Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten av de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [11:36:05]: (ordfører for saken): Innstillingen gjelder det representantforslaget som presidenten har omtalt. I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en bred gjennomgang av personvernproblematikken knyttet til overvåking og registrering i samferdselssektoren, og om at dette presenteres i en egen stortingsmelding.»

Komiteen understreker at spørsmål knyttet til overvåking og registrering i samferdselssektoren er viktige spørsmål, som det er på høy tid å få drøftet på bred basis, slik forslagsstillerne tar til orde for. Helautomatiske bomstasjoner på veianlegg, betalingsbrikke plassert i bil for betaling på vei og ferjer og annen transport, i parkeringsanlegg osv. gjør sporing mulig. Slike og liknende tiltak innenfor samferdselssektoren kan ses på som skritt i retning av et overvåkingssamfunn, der det vil være mulig å overvåke overalt og alltid – hvor vi kjører, når vi kjører, hvor fort vi kjører, og hvordan vi kjører. Retten til å kunne bevege seg fritt og uregistrert på norske veier er en viktig rett, og derfor bør tiltak som reduserer eller begrenser denne retten, diskuteres nøye.

Komiteen viser til St.meld nr. 17 for 2006-2007, Eit informasjonssamfunn for alle, som er til behandling i komiteen, der det er foreslått å oppnevne en personvernkommisjon. Komiteen vil ellers vise til ytterligere drøftelser om personvern i samferdselssektoren ved behandlingen av den saken.

Komiteen har også merket seg samferdselsministerens kommentar til dette forslaget vi behandler her, i brev til komiteen datert 11. januar 2007, der det også henvises til at personvern vil bli behandlet i neste melding om Nasjonal transportplan, og at den såkalte samtykkeproposisjonen om EFC-direktiv – Electronic Fee Collection – vil bli lagt frem for Stortinget senere i vårsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at med varslede tiltak innenfor samferdselssektoren ikke så langt frem i tid, blir det ingen mulighet til å være anonym. Det gir mindre frihet for lovlydige borgere. Disse medlemmer legger til grunn at resultatet av kommisjonens arbeid, altså personvernkommisjonen, vil bli fulgt opp gjennom en melding til Stortinget. La meg på vegne av Fremskrittspartiet legge til at vi også legger til grunn at det ikke bør ta for lang tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen. Disse to partiene har sine egne merknader og eget forslag.

Fremskrittspartiet mener problemstillingen er viktig. Jeg viser til Datatilsynet, som er skeptisk til at stadig flere instanser i samfunnet ønsker tilgang til elektroniske opplysninger fra trafikken. Jeg siterer Datatilsynets direktør, Georg Apenes:

«Vi har valgt å oppheve retten til å bevege oss fritt og ukontrollert på norske veier. Men vi har ikke plaget Odels- og Lagting med spørsmålet.»

Fremskrittspartiet ønsker at Stortinget skal ha større oppmerksomhet omkring personvern generelt og omkring personvern i samferdselssektoren spesielt.

Alt høsten 2006 gav alle opposisjonspartiene uttrykk for at det var ønskelig med en bred drøftelse av slike spørsmål innenfor samferdselssektoren. Bakgrunnen var nettopp dette EU-direktivet som nå kommer, EFC, elektronisk betalingsdirektiv, og en forhåndstiltredelse av en avtale om at nye biler fra 2009 skal ha såkalte svarte bokser.

Fra Fremskrittspartiets side vil vi altså komme tilbake til debatten når St.meld. nr. 17 kommer. Vi har noen føringer som vi kort nevner nå: Retten til å være anonym, retten til å kreve sletting av elektroniske spor og krav om ikke-aktiv overvåking er viktig. Det er viktig at politiet og myndigheter har virkemidler de kan bruke i kampen mot terror og kriminalitet. Men om ønsket om å være anonym blir likestilt med at man har noe å skjule, betyr det i praksis at muligheten for å være anonym for hederlige personer blir redusert. Det bør ikke skje, og slett ikke uten debatt.

Torstein Rudihagen (A) [11:40:59]: Eg er veldig glad for at spørsmålet om personvern blir teke opp. Det er viktig å rette fokus mot det. Eg er heilt einig med saksordføraren i at personvern er eit viktig spørsmål. Derfor er det nødvendig at vi stadig diskuterer og veg opp mot kvarandre dei ulike omsyna som ein må ta her – t.d. den enkelte sin rett til å handle og bevege seg fritt, som ein sjølv vil, mot samfunnet sitt behov for å føre ein viss kontroll og straffeforfølgje enkelte personar.

