Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siri A.
Meling til utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten
Finn Martin Vallersnes.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:39:30]: Jeg har følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Hva er status for syrisk og iransk
rettsforfølgelse av de ansvarlige bak angrepene på de
norske ambassadene i Damaskus og Teheran, og er utenriksministeren
fornøyd med prioriteringen av disse svært
alvorlige sakene i de to lands rettssystemer?»
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre [11:39:54]: Norge har overfor Syria og Iran formelt,
dvs. i notes form, protestert mot ambassadeangrepene
i Damaskus og Teheran, som fant sted den 6. og 7. februar i år.
Notene ble sendt henholdsvis 6. og 9. februar. La meg i tillegg
til det også si at vi har framført våre
protester muntlig i møter med syriske og iranske representanter.
Vi fremmet ved en note av 20. mars
et samlet erstatningskrav på nesten 9 mill. kr,
nærmere bestemt 8 794 835 kr, overfor syriske
myndigheter. Og ved en note av 6. april ble det fremmet
et samlet erstatningskrav på nesten 70 000 kr,
rettere sagt 69 100 kr, overfor iranske myndigheter.
Jeg tok opp dette spørsmålet
om erstatningsutbetaling under mitt besøk i Syria for et
par uker siden, nærmere bestemt 6. november.
Fra syriske myndigheters side ble det gitt forsikringer
om at erstatningsutbetaling vil bli foretatt, og at det nå kun
er tekniske forhold som gjenstår, dvs. forhold knyttet
til bankoverføringer. Fra iransk side har vi foreløpig ikke
fått tilsvarende forsikringer.
Det er fra norsk side overfor de
respektive myndigheter ikke fremmet krav om rettsforfølging eller
anmodet om status i eventuell rettsforfølging
av de ansvarlige. Den interne straffeforfølging som ambassadeangrepene
foranlediget, er de respektive statenes ansvar. Jeg forutsetter
at de respektive myndigheter følger dette opp. Det har
vi også gitt klart uttrykk for.
Samtidig kan jeg tilføye at jeg under
besøket i Damaskus også tok opp spørsmålet
om rettsforfølgelse av de ansvarlige bak angrepene på vår
ambassade med min syriske kollega. Han kunne bekrefte overfor meg
at saken er under etterforskning av syriske myndigheter. Vår
ambassade i Damaskus har nylig fått overlevert etterforskningsmaterialet
på arabisk, og det vil bli gjennomgått så snart som
mulig.
Vi har tidligere også gjort
det helt klart overfor syriske og iranske myndigheter at denne typen
angrep mot ambassader ikke er akseptabelt, og
at vi forutsetter at nødvendige tiltak blir iverksatt
for å forhindre at noe liknende skal skje igjen. Vi har også fremmet
folkerettslige erstatningskrav mot Syria og Iran. Jeg tok dette
opp spesielt med min syriske kollega under besøket
i Damaskus tidligere i måneden.
Så bare en avsluttende kommentar
til hvorvidt jeg er fornøyd med prioriteringen
av disse svært alvorlige sakene i de to lands rettssystemer.
Til det vil jeg nok si at man sett med norske øyne ikke
er fornøyd med at så alvorlige handlinger ikke
er blitt fulgt mer resolutt opp. Men jeg har altså framført
det på den måten jeg her har gitt uttrykk for.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:42:21]: Denne saken har flere sider. Den ene er rettslig
forfølging, den andre er det økonomiske
oppgjøret, som utenriksministeren forklarte i sitt svar.
Jeg må si jeg blir noe forundret over
at oppgjøret fra Damaskus faktisk ikke er på plass
ennå. For vel fem uker siden, 13. oktober, brakte Aftenposten
en melding om at syriske myndigheter hadde gått med på å betale
nærmere 8 mill. kr. Ifølge ambassadør
Longva hadde norske myndigheter bedt om å få utbetalt
pengene i euro på en konto i utlandet, derfor
ville det gå noen dager før summen kunne
disponeres – den hadde allerede vært utbetalt
dersom en hadde tatt den i syriske pund. Dette er over fem uker siden.
