Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Tor-Arne Strøm (A) [11:14:08]: (ordfører for saken): Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, har ingen merknader til St.prp. nr. 29, men jeg vil komme med en liten kommentar i forhold til Stad skipstunnel.

Det er bra at Regjeringen vil se på konsekvensene av å utvide tunneldimensjonene, slik at hurtigrutefartøy og andre fartøy opp til 16 000 BT kan nytte tunnelen. Det er også viktig å få gjort en grundig utredning av prosjektet og snu flere steiner, og at Stortinget får en orientering om dette i 2009.

Nå ser vi av merknadene fra opposisjonspartiene at man egentlig ville ha stresset dette tidligere fram, men jeg tror det er viktig at man bruker tiden nå for å få en skikkelig gjennomgang av prosjektet og få en avklaring av problemstillingene rundt det.

Det var det jeg ønsket å si.

Arne Sortevik (FrP) [11:15:19]: Det er to forhold som Fremskrittspartiet har merket seg. Det ene er at Regjeringen vil redusere inntektene fra salg av fyreiendommer og stoppe avhendinger av slike eiendommer i 2007. Vi støtter for så vidt at man tar en gjennomgang av eiendomsmassen til Kystverket, medregnet de eiendommer som har vært i bruk av fyrtjenesten. Vi vil likevel fortsette avhending av eiendommer som Kystverket ikke ser behov for å beholde, og ber om at det blir vurdert i forbindelse med at man går gjennom eiendomsmassen.

Så til punkt nr. 2, som egentlig er det viktigste. Vi vil ha fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. Slik saksordføreren avslutningsvis var inne på i sitt innlegg, mener vi at dette kan gå raskere enn det Regjeringen legger opp til. Vi har i denne saken fått melding om at ytterligere utredninger skyver denne viktige saken frem til tidligst 2009. Da går det etter vår mening for sent. Jeg fikk selv et svar fra fungerende fiskeri- og kystminister under transportkomiteens budsjettdebatt sist tirsdag. Han begrunnet dette med at lønnsomheten skal vurderes på ny, at virkningen for tursime skal granskes grundigere, i tillegg til selve beregningene knyttet til at kapasiteten for Stad skipstunnel skal utvides til også å kunne ta hurtigruteskip.

Fremskrittspartiet er overbevist om at dette prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det har god virkning for turismen. Vi kan ikke skjønne at en ny utredning av omtalte forhold skal ta nesten tre år. Det smaker mer av at man ønsker utsettelse, men ikke ønsker å si det. En samlet opposisjon – Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – står sammen om at dette prosjektet, skipstunnel forbi Stad, bør kunne bygges som et OPS-prosjekt – et offentlig-privat samarbeidsprosjekt. Det er jo blitt en ekstra viktig finansieringsmetode siden Regjeringens eget alternativ til OPS, prosjektfinansiering, har avgått ved en tidlig død.

På vegne av de nevnte partiene tar jeg opp forslaget om at Regjeringen legger frem en sak om Stad skipstunnel så raskt som mulig, og senest i 2008.

Jeg har lyst til å legge til at Vestlandsrådet ganske nylig har utarbeidet et forslag til transportplan for 2007–2019. De er litt i forkant av planprosessen når det gjelder rulleringen av Nasjonal transportplan, men likevel er det et viktig initiativ.

Jeg har avslutningsvis lyst til veldig kort å peke på det de fire vestlandsfylkene – Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal – sier om utviklingen av skipsleia. Det er to prosjekter som er trukket frem. Det første av de to er nettopp Stad skipstunnel. Jeg siterer fra transportplanen: «Stad skipstunnel må byggjast, noko som vesentleg vil betre regulariteten og tryggleiken i korridoren» – altså skipskorridoren langs kysten. Det håper jeg statsråden vil ta med seg. Jeg håper at Regjeringen og statsråden vil legge vekt på at de fire kystfylkene samlet sterkt understreker at dette prosjektet er viktig. Det bør også indikere at vi ikke har tid å kaste vekk, slett ikke på tre års utredning. Vi mener bestemt at det kan skje fortere.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [11:19:12]: For sjøfarende som ferdes langs kysten, har Stadhavet alltid vært omtalt med respekt som kanskje den vanskeligste åpne havstrekning langs hele vår langstrakte kyst. Det er aldri rolig på «Stad-en», men ofte uvær og stor sjø. Og dagen i dag er intet unntak. Nettopp i dag ligger det fartøyer nord og sør for Stadlandet og venter på bedre vær og tryggere seilas.

