Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [11:40:14]:(ordfører for saken): Først ønsker jeg å si at den norske oljevernberedskapen bygger på en effektiv og helhetlig bruk av samfunnets tilgjengelige ressurser og et godt samarbeid mellom private, kommunale og statlige aktører. Det er stor tilfredshet med Regjeringens beslutning om å reetablere hoveddepotet med oljevernutstyr på Fedje i Nordhordland. Forliset og ulykken med lastebåten MS «Server» var en sterk påminnelse om viktigheten av beredskapen langs kysten og aktualiserte spørsmålet om behovet for et hoveddepot for oljevernberedskap i dette området.

Det var Bondevik II-regjeringen som i 2005 omgjorde hoveddepotet på Fedje til et mellomdepot og flyttet hoveddepotet til Florø.

Den beslutningen som nå blir gjort, har stor betydning og innebærer en vesentlig styrking av oljevernberedskapen i et område med stor skipstrafikk. At man nå etablerer hoveddepotet på Fedje igjen, innebærer mer og bedre oljevernmateriell, og ikke minst gjenoppretting av en øvet mannskapsstyrke som kan mobilisere og betjene utstyret, slik som ved de øvrige 15 hoveddepotene.

Vi har også merket oss at Regjeringens faglige begrunnede oppfatning av at det ikke er umiddelbart behov for ytterligere endringer i depotstrukturen, men at det er utrustningen av det enkelte depotet som er viktig nå. Det er også viktige signaler når Regjeringen sier at aktuelle tiltak vil prioriteres på bakgrunn av risikovurderingen og følges opp gjennom de kommende budsjettprosessene.

Det er også, som sagt tidligere, en betydelig skipstrafikk i Nordhordland både i form av tankskipstrafikk til Mongstad og Sture og i form av lokaltrafikk og ordinær kysttrafikk.

Så til slutt: Det er bra at denne regjeringen satser innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap i tiden som kommer, og vurderer det slik at det i første omgang er mest aktuelt å oppgradere hoveddepotene og erstatte gammelt utstyr. Det ser også ut til at alle er tilfreds med at det har blitt en ordning på denne saken.

Sjøveien er riksvei nr. 1.

Bård Hoksrud (FrP) [11:42:44]: Først har jeg lyst til å si at Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at Regjeringen etter sterkt påtrykk nå endelig går inn for å reetablere hoveddepotet på Fedje. Jeg vil likevel peke på at dette først skjer etter det sterke påtrykket som bl.a. Fremskrittspartiet har hatt i saken, og at det faktisk måtte skje en ulykke før Regjeringen virkelig kom på banen og sa at den nå ønsker å reetablere depotet.

Opprydningen etter «Server»-ulykken har så langt medført utgifter på over 200 mill. kr. Vi er av den klare overbevisning at dersom depotet på Fedje hadde vært der når ulykken skjedde, ville skadene og omfanget av oljesøl på dyr og natur vært langt mindre enn det som ble resultatet.

Denne debatten er også på mange måter en videreføring av interpellasjonsdebatten vi hadde her tirsdag 8. mai. Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at oljevernberedskap nå virkelig blir satt på den politiske dagsordenen, og at dette sannsynligvis vil bidra til at oljevernberedskapen blir styrket i tiden framover.

Jeg vil likevel peke på at statsråden i 2006 valgte å hemmeligholde en rapport fra Kystdirektoratet hvor man hadde en gjennomgang av behov for nyanskaffelse og utskifting av oljevernutstyr. Rapporten ble som kjent offentliggjort, men først etter at Fremskrittspartiets parlamentariske leder sendte et brev til statsministeren i februar 2007. Vi mener det er svært uheldig når Regjeringen forsøker å framstille seg som en regjering som er opptatt av mer offentlighet, mens den i praksis dessverre viser til mindre offentlighet ved å unnta dokumentet offentlighet. I rapporten kom det klart fram at det er svære mangler ved det utstyret vi har i depotene, og at det er stort behov for å kjøpe inn nytt utstyr. På to år har etterslepet økt med over 100 mill. kr. Det er opplysninger som statsråden tydeligvis ikke har ønsket å informere om, og det innebærer at vi har hatt en svært alvorlig situasjon i den forstand at vi har en oljevernberedskap som både er mangelfull og langt fra slik den burde være. Dette står i sterk kontrast til det statsråden sa i sitt innlegg i interpellasjonsdebatten i forrige uke:

«Kystverket har (…) spilt inn et behov for ca. 260 mill. kr fordelt over fem år for at oljevernberedskapen skal holdes på et akseptabelt nivå. Så vi har ennå god tid til å følge opp de anbefalingene som Kystverket har kommet med.»

Det er ikke slik at Kystverket har kommet med en anbefaling der de sier at man i løpet av fem år har behov for 260 mill. kr. Nei, de sier at man må ha skiftet ut og investert i utstyr for 52 mill. kr i 2006, 71 mill. kr i 2007, 51 mill. kr i 2008, 56 mill. kr i 2009 og 30 mill. kr i 2010. Når vi da vet at Arbeiderpartiets Tore Nordtun i debatten skrøt av at Regjeringen har bevilget 11 mill. kr i 2006 og i 2007, viser det at Regjeringen ikke ønsker å bidra til at vi får en skikkelig oljevernberedskap langs hele kysten vår.

Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, forslag nr. 2, hvor vi ber Regjeringen om å legge fram en oversikt over hvorvidt den depotdekningen vi har i dag, er tilstrekkelig. Det skal ikke være slik at man mange steder i landet føler at oljevernberedskapen ikke er tilfredsstillende. Jeg vil her peke på et område som f.eks. Grenland, hvor det hvert år går mange skip med farlig last, og hvor en grunnstøting eller annet ville få enorme konsekvenser for dyre- og plantelivet langs kysten. Et annet eksempel er Frøya/Hitra i Sør-Trøndelag, hvor ca. 50 pst. av all eksportvarene fra Sør-Trøndelag kommer fra – det aller meste består av ressurser fra havet – og hvor man er helt avhengig av en havnæring og et fiske å leve av. En oljeulykke i dette området ville være en katastrofe både for næringen og for bosettingen der.

Vi vil derfor peke på at det er viktig å sikre en god oljevernberedskap over hele landet, slik at det, når ulykken er ute, ikke står på ressurser for å kunne sørge for at skaden blir minst mulig.

Jeg håper at engasjementet og debatten sist uke vil bidra til at flere av partiene nå slutter seg til Fremskrittspartiets forslag, nr. 2, som jeg har redegjort for tidligere i mitt innlegg.

