denne mangelen på aktiv næringspolitikk og fremmer derfor forslaget som er inntatt på side 2 i innstillingen.

Alle partiene er enige om intensjonen i denne saken. Likevel fremmer vi vårt forslag som foran nevnt.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per Ove Width har teke opp det forslaget han refererte til.

Jan Petersen (H) [20:00:08]: Som saksordføreren pekte på, er denne innstillingen enstemmig. Det inkluderer også meg.

Jeg har bare lyst til å gi en liten forklaring på hvorfor jeg er enig i dette. Det skyldes simpelthen at forsvarsmateriell er et meget spesielt marked, hvor det er et omfattende system med gjenkjøp og med preferanser. Jeg er uten videre enig i at dette kan være viktig for de deler av næringslivet som innretter seg på dette. Det faktum at alle driver med det, gjør at jeg for min del ikke ser det som mulig for Norge å ha en annen holdning til dette. Det er neppe noe vi kommer til å vinne på. Dermed er dette for så vidt greit.

Jeg har imidlertid lyst til å legge til det ene poenget som jeg nok synes svært mange glemmer i debatten. Det er at én ting er at dette er slik det er, og at det er fornuftig for en del industrier som har glede av det, men jeg tror vi samtidig må erkjenne at det behøver ikke være spesielt god samfunnsøkonomi i dette. Hvis noen tror at dette uten videre er gratis, tror jeg man er på feil vei. Som sagt, dette er neppe noe Norge alene kan reformere, og da får man heller gjøre det man kan, med de systemene som finnes.

Jeg ble imidlertid litt i stuss over at Fremskrittspartiet nå fører sitt forslag frem til votering, særlig hvis de ikke får tilslutning fra de øvrige partiene. Innstillingen tyder jo ikke på det. Jeg leser faktisk både forslaget og brevet fra Regjeringen slik at Fremskrittspartiet på mange måter er bønnhørt før de har bedt. Hvorfor det da er behov for å føre forslaget frem til votering, er jeg usikker på. Det skulle være artig å høre hvordan Fremskrittspartiet vil fortolke det faktum at deres forslag blir nedstemt. Betyr det at Fremskrittspartiet fortolker det slik at det da ikke vil bli noe av den strategien som de har bedt om? Hvis de mener det, har de all grunn til å vurdere om det er fornuftig å opprettholde forslaget.

Bjørn Jacobsen (SV) [20:02:50]: Når vi frå SV har kunna gå med på dette utan å komme med nokon tilleggsmerknader, er det fordi eg reknar det som sjølvsagt at dette er innafor dei avgrensingane som ligg i norsk eksportlovgiving, som heilt klart regulerer eksport og kjøp av våpen. Derfor blir det endå meir underleg for meg, når alle er einige, at ein likevel fremmar forslaget. På ein måte blir det å setje det på spissen, men nok om det.

Det inspirerer meg for så vidt til å seie lite grann om kva vi eigentleg snakkar om. Vi snakkar om det militærindustrielle konseptet. Eg skal ikkje gå langt inn i det, men vi veit at det er ikkje for ingenting at tilbydarane av fly til Noreg i dag har avtale med nokre land om utvikling av JSF og har eit anna utviklingsspor saman med Israel. Det er fordi dette er betente saker. Eg kunne ha ramsa opp ein masse andre betente saker. Det er ikkje sjølvsagt at ein kan kjøpe og selje våpen. Det er sterke avgrensingar på det.

Daverande statsminister Gerhardsen var vel den som i samband med Cuba-krisen la an tonen og moralen i norsk eksportpolitikk: Vi skal ikkje selje eller kjøpe frå land der krig eller konflikt truar. Skulle vi praktisert det i yttarste konksekvens, ville det ikkje bli selt eller kjøpt mykje våpen. Men så er det slik at allianseforpliktingane som vi har, på eit vis skyv på behovet, målet, som ligg i eksportkontrollen og i eksportpolitikken. Det er klart at dette er noko som ein ikkje bør tøye altfor langt. Det kan slå tilbake på dei utviklingsmoglegheitene som forsvarsindustrien eventuelt har, dersom ein ikkje er konsekvent. Tøyer ein dette for langt inn i det militærindustrielle konseptet, vil dette ikkje kunne finne legitimitet i befolkninga.

