Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [21:18:43]: (ordførar for saka): Dokument nr. 8-forslaget frå Framstegspartiet gir ei god beskriving av den verdiskapinga som skjer rundt om i Distrikts-Noreg. Forslagstillarane peikar på at i mange øysamfunn og kystkommunar er bilferje og hurtigbåt einaste sambandet eller hovudsambandet til fastlandet sitt samferdslenett, og dei ber Regjeringa gi Stortinget ei vurdering av korleis desse samfunna kan få betre moglegheiter for næringsmessig verdiskaping.

Forslagsstillarane viser til utfordringar for øysamfunn der særleg fisk og fiskeprodukt er den viktigaste næringsverksemda. Dei peikar òg på dei spesielle utfordringane transportørar av ferskvareprodukt står overfor. Eg reknar med at forslagsstillarane vil gjere grundig greie for sitt framlegg.

Komiteen sitt fleirtal understrekar at samferdsle er ein viktig føresetnad for busetnad, næringsutvikling og ressursutnytting. Det same fleirtalet meiner òg at det er eit mål å auke satsinga på samferdsle.

Alle partia, unnateke Framstegspartiet og Høgre, står saman i ein merknad som peikar på at ein bør ha betre rabattordningar på ferjeflåten, og at ein bør greie ut om einskilde ferjesamband kan vere gratis. Regjeringa er i gang med dette utgreiingsarbeidet, og frå 1. mai 2006 vart også rabattordninga på ferjeflåten auka frå 40 til 45 pst.

Dei same partia er samde om at Nasjonal transportplan er det mest eigna dokumentet Stortinget har når det gjeld samordning av sektorvise tiltak innanfor samferdslepolitikken og næringspolitikken. Det har under arbeidet med utforminga av Nasjonal transportplan kome innspel og synspunkt både frå næringslivet og frå lokale myndigheiter.

Fleirtalet er samd med forslagsstillarane i at ein bør få ei kartlegging av øysamfunn og kystkommunar som er einsidig avhengige av bilferje og hurtigbåt, og at dette òg er forhold som bør verte avdekt, og omtalte i Nasjonal transportplan.

Derfor er det underleg – vi kan bruke det ordet – at Kristeleg Folkeparti og Venstre, som er ein del av dette fleirtalet, også støttar mindretalsforslaget i innstillinga om ei eiga vurdering. Samtidig står dei i fleirtalsmerknaden på at det er naturleg at dette vert omtalt og avdekt i Nasjonal transportplan.

Eg er usikker på kva mindretalet meiner med framlegget sitt om at Regjeringa skal gi Stortinget ei vurdering av dette temaet. Ønskjer mindretalet ei eiga sak utanom Nasjonal transportplan? Er det ei stortingsmelding det er eit ønske om? Eller ønskjer dei ei utgreiing i samband med budsjettframlegget for 2007? Dette kjem ikkje fram verken av merknader eller av framlegget. Men eg antek at dei vil gjere greie for på kva måte dei ønskjer at denne vurderinga vert lagd fram. Anbefalinga frå fleirtalet er at denne saka vert lagd ved protokollen.

Tor-Arne Strøm (A) [21:22:24]: For Arbeiderpartiet har det alltid vært et overordnet mål i distrikts- og regionalpolitikken å legge til rette for likeverdige levevilkår i hele landet og å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Vi vil understreke at samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet. Derfor er det et viktig mål å legge til rette for en positiv utvikling i hele landet og øke satsingen på samferdsel. Dette betyr bl.a. å prioritere utbygging av vegnettet i distriktene, å opprettholde et godt riksvegferjetilbud og å utbedre havner og farleder.

Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet. Utgiftene for dem som benytter disse, bør reduseres. Regjeringen vil bedre rabattordningene og utrede om enkelte strekninger kan gjøres gratis. Jeg viser til at bl.a. arbeidet med Nasjonal transportplan, NTP, for perioden 2010–2019 er startet opp.

