Stortinget - Møte tirsdag den 17. april 2007 kl. 10

Dato: 17.04.2007

Sak nr. 5

Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til helse- og omsorgsministeren:
«En undersøkelse i regi av Ullevål universitetssykehus viser at hver femte 10-åring i Oslo har hatt astma, og at 11 pst. av barna har pågående astma. Forekomsten av astma blant norske barn er dermed høyere enn i andre europeiske land. Dette tilsier at det er nødvendig å øke innsatsen for å forebygge astma hos barn, og Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler at det iverksettes en nasjonal strategi for å oppnå dette. Både foreldre, andre voksne og myndighetene har behov for mer informasjon om risikofaktorene for astma. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund er det også nødvendig å styrke forskningen på dette området.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke kunnskapen om astma og sikre at det iverksettes forebyggende tiltak for å redusere forekomsten av astma blant barn?»

Talere

Sonja Irene Sjøli (H) [15:43:43]: Jeg vil starte mitt innlegg med en historie fra det virkelige livet. Det er en historie om en mor som først etter tolv legebesøk fikk vite hva som feilte hennes elleve måneder gamle datter Linnéa.

Alenemoren forteller til Romerikes Blad 5. mars i år om marerittukene i januar da hun og datteren nærmest ble sendt i skytteltrafikk mellom fastlegen, legevakta og barneavdelingen på Akershus universitetssykehus. Under tolvte legebesøket, på Ullevål, som hun selv måtte be om, fikk hun omsider svar: Hennes lille datter hadde astma. Barnet fikk straks behandling, og virkningen kom umiddelbart.

Moren sier at hun er svært glad for at hennes datter ble bedre, men er fortsatt oppgitt over møtet med helsevesenet og den lange veien fram til et svar. Det er det ikke vanskelig å forstå. Slik skal det ikke være.

Generalsekretær Geir Endregard i Norges Astma- og Allergiforbund sier i samme avisoppslaget at han har hørt mange tilsvarende historier, og mener at allmennleger generelt har for lite kunnskap om astma.

Det er bekymringsfullt at mangel på kunnskap om astma hos leger i førstelinjetjenesten bidrar til slike opplevelser, til fortvilelse, utrygghet og lidelser både for barn og foreldre.

En stor studie fra Oslo, fra Ullevål universitetssykehus, viser at 20 pst. av alle barn har, eller har hatt, astma i løpet av de første ti leveår. I denne studien har man fulgt barna fra fødsel til tiårsalderen. I utlandet finnes det tilsvarende studier. Alle undersøkelsene viser en foruroligende høy forekomst av astma i barnealder. Det er skremmende tall. Det er en fordobling av antall barn som rammes i løpet av en tiårsperiode. Forekomsten av astma blant norske barn er høyere enn i andre europeiske land.

Astma er den hyppigste kroniske sykdommen blant barn, og den viktigste årsaken til at barn blir innlagt i sykehus. Det er alvorlig for den som rammes, det er en stor belastning for familiene, og det er et alvorlig samfunnsproblem.

Det antas at bare ca. 10 pst. av astmatilfellene skyldes arv. Resten skyldes ytre faktorer, som f.eks. miljø og livsstil. Mange barn blir syke av å gå i barnehagen. De blir syke av innemiljøet på skolen. De blir syke av å være utendørs i byen. Noen blir syke av å oppholde seg i sitt eget hjem. Det er med andre ord en stor utfordring vi står overfor.

Jeg vil gi honnør til Norges Astma- og Allergiforbund, som har satt barn og astma på dagsordenen ved å utnevne 2007 til Barneastmaåret. Gjennom denne aksjonen fokuseres det på et område som helt klart trenger betydelig oppmerksomhet og innsats fra flere politikkområder. Vi som politikere må ønske et slikt initiativ, engasjement og samarbeid velkommen. Vårt felles mål må være å stoppe framveksten av sykdommen. Det er krevende, både for barn og for foreldre. Det kreves en betydelig innsats i hverdagen, og det kreves mye av oss.

Skal vi lykkes i å bekjempe framveksten av astma, er det avgjørende å få en større bevissthet om sykdommen når det gjelder forebygging, behandling og bekjempelse. Norges Astma- og Allergiforbund har klare krav til oss som politikere. De ønsker å få på plass en helhetlig nasjonal strategi når det gjelder astma. Det er et krav som Høyre støtter fullt og helt. Forbundet innehar en betydelig kunnskap om og erfaring på dette feltet. De har en bred kontakt med foreldre og barn og vet hva som er utfordringene.

Det er etter min oppfatning svært viktig at departementet samarbeider tett med Norges Astma- og Allergiforbund når strategien og tiltakene skal utformes. Jeg er kjent med at helse- og omsorgsministeren har uttrykt seg positivt om en slik nasjonal strategi. Jeg ser fram til at hun i sitt innlegg vil redegjøre for hvor langt man har kommet i arbeidet med en strategi, og hvilke konkrete tiltak hun mener må settes i verk for å kunne bedre situasjonen både på kort og på lang sikt.