Jeg vil ta opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, om å få en skikkelig oljevernberedskap i hele landet.

Vi er selvfølgelig glade for at vi nå får gjenopprettet et hoveddepot for oljevernberedskap på Fedje.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [11:47:34]:Området Sture/Mongstad har over 3 000 skipsbevegelser i året. Det er over 1 000 tankskipsanløp på disse to stedene.

Det er altså formidable verdier og en formidabel forurensningsrisiko knyttet til denne trafikken. Man snakker ikke her om tankskip i definerte skipsleder langt utenfor kysten – nei, dette er tankskip som skal helt inn i fjæresteinene hver gang.

Tor-Arne Strøm sa at det er stor tilfredshet med at hoveddepotet gjenopprettes. Det slutter jeg meg til. Dette er en sak som undertegnede har arbeidet mye og lenge med.

Jeg må imidlertid minne om at da Bondevik II gikk inn for å flytte depotet til Florø, var det etter en faglig tilråding fra Kystverket. Begrunnelsen var nettopp at det var så store private ressurser i området at man kunne få den hjelp man trengte. Vi så hva som skjedde i forbindelse med «Server»-ulykken. Nettopp de private ressursene som var i området, ble ikke tilkalt. Igjen ser vi at Kystverkets tilråding var gal. Derfor er det også riktig å anmerke at det var i Bondevik II-regjeringens tid man tok initiativ til å vurdere denne beslutningen på nytt – i et større perspektiv.

Det er viktig at folk langs kysten føler sikkerhet for at den store tankskipstrafikken er så sikker som mulig, og at det, hvis en ulykke skulle inntreffe, er maksimal beredskap når det gjelder opprydding.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:50:02]:Eg synest det er svært interessant å følgja med på kva Høgre seier – òg i denne saka. Ikkje minst har me interpellasjonen frå Børge Brende friskt i minne. Ein har plutseleg kome på offensiven når det gjeld oljevernberedskap, ein offensiv som er heilt utan sidestykke i noregshistoria – og iallfall i Høgre si historie. Maken til den frekkheita som Høgre utviser i denne saka, skal ein leita lenge etter å finna.

Våren 2005 vedtok Halleraker og Børge Brende – og andre – å flytta oljeverndepotet frå Fedje. Dei vedtok å gjera oljevernberedskapen mykje dårlegare i eit område med stor tanktrafikk, lokaltrafikk og nasjonal båttrafikk. Med opne auge var Halleraker og Børge Brende med på dette våren 2005. Så er dei altså så frekke at dei seier at dei saknar denne saka i budsjettet for 2006. I det budsjettet som dei sjølve har skrive, og som me tok over frå dei, skulle denne regjeringa altså få dette depotet på plass igjen. Seks månader etter at Halleraker og Børge Brende var med på å leggja det ned, forventar ein at den nye regjeringa skal få det på plass igjen.

Politikken kjem i vanry når ein oppfører seg slik som Høgre gjer i denne saka. Eg veit ikkje om det er bevisst frå Halleraker si side når han er med på dette narrespelet, men Børge Brende er heilt tydeleg på at dette er ein profil som er nyttig for Høgre. For min del vil eg berre seia at det er svært unyttig for politikken – generelt sett – å oppføra seg slik som Høgre no gjer.

Det er ei glede for SV å kunna gjenta dei argumenta ein hadde då denne saka blei behandla våren 2005, då Bondevik II, med Børge Brende i spissen, la ned – og flytta – dette depotet. Alle dei argumenta som i dag blir brukte for å få gjenoppretta depotet, hadde SV i sine merknader då ein la det ned. Det at alle partia no ser ut til vera einige i dei merknadene og dei konklusjonane som SV hadde våren 2005, ser eg på som positivt. Høgre og andre parti burde lytta meir til SVs konklusjonar på eit tidleg stadium, slik at ein kan unngå å gjera slike flausar som ein gjorde våren 2005.

I dag blir revidert budsjett lagt fram. I dag er det klart at Regjeringa løyver 29 mill. kr til denne saka. Me handlar altså – me sparer ikkje pengar på dette viktige depotet, me bruker pengar på det.

Så kan ein stilla spørsmål, som enkelte parti gjer, om oljevernberedskapen generelt, som me diskuterte sist. Mitt råd til Regjeringa og mi haldning framover er at der skal me sjølvsagt auka innsatsen meir enn det me har gjort så langt.

Eg er veldig nøgd med at Regjeringa no bruker pengar på å gjenoppretta depotet på Fedje, som altså Kvassheim og Børge Brende og Knut Arild Hareide frå den førre regjeringa la ned, trass i at dei same argumenta som dei i dag bruker for å gjenoppretta depotet, blei brukte av SV og andre parti våren 2005.

Jan Sahl (KrF) [11:54:22]:Kristelig Folkeparti støtter reetablering av hoveddepotet på Fedje og at oljevernberedskapen i dette området styrkes.

Da MS «Server» forliste utenfor Fedje i januar i år, var det lite som tydet på at miljøødeleggelsene som følge av ulykken kunne vært unngått dersom Fedje hadde hatt en høyere depotstatus. Kristelig Folkeparti hevdet at det var en avsporing i debatten å si at hovedårsaken til miljøødeleggelsene var at de ikke hadde et hoveddepot. Det holder vi fast på fortsatt. Det er andre faktorer som må forklare hvorfor ulykken ikke ble håndtert bedre.

Jeg tror at en del av svaret ligger i at vi har altfor gammelt ustyr plassert på depotene. Det fins nyutviklet utstyr som vi snarest mulig må få på plass, enten det nå gjelder et hoveddepot eller et mellomdepot. Det er ofte i hardt vær at alvorlige ulykker oppstår. Da må vi ha en beredskap som fungerer.

Når det gjelder flyttingen av hoveddepotet fra Fedje til Florø, støttet, så vidt jeg vet, Stortingets flertall – alle unntatt Fremskrittspartiet – dette, fordi vi fikk det anbefalt av fagmyndigheter, som Statens forurensningstilsyn og Kystverket. Flyttingen var begrunnet med behovet for å redusere reaksjonstiden mot områdene nordover mot Stad. Samtidig skulle oljevernberedskapen i Nordhordland være tilfredsstillende med kun mellomdepotet på Fedje. Det viste seg også at det var gode grunner til at det ble etablert et hoveddepot i Florø, men, som både Kristelig Folkeparti, Høyre og Arbeiderpartiet påpekte da vi behandlet sjøsikkerhetsmeldingen våren 2005, var det gode grunner for at det i tillegg måtte vurderes å gjenopprette et eget hoveddepot på Fedje. Høsten 2006 påpekte en samlet opposisjon på nytt at det burde gjenopprettes et hoveddepot på Fedje. Derfor er vi glad for at Regjeringen nå har tatt denne beslutningen, og at et samlet storting i dag støtter gjenopprettingen av hoveddepotet på Fedje.