Utformingen av NTP skjer i en grundig planprosess, der samordning av sektorvise tiltak og innhenting av synspunkter fra lokale myndigheter og lokalt næringsliv blir ivaretatt. Derfor er det så viktig å lytte til fylkenes prioriteringer. Derfor er det også i retningslinjene for transportetatens arbeid med grunnlagsmateriale for en ny NTP uttrykkelig uttalt at det skal legges stor vekt på medvirkning fra fylkeskommuner og storbyer og fra bruker- og interessegrupper i planprosessen.

Nasjonal transportplan er det mest egnede og hensiktsmessige dokumentet å bruke for å forelegge Stortinget en samordning av sektorvise tiltak innenfor samferdselpolitikk og næringspolitikk.

Kartlegging av øysamfunn og kystkommuner som er ensidig avhengige av bilferje og hurtigbåt, er også noe som bør og må være med i NTP-prosessen. Vi må aldri glemme den store verdiskapingen som skjer i disse kystsamfunnene, og at produktene derfra skal raskt ut til sentrale strøk og til det internasjonale markedet.

Arne Sortevik (FrP) [21:25:27]: Jeg skal ta en kortversjon – det begynner å bli litt sent på kvelden. Forslaget er egentlig selvforklarende, men la meg legge til noen poenger.

Det er stor verdiskaping innen fiskerinæringen, og det er ofte stor eksport av ferskfisk til europeiske markeder og også markeder som ligger lenger borte. Prisen på ferskfisk er selvsagt avhengig av hvor fersk fisken er. Så enkelt og så vanskelig er det. Fisk som står opplesset på trailer over natten i påvente av første ferje neste dag, fordi dagens siste ferje er gått, får redusert holdbarhet og redusert pris. For mange øysamfunn og mange kystkommuner som er uten fast veiforbindelse til riksveinettet, og derved uten fast veiforbindelse mot viktige markeder, kan næringsvirksomheten fortone seg som risikosport. Derfor kommer vi med forslaget.

Fremskrittspartiet er glad for at både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er med. Til saksordføreren vil jeg si at det er formulert åpent, i håp om å få flere med. Det lykkes vi dessverre ikke med. La meg være helt klar på at vi ikke ønsker å vente fire år gjennom en lang, tung, ny planprosess for en ny nasjonal transportplan. Vi mener det må kunne gjøres grep raskere enn å vente på en tung planprosess i fire år. Det har jo faktisk Regjeringen selv demonstrert til overtydelighet, for det ligger 1 mill. kr til ekstra nattferje – riktignok litt lenger syd enn der en del av disse hovedproblemstillingene finnes, men det ligger altså puttet inn 1 mill. kr ekstra til nattferje i Rogaland. Der har man altså kommet til at man kan gjøre grep.

Mange andre kunne ønske seg flere avganger – kanskje ikke nattferje, men flere avganger. Denne regjeringen kan altså gjøre det hvis de vil. Det ville være flott om man gjorde noen grep, f. eks. i neste budsjett, og tok for seg en del av de øysamfunn og de kystkommuner som faktisk trenger noen flere ferjeavganger, slik at næringsvirksomhet og verdiskaping ikke lenger blir like mye preget av risikosport.

Jeg tar opp forslaget.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [21:28:12]: Jeg registrerer at flertallet også er enig i det forhold som her er tatt opp, og at det bør vies større oppmerksomhet. Flertallet henviser saken til NTP-arbeidet, mens en samlet opposisjon er mer utålmodig og ber om en vurdering av tiltak nå.

