Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Ola Borten Moe (Sp) [18:42:12]: (ordfører for saken): Jeg skal på vegne av energi- og miljøkomiteen legge fram forslaget i Dokument nr. 8:29, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Det er et forslag som i stor grad berører et felt som vi har diskutert før i denne salen mange ganger. Essensen i forslaget er at man ønsker en helhetlig energipolitisk handlingsplan.

Flertallet og Regjeringen peker på regjeringserklæringen og på de tingene vi har gjort siden valget, og siden Regjeringen tiltrådte. Vi viser videre til det arbeidet som skal gjøres i forbindelse med evalueringen av energiloven. Forslagsstillerne peker på det man mener flertallet og Regjeringen ikke har gjort.

For egen del har jeg lyst til å tilføye at en energipolitisk handlingsplan ikke nødvendigvis trenger å være en dårlig idé, men det er et spørsmål vi blir nødt til å komme tilbake til når vi får den hele og fulle gjennomgangen av energiloven.

Med det legger jeg fram saken, og tilrår innstillingen fra energi- og miljøkomiteen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:43:58]: Energipolitikk har vært et viktig tema i denne sal siden regjeringsskiftet og egentlig lenge før det.

Det har flere ganger vært forsøkt å få til tverrpolitiske løsninger, i alle fall fra opposisjonens side, for å imøtekomme de utfordringene vi vet eksisterer i kraftsystemet. Norge er i utgangspunktet et energirikt land, likevel snakker man om fare for kraftkrise i landet som helhet, men ikke minst i Midt-Norge. Da er det viktig å ha et redskap og en felles forståelse med hensyn til de utfordringene vi står overfor, slik at vi kan få til løsninger så vi kan rydde opp i den problemstillingen som stort sett politikerne har stått for. Vi må kunne ha en handlingsplan som ser tidshorisonter, kostnader og volum i sammenheng, i stedet for at man snakker om varmepumper og pelletskaminer når Hydro Aluminium starter opp på Sunndalsøra, og utbyggingen av Ormen Lange starter i Midt-Norge.

Så er det mange som sier at Soria-Moria-erklæringen er løsningen – at der har man helheten. Hvis vi ser på hva i Soria Moria-erklæringen som foreløpig er blitt presentert i form av konkret politikk, er det omlegging av energibruk gjennom en støtteordning for pelletskamin og varmepumpe. Det er videre en fornybarsatsing, som har resultert i at stort sett alle fornybare prosjekter så langt har blitt lagt på is, og der 14 av 14 høringsorganer har sagt at satsingen er altfor dårlig.

Regjeringen skryter av Mongstad. Ja, takk og pris ser det ut til at det vil bli bygd gasskraftverk på Mongstad – fordi Regjeringen har frafalt Soria Moria-erklæringen. Her har den i hvert fall gjort det riktige. Også på Kårstø blir det et gasskraftverk, men byggingen ble iverksatt under den forrige regjeringen. Energiministeren kan derfor glede seg over å kunne klippe over snoren – uten at han egentlig har gjort noe for det. Vi ser hvordan en her viderefører prosjekter og satsinger som ble iverksatt under den tidligere regjeringen. En kan vise til at mye har skjedd når det gjelder Statnett, men hvor mye av dette har blitt tvunget igjennom fordi vi har fått en ny regjering? Det er fryktelig lite. Jeg gjentar: Det er fryktelig lite.

Vi må komme oss ut av denne Soria Moria-drømmeverdenen: Statsministeren sa på Desemberkonferansen i Kristiansund at det ikke er denne regjeringen det står på når det gjelder å bygge gasskraftverk. Alle som har søkt, får konsesjon. Det er nok å stille et spørsmål til energiministeren, så får en bekreftet at det er ikke tilfellet. Heldigvis er energiministeren ærlig, men det setter hans egen statsminister i litt dårlig lys.

Vi bør ha en energipolitisk handlingsplan, nettopp for å vise hvordan vi skal rydde opp i den kraftsituasjonen som er i Midt-Norge, i den kraftsituasjonen som vil oppstå i Hordaland – noe som kom fram i høringen – som vil oppstå på Haugalandet, og som kan oppstå på Østlandet. Når vil prosjektene bli realisert? Hvilket volum vil de gi? Hvor mye vil de koste? Hvilke løsninger skal vi velge?

NVE bruker Austevoll som et eksempel på at det er viktig å opprettholde forsyningssikkerheten, ved at de mot kommunens vilje tvinger igjennom et vindmølleprosjekt. Så det er åpenbart noen som synes at forsyningssikkerheten er veldig viktig. Samtidig tviholder Regjeringen fortsatt på at en ikke skal bygge ut Vefsna, et prosjekt som ville ha gitt «ørten» ganger høyere kraftproduksjon enn det en vil få i Austevoll.

