Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Det foreslås i tillegg at statsråden får en taletid på inntil 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Torny Pedersen (A) [13:59:52]: (ordfører for saken): Så er vi kommet til den siste runden angående vern og utvikling av villaksbestandene og skal nå vedta ferdigstillelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Regjeringens framleggelse av proposisjonen like før jul skapte ikke de store medieoppslagene, og det tolker jeg slik at både miljøorganisasjonene og havbruksnæringene er godt fornøyd med innholdet i proposisjonen. Det er heller ikke stor uenighet i komiteen, noe som gjenspeiler seg i innstillingen. Så jeg takker komiteen for et godt samarbeid.

Noen partier hadde ønsket en evaluering av den første runden før man gikk på sluttfasen, men signalene fra oppdrettsnæringen gikk ut på det motsatte. De ville bli ferdige med hele prosessen så fort som mulig. Tiden var allerede overmoden, og de ville ha forutsigbarhet i næringen.

Norge ender nå opp med 52 laksevassdrag og 29 laksefjorder, noe som er om lag det antallet Villaksutvalget foreslo i sin NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera?

St.prp. nr. 32 for 2006-2007 er en godt utarbeidet proposisjon der flere departement har vært involvert. Etter min mening er den godt balansert mellom miljøtiltak for å ta vare på de mest produktive bestandene av villaks og næringsvirksomhet, og da spesielt oppdrettsnæringen.

Vi vet at situasjonen for villaksen er alvorlig i store deler av artens utbredelsesområde, og da er det viktig å sette inn ressurser og virkemidler for å stanse ytterligere tap av stammer. Blant annet skal beskyttelsesregimet sikre villlaksen særlig beskyttelse.

Hele komiteen er enig i at det er viktig å ta vare på den atlantiske villaksen, der Norge har et stort internasjonalt ansvar for at vi i framtiden skal kunne drive turistnæringer i distriktene, drive rekreasjonsfiske og ha tilgang til genetisk materiale for oppdrettsnæringen.

Fremskrittspartiet og Høyre har skrevet en motmerknad til det at flertallet mener at vernet av de nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal være permanent.

Ingen ting varer evig, sier nå jeg. Dersom ny teknologi, ny kunnskap og nye generelle rammebetingelser tilsier endringer i regelverket for forvaltningen av vassdragene og fjordområdene, kan dette tilsi en ny gjennomgang. For øvrig skal hele ordningen evalueres senest i 2017.

Mange forhold påvirker villaksens utvikling, og vi er nødt til å foreta noen tiltak. Det er bl.a. tiltak i oppdrettsnæringen, gyrobekjempelse, vassdragstiltak, kalking, forskning og overvåking. Rømning av oppdrettslaks er en av de største truslene for villaksen. Dessverre stiger rømningstallene fra år til år, slik at det nå rømmer like mange laks fra oppdrettsanlegg som det finnes villaks i norske elver. I fjor fikk Fiskeridirektoratet melding om at 790 000 laks og ørret hadde rømt. Her kan det i tillegg finnes store mørketall.

Dette er det største miljøproblemet oppdrettsnæringen har, og derfor er det viktig at hele komiteen er klar på at her må det tiltak til både i form av forskning og også i form av å vurdere behov og muligheter knyttet til framtidig teknologi og produksjonsformer. DNA-sporing, som Havforskningsinstituttet har utarbeidet, kan være et gjennomslag for å spore tilbake til rømt oppdrettsfisk.

Hittil har dette tiltaket vist gode resultater. Alle vet vi at for å treffe riktige beslutninger er det av avgjørende betydning å få tilgang til relevant kunnskap. Slik er det også i denne saken. Når det gjelder forvaltning av villaksressursene, er det mye kunnskap, men også kunnskapshull, og sjelden er det et entydig fasitsvar.

Men alle kan lære, og det er det Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø i Namsos skal bidra med. Stiftelsen har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. De skal legge fram resultater som er uhildet, der ingen kan trekke deres objektivitet i tvil. Styret er bredt sammensatt av forskere, grunneiere og representanter fra havbruksnæringen i tillegg til de som har laksefiske som næring og hobby.

Jeg er stolt over å kunne si at den rød-grønne regjeringen bevilger i dag, i revidert nasjonalbudsjett, 900 000 kr til denne stiftelsen. Dette kommer godt med i utviklingen av senteret.

Alle kjenner vi problemene med Gyrodactylus salaris. I tillegg til rømt oppdrettslaks er denne parasitten en av de alvorligste truslene mot villaksen. Den kom til Norge i 1975 fra Sverige i vår myndighetsregi, og har siden vært påvist i hele 46 vassdrag. Etter et omfattende bekjempelsesarbeid er den nå i 20 vassdrag.

Ingen regjering før har satset så mye på bekjempelsen av gyro som den sittende regjering.

Villaksen skal beskyttes, og vassdragene skal gjøres rene for parasitten. I Steinkjærvassdraget er arbeidet i gang, og det neste store tiltaket er Vefsna i Nordland. Dette har denne regjeringen tatt på alvor, og bevilger i dag i revidert nasjonalbudsjett 20 mill. kr i tillegg til de 31 mill. kr som ble bevilget i budsjettet for i år. Nå skal jobben gjøres.

Vefsna med sideelver skal renses slik at villaksen blir reetablert. Store naturopplevelser og næringsutvikling skal bli mulig i framtiden. Selv om Vefsna ble vernet mot vannkraftutbyggingen gjennom Soria Moria-erklæringen, så er ikke benevnelsen «laksevassdrag» noe hinder for vannkraftutbygging.