Fra naturens side er det slik laget at en tunnel på 2 km gjennom Stadlandet på sitt smaleste kan eliminere denne ulykkesbelastede havstrekningen og dermed sikre en trygg farled. Mange liv vil komme til å bli spart – og selvsagt også materielle ødeleggelser. Vestlendingene har vært opptatt av dette i mange år. Nå fortjener de handling.

Sogn og Fjordane Fiskarlag har gjort en beregning der de anslår det årlige verditapet til 62 mill. kr fordi næringen lider under at Stadhavet ikke lar seg passere, eller at slingring og dårlig vær fører til lavere pris på råstoffet på grunn av redusert kvalitet. Disse utregningene bygger på tallmateriale hentet inn fra Norges Sildesalgslag og baserer seg på fangstmengder av makrell høsten 2005.

I 2001 ble det ferdigstilt et forprosjekt for skipstunnelen gjennom Stadlandet, og en konsekvensutredning ble sendt på høring. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en bevilgning på 5 mill. kr til videre utredningsarbeid.

Mindretallet i komiteen er utålmodig og ber om handling nå.

Jan Sahl (KrF) [11:21:38]: Det er Stad skipstunnel det handler om i dag. Som varslet i budsjettinnstillingen og kommentert i budsjettdebatten tidligere i denne uken, har vi fått en proposisjon der det står at prosjektet Stad skipstunnel skal utredes videre. Det synes Kristelig Folkeparti er greit. Men det er tidspunktet for dette som er spørsmålet her: «tidlegast i 2009». Jeg regner med at det ligger noe under når man bruker begrepet «tidlegast».

Det virker noe merkelig at en slik utredning skal ta så lang tid at dette stortinget ikke rekker å behandle saken. Og det er en annen viktig bit oppe i dette, at vi i mellomtiden skal behandle Nasjonal transportplan. Det betyr at det ikke er noen mulighet for å få Stad skipstunnel inn i den neste perioden i Nasjonal transportplan. Jeg regner med at det også bevisst er lagt sånn til rette fra den sittende regjeringens side.

Vi har i budsjettinnstillingen og i innstillingen som behandles i dag, to forslag. Det ene går ut på å utrede Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt. Det stod i budsjettinnstillingen. Det andre forslaget går på tidspunktet for stortingsbehandlingen. Vi mener at Regjeringen i realiteten utsetter hele saken til neste stortingsperiode, og det er for Kristelig Folkeparti ikke akseptabelt. Vi bør få den fram i denne perioden. Derfor står opposisjonen sammen om å be om å få saken lagt fram senest i 2008.

Vi er mange som har kjempet for Stad skipstunnel i ganske lang tid. Det sies at de første tankene om en sånn tunnel kom for 130 år siden. Kristelig Folkeparti har programfestet at partiet vil arbeide videre for å få realisert Stad skipstunnel. Det betyr også at vi vil være med og ta kostnadene som bygging av en sånn tunnel vil medføre. Vi er mange som er enige om at prosjektet er viktig for å trygge sjøfarten. Vi snakker om et av de mest værharde områdene i Europa. Over 100 skip har forlist her de siste 100 år, og over 100 mennesker har omkommet. Tunnelen skal sikre last og kommunikasjon, og den skal bidra positivt til vårt felles mål for miljøet ved å få mer gods og passasjerer over fra vei til bane og sjø.

Den siste meldingen fra Regjeringen om en orientering i 2009 kan ikke Kristelig Folkeparti være med på. Vi håper derfor at det kan være mulig å få denne saken lagt fram tidligere.