Jeg skal ikke forlenge debatten unødig, bare peke på et forhold som jeg syns fortjener oppmerksomhet. Vi snakker her om et viktig næringsliv i øysamfunn som ofte består av eksportbedrifter, særlig for fisk og fiskeprodukter, hvor både tid og kostnad betyr mye for konkurransen med andre land. Da må det være viktig å få ned kostnadene initielt, altså så tidlig som mulig i produktets verdiøknings- og kostnadskjede. Nettopp ventekostnader, tidsspille, manglende ferjetilbud og ferjekostnader blir da viktig for eksportproduktets videre verdiøkning. Bearbeidings- og transportkostnadene er jo også ledd i produktets veg mot markedet. Derfor er det Norge som eksportorientert nasjon som er tjent med at slike kostnader er lavest mulig, tidligst mulig, på eksportvegen. Derfor fortjener dette oppmerksomhet nå, og ikke om tre–fire år.

Til saksordføreren: Statsråden står selvsagt helt fritt i å vurdere hvordan hun vil melde tilbake til Stortinget.

Jan Sahl (KrF) [21:30:11]: Det er bred enighet om at det er et overordnet mål i distrikts- og regionalpolitikken å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det er riktig, som forslagsstillerne påpeker, at mange kyst- og øysamfunn har en god næringsutvikling og bidrar stort til verdiskapingen i landet.

I distriktene ligger det meste av våre naturressurser. Verdiskapingen her danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Men det er et faktum at folketallet i distriktene går ned. I tillegg skjer det en sentralisering innenfor distriktene, der strømmen går fra utkantkommuner til regionsentra.

Vi er avhengig av at det bor folk i distrikter med rike naturressurser. Derfor må vi gjennom ulike virkemidler flytte fokus fra fraflytting til tilflytting. Gjennom ulike virkemidler må det gjøres mer attraktivt å bo i utkantene. En god distriktspolitikk avhenger av politikken på alle områder. Landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, politikk overfor kommunesektoren og den øvrige næringspolitikken er vesentlig i denne sammenheng. Det samme gjelder også kommunenes evne til tilrettelegging og oppgaveløsning.

Men også samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse, og det offentlige har et ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet. Avstandskostnader er en av de største utfordringene for næringslivet i distriktene. Bedre kommunikasjonsløsninger er viktig for en positiv utvikling.

Et velfungerende, lønnsomt, mangfoldig og aktivt næringsliv er en forutsetning for å sikre velferdssamfunnet og bosetting og livskvalitet i bygd og by.

Næringslivet har de senere år blitt utfordret av skjerpet konkurranse. Bondevik II-regjeringen fikk kontroll over kronekurs og renteutvikling. Det har skapt ny optimisme i næringslivet, også i distriktene. Nå ser vi tendenser til stigende rente og sterkere krone, noe som kan føre til nedleggelser og utflagging, og dermed tap av arbeidsplasser. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at næringslivet til enhver tid har konkurransedyktige vilkår.

Næringspolitikken henger nøye sammen med velferds- og kulturpolitikk. Ved bedriftsetablering er det også viktig å kunne tilby et godt lokalsamfunn med gode skoler, barnehager, helse- og kulturtilbud. Men samferdselspolitikken er ikke mindre sentral: Bedre infrastruktur, gode veier og andre transportløsninger er viktig. Vi bør sikre transportløsninger som er tjenlige for næringslivet og for lokalsamfunnene.

I arbeidet med Nasjonal transportplan samordnes de ulike tiltakene i de ulike sektorene, og synspunkt fra lokale myndigheter og lokalt næringsliv innhentes. Det er bra at Nasjonal transportplan er en helhetlig plan med et totalblikk på samfunnet. Det er viktig å se sammenhenger – alt henger jo som kjent sammen med alt.

Kristelig Folkeparti er enig i at også en kartlegging av øysamfunn og kystkommuner som er ensidig avhengig av bilferge og hurtigbåt, bør ses på, bl.a. i forbindelse med Nasjonal transportplan-prosessen. Men vi tror det er viktig at Stortinget får en grundig vurdering tidligere av hvordan øysamfunn og kystkommuner som samferdselsmessig er ensidig avhengig av bilferge og hurtigbåt, kan gis en bedre mulighet for næringsmessig verdiskaping. Vi er derfor med på mindretallsforslaget med dette tema, og utfordrer statsråden til å svare positivt på mindretallets forslag denne gangen.