Hele komiteen er fornøyd med at Regjeringen mener kraftutbygging som ikke har nevneverdig betydning for laksen, kan gjennomføres. Faktisk er det slik at enkelte vassdrag er blant de beste laksevassdragene, fordi det ved regulering er mulig å utjevne vannføringen slik at ingen deler av vassdraget blir tørrlagt, selv med lite nedbør. Vi får håpe at klimaforandringene ikke innebærer en tørrlegging av de vernede vassdragene i framtiden.

Når det gjelder næringsutvikling i våre 29 laksefjorder, er det litt forskjellige meninger hos partiene i komiteen om hvor strenge reglene for dette skal være. Det er en kjensgjerning at de første laksefjordene ble opprettet kun for å beskytte villaksen mot oppdrett. Dette gjelder ennå, men en vil kunne drive med andre næringsaktiviteter i laksefjorder – samtidig som villaksen beskyttes.

Så litt om de enkelte fjordene. Jeg er glad for at flertallet i komiteen er enige om å flytte Førdefjordens «yttergrense (…) tilbake til den tidligere midlertidige sikringssonen». Etter høringer med ulike aktører fra Sogn og Fjordane ble det nødvendig å få flyttet grensen, slik at Flokenes Fiskefarm – som fire familier eier og driver – vil ligge utenfor yttergrensen for laksefjorden og ha utviklingsmuligheter i framtiden, på lik linje med de andre oppdrettsanleggene i fjorden. Dette er god miljø- og distriktspolitikk.

I ettertid har komiteen fått en del henvendelser fra oppdrettere i Sandsfjorden. Når det gjelder denne fjorden, kan det se ut som om det gis gale opplysninger i proposisjonen. Dette vil nok statsråden si noe om.

Forslag nr. 8 – i tolvte time – fra Fremskrittspartiet, om å flytte grensen i Sandsfjorden, vil de rød-grønne ikke støtte. Dette er en grense som ble foreslått av Direktoratet for naturforvaltning allerede i 2003. Den har aldri vært oppe til diskusjon, heller ikke i høringer. I proposisjonen presiseres det:

«Stamfiskproduksjonen i Sandsfjorden skal sikres mulighet til nødvendig utvikling i tråd med endrede nasjonale rammebetingelser for stamfiskanlegg.»

Jeg mener derfor at anleggene i Sandsfjorden fortsatt har utviklingsmuligheter.

Tanafjorden i Finnmark skal i framtiden være en oppdrettsfri fjord. Det innebærer at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil gi Gamvik kommune 5 mill. kr i omstillingsmidler – som kompensasjon.

Til slutt: I komiteens tilråding til vedtak står den opprinnelige grensen i Førdefjorden, satt av Regjeringen. Denne grensen utgår, jf. det som er innstilt under V. Fra nå av vil den gjeldende yttergrense for Førdefjorden som laksefjord være lik «den tidligere midlertidige sikringssonen i fjorden».

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Tord Lien (FrP) [14:10:36]: Jeg hadde gledet meg til at Regjeringen skulle legge fram en stortingsproposisjon om villaks. Jeg hadde håpet den skulle inneholde en ambisiøs satsing på å styrke villaksen. Den proposisjonen vi behandler i dag, gjør ikke det.

For 150 år siden fantes atlantisk laks i rikt monn i Norge, i Nord-Amerika, på Island, på De britiske øyene, i Russland og i Sverige.

Norge har alltid hatt mange sterke laksestammer, men bestandene i de fleste andre lakselandene er sterkt redusert. Dermed har bevaringen av den norske villaksen fått relativt større betydning internasjonalt. Det er imidlertid viktig å peke på at det ikke finnes belegg for å si at laksen som art er truet i Norge. Noen få av bestandene er derimot utryddet, og noen er truet. Dette har vi alle et felles ansvar for å bidra til å korrigere.

Hver lakseelv har sin egen genetisk unike bestand. De aller fleste av laksebestandene i Norge har det til felles at de etter ca. et års tid som lakseyngel i en elv reiser på en flerårig næringsvandring i storhavet.

Nettopp det at laksen er avhengig både av havet og av ferskvann i elv, er en medvirkende årsak til at antallet bestander av atlantisk laks internasjonalt er sterkt redusert, og at andre bestander er svekket.

Det er forskjellige forhold som kan true i forskjellige vassdrag. Det er f.eks.:

• forsuring fra industri og fra landbruk

• lite miljøtilpasset vassdragsregulering

• overbeskatning både i elv og i sjø

• kjemikalier

• rømt oppdrettslaks

• lakselus

• og – ikke minst – lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Av disse truslene er det vassdragsutbyggingen på 1930-tallet og fram til 1960-tallet som er årsaken til langt de fleste utryddelsene, mens forsuring og gyro nok er årsaken til noen få av de mest alvorlige tilfellene.

Så er jeg som representant for Fremskrittspartiet stolt over å se at den kampen mitt parti har ført i Stortinget for å øke bevilgningene til kalking av forsurede vassdrag – i tillegg til reduserte svovelutslipp fra industrien i Europa – har ført til at forsuring som årsak til tap av laksebestander nok vil kunne unngås i framtiden.

Det er imidlertid grunn til å peke på at mange av de vassdragene i Agderfylkene og på Vestlandet som kalkes i dag, må kalkes ennå i mange år før de endelig kan friskmeldes.

Vannkraftutbygging, slik man gjorde det i første del av det forrige århundre, er den viktigste årsaken til at bestander av villaks er utryddingstruet – eller er blitt utryddet. Disse vannkraftanleggene ble bygd i en tid da man kjente lite til hvilke økologiske konsekvenser utbyggingen ville få, og i en tid da industriens kraftbehov overskygget de fleste andre hensyn. Samtidig skjedde dette ved bruk av en helt annen teknologi enn den som er tilgjengelig i dag. I dag er kunnskapsnivået et helt annet, og utbygginger kan mange steder skje uten at det forverrer villaksens oppvekst- og gytevilkår i elva. I enkelte tilfeller kan det til og med føre til bedre vilkår for laksen.

