Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fortelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:32:05]: (ordfører for saken): Høyres representanter Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Olemic Thommessen har fremmet et forslag om å likestille bestemmelser om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere.

Forslagsstillerne foreslår 100 pst. dekning inntil seks ganger grunnbeløpet, og uten at trygdeavgiften økes. Forslaget inneholder et ønske om å sikre like muligheter for alle. Økt verdiskaping ved flere nyetableringer og økt likestilling mellom menn og kvinner er gode argumenter for forslaget.

Unge mennesker har ofte pågangsmot, er kreative og uredde. Ønsket om å bestemme over sin egen arbeidsdag, og drømmen om å lykkes, er ofte drivkraften for dem som starter opp en egen bedrift, og dette er ofte de unge.

Samtidig er dette også svært ofte sammenfallende med en alder da ønsket om å få barn er sterkt. Det er i samfunnets interesse å stimulere både til det å skape arbeidsplasser og det å få barn. Det er et faktum at det er flere menn enn kvinner som er selvstendig næringsdrivende. Noe av forklaringen kan være de manglende rettighetene i forhold til svangerskap og omsorg for barn.

Samtidig er det slik at selvstendig næringsdrivende ikke betaler arbeidsgiveravgift, men i stedet gis en mulighet til selv å tegne en forsikring som sikrer de samme rettigheter som en arbeidstaker i forbindelse med sykdom, svangerskap og omsorg. Forsikringspremien er lavere enn arbeidsgiveravgiften.

Et av virkemidlene for å stimulere til nyetablering av virksomheter er den vesentlig lavere trygdeavgiften som selvstendig næringsdrivende betaler, kontra summen av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift som ligger på arbeidstaker. Det er et faktum at det er både kostbart, svært arbeidskrevende og ikke minst risikofylt å starte opp en bedrift, og det er en klar fordel at ikke avgiftene på den enkelte blir for høye, i hvert fall i en oppstartsfase.

I brev av 30. oktober 2006 skriver statsråd Karita Bekkemellem at det i et høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet i 2005 ble «reist spørsmål ved om styrkede rettigheter bør følges av økt trygdeavgift for selvstendige». Det ble ifølge statsråden der anslått at dette i så fall ville gi en økning i trygdeavgiften i størrelsesorden 0,2 prosentpoeng.

Avslutningsvis i sitt brev av 30. oktober 2006 sier statsråden at en vurdering av eventuelle konsekvenser for trygdeavgiften vil inngå i Regjeringens oppfølging av høringssaken.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser alle i innstillingen til at de i sine alternative statsbudsjetter for 2007 vil fremme forslag om at de konkrete nye rettighetene for selvstendig næringsdrivende ønskes gjennomført.

Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Bondevik II den 7. juli 2005 sendte ut på offentlig høring en vurdering av selvstendig næringsdrivendes rettigheter til folketrygdytelser. Videre viser Fremskrittspartiet til Innst. S. nr. 38 for 2003-2004 til Dokument nr. 8:112 for 2002-2003, fra Marit Arnstad, om at selvstendig næringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom, der komiteen viste til at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere selvstendig næringsdrivendes plikter og rettigheter.

Fremskrittspartiet er positive til forslaget og ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget der rapporten fra arbeidsgruppen av 2004 samt høringssvarene i forbindelse med høringsrunden i 2005 til regjeringen Bondevik II blir presentert og vurdert.

Fremskrittspartiet viser videre til at det i statsrådens brev av 30. oktober 2006 er påpekt en del problemstillinger rundt en eventuell innføring av svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, pleiepenger og opplæringspenger, samt 100 pst. dekning av omsorgspenger fra første dag og sykepenger under svangerskap, som bør utredes.

Statsråden antyder en samlet kostnad på om lag 380 mill. kr. Fremskrittspartiet har ikke prioritert dette beløpet i sitt alternative statsbudsjett for 2007. Imidlertid oppfatter jeg regjeringspartiene som svært vage i denne saken, idet det i denne saken i likhet med i de fleste saker som fremmes fra opposisjonen, kun henvises til at de vil jobbe videre med saken. Fremskrittspartiet fremmer derfor et konkret forslag hvor vi ber om en egen sak som belyser alle sider av temaet, med tanke på å bedre selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forhold til svangerskap, fødsel og omsorg.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Fremskrittspartiet slik det foreligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:37:16]: Selvstendig næringsvirksomhet kan være vanskelig å kombinere med familieliv og små barn. Derfor vegrer mange unge kvinner seg for å starte egen bedrift, selv om de har både potensial og lyst til dette. Dette er ikke vanskelig å forstå.