Jenny Klinge (Sp) [11:56:55]:Skipstrafikken langs kysten er eit synleg teikn på verdiskaping og på den globaliserte økonomien. Velstanden i landet vårt er i stor grad knytt til det som skjer ute i havet. Derfor er det mykje positivt ved sjøtransporten. Samtidig inneber denne skipstrafikken også ein betydeleg trussel for miljøet. Oljevernberedskap er derfor eit aktuelt og viktig tema. Vi blir stadig minte på kor sårbar naturen vår er for spreiing av kjemikaliar og det griseriet som utslepp i sjøen fører til.

Etter at MS «Server» forliste i vinter, kom diskusjonen om eit hovuddepot for oljevernutstyr på Fedje sterkt på dagsordenen igjen. Fedje ligg sentralt plassert i forhold til tankskipstrafikken til Mongstad og Sture, og det er òg mykje anna trafikk i området. I motsetning til det Jan Sahl frå Kristeleg Folkeparti nettopp sa, har Senterpartiet heile tida meint at det er behov for eit hovuddepot på Fedje. Vi er nøgde med at Regjeringa meiner det same, og at det kjem pengar til dette no. Desse pengane fører til at oljevernmateriellet kan styrkjast, og at det blir gjenoppretta ein røynd mannskapsstyrke som kan bruke utstyret.

Risikoen for forlis og utslepp i sjøen kjem aldri bort. Men det er viktig med tiltak for å redusere risikoen, og det er viktig at vi har ein god oljevernberedskap som kan fungere raskt og effektivt når ulykka er ute.

Presidenten: Gunnar Kvassheim har bedt om ordet, og han får ordet før statsråd Helga Pedersen.

Gunnar Kvassheim (V) [11:58:42]:Jeg vil starte med å gjøre oppmerksom på at jeg var inntegnet som Venstres taler både i den foregående saken og i denne saken. I denne saken skal det gå relativt raskt.

Det var en riktig beslutning å styrke oljevernberedskapen ved å opprette et hoveddepot i Florø, men det var feil å gjøre det på bekostning av depotet på Fedje, selv om det ble gjort på bakgrunn av de faglige anbefalingene som var innhentet.

Venstre er glad for at det nå blir en ordning med hoveddepot både i Florø og på Fedje. Vi var med på en merknad i forbindelse med budsjettet for 2007, hvor vi ønsket at dette skulle skje så raskt som mulig. Selv om representanten Hallgeir H. Langeland opptrer som fornærmet når en påpeker at også dagens regjering tidligere har hatt anledning til å gjenopprette depotet på Fedje, må en kunne påpeke at et slikt forslag ikke kom i budsjettet for 2007. Det er imidlertid historie. Det viktigste nå er at depotet kommer på plass, og det er gledelig at det også er fulgt opp med en bevilgning i revidert budsjett i dag, slik at dette kan skje raskt.

Jeg har lyst til å knytte noen få kommentarer til oljevernberedskapen mer generelt, for det er viktig at en har klart for seg at jobben med å styrke oljevernberedskapen har kommet et lite, men viktig skritt videre med dagens beslutning. Men mye arbeid gjenstår.

Bondevik II-regjeringen satte disse spørsmål på dagsordenen med full tyngde gjennom en egen havmiljømelding og en rekke tiltak. Det ble satt i verk tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten, få nye seilingsleder, osv., et arbeid som er fulgt opp av dagens regjering. Men i lys av den oppmerksomhet som dagens sak og andre saker har fått, forventer jeg at det kommer bevilgninger i statsbudsjettet som reflekterer en økt prioritering på dette området.

Jeg vil også gjerne uttrykke en viss bekymring for oppfølgingen av forvaltningsplanen for nordområdene, hvor det var en forutsetning at det skulle være en økt beredskap knyttet til oljeaktiviteten. Det skulle også skje en økt beredskap når det gjaldt miljøinformasjon og miljøovervåking, også knyttet til seismikk. Når det gjelder seismikkaktiviteten, er den fulgt opp, men en tilsvarende oppfølging når det gjelder oljevernberedskapen, har en så langt ikke sett. Det forventer jeg at det blir gjort noe med i budsjettet for 2008.

Statsråd Helga Pedersen [12:01:28]: Ulykken med lastebåten MS «Server», som sank utenfor Fedje i januar i år, aktualiserte spørsmålet om behovet for et hoveddepot for oljevernberedskap i dette området. Det var Bondeviks andre regjering som i 2005 la ned hoveddepotet på Fedje, til tross for massive protester, særlig lokalt.

Det er en betydelig skipstrafikk i Nordhordland, både i form av tankskipstrafikk til Mongstad og Sture og i form av lokaltrafikk og ordinær kysttrafikk. Fedje ligger sentralt plassert i forhold til denne trafikken, og Regjeringen vurderer det derfor som viktig å styrke oljevernberedskapen i området og ser det som viktig å gjenreise depotet på Fedje som hoveddepot. Jeg regner med Stortingets støtte til Regjeringens forslag om å bevilge 29 mill. kr til dette i revidert nasjonalbudsjett, slik at hoveddepotet på Fedje kan være på plass allerede i løpet av 2007. På den måten får man en betydelig styrking av oljevernmateriellet på Fedje, og man får etablert en øvet mannskapsstyrke som kan mobilisere og betjene utstyret. Reetablering av depotet på Fedje kommer i tillegg til de 15 hoveddepotene som allerede er etablert langs kysten. Dette innebærer derfor en styrking av den samlede beredskapen mot akutt forurensning.

Så har Kystverkets rapport om opprusting av oljevernutstyret vært nevnt fra talerstolen. Jeg skal derfor kommentere den. Jeg hører at man fra opposisjonens side snakker om denne rapporten som om den skulle være unntatt offentlighet. Det er den ikke. Den er offentlig og har vært det i flere måneder. Den er til og med omtalt i budsjetteksten for 2007, så det har ikke vært noen hemmelighet at en slik rapport foreligger. Rapporten vi snakker om her, ble ferdigstilt i oktober 2005 og er slik sett en status for oljevernberedskapen slik den så ut da Bondevik II-regjeringen gikk av. Når Kystverket har estimert et behov for investeringer på 260 mill. kr i løpet av fem år, inkluderer det et etterslep fra den forrige regjeringen. I 2001 var det SFT som var den fagetaten som hadde ansvaret for oljevernberedskapen, og SFT ligger som kjent under Miljøverndepartementet. I 2001 sa SFT i en rapport at man hadde behov for 60 mill. kr fordelt på tre år for å ruste opp oljevernberedskapen. Dette medførte en reell økning på litt i overkant av 2 mill. kr i 2002, da det var daværende miljøvernminister Børge Brende som hadde ansvaret for oljevernberedskapen.