I denne sammenheng vil jeg gi min støtte til Regjeringen for at den i proposisjonen kommuniserer at den vil gi tillatelse til vassdragsutbygging, dersom det ikke vesentlig negativt påvirker laksens levevilkår i elva. Men jeg forstår ikke helt hvilke biologiske forhold som rettferdiggjør at forvaltningsregimet for laksens fødestue, elva, er mindre strengt enn forvaltningsregimet for fjordene, hvor laksen i løpet av noen få dager bare passerer. Etter min oppfatning vil et regime der en både i elv og i sjø tillater alt som ikke er til skade for laksen, være det riktige – noe som også framgår av innstillingen.

Kunnskap om hvordan kraftutbyggingen påvirker laksen, og om hvordan både nye og gamle anlegg bør utformes, er viktig. Mange sterke fagmiljøer i Norge kan mye om laksens biologi.

Når det gjelder kunnskap om hvordan inngrep i elv påvirker laksen, er det grunn til å trekke fram miljøene tilknyttet Vassdragslaboratoriet i Trondheim og NINAs forskningsstasjon for villaks på Ims i Rogaland.

For å kunne si noe om hvordan inngrep i elv påvirker laksen, er man avhengig av to forhold. Det ene er mulighet til å modellere inngrepene, noe man kan gjøre på Vassdragslaboratoriet. Det andre er muligheten til – ved hjelp av vitenskapelige instrumenter – å studere laksen mens den opptrer i sin naturlige biotop, elva. Det er dette de gjør på forskningsstasjonen på Ims.

Begge disse miljøene representerer internasjonal toppklasse og vil være viktige bidragsytere til den kunnskap villaksforvaltningen har behov for i framtiden. Kunnskap fra disse miljøene behøves for å kunne utforme treffsikre tiltak for styrking av villaksen og for å kunne legge til rette for miljøtilpasset kraftutbygging – og også i forhold til hvordan de nær forestående konsesjonsrevisjonene best kan utføres.

Disse fagmiljøene er også viktige i forhold til evalueringen av Regjeringens arbeid med villaksen. La meg i den anledning peke på at jeg er mye mer komfortabel med stortingsflertallets tilnærming enn med Regjeringens tilnærming til evalueringen. I St.prp. nr. 32 gis det uttrykk for at det primært er vernet av fjorder og elver som skal evalueres. Jeg er glad for at stortingsflertallet i komiteinnstillingen gjør det klart at et samlet storting ønsker en mer ambisiøs tilnærming:

«Alle villaksens trusselfaktorer må overvåkes i et tilstrekkelig antall nasjonale laksevassdrag og laksefjorder samt i et tilstrekkelig antall fjorder og vassdrag som ikke er en del av ordningen.»

Dette er jeg veldig fornøyd med. Det viser at Regjeringen i hvert fall i noen grad ønsker å satse på forskning rundt villaksen.

Av alle trusselfaktorene jeg så langt har nevnt, er det kun én faktor som er i nærheten av å ha et potensial til å kunne utrydde all laks i norske vassdrag. Det er lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er også grunn til å minne om at parasitten ikke finnes naturlig i norsk fauna, og at det var staten, gjennom utsetting av gyroinfisert laks fra statens avlsstasjon på Sunndalsøra, som introduserte gyro til norsk natur. Fremskrittspartiet er av den klare oppfatning at dette faktum burde borge for at staten også burde sette alle ressurser inn på å få utryddet gyroen fra norsk natur.

I forrige periode anklaget alle de tre dagens regjeringspartier Bondevik II-regjeringen for unnfallenhet i kampen mot gyro. Særlig var statsråd Helen Bjørnøys parti, SV, en aggressiv pådriver for å løfte bevilgningene opp mot et akseptabelt nivå. Dagens framlegging av revidert nasjonalbudsjett tyder på at løftene ikke er helt glemt, men flertallet vil i dagens votering avvise å følge opp den såkalte «ideal-planen» til Direktoratet for naturforvaltning for bekjempelse av gyro. Planen som er fra 2002, tar i stor grad hensyn til samfunnsøkonomi og fare for smittespredning. De beregninger som ligger til grunn for planen, viser at det er til dels store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å styrke satsingen på bekjempelse av Gyrodactylus salaris.

Det er to store paradokser i forhold til gyro og dagens innstilling.

Det ene paradokset er at vi nettopp har fått klarlagt fra statsråden at behandlingen av Steinkjærvassdraget av budsjettmessige årsaker ikke vil la seg sluttføre i år heller. Steinkjærvassdraget har vært infisert i mer enn 30 år. De første årene på 1970-tallet var de tre elvene i Steinkjærvassdraget blant de beste lakseelvene i landet. Elvene er nå praktisk talt tomme for laks.

Paradoks nummer to er at vi i dag vil vedta å verne Vefsna. I Vefsna har det ikke på årevis vært dokumentert vellykket utvandring av smolt på grunn av gyro. Vefsna vil med dagens bevilgninger til bekjempelse av gyro, selv etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i dag, aldri noensinne kunne friskmeldes.

I tillegg er det slik at gyro kan spre seg fra ett vassdrag til et annet. Med tanke på at Midt-Norge, med Helgeland, inneholder fem av de ti mest potente laksevassdragene i Norge, og at to av dem er infisert av gyro, er det grunn til å være urolig. Skulle gyroen spre seg fra Vefsnavassdraget og Steinkjærvassdraget til Namsen eller Gaula, kan det ikke være tvil om hvor ansvaret ligger.