Eg vil oppmode Framstegspartiet til ikkje å fremme forslaget, for da kan vi i det minste vere einige til Regjeringa kjem tilbake med ei konkret sak om dette. Det er jo da vi eventuelt får det reelle innhaldet fram i denne saka og ser om vi kan bli einige.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [20:05:37]: Først vil jeg gjerne få understreke at Dokument nr. 8-forslaget berører et område som denne regjeringen er svært opptatt av, og der Regjeringen nå er i gang med arbeidet med å endre gjeldende strategi.

Det er slik at Forsvarets anskaffelser gir oss muligheter til å utøve en aktiv næringspolitikk. Regjeringen vil føre en politikk der en legger til rette for å utnytte dynamikken mellom Forsvaret, fagmiljøene og næringene. Vi vil arbeide for å sikre norske arbeidsplasser og heve norsk kompetanse. Det er viktig, slik at vi kan styrke mulighetene for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri på det internasjonale markedet. Vi må utnytte de mulighetene vi har, til å arbeide for både et sterkt norsk forsvar og en levedyktig industri i Norge. Derfor er det både riktig og naturlig at anskaffelser til Forsvaret også resulterer i oppdrag for norsk industri.

I Regjeringen ønsker vi å gjøre det vi kan for å gi norsk næringsliv gode forutsetninger for utvikling. Vi ønsker å bevare bærekraften i industrien. For å støtte norsk forsvarsindustri har vi en rekke konkrete virkemidler. Blant disse finner vi for det første Forsvarets materielle anskaffelser. Det gjelder gjenkjøp. Det gjelder utviklingsprosjekter. Det gjelder internasjonalt materiellsamarbeid, tilrettelegging for langsiktige industrielle allianser, militært samarbeid og statens eierskap i forsvarsindustrien.

Utviklingen av nye forsvarssystemer, særlig i Europa, er i økende grad basert på samarbeid mellom flere land. Regjeringen ønsker at Forsvaret skal engasjere seg økonomisk i utvalgte prosjekter, men vil samtidig forutsette at det blir industriell deltakelse. Deltakelse er med på å gi norske miljøer tilgang til andre lands spissteknologi.

Som en del av Regjeringens satsing på internasjonalt materiellsamarbeid signerte jeg en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå, European Defence Agency, EDA, under møtet med EUs forsvarsministere i Innsbruck den 7. mars i år. Jeg vil gjerne understreke at dette arbeidet var startet opp under den forrige regjering. Denne samarbeidsavtalen er viktig for Norge, fordi den vil sikre tilgang til et sentralt europeisk samarbeidsorgan som både vil samordne forsvarsmateriellanskaffelser, som vil drive forsvarsrelatert forskning og utvikling, og som vil utvikle militære kapasiteter for EUs medlemsland. EDA arbeider også med å styrke Europas høyteknologiske kompetansebasis og europeisk forsvarsindustri. Avtalen vil være av stor betydning for vårt samarbeid med EU, både på forsvarsområdet og på industriområdet. Den vil gi Forsvaret tilgang til viktige materiellprosjekter og industrien tilgang til internasjonalt samarbeid og nye markeder.

I Regjeringens tiltredelseserklæring legges det spesielt vekt på at Regjeringen vil gjennomgå rutinene for innkjøp av forsvarsmateriell med sikte på å føre en innkjøpspolitikk som sikrer gjenkjøpsavtaler, og som samsvarer med norske utenrikspolitiske mål. Gjenkjøp er et viktig virkemiddel i en aktiv næringspolitikk. Dersom vi f.eks. bestemmer oss for å kjøpe nye kampfly til Forsvaret, vil det bli et nasjonalt løft. Flertallsregjeringen ønsker at kampflyanskaffelsen, i tillegg til å gi den beste løsningen for Forsvaret, også skal være til beste for landet på andre måter. Derfor har Regjeringen lagt ned en betydelig innsats for å vise de potensielle leverandørene at vi ikke har valgt flytype, og at vi er bevisste kunder. Valget av flytype er helt åpent. Regjeringen har lagt stor vekt på å kommunisere at samtlige leverandører er aktuelle. Leverandørene har tydelig vist at de har forstått nettopp dette. Vi vil stille strenge krav til involvering av norsk industri.

Regjeringen foretar nå en gjennomgang av gjeldende næringspolitisk strategi for å videreutvikle norsk industris kompetanse til understøttelse av Forsvarets materiell, for å styrke norsk industris muligheter til å delta internasjonalt og for å sørge for at norske bedrifter blir best mulig i stand til å levere materiell til Forsvaret innenfor de områder hvor dette anses hensiktsmessig. I dette arbeidet vil de forhold som omtales i dette forslaget, bli vurdert.