Det krever mot, innsats og vilje til å ta risiko når en skal starte for seg selv. Dette har mange kvinner, og vi trenger dem i næringslivet. Derfor er det viktig at samfunnet legger til rette for at risikoen ved å være selvstendig næringsdrivende blir mindre. Kvinner har mye å tilføre næringslivet. Å tilrettelegge for økt kvinneandel vil etter min klare mening gi økt produktmangfold, økt omsetning og økt lønnsomhet. Dessuten trenger vi økt tilgang på arbeidskraft.

I Soria Moria-erklæringen står det uttrykkelig at Regjeringen «vil føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling». Regjeringen erkjenner altså at vi i Norge har langt igjen før kvinner og menn reelt sett har like muligheter. I Kristelig Folkeparti deler vi dette synet og legger det til grunn for vår politikkutforming. Men det er all grunn til å spørre hva den siterte formuleringen fra Soria Moria-erklæringen betyr i konkrete politiske initiativ fra Regjeringens side.

Regjeringen har etter min mening gjort lite for å legge forholdene til rette for kvinnelige gründere, dette til tross for at alt lå vel til rette for aktiv handling ved regjeringsskiftet i fjor høst.

Sommeren 2005 sendte Kristelig Folkepartis tidligere likestillingsminister Laila Dåvøy flere forslag om likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og andre arbeidstakere ved svangerskap, fødsel og barneomsorg ut på høring. Da Karita Bekkemellem overtok statsrådsstolen, var følgelig arbeidet med å likestille selvstendig næringsdrivendes og arbeidstakeres rettigheter ved svangerskap og omsorg for små barn kommet langt. Likevel har Regjeringen ikke gjort noe med saken på det halvannet året den har forvaltet flertallsmakten.

Kristelig Folkeparti går i sitt alternative forslag til statsbudsjett inn for en likestilling allerede neste år når det gjelder selvstendig næringsdrivendes rett til sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger, fødselspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger samt pleie- og opplæringspenger.

Vi er utålmodige på de kvinnelige gründernes vegne. Vi vil at deres rammebetingelser for deltakelse i næringslivet skal være så likestilte som mulig.

Vi er sikre på at en likestilling av rettighetene ved svangerskap, fødsel og barneomsorg bl.a. vil bidra til flere kvinnelige gründere, økt verdiskaping, økt likestilling, flere arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Vi tror at en slik likestilling vil gjøre situasjonen for kvinnelige næringsdrivende lettere. Jeg beklager derfor at regjeringspartiene i dag går imot forslag som kunne bidratt til økt likestilling i landet vårt.

Regjeringspartiene har ikke gitt konkrete svar på hva de vil gjøre for at vi skal få flere kvinnelige gründere i dette landet. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan vise til at Regjeringen har en offensiv likestillingspolitikk. Så langt synes jeg at vi har sett lite til dette.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:41:05]: Senterpartiet mener det er viktig å bedre trygderettighetene til selvstendig næringsdrivende. Dagens ordninger er ikke gode nok for å stimulere unge, særlig kvinner, til å ta risikoen ved å starte egen virksomhet. Det er ikke godt nok når f.eks. unge kvinner som driver egen virksomhet, kan måtte velge bort å etablere familie og barn fordi det blir for vanskelig økonomisk. Ofte vil det jo være slik, særlig for yngre næringsdrivende, at de er i en oppstartsfase da bedriften kaster lite av seg i de første årene.

Senterpartiet har tidligere tatt dette opp i Stortinget, bl.a. gjennom et Dokument nr. 8-forslag fra Marit Arnstad i forrige periode. Disse spørsmålene er også tatt opp i Soria Moria-erklæringen, hvor det heter at Regjeringen «vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, blant annet ved å se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende til å kombinere yrkeskarriere med barneomsorg».

