Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemmer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:31:47]: (ordførar for saka og leiar for komiteen): I dag handsamar vi Dokument nr. 8:44 for 2005-2006 frå stortingsrepresentantane Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg, Kåre Fostervold og Thore A. Nistad om å gi forbrukarane informasjon om produksjons- og nedfrysingsdato på emballasjen for matvarer, samt betre opplysningane til forbrukarane om matvarene sitt opphav. Denne saka ligg i skjeringspunktet mellom fleire komitear, og det har også prega prosessen. Saka har vore til handsaming i familie- og kulturkomiteen som forbrukarsak, men innstillinga har vore til høyring hos næringskomiteen, og det er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad som står som ansvarleg statsråd.

Innstillinga er i stor grad samstemt, med nokre få unntak. Heile komiteen er oppteken av problemstillingane som er tekne opp i Dokument nr. 8-forslaget.

Komiteen er samd med forslagsstillarane i at vi må ta nye grep i arbeidet med matmerking. Når det gjeld merking av matvarer, er vi likevel i stor grad bundne av merkeregelverket som følgjer av EØS-avtala. Merkedirektivet inneheld eit forbod mot nasjonale reglar som er til hinder for omsetjing av matvarer som tilfredsstiller dei krava direktivet set.

Samstundes som vi tek omsyn til EUs merkedirektiv, må vi vere aktive i å fremje norske synspunkt i møte med EU. Noreg har mykje å fare med når det gjeld mattryggleik, og det er viktig at òg omsynet til forbrukarinformasjon blir fremja i EU. Derfor har eit mindretal i komiteen – Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre – fremja forslag der vi ber Regjeringa sjå på ordningar som varetek intensjonen i Dokument nr. 8:44 i samband med utviklinga av ein ny merkeprofil for norsk matproduksjon innanfor EØS-regelverket.

Regjeringa har på si side varsla at ho kan bidra til at verksemdene eller bransjeorganisasjonane sjølve utviklar frivillige system for merking. Vidare har statsråden varsla at departementet, saman med Mattilsynet, vil fortsetje arbeidet med å forsøkje å innlemme reglar om merking med pakke- og nedfrysingsdato samt opphavsmerking i EUs merkedirektiv som er under revisjon.

Næringa har sjølv vist at ho tek matmerking på alvor. I 2005 blei det sett i gang eit arbeid for å vurdere ei betre samordning av Kvalitetssystem i landbruket, KSL, og merkeordninga «Godt Norsk». Målet for arbeidet er å få til eit heilskapleg kvalitetssystem som omfattar heile verdikjeda i norsk matproduksjon.

I sluttprotokollen frå jordbruksoppgjeret 2006 blei det m.a. peika på korleis dette skal følgjast opp. Det skal etablerast eit heilskapleg kvalitetssystem med basis i dagens KSL og erfaringane frå arbeidet med «Godt Norsk»-merket. Utvikling av eit nytt merke skal skje i tett dialog med merkebrukarane og aktørane elles.

Norske myndigheiter har innført ei ny ordning som gjer at vi kan beskytte våre eigne spesielle matrettar. «Beskyttede betegnelser» er ei offentleg merkeordning som gir lovbeskytting til namn på matprodukt med klar geografisk tilknyting, særpreg og tradisjon. Ordninga blir forvalta av Mattilsynet i samarbeid med Matmerk. I tillegg er «Spesialitet»-merket gitt til norskproduserte matprodukt med spesielle krav til råvarer, produksjonsmetodar eller smak. Ordninga omfattar både nyvinningar og meir etablerte, tradisjonsbundne produkt, og gir viktig informasjon til forbrukarane. Dette er svært bra.

Noreg har alt å vinne på å vere offensiv når det gjeld både forbrukarinformasjon og mattryggleik. Utvalet som skal evaluere E. coli-saka, er no oppnemnt. Oppgåva for utvalet er å kartleggje saka og vurdere dei ulike aktørane si rolleforståing og handtering. Mindretalet i komiteen – Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre – meiner det er viktig at Stortinget får høve til å drøfte tiltak for å betre mattryggleiken for å kunne kome på offensiven. Derfor vonar vi at Regjeringa legg fram ei stortingsmelding om dette så snart som mogleg.

Eg vil hermed fremje forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har fremja det forslaget ho refererte til.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:36:52]: I vinteren vi nå har vært igjennom, har mattrygghet vært i fokus. Vi har hatt flere debatter i løpet av vinteren og våren her i Stortinget når det gjelder E. coli-saken, og vi har hatt to redegjørelser fra Regjeringen om hva de ville gjøre med E. coli-saken og fugleinfluensaen, som også ville påvirket mattryggheten dersom den brøt ut.

Mattrygghet og merking av mat er svært viktig. Merking av mat er noe som bidrar til å informere forbrukerne, og det er med på å opprettholde tilliten fra forbrukerne til den maten som de kjøper. Det gir også forbrukerne nyttig informasjon om hvor maten kommer fra, og hvilken prosess den har vært igjennom. Dette er spørsmål som opptar et stort antall forbrukere. Vi har i dialog direkte med forbrukerne og gjennom media fått informasjon om og mange synspunkter på dette i løpet av den vinteren vi har vært igjennom.

