Arne Sortevik (FrP) [12:02:09]: «I forbindelse med nyheten om at ytterligere
6 tunneler på E18 i Vestfold må stenges for å gjennomføre
nødvendig sikringsarbeid, fremkommer det også at
etterslep i vedlikehold på veitunneler over hele
landet er omfattende. Det er anslått at over 2 mrd. kr
må til for å reparere alarmtelefoner, lys- og
ventilasjonsanlegg samt dårlig veidekke. På riksveinettet
er det ca. 800 tunneler.
Hva vil statsråden gjøre
for at veitunnelene i Norge ikke bare
blir rassikre, men også driftssikre?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:02:51]: I ein rapport frå Statens vegvesen
frå februar 2003 er det totale etterslepet på riksvegane
rekna til å vere 14 milliardar kr pr. 1.
januar 2007. Dette er eit etterslep som er opparbeidd gjennom mange år
under ulike regjeringar. Tunnelane sin del av dette er rekna
til om lag 2 milliardar kr.
Regjeringa har auka innsatsen til
riksvegvedlikehald, men eit så stort etterslep må nødvendigvis
takast igjen over fleire år. Dette er eit spørsmål
som vil verte grundig handsama i Nasjonal transportplan
for perioden 2010–2019.
Det er no sett av 170 mill. kr pr. år
for å oppgradere tunnelane ved å fornye gammalt
og utdatert utstyr. I tillegg kjem den årlege drifts- og
vedlikehaldsinnsatsen.
Innanfor all drift og alt
vedlikehald prioriterer Statens vegvesen dei oppgåvene
som har direkte innverknad på tryggleiken. For tunnelar
tyder dette at dei tiltaka som er naudsynte for at trafikken kan
avviklast på ein sikker måte,
vert gjennomførte. Det omfattar òg dei installasjonane som
er nemnde i spørsmålet.
Arne Sortevik (FrP) [12:03:59]: Takk for svaret.
Det har lenge vært kjent at det er
et stort vedlikeholdsetterslep på norske
veier, totalt ca. 45 milliarder kr. Det tallet som statsråden
refererer til for riksveinettet, ca. 14 milliarder kr, har også vært
kjent. Men det har vært mindre kjent hvor stor
del av vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet som faktisk
gjelder veitunnelene, hvor de trafikkerende er i en ganske
spesiell situasjon.
Hva er statsrådens plan for å dekke
opp etterslepet? Jeg ber ikke om noen lekkasje
fra revidert budsjett eller fra budsjettet for
neste år, men om signaler på om man vil se på muligheten
for få programmer for å rydde opp i etterslepet
når det gjelder vedlikehold av veitunnelene, der de veifarende
er i en spesiell situasjon. De er i en tunnel, og det er en helt
spesiell situasjon som skaper utrygghet i utgangspunktet,
når vi har et rassikringsproblem. Nå har vi et
tilleggsproblem, nemlig mangel på vedlikehold.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:08]: Eg kan nemne at Statens vegvesen for fleire år
sidan tok i bruk eit eige datasystem for å halde
oversikt over oppgåvene som skal gjerast i samband med
den tekniske tryggingsutrustinga i tunnelane. Systemet gjev òg
dokumentasjon på om oppgåvene er utførte.
Eg har tillit til, som eg sa i mitt hovudsvar, at ein prioriterer
tryggleik, og at ein gjer fyrst dei oppgåvene som må gjerast
for at tryggleiken i heile vårt omfattande tunnelsystem
skal haldast oppe på ein god måte.
Carl I. Hagen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Arne Sortevik (FrP) [12:05:51]: Til VG 12. april i år sier
utbyggingsdirektør Aksnes i Statens vegvesen:
«Etterslepet
kan gjøre at tunnelene ikke er driftssikre, men
det utgjør ikke fare for den enkelte
bilist.»
Deler statsråden dette synet? Erfaringene
til mange trafikanter er dessverre ikke
slik. De er faktisk motsatt. Jeg skal bruke et ganske
ferskt eksempel fra Bergen. I en tunnel som
statsråden sikkert kjenner til, Damsgårdtunnelen, som
går mellom Fyllingsdalen bydel og Bergen sentrum, var
det i går en kjedekollisjon med åtte
biler, tre ble skadet. Det var ikke mulig, ikke
engang for politiet, å åpne rømningsdørene
som skal gjøre det mulig for en ambulanse å komme
inn i tunnelen. Når ikke engang politiet
klarer å bruke nødutstyret og evakueringsutstyret,
viser det at vi har et problem. Når vi i tillegg har alarmtelefoner
som ikke virker, og dårlig belysning, er det
klart at den enkelte trafikant har grunn til å føle
seg utrygg.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:07:00]: Eg kjenner ikkje den saka
frå Bergen som det vert referert til. Eg må be
om forståing for at eg ikkje kan kommentere ho. Men
det er klårt at dersom ein ikkje kan opne
rømmingsdørene, er det ein svikt i systemet. Det
må i så fall takast opp.
Eg må, som kvar statsråd,
støtte meg på at me har eit system som tek vare
på tryggleiken. Me har gode datasystem,
eit eige datasystem for å halde oversikta over
dette. Det er opp til Statens vegvesen heile tida å gjere
dei prioriteringane som dei seier til meg at dei gjer,
og som eg lit på at dei gjer, nemleg å ta dei
viktigaste oppgåvene fyrst, dei som sikrar tryggleik
for folk når dei køyrer i tunnelar.
Eg har ikkje noko anna
svar å gi enn det eg alt har gitt, nemleg at dette området,
innanfor drift og vedlikehald, er eit område
som har prioritet. Ein har eit eige overvakingssystem,
og det har sjølvsagt kome endå meir
i fokus etter dei hendingane som har vore med
tunnelane i Vestfold.