Jeg er glad barne- og familieministeren følger opp dette i sitt brev til arbeids- og sosialkomiteen. Her sier hun også at det er gode grunner til å støtte en ordning med 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger for selvstendig næringsdrivende uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet. Jeg er ganske sikker på at det også er samfunnsøkonomisk gunstig å gjøre dette, fordi det nettopp skaper trygghet for å kunne starte egen virksomhet og satse på den ved siden av å kombinere det med familieliv.

Selv om en samlet komite støtter intensjonene i forslagsstillernes forslag, deler vi oss når det gjelder gjennomføringen. Barne- og familieministeren har beregnet kostnadene til inntil 400 mill. kr – mer positivt kan jeg si i underkant av 400 mill. kr. Det er et vesentlig beløp som opposisjonen forutsetter skal dekkes inn uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende øker. Da de partiene som nå ønsker å bevilge disse pengene, selv satt i regjering, fant de ikke mulighet for å gjennomføre tiltakene. Nå er det tydeligvis lettere. Men det er positivt.

Regjeringen vil arbeide videre med saken, sier statsråden i sitt brev til komiteen. Budsjettet 2008 blir første anledning til å komme tilbake, og fra Senterpartiets side er det allerede varslet at dette er en av våre prioriterte oppgaver.

Når det gjelder finansieringen, blir det et spørsmål om tiltakene helt eller delvis skal finansieres innenfor dagens trygdeavgift, eller om det kan foretas en økning av trygdeavgiften for den gruppen det her gjelder, selvstendig næringsdrivende. Vi er kjent med at et høringsforslag om å øke trygdeavgiften for denne gruppen med 0,2 pst. for å kunne gi styrkede rettigheter tilbake, fikk ganske positiv respons fra ca. halvparten av de som svarte.

Representantforslaget foreslås vedlagt protokollen. Dette er en sak vi kommer tilbake til. Jeg er enig med representanten Woie Duesund som sier at det er viktig at vi kommer videre og får festet en beslutning til dette. Vi har alle sammen positive vurderinger, men vi må altså beslutte, og jeg håper vi kan komme tilbake snarest mulig.

André N. Skjelstad (V) [13:44:42]: Jeg viser til mitt tidligere innlegg i budsjettdebatten i dag der jeg tok opp forhold som dekning av sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Men noen vinklinger i tilegg:

Den teknologiske utviklingen gjør at det som store avstander hindret en i å nå i gårsdagens samfunn, nå kan nås med et tastetrykk. Potensialet for etablering av egen næringsvirksomhet med store geografiske avstander til kunder og markeder er atskillig større enn før. Samtidig har vi – og vil komme til å ha i overskuelig framtid – et stramt arbeidsmarked, hvor sentrale strøk vil ha mange fortrinn i kampen om arbeidskraft sammenlignet med distriktene. Dette påvirker også bosettingsmønstrene.

Et viktig moment i den sammenheng er for de aller fleste familier spørsmålet om begge ektefeller eller partnere har mulighet for arbeid der de velger å bosette seg.

I distriktene er landbruket en viktig arbeidsplass. Det er likevel slik at den ordinære driften knyttet til gården ikke sysselsetter begge ektefellene. Tvert imot viser tall fra Bondelaget at stadig flere både menn og kvinner i landbruket har arbeid utenom gården. Særlig er det aktuelt for kvinner som bor på gård, å finne arbeid utenom gårdsarbeidet. Det er en betydelig større andel menn enn kvinner som er registrert som drivere av gårdsbruk – om lag 11. pst. er kvinner. Kvinnene som driver gård, driver også de minste brukene. Det totale bildet viser behovet for at tilleggsarbeidsplasser knyttet til det ordinære jordbruket blir skapt. Dette gjøres gjennom etablering av nisjematproduksjon, gårdsturisme, grønn omsorg osv.

Utfordringene for de kvinnene som starter disse bedriftene, er at de kommer i samme situasjon som alle andre selvstendig næringsdrivende, med dårligere betingelser knyttet til svangerskap, fødsel og omsorg for syke barn.

Ettersom det kun er driveren av gården som gjennom landbruksforhandlingene har de samme rettigheter som ansatte på disse områdene, vil de tilleggsarbeidsplassene på bruket som er kvinnearbeidsplasser – og de er oftest det – bli tillagt en egen kvinneskatt for at man skal få de samme rettighetene som ansatte har.