Det er åpenbart at det er politikk som ligger i bunnen – og ikke en realitetsforståelse av kraftsituasjonen. Varmekraftverk i Midt-Norge plassert akkurat der en trenger mer strøm, og prosjekter for oppgradering og opprusting av eksisterende anlegg får automatisk nei fra NVE – på grunn av politiske føringer. Statsråden har overfor Stortinget bekreftet at det ligger hundrevis av prosjekter på vent. Hvor er handlingsplanen for å få realisert dem? Vi snubler av gårde: Vi skal vente til energiloven blir behandlet, sier ordføreren for denne saken. Når vil det bli? Alt tyder på at energiloven sannsynligvis vil bli behandlet i slutten av perioden. Da vil dette Stortinget ha latt fire år gå fra seg uten å ha klart å få på plass en handlingsplan. Hvis en sier at det er greit med en energipolitisk handlingsplan, men at en skal vente på energiloven, sier en ja til prinsippet, men utsetter saken. På samme måte utsetter en stort sett alle beslutninger, slik en foreløpig har utsatt industrikraftregimet. En utsetter å behandle søknaden fra Industrikraft Møre og fra Hammerfest Energi. Ikke minst har en ikke lagt fram en handlingsplan for Midt-Norge, noe en tidligere sa en skulle gjøre.

En burde ha benyttet denne anledningen til å skape troverdighet i energipolitikken. I hvert fall må de aktørene som skal gjøre nye investeringer i norsk næringsliv, og de husholdningene og privatpersonene som lurer på hvor høy strømprisen blir neste år, ha tillit til at vi som politikere er opptatt av situasjonen og ikke venter til neste strømkrise før vi legger fram noe. Da vil det være for sent.

Jeg synes det er trist at strømkrisen åpenbart er det eneste som klarer å trigge Stortinget til å komme med handlingsplaner. Det ødelegger troverdigheten både til norsk energipolitikk, til norsk kraftbransje og – ikke minst – til politikerne. Heldigvis er det de rød-grønne som er i regjering.

Presidenten: Presidenten lurer på om representanten skal ta opp forslag.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) (fra salen): Jeg tar opp det forslaget som Fremskrittspartiet har sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:49:33]: I denne debatten bør vi fokusere på to forhold.

For det første mener Kristelig Folkeparti at i lys av de utfordringene vi står overfor når det gjelder klimaet, kraftbalansen, forsyningssikkerheten og, ikke minst, det biologiske mangfoldet, er det formålstjenlig med en samlet gjennomgang av energipolitikken. Som en del av det internasjonale samfunnet er det også viktig å se på hva som skjer internasjonalt, og hvordan dette påvirker oss.

Hvorfor er det viktig med en samlet gjennomgang? Jeg vil si det slik at det er først når vi ser det totale bildet, med alle dets utfordringer, at det er mulig å legge føringer for en langsiktig politikk – en politikk der en bl.a. må se på de ulike rammevilkårene, lovgiving, avgifter og økonomiske incitamenter. Å se de ulike utfordringene – og dermed tiltak – i sammenheng vil være fordelaktig, slik Kristelig Folkeparti ser det. I representantforslaget tas det opp bare en del av et større bilde. Derfor har vi tatt til orde for en melding om rikets energitilstand, som vi mener bør komme med jevne mellomrom.

Det andre vi bør fokusere på i dagens debatt, er sammenhengen mellom energipolitikk og klimapolitikk. For meg er det to sider av samme sak. Jeg mener at vi ikke kan tenke energipolitikk uten å tenke igjennom hvordan energipolitikken påvirker klimaet. Og i klimapolitikken bør energipolitikken ha en sentral plass. Derfor må vi få på plass et klimapolitisk forlik. Jeg mener at det bare gjennom et forlik om mål er mulig å bli enige om tiltak. Det påligger denne sal et betydelig ansvar for å få til et klimapolitisk forlik. Et slikt forlik vil kreve politisk vilje og politisk mot. Kristelig Folkeparti er klar for å inngå et slikt forlik, og jeg håper at også de andre partiene er det.

Tore Nordtun (A) [18:52:28]: Jeg tror ikke jeg skal bruke så lang tid på denne saken. Komiteen har jo heller ikke satt av så veldig lang taletid til den. Men jeg vil minne om at det ikke er lenger siden enn 11. mai i år man avgav innstilling i akkurat den samme saken. Jeg tror ikke debatten var den 11. mai, men komiteen avgav innstilling den 11. mai.