Når det gjelder fyreiendommer, som også er omtalt i proposisjonen, står vi i innstillingen sammen med Høyre og Venstre om å ønske mer fleksibilitet fra Regjeringens side for å finne fram til gode, lokalt tilpassede løsninger i de ulike tilfellene. De fleste fyreiendommene som Bondevik II-regjeringen la ut for salg, ble solgt til kommuner eller organisasjoner, slik at man var sikret at eiendommene i framtiden ble tilgjengelige for allmennheten. Det er nettopp det som er målet, at vi får satt eiendommene i stand og holdt dem ved like til glede for allmennheten.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:25:19]: Det er i utgangspunktet litt pussig at ei slik sak blir behandla i Stortinget i dag. Ein kunne då ha mistanke om at Stad skipstunnel er ei marginal sak, men det er ho slett ikkje. Det er ei kjempesak, og ho har, slik dei andre talarane har sagt, vore på tapetet i årevis. Og Venstre har programfesta at vi skal få gjennomført bygginga av Stad skipstunnel.

Det som no skjer, er at ein skal vurdere om Hurtigruta og andre store båtar skal kunne gå gjennom tunnelen. Det er sjølvsagt vi i Venstre òg einige i. Men problemstillinga som er knytt til spørsmålet om Hurtigruta skal kunne gå gjennom skipstunnelen, er eigentleg ganske enkel, nemleg at tunnelen må gjerast litt høgare. Vi snakkar om at det må sprengjast ut 8 m i høgda. Det originale her er at Regjeringa legg opp til å bruke så lang tid på eit enkelt reknestykke – eit reknestykke som ein lærer på ungdomsskulenivå. Ein skal rekne ut kor mange kubikk stein som skal sprengjast ut, dvs. høgd x lengd x breidd, og her blir det 330 000 m³ stein. Det er etter Venstres syn iallfall skuffande og uforståeleg at Regjeringa skal trenge tre år på å rekne på noko som, etter vårt syn, er kurant.

Venstre er med på forslaget om at saka skal leggjast fram seinast i 2008. Vi har ikkje tid til å vente i endå tre år. Etter mitt syn burde ein ha klart å bli ferdig innan eit halvt års tid, slik at ein kunne fått saka opp i samband med neste års statsbudsjett – iallfall slik at ein i samband med Nasjonal transportplan kunne ha ein klar plan for kva som skal skje med prosjektet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:27:42]: Berre ein kort kommentar knytt opp mot fyreigedomane. Realiteten er at den førre regjeringa la opp til sal av fyr rundt omkring i landet. Det førte m.a. til at mange kommunar som ønskte å kjøpa fyr, ikkje hadde råd. Ikkje berre hadde høgrepartia gjeve kommunane dårleg økonomi, men dei prisa òg opp verdien på fyreigedomane sånn at kommunane ikkje hadde råd til å kjøpa dei. Det gjaldt m.a. i Hå kommune i Rogaland. Kommunen ville gjerne kjøpa fyret, men prisen som den førre regjeringa sette på det, gjorde at det berre var Rimi-Hagen og andre rikfolk som kunne slå til og kjøpa det.

Det Regjeringa no gjer, er å ta grep for å sikra at vanlege menneske kan sitja oppe i fyrtårnet – ikkje Rimi-Hagen i tårnet, men Tobias i tårnet. Vi vil sørgja for at alle skal ha tilgjenge til fyreigedomane. Derfor reduserer me inntektene av salet. Om inntektene skulle blitt store, måtte ein altså selt til dei med mest pengar. Vår politikk er å sørgja for at fyrtårna og fyreigedomane blir allemannseige, ikkje i private rikfolks eige. Så det er ei tydeleg kursendring òg på dette området frå den raud-grøne regjeringas side.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:29:23]:For å begynne der representanten Langeland avsluttet: Kystverket skal ikke lenger avhende fyreiendommer, men selv stå som eier av eiendommene. Dette er et viktig element i det å ivareta etatens kulturhistorie og er et ledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. Eiendommene kan imidlertid leies ut, fortrinnsvis til kommuner eller fylkeskommuner, med sikte på å gjøre eiendommene tilgjengelige for allmennheten. Det betyr at leiekontrakter som i dag er inngått med kommuner, fylkeskommuner eller organisasjoner, kan videreføres når det er ønskelig.