Flertallets manglende ambisjoner og vilje til satsing er etter min oppfatning et sjansespill og står i kontrast til det samme flertallets klokkertro på passivt arealvern som et miljøpolitisk virkemiddel. Kanskje hadde norsk villaks vært bedre tjent med en skikkelig gyrobehandling i Vefsna enn at man verner den. Kraftsituasjonen i Midt-Norge og norsk fornybar energiproduksjon hadde i hvert fall vært bedre tjent med gyrobekjempelse enn med vern.

Jeg skal bruke resten av innlegget mitt til å snakke om fjordvernet. Jeg må få begynne med å peke på at i forhold til de fjordene Direktoratet for naturforvaltning utredet, valgte Regjeringen i hovedsak å skåne de fjordområdene som har størst verdi for oppdrettsnæringen. Faktum er at vi etter dagen i dag får mindre arealvern enn vi hadde før, og det er bra. Regjeringen gikk imidlertid inn for å verne to fjordområder hvor vern ville gitt særdeles uheldige konsekvenser for oppdrettsnæringen. En av disse fjordområdene er Førdefjorden. Jeg vil berømme saksordføreren og flertallet for at et enstemmig storting i dag vil gå inn for å trekke grensen innover i fjorden, slik at Flokenes Fiskefarm blir liggende utenfor verneområdet.

Det andre området som blir rammet, er Sandsfjorden i Rogaland. Etter dagen i dag blir størstedelen av kysten i Rogaland vernet. Det vil fra i dag av være et svært begrenset vekstpotensial for oppdrettsnæringen i fylket. Et av de firmaene som blir rammet, er Erfjord Stamfisk. Selskapet produserer rogn og yngel for oppdrettsnæringen på hele Vestlandet. Fremskrittspartiet fremmer i dag et forslag vi dessverre ikke kunne spille inn i komiteens arbeid. Dersom forslaget får flertall i dag, vil det medføre at Sandsfjorden, pluss noen få mål utenfor fjorden, ikke blir vernet. Nettopp i dette lille området ligger en av Erfjord Stamfisks stamfisklokaliteter. Dersom vårt forslag ikke blir vedtatt, vil det medføre at produksjonen av rogn fra Erfjord Stamfisk blir mer sårbar, og sjansen for svikt i produksjonen øker. Å flytte grensen slik vi foreslår i dag, vil ikke ha noen negative konsekvenser verken for villaksen eller når det gjelder andre miljøhensyn.

Stamfisklokaliteter drives som kjent etter langt strengere regler enn vanlige matfisklokaliteter. Samtidig er det en kjensgjerning at næringen har vært rammet av mangel på smolt. Med tanke på at representantene Tore Nordtun og Magnhild Meltveit Kleppa i valgkampen i 2005 lovte at oppdrettsnæringen i Rogaland ikke skulle utsettes for ytterligere vern, er vårt forslag et bitte lite plaster på såret for dem som nå får sine arbeidsplasser vernet.

De øvrige fjordvernene medfører, med unntak av et og annet område, ingen større negative konsekvenser for eksisterende lokalt næringsliv, og det er bra.

De aller fleste vernede fjordområdene har vært vernet siden 1989. Da innførte Regjeringen midlertidige sikringssoner for laksefisk, mens enkelte andre områder ble vernet for første gang i 2002 gjennom Stortingets behandling av nasjonale laksefjorder. I denne perioden har det aldri blitt dokumentert at passivt arealvern er et treffsikkert virkemiddel. Til tross for dette dundrer flertallet i dag i vei med et forslag om å båndlegge store deler av norsk kyst mot oppdrett av anadrom laksefisk.

Direktoratet for naturforvaltning peker på at havbruk er en trussel mot enkelte laksestammer på bakgrunn av to faktorer: rømning og spredning av lakselus. Rømning har vært et stort problem de siste årene. Riktignok er trenden at en stadig lavere andel av fisken som produseres, rømmer, men på grunn av stor produksjonsøkning har ikke de totale rømningstallene gått særlig ned. Dessverre har rømningstallene for de to siste årene vært langt over normalen, og det er ikke heldig. Dermed er det viktig at både Stortinget og Regjeringen fokuserer sterkt på kampen mot rømning. Jeg forventer at denne regjeringens sterke retorikk rundt dette blir å finne igjen i budsjettet for 2008, i form av økte bevilgninger til statens rømningskommisjon. Det er imidlertid grunn til å peke på at det ikke er noe som tyder på at vern av fjordene fører til færre rømninger, snarere tvert imot.

Likeens er det viktig å peke på at lakselus på laks er helt naturlig. Men når konsentrasjonen av lakselus på utvandrende smolt blir for stor, vil den få redusert overlevelsesevne. Men så er det slik at vill smolt forlater elvene samtidig med vårløsningen og når vannføringen i elvene er på sitt største. Dette gjør at saltinnholdet i mange av de vernede og planlagt vernede fjordene på dette tidspunktet av året er så lavt at lusa rett og slett dør, og der er det praktisk talt ikke lakselus i merdene. Men noen ganger vet vi allikevel at smolt møter anlegg med forholdsvis høye konsentrasjoner av lakselus. Derfor mener Fremskrittspartiet at istedenfor å legge hindringer i veien for oppdrettsvirksomheten, bør man heller stille strengere krav til bekjempelse av lakselus i den perioden vill smolt passerer oppdrettsanleggene. Det forslaget vi fremmer om nettopp dette i dag, blir jo ikke vedtatt, men jeg håper at statsråden vil ta med seg dette forslaget når hun skal arbeide videre med forskriften rundt fjordvernet.

