Finn Martin Vallersnes (H) [10:03:54]: (ordfører for saken): Rammeavtalen mellom Norge og USA om forhåndslagring og forsterkning ble undertegnet i fjor sommer, og erstatter den tidligere avtalen fra 1981. Under komiteens behandling har en merket seg at den nye rammeavtalen er klar på at det materiellet som lagres, må være i overensstemmelse med norske folkerettslige forpliktelser, at norske myndigheter skal ha innflytelse på hva som lagres, og at lagrene fortsatt bemannes med norsk personell og vil være under daglig norsk kontroll og ettersyn.

Avtalen medfører ikke endringer i norsk basepolitikk eller selvpålagte restriksjoner vedrørende ikke-stasjonering av atomvåpen på norsk jord.

Nå er det slik at den strategiske og militære situasjonen rundt oss og i verden for øvrig endres gjennom årene, og komiteen er innforstått med at utstyret skal kunne brukes til oppgaver som inkluderer fredsoperasjoner, humanitær bistand, konsekvenshåndtering ved terroranslag og evakueringsoperasjoner.

Avtalen er viktig for Norge, ikke minst fordi den er et vesentlig ledd i Norges strategiske partnerskap med USA. En er innforstått med at utstyret bør tilpasses de nye sikkerhetspolitiske utfordringene og oppgavene, herunder krise- og beredskapsoppgaver utenfor Norge. Det ligger implisitt at den nye avtalen åpner opp for utstrakt amerikansk øvingsaktivitet i Norge.

Avslutningsvis sier komiteen seg meget tilfreds med den betydning en fra amerikansk side tillegger samarbeidet med Norge. For min egen del vil jeg legge til at enstemmigheten i komiteen er en god forsikring om at forankringen og samarbeidet med vår viktigste militære og sikkerhetspolitiske samarbeidspart, USA, ligger fast.

Marit Nybakk (A) [10:06:08]: La meg først slutte meg til saksordførerens innlegg.

Bakgrunnen for at Norge i 25 år har hatt amerikansk forhåndslagring, var selvfølgelig opprinnelig for å legge til rette for amerikanske forsterkninger ved et eventuelt angrep fra det tidligere Sovjetunionen. I dag er, som vi vet, de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene vesentlig endret. Etter den kalde krigens slutt har det for flere regjeringer vært en viktig målsetting å sikre videre forhåndslagring i Norge. Daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo forhandlet i 1995 fram en ny avtale om å opprettholde et betydelig amerikansk nærvær i form av en mer framskutt forhåndslagring.

Norge har de siste årene mistet en god del NATO-infrastruktur, bl.a. som følge av ny kommandostruktur i alliansen. Den revisjonen av avtalen om forhåndslagring som vi i dag behandler, ble sett på som særdeles viktig både i det politiske miljøet og ikke minst i berørte lokalsamfunn. Lokalpolitikerne var da også aktive lobbyister mot bl.a. Stortinget våren 2005 – det var særlig forsvarkomiteen som fikk besøkene – for å sikre infrastruktur og arbeidsplasser. Den reviderte avtalen er i større grad – la meg understreke det – tilpasset dagens sikkerhetsutfordringer, både militært og når det gjelder sivilt beredskap. Det går fram av proposisjonen at utstyret skal kunne brukes til bl.a. fredsoperasjoner, humanitær bistand, assistanse ved katastrofer, konsekvenshåndtering ved terroranslag og evakueringsoperasjoner. Jeg synes personlig at det er viktig at det forhåndslagrede utstyret er ment å skulle brukes innenfor en bred sivil-militær ramme, også til sivil beredskap.

Så skal materiellet sikre amerikansk deltakelse i øvelser i Norge, herunder aktiviteter som springer ut fra NATOs senter på Jåttå ved Stavanger, Joint Warfare Centre.