Jeg tror at det er viktig å drøfte energi- og miljøpolitikk. Det er det ingen tvil om. Forslagsstillerne synes jeg viser stor interesse for dette emnet. Den ballen skal vi ta.

Hvis man ser på hva man har gjort i forhold til de utfordringene man har, så ser man at det er ikke balanse i det norske marked. Etterspørselen er for høy i forhold til produksjonen, og slik som vi ser framtiden, vil etterspørselen øke. Da er det selvfølgelig viktig å fokusere på å få opp produksjonen. Men jeg tror vi må være helt klar over – og det er selvfølgelig også forslagsstillerne – at vi kan ikke her kjøre et opplegg for å øke produksjonen uten å ta hensyn til klimaet. Det må også ses i forhold til kraftbalansen, det internasjonale marked. På disse områdene leverer den sittende regjering. Vi erkjenner at forsyningssituasjonen i Norge er meget anstrengt. Skal vi opprettholde industriproduksjonen, må vi opp med ny produksjon i de områdene som trenger det. Regjeringen har planer her. Vi har ikke bare planer, men vi setter dem også systematisk ut i livet.

Jeg vet at opposisjonen ikke liker å høre det når en minner dem om at det tross alt er tidenes største satsing på ny fornybar energi som vi nå legger til grunn. Vi har mål fram til 2016 med hensyn til hvor mye fornybar energi som skal inn i det norske marked. Det har vi satt mål for. Også Stortingets flertall har vedtatt dette. Vi har en målsetting for hvordan vi skal få opp gasskraftverkene våre, og for hvordan vi skal håndtere de CO₂-utfordringene som vi har. Vi kan ikke se bort fra det. Vi har målsettinger når det gjelder vindkraft, når det gjelder biokraft, når det gjelder småkraftverkene, osv. De ligger på rekke og rad, og vi skal få det til.

Men så vil jeg også minne om at denne regjeringen – jeg skal ikke si det ofte – har sittet ett og trekvart år. Men én av forslagsstillerne her satt fire år i regjering, og jeg så ikke at det var så forferdelig mange handlingsplaner som kom den gang heller. Alt som hadde med gasskraftverk og håndteringen av CO₂ å gjøre, stod i stampe. Og man snakket hele tiden om at det var gryteklare forslag om grønne sertifikater, de var så gryteklare at det holdt på å koke over. Men vi så ingenting til de beslutningene her i Stortinget. Men nå er plutselig denne gryta i ferd med å koke over her i forsamlingen. Og fortsatt etterlyser jeg konkrete ting som er oppe i disse gryteklare sakene som opposisjonen – bortsett fra Fremskrittspartiet, som er klar i en del formuleringer som de vil ha på plass – snakker om. Så det forundrer meg litt at noen måneder etter at vi sist hadde dette oppe, er ikke alternativene kommet på bordet. Jeg synes at er det noe denne regjeringen har fokusert på og jobbet fram, er det de meget store og omfattende prosjekter her, både når det gjelder ny fornybar energi, og når det gjelder håndtering av gasskraftverkene og å få opp ny produksjon her.

Man sitter heller ikke tilbakelent når man ser kraftsituasjonen i Midt-Norge. Man har nå helt klart ikke bare gitt signaler, men man har også handlet med hensyn til hvordan man skal gå inn i dette området. Dersom det skulle oppstå en situasjon, har man det klart der. Det er jo nettopp derfor man egentlig skal ha den fokuseringen som man har hatt hele tiden. Man skal ha en miljøvennlig produksjon, og man skal få opp produksjonen på en skikkelig og god måte, som også våre etterkommere kan være bekjent av.

Presidenten: Presidenten skjønner at representanten Nordtun vil gå fort fram, men presidenten er ikkje komen lenger enn til den tredje månaden i år, så det var interessant å høyre at representanten er komen til den 11. mai – men det får vi no ta.

Børge Brende (H) [18:57:55]: Denne våren har Stortinget greid å inngå et pensjonsforlik. Det har vært en stor og viktig sak, hvor det har vært vesentlig at det har vært et samlet politisk Norge – iallfall har de aller fleste partiene vært med – som har stått bak et bærekraftig system. Det er også bred enighet om at man skal forsøke å tilstrebe å få til et klimaforlik. Jeg mener at det også er grunn til å la seg inspirere av de to sakene, og forsøke å få til et energipolitisk forlik. Da må det starte med en energipolitisk handlingsplan, som også skal basere seg på en bærekraftig miljøpolitikk. Slik sett synes jeg det var positivt at saksordfører Ola Borten Moe fra talerstolen sa at han personlig syntes det å få en energipolitisk handlingsplan for at Norge i større grad også skal komme i en situasjon hvor vi har kraftbalanse, har mye for seg.