Status i dag er at beredskapen er tilfredsstillende i forhold til de risikovurderingene som er gjort, men Kystverket har altså foreslått en femårig opprustingsplan for utskifting av oljevernutstyret. Det er en sak som Regjeringen skal komme tilbake til i de årlige budsjettene.

Regjeringen skal, når den utformer oljevernberedskapen, basere seg på faglige råd som kommer fra Kystverket, men oljevernberedskapen er til syvende og sist Regjeringens ansvar, uansett farge på den regjeringen. Derfor kan ikke Høyre dekke seg bak Kystverket i saken om Fedje. Det var ikke Kystverket som la ned hoveddepotet på Fedje. Det var det Bondevik II-regjeringen som gjorde, med daværende Høyre-statsråd Svein Ludvigsen i spissen.

Det har vært snakket mye om snuoperasjoner i dag. Jeg synes det er gledelig at Høyre nå snur i denne saken. Jeg synes også det er både gledelig og interessant å legge merke til at opposisjonen stiller større krav til og har større forventninger og tillit til at Stoltenberg II-regjeringen skal ruste opp oljevernberedskapen, enn man hadde til sin egen regjering, som gikk av for et og et halvt år siden.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:06:01]: Først til rapporten. Jeg synes det er litt spesielt at statsråden sier at rapporten har vært offentlig i mange måneder. Det er jo slik at rapporten var ferdig den 9. januar 2006, og den 20. februar 2007 får Fremskrittspartiets stortingsgruppe svar tilbake fra departementet om at man nå har gått gjennom Kystverkets brev, som kan unntas fra offentlighet. Departementet skriver:

«Fiskeri- og kystdepartementet har på bakgrunn av Deres henvendelse foretatt en ny vurdering av saken og har, i tråd med offentlighetsloven § 2 tredje ledd om meroffentlighet og hensynene bak miljøinformasjonsloven, besluttet at det bør gis innsyn i dokumentet. I tråd med forvaltningsloven § 33 andre ledd har Fiskeri- og kystdepartementet således besluttet at dokumentet er offentlig.»

Det er ikke flere måneder siden, det er veldig kort tid siden. Det er derfor spesielt når statsråden i interpellasjonsdebatten den 8. mai sier at «ut fra dagens risikovurdering er oljevernberedskapen tilfredsstillende».

Mener statsråden fortsatt at oljevernberedskapen er tilfredsstillende, når det altså mangler ca. 100 mill. kr i forhold til de behovene som er nevnt i rapporten, som statsråden unntok fra offentlighet den 9. januar 2006?

Statsråd Helga Pedersen [12:07:10]: Denne rapporten er omtalt i budsjettproposisjonen for 2007. Det har slik sett ikke vært hemmelig at denne rapporten foreligger. Den er offentlig. La oss nå være enige om det og så diskutere innholdet i rapporten.

Det er ikke uvanlig at departementene bruker tid på å vurdere rådene fra de faglige etatene før man offentliggjør selve rapporten og underlagsmaterialet. 19. konsesjonsrunde var jo et glitrende eksempel på det, der den forrige regjeringen nektet å utlevere underlagsmateriale fra bl.a. SFT, havforskning, Kystverket og Fiskeridirektoratet. Det var denne regjeringen som måtte ta jobben med å offentliggjøre det materialet.

Jeg vil gjenta at oljevernberedskapen i dag er tilfredsstillende ut fra de risikovurderingene man har gjort. Rapporten fra Kystverket peker på en del utfordringer som vi har, men de har lagt et femårig løp for de investeringene. Man må ha et flerårig perspektiv når man skal vurdere den rapporten, og det vil Regjeringen komme tilbake til.

Øyvind Halleraker (H) [12:08:30]: Som representant for partiet som satt i den forrige regjeringen, unnslår jeg selvsagt ikke at vi etter råd fra fagetaten gikk inn for å flytte depotet. Men som det er blitt sagt også av denne regjeringsrepresentanten her i dag, er det nettopp fagetaten man skal stole på i slike avgjørelser – da med referanse til forrige sak. Nå viser det seg at både i denne sak og i forrige har man valgt ikke å gjøre det på litt lengre sikt.

Mitt spørsmål går imidlertid til statsråden, som sier i Aftenposten i dag at oljevernberedskapen i dag er tilfredsstillende i forhold til de risikovurderinger som foreligger. Men det er altså ikke i tråd med den rapporten som er lagt fram. Bortsett fra de 29 mill. kr til gjenopprettelsen av Fedje er det ikke kommet mer penger inn i budsjettene til oljevernberedskap. Kan statsråd Pedersen svare på dette?

Statsråd Helga Pedersen [12:09:32]: Vi skal lytte til og basere vår politikk på faglige råd, i dette tilfelle fra Kystverket. Det er viktig for Regjeringen at vi ikke skal handle på tross av de faglige rådene som Kystverket gir oss, og det er bl.a. sentralt i forhold til den forrige saken vi behandlet, om U-864.

Men når Kystverket gir faglige råd, er det ikke noe i veien for at Regjeringen kan gjøre noe mer utover det fagetatene foreslår. I det lyset foreslår vi nå å reetablere hoveddepotet på Fedje – bl.a. for at lokalbefolkningen på Fedje skal føle trygghet for sin hverdag, i tillegg til at det styrker oljevernberedskapen.

Jeg vil bare gjenta at den rapporten fra Kystverket vi her diskuterer, må leses i et femårig perspektiv. Det er ikke sånn at oljevernutstyret plutselig er blitt så mye eldre og mer utrangert på det halvannet året som er gått siden Bondevik II-regjeringen forlot regjeringskontorene. Det forelå også en rapport i 2001 som Bondevik-regjeringen og Børge Brende valgte ikke å følge opp.