Nå har utenriksministeren nylig vært på besøk
i Damaskus, og pengene er fremdeles ikke på plass.
Jeg har lyst til å stille et tilleggsspørsmål:
Opplever utenriksministeren at dette er et oppgjør som
skjer i det skjulte for offentligheten i Syria, eller
er det full åpenhet om det?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:43:29]: Til det siste spørsmålet
tror jeg nok vi må si at det etter norsk standard
på ingen måte er full åpenhet
om det. Dette er ikke en sak som dominerer i syriske medier.
Det er heller ikke politiske grupperinger som kommer ut
og driver på for den. Det tror jeg er et kjennetegn på det
syriske regimet.
Når det gjelder oppgjøret,
velger jeg å tro inntil videre at vi kommer til å få det
i havn. Nå er overføringer av penger fra syriske
myndigheter til norske myndigheter i euro en
komplisert sak, også i lys av de mange restriksjonene som
ligger på bankforbindelser med Syria. Jeg satte som et
klart vilkår for mitt besøk i Syria at denne saken
måtte bringes til en prinsipiell avslutning. Jeg anser
det slik at vi har fått den avgjørelsen, og at
den dokumentasjonen som er oversendt oss, er et klart uttrykk for
det. Så må vi finne den tekniske formen – om
dette kommer i syriske pund eller i euro. Det må i alle
fall være reelt. Vi arbeider med dette fra dag til dag,
men jeg velger inntil videre å anta at disse
pengene kommer til å bli utbetalt og gjort opp. Syrerne
har på denne måten, ved å offentliggjøre
tall og stille seg bak dem, klart gitt uttrykk for at de har et
ansvar for å betale reparasjonene.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:44:35]: Jeg registrerer at når det gjelder
rettslig forfølgelse av de ansvarlige, håper vi
at det vil skje. Når det gjelder innbetaling av beløpene,
har vi tro på at det vil skje. Men det har ikke skjedd
foreløpig.
Avslutningsvis har jeg lyst til å spørre
om utenriksministeren oppfatter dette som har skjedd, og måten
det håndteres på, som en belastning for vårt
forhold til Syria – og det i en fase hvor vi
vet at Vesten har fått en kanskje litt endret
holdning til hvordan man vil forholde seg til Syria som del av den
større Midtøsten-konflikten, og til å etablere
en dialog.
Norge har jo tradisjonelt vært
en viktig spiller når det gjelder konfliktløsninger
i Midtøsten, og det vesentlige for oss er å ha
på plass et forhold til de forskjellige partene. Kanskje
dette er særlig viktig i en fase hvor vi ser
initiativ også fra Iran for å trekke både
Damaskus og Bagdad nærmere til seg, kanskje litt sånn «pre-emptive»,
før Vesten kommer på banen i forhold til Syria?
Er dette en belastning for vårt forhold?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:45:41]: Representanten reiser flere spørsmål
her, og de er interessante og viktige. La meg først si
at det er klart at det som skjedde i februar, var en belastning
for vårt bilaterale forhold. Det er ingen tvil om det.
Det er dessverre ikke slik at vi kan
diktere hvordan man skal rettsforfølge dette i det syriske
regimet, men vi har gitt klart uttrykk for vårt syn. Jeg
velger å tro at når det gjelder erstatningen,
skal vi få den på plass.
Min reise til Damaskus var jo et uttrykk for
nettopp det representanten legger vekt på, at
vi ønsker å trekke Syria inn i en dialog
som forplikter dem, snarere enn at de ikke har ansvar.
Det å ha den type dialog er ikke
en lettvint løsning. Det som har skjedd i Libanon
de siste timer, er jo et uttrykk for hvor sårbar denne
situasjonen er. Men nettopp det eksemplet som
representanten Vallersnes nevner, at Iran nå ønsker å ta
diplomatisk initiativ
for å lage grupperinger, understreker etter
mitt skjønn betydningen av at Vesten er rask med å engasjere
Syria, forplikte dem, ansvarliggjøre dem og også holde
trykket oppe. Det ønsker Norge å bidra
til i tråd med den tradisjonen vi har i regionen.