Norsk energipolitikk inneholder en rekke paradokser. Blant annet er det slik at Norge produserer tolv ganger så mye energi for eksport som vi selv bruker i året. Bare gjennom Hydros anlegg på Ormen Lange sender vi gass – hvis den er gjort om til strøm – tilsvarende 200 TWh til Storbritannia, altså 80 TWh mer enn det Norge forbruker i året. Men selv i den veldig gunstige energipolitiske situasjonen vi egentlig er i, kan vi komme opp i strømkriser og få en anstrengt nasjonal forsyning, fordi 99 pst. av strømmen vår er produsert på vannkraft. Ett år regner det mye – da er det ikke noe problem. Ett år regner det lite – da er det et problem. Så vi må i alle fall sikre oss 30 TWh med energibærere som ikke er sårbare for været, på den måten som vannkraften er.

Å kunne lage en handlingsplan for å gjøre oss mindre sårbare ville ha vært bra. Statsråd Enoksen startet jo bra på dette punktet og sa at vi måtte få en kraftbalanse. Det ville han sørge for. Jeg har litt større problemer med å se hva som er tatt av konkrete initiativ fra Regjeringen for å nå det målet. Statsminister Stoltenberg stod i Nord-Trøndelag 1. mai i fjor og sa at han personlig garanterte for at det skulle bli et gasskraftverk på Skogn. Regjeringen har så langt ikke klarlagt rammebetingelsene for et gasskraftverk på Skogn.

Så er det de berømmelige grønne sertifikatene: Da vi forlot regjeringskontorene, var det sendt ut et lovforslag på høring om gjennomføring av grønne sertifikater. Grunnen til at det ikke hadde kommet på plass tidligere, var at Sverige var forsinket. Dette skulle nemlig skje i et samarbeid med Sverige. Vi hadde ikke kunnet fremme det tidligere hvis det skulle være et felles marked. Oppfinansieringen av Enova skjedde også som en del av dette.

Problemet med den argumentasjonen som brukes når det gjelder grønne sertifikater i dag, og at det er en historisk satsing, er at satsen for fornybar energi er for lav til at man får utløst de gryteklare prosjektene. Den er på mellom 4 og 10 øre, og satsen må nok opp i en 15–20 øre for å få dem utløst. Det blir ikke historisk hvis det ikke også utløser nye initiativer. Fylkesvise planer for småkraftverk som Regjeringen går inn for, vil forsinke småkraft- og minikraftverk.

Industrikraftregimet er det få som har hørt noe om siden siste valgkamp. Da var det også gryteklart. Det var bare et spørsmål om politisk vilje. Tidevannskraftverket til Hammerfest Energi er på vei ut av landet. Det gjelder fornybar energi. ScanWinds store, imponerende vindmøller i Nord-Trøndelag er på vei ut av landet. Fred. Olsens imponerende bølgekraftverk er på vei ut av landet. Det er fornybare prosjekter som kunne ha vært realisert i Norge, så vi trenger faktisk en energipolitisk handlingsplan.

Jeg merket meg at representanten Tore Nordtun mente at den forrige regjeringen ikke hadde noe å skryte av, ettersom den ikke hadde fått på plass de grønne sertifikatene, og han la det meste av skylden for at ting ikke går på skinner, på den forrige regjering. Men jeg hører ikke den samme argumentasjonen når arbeidsledigheten nå går kraftig ned. Da er det kun dagens regjering som har ansvaret for det. Det er en hulhet i argumentasjonen som representanten burde holde seg for god for.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Gunnar Kvassheim (V) [19:03:24]: Vi har hatt tilsvarende debatter i Stortinget for ikke lenge siden. Det er derfor ikke nødvendig å gå grundig inn i denne problemstillingen for å klargjøre Venstres syn.

Vi stiller oss ikke bak forslaget om en energipolitisk handlingsplan. Vi er åpenbart i den situasjonen at det er handling vi har behov for, ikke planer. Vi vet hva som må gjøres for å møte de utfordringene vi står overfor. I et normalår er Norge nettoimportør av strøm, elektrisitet, og det burde ikke være slik med de naturlige forutsetningene vi har.

Venstre er opptatt av å synliggjøre det store potensialet som en har for å spare strøm, for å husholdere mer effektivt med energien. Jeg er av den formening at hadde en vært offensiv når det gjelder sparing, ville en ha kunnet demme opp for det som er en prognose for vekst i mange år framover. Det er mye som tyder på at hadde en satt inn tilsvarende summer her som en er villig til å sette inn overfor gasskraftverk når en skal produsere energi og rense CO₂, ville en ha fått et betydelig potensial ut av en spare- og effektiviseringskampanje.

