Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Britt Hildeng (A) [18:32:21]: (ordfører for saken): Jeg tror det er riktig å si at et samlet storting deler synet på betydningen av de spørsmål som reises i Dokument nr. 8-forslaget fra representantene Solberg, Thommessen, Eriksen Søreide og Holmberg.

I et kunnskapssamfunn er det viktig at alle gis reell mulighet til utdanning. I de seneste dagene har vi hatt en rekke reportasjer om feilslått språkopplæring av minoriteter i grunnskolen, noe som fører til vanskeligheter med å fullføre videreutdanningen og gjenskaper problemer i forhold til arbeidsmarkedet. Men problemene starter før skolealder, for språklige ferdigheter er en forutsetning for å kunne lykkes i skolen. En innsats for språkutvikling må derfor settes inn før skolestart. Dette er noe vi lenge har visst. Denne bevisstheten har også skiftende regjeringer hatt, og ulike tiltak har satt språkferdigheter i førskolealderen i fokus.

Forslagsstillerne ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan fram mot 2009, med sikte på at det på landsbasis innføres språkkartlegging av fireåringer på helsestasjonenes fireårskontroll og tilbud om tiltak og veiledning der det er behov for det. Forslagsstillerne har valgt å opprettholde sitt forslag, mens flertallet i komiteen har vurdert de tiltakene som nå er satt i gang, og som vil settes i gang fra Regjeringens side, som tiltak som på et noe bredere grunnlag tar sikte på et systematisk grunnlag for å bedre språkferdighetene for førskolebarn.

Flertallet, som deler intensjonene til forslagsstillerne, mener at Regjeringen er i ferd med å ivareta disse intensjonene. Flertallet foreslår derfor at forslaget legges ved protokollen. Budsjettene for 2006 og 2007 forteller noe om det arbeidet Regjeringen har gjort og vil gjøre på dette feltet.

I 2006 ble det bevilget 10 mill. kr over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til en prøveordning hvor de tolv kommunene med størst innvandringsbefolkning og Tromsø kunne søke om midler til språkkartlegging av alle fireåringer ved helsestasjoner for å sikre bedre språkferdigheter i norsk ved skolestart. For å få tildelt midler legges det bl.a. vekt på at det er utviklet gode modeller for tverrfaglig samarbeid for oppfølging av språkutvikling og for utvikling av modeller for foreldreveiledning og samarbeid med foresatte om språkstimuleringstiltak.

I budsjettet for 2007 har Regjeringen foreslått 5 mill. kr til modellutprøvingen Språkløftet, noe som skal foregå over fire år, og som vil gi praktisk erfaring som kan brukes til å utvikle et tilbud om videre utredning og tilpassede tiltak de to siste årene før skolestart.

I 2006 ble det satt i gang forsøk med gratis korttidstilbud for alle fire- og femåringer i bydelen Stovner. Videre pågår et prosjekt finansiert av Regjeringen i fire bydeler i Oslo med ambulerende pedagoger som skal gi tilbud om språkstimulering til fire- og femåringer som ikke går i barnehage.

I en større sammenheng vil de spørsmålene som tas opp i Dokument nr. 8-forslaget, bli behandlet i den varslede stortingsmeldingen om utdanningens rolle som verktøy for sosial utjamning.

De pågående prosjekter og arbeidet Regjeringen gjør på dette feltet, forteller at det engasjementet som forslagsstillerne viser, også deles av Regjeringen. Og komiteflertallet føler seg trygg på at de intensjonene som kommer til uttrykk i Dokument nr. 8-forslaget, blir og vil bli ivaretatt gjennom Regjeringens forslag.

Med det foreslår komiteflertallet at forslaget legges ved protokollen.

Olemic Thommessen (H) [18:37:24]: Jeg er glad for det engasjementet som posisjonen viser i denne saken, og jeg er glad for at vi nå kan konstatere at det er bred enighet om både intensjonene og mange av de virkemidlene som foreslås iverksatt.

Når jeg på vegne av opposisjonen allikevel vil fastholde vårt forslag, er nok det fordi vi også ønsker litt større sultenhet i forhold til det å få trykk på disse sakene. Vi mener at det er viktig å fastsette et mål, nemlig målet om å ha et oppegående tilbud allerede i 2009. Dette er svært viktig å få til, og det er en god del arbeid som må gjøres før dette kan komme ordentlig opp og stå. Det er da et par ting jeg gjerne vil legge vekt på.