Selv om vi vet at dårlig inneklima og luftforurensning er betydelige årsaker til astmaplager, er det behov for mer forskning på dette området. Det er viktig å få ytterligere kunnskap om de miljø- og livsstilsforhold i samfunnet som fører til astma hos befolkningen. Skal vi ha muligheter for å forebygge og å redusere antallet som blir rammet av sykdommen, kreves det mer kunnskap om årsakene.

Det er en kjensgjerning at ikke alle kan unngå å få astma, uansett hvor mange tiltak som iverksettes. Familiene kan selv gjøre mye for å bedre forholdene, men det er mange miljøfaktorer det ikke er mulig for den enkelte å unngå.

Som politikere har vi et stort ansvar for å sikre kontroll over skadelige miljøforhold som kan utløse sykdommen. Som jeg var inne på, er det en stor oppgave, som krever innsats fra et bredt felt, ja fra de fleste politikkområder.

Norges Astma- og Allergiforbund påpeker at det er mangel på kunnskap hos helsepersonell, og at det er behov for å øke forskningsinnsatsen betydelig. Det er viktig at helsepersonell, spesielt i primærhelsetjenesten, får økt kunnskap om sykdommen og om årsaksforhold. Da vil det forhåpentligvis bli enklere å stille en sikker diagnose tidlig, komme raskt i gang med behandlingen, sikre en bedre livskvalitet og forebygge at sykdommen utvikler seg og blir alvorlig.

Tidlig diagnostikk og behandling vil kunne redusere lidelsene for pasientene og for familiene. Det er ikke minst historien om lille Linnea et eksempel på. I tillegg er selvsagt kunnskap om årsaksforholdene svært viktig for oss som politikere og for samfunnsplanleggere både i stat og i kommune. Jeg vil gjerne spørre helse- og omsorgsministeren om hun er innstilt på – og er villig til – å øke bevilgningene til astmaforskning og å øremerke disse forskningsmidlene.

Det er behov for å styrke pasientopplæringen ytterligere. Jeg har igjen lyst til å framheve Norges Astma- og Allergiforbund, som gjør en svært god jobb gjennom sin nettside for foreldre og barn. Det er en nettside som er etablert i forbindelse med Barneastmaåret. Mange foreldre har savnet praktisk informasjon om hvordan de skal legge til rette for behandling av barn med astma. Det er spørsmål knyttet til skolestart, medisinering i barnehager, infeksjoner, medisinbruk, dyrehold og uteaktiviteter. En undersøkelse Astma- og Allergiforbundet har utført blant foreldre, viser at foreldre opplever at de ansatte i skoler og i barnehager ikke har nok kunnskap om astma. Lærere, førskolelærere, helsesøstre og SFO-ansatte bekrefter at de har behov for mer kunnskap og informasjon. Her tror jeg nettsiden for foreldre og barn kan være et godt hjelpemiddel. Det er et tiltak som jeg mener vi må støtte helhjertet opp om.

Det er en kjensgjerning at det som oftest er mangel på kunnskap i kommunene som er årsaken til dårlig inneklima i offentlige bygg. Mange kjenner ikke til arbeidsmiljøloven for barn eller forskriften for miljørettet helsevern i skole og barnehage. Statens byggtekniske etat mener det er mangel på kunnskap som fører til at inneklimaet i skoler og i barnehager ikke blir prioritert. Norges Astma- og Allergiforbund påpeker at inneklima ofte blir ofret i byggeprosessen, fordi det skal bygges raskt og billig. Ventilasjonsanlegg nedprioriteres, høyt byggetempo fører til at betongen ikke tørker ordentlig, og det brukes billige materialer. I det hele tatt tas det for lite hensyn til rene byggeprosesser. Det er en kjent sak at det er dårlig vedlikehold av bygninger. Resultatet blir et dårlig inneklima og uholdbare tilstander i skoler og i barnehager, noe som er svært ugunstig både for store og for små mennesker med astma- og allergiplager. Jeg vil spørre statsråden om hva hun vil gjøre for å sørge for at offentlige etater – statlige og kommunale – har nok kunnskap og prioriterer et forsvarlig inneklima når det skal bygges f.eks. skoler og barnehager.

Astma er en alvorlig sykdom, som legger store begrensninger på den enkeltes livsutfoldelse, skolegang og yrkesliv, en sykdom som man i verste fall kan dø av. Samtidig er det heldigvis slik at man kan leve et godt liv med sykdommen hvis kunnskapene er gode nok, hvis det blir stilt en riktig diagnose tidlig, hvis det blir gitt riktig og god medisin, og hvis både et godt inneklima og et godt uteklima blir prioritert. Det er viktig å fokusere på mulighetene, og med god behandling og opplæring kan barn og unge med astma delta i aktiviteter som andre barn.

Astma er en folkesykdom, og tiden er overmoden for et tverrpolitisk nasjonalt løft. Dette handler om framtiden for hundretusener av våre barn og unge. Jeg ser fram til å høre statsrådens svar og vurderinger.

Presidenten: Den i reglementet fastsette tida for formiddagens møte er snart omme. Presidenten vil tilrå at Stortinget no tek ein pause, og at kveldsmøtet blir sett kl. 18 – og ser det som vedteke.

Behandlingen av sak nr. 5 fortsatte på kveldsmøtet.