La det være helt klart at denne regjeringen vil utøve en aktiv næringspolitikk, og vi vil følge dette opp videre i tett dialog med industrien, Forsvaret og berørte myndigheter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [20:10:52]: Når vi fortsatt ønsker å fremme dette forslaget, som flere tydeligvis har bedt oss om ikke å gjøre – uvisst av hvilken grunn – er det på grunn av det som står på slutten av flertallsvedtaket: «vedlegges protokollen». Erfaringsmessig, etter å ha vært på Stortinget i mange år, vet vi at det at noe vedlegges protokollen, kan være det samme som at ingenting skjer, og at dette er helt uforpliktende.

Selv om statsråden nå har redegjort for at hun arbeider med denne saken – og det håper jeg naturligvis er helt riktig – mangler vi en forklaring på en strategi for hvordan hun har tenkt å gå fram. Når vil hun eventuelt komme tilbake til Stortinget og redegjøre for hva som har skjedd i saken – når vi nå fremmer dette forslaget?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [20:11:52]: Hvert år handler Forsvaret for ca. 9 milliarder kr. Vi er helt avhengige av å ha et tett samarbeid med vår forsvarsindustri for å få de beste produktene og for at vi også skal ha en livskraftig industri. Det er Regjeringen opptatt av. I tillegg er vi opptatt av samarbeidsavtalen med EDA, fordi den gir oss muligheter både til å delta internasjonalt i forsvarsprosjekt og også til at industrien får nytte av internasjonale prosjekter.

Jeg synes – med all respekt – at vi i denne regjeringen har vist at vi har vært svært opptatt av industrien. Vi har vært svært opptatt av f.eks. området gjenkjøp. Vi har hatt en sterk dialog med de aktuelle potensielle leverandørene av kampfly og vil, som jeg også sa i innlegget mitt, legge vekt på dette aspektet dersom det blir aktuelt å vurdere nye kampfly.

Presidenten: Bjørn Jacobsen – til replikk?

Bjørn Jacobsen (SV) [20:13:02]: Nei.

Presidenten: Det var ikkje replikk, og då må du vente.

Bjørn Jacobsen (SV) [20:13:11]: OK.

Presidenten: Er det fleire som har bedt om ordet til replikk? – Det er det ikkje.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:13:54]: I svarbrevet fra forsvarsministeren til forsvarskomiteen i sakens anledning framhever statsråden at hun er opptatt av de problemstillingene som Fremskrittspartiet reiser i sitt Dokument nr. 8-forslag. Men det hjelper faktisk lite å være opptatt av noe, dersom man ikke gjør noe med det. Regjeringen har nå sittet i ett år, men holdningen overfor Forsvarets anskaffelsesvirksomhet og tilhørende industrielle samarbeidsavtaler er like passiv som under regjeringen Bondevik.

I svarbrevet sier statsråden bl.a. at Regjeringen «ønsker at Forsvaret skal engasjere seg økonomisk i utvalgte prosjekter», og at den forutsetter «industriell deltakelse». Dette er imidlertid altfor passivt. Norges finansielle situasjon, i kombinasjon med vår industrielle og teknologiske kompetanse og ikke minst vårt fremragende forskningsmiljø, tilsier at Norge bør være en pådriver i internasjonale materiellutviklingsprosjekter. Som pådriver kan vi stille krav til hva vi industrielt ønsker å oppnå, og ikke som i dag, hvor vi er prisgitt industrielle tilbud utarbeidet av andre lands forsvarsbedrifter og myndigheter.

Norge bør bruke sitt komparative finansielle fortrinn til å delta i prosjekter ut fra de langsiktige teknologiske fortrinn slik deltakelse kan gi. Ringvirkningene for kommersiell virksomhet er også svært store, og dette er arbeidsplasser som krever høy teknologisk kompetanse, og som er framtidens næringer. Det vil ikke være mulig å gjøre kalkuleringer av slike virkninger i forkant. Hvem ville f.eks. ha trodd at komposittmaterialet benyttet i våre MTB-er også ville være et egnet materiale i vingene på de stadig flere vindmøllene som bygges rundt om i Europa? Eller at Forsvarets satsing på skipssimulatorer ville gjøre Norge til verdensledende på skipssimulatorer for kommersiell skipsfart?

