Til Stortinget
Dagens høye strømpriser gjør en rekke
husholdninger bekymret for strømregningene denne vinteren.
Samtidig kan staten glede seg over flere titalls milliarder kroner
i økte skatte-/avgiftsinntekter og kraftutbytte.
Fra Regjeringen kommer det foreløpig ingen tiltak som vil
bidra til lavere og mer stabile strømpriser de neste årene.
Forslagsstillerne viser til flere titalls forslag fra Fremskrittspartiet
om forbedringer i kraftbalansen de siste årene.
Dette forslaget retter seg inn på behovet for kortsiktige
tiltak som kan avhjelpe husholdninger med høye strømpriser
på kort sikt.
Forslagsstillerne tar avstand fra miljøvernminister
Helen Bjørnøys og finansminister Kristin Halvorsens
utspill om at folk kan dusje mindre og skru av lys og varme for å redusere
strømregningen. Folk flest bør ikke ha dårlig
samvittighet over at vi ønsker lys og varme rundt oss,
spesielt om vinteren. Forslagsstillerne vil dessuten bemerke at
dagens høye priser kommer allerede før vinterkulda
setter inn. Få forbrukere har derfor muligheten til å skru
av varmen for å spare strøm og derved redusere
strømforbruket.
Behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelig,
og det anslås at rundt 45 pst. av energibruken er til oppvarming.
Det øvrige går til "drift" av dagliglivets oppgaver
og velferd. Bruk av energi til oppvarming av hus er ikke et alternativ
som kan velges bort, og den enkelte husholdnings energibehov kan
på kort sikt ikke påvirkes vesentlig uten at det
går ut over velferden. Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) har for øvrig dokumentert at norske husstander ikke
bruker mer energi enn tilsvarende i andre nordiske land. Det blir
misvisende å sammenligne kun strømforbruk, da
tilgangen til alternativer er større i de andre nordiske
land.
Mange husstander er i dag fullstendig avhengige av strøm
til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for et stadig
høyere prisnivå, samt tidvise prishopp på strøm,
som oppstår i spesielle situasjoner. Strømfellen
som flere partier nå advarer mot, har oppstått
nettopp som en konsekvens av politiske føringer fra de
samme partiene for noen tiår tilbake.
Politiske valg og prioriteringer har redusert folks reelle muligheter
til å gjøre selvstendige valg av energikilder
til oppvarming av sine hjem. Gjennom avgiftspolitikken, forskrifter
og usikre rammevilkår har realistiske alternativ til strøm,
slik som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært nedprioritert
og uønsket. Forslagsstillerne er selvsagt positive til
at myndighetene satser på kostnadseffektive, alternative
løsninger til oppvarmingsformål eller bygging
av lavenergihus for fremtiden, men erkjenner at dette er løsninger
som det tar tid å realisere i stort omfang. De fleste fagmiljøer
vil understreke at implementering av for eksempel vannbåren
varme og bedre isolasjon, av kostnadsmessige grunner er tiltak som
i hovedsak bør gjennomføres ved nybygg og rehabilitering
av hus. For mange husholdninger vil derfor strøm være
den primære energibærer i lang tid fremover.
Dessverre har prisnivået på strøm
blitt så høyt at stadig flere husholdninger er
bekymret for hvordan de skal få betalt strømregningen.
Mange husholdninger har tidligere opplevd økonomiske problemer
som følge av ekstra høye priser på en
livsnødvendig vare, og i næringslivet har produksjonen
tidvis blitt stengt ned og strømmen solgt videre.
Situasjonen for kommende vinter fryktes å overgå "krisevinteren"
2002-2003. Den gang varte det ekstremt høye prisnivået
bare en kort periode, men prisnivået har likevel blitt
liggende på et betydelig høyere nivå enn
vanlig for norske strømkunder. Det reflekterer at stortingsflertallets
energipolitikk de siste 10 årene har vært feilslått,
og medfører betydelige ekstrakostnader for vanlige forbrukere.