Det er òg store muligheter for å få til økt fornybar energiproduksjon. Det er beklagelig at det som skulle være en historisk satsing på fornybar energiproduksjon, nå ender opp med det som på flere områder er nær europeisk bunn-nivå. Når det gjelder vindkraftstøtte, er det bare Malta og Estland som har et lavere støttenivå enn det Norge har. Resultatet er da òg at dette opplegget for produksjon av fornybar energi stopper flere prosjekter enn det utløser. Som Børge Brende refererte til, gjelder det både bølgekraft-, tidevannskraft-, vannkraft- og vindkraftprosjekter.

Jeg tror at den naturlige sammenhengen å se framtidig energipolitikk i er i en helhetlig oppfølging av Lavutslippsutvalgets innstilling. En energipolitisk handlingsplan må henge sammen med en strategi for å møte klimautfordringene. Det er bakgrunnen for at vi har ønsket å se denne problemstillingen i et bredere bilde enn det forslagsstillerne legger opp til. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan avklare at de energipolitiske utfordringene som ligger i Lavutslippsutvalgets innstilling, vil bli berørt og ivaretatt når en legger fram sektorvise handlingsplaner i løpet av våren.

Venstre er enig i at vi bør ha ambisjoner om å lage et bredt klimapolitisk forlik, som òg inneholder sterke virkemidler for fornybar energiproduksjon og for å få tatt ut sparepotensialet. Men det er viktig at dette klimaforliket bygger på et ambisiøst mål og på en offensiv vilje til å handle. Vi må ikke lage en klimaplan som setter til side nødvendige tiltak fordi en ønsker å inkludere alle.

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:07:04]: I fjor høst opplevde vi historisk høye priser og debatter her i Stortinget om den situasjonen vi var i på det tidspunktet, mens nå, et snaut halvår etterpå, har vi de laveste prisene som vi har hatt på flere år, og fulle magasiner; situasjonen er en helt annen enn det den var for få måneder siden. Dette illustrerer, etter min oppfatning, først og fremst hvor sårbare vi er i forhold til at en så stor andel av kraftforsyningen vår kommer fra vannkraft, og at vi har en stram kraftbalanse, slik som vi har hatt over lang tid. Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak på ulike områder.

Jeg er enig med representanten Kvassheim i at et av de områdene der vi har et stort potensial, og faktisk også kan oppnå gode resultater med relativt lave kostnader, er nettopp området energieffektivisering. Jeg har brukt eksempler på det tidligere, hvor vi gjennom tilskudd fra Enova på 125 mill. kr har klart å oppnå energieffektiviseringsresultater i industrien på 600 GWh, mer enn et Alta-kraftverk, for å ha noe å sammenlikne med. Det altså til en pris som er ca. en fjerdedel av det vi måtte brukt med de støttesatser som Regjeringen har foreslått til vindkraft, for å få den samme produksjonen basert på vindkraft. Skulle vi ha brukt de satsene som bransjen selv ber om, måtte vi ha brukt ca. 900 mill. kr for å få den samme produksjonen som vi klarte å få redusert energiforbruket med, gjennom et tilskudd på 125 mill. kr. Jeg mener det siste er fornuftig bruk av fellesskapets penger. Der har vi et stort potensial, et potensial som vi må utnytte.

Jeg trodde Venstre og representanten Kvassheim var for å bruke penger på CO₂-håndtering. Jeg er litt i tvil etter måten han formulerte seg på i stad, men vi må ikke glemme at det Regjeringen satte i gang på Kårstø først og fremst er å håndtere CO₂, som en følge av den konsesjonen som ble gitt av tidligere regjeringer. På dette området har vi valgt å være offensive. Vi skal være offensive, for det er nødvendig å ta i bruk gasskraft i større grad enn det vi har gjort, ikke minst for å få til en diversifisert strømforsyning, noe som er helt nødvendig. Derfor har vi også opprettholdt konsesjonen på Skogn, vi har opprettholdt de øvrige konsesjonene som har vært gitt, og det er gitt energikonsesjon til Statoils prosjekt på Tjeldbergodden. Det er ikke, slik forslagsstillerne hevder, gitt avslag på utslippstillatelsen på Tjeldbergodden. Den ligger til behandling i Miljøverndepartementet. Det som er situasjonen, er at Statoil og Shell i fellesskap har satt i gang et annet prosjekt enn det opprinnelige, og at man derfor ikke har til hensikt å bruke den opprinnelige konsesjonen som ligger der.