Så vil jeg avslutte med å si at norsk havbruksnæring er i vekst, stikk i strid med de ønskene Regjeringen tilsynelatende – hadde jeg nær sagt – har. Det produseres stadig mer fisk med stadig høyere lønnsomhet. Samtidig er det en næring som i sin natur er distriktsvennlig. Det går ikke an å sentralisere en oppdrettsmerd. Skal næringen kunne fortsette å vokse som en lønnsom distriktsnæring, må den ha plass til å vokse. Gode lokaliteter er den viktigste faktoren for å sikre videre vekst og lønnsomhet. Mange av de beste lokalitetene ligger inne i fjordene, beskyttet mot vær og vind og med høyt ferskvannsinnhold i vannet. Nesten 50 000 mennesker har sin inntekt knyttet til havbruk i Norge, og hver av disse står for et bidrag til verdiskapingen på mer enn 600 000 kr.

Når det gjelder matproduksjon, er havbruket dobbelt så stort som landbruket, uten at en eneste krone i subsidier er blitt innvilget. Havbruksnæringen kan bli en av arvtakerne etter oljenæringen dersom vi gir den mulighet til det. I den anledning er det viktig for meg å peke på at norsk havbruksnæring etter hvert handler om mye mer enn oppdrett av anadrom laksefisk. Jeg håper vi i løpet av dagen kan få avklart at oppdrett av marinfisk og landbaserte smoltanlegg skal få utvikle seg fritt innenfor begrensningene i akvakulturloven, selv om de ligger innenfor nasjonale laksefjorder.

Når det gjelder bevaring av villaksen, er det det å si at den saken vi behandler her i dag, ikke dreier seg om en ambisiøs satsing på å berge villaksen. Det vi behandler her i dag, er derimot en illustrasjon på at Regjeringen mener at det fremste miljøpolitiske virkemiddelet er passivt arealvern. Etter Fremskrittspartiets mening er dette feil. Når regjeringspartiene kategorisk slår fast at vernene som blir vedtatt, skal være permanente – nå modifiserte jo saksordføreren dette noe – er det lett å forstå hvorfor Regjeringen ikke var veldig interessert i en grundig evaluering av de forskjellige trusselfaktorenes innvirkning på villaksen.

Regjeringen velger i dag nok en gang å ofre oppdrettsnæringen i et spill for å framstå som handlekraftig i arbeidet med å redde villaksen og å gjenreise Norge som miljønasjon. Jeg må si at jeg hadde blitt mer imponert om Regjeringen og flertallet hadde vært mer konkret i forhold til hvilke aktive virkemidler Regjeringen selv skal ta i bruk for å styrke villaksen.

Derfor fremmer jeg herved de forslagene i innstillingen som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til, de forslagene vi står alene om, og det forslaget som er omdelt på representantenes plasser.

Presidenten: Representanten Tord Lien har teke opp dei forslaga han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [14:26:02]: Det er en stor og viktig sak vi har til behandling i dag. La meg bare innledningsvis få gi honnør til saksordføreren for hennes gode jobb med denne saken. Jeg skal ikke legge noe mer i det enn at det fort kunne ha gått enda mer i gal retning enn det Høyre egentlig hadde sett for seg med – kanskje – en annen saksordfører. Men det var ikke det som var mitt største poeng i denne debatten.

Norsk laksenæring er egentlig et moderne industrieventyr i en klasse som det nesten ikke noe annet sted i verden finnes sidestykke til, som i løpet av få år er blitt et økonomisk lokomotiv som står for en betydelig utvikling langs norskekysten, og som på en bærekraftig måte har levert resultater som nå viser at man i økonomisk styrke har passert villfisknæringen i omsetning. Hvem kunne egentlig trodd det? Og hvem var det som ved FOS-konkursen i 1991/1992 – da man produserte rundt 100 000 tonn og forklarte dette med strenge statlige styringsmekanismer som bevis på overproduksjon – kunne tro at man i dag ville begynne å se nesten 700 000 tonn i produksjon fra norskekysten? Derfor er dette en viktig sak, der vi ser at denne næringen ikke bare har hengende over seg trusselen med påstander om at man kanskje er hovedårsaken til at villaksstammen er truet, men vi ser alle de andre truslene som denne næringen er utsatt for, ikke minst i markedet, bl.a. fordi man er utstyrt med de dårligste eksportbetingelser som noen næring i dette landet er utstyrt med. Og vi ser – om ikke daglig, så månedlig – markedstrusler som gjør at denne næringen sannelig ikke bare har utfordringer med å produsere kvalitetsmessig best som man gjør, miljømessig mest robust som man gjør, og til en best mulig pris som man gjør, men også markedstrusler med hensyn til antidumping, ut av det amerikanske markedet og utallige slike forsøk fra EU-markedet. Og vi ser i dag hvordan situasjonen er vis-à-vis det russiske marked.

Som proposisjonen peker på, er årsaken til at det er mindre villaks i Norge, flerdelt. Det pekes på forsuring av vassdrag, reguleringer av vassdrag, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ugunstige oppvekstvilkår i Atlanteren og trolig også lakselus, som det heldigvis blir mindre av. Likevel velger departementet å foreslå tiltak som stort sett er rettet mot oppdrettsnæringen, et annet område enn det forvaltningen selv sier har skapt problemer. Det er derfor all mulig grunn til å stoppe litt opp og stille noen kritiske spørsmål. Havbruksnæringen kan nok tåle å bli feilaktig stigmatisert som årsaken til lav villaksbestand, men villlaksnæringen er i lengden neppe tjent med å ha en lite konsistent forvaltning og en lite konsistent påpeking av hva som er dens største trussel.