Rammebetingelser og motivasjonsfaktorer for å starte egen næringsvirksomhet har stor betydning for motivasjon og bosetting i utkantområder. Ikke minst har temaet stor betydning for en rekke familier som er i en fase hvor de får barn eller planlegger å få det.

Saken berører prinsipielle sider knyttet til barns rett til omsorg og likestilling mellom kjønnene. Det er en viktig distriktspolitisk dimensjon, fordi det å etablere egen næringsvirksomhet representerer ofte den eneste, eller den viktigste, muligheten for sysselsetting i distriktene som supplement til eller alternativ til gårdsdrift. Samtlige endringer som jeg har vist til tidligere i dag, må gjennomføres uten at trygdeavgiften for den gruppen økes. En finansiering av endrede ordninger gjennom økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende vil framstå som en ekstra «fødsels-/kvinneskatt».

Endringene må gjøres for å ivareta hensynet til barns behov for omsorg fra foreldre, hensynet til likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet og nærings- og innovasjonspolitiske målsettinger, herunder distriktspolitiske.

Jeg viser for øvrig til det jeg tidligere har sagt i budsjettdebatten.

Erna Solberg (H) [13:48:09]: Det er mange ulike grunner til at det forslaget vi behandler i dag, er et godt forslag både i forhold til familiepolitikk og i forhold til likestilling.

Men jeg har lyst til å snakke mest om det som kanskje er viktigst for landet vårt fremover, nemlig det faktum at vi trenger flere gründere. Vi trenger flere mennesker som er villige til å starte for seg selv. Vi trenger flere mennesker som starter sin egen bedrift og skaper nye arbeidsplasser, for all forskning og alle utviklingstrekk viser at på det arbeidsmarkedet vi pr. dags dato har, kommer sannsynligvis 50 pst. av arbeidsplassene til å være borte om tjue år – men de vil bli erstattet av nye arbeidsplasser hvis vi klarer å bygge en kultur og et arbeidsliv for både nyskaping og gründerskap.

Det betyr at vi er nødt til å ta en gjennomgang og se hva vi er gode på i Norge, og hva vi er dårlige på. Den forrige regjeringen gjorde det. I forbindelse med vår helhetlige plan for innovasjonspolitikk, hvor regjeringen ambisiøst sa at Norge burde bli ett av verdens mest nyskapende land, ble ett av fem viktige områder tatt ut. Det var gründerskapet – nyentreprenørskapet; muligheten for å satse. Det gjorde at Bondevik II-regjeringen i sitt budsjettforslag i fjor tok et skikkelig løft for gründerskap i skolen gjennom elev- og studentbedrifter. Det betyr at vi planmessig la opp et nytt arbeid for det.

Men det er også en annen ting som vi har identifisert. Det er at det er på to andre områder som vi i internasjonale sammenligninger gjør det dårlig, nemlig hvem som vil skape egne bedrifter, og hvor vi får til gründerskap og nyskapingstanken. Det ene gjelder gruppen innvandrere, nye norske landsmenn som etablerer bedrifter oftere enn gjennomsnittet av nordmenn gjør. Men i forhold til andre land er minoritetskulturene mindre nyskapende i Norge enn det de er i andre vestlige land, hvor de skaper mer. Derfor lagde vi et eget entreprenørskapsprogram knyttet til innvandrere og minoriteter, hvor ett av tiltakene er basert på de samme prinsippene som ble belønnet med Nobels fredspris i år. Det er altså en nasjonal norsk nettverkskredittsatsing knyttet til gründerskap hos innvandrerne.

Det andre området som det viser seg at vi er dårligere på internasjonalt, gjelder gruppen kvinner. Så kan man stille seg spørsmål om hvorfor det er slik. I USA er det langt flere kvinner som starter sin egen bedrift enn det er i Norge. I de fleste europeiske land er det langt flere kvinner som starter egen bedrift enn det er i Norge. Jeg tror dette ligger i krysspunktet mellom noe i kulturen vår, at man kanskje ikke på samme måten tidligere har bedt kvinner om å gjøre det, og man har kanskje opplevd at det ikke har vært like mye prioritert. Det er også veldig stor forskjell mellom den store tryggheten man har som arbeidstaker, og den lille tryggheten man har som arbeidsgiver og nyetablerer i Norge. Den trygghetsfølelsen er viktig for kvinner når de skal starte egen bedrift. Det som er unikt og bra hos oss, er at vi har klart å få et samfunn hvor en kan ha høy kvinnelig yrkesdeltakelse og kombinere det med ansvar for familie og barn. Derfor er vi land nr. 2 på fødselsstatistikken i Europa for øyeblikket.

