Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:18]: (ordfører for saken): Høstens høye strømpriser gjør ifølge forslagsstillerne en rekke husholdninger bekymret for strømregningene denne vinteren. Forslagsstillerne viser til flere tiltalls forslag fra Fremskrittspartiet om forbedringer i kraftbalansen de siste åra, og forslagsstillerne fremmer forslag om å halvere merverdiavgifta på strøm og fjerne elektrisitetsavgifta. Forslagene retter seg ifølge forslagsstillerne inn på behovet for kortsiktige tiltak som kan avhjelpe husholdninger med høye strømpriser på kort sikt.

Bare Fremskrittspartiet gir forslaget sin tilslutning, men det er ulike begrunnelser fra de andre partiene for å gå imot forslaget.

Fra regjeringspartienes side er det en klar erkjennelse av at knapphet på strøm gir svært høye strømpriser, og at dersom vi skal få mer forutsigbare priser, krever det både langsiktige og kortsiktige tiltak. På det langsiktige området er det ganske klart at liberalisering av energiloven gav lave priser og liten forutsigbarhet, med tilhørende små investeringer i ny strømproduksjon. Et av de viktigste tiltakene som den nye regjeringa nå har innført for å sikre en større grad av produksjon av fornybar energi, er etablering av «feed in»-ordninga, som er et effektivt og målrettet virkemiddel for å bistå og stimulere en økt utbygging av fornybar energi. Det er gledelig, og det er store ambisjoner knyttet til den ordninga.

Når det gjelder den kortsiktige situasjonen som vi er oppe i, er prognosene fra Statnett bekymringsfulle. Det har bedret seg utover høsten, men likevel er magasinfyllinga bare litt bedre enn det som var forventet magasinfylling på tilsvarende tid det året, våren 2003, da det var svært høye priser. Det er flere årsaker til dagens magasinsituasjon, m.a. hendingene i Sverige, som medførte at store deler av kjernekraftkapasiteten var utkoplet i lang tid, utfall av en av kablene mellom Norge og Danmark og dagens markedsbaserte kraftforsyningspolitikk, som førte til sterk nedtapping tidligere i år som følge av høye europeiske kraftpriser.

I dokumentet fra forslagsstillerne står det:

«Situasjonen for kommende vinter fryktes å overgå «krisevinteren» 2002-2003.»

Regjeringspartiene viser til at prisene på den nordiske elbørsen har falt den siste tida. Sjøl om kraftprisene i Norge har gått ned som følge av høye temperaturer og stor nedbør den siste tida, ser regjeringspartiene svært alvorlig på forsyningstryggheten. Det må regnes med høye kraftpriser i Norge utover vinteren, og i verste fall må forbruket reguleres ned gjennom avtaler Statnett har inngått med enkeltselskap i den kraftkrevende industrien for å sikre forsyningstryggheten. Dette ser regjeringspartiene på som en svært alvorlig situasjon.

Regjeringspartiene er enig i Finansdepartementets vurdering av at reduksjon i avgifter ikke gir tilsvarende nedgang i prisen til forbruker, men at produsentprisene vil kunne bli presset opp og på den måten gi enda større inntekter for kraftprodusentene. Regjeringspartiene mener derfor at reduksjon av elektrisitetsavgifta og/eller halvering av moms på elektrisk kraft bare vil forsterke problemet med den nåværende ubalansen mellom produksjon og forbruk i Norge, og frykter dermed at enda høyere priser og enda større forsyningsproblem for forbrukerne kan bli resultatet etter en slik endring.

Regjeringspartiene ser det slik at forslaget i dokumentet om reduksjon i avgift på elektrisk strøm ikke vil virke etter formålet til forslagsstillerne, og ber derfor om at forslaget blir avvist.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:30:32]: Som saksordføraren sa, er dette eit forslag som er meint som eit kortsiktig tiltak. Det kjem i tillegg til alle dei langsiktige tiltaka som Framstegspartiet har foreslått for å få ein betre balanse mellom tilbod på og etterspørsel etter kraft.