Gunnar Kvassheim (V) [12:10:51]: Statsråden viser til at den omdiskuterte rapporten med anbefalinger fra Kystverket var omtalt i budsjettet. Men det var ikke de anbefalinger som Kystverket kom med, og som ville ha vært et viktig beslutningsgrunnlag for Stortinget da vi skulle ta stilling til hvor mye ressurser som skulle brukes på dette området. Det var tvert imot slik at da det ble forsøkt å få innsyn i rapporten, ble det gitt beskjed om at den var unntatt offentlighet. Det var etter et langvarig arbeid fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe at en vurderte mer offentlighet og likevel vurderte å slippe den av hensyn til den offentlige debatten. Det forteller i alle fall at den plikt som en etter offentlighetsloven har til å vurdere meroffentlighet, ikke ble fulgt i departementet på tidspunktet det burde ha blitt gjort, men først etter påtrykk fra Fremskrittspartiet og ett år i ettertid.

Kan statsråden forsikre om at meroffentlighetsprinsippet slik det blir beskrevet i offentlighetsloven, vil bli løpende praktisert i departementet og ikke kun etter ytre påtrykk?

Statsråd Helga Pedersen [12:12:01]: Jeg registrerer at representanten Kvassheim mener at det skal ligge andre prinsipper til grunn for denne regjeringens offentlighetspolitikk enn det som den forrige regjeringen forholdt seg til, og at man har høyere forventninger til hva denne regjeringen skal gjøre med oljevernbereskapen, enn til det den forrige regjeringen gjorde. Det registrerer jeg, og jeg skal love at vi skal offentliggjøre opplysninger knyttet til miljøet på mange ulike områder som er viktige for Stortinget å ha innsyn i, og jeg kan også forsikre om at vi skal levere mer når det gjelder oljevernberedskap, enn det den forrige regjeringen gjorde.

Arne Sortevik (FrP) [12:12:53]: Til dette med offentlighet: Denne regjeringen har proklamert mer offentlighet. Det er det som reiser spørsmål, når man blir møtt med «unntatt offentlighet» når man etterlyser en viktig rapport. Jeg registrerer at det er et betydelig sprik mellom faglig tilråding og politisk konklusjon i forrige sak og i denne saken. Det går begge veier. Her har statsråden redegjort for begrunnelsen fra departementet for å gjenopprette depotet, som står i sterk motstrid til det som er den faglige konklusjonen. Det kan sikkert statsråden bekrefte.

Jeg vil spørre om når nytt og moderne utstyr vil være på plass. Jeg håper det vil komme på plass før utløpet av 2007. Jeg vil så spørre om hvorfor ikke Stortinget kan få denne rapporten som nå er gjort offentlig, til en bred behandling i Stortinget. Det dreier seg om oljevernberedskapen langs hele kysten, og det dreier seg om en status som ikke er god. Det bør Stortinget drøfte på en bred og grundig måte.

Statsråd Helga Pedersen [12:13:58]: Når det gjelder Kystverkets råd, er det viktig for denne regjeringen at vi ikke handler på tvers av de faglige rådene Kystverket gir oss. Men det er ikke slik at Kystverket har frarådd å gjenetablere depotet på Fedje. Det gjør vi ut fra den trafikkutviklingen som har vært, og ut fra det sterke lokale engasjementet som har vært rundt denne saken på Fedje.

Når det gjelder rapporten fra Kystverket, er det slik at den er offentlig, og Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen i de årlige budsjettene. Vi starter i dag med å foreslå 29 mill. kr til å gjenopprette hoveddepotet på Fedje.

Jeg vil bare gjenta at denne regjeringen legger vekt på offentlighet. Derfor offentliggjorde vi underlagsmaterialet til fagetatene i 19. konsesjonsrunde – noe den forrige regjeringen ikke var villig til å gjøre.

Gunnar Kvassheim (V) [12:15:07]: Statsråden viste til 19. konsesjonsrunde og at det ikke var offentliggjort dokumenter og innspill i den forbindelse, og sier at det var en praksis den forrige regjeringen hadde. Det er en del av bildet. Det var arbeiderpartiregjeringen som etablerte den praksisen, som ble videreført av den forrige regjeringen. Venstre har vært mot den praksisen både i opposisjon og i posisjon. Det er SVs innspill som har ført til den nye praksisen i dagens regjering, det er ikke Arbeiderpartiets innsats.

Statsråden undres over at det er større forventninger til dagens regjering enn til den forrige når det gjelder oljevernberedskap. Det henger jo sammen med at dagens regjering har økt oljeaktiviteten i nordområdene. Det er altså nye forutsetninger på plass. Det er også kommet anbefalinger fra Kystverket om at bevilgningene trappes opp. Forstår ikke statsråden at det må være en sammenheng mellom det at en nå får opp oljeaktiviteten i nord, og det som leveres på beredskap, og at det er en viktig del av grunnen til at det er økte forventninger?

Statsråd Helga Pedersen [12:16:11]: Nå er det slik at de 260 mill. kr Kystverket har omtalt i sin rapport, også omfatter et betydelig etterslep fra Bondevik II-regjeringen. Det er en del av dette bildet.

Så har vi sagt at når skipstrafikken øker, skal også oljevernberedskapen dimensjoneres i forhold til det. Men representanten Kvassheims poeng i forhold til oljeaktivitet er ikke helt entydig, for med ny petroleumsvirksomhet følger det også krav til privat beredskap. Beredskapen styrkes jo automatisk når det kommer ny aktivitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Halleraker (H) [12:17:16]: Det var representanten Langeland som fikk meg til å ta ordet igjen, og jeg må nok si at jeg synes den måten å debattere på i landets nasjonalforsamling er uverdig. Det er et skolemøtenivå på debatten som jeg ikke synes vi skal være bekjent av. Historieskrivningen som ble framført, er høyst tvilsom, og jeg tar skarpt avstand fra den. Det er slik at både sittende statsråd i dag og flere representanter fra posisjonen flere ganger, faktisk nå også i siste replikkordskifte som statsråden hadde, framholder at det er viktig å følge fagetatenes tilrådinger. Jeg synes man skal være såpass edruelig at man også erkjenner at det var dét som skjedde i forrige omgang.

Når mange av oss den gangen, også i regjeringspartiene, var imot den beslutningen, fungerer det politiske systemet slik at man fortsetter sin opposisjon og har mulighet til å komme til orde. Derigjennom gjorde den forrige regjeringen en temmelig parallell snuoperasjon som det denne regjeringen har gjort i forrige sak, nemlig å ta saken opp på nytt igjen i et større perspektiv. Det var den utredningen som man der tok initiativet til, som vi etterspurte i budsjettet for 2006. Verre er det ikke. Men når SV fra denne talerstol sier at vi hadde en annen holdning, tror jeg man må gå tilbake i sine egne notater. Meg bekjent, også etter å ha fått dette bekreftet fra Fremskrittspartiets representanter, var de alene om dette og har ment det hele veien. Ære være dem for det.