USA, Storbritannia og Frankrike sprøyter alle betydelige milliardbeløp inn i forskning og utvikling innenfor forsvarsindustrien. Eksempelvis investerte USA 0,6 pst. av sitt bruttonasjonalprodukt i forsvarsmessig FoU i fjor, mens tilsvarende tall for Storbritannia var 0,2 pst. Dette gjør de ikke fordi de nødvendigvis har konkrete planer om å anskaffe materiellet som utvikles, men fordi de vet at forsvarsindustrien er inngangsport for annen høyteknologisk industri. De benytter aktivt de konkurranseunntakene som ligger innenfor WTO, EU og EØS-regelverket. I Norge har holdningen vært at markedet innenfor EU sannsynligvis vil åpnes for konkurranse i framtiden, og dette er blitt brukt som er argument mot forsvarsindustriell satsing. Det blir relativt meningsløst.

Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen stadig vekk taler varmt om samarbeid med opposisjonen, men konstaterer at selv når Stortingets største opposisjonsparti fremmer forslag som Regjeringen selv sier er i tråd med dens egen eventyrerklæring, er ikke samarbeidsviljen til stede. Ja, den velger sågar å stemme imot noe den sier den er for. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å fremme dette forslaget. Som representanten Petersen sa, er vi alle enige. Hvis vi alle er enige, så stemmer vi for dette forslaget.

Bjørn Jacobsen (SV) [20:16:47]: Slik debatten har gått, synest eg det er viktig å få fram at kjøp og sal av alt forsvarsmateriell først og fremst skal vere vurdert ut ifrå eit trusselbehov. Finst det truslar som kan legitimere det salet eller det innkjøpet? Eller kan vi risikere at vi er inne i ein driv der forsvarsindustrien aukar meir og meir. Det ligg jo i det militærindustrielle konseptet at vi bruker meir og meir på forsvar. Tala i dag er rundt 1 000 milliardar dollar på forsvar, 300 milliardar dollar på eksport, subsidiar og blandingsvarer, og bitte små 50–60 milliardar dollar på bistand. Det bør vere eit mål, òg for det norske storting, at dette skal snuast opp ned. Heile tida kjem det saker frå Regjeringa som SV oppfattar som heilt klart drivande i forhold til å auke militærutgiftene. Sjølv om det vil gje gode ringverknader for norsk teknologi og norske teknologibedrifter, vil vi vere veldig skeptiske til det. Om dette forslaget blir sendt over og Regjeringa kjem tilbake med det, opplever ikkje eg akkurat at det vil vere drivande i forhold til å auke forsvarsutgiftene. Det får vere opp til Regjeringa å vurdere når dei eventuelt kjem tilbake med dette.

Presidenten: Neste talar er Jan Petersen, som førebels er siste innteikna talar.

Jan Petersen (H) [20:18:42]: Det var i grunnen det som var min bekymring også, for jeg spurte Fremskrittspartiet hvordan de fortolker det faktum at forslaget deres blir nedstemt. Det vil jeg gjerne ha et svar på, for deri kan vi se om dette forslaget utelukkende dreier seg om å slå inn åpne dører, eller om det er en realitetsforskjell. Slik jeg leser og oppfatter saken, har Regjeringen vært så imøtekommende som det er mulig overfor det forslaget som er. Som sådan har denne saken vært relativt unødvendig, i den forstand at dette ville Regjeringen gjort i alle fall. Men hvis det er slik at det nå kommer til å skje noe annet enn det Regjeringen har varslet, om dette forslaget måtte bli vedtatt, vil jeg få vite det, men slik jeg greier å lese dette, er det å slå inn åpne dører.

Til representanten Tybring-Gjedde må jeg si at det er ikke det Stortinget normalt bruker sin tid på.

Per Ove Width (FrP) [20:19:54]: Jeg må ta en liten replikk på representanten Petersen. Han snakker om å slå inn åpne dører. Ja vel, da er det vel i grunnen bare å stemme for vårt forslag, så skjer ikke det. Det hjelper ikke å være imøtekommende, som Petersen hevder at statsråden er. Det er hun jo naturligvis, men det hjelper ikke bare å si det. Det skjer jo ingenting. Derfor fremmet vi forslag i går også om å nedsette en forsvarskommisjon, fordi Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har sagt at dette skal den ordne. Så går det et helt år, og det skjer ingenting. Derfor er vi veldig skeptiske i denne saken. Det blir sagt mange pene ord, og det blir skrevet brev til komiteen at, ja, dette er vi i gang med, dette skal vi fikse, og dette skal vi ordne. Det skjer ingenting, og derfor må det et vedtak til som er forpliktende. Det er ikke flertallsforslaget – det skal vedlegges protokollen. Ja vel, hva skjer så? Det finnes ingen forpliktelse i at noe vedlegges protokollen.