Bakgrunnen for dette forslaget er dei høge strømprisane som ein såg i haust, og også dei utsiktene som ein då såg for seg, at vinteren kunne bli endå verre, og at prisane ville auke ytterlegare. Etter at det har regna to månader i strekk bl.a. på Vestlandet, er – eg veit ikkje om eg skal seie heldigvis – kraftbalansen blitt noko betre. I alle fall har prisane gått lite grann ned.

Dette forslaget fremjar vi og står bak likevel. Forslaget går ut på, som saksordføraren sa, å fjerne elavgifta og halvere momsen på straum i dei fire vanskelegaste månadene, altså november, desember, januar og februar, for at det skal bli lettare for forbrukarane, for straumkundane, å betale straumrekninga. Statistikken viser at det er dei med lågast inntekt som bruker den største delen av inntekta si til straum. Dette er altså først og fremst eit handslag til dei som har minst å rutte med, dei som har trongast økonomi.

Vi synest sjølvsagt at det er leit at fleirtalet ikkje ønskjer å støtte dette forslaget frå Framstegspartiet. Vi konstaterer også at statsråden bruker som argument mot forslaget at elavgifta er ei særs viktig inntektskjelde for staten, og det er nok sikkert riktig. Men høge straumprisar fører også til auka inntekter både til staten og til Kommune-Noreg, slik at viss det hadde vore vilje til å gjere noko med straumprisen ved å fjerne elavgifta og halvere momsen, hadde det vore mogleg å få det til.

No var saksordføraren inne på at forslaget ikkje vil gi dei ønskte effektane. Vi er overbeviste om at det vil gi dei ønskte effektane. Vi tvilar også på at lågare prisar vil auke straumforbruket vesentleg, men noko vil det nok auke. Og dersom straumforbruket aukar, vil det i første omgang medføre ein større import frå utlandet, utan at prisane i nemneverdig grad blir påverka. Det er altså all grunn til å anta at ein reduksjon i avgiftene i all hovudsak vil komme forbrukarane til gode. Vi trur ikkje det er nokon grunn til å frykte at produsentprisane aukar nemneverdig dersom vi reduserer avgiftene. Det er også nokre forskarar frå SSB som har vurdert dette temaet og komme fram til den same konklusjonen. Det einaste unnataket er viss det er overføringsproblematikk i periodar med veldig knappleik på straum. Den situasjonen har vi altså ikkje no. Vi har ikkje nokon overføringsproblematikk, og det gjer at ein reduksjon av avgiftene vil komme forbrukarane til gode.

Til slutt vil eg fremje forslaget frå Framstegspartiet i denne innstillinga.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han viste til.

Torgeir Micaelsen (A) [13:34:30]: Bare noen korte betraktninger fra Arbeiderpartiets side.

Man kan jo i en sånn debatt få inntrykk av at vi er bare helt salig fornøyd med at situasjonen er som den er, altså at strømprisene går i taket, og at vi ikke har noen tiltak å møte det med. Men det er ikke riktig. Vi har flere.

For det første jobber vi med ny kraftproduksjon innenfor miljøvennlig bruk av gass, bioenergi og vindkraft.

I tillegg tror vi på tiltak for energisparing. Vi har jo sett i perioder med høye strømpriser tidligere at folk faktisk er villige til å stramme lite grann til for å unngå at regningen går rett i været. Vi så det f.eks. i 2002 og 2003, da man helt åpenbart så at pris har sammenheng med hvordan folk tenker om strømbruken sin.

For det tredje arbeider Regjeringen med tiltak for å møte de menneskene som vil få størst problemer i en situasjon med høye strømpriser – at vi har målrettede tiltak mot den gruppen.