Etter salget i 2005 og 2006 har Kystverket 106 eiendommer av noe omfang som er eller har vært knyttet til fyrtjenesten. Det er pr. i dag inngått 62 leiekontrakter. Hovedinnholdet i disse kontraktene er at leien består av å ivareta vedlikehold av bygningsmassen, mens Kystverket er ansvarlig for de navigasjonstekniske installasjonene.

Kystverket utarbeider nå en standardkontrakt knyttet til utleie av fyreiendommer, der en er i dialog med store brukergrupper som Forbundet Kysten, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund osv. Hovedformålet med arbeidet er å tilrettelegge for alternativ bruk av ubenyttet bygningsmasse, samtidig som Kystverket kan ivareta fortsatt bruk av navigasjonsinstallasjonene. Leietakerne er også interessert i å få etablert en dialog med Kystverkets distriktskontor om utførelsen av vedlikeholdet på bakgrunn av at etaten har mye faglig kompetanse i vedlikehold av bygningsmasse under spesielt harde klimatiske forhold, samt at etaten har historisk erfaring knyttet til den enkelte eiendom.

Fiskeri- og kystdepartementet forutsetter også at Kystverket etablerer nødvendig kontakt med Direktoratet for naturforvaltning for å sikre at fyreiendommer kan overføres til nevnte direktorat i de tilfeller der det er viktige naturvernhensyn som skal ivaretas. Kontrakter om avhending av fyreiendommer som er framforhandlet, skal gjennomføres i samsvar med de retningslinjer som gjaldt på forhandlingstidspunktet.

Så til Stad skipstunnel, det andre hovedtemaet i innstillingen. Regjeringen ønsker å legge til rette for sikker transport langs kysten, med bedre merking og vedlikehold av farleder samt utvikling av moderne navigasjonssystemer. Vi har også målsettinger om økt sjøtransport, økt beredskap og sjøsikkerhet.

Stad skipstunnel er et foreslått prosjekt i stamnettet, som i utgangspunktet er begrunnet ut fra hensynet til økt sjøsikkerhet. En eventuell realisering vil også kunne gi noe bedre framkommelighet for deler av skipstrafikken langs kysten. Foreliggende prosjekt omfatter en skipstunnel mellom Moldefjorden og Kjødepollen som er 1 800 m lang, 22 m høg, 23 m bred og 12 m dyp. Det betyr at båter opp til 5 000 brutto tonn kan benytte tunnelen. Det er videre vurdert at fartøy som er for store til å benytte tunnelen, kan gå utenfor Stad, òg i dårlig vær. Fiskeri- og kystdepartementet har i denne sammenhengen blitt forelagt en rapport som peker på at det i farvannet utenfor Stad ikke er flere berginger eller skader på fartøy og mannskap enn på andre kyststrekninger. Det betyr selvsagt ikke at området ikke er utsatt, men heller at sjøfarende er forsiktige og avventende i forhold til været før de passerer Stadlandet.

Kostnadsoverslaget for bygging av denne skipstunnelen er på 1,14 milliarder 2005-kroner, inkludert moms. Oppdaterte nyttekostnadsberegninger viser imidlertid at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det derfor ikke er grunnlag for å gjennomføre denne investeringen.

Likevel vil Regjeringen snu hver stein i denne saken, men uten at det lages nye og urealistiske forventninger. Fra enkelte hold har det vært reist spørsmål om å utvide dimensjonene på tunnelen, slik at også Hurtigruta kan passere igjennom. Jeg vil derfor gjennomføre en bredere vurdering av prosjektets størrelse og nytteverdi, herunder rammevilkår for turisme, der skip på størrelse med hurtigruta «Midnatsol» skal være dimensjonerende for tunnelen. Til sammenligning er «Midnatsol» i overkant av 16 000 brutto tonn.

En slik bredere vurdering betyr at foreliggende prosjekt blir vesentlig endret, og at det derfor må gjennomføres nye utredninger, nye kostnadsoverslag, nye nytte-kostnadsanalyser og en ny kvalitetssikring for prosjekt over 500 mill. kr, i henhold til retningslinjer fra Finansdepartementet. Dette betyr at Stortinget tidligst kan orienteres om status for prosjektet i 2009. Det vil altså være en helt ny utredning, ikke bare det å gange høyde, bredde og lengde og så være ferdig med det.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:34:34]: Det er helt riktig, som statsråden sier, at sjøfarende er forsiktig avventende – de ligger faktisk og venter på været nå.