La meg avslutningsvis i forhold til grønne sertifikater – som er en stadig gjenganger – si, for dette er noe vi har diskutert i ulike sammenhenger: Ja, det er riktig at det var sendt ut et lovforslag på høring, men det gjenstod en sentral ting, som den forrige regjeringen ikke hadde sluttført. Det var forhandlinger med de svenske myndighetene, forhandlinger som var helt nødvendige for at det skulle være mulig å få etablert et felles sertifikatmarked.

Det jeg heller ikke har sett fra noen av forslagsstillerne, som hevder at vi ikke har fått tilstrekkelig produksjon igangsatt på ulike områder, er hva slags tiltak man ser for seg. I dag har vi altså lavere strømpriser enn vi har hatt på lang tid, og vi er lenger unna lønnsomhet i nye prosjekter enn det vi har vært på lang, lang tid. Det vil selvfølgelig også være avgjørende for de investorer som skal ta beslutninger.

Hva er det man ønsker seg? Er det høye strømpriser, for på den måten å få utløst investeringer? Er det subsidiering av gass, for på den måten å få utløst nye investeringer? Hva er det som er opposisjonens forslag for å få nye investeringer på plass?

La meg understreke at vi har satt i gang et arbeid med evaluering av energiloven. Jeg mener at noe av det man må se på før man kan utarbeide en handlingsplan, eller eventuelt se på endringer, er grunnlaget. Der er jeg enig med dem som allerede har hevdet det i denne debatten. Det skal gjennomføres i alt ni utredninger som skal være ferdigstilt i løpet av det neste halve året, knyttet til investeringer i produksjon, overføringsnett, rammen for magasindisponering, energieffektivisering og utvikling i varmesektoren, for å nevne noen.

La meg understreke at det er lagt opp til en bred vurdering av disse temaene. Det innebærer bl.a., som forslagsstillerne også viser til i innstillingen, at utredningene ikke er begrenset til bare å gjelde lovtekniske forhold. Utrederne skal også vurdere hvordan øvrige forhold knyttet til rammebetingelser, til plan og til konsesjonsbehandling, og f.eks. vektlegging av miljøhensynet samt forhold i det nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet har virket inn på utviklingen etter innføringen av energiloven, og eventuelt fremme forslag til endringer her. Dette skal ferdigstilles i løpet av tidlig høst, og resultatene vil komme til å bli gjort bredt tilgjengelige. Dette vil danne grunnlaget for det videre arbeidet på dette området, som også vil være et godt grunnlag for Stortinget å ha med seg når man skal vurdere endringer i energipolitikken framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:12:22]: Først: Statsråden stilte noen spørsmål om hvor de nye investeringene skulle komme fra. Det er enkelt: Si ja til Vefsna, si ja til Industrikraft Møre, si ja til varmekraftverket etc. Prosjektene står der hvis de bare får godkjennelse fra Regjeringen. Det er der problemet ligger.

Et punkt i en energipolitisk handlingsplan kunne f.eks. gått på å avklare bruken av naturgass i Norge, f.eks. direkte i husholdningene og i næringslivet. I Rogaland har Lyse Energi hatt en stor satsing, Stavanger Universitetssjukehus har lagt om fra oljefyring til bruk av naturgass, mange av drivhusene i Rogaland går på naturgass, og også mange husholdninger. Dette er et betydelig energibidrag, og da er spørsmålet mitt: Er Lyses satsing på bruk av naturgass og legging av infrastruktur i tråd med eller imot Regjeringens ønsker om bruk av naturgass?

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:13:20]: Først og fremst er det ikke så enkelt at det bare er å gi konsesjon til gasskraftverk, og så blir de bygget. Da ville vi hatt relativt mange gasskraftverk i Norge allerede, for det er, som representanten vet, gitt flere konsesjoner på gasskraftverk, noen av dem for relativt mange år siden. Det er altså lønnsomheten som avgjør om det blir foretatt investeringer. Selv i en tid da prisen på gass til eksport var betydelig lavere enn den er i dag, ble det ikke bygget gasskraftverk, fordi det ikke var lønnsomt. I dag er gassprisen høy, strømprisen er relativt lav, og lønnsomheten er enda dårligere. Så det å gi konsesjon til Industrikraft Møre er selvsagt, som representanten vet, slett ingen garanti for at det blir bygget gasskraftverk. Det må være lønnsomt for at det blir gjort, hvis ikke produksjonen skal subsidieres på et eller annet vis.