Men det jeg bare vil si noe helt kort om, er at vi ofte i den offentlige debatten får inntrykk av at strømprisene kanskje er den største utfordringen i årene som kommer når det gjelder folks personlige økonomi. Jeg tror ikke det er riktig. Jeg tror at det som vil være den store utfordringen for folk flest i årene som kommer, er at rentene sakte, men sikkert er på vei oppover. Da hører jeg at Fremskrittspartiet er veldig lei seg for at flertallet ikke vil støtte et tiltak der man vil få en kortsiktig gevinst knyttet til strømpris, som er en relativt dyr kostnad på siden av statsbudsjettet. Jeg synes det er veldig leit at Fremskrittspartiet ikke vil være med oss andre og, som alle de andre partiene er enige om, føre en økonomisk politikk der rentene ikke vil gå i været kjappere enn det de gjør nå. Det har vi svært gode indikasjoner på å gjøre. Sentralbanksjefen sier det omtrent rett ut selv. De fleste økonomer er enige med oss. Men det er veldig tilforlatelig å kunne sitte i debatter og si at vi vil gjøre noe med strømprisene, all den tid vi vet at rentene vil bety mange, mange tusen kroner mer enn en eventuell historisk høy strømpris vil bety for folks privatøkonomi. Så jeg tror at hvis man veier de to opp mot hverandre, er jeg på trygg grunn når jeg ikke tror at dette er rett måte å gjøre det på. Jeg tror heller de tiltakene på både kort og langt sikt som vi har skissert, vil være smartere, når vi i tillegg fører en økonomisk ansvarlig politikk der rentene ikke flyr fortere i været enn det vi kan få se neste år.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:37:10]: Stortingets behandling av dette forslaget reflekterer dessverre den manglende viljen til å gi en håndsrekning til dem som blir skadelidende når strømprisen går i været. Nå ser det heldigvis ut til at det ikke blir tilfellet i år – værgudene har reddet denne regjeringen – men problemstillingen er langt fra lagt død av den grunn. Kraftbalansen i Norge vil bli vanskelig også de neste årene. Den holdningen vi har sett fra stortingsflertallet, viser at det er ingen vilje til å hjelpe dem som får problemer med høye strømpriser, gjennom skatte- og avgiftssystemet. Det er ganske bemerkelsesverdig når det er staten som eier stort sett alt av kraftproduksjonen, og det er staten som har de store inntektene gjennom skatte- og avgiftssystemet direkte både fra forbrukerne og fra kraftselskapene som staten og kommunene allerede eier.

I debatten kom det fram en påstand om at hvis en reduserer avgiftene, vil det bare motsvares av en tilsvarende økning i strømprisen. Jeg har fortsatt til gode å se beregningen for det fra dem som påstår det. Jeg har ingen tro på at en endring i avgiften på norske husholdningers strømforbruk vil føre til en tilsvarende økning i strømprisen på det nordiske markedet. For det er det vi snakker om. Det nordiske strømmarkedet er så vanvittig mye større enn forbruket til de norske husholdningene. Kom med beregningen, så skal jeg være med og akseptere den. Men den er ikke framme, så det argumentet er dermed ikke gyldig.

SSBs tall viser derimot at priselastisiteten på strøm er fryktelig liten på kort sikt. Og dette er et kortsiktig tiltak. Vi snakker om det som forbrukerne kan gjøre i løpet av et år. Hvis forbrukerne skal endre sin elektrisitetsbruk i løpet av et år, er det ikke snakk om at de legger inn varmbåren varme over vinteren. Det er snakk om at de enten skrur av strømmen, eller lar den stå på. Det er elastisiteten de har.