Arne Sortevik (FrP) [12:19:41]: Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at hoveddepotet på Fedje kommer på plass igjen. Det har vært en lang kamp, og det har vært en lang strid om å opprettholde et hoveddepot for oljevernberedskap på et av de områdene i Europa med mest tankskipstrafikk i kystnære strøk. Allerede tilbake i perioden 2002–2003 ble det fremmet to representantforslag, Dokument nr. 8-forslag, ett fra meg og ett fra representanten Lysbakken, som ble behandlet samtidig i en felles innstilling. La meg minne om at det var fiskeriminister Svein Ludvigsen fra Høyre som la ned depotet. Han mente, og jeg siterer fra et av brevene referert i Innst. S. nr. 16 for 2003-2004:

«Omlegging av depotstrukturen i Hordaland (…) representerer en styrking av de totale oljevernressursene i nærområdet.»

Vi er veldig glade for at vi nå har fått en styrking. Den gangen oppfattet jeg ikke at daværende miljøvernminister Børge Brende fra Høyre mente noe som helst om saken, men jeg kan jo ha overhørt noe her.

Så kom St.meld. nr. 14 for 2004-2005 om sjøsikkerhet og oljevernberedskap. I innstillingen til den, Innst. S. nr. 178 for 2004-2005, sa Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at det «kan være grunnlag for å gjenopprette Fedje som et eget hoveddepot». Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mente da at det var grunnlag og bad Regjeringen legge til rette for at så skjedde. Jeg har fortsatt ikke registrert hva stortingsrepresentant Børge Brende mente om den ytringen.

Så er det slik at statsråden tar feil. I replikkvekslingen nettopp, om faglig tilrådning og differanse mellom faglig tilrådning og politisk konklusjon, tar statsråden feil. I brevet som følger denne mye omtalte rapporten, brevet fra Kystverket til Fiskeri- og kystdepartementet som er datert 9. januar 2006, sies det på side 4:

«Kystdirektoratet kan ikke ut i fra en samlet vurdering anbefale reetablering av et statlig depot på Fedje.»

Sist i brevet, på side 6, står det:

«Kystdirektoratets vurdering er at det ikke er behov for statlige oljevernressurser på Fedje, verken i form av hoved- eller mellomdepot.»

Igjen fremviser Kystverket og Kystdirektoratet et slett faglig skjønn. Det er min vurdering. Jeg går ut fra at det er anledning til å gi uttrykk for det. Det gjør at jeg fortsatt ikke har tillit til Kystdirektoratets vurdering, heller ikke i denne saken. Jeg håper vi nå får moderne, godt utstyr på plass så hurtig som mulig.

Truls Wickholm (A) [12:23:04]: Regjeringen tar nå et grep for å styrke den viktige oljevernberedskapen. Det at det er viktig, er noe som vi dessverre stadig blir minnet om.

Representanten Halleraker liker tydeligvis ikke at vi minner om Høyres gamle synder. Det kunne vi kanskje ha sluppet, hadde det ikke vært for dagens uttalelser fra representanten Børge Brende. Brende er sjokkert over at en ifølge Kystverket nå ligger 120 mill. kr under det som trengs for å ha en god oljevernberedskap, som han sier. Men det er litt rart at Børge Brende er sjokkert over dette, fordi den rapporten som nå foreligger, jo er en videreføring av en rapport fra SFT som kom i 2001. Den gang sa man at det manglet 60 mill. kr for å ha en god oljevernberedskap. Dette er altså etterslep som har fått lov til å utvikle seg siden den gang. Ikke har det kommet mer penger, og det utstyret som var nytt den gang, har nå blitt slitt. Det eneste unntaket når det gjelder bevilgninger, er bevilgninger som kom fra Stoltenberg I-regjeringen i forbindelse med «Green Ålesund», og at det ble gitt bevilgninger til Sjøkartverket.

Høyres selvrettferdighet og høye mørke ritt i denne saken blir derfor noe spesielt, særlig når vi vet at det var Høyres regjering som i 2005 fjernet det depotet som vi i dag diskuterer om vi skal gjenopprette. Det er tydeligvis intet hinder for at Høyre med den største selvfølgelighet i sin merknad slår fast at dette hoveddepotet burde ha vært gjenopprettet allerede i 2006-budsjettet. Når representanten Halleraker nå tar opp spørsmålet om vi skal følge faglige råd, og tidligere i dag sådde tvil om Kystverket er en god nok instans, sier altså Børge Brende i dag i den saken at det ikke kan levnes noe tvil om at hadde Høyre sittet i regjering og visst det som står i den rapporten, ville 120 mill. kr vært lagt inn med en gang. Dette virker noe ulogisk og noe usammenhengende for meg. Nok en gang mener jeg Høyre har litt kort hukommelse.

Til slutt vil jeg ta opp én ting til. Det er det voldsomme rittet vi i dag har sett fra Fremskrittspartiet når det gjelder retten til offentlig innsyn. Denne regjeringen har tatt til orde for at vi skal ha mer offentlig innsyn og mer åpenhet. Men til Fremskrittspartiet vil jeg bare si at før man maser på at andre bør gi offentlig innsyn, bør man kanskje ta en titt på seg selv og gi skattebetalerne innblikk i hvordan Fremskrittspartiets stortingsgruppe bruker de pengene som de er satt til å administrere her i bygget, med ulike reiser o.l.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:26:16]: Det var eigentleg Høgre som gjorde det nødvendig å ta ein liten runde til frå Stortingets talarstol i denne saka.

I merknadene står det at Høgre, som stemde for nedlegging av depotet våren 2005, meiner at allereie i budsjettet for 2006 burde gjenopprettinga av depotet vore på plass. Det er ein måte å driva politikk på som etter mi meining er på eit lågare nivå enn gymnasnivået, som Halleraker peika på frå denne talarstolen for ei stund sidan. Når dette budsjettet faktisk er det budsjettet som Høgre sjølv har jobba med, og dei då forlanger av den nye raud-grøne regjeringa at dei skal ha det på plass det første året, heng det ikkje på greip. At ein kan kritisera det for 2007, er litt meir rimeleg. Men i dag står me her og leverer 29 mill. kr for å gjenoppretta dette depotet som Børge Brende, Kvassheim, Halleraker og andre la ned. Det burde vera ei stor glede. Når Høgre fritek seg ved å visa til faglege råd – er ikkje politikk å ta ansvar? Er politikk å stikka frå ansvar? Det er jo det Halleraker her forsøkjer på ved å dekkja seg bak faginstansen. Faginstansen seier at rushtidsavgifter er veldig lurt i Noreg. Det er verkeleg noko som verkar i Stockholm, synest faginstansen. Betyr det at Høgre no støttar faginstansen, fordi dei seier dette, og at alle råd frå faginstansen no blir følgde av Høgre? Neppe! Då synest eg det er litt billig å bruka faginstansen som skalkeskjul for sitt eige elende når ein legg ned depotet på Fedje.