Presidenten: Jan Petersen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Jan Petersen (H) [20:21:12]: Det inntrykket som nå blir skapt, må ikke bli sittende igjen. Det er en ganske sikker tradisjon i denne sal for at når Regjeringen sier den ønsker å gjøre noe og har skrevet det til Stortinget, så kommer selvfølgelig noe til å skje. Det er ikke nødvendig med alle disse forslagene fra Fremskrittspartiet som er fremmet gjennom årene, for at noe skal skje. De kan f.eks. gå på bygda og late som om de har påvirket en utvikling, men ingen må tro at de i virkeligheten har gjort det. Dette har vi selvfølgelig slitt med i mange år, men det endrer seg ikke ved at det stadig fremmes forslag. Fremskrittspartiet driver for mange ganger med late som-politikk. Dette er nok et eksempel på det.

Signe Øye (A) [20:22:10]: Jeg skal ikke forby Fremskrittspartiet å fremme et mindretallsforslag i denne salen. Men det som er pussig i denne saken, er at vi har hatt komitebehandling, det er enstemmige komitemerknader gjennom hele innstillingen, og det har aldri kommet noe forslag fra noe mindretall, fordi vi har vært enige. Så dukker det opp som troll av eske, en eller annen gang siste døgn, at FrP ønsker å bli nedstemt på det forslaget likevel. Og da er det grunn til å spørre: Hva er da hensikten når man kan få et flertallsvedtak her hvor det vedtas at forslaget vedlegges protokollen? Det er ganske vanlig i Stortinget at saker vedlegges protokollen. Det betyr at man også får medhold i en sak.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:23:10]: Jeg skal ikke ta stilling til hva som har skjedd i forsvarskomiteen. Men det som må være åpenbart også for representanten Petersen, er at et vedtak i Stortinget har mer styrke enn noe som vedlegges protokollen. Det er helt åpenbart! Det finnes mange eksempler på at ting som er vedlagt protokollen, kommer tilbake til Stortinget i en helt annen form enn det som var intensjonen fra den som fremmet forslaget.

Hvis representanten Petersen er bekymret for Fremskrittspartiets forslag, er vel ikke akkurat dette saken for å ta opp den type temaer. Det finnes andre steder å gjøre det.

Nå diskuterer vi altså et konkret forslag om økt satsing og en ny næringsstrategi for forsvarsindustrien, og det er det vi skal ta stilling til i denne saken. Ønsker man det – og det er også i tråd med det som statsråden sier om Soria Moria-erklæringen – kan man altså stemme for. Ønsker Høyre det, kan de stemme for. Man behøver ikke stemme imot bare for å protestere mot Fremskrittspartiet. Det kan faktisk være slik at Fremskrittspartiet har rett i denne saken – at vi er litt tidligere ute enn både den foregående regjering som brukte fire år på ikke å fremme noe som helst, og også litt tidligere ute enn denne regjeringen som har brukt ett år på ikke å fremme noe som helst.

Presidenten: Representanten Width har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Ove Width (FrP) [20:24:44]: Når vi ikke har fremmet dette forslaget i innstillingen, skyldes det en inkurie. Det vet representanten Signe Øye godt, for dette har jeg snakket med henne om flere ganger. Likevel trekker hun dette opp som om det er noe nytt. Det er det aldeles ikke. Det er Fremskrittspartiet som fremmet dette forslaget som et Dokument nr. 8-forslag, og det skulle bare mangle om vi ikke også fremmet det som et forslag i denne salen.

Det er rett og slett en inkurie, og dette er det redegjort for, både for Jan Petersen, for Signe Øye og for komiteen for øvrig, så dette er ikke noe nytt. Men hvis man vil gjøre et nummer av det, så gjerne det. Det spiller ingen rolle, for Fremskrittspartiet vil fremme dette som et forslag. Det skal være forpliktende, og det er ikke det forslaget som komiteen for øvrig har kommet fram til.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.