Spesielt det siste året har strømprisen økt
markant. Ifølge oversikt på Konkurransetilsynets
hjemmesider 2. oktober 2006, er laveste variable strømpris
73,80 øre/kWh, mens ett års fastpris
er minimum 67,58 øre/kWh (pris inkludert merverdiavgift,
eksklusiv elektrisitetsavgift). Dette er ca. dobbelt så mye
som samme tid i fjor, og langt høyere enn den strømprisen
folk flest har budsjettert med de siste årene. Dersom vi
får en ekstra kald ettervinter, vil prisene trolig stige
ytterligere. For flere strømkunder betyr dette at en stadig større
del av disponibel inntekt må brukes på lys og varme.
Siden strøm er en nødvendighetsvare med få,
om noen, alternativer på kort sikt, bør myndighetene
legge til rette for at varen kan prises på et fornuftig
nivå i markedet. Dessverre har politikerne hindret tilbudssiden
i elektrisitetsmarkedet i å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt
produksjon i Norge. I tiden etter liberalisering av kraftmarkedet
tidlig på 1990-tallet, har kraftforbruket økt
med ca. 4 ganger ny kraftproduksjon. Dette har presset prisene oppover.
På toppen av dette kommer offentlige avgifter, slik som elektrisitetsavgift
og merverdiavgift.
Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre utbygging
av ny kraftproduksjon og mer effektiv energibruk, slik at vi igjen
får en bedre balanse i kraftforsyningen. Dette er likevel
langsiktige løsninger som forslagsstillerne lenge har håpet
skal få mer oppmerksomhet i Stortinget. Derimot er det
lite fokus på kortsiktige virkemidler for å hjelpe
de grupper i samfunnet som blir spesielt skadelidende når
en feilslått energipolitikk gir seg utslag i høye
strømpriser. Erfaringene fra 2002-2003 viser at det ikke
er en god løsning å bruke sosial- eller trygdekontor
for å løse dette problemet.
Det mest direkte og effektive virkemiddel tilgjenglig for politikerne
er avgiftssystemet. Da strømprisen lå på et
veldig lavt prisnivå i forhold til i dag, argumenterte
flere partier for at elektrisitetsavgiften måtte økes
fordi strømprisen var så lav. Når strømprisen
nå er mangedoblet, bør samme begrunnelse brukes
til en reduksjon/fjerning av elektrisitetsavgiften, som
er på over 10 øre pr. kWh. Forslagsstillerne har merket
seg at dette har støtte i flere partier. Blant annet skrev
Rune Gerhardsen og Jan Bøhler (A) i kronikk i Dagsavisen
7. august 2006:
"Det er et lite tankekors at det betales full moms på strømmen.
Deler av strømforbruket er selvsagt like livsnødvendig
for folk flest som matvarer, og matmomsen er som kjent bare halvparten
av den vanlige momsen."
En slik avgiftsreduksjon vil være en viktig symbolsk
og økonomisk håndsrekning til folk i en vanskelig
situasjon, og er fullt mulig uten å gjøre større endringer
i selve kraftmarkedet.
De høye strømprisene kommer staten spesielt
til gode, ved at staten får ekstra inntekter gjennom økt skatt
fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap
og mer momsinntekt. En fjerning av elektrisitetsavgiftene samt halvering
av merverdiavgift på strøm er en håndsrekning
fra Stortinget, nå som den feilslåtte energipolitikken
svir som verst for folk flest. Stortinget må ikke gi inntrykk
av at høye strømpriser er akseptabelt dersom det
betyr at staten går glipp av ekstrainntekter ved å redusere
avgifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
I Stortingets skattevedtak for 2006, kapittel VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2006, gjøres følgende endringer:
Ny § 3 skal lyde:
Fra 1. november 2006 skal det betales 12,5 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
Nåværende § 3 blir ny § 4.
Nåværende § 4 blir ny § 5.
II
I Stortingets skattevedtak for 2006 om forbruksavgift på elektrisk kraft gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Fra 1. november 2006 skal det ikke betales avgift til statskassen pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
5. oktober 2006