Skal samfunnet ta det for gitt at enkeltindividet følgjer lova berre fordi det er ei lov, eller skal ein føre kontroll med at det skjer? Alle som har prøvd å følgje fartsgrensa konsekvent på norske vegar, har opplevd å bli forbikøyrd og blinka på. Kontroll er dessverre nødvendig.

Skal vi kontrollere, må vi også tolerere at nokre lovlydige borgarar blir kontrollerte. Det er viktig at vi har tillit til den enkelte. Men held vi transport på veg opp mot eksempelvis fly, har vi ein enorm fridom på vegen. Ein kan setje seg i bil utan å melde frå eller registrere namnet, slik ein i praksis må gjere på fly. Som sagt er dette viktige debattar, men eg spør meg om dette kanskje ville høve betre som ein interpellasjon enn som eit Dokument nr. 8-forslag.

Som saksordføraren òg var innom, står komiteen overfor fleire saker i nær framtid, der vi skal diskutere personvern – m.a. i samband med St.meld. nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle, og samtykke om EU-direktivet om eletronikk – E F Collection, EFC. St.meld. nr. 17 varslar òg at ein vil setje ned ein personvernkommisjon. Det er gledeleg at dette er noko Regjeringa no tek på alvor. Vi er òg nøgde med at statsråden i sitt brev til komiteen varslar at ho vil sjå nærare på problema med elektroniske brikker som ikkje gir anonymitet, og problema med ATK som tek bilde av uskyldige ved såkalla gjennomsnittsmåling. Der meiner vi at vi har funne ei god løysing i og med at desse bileta berre skal lagrast i få sekund, men det er greitt at vi får ein gjennomgang òg av det.

Det er mange personvernutfordringar i samferdselssektoren, men desse er ikkje heilt unike, så vi støttar opp om forslaget i St.meld. nr. 17 om ein kommisjon som ser alle sektorar i samfunnet i samanheng.

Jan Sahl (KrF) [11:43:58]: Det er mange måter å definere personvern på. Et viktig element er uansett enkeltmennesket og dets ukrenkelighet og krav på respekt fra andre mennesker. For Kristelig Folkeparti har det enkelte mennesket en uendelig verdi og ukrenkelige rettigheter. Dette er grunnleggende tenkning fra Kristelig Folkepartis side.

Det er et generelt trekk ved samfunnsutviklingen at det skjer stadig mer omfattende registrering og intensiv bruk av personopplysninger. Det gjelder alle samferdselssektorer. Formålene er som regel gode – det kan handle om alt fra økt effektivitet til bedre lønnsomhet, brukertilpasning, bedre folkehelse osv. Elektroniske spor blir dannet både i det elektroniske utstyret en selv bruker, f.eks. mobiltelefon, PC, bankautomater, og også i betydelig grad innenfor transportsektoren i bompengeselskapene. Opplysningene er sårbare for misbruk alt etter hvor godt de er sikret. Konsekvensene av elektroniske spor blir stadig mer utfordrende, også innenfor samferdselsområdet. Før kunne en være ganske sikker på at elektroniske spor ble slettet relativt raskt. Nå er lagringskapasiteten blitt så stor og billig at en ikke lenger kan regne med at opplysningene etter hvert forsvinner av seg selv.

Vi må imidlertid sikre at vi ikke gradvis bygger ned grunnleggende rettigheter i det godes tjeneste. Hensynet til grunnleggende rettigheter kan altså tilsi at en er restriktiv, selv om argumentene for å svekke personvernet kan virke sterke og legitime. Det er iallfall viktig å være bevisst. Vi står foran en rivende utvikling, en utvikling som kan komme i konflikt med personvernet og det enkelte menneskes integritet. Det er derfor på sin plass at vi tar vår egen sektor i nærmere øyesyn nå.

Vi har selvfølgelig merket oss at statsråden i svar til komiteen har vist til St.meld. nr. 17 for 2006-2007, som komiteen har til behandling nå, hvor en varsler at en vil nedsette en personvernkommisjon, at en vil utrede mulighetene for pseudonyme løsninger og sertifikat, og videre utrede anonyme betalingskort. Men Kristelig Folkeparti er allikevel av den oppfatningen at vi bør sette fokus på personvernet på vårt eget område nå. Kristelig Folkeparti støtter derfor Venstres forslag om å be Regjeringen komme med en egen melding med en bred gjennomgang av personvernproblematikken knyttet til overvåkning og registrering i samferdselssektoren.