Lagringen skal være, som også saksordføreren understreket, i samsvar med norske folkerettslige forpliktelser, og norske myndigheter skal ha innflytelse over hva som skal kunne lagres. Lagrene skal ha norsk bemanning og være under daglig norsk kontroll og ettersyn. Det er det norske forsvaret som har ansvaret for dette. Det er også viktig at norsk basepolitikk står ved lag. Det gjør også selvpålagte restriksjoner om ikke-stasjonering av atomvåpen på norsk jord. Det amerikanske utstyret var tidligere utplassert ved fem norske flystasjoner. Nå er virksomheten effektivisert og konsentrert til Værnes og Sola.

Jeg vil også legge til at det er en enstemmig komite som slutter seg til avtalen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:09:22]: Jeg er tilfreds med at komiteen enstemmig slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre samarbeidet med USA om forhåndslagring. Jeg er enig i betydningen av at enstemmighet blir trukket fram her.

Det har vært viktig for Regjeringen å videreføre forhåndslagrene. Den nye avtalen bidrar til styrket amerikansk oppmerksomhet om spørsmål av betydning for vår sikkerhet og sikrer fortsatt nærvær i våre nærområder.

Som komiteen anfører, vil forhåndslagringen gjøre det naturlig for amerikanske styrker å øve i Norge. Opprettholdelse av amerikansk og alliert evne til å operere i Norge er et prioritert mål for Regjeringen. Avtalen om forhåndslagring bidrar også på det punkt til å bygge opp under norsk forsvarsstrategi.

Som komiteen peker på, gir avtalen norsk innflytelse over og innsyn i hva som lagres. Tilpasningen av utstyret reflekterer endringene i de internasjonale sikkerhetspolitiske rammebetingelsene og de nye behov USA, Norge og NATO står overfor, inkludert krise- og beredskapsoppgaver utenfor Norge.

Regjeringen legger vekt på at det lagres materiell som er i overensstemmelse med norske folkerettslige forpliktelser. Det er enighet mellom Norge og USA om at eksisterende klasevåpen i lagrene skal fjernes og destrueres. Destruksjonen vil være fullført innen juni 2007. Det vil til enhver tid være norsk bemanning og daglig norsk kontroll med lagrene. Det er viktig at materiellet også kan brukes i allierte øvelser i Europa. Det vil bidra til å styrke troverdigheten i NATOs sikkerhetsgaranti.

Videreføringen av avtalen betyr at materiellet også i framtiden vil bidra til alliansens overordnede mål om effektiv krisehåndtering i operasjoner, som f.eks. i Afghanistan og på Balkan, økt evne til humanitær bistand og evakueringsoperasjoner og håndtering av konsekvensene av eventuelle terroranslag.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:11:23]: Som det har blitt nemnt her, ligg det i det gamle dobbeltvedtaket at dette er dei beste sjølvpålagde restriksjonane Noreg har hatt. Dei har vore vellykka, spesielt overfor Sovjetunionen. Å ha sjølvpålagde restriksjonar var det beste vi kunne gjere i forhold til å balansere situasjonen under den kalde krigen.

I den nye situasjonen ser vi no at behovet i nordområda ikkje er så stort. Det begynte med Keflavikbasen. Sannsynlegvis vil det også komme opp i samband med våre førehandslager, for trusselen står ikkje i forhold til kva ein eventuelt skal lagre.

Dei eventuelle problema som kan komme opp i framtida, er om det som blir førehandslagra, blir brukt f.eks. i krigar eller konfliktar som vi politisk sett ville ha vanskar med å støtte. Det kan vere situasjonar som f.eks. ikkje er godt nok legitimerte i FN, osv. Dette vil vere ei problemstilling som vil liggje ved det førehandslagra materiellet i framtida. Eg ser ikkje akkurat i dag at dette er noko politisk problem, men det kan oppstå situasjonar i framtida. Det synest eg at Stortinget også bør vere klar over når vi no godtek dette framlegget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.