Når det gjeld dei merknadene som òg er refererte i saka, vil eg berre seia at det ikkje er tvil om at det var tre parti som var i front mot denne nedlegginga. Det var Framstegspartiet, Senterpartiet og SV. Det er dei faktiske forholda. Om det var ei votering av dette, har eg ikkje fått sjekka grundig nok opp, men så vidt eg har forstått, er det ikkje votert over. Men det er jo ingen tvil om kor SV, Senterpartiet og Framstegspartiet står i denne saka, slik Høgre forsøkte å få sagt her frå talarstolen. Men eg synest Høgre no skal smila og vera glad sidan dei ikkje er stolte over regjeringa si. Ver stolt over denne regjeringa, som faktisk gjenopprettar depotet og bruker 29 mill. kr på det.

Tord Lien (FrP) [12:29:31]: Denne saken har noe til felles med den saken Stortinget behandlet like før denne. Det ene er det som representanten Langeland var inne på, og det er at partiene SV og Fremskrittspartiet har hatt engasjement i disse sakene i mange år. Det andre disse sakene har til felles, som òg Langeland peker på, er at mange av premissene for den politikken som ligger der i dag, er det Bondevik-regjeringen og Svein Ludvigsen og til dels også tidligere miljøvernminister Børge Brende som har lagt. Det tredje som imidlertid disse to sakene har til felles, er at det ikke bare handler om Norges troverdighet som miljønasjon, men det handler også om Norges troverdighet som leverandør av fisk og sjømat fra et rent og rikt hav. Vi selger sjømat for 40 milliarder kr i året. Mer enn 50 000 mennesker har sin jobb direkte tilknyttet fiskeri- og havbruksnæringen i Norge. En oljekatastrofe vil ramme denne næringen hardt, og jeg vil bare oppfordre Regjeringen til å ta med seg dette i det videre arbeidet med oljevernberedskapen.

Jeg tror ikke vi kan si oss fornøyd bare med å ruste opp depotene. Jeg tror at vi også må sørge for en havgående beredskap i hele landet. Det kan ikke være slik at fiskerinæringen i Nord-Norge er den eneste som skal beskyttes av havgående, statlig oljevernberedskap. Det fortjener også resten av landet å få.

Så kan man si at det er gledelig at Regjeringen har snudd. Jeg blir likevel litt skeptisk når jeg hører statsråden si at hun følger de faglige rådene hun får. I rapporten står det at det må atskillig høyere bevilgninger til for å nå det man kaller et «anbefalt beredskapsnivå». Når Regjeringen ikke følger opp disse bevilgningene i tråd med det som står i rapporten, hvordan kan det være å følge de anbefalingene Kystverket gir? Det forstår ikke jeg. Før disse tingene blir korrigert, mener jeg at vi setter flere tusen arbeidsplasser langs norskekysten i fare.

Børge Brende (H) [12:32:18]: I forrige uke sa fiskeriminister Helga Pedersen i Stortinget at oljevernberedskapen i Norge er «tilfredsstillende» – og det etter å ha sittet snart to år i statsrådsstolen uten å bevilge én krone ekstra til oljevernberedskapen. Det sier også noe om standarden på den oljevernberedskapen som statsråden overtok da hun inntok regjeringskontorene for to år siden. Den må ha vært meget tilfredsstillende.

I løpet av de to årene er forvaltningsplanen for nordområdene blitt fremlagt, hvor Regjeringen selv sa at det ble nødvendig å etterbevilge mer penger. Kysttrafikken, og ikke minst trafikken knyttet til russiske oljefartøyer, har økt kraftig. Derfor fremla Kystverket en rapport noen dager etter at statsråden overtok, hvor de sa at en i 2006 ville trenge 50 mill. kr i ekstra investeringer for å holde det samme nivået på oljevernberedskapen. Så trenger man 70 mill. kr i 2007. Det er til sammen 120 mill. kr. Da nytter det ikke, som statsråden sa i forrige uke, at dette hadde man «god tid» til å oppfylle, man hadde jo tiden frem til 2010. Som også flere andre representanter har understreket og slått fast, var dette årlige bevilgninger som var nødvendige. Dette fant ikke statsråden det riktig å informere Stortinget om i budsjettproposisjonen for inneværende år. Der er disse tallene fra Kystverket overhodet ikke kommentert, og det ville vært riktig for Stortinget å vite at Kystverket mente at det var nødvendig med 120 mill. kr ekstra. Statsråden kunne selvsagt skrevet at det mente ikke Regjeringen. Det var ikke nødvendig. Det var tilfredsstillende slik det er nå. Jeg ville vært litt mer ydmyk i forhold til de opplysningene og forholdet til Stortinget.

Så har jeg hørt at noen representanter gjør det til et poeng at SFT i 2001 mente at det var nødvendig med 60 mill. kr. Ja, det var Stortinget kjent med. De opplysningene var aldri unntatt offentligheten. Dette var til og med kommentert i stortingsproposisjonen. Når jeg ser meg rundt i salen, ser jeg flere partier som i sine alternative budsjetter ikke hadde én krone ekstra i forhold til de opplysningene som Regjeringen da fremla. Dette var ikke unntatt offentligheten, men det behovet for økt oljevernberedskap løste man gjennom utvidede territorialfarvannsgrenser, man anskaffet to–tre nye slepebåter, og i tillegg startet man arbeidet med å etablere alternative seilingsleder.

Det denne saken dreier seg om, er hvilken informasjon Stortinget skal ha om hva som er behovet, hva statsråden finner opportunt å fremlegge overfor Stortinget, og det faktum at nå ligger vi 120 mill. kr dårligere an enn da den rød-grønne regjeringen overtok og mente at man skulle satse mer på oljevernberedskap. Det greier man ikke å snakke seg unna.

Bare som en avslutning: Når det gjelder representantens Langelands innlegg, fikk han påtale fra presidenten i forrige uke for sitt innlegg, og jeg må si at det sier alt om behovet for å kommentere hans innlegg ytterligere.