Statsråden uttaler i brev til komiteen at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken, der bl.a. transportpolitikken vil være et viktig virkemiddel. Kristelig Folkeparti ser fram til å behandle også denne meldingen. Og jeg vil legge til at her ligger det også en mulighet til å svare på dette Dokument nr. 8-forslaget.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Kristelig Folkeparti selvfølgelig støtter statsrådens presisering av at fylkeskommunene og kommunene har et ansvar for å medvirke til ønsket regional utvikling, og at ikke Stortinget bør gå inn med direkte tiltak og pålegg overfor fylkeskommunen. Målet må være å styrke kysten og distriktene og å styrke lokaldemokratiet.

Odd Einar Dørum (V) [21:35:04]: For Venstre er det, i likhet med for flertallet, et overordnet mål i distrikts- og regionalpolitikken å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

I kystdistriktene spiller lokal transport med hurtigbåt og ferge en viktig rolle. Ikke minst gjelder dette i områder uten fast veiforbindelse, og da både innenfor godstransport og persontransport. Og med en viss erfaring fra norsk samferdselspolitikk vil jeg si at av og til er utfordringene å ligne med utfordringene i avansert motorsport. Det kreves mye for å sikre det vi vet, nemlig, som flere representanter har vært inne på, at norske eksportbedrifter ofte har en svært lang og kostbar transportvei til sine markeder, og for bedrifter der første del av veinettet ikke er vei, men ferge, blir avstandsulempen forsterket dersom det er dårlig kapasitet og lav frekvens på fergene.

Et virkemiddel når det gjelder å sørge for fergeforbindelse med tilfredsstillende kvalitet og regularitet, ligger i statlig kjøp av riksveifergetjenester som også kan utvides til å gjelde øremerking av midler til enkelte fergesamband eller hurtigbåtsamband etter særlige kriterier. I denne sammenheng vil jeg også, som andre talere, vise til at Regjeringen i det reviderte budsjettet for 2006 nettopp har brukt denne muligheten gjennom forslaget om en økning på posten «Kjøp av riksvegferjetjenester» med 1 mill. kr for å dekke utvidelse av tilbudet med nattferger i sambandet Stavanger–Tau fra 1. juni 2006. Dette er ett av fergesambandene/områdene som er omtalt av forslagsstillerne.

For andre av de omtalte samband/områder – og jeg nevner dem: Lovund og HALD-prosjektet – er det ikke snakk om nattferger, men først og fremst om ferger på dag-/kveldstid, som kan sikre at fersk fisk lastet på vogntog faktisk kommer av gårde samme dag vogntoget er lastet, og at reisende kan komme fram og tilbake innenfor rimelig tidsramme i yrkesmessig og privat sammenheng.

Det er derfor viktig at Regjeringen foretar en vurdering av alle aktuelle øysamfunn og kystkommuner der fergeforbindelse og hurtigbåtforbindelse er avgjørende for verdiskapingen. Utgifter for staten gjennom kjøp av riksveifergetjenester eller øremerket kjøp av andre fergetjenester på kort sikt kan gi en god samfunnsmessig avkastning på lengre sikt. Dette kan samvirke godt med ønsket politiske mål og strategier på andre områder av politikken, og på den måten sikre gode sektorovergripende, samfunnsøkonomiske virkninger. Venstre støtter derfor forslaget om at Regjeringen må gi Stortinget en vurdering av hvordan øysamfunn og kystkommuner som samferdselsmessig er ensidig avhengige av bilferge og hurtigbåt, kan gis bedre mulighet for næringsmessig verdiskaping.