Borghild Tenden (V) [11:47:15]:Et sterkt personvern har vært en viktig sak for Venstre i mange år. Personvern er en viktig del av enkeltmenneskets frihet, og uten en bevisst personvernpolitikk kan vi havne i et totalovervåket samfunn. Jeg vil takke saksordføreren for støtten han gav, selv om partiet hans valgte ikke å være med på selve forslaget.

Jeg må innrømme at jeg har blitt litt overrasket under prosessen i denne saken, da jeg registrerer at enkelte ikke ser problemet, eller lurer på hvem «de» er – «de» som ønsker å bruke innsamlede personopplysninger mot oss. I disse Se og Hør-tider kan det jo hende at noen har kommet på andre tanker.

Det er i mitt hode opplagt at faren for misbruk av personinformasjon øker når det samles inn personopplysninger på stadig nye felter. Samferdselssektoren er et slikt eksempel. Utviklingen på dette området skjer i en så stor fart at det er vanskelig for noen hver å henge med i svingene. Allerede i dag etterlater vi oss elektroniske spor hele tiden, og flere tiltak er på trappene. Å innføre en GPS-sender i hver bil vil unektelig gi en kjekk oversikt over hvor folk befinner seg. Mitt poeng er: Skal dette være obligatorisk, eller skal det fortsatt være en rett å kunne bevege seg anonymt med mindre man er mistenkt for et lovbrudd? Ønsker vi et samfunn der man får spørsmål som: Hva gjorde du egentlig, siden du ikke etterlot deg elektroniske spor? Vi i Venstre mener vi må ha en debatt om disse spørsmålene. Vår grunnholdning er at det fortsatt må være mulig å bevege seg anonymt.

Det er viktig for meg å presisere at Venstre ikke er motstandere av ny teknologi. Vi er ikke motstandere av teknologi som eksempelvis vil gjøre det enklere å betale for seg eller spore biler ved trafikkulykker. Venstre er opptatt av den enkeltes valgmulighet. Det er ikke alle som ønsker å etterlate seg spor overalt. Jeg håper flere her er enig i at det må være en legitim holdning i et liberalt demokrati. Det er når disse tiltakene blir obligatoriske, og vi ikke lenger kan velge å være anonyme, at vi i Venstre reagerer. Det er på dette grunnlaget vi har foreslått at Regjeringen foretar en gjennomgang av personvernproblematikken i samferdselssektoren.

Når personvernet blir satt opp mot andre gode hensikter, viser det seg at personvernet må vike. Jeg innrømmer at det er enklere å være personvernvennlig i teori enn i praksis. De aller fleste saker hvor personvern presses har jo gode hensikter, men det er nettopp derfor vi ønsker å reise debatten om hvor langt vi vil gå og hva slags samfunn vi vil ha.

Selv om personvern skal drøftes i Nasjonal transportplan og i samtykkeproposisjonen om EFC-direktivet, mener vi utfordringene i samferdselssektoren er så store at de fortjener en egen stortingsmelding. Vi setter imidlertid pris på at både Regjeringen og komiteen har gitt et signal om at de tar disse spørsmålene på alvor.

Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:51:18]:Representantane Sponheim og Tenden ber i forslaget Regjeringa om å foreta ein brei gjennomgang av personproblematikken knytt til overvaking og registrering i samferdselssektoren, og om at dette vert presentert i ei eiga stortingsmelding. Det vert spesielt referert til bruk av elektroniske brikker som betalingsmiddel i køyretøy.

Eg har registert den sterke fokuseringa på personvernsspørsmål innanfor samferdselssektoren. Fokuset har spesielt vore knytt til innkrevjing av bompengar. Sjølv om det er fleire problemstillingar knytte til personvern i samferdselssektoren, vil eg peike på at personvernproblematikk i stor grad er sektorovergripande. Eg meiner derfor at det vil vere mest gagnleg at ei eventuell stortingsmelding om personvern har ei sektorovergripande vinkling, og at personvern i samferdselssektoren inngår som eit viktig punkt i ei slik melding.

Eg vil syne til at personvernspørsmålet er omtala i IKT-meldinga, dvs. St.meld. nr. 17 for 2006-2007, Eit informasjonssamfunn for alle. Ei avklaring med omsyn til om det skal leggjast fram ei slik sektorovergripande personvernmelding må etter mi meining verte avklara gjennom Regjeringa si oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 17.