Derfor sa vi at det er viktig å gjøre noe som kan likestille den økonomiske tryggheten. Vi kan ikke ta vekk risikoen ved å starte egen bedrift. Vi kan kanskje være flinkere til ikke å være så smålige hvis det går godt, ved at skattesystemet vårt ikke straffer så mye når det går godt, men vi kan i alle fall ikke ta bort den risikoen hver person må ta. Vi kan ikke sy puter under armene på dem som skal være nyskapende, men vi kan gjøre noe på de områdene som jeg vet, og som jeg er overbevist om at de fleste andre kvinner vet, at man tenker på når man går ut og forsøker å starte sin egen bedrift, nemlig: Vil jeg kunne klare å kombinere dette med et familieliv? For de fleste kvinner tenker at man skal kunne leve et liv hvor man ikke velger vekk det å få barn, og ikke velger vekk det å ha et familieliv Og det koster nesten 400 mill. kr. Men investeringen på 400 mill. kr – hvis flere kvinner starter bedrifter – vil bety flere arbeidsplasser, mer nyskaping og en sunnere norsk økonomi i fremtiden, fordi vi klarer å bruke alle talentene. Og ingen ting sier meg at kvinner har dårligere talent for å starte egne bedrifter. Tvert imot. I Ungt Entreprenørskap er et flertall av dem som påtar seg lederjobber innenfor skoleverket, jenter. Vi bør sørge for å dyrke det. Da må vi ikke stille dem overfor valget mellom det å kunne ta vare på familien og det å starte sin egen bedrift.

Det er rett og slett på tide at vi gjør noe med det. Derfor har vi fremmet dette forslaget. Nå håper jeg at Regjeringen gjør noe med det. Jeg synes det hadde vært en fin markering om det vi har foreslått, hadde trådt i kraft den 8. mars neste år, men Regjeringen har sjansen til å gjøre noe før den tid.

Statsråd Karita Bekkemellem [13:53:44]: I likhet med forslagsstillerne er jeg og Regjeringen veldig opptatt av å skape gode vilkår for selvstendig næringsdrivende og stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. I Soria Moria-erklæringen heter det også at Regjeringen vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, bl.a. ved å se på vilkårene for at selvstendig næringsdrivende kan kombinere yrkeskarriere med småbarnsomsorg.

Jeg har også lyst til å si til bl.a. representanten Erna Solberg at vi er veldig enig i at i forhold til den framtidige norske verdiskapingen, er det viktig å fokusere på gründervirksomheten, og da selvfølgelig også på kvinnelige gründere. Det kan være mange svar på hvorfor vi ikke har kommet bedre ut i Norge enn det vi har gjort. En ting som de tre partiene som sitter i regjering nå, i hvert fall er opptatt av, er det å tørre å bruke staten aktivt i forhold til å etablere næringsvirksomhet. Jeg har jobbet med flere av disse spørsmålene i mange år, bl.a. i mitt eget hjemfylke, og det er én ting jeg vet, nemlig at mange gründere roper på staten når det gjelder å fordele risiko. Jeg har opplevd Høyres næringspolitikk gjennom svært mange år i denne salen, og det er vel ikke akkurat en særdeles aktiv stat og en aktiv næringspolitikk som har vært svaret på disse spørsmålene.