Båndlegging av svært store arealer, som runde to nå medvirker til, gir selvfølgelig mindre utviklingsmuligheter og mindre inntekter, som på den annen side neppe kompenseres med økte bidrag for å bli kvitt de andre alternative truslene for villaksen som det også pekes på i proposisjonen.

Formålet med opprettelsen av nasjonale vassdrag og fjorder var bevaring av den atlantiske villaksstammen mot de trusler som oppdrett av laks innebar og innebærer. De truslene man særlig ønsket å beskytte villaksen mot, var lakselus rundt oppdrettsanleggene og genetisk innblanding som følge av rømninger av oppdrettslaks. I etterkant av opprettelsen av nasjonale laksefjorder og vassdrag er det fra faglig hold kommet innvendinger mot effekten av den type arealvern som vassdrags- og fjordregulering innebærer. Formålet med en evaluering er å se – slik vi går inn for – om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et treffsikkert virkemiddel for å beskytte den atlantiske villaksen i forhold til andre aktuelle virkemidler, før en eventuelt går videre i neste runde med nasjonale laksevassdrag og -fjorder.

Bevaring av den atlantiske villaksen er selvfølgelig svært viktig for å bevare det biologiske mangfold. Fordi Norge har en unik forekomst av villaks og betraktes som et kjerneområde for denne arten, har Norge et særlig ansvar for bevaring av den atlantiske villaks. La meg også si at de nasjonale laksevassdrag og -fjorder ble introdusert som ett tiltak for å bevare de atlantiske villaksstammene i Norge. Det har i tillegg tidligere vært nevnt typer arealvern for å begrense oppdrettsnæringens tilstedeværelse i fjorder og i nærhetene av utløpene til vassdragene, slik som bl.a. midlertidige sikringssoner. Disse ordningene er omfattende og får store konsekvenser for dem det gjelder. Det har ikke på noe tidspunkt blitt foretatt noen evaluering av dette som tyder på at det er de viktige og riktige tiltak i forhold til målsettingen om å ta vare på villaksstammen som er gjennomført. Derfor er det også i denne saken grunn til å stille flere store og viktige spørsmål.

Høyre går derfor imot proposisjonens hovedinnhold. Vi vil ha gjennomført en evaluering av runde én med laksefjordene. Stortinget er ellers flink til å kreve evaluering av nærmest enhver sak før man går videre og iverksetter nye reguleringer på andre områder. Det er kun gjennom en evaluering at vi vil få svar på de kompliserte spørsmål som alle egentlig har behov for å stille i denne saken. Når vi vet at det nå legges opp til at denne evalueringen kanskje kommer på plass en eller annen gang i 2017, skal ikke jeg si at vi har en blind ferd mot målet, men vi burde tatt oss mer tid og brukt mer ressurser på å foreta en evaluering av den omfattende førsterunden.

Som alle har vært inne på i tidligere innlegg, er rømning et stort problem. Her har næringen et særskilt ansvar for å komme den omfattende rømningen til livs. Jeg tror vi alle forventer en forbedring her og bedre resultater enn det man hittil har vært i stand til å oppvise. La meg også få lov til å si at vi er særdeles fornøyd med at Førdefjorden ikke har lidd den skjebne som Regjeringen foreslo. Jeg tror nok at vi i Høyre føler et litt større fadderskap til den beslutningen som Stortinget fatter i dag, enn det regjeringspartiene har grunn til å gjøre, men det behøver ikke være hovedpoenget. Poenget er at nå er også grensene flyttet ut til der de var, ved den tidligere grensen for sikringssoner, altså linjen Flokeneset–Horneneset. Det er vi vel alle sammen svært glade for.

Hovedpoenget med vern av vassdrag og fjorder er å ta vare på villaksstammen langs kysten. Vern har skapt stor usikkerhet for næringsaktørene, og det er kostbart. Sammen med myndighetene har næringen tatt aktive grep for å få ned rømningen og for å redusere lusetrykket. Dette er et viktig arbeid som må fortsette. Forskningsmiljøet som har jobbet med denne problematikken, er derfor også usikker på om vern av fjordene er det riktige tiltak for å verne villaksen. Derfor er det på nytt behov for å foreta en evaluering før man går nye runder angående laksefjorder.

Jeg må også få tilføye at vi støtter Fremskrittspartiets forslag når det gjelder Sandsfjorden i Rogaland. La meg avslutningsvis, så ingen skal misforstå, understreke at vi må gjøre det som er mulig for å beskytte villaksstammen. Den er basis for oppdrett av laks verden rundt, og den sikrer viktige frilufts- og næringsinteresser langs elvene. Norge har, som sagt, et internasjonalt ansvar for å stelle best mulig med denne naturarven.

Det er likevel ikke rom for den symbolpolitikk og agitasjon som denne saken nærmest skvulper over av. Det er viktig at vi er treffsikker på de tiltakene som settes inn. Vi må også kunne kreve at forvaltningen uegennyttig frigjør seg fra de mange særinteressene som holder én hand eller flere hender fast i disse spørsmålene, at man forholder seg til den kunnskap man har, og som man bruker for å skaffe seg en basis for å få tatt de rette beslutningene i denne saken. Derfor burde vi ha tatt oss bryderiet med en evaluering av runde én før vi startet på runde to.

Heidi Sørensen (SV) [14:36:25]: Villaksen er en art Norge har et særskilt ansvar for. I Nord-Europa er vi blant dem som har flere laksestammer som har det rimelig bra, historisk sett. Tidligere var utbredelsen av laksen, som flere har vært inne på, langt større. Mange steder er villaksen borte.