La meg komme med en personlig betraktning på det, for av og til har jeg vært i nærheten av bedrifter på disse øysamfunnene, og det er jo slik at det lukter rå og effektiv kapitalisme, i den forstand at folk står på, og de skaper noe. På noen av stedene har man jo til og med opplevd det under at fylkeskommuner som har lite penger, klarer å konsentrere sine små midler, nettopp for å sørge for at lokale veinett skal sikres. Et slikt eksempel er Averøy på Nordmøre, og når man er i nærheten av å ha den viljen til å løfte lokalt, inviterer man også til å løfte i et samspill mellom det lokale og det nasjonale.

Så har jeg også vært på en del av veiene i Hordaland. Jeg skal ikke kommentere dem, bortsett fra at det er asfalt på riksveier fra 1950-tallet. Veisjef Martinsen i sin tid puttet asfalt på veien, men av og til var kurvaturen tvilsom. Så må vi si at på deler av kysten har vi fått bygd gode samband. Det er det all mulig grunn til å være glad over, det er positivt, og jeg er en av de norske politikere som er stolt når jeg prøver å møte f.eks. amerikanske journalister som ikke skjønner en del av tunnelene som vi har på kysten. Da prøver jeg ofte å oversette dem til dollarbetegnelser, og da blir de litt lyttende, fordi de altså ikke skal tenke på antall personbiler som kjører der, men de skal tenke på den verdien som kommer fram på mange måter. Det er jo det særegne ved Norge, at vi er i stand til å skape en slik utvikling, om noen med et snevert bedriftsøkonomisk syn ikke skjønner det, selv om det selvfølgelig er utrolig god bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi i at konkurransedyktige bedrifter kan levere produktene sine og holde oppe markedsandeler på områder som er viktige for oss. Og vi vet hvilke områder det er, vi vet at fisk er stort for Norge, vi vet at alt som har med det å gjøre, er særdeles viktig for oss. Så det er ikke bare med et formelt, men med et betydelig intellektuelt og emosjonelt engasjement at jeg slutter meg til det forslaget som er tatt opp av min partifelle Borghild Tenden i komiteen, og som vikar er det en stor glede å gi uttrykk for disse vitnesbyrd i et kveldsmøte i Stortinget. For vi kommer sikkert til å få andre typer vitnesbyrd under neste sak.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:39:45]: Eg trur at eg vil innleie med å seie at dette er nok ei sak der eg oppfattar at det er brei einigheit i Stortinget om intensjonane. I samsvar med komiteens fleirtal – og kanskje me skal seie eit samla storting her i denne saka – er Regjeringa òg oppteken av at det overordna målet i distrikts- og regionalpolitikken er å leggje til rette for likeverdige levekår i heile landet og å halde oppe hovudtrekka i busetjingsmønsteret, slik det òg har vore sagt av andre her. Samferdslepolitikken er eit viktig verkemiddel for å oppnå dette. Så god infrastruktur er òg eit viktig næringspolitisk verkemiddel, kanskje eit av dei viktigaste, dersom me lyttar til bl.a. NHO og mange bedriftsleiarar rundt om i landet.

I samsvar med regjeringserklæringa vil me leggje til rette for ei positiv utvikling i heile landet og auke satsinga på samferdsle, noko me alt er i gang med. Mellom anna inneber dette at me prioriterer utbygging av vegnettet i distrikta, og at me kan ha eit godt riksvegferjetilbod. Eg kan kanskje vise til andre debattar om oppfølgingsgrad i NTP; når det gjeld riksvegferjetilbodet er me iallfall i overkant med omsyn til oppfølging så langt, og Regjeringa skal halde fram med å følgje opp, for det er eit viktig tilbod til folk langs kysten. Òg utbetring av hamner og farleier er særdeles viktig i denne samanhengen.