Når en viser til at endringer i strømforbruket reddet oss i 2002, var det nettopp fordi industrien stengte ned. Jeg har lest veldig mange leserbrev fra rød-grønne stortingsrepresentanter om at denne regjeringen skal sikre at industrien har nok strøm til å overleve vinteren. Representanten Ola Borten Moe lovte i vår og i sommer at industrien ikke skulle behøve å stenge ned for å spare strøm i samfunnet. Nå registrerer vi at alle forsøk på å gjøre noe med avgiftsnivået er blitt avvist, til tross for at energiminister Enoksen, da han var i opposisjon, mente at de første 10 000 kWt i året burde være avgiftsfrie, og til tross for at representanten Jan Bøhler i Dagsavisen i sommer gikk ut og sa at det burde være redusert moms på strøm, fordi det er et nødvendighetsgode på linje med mat. Når man har halv moms på mat, bør man ha halv moms på strøm. Og det nytter ikke å vise til at man skal komme med mange tiltak på sikt.

Ja, jeg tror også det er viktig å finne mange tiltak på sikt. Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag om både gasskraft, vannkraft, thoriumkraftverk o.l. Problemet med «på sikt» er at man ikke løser de betalingsproblemene som mange vil få en vinter når strømprisene går i været. Det er rett og rimelig at staten da sier fra seg litt av de store inntektene de har fra kraftindustrien, for å hjelpe dem som sliter med regningene.

Heikki Holmås (SV) [13:40:40]: Jeg vil gjerne ta representanten Ketil Solvik-Olsen, som er en av medforslagsstillerne, på alvor når han sier at det ikke er på kort sikt at strømprisene er avgjørende for folks forbruk. Det går det an å være enig med ham i. Det er på lang sikt at strømprisnivået er avgjørende for om folk tilpasser seg. Hvis folk tror at høye strømpriser er noe som kommer bare i år, men ikke i framtiden, vil ikke det ha noen dramatisk innvirkning på folks investeringer – i pelletsovner, varmepumper osv. Men dette er ikke et forslag som dreier seg om hva som skjer på kort sikt, for dette er det andre året på rad at Fremskrittspartiet fremmer et forslag om å redusere avgiftene på strøm. Det er ingen grunn til å tro at Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik-Olsen ikke kommer til å fremme dette forslaget på nytt hver eneste vinter i årene som kommer.

Da er hele poenget følgende: Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet legger opp til at strømmen skal være vesentlig billigere – ikke bare i fjor, ikke bare i år, men hvert år i årene som kommer – vil det føre til et høyere strømforbruk, for det kommer til å føre til lavere investeringer fra husholdningenes side i å satse på pelletsovner eller vannbåren varme – overgang til alt det vi mener er nødvendig å få til for at den norske befolkningen skal bli mindre avhengig av strøm til oppvarming.

Vi legger nå opp til å skape mer energieffektive hus. Vi skal sørge for at folk bruker mindre elektrisitet og andre former for energi til oppvarming av huset. Dette skal vi sørge for gjennom alle de støtteordninger og annet som vi har lagt opp til, og som ligger i energiordning, regelverk, osv., osv.

Det er én ting som er viktig. Det er at hvis Fremskrittspartiets ønske er å nå de menneskene som har dårligst råd, så burde man ikke legge fram et forslag om en generell ordning som gir mest i skattelette til dem som bruker mest strøm. Hvis det var barnefamiliene man ønsket å hjelpe i forbindelse med vinteren, ja, da økte man barnetrygden. Hvis det var sånn at man ønsket å støtte dem som har dårligst råd, da økte man tilskuddene til lys og varme i bostøtten, slik de nåværende regjeringspartiene var sammen med Fremskrittspartiet om å gjøre for et par år tilbake, da det sist var høye strømpriser. Det er altså ustabile strømpriser og store svingninger i strømprisene som rammer folk flest hardest. Der var representanten Lundteigen inne på det som kunne være med på å bidra til mer stabile strømpriser. Ellers er det nok av andre måter å bidra til at folk blir hjulpet på. Det er ikke ved å kutte i strømavgiftene hver vinter, når man tror at strømprisene kommer til å gå opp – for det gjør de faktisk vanligvis om vinteren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15