Vi har fått kunnskap om at det er manglende merking av maten vi kjøper. Man kan også stille seg spørsmålet: Hvor god er egentlig den informasjonen som vi har i dag? Etter vår oppfatning er den mangelfull, og den er svært så kryptisk. Hvilken informasjon gir «Norge 103» den enkelte forbruker? På en pakning kjøtt kan det stå Norge 103 og 104 – og mange forskjellige tall. Det det viser, er at kjøttet på sin vei frem til forbruker har vært igjennom mange anlegg, spesielt gjelder dette Gilde, som er en stor produsent med mange anlegg. Jeg tror at den enkelte forbruker ville hatt interesse av å vite at det kjøttet som man kjøper, kanskje ikke er så ferskt som vi liker å tro. Vi burde kanskje vite at kjøttet har vært gjennom flere anlegg på vei til butikken, og vi burde kanskje også vite at kjøttet har vært frosset opptil flere ganger før det havner i butikken.

Vi er nødt til å gjøre noe med dette, slik at forbrukerne får mer informasjon om dette og vi unngår å komme i en slik situasjon som vi har vært i i vinter, der tilliten til norsk mat er blitt satt på prøve. Derfor må vi få informasjon om både produksjonsdato og innfrysingsdato.

Dette med opprinnelsesmerking skal jeg komme litt tilbake til. Det kan være, som det også står i brevet fra statsråden, vanskelig å definere når produksjonsdato og innfrysingsdato er, fordi det er uklart når den endelige produksjonen skjer. Dette er en lang prosess, men man er nødt til å finne frem til ordninger som viser riktig dato.

Jeg synes at statsråden i sitt svar til komiteen er veldig positiv. Statsråden skal ha skryt for det. Jeg synes at hun kommer Stortinget og forslagsstillerne veldig i møte i brevet, for regjeringen gir i brevet ganske sterke lovnader om at de vil jobbe med denne problemstillingen.

Så ser jeg at Regjeringen hevder at EU-regelverket er til hinder for dette, og at Norge ikke vil ha noen påvirkning på det. Det er det verdt å merke seg for en nei-regjering. Men Norge må gjennom sin aktive rolle som medlem i EØS-samarbeidet spille inn til EU at vi ønsker et sterkt fokus på dette og et bedre regelverk. Derfor synes jeg det er viktig at Regjeringen tar ansvar og er en aktiv pådriver i forhold til bransjen, slik at vi får bedre merking, og ikke minst er det viktig at Regjeringen også benytter sin mulighet til å påvirke gjennom EU-systemet – hvis vi i det hele tatt har noen påvirkningskraft.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Erling Sande (Sp) [14:42:05]: Styresmaktene har ei viktig oppgåve i å sikre forbrukarane tilstrekkeleg informasjon om dei produkta dei kjøper, og i dette tilfellet snakkar vi om matvarer. Det er ikkje urimelege krav forslagsstillarane kjem med i framlegget vi handsamar her i dag.

Ei god og tilstrekkeleg merking av matvarer er òg noko vi frå Senterpartiet og fleirtalet si side er opptekne av. Vi er samde i at det er viktig å sikre tilliten til norsk matproduksjon. Men samtidig er det slik at dei same partia som i dag fremjar forslag om ei betre merking av matvarer, har sikra fleirtal for eit forpliktande samarbeid med den europeiske unionen gjennom EØS-avtala. EØS-avtala avgrensar handlefridomen vår på ei rekkje område, også på dette området.

Merking og forbrukarinteresser må altså vike for målet om like konkurransevilkår og for prioriteringar gjorde av eit fleirtal i denne salen på eit tidlegare tidspunkt. Det må vere eit paradoks for forslagsstillarar med gode intensjonar for norske forbrukarar. Vi må vel kunne seie at forslagsstillarane, EØS-tilhengarane, denne gongen bokstaveleg talt møter seg sjølve i kjøleskapsdøra. Men gjort er gjort. Vi er derfor i den situasjonen av vi må prøve å påverke gjennom innspel til EU-kommisjonen, og det ynskjer Regjeringa å prøve på i samband med revidering av det felleseuropeiske merkeregelverket.

Innspela som Regjeringa sender, tek opp dei problemstillingane som vi diskuterer her i dag. Samtidig har norske styremakter høve til å delta i utforminga av frivillige ordningar for merking av mat, dersom desse merkeordningane ikkje søkjer å vere konkurransevridande til fordel for norske varer kontra utanlandske varer. Her viser komiteen til det arbeidet som går føre seg i regi av m.a. Landbruks- og matdepartementet, som saksordføraren gjorde greie for i sitt innlegg. Det er vidare gledeleg at heile komiteen stør opp om det arbeidet som Regjeringa gjer på dette området.

På bakgrunn av dei forholda eg kort har gjort greie for når det gjeld den avgrensa handlefridomen vi fekk òg på dette området då fleirtalet vedtok norsk tilslutning til EØS-avtala, og med dei tiltaka som Regjeringa er i gang med, tilrår fleirtalet at framlegget blir lagt ved protokollen.