Det Regjeringen har sagt, er at vi ønsker å legge til rette på den måten, bl.a. i forhold til å ta kostnadene ved rensing. Det er i tråd med Regjeringens politikk å bruke naturgass innenlands i langt større utstrekning enn det vi har gjort så langt. Det legger vi også til rette for, bl.a. i form av etablering av LNG-terminaler for økt bruk av gass.

Børge Brende (H) [19:14:39]: Jeg ble litt overrasket over den siste delen av statsrådens innlegg. Det virket som han nå, når strømprisene er lave, tar mye lettere på de utfordringene vi står overfor når det gjelder forsyningssikkerheten. Han tar så lett på det at han like godt sender utfordringen over til opposisjonen og spør hva opposisjonen vil bidra med for å øke produksjonen. Representanten Solvik-Olsen var inne på et par av dem.

Jeg tror lærdommen for en olje- og energiminister er at om strømprisene er lave nå, kan de raskt bli mye høyere, og vi kan stå overfor ganske akutte situasjoner. Jeg vil for det første gjerne få bekreftet at statsråden ikke tar lett på dette, og for det andre har jeg to konkrete spørsmål. Støtter statsråden det som representanten Borten Moe tok opp, at det kan være en god idé med en handlingsplan for å hindre en fremtidig strømkrise? Og spørsmål 2: Når vil statsråden følge opp statsministerens garanti for at gasskraftverket på Skogn skal være på plass i løpet av kort tid?

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:15:52]: Jeg tror ikke representanten har hørt hele mitt innlegg. Det jeg startet med å si, var at vi nå riktig nok er i en bedre situasjon enn den vi var i i fjor høst. Det viser først og fremst behovet for å diversifisere energiforsyningen, å sørge for at vi har en god kraftbalanse, ikke et underskudd, slik vi har hatt over flere år, og slik at vi ikke er så ensidig avhengige av vannkraft som vi har vært. Det betyr at vi også må ta i bruk gasskraft. Vi må få gjennomført en satsing på energiomlegging, ta bioenergi og varme i bruk i større grad enn det vi har gjort. Dette temaet har vært diskutert mange ganger. Jeg tar definitivt ikke lettere på det nå enn det jeg gjorde for et halvt års tid siden – tvert imot. Det er, som representanten sier, helt nødvendig å iverksette tiltak.

Det jeg sa avslutningsvis, var at vi nå er i gang med en rekke utredninger. Ikke mindre enn ni delutredninger skal være ferdige i løpet av høsten. De vil danne et godt grunnlag for f.eks. en handlingsplan og et videre arbeid med lovendringer og med endringer av energipolitikken på ulike områder, bl.a. for å få på plass ny produksjon. Dette vil vi komme tilbake til. De utredningene er et nødvendig grunnlag for å kunne treffe fornuftige beslutninger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:17:08]: Ved en inkurie, tror jeg, glemte statsråden å svare på mitt spørsmål. Han snakket bare om gasskraftverk, og han svarte vel heller ikke på når det første spadetaket skulle bli tatt på Skogn.

Lyse Energi har brukt flere hundre millioner kroner på å bygge ut infrastruktur for å få husholdninger, industri, drivhus og sykehus til å begynne med å bruke naturgass. Nå vet vi at miljøvernministeren har gått ut og kritisert dette ganske grådig i den siste uken. Da er spørsmålet: Er det Lyse Energi som har gjort feil ved å satse på bruken av naturgass? Eller er det miljøvernministeren som er på kollisjonskurs med Regjeringens politikk?

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:18:03]: Som jeg sa i mitt svar: Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Derfor har vi i løpet av fjoråret gitt tilskudd til svært mange mottaksterminaler for LNG, for å få utbredt anvendelse av bl.a. LNG innenlands. Den største mottaksterminalen i landet legges f.eks. til Mosjøen for å ta i bruk gass i industrien. Det er et godt miljøpolitisk tiltak, som er viktig for industriens konkurranseevne. Det var det jeg sa i mitt forrige svar.

Når det gjelder Skogn, har det vært jobbet, nesten helt siden jeg tiltrådte, med å finne gode løsninger for Skogn. Noe av det som er gjort, er at det i dialog med eierne på Skogn har vært foretatt en justering i det prosjektet, slik at det bl.a. også skal inkludere bioenergi.