I Norge har vi også utfordringer knyttet til det å ha en ordentlig forvaltning av villaksen. Vi hadde opprinnelig 446 bestander. Av dem er nå en tredjedel enten tapt, truet av utryddelse eller vurdert som svært sårbar. Vi har ikke råd til å miste noen flere av de villaksstammene som vi har et ansvar, også internasjonalt, for å forvalte.

Det er mange trusler mot villaksstammene. Historisk har sur nedbør vært med på å utrydde 25 av disse stammene. 25 bestander forsvant på grunn av den forurensningen som skjer, og fremdeles bruker vi store midler over Miljøverndepartementets budsjett på kalking for å hindre at flere bestander går samme veien.

Vannkraftutbygging har også gjort at vi har mistet laksebestander. Det var utryddede eller sårbare eller truede arter i 35 vassdrag på grunn av utbygging.

Gyro er en av de store truslene mot villaksen i dag. Derfor er vi stolte over at vi i revidert nasjonalbudsjett i dag har økt bevilgningene til bekjempelse av gyro med 20 mill. kr, fordi vi vet at det å bekjempe gyro er en miljøkamp vi kan vinne.

Representanten Tord Lien var inne på at vi hadde husket noen valgløfter. Vi har ikke bare husket noen av valgløftene, vi oppfyller det som er idealplanen i forhold til Direktoratet for naturforvaltning, med det vedtaket vi gjør. Og det blir et løft som jeg tror opposisjonen og også Tord Lien innerst inne ikke hadde trodd at vi klarte å få til i denne forbindelsen. Det som skjer, er et betydelig løft for villaksen.

Oppdrettsnæringen er en trussel mot villaksen. Det er alvorlig når antallet rømt oppdrettslaks i de senere årene er like stort som det innsiget av villaks til de norske vassdragene er på ett år. Det betyr at halvparten av det vi kan se, er oppdrettslaks. Lakselusproblematikken er et kapittel for seg, men det mest alvorlige er den genetiske forurensningen som gjør at hvis vi ikke får bukt med rømningen, vil vi få en situasjon hvor vi har en stor, litt diffus genetisk bestand som vil være langt mer sårbar og langt vanskeligere å forvalte, og som vil miste noe av særpreget ved laksen og noe av det som er mest fascinerende ved den, nemlig at den vokser opp i en elv og kommer tilbake og gyter i den samme elva.

Proposisjonen inneholder tiltak på alle områdene hvor laksen er truet. Det er viktig for oss. Men det er slik at vi har ett hovedtiltak, og hovedtiltaket er å gi villaksen pusterom, ved først og fremst å ta hensyn til den i noen vassdrag og fjorder gjennom opprettelsen av de nasjonale laksefjordene og laksevassdragene. Jeg vil likevel i denne sammenhengen få lov til å si at med vedtaket av forslaget til ferdigstilling av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag får oppdrettsnæringen et betydelig areal til å utøve sin virksomhet. De har jobbet hardt for å få det, og jeg er glad for at flertallet da understreker at det påhviler næringen selv et tungt ansvar for å få ned antallet rømt oppdrettslaks.

Jeg er også glad for at flertallet sier at uten en betydelig nedgang i antallet rømt laks fra oppdrettsnæringen må nye og strengere virkemidler settes inn. Det er ingen akseptabel situasjon med et så høyt antall rømninger, og selv om oppdrettsnæringen kommer med gjentatte forsikringer om at de skal få bukt med det, viser statistikken det motsatte. Nå er vi ferdige med prosessen med å opprette laksefjorder, og vi sier med dette at ser vi ikke en rask endring, må vi komme med helt nye og strengere virkemidler. Vi kan ikke leve med den trusselen som villaksbestanden er utsatt for i dag.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:41:38]: Den atlantiske villaksstammen er kraftig redusert. Også de nordeuropeiske laksestammene er redusert. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti i regjeringen Bondevik II gikk inn for å innføre arealvern for villaks gjennom å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Forslaget fra Bondevik II-regjeringen i 2003 fikk støtte i Stortinget. Nå følger dagens regjering opp med sluttføringen av denne prosessen, med forslag om vern av nye 15 laksevassdrag og 8 nye laksefjorder. Totalt er vi dermed oppe i 52 laksevassdrag og 29 laksefjorder.

Kristelig Folkeparti er fornøyd med at vi nå avslutter prosessen med å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Vernet omfatter nå tre fjerdedeler av Norges samlede villaksressurs. Vi mener dette arealvernet er et riktig og nødvendig tiltak. I debatten har vi sett forutsigbare og tradisjonelle motsetninger mellom oppdrettsnæringen og elvefiskere og grunneiere. Men arbeidet i komiteen har vist at partene nå i stor grad har akseptert omfanget av det foreslåtte vernet. Hovedslaget stod tydeligvis i 2003.

Vern gjennom laksevassdrag og laksefjorder er et viktig tiltak, men ikke det eneste som trengs for å få til en mer bærekraftig forvaltning av villaksen. Også andre tiltak må til. Kristelig Folkeparti har derfor ikke vært mest opptatt av grensene for vernesonene, da forslaget fra Regjeringen har vært godt begrunnet på dette punktet. Kristelig Folkeparti har vært med på en justering i Førdefjorden ut fra de lokale innspillene vi har fått. Men det er også andre tiltak som er viktige, og som vi har vært opptatt av. Det gjelder arbeidet med å begrense rømning fra lakseoppdrettsanlegg, det gjelder bekjempelsen av lakselusen og parasitten gyro, og det gjelder å hindre inngrep i vassdrag som kan påvirke gyteforholdene.