Statsråd Sylvia Brustad [14:44:36]: Forslagene i det dokumentet vi behandler i dag, syns jeg er gode. Det er derfor jeg i mitt brev til familie- og kulturkomiteen av 15. mai gav uttrykk for at jeg i utgangspunktet støtter forslagene. Samtidig skrev jeg at norske myndigheter har begrenset handlefrihet når det gjelder merking av mat, fordi – som også flere talere har vært inne på – regelverket for matmerking i svært stor grad er harmonisert på EØS-nivå. Det betyr at egne norske systemer eller regler for merking av mat må holde seg innenfor rammene som er fastsatt i det EØS-baserte regelverket.

Problemet med mindretallets forslag til innstilling er at forslaget trolig vil være vanskelig å forene med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Mindretallet foreslår riktignok at Regjeringa skal se på ordninger innafor EØS-regelverket. Etter min mening, ut fra det vi vet i dag, vil det likevel være vanskelig å få til den type ordninger som mindretallet foreslår, uten at ordninga kommer i konflikt med EØS-regelverket. Men som jeg skrev til familie- og kulturkomiteen, vil dette regelverket trolig bare tillate at norske myndigheter bidrar til utvikling av frivillige merkeordninger. Det gjelder bare dersom ordninga ikke har som formål å fremme produksjon eller omsetting av norske varer på bekostning av varer med opprinnelse fra andre EØS-land. Det vil derimot være enklere for norske myndigheter å bidra dersom ordninga utvikles av andre grunner. En slik grunn kan f.eks. være at en vil informere forbrukerne om en matvares kvalitet for å sikre forbrukeren mot villedning.

Norske myndigheters muligheter til å delta i utforminga av frivillige ordninger for merking av mat avhenger også trolig av om ordninga utvikles på grunnlag av forbrukerinteresser eller på grunnlag av næringsinteresser. I mindretallsforslaget kan det se ut som om disse hensynene blandes noe sammen, for mindretallet ber Regjeringa se på ordninger som ivaretar intensjonen i Dokument nr. 8-forslaget, hvor det står:

« (…) i forbindelse med utviklingen av en ny merkeprofil for norsk matproduksjon.»

Dette kan være problematisk i forhold til EØS-regelverket.

For øvrig vil jeg nevne at jeg i løpet av juni kommer til å oversende et norsk høringssvar til EU-kommisjonen. I dette svaret har jeg innspill til kommisjonens arbeid med å revidere det felleseuropeiske merkeregelverket.

Det norske innspillet er utviklet i samarbeid med de øvrige matministrene og med Mattilsynet. Her peker vi på at Norge mener at det bør bli obligatorisk å merke matvarer med pakkedato og innfrysingsdato. Vi vil også anbefale at EØS-regelverket for opprinnelsesmerking utvides til å omfatte flere produkter enn det som er tilfellet i dag.

Vi foreslår dessuten at opprinnelsesmerking bør gjøres obligatorisk, eller at det bør utarbeides felleseuropeiske retningslinjer for frivillig opprinnelsesmerking. Norske myndigheter arbeider altså allerede i dag med å forsøke å få innlemmet regler om merking med pakke- og nedfrysingsdato og opprinnelsesmerking i regelverket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:47:58]: Jeg takker statsråden for en imøtekommende redegjørelse.

I innstillingen har mindretallet fremmet et forslag om at man ønsker at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en stortingsmelding som belyser disse problemstillingene. Når Regjeringen har vært såpass tydelig og positiv som den har vært i sitt svar til komiteen i denne saken, synes jeg at det ville koste veldig lite for Regjeringen å kunne komme tilbake med en melding til Stortinget som belyser hele denne problematikken, også med hensyn til den historikken som vi nå har hatt i vinter.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva konkret er det som gjør at Regjeringen ikke ønsker å invitere Stortinget til et samarbeid når det gjelder matsikkerhet?

Statsråd Sylvia Brustad [14:48:54]: Regjeringa er veldig interessert i å samarbeide med Stortinget også om matsikkerhet. Når vi ennå ikke har svart helt konkret på om det blir i form av en melding eller på annen egnet måte, er det på grunn av at vi nå vil se hva det eksterne utvalget som er satt ned, bl.a. for å gå gjennom hele E. coli-saken osv., kommer fram til av anbefalinger. Men jeg vil ikke utelukke at en melding til Stortinget vil være den måten det kan og bør gjøres på.

Regjeringen har altså ikke konkludert om det skal gjøres i en melding eller på annen måte, men jeg oppfatter at det er bred enighet, også mellom våre partier, om at matvaresikkerhet er veldig viktig, og at det er viktig at forbrukerne vet hva de spiser, hvor det kommer fra, og at de kan være sikre på at norsk mat er så trygg som overhodet mulig. Dessverre har vi sett den senere tida at det kan vi ikke alltid ha garanti for, og da må vi gjøre alt vi kan for å skjerpe oss på det området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.