Det kan vi la ligge. Vi kan også la utålmodigheten fra Kristelig Folkeparti ligge, som prisverdig nok har kommet litt over ett år etter at en gikk ut av regjeringskontorene. Men det er én ting vi faktisk ikke tar kritikk på, nemlig at vi ikke har klart å innfri hele erklæringen vår i løpet av litt i overkant av ett år. Den politiske forhistorien på dette feltet er av en sånn karakter at vi ikke snakker om kun fire år. For Kristelig Folkepartis vedkommende snakker vi om at de i sju år satt i regjering og hadde muligheten til å innfri. Jeg har faktisk lyst til å trekke fram det engasjementet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hatt på dette feltet, og jeg vil være så ærlig å si at det er ingen stor politisk uenighet som har ligget til grunn. Vi må rett og slett være så ærlige at vi sier at når det gjelder prioriteringer, har ingen av partiene klart å fase inn dette på den måten som vi politisk kanskje skulle ønsket. Det er det som er svaret. Videre synes jeg vi skal ta på alvor invitasjonen vi nå har fått fra opposisjonen om å skape en mer aktiv næringspolitikk, å sørge for at også rettighetene for disse arbeidstakerne – som vi kaller dem – blir ivaretatt på en litt annen måte, at selvstendig næringsdrivende, som står for en viktig verdiskaping i vårt samfunn, også må få rettigheter på en annen måte enn det vi har klart å gi dem. Der skal vi gjøre en jobb.

Jeg vil vise til det brevet vi har sendt til komiteen, og jeg ber også om forståelse for at vi ikke har mulighet til å utkvittere framtidig budsjett gjennom et Dokument nr. 8-forslag. Men jeg synes det lover godt hvis hele Stortinget nå kan prøve å ta et offensivt grep i forhold til å få flere gründere på plass. Vi vet at det også er viktig i forhold til distriktspolitikken vår at mye av den kreativiteten og lysten til å skape nye arbeidsplasser, spesielt innenfor landbruk og fiske, blir ivaretatt på en bedre måte enn det vi har klart fram til nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erna Solberg (H) [13:57:57]: Jeg bad om replikk, for jeg reagerte på historiefortellingen til Karita Bekkemellem.

For det første er det sånn at den forrige regjeringen hadde en veldig aktiv næringspolitikk, men vi hadde ikke den næringspolitikken som Arbeiderpartiet står for. Vi hadde en fremtidsrettet, innovasjonsrettet næringspolitikk. Vi skapte Center of Expertice. Vi skapte nye næringshager. Vi sørget for å etablere såkornfond i dette landet. Vi etablerte en rekke instrumenter og forsterket andre – som alle gikk i én retning: prioritering av nyskaping og fornying. På det området har vi ligget i front, langt foran Arbeiderpartiet, som har ønsket å hermetisere det.

For det andre er det sånn at da budsjettet ble lagt frem, sa finansminister Kristin Halvorsen at vi er heldige i Norge, for vi har råd til å prioritere det som er viktigst. Det sier alt om de områdene regjeringspartiene ikke har fått på plass i budsjettet. Det betyr vel at dette ikke var viktigst, at det var noe annet enn det å sørge for at valget mellom familie og næringsdrift ikke ble så hardt, som var viktigst for denne regjeringen.

Statsråd Karita Bekkemellem [13:59:16]: Jeg har bare lyst til å gjenta det jeg sa i mitt innlegg, at den kritikken som Høyre nå prøver seg med, faktisk ikke biter på Regjeringen. Jeg har lagt merke til, også i mitt eget hjemfylke, at når det gjelder eksportindustrien vår og mange små næringsaktører, fikk disse gjentatte ganger de siste årene Høyre satt i regjering, høre at verktøykassen faktisk var tom, at det ikke fantes virkemidler. Det er en ting jeg mener Høyre nå er nødt til å gi et svar på når de peker på risikovilligheten til gründere: Hvem er det som skal gå inn og ta den risikoen? Hvis det ikke er private aktører som er villige til å spytte inn denne kapitalen, hvem skal da gå inn og ta risikoen? Det er jo nettopp det som har vært Regjeringens svar. Vi er faktisk villige til å bruke statlige virkemidler, gjennom bl.a. Innovasjon Norge, og vi kutter ikke på bevilgningene, slik Høyre gjorde i sin næringspolitikk, noe som igjen kan føre til at vi får mange viktige distriktsarbeidsplasser.

Erna Solberg (H) [14:00:26]: Jeg synes fortsatt at Karita Bekkemellem ikke bør snakke om en historie som ikke er sann. For det første dreide verktøykassen seg om mangler i ervervsloven, og jeg konstaterer i dag: Regjeringen gjeninnfører ikke en ervervslov. Det denne uttalelsen dreide seg om, er altså noe Regjeringen ikke har selv. Et område som vi prioriterte da vi satt i regjering, var alt som gikk på innovasjon og nyskaping. Vi la frem et budsjett for det i fjor, men regjeringen som tiltrådte etter oss, kuttet på det som er fremtiden. De kuttet på forskning, og de kuttet på virkemidler i Innovasjon Norge i forhold til det Bondevik II-regjeringen fremmet. Det er på siden av saken, men jeg synes at Karita Bekkemellem bør sette seg ned og lese hva hun har vært med på i regjering, istedenfor å stå her og fortelle fantasifulle eventyrhistorier.