La meg understreke: Satsing på fornybar energi vil være Regjeringens hovedspor også i tiden framover. Energieffektivisering, bruk av bioenergi, energiomlegging til mer varme og satsing på vindkraft og småkraft er hovedsporet til Regjeringen i tiden framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [19:19:28]: I to omganger på under ett år har Fremskrittspartiet fremmet et helt identisk forslag, nå sist sammen med Høyre. I begge omgangene har regjeringspartiene, som saksordfører på en utmerket måte redegjorde for, lagt til grunn at energipolitikken og energiplanen ligger i Soria-Moria-erklæringen. Slik sett er det kanskje urimelig å bruke mye tid på denne saken i kveld, men jeg synes allikevel at en kan dvele noe ved det. Det er altså slik at forslagsstillerne på ett år ikke på noen måte har utvist større kreativitet gjennom sine forslag, tvert om. Også der er de faktisk på stedet hvil, hvis en skal bruke det uttrykket. De synliggjør ingenting, bortsett fra å få fram behovet for ny kraftproduksjon, som vi jo tross alt er enige om.

Statsråden redegjorde på en glimrende måte for hva som faktisk kommer når en nå skal se på energiloven i vid forstand, at det er nøkkelen til ny kraftproduksjon. Det mest vesentlige kommer gjennom den evalueringen og eventuelt de tiltakene som en klarer å få fram.

Jeg har stor sans for det Børge Brende inviterer Stortinget til, nettopp å inngå et bredt energiforlik om nye produksjonstiltak i Norge. Men det er da jeg har lyst til å sende utfordringen til Børge Brende, for det er i hvert fall, slik jeg oppfatter det – og han har sikkert erfaring med det fra regjering selv – ganske vanskelig å inngå brede forlik når det gjelder ny kraftproduksjon i Norge. Snakker vi om gasskraftverk, vet vi at vi kommer til å sprike. Snakker vi om store subsidier til vannkraft, vindkraft og bioenergi, vil noen gå ut om vindkraft og si at det er helt uakseptabelt. Snakker vi om vannkraft, vil det også for mange være umulig å gå med på. Jeg vil derfor bare komme med en henstilling på slutten av denne debatten: Når Fremskrittspartiet og Høyre mest sannsynlig kommer til å fremme tilsvarende forslag om ett år, kan de da være så vennlige å synliggjøre hva opposisjonen faktisk er enige om når det gjelder nye produksjonstiltak i Norge? Det har de ikke klart å gjøre. Jeg ser det slik at opposisjonen spriker i alle retninger når en går ned i detaljene på dette området.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:22:30]:Representanten Aasland sa at det gikk mot slutten av debatten, men når jeg ser på forsamlingen nå, frykter jeg at den kommer til å vare én time til. Representanten Klungland har ankommet.

Ja, to ganger har vi fremmet dette forslaget. Vi fremmer det én gang i år, fordi det er et knakende godt forslag, som absolutt burde fått flertall. Og inntil flertallet i salen forstår det, vil vi fortsette å fremme det.

Det er ikke vanskelig for Regjeringen å si at de skal legge fram en energipolitisk handlingsplan. Det er ingenting her som binder Regjeringen til noen virkemidler. Det vi etterspør, er at en legger kortene på bordet, slik at vi sammen, i Stortinget, kan sette oss ned og si hvordan norsk energipolitikk bør være i årene framover, for å løse de utfordringene vi vet er der. Vi har fremmet forslaget to ganger. Regjeringen har ikke fremmet noen forslag som alternativ.

Så etterlyser representanten Aasland våre forslag for å møte dette. Da håper jeg at representanten Aasland setter seg ned og noterer godt, eventuelt kan han ta fram gamle innstillinger og se på forslag fra mindretallet, som altså ikke har fått Regjeringens støtte. Der vil han kunne finne forslag, interpellasjoner og spørsmål som går på thorium, CO₂-verdikjede, grønne sertifikater, som går på at grensen for småkraftverk skal være på 3 MW og ikke på 1 MW, at en skal ha lokal behandling av saker om småkraftverk istedenfor at NVE skal gjøre alt, og at en skal ha en samlet plan for vindkraft. I dag har vi fremmet representantforslag om at en ikke skal tvinge kommuner til å ha vindkraft mot sin vilje. Vi har sagt at man skal ta opp på nytt avslåtte søknader om utbygging av vannkraft, vi har sagt at en ikke skal verne Vefsna, vi har sagt at en skal gi støtte til opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, osv. Hvis representanten Aasland ikke har fått med seg noen av disse forslagene, men sier at forslaget i dagens innstilling er det eneste forslaget opposisjonen har fremmet, samlet eller hver for seg, må jeg nesten spørre om representanten har vært til stede under komitebehandlingene det siste halvannet året. Jeg kan godt sende en skriftlig liste til representanten, hvis han trenger det, så har han det til neste debatt.

Presidenten: Representanten Klungland har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 15 er avsluttet. (Munterhet i salen)