For det første merker jeg meg at i statsrådens for øvrig imøtekommende brev er en god del av tiltakene lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er utmerket, men vi må da skrive oss bak øret at det først og fremst er tiltak rettet mot barn med innvandringsbakgrunn – og det er viktig. Men vi er ute etter en bredere ordning. Det er svært viktig også å få tak i de norskspråklige barna som trenger spesialpedagogiske tilbud. Der har vi utfordringer å ta tak i. Vi har merket oss at det vises til språkkartleggingsverktøyet SPRÅK 4. Vi har også merket oss at det finnes rapporter, bl.a. fra Rambøll Management, som reiser en del spørsmål ved SPRÅK 4 som språkkartleggingsverktøy. Vi tror det er viktig å komme i gang med å styrke forskningen på dette området. Vi trenger mer kunnskap, og vi trenger en mer inngående og nitid evaluering av både dette verktøyet og de verktøyene vi for øvrig har til disposisjon i dette arbeidet. Skal vi greie dette til 2009, er det behov for et momentum, en sultenhet i forhold til det å komme i gang og sette seg klare mål, slik det vil være dersom man sier at man skal ha dette oppe og stå i 2009.

Så er det riktig som saksordføreren så fint påpekte, at regjeringen Bondevik II satte i gang forsøksvirksomhet på dette området i tolv kommuner. Det er selvfølgelig utmerket at det skal fortsette. Det er selvfølgelig også utmerket at man ønsker en evaluering av de resultatene som der kom frem. Men vi hadde nok også gjerne ønsket at forsøksordningen hadde blitt utvidet, at også flere kommuner var satt i arbeid, at man hadde kommet i gang. Det er greit med evalueringer, men det er rart med det, det kan også fort dra litt ut i tid. Vi hadde nok håpet at Regjeringen fremover ville prioritere igangsetting av flere av disse prosjektene. Det er jo veldig langt frem – fra tolv til over 400 – hvis man tenker seg at dette skal gjelde alle kommuner. Det er kanskje ikke noe man skal ha i alle kommuner, men et tilbud må i alle fall være tilgjengelig i alle kommuner.

Vi er enige i denne sal om at det er viktig å beherske språket, skriftlig som muntlig. Det er viktig at vi gir dette redskapet til barna våre, at de får den hjelp, de korreksjoner og de innspill som gir dem mulighet til å ta ut talentene de har fått med seg i vuggegave.

Med dette som utgangspunkt tar jeg opp vårt opprinnelige forslag, og det gjør jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslag han refererte til.

Erna Solberg (H) [18:42:19]: At barn må møte på første skoledag og ikke kan ta inn over seg hva det undervises i, eller forstå hva læreren snakker om, er sannsynligvis den letteste veien å skape tapere på. Når vi ønsker et hurtigere tempo i arbeidet for kunnskap, kompetanse og formidling i skoleverket, er det med tanke på dem som har svakest grunnlag og dermed størst problemer med å ta til seg ting.

Jeg er glad for at det er et enstemmig storting som er enig i at dette er det viktig å prioritere. Når jeg tar ordet nå, er det for å fortelle historien om at det har Stortinget ment før. Det mente man også i stortingsperioden 1997–2001. Et enstemmig storting sluttet seg da til et Dokument nr. 8-forslag fremmet av Høyre, bl.a. ved undertegnede, om å innføre språktest av alle barn ved fireårskontrollen. Regjeringen fortalte da at de skulle følge det opp. Da jeg ble statsråd, var ikke forslaget fulgt opp i det hele tatt. Det hadde ikke skjedd noe fra to ulike regjeringers side for å følge opp det enstemmige vedtaket fra Stortinget, for de skulle tenke litt mer på det. Vi valgte, da jeg var statsråd, å gjennomføre noen prosjekter med midler funnet på vårt eget integreringsbudsjett. Dette var først og fremst med tanke på innvandrere, men det de prosjektene viste, var at det er langt fra bare innvandrerbarn som har problemer. Det er faktisk mange andre som også blir understimulert i sin språkutvikling, og som har problemer med å følge med og klare seg fra første skoledag av.

Når jeg tar ordet nå, er det bare for å minne om denne historien. Jeg håper, når et enstemmig storting nok en gang ber om dette, at denne regjeringen faktisk har tenkt å følge det opp. Det denne regjeringen så langt har gjort, er å gjennomføre det undertegnede fikk igjennom i Bondevik II-regjeringen, nemlig 10 mill. kr på budsjettet til det daværende Kommunaldepartementet for å starte dette arbeidet i større skala enn det de første forsøkene i Drammen og i Groruddalen hadde vært. Det som helt klart lå fra vår side, var en opptrapping. Da det ikke skjedde noen opptrapping i budsjettet i høst, ble jeg skuffet. Jeg hører så mange og velmenende ord om dette, og i mellomtiden begynner det flere og flere barn på norsk skole som ikke har fått et førskoletilbud, og som vi allerede nå vet kommer til å falle ut av norsk skole, fordi vi ikke har prioritert dem i budsjettbehandlingene. Slik har det vært nå i hvert fall i seks år, med for dårlig og for lite gjennomføring. Jeg håper at det at man legger dette ved protokollen, ikke innebærer at vi kommer til å oppleve det samme som vi opplevde før forrige regjering, at de positive intensjonene ikke ble fulgt opp fordi det var så veldig mye annet å prioritere. Disse barna har bare ett liv og én skolegang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.