Det er stor utålmodighet langs kysten fordi man har brukt en god del tid på å komme dit vi er i dag. Derfor er det en nedslående melding når en sier at nye runder kan gi ny orientering tidligst i 2009. Vil statsråden jobbe for at det blir tidligere enn 2009?

Nå har jeg lyttet til begrunnelsene for at det skal brukes tre år på det som statsråden karakteriserer som en ny utredning. Jeg mener fortsatt at det høres svært omfattende ut. Erfaringer fra andre tilsvarende store prosjekter tyder ikke på at det er nødvendig, selv med regler for kvalitetssikring, og at vi først kan få denne saken tilbake i 2009. Er ikke statsråden bekymret for at dette prosjektet – om det skulle skje – vil falle utenfor første rullering av Nasjonal transportplan?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:35:40]: Jeg er først og fremst bekymret for at vi ikke skal ha en god nok utredning. Som jeg sa i mitt innlegg, ønsker vi å snu hver stein for å lete etter muligheten for å komme fram til et økonomisk forsvarlig prosjekt som det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i. Derfor er jeg glad for at de faglige rådene vi har fått, signaliserer at vi skal gå grundig til verks, men det forutsetter òg kvalitetssikring i forhold til at vi skal foreta investeringer og utredninger i forkant av det på en forsvarlig måte.

Utgangspunktet 2009 er ikke, som det ble antydet her i sted, et ønske om å utsette saken. Det er det vi har satt som tidsramme, ut fra de beregningene vi har fått på hvor lang tid det tar å gjøre en skikkelig utredning. Dette er altså et nytt prosjekt, ikke bare noen meter i tillegg til det tidligere prosjektet.

Jeg kan forsikre om at hvis det er mulig å få fram utredningen tidligere, er det selvfølgelig ikke oss imot. Men vi ønsker ikke å forespeile noe som det kanskje viser seg senere at en ikke klarer å holde.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:37:01]: Eg er glad for at statsråden la merke til mitt enkle resonnement. Eg trur det faktisk er enkelt, og ein må ikkje gjere det vanskelegare enn det er.

Eg er glad for at statsråden også seier at ein skal snu på kvar stein, for det er jo mykje stein, og det kan ein også gjere seg nytte av i næringssamanheng. Vi snakkar kanskje om ein kubikkpris på 35 kr, og det er ikkje så urimeleg. Det er jo også ei salsvare. Så det reknar eg med at statsråden også vil ta med.

Eit tilleggspunkt som eg har lyst til å nemne. – Det er naturlegvis først og fremst eit transportprosjekt vi snakkar om. Men også i reiselivssamanheng er jo prosjektet drege opp som eit stort poeng. Vi har kjempesvære fjordar. Vi har høge fjell, og ein slik tunnel ville vere eit spektakulært prosjekt. Kva tenkjer statsråden om det? Er det moment som skal takast med i vurderinga?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:38:03]: Når jeg sa snu på «hver stein», tenkte jeg nok først og fremst i prosjekteringsfasen for å prøve å finne fram til løsninger som kan forsvare investeringene. Jeg tenkte ikke så mye på å snu på hver av de steinene som eventuelt i ettertid måtte bli skutt ut. Men det er riktig at masser også er en ressurs.

Som jeg sa i mitt innlegg, er turistsiden også viktig. Derfor er det et av de elementene jeg nevnte som skal undersøkes, bl.a. på grunn av det. Men som jeg sa i sted – på grunn av at det er et helt nytt prosjekt, må vi nok gå noe grundigere til verks enn det representanten nevnte i sitt første innlegg, og bare gange høyde, bredde og lengde. Det er et økonomisk prosjekt, der også turisme og effektene av det er blant det som skal vurderes inn. Jeg er sikker på at det elementet kommer til å dra i positiv retning for prosjektet. Men så får vi se på prosjektet i en helhet når det er skikkelig utredet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 5.