Føringane for dei prioriteringane me skal gjere i denne perioden, vart lagde i eksisterande transportplan, Nasjonal transportplan 2006–2015, som vart lagd fram av Bondevik II-regjeringa. Eg er svært samd i intensjonane i det forslaget me no handsamar, og skulle ynskt at dei var høgare prioriterte i eksisterande Nasjonal transportplan, som legg grunnlaget for dei prioriteringane som me gjer i denne fireårsbolken. Så er prosessen med ein ny nasjonal transportplan i gang, og der medverkar både fylkeskommunar, storbyar, brukar- og interesseorganisasjonar. Etter mi oppfatning er det med og sikrar at lokale problemstillingar og utfordringar vert avdekte og vurderte og sette høgt på dagsordenen når me skal gjere dei tverrsektorielle avvegingane for ein samordna transportpolitikk og leggje fram eit forslag til ein NTP for den neste perioden, som etter planen vert lagt fram i 2008. Slik eg ser det, er NTP, som det har vore sagt av andre her, det best eigna dokumentet for å presentere for Stortinget ei samordning av dei sektorvise tiltaka som me skal ha innafor både samferdsle- og næringspolitikken.

Regjeringa ser på riksvegferjetilbodet som ein del av vegnettet og ynskjer å redusere utgiftene for dei som nyttar det. Me vil gjere rabattordningane betre, me er i gang med det, som kjent. Me vil setje i gang forsøk med riksvegferjer, vurdere det etter ei utgreiing som me no er i gang med, der me ser nærare på ulike modellar med gratis ferjer i riks- og fylkesvegsamband og korleis me skal innrette slike forsøk. Regjeringa vil på grunnlag av utgreiinga vurdere konkrete tiltak i budsjettet for 2008.

Det er eit nybrotsarbeid Regjeringa har sett i gang med utgreiing av gratis ferjer. Eg ser fram til ein positiv dialog med det breie fleirtalet som me no ser avteikne seg i Stortinget for å sikre betre transporttenester, ei auka verdiskaping og ikkje minst å kutte avstandskostnader for både næringslivet og fastbuande i distrikta.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [21:44:01]: Jeg må innrømme at jeg var litt spent på om statsråden ville kalle dette et demonstrasjonsforslag, siden det var henvisning til NTP, men jeg er glad for at det ikke kom. Men jeg er overrasket over at man iler såpass langsomt. Poenget er bl.a., som jeg selv var inne på, at man har brukt nettopp et slikt tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Poenget er også, for å knytte det til svarbrevet fra statsråden, datert 23. mai, at det er forventet at 93 pst. av ferjestrekningene tilfredsstiller målsettingen om åpningstid, og at 73 pst. tilfredsstiller målsettingen når det gjelder frekvens, og det er de som ikke ligger innenfor den rammen som har grunn til å være misfornøyde og utålmodige ved utsiktene til at de kanskje skal vente i fire år, til den nye rulleringen av Nasjonal transportplan kan bringe bedring. Jeg håper jo at det kommer raskere, og håper at statsråden kan bekrefte det, at man vil se på denne problemstillingen og ikke vente i fire år.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:44:57]: Ei samordna og fullstendig vurdering av dei behova som er innanfor den sektoren, vil kome i Nasjonal transportplan, NTP. Men på same måten som no i revidert nasjonalbudsjett, der me har eit forslag om å betre tilbodet på Tau-ferja, vil det sjølvsagt løpande kome opp forslag som må vurderast i den enkelte budsjetthandsaminga. Det vil òg skje i dei komande handsamingane av budsjettet. Men eg skil mellom det å vurdere enkelttilbod og det å sjå på det samla ferjetilbodet, som eg meiner framleis må gjerast i NTP-samanheng. Det planarbeidet som skal gjerast, må leggjast inn der. Det er nettopp derfor me har Nasjonal transportplan. Men forbetringar er denne regjeringa alltid innstilt på å vurdere, og det kjem eg òg sjølvsagt til å gjere i dei komande budsjettprosessane.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 19.