Presidenten: Øyvind Halleraker har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort replikk, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Halleraker (H) [12:36:06]: Takk for det!

Representanten Langeland gjør et nummer av at Høyre har endret holdning i en sak som vi så var gal. Det var jo nettopp det den sittende regjering gjorde i den forrige saken vi behandlet, også mens saken pågikk. Så snakker Langeland om stolthet. Jeg kan gjerne innrømme at jeg ikke er stolt over at vi fulgte et feilaktig faglig råd, men jeg er stolt over at det engasjementet som ble vist mot denne beslutningen, bidrog til at regjeringen Bondevik igangsatte et arbeid for å få endret beslutningen. Det er resultatet av det vi ser i dag.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har også hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort replikk, begrenset til 1 minutt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:37:05]: Eg synest det er bra at Halleraker no er fornøgd med denne regjeringa når det gjeld løyvingane til Fedje, og at me bruker 29 mill. kr til å gjenoppretta depotet der. Det er bra. Eg set pris på at Høgres representant no skryter av det.

Grunnen til at eg måtte ta ein siste replikk, er at den tidlegare miljøvernministeren ikkje var heilt presis i si forklaring av dette. Børge Brende var miljøvernminister. Han fekk ein rapport frå SFT der det stod at ein måtte ha 100 mill. kr ekstra til oljevern i Noreg. Det tok vedkommande miljøvernminister Børge Brende ikkje omsyn til i det heile, han brydde seg ikkje i det heile om det. Tvert imot sytte Børge Brende for, frå ein annan regjeringsposisjon, å leggja ned eit oljeverndepot i Noreg og svekkja beredskapen. Då synest eg ein skal vera litt forsiktig med å kritisera denne regjeringa, som faktisk no bruker 29 mill. kr på å retta opp ein fadese som Børge Brende sjølv stod for.

Børge Brende (H) [12:38:35]:Jeg vil bare gjenta det jeg sa i mitt forrige innlegg, nemlig det som også statsråd Helga Pedersen uttalte i Stortinget i forrige uke, at Regjeringens vurdering er at oljevernberedskapen i dag er på et tilfredsstillende nivå – og det etter ikke å ha bevilget én ekstra krone, ifølge WWF, i løpet av to år.

Når det gjelder tallene fra SFT i sin tid, var de ikke unntatt offentligheten. SFTs tall ble redegjort for i stortingsproposisjoner, og Stortinget kunne diskutere det. Som jeg sa i mitt innlegg, ser jeg opp til flere partier her som ikke hadde noen tilleggsbevilgninger, fordi Regjeringen sa at oljevernberedskapen – etter å ha påbegynt arbeidet med å endre seilingsledene, etter å ha utvidet territorialfarvannsgrensene og også etter å ha styrket slepebåtkapasiteten med tre båter – var tilfredsstillende.

Det denne debatten nå dreier seg om, er at det i 2005 kom en rapport på Regjeringens bord som sa at for å opprettholde oljevernberedskapen på et forsvarlig nivå trengtes det 50 mill. kr i 2006 og 70 mill. kr i 2007. Har Stortinget blitt gjort kjent med denne rapporten? Nei. Vi visste ikke at de faglige rådene var at så mye ekstra penger trengtes på grunn av at man åpnet for økt olje- og gassvirksomhet gjennom den nye forvaltningsplanen, og fordi flere oljetankere nå seiler langs kysten vår.

Så kunne vi selvsagt også fått en kommentar fra Regjeringen knyttet til Kystverkets rapport, hvor de hadde sagt at ja, vi har gjennomgått rapporten, og vi mener at de ekstrabevilgningene ikke er nødvendig. Det nivået vi i dag er på, er tilfredsstillende. Da hadde iallfall Stortinget i utforming av sine alternative budsjetter hatt den informasjonen som vi burde hatt, og som Stortinget fikk gjennom SFTs rapport i 2001.

Jeg synes ikke at det er riktig ikke å la Stortinget få tilgang til den type informasjon, selv om det oppleves som ubehagelig. Ekstra viktig er det på et så sårbart område som oljevernberedskap. Der er det viktig at landets nasjonalforsamling får denne informasjonen. Hadde jeg vært fra regjeringspartiene, hadde jeg sagt at ja, Stortinget burde ha fått denne rapporten på sitt bord, og vi burde ikke ha holdt den hemmelig til inntil etter ulykken ved Fedje. Da kunne vi diskutert nivået og hatt argumenter i begge retninger.

Statsråd Helga Pedersen [12:41:46]:For det første har denne regjeringen foreslått å bevilge ekstra penger. Bevilgningen til depotet på Fedje som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, er et godt eksempel på det. I de kommende budsjettene som denne regjeringen skal legge fram, skal vi komme tilbake til rapporten fra Kystverket og til det etterslepet som Bondevik II-regjeringen etterlot seg.

Representanten Børge Brende argumenterer som om denne rapporten ikke var offentliggjort. Den er offentliggjort. Høyre har all mulighet til å legge inn de bevilgningene de ønsker i sine alternative statsbudsjett, en mulighet de ikke benyttet seg av mens de satt i regjering og laget ordentlige budsjett.

Høyre har en glimrende anledning når revidert skal behandles i Stortinget. Der har Regjeringen foreslått 29 mill. kr til å gjenopprette det depotet som den forrige regjeringen la ned. Jeg håper og regner med at Høyre vil støtte det forslaget, og jeg gleder meg til det depotet er gjenopprettet.

Presidenten: Børge Brende har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Børge Brende (H) [12:43:14]:Jeg hadde faktisk sett frem til statsrådens innlegg. Jeg hadde håpet at statsråden hadde lagt saken død knyttet til denne rapporten, og at hun hadde vært såpass storsinnet å si at denne rapporten burde nok Stortinget ha blitt informert om i inneværende års budsjettproposisjon. Det tror jeg statsråden hadde tjent på.

Det er jo ikke riktig som statsråden sier, at vi i vårt alternative budsjett kunne tatt høyde for denne informasjonen. Den rapporten er nå frigitt, men den ble frigitt etter Fedje-ulykken, i mars i år. Hvordan kunne vi da ha tatt høyde for dette i våre alternative budsjetter? Det forstår jeg rett og slett ikke. Jeg tror det er et godt prinsipp å gi Stortinget den informasjonen som Stortinget ønsker. Det kan også være med på å presse frem økt satsing, hvis det er det som er ønsket fra statsrådens side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.