Eg har i tillegg sett det som naturleg å gi personvern ei omtale i den komande samtykkeproposisjonen om EFC-direktivet – ein tek sikte på at proposisjonen vert lagt fram av utanriksministeren i løpet av våren. Eg meiner òg at personvern bør få omtale i neste melding om Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [11:53:13]: Til dette siste, nemlig den bebudede og varslede EFC-proposisjonen, den såkalte samtykkeproposisjonen, som nå kommer: Litt av det som skapte oppmerksomhet og sterkt engasjement høsten 2006, var et ganske langt og omfattende brev fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet knyttet nettopp til samtykkeproposisjonen.

Jeg vil bare kort sitere hva direktøren i Datatilsynet sier:

«Med mindre det også vedtas begrensninger i overvåkingsmulighetene, vil implementeringen innebære et av de mest personverninngripende tiltak som er plassert på den politiske dagsorden de 26 år Datatilsynet har eksistert.»

Jeg vil gjerne bli forsikret om at når man avslutter behandlingen av samtykkeproposisjonen, har man hatt en god og fremfor alt bedre dialog med Datatilsynet enn det som kom til uttrykk i dette brevet av 10. oktober 2006 fra Datatilsynets leder til Samferdselsdepartementet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:54:25]: Det er ingen tvil om at EFC-direktivet krev ei nøye oppfølging, og at det ligg vesentlege avvegingar i det arbeidet som vert gjort.

Når det gjeld brevet frå Datatilsynet, vart det òg teke svært alvorleg i Samferdselsdepartementet. Eg har sjølv delteke på møte der Datatilsynet sin leiar har vore til stades, og har sett til at dialogen har vorte betra. Attendemeldingane til meg er at ein har hatt ein betre dialog, og at begge partar har innsett at ein er avhengig av den dialogen for å finne fram til ei løysing som er god for både trafikantar og samfunnet som heilskap.

Borghild Tenden (V) [11:55:24]: Regjeringen jobber nå med å implementere et EU-direktiv som bl.a. omhandler bompengesystemer. I en automatisk bomstasjon blir alle kjøretøy som passerer, registrert, enten ved lesing av en AutoPASS-brikke eller ved videoregistrering.

Spørsmålet mitt er: Vil samferdselsministeren garantere at det fortsatt skal være mulig å reise anonymt ved å sørge for at det legges opp til reelle sporfrie alternativer ved automatiske bomstasjoner, dvs. alternativer som ikke legger igjen elektroniske spor?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:06]: Ved utarbeidinga av ei stortingssak på dette området vert det òg arbeidd med eit sporfritt alternativ. Det er det Vegdirektoratet har ynskt, og det er det eg håpar at vi skal greie å få til. Eg er samd med representanten Tenden og Venstre i dei intensjonane ein har om at folk skal kunne reise utan å verte spora. Det gjeld òg andre delar av samfunnet, så vi må kanskje òg ha fokus på dette på andre delar av samfunnet.

Så svaret mitt er: Ja, det vert arbeidd med å finne eit sporfritt alternativ.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [11:57:24]: Jeg synes det er viktige ting som har kommet fram, både fra representanten Borghild Tenden og ikke minst fra statsråden. Jeg er helt enig i veldig mye av det begge har sagt, og jeg ser fram til debatten når vi kommer til St.meld. nr. 17, hvor dette med personvernet er et viktig tema.

Men jeg har lyst til å trekke fram et lite eksempel i forhold til noe av det representanten Borghild Tenden var inne på. Det går på noen av de utfordringene vi vil stå overfor i tiden framover spesielt når det gjelder bompenger eller såkalte antennepunkter. Man skal altså begynne å sette opp antennepunkter langs veien, og for hver gang man kjører forbi et antennepunkt, blir dette registrert, og man får en regning i posten etterpå. Utfordringen med det er jo, hvis man strekker det veldig langt, at det neste kan være at politiet til slutt får oversendt disse registreringene fra bomselskapene, og på den måten kan de bare sende ut gebyrer i posten til bilistene fordi man har brukt for kort tid på å kjøre fra det ene antennepunktet til det andre. Det er klart at det er et ekstremtilfelle. Men de mulighetene som åpner seg her nå, er faktisk noe vi i framtiden vil være veldig bekymret over. Derfor tror jeg den debatten som kommer, er veldig viktig. Det er en debatt jeg regner med at det blir mye diskusjon om når vi kommer til St.meld. nr. 17.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.