Så får vi være enige om det som er hovedsaken i dag, nemlig at det er viktig å gjøre noe for kvinner og nyskaping. Det viktigste er å gjøre det vi har foreslått. Så får vi vente på at Karita Bekkemellem får tid eller blir prioritert i Regjeringen.

Statsråd Karita Bekkemellem [14:01:36]: Jeg skjønner at næringspolitikken er en meget øm tå for Høyre. Jeg skjønner også at Høyre har et behov for å bygge opp igjen en posisjon som et sterkt næringslivsparti, spesielt etter at Fremskrittspartiet ikke bare puster dem i nakken, men faktisk har forbigått dem i stor grad når det gjelder det å ha troverdighet i næringspolitikken.

Kanskje er det slik at den politiske hukommelsen er kort, men jeg tror mange, både her i salen og også rundt i det ganske land, er meget klar over hva Høyre leverte når det gjaldt en aktiv næringspolitikk.

Til det konkrete forslaget som ligger på bordet i dag: Regjeringen skal gå inn og foreta konkrete vurderinger på hvert enkelt punkt. Men jeg legger merke til at Erna Solberg er villig til å gå mye lenger nå enn da hun selv satt i regjering. Nå er det på et vis ikke noen limit for hvor mye man er villig til å gi på dette feltet. Det handler litt om troverdighet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:03:01]: Først vil jeg si – etter å ha hørt statsrådens innlegg, med tilhørende replikkveksling – at jeg er veldig glad for å ha en så engasjert og direkte statsråd. Det lover godt, for det som ble sagt her, kom fra hjertet. Dette er noe som jeg er sikker på kommer til å bli fulgt opp.

Det å våge og å tørre å gjøre noe nytt er avhengig av en viss trygghet, oppmuntring og støtte. Det er gledelig at i denne saken er det fokus på det å sikre gründere og etablerere gode og sosiale ordninger – altså på godt norsk: Dette er noe for dem som vil starte med noe for seg sjøl for egen regning og risiko, som det heter ute på bygda.

De fleste av oss starter med noe for egen regning og risiko når vi har hatt ekstra pågangsmot og krefter til å yte noe ekstra, og for mange blir det nettopp i ungdommen. Men ungdom og småbarnsomsorg hører sjølsagt naturlig sammen. Vi er i en situasjon der sjølstendig næringsdrivende er den vanligste selskapsformen for disse nyetablererne. Dermed må vi sette et skarpt fokus på vilkårene som sjølstendig næringsdrivende har, for å kunne kombinere yrkeskarriere med småbarnsomsorg.

Dette er for utrygt i dag. Dagens forhold krever så mye at mange som er dristige, som ønsker og våger noe nytt, likevel ikke tør, fordi de f.eks. av vennekretsen eller den eldre generasjonen får høre at det sosiale trygghetsnettet nettopp i denne livssituasjonen er langt, langt bedre for lønnsmottakerne.

Det er lønnsmottakernes situasjon som har vært i fokus. Her har vi hatt sterke fagorganisasjoner og et sterkt fagligpolitisk samarbeid, og her har vi oppnådd svært gode resultater. For kvinnelige, yngre sjølstendig næringsdrivende har det aldri vært mulig å få til en tilsvarende politisk støtte, men nå er det – og det er gledelig – noe som er i ferd med å skje. Nå har vi en ansvarlig statsråd som vil ta fatt i det.

Et flertall i innstillingen

«slutter seg til vurderingen av at det er gode grunner til å støtte en ordning med 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger for selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet».

Det er svært gledelig.

I Senterpartiet er dette en prioritert sak. 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger inntil 6 G for sjølstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, er et viktig handslag som vil stimulere til etablering av virksomhet for egen regning og risiko. Dette handslaget fra fellesskapet vil vi få igjen som tifolds inntekt gjennom et mer allsidig og kvinnevennlig næringsliv.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.