Det er ikke enkelt å hindre rømning, men Kristelig Folkeparti er glad for at oppdrettsnæringen selv er aktivt med i arbeidet for en nullvisjon for rømning. Vi bør nå være villige til å iverksette DNA-sporing av laks. Dette er mulig og vil ha størst betydning for å kartlegge oppdrettslaksens påvirkning av villaksstammen. Det kan også være et virkemiddel for å videreføre oppdrettsnæringens arbeid mot rømning, selv om disse har stor økonomisk egeninteresse i å hindre rømning. Videre er det viktig å opprettholde arbeidet mot gyro, og Kristelig Folkeparti forventer at Regjeringen tar i bruk nye metoder som har god effekt. Det er i dag hyggelig at man i revidert øker denne viktige posten på budsjettet.

For å oppsummere: Kristelig Folkeparti er glad for at vi nå fullfører arbeidet med å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Vi står bak innstillingen på dette punktet. Men vi er fortsatt utålmodige når det gjelder oppfølgingen av bekjempelsen av gyro og det å hindre rømninger. Vi står sammen med mindretallet om egne forslag på disse to punktene.

Ola Borten Moe (Sp) [14:46:03]: Vi ferdigstiller i dag arbeidet med de nasjonale laksefjordene og laksevassdragene, og det er vi godt fornøyd med. Dette gir sikre og forutsigbare rammevilkår, ikke bare for oppdrettsnæringen, men også for andre næringer enn oppdrettsnæringen. Det har vært mye snakk om den her, men det er grunn til å minne om at innlandsfisket og elvefisket og de ressursene laksen representerer i vassdragene, er betydelige og sannsynligvis også næringer som har et betydelig vekstpotensial i framtiden.

Vi erkjenner behovet for å innføre reguleringer for å beskytte den nordatlantiske villaksstammen. Som flere har vært inne på, har denne stammen hatt en negativ utvikling de siste årene, og Norge er et av de siste landene som har betydelige stammer. Det står relativt sett godt til her, men det gjør jo også at vi har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn det man har andre steder.

Gjennom denne behandlingen vil oppdrettsnæringen få økt tilgang på areal, og man vil få veldig tydelige og klare rammevilkår for den aktiviteten som skal utøves. Hvis man legger til grunn de reaksjonene som har kommet i etterkant av at dette forslaget ble lagt fram, vil jeg vel gå så langt som å si at det er positivt mottatt i de fleste leirer. Det tror jeg vi i denne sammenheng bør ta som et tegn på godt politisk håndverk.

Det er sagt at denne ordningen er permanent. Det er selvsagt sant. Samtidig er det slik at ordningen skal evalueres fram mot 2017, altså senest i 2017, og det er jo åpenbart for alle at hvis denne evalueringen viser at det ikke er samsvar mellom de virkemidlene vi knesetter gjennom denne ordningen, og de målene vi ønsker å oppnå, er det nødt til å få konsekvenser for utformingen av den praktiske politikken. Noe annet ville vært veldig merkelig.

Vi peker på en lang rekke andre viktige tiltak. Selv om dette er ett tiltak, er det ingen grunn til å ikke fortsette enda hardere når det gjelder den trusselen som gyro representerer, med kalking, bekjempelse av lakselus og med regulering av vassdrag og av fisket. Jeg har lyst til å peke spesielt på den faren for genetisk forurensning som rømt oppdrettslaks representerer i denne sammenheng. Vi har i en lang periode fokusert på dette problemet, ikke minst politisk og sammen med næringen. Derfor er det selvsagt skuffende å registrere at antall rømninger ikke går ned – snarere tvert imot. Jeg ser selvsagt fram til at innstillingen blir fulgt opp på det punktet, men jeg tror det er viktig at man her ganske fort må komme tilbake med enda skarpere tiltak hvis man ser at man nå ikke får effekt. Så beskjeden fra Stortinget til oppdrettsnæringen i dag når det gjelder dette spørsmålet, kan ikke være til å misforstå.

Så er det spørsmål om hva dette forslaget skal kunne brukes til. Senterpartiet legger til grunn at dette i hovedsak regulerer de forholdene som proposisjonen omhandler. Det er ikke aktuelt, slik vi ser det, at dette skal brukes som en brekkstang for å regulere alle andre typer aktivitet og næringsutvikling rundt om i landet. En slik praksis vil vi advare mot, og vi forbeholder oss retten til å komme tilbake til det hvis det skulle vise seg at det blir praksis.

Når det så gjelder Sandsfjorden og det forholdet som representanten Lien tar opp, mener vi at stamfiskanlegget der er ivaretatt, og at både Tore Nordtun og Magnhild Meltveit Kleppa har sine ord i behold, fordi man sier at produksjonsvekst som følge av endrede nasjonale rammebetingelser skal være tillatt.

Vi er selvsagt også glade for at vi fikk til en omforent løsning i Førdefjorden.

Gunnar Kvassheim (V) [14:51:16]: (komiteens leder): Gjennom sitt arbeid i Bondevik II-regjeringen var Venstre med på flere tiltak som er viktige for å ta vare på villaksen. Ett av de tiltakene som var viktige, var å få vernevedtak for 50 vassdrag i tillegg til dem som allerede var vernet. Flere av de vassdragene som det ble vernevedtak på, er òg berørt i den innstillingen som vi behandler i dag. Det var også Bondevik II-regjeringen som i 2003 opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, og som samtidig fastsatte grunnprinsippene for ordningen og gav føring for det videre arbeidet og behandlingen av saken.

Dette er nå fulgt opp av Stoltenberg II-regjeringen, helt i samsvar med det som var forutsetningen i det vedtaket som fikk bred tilslutning i 2003. Gitt forhistorien er det derfor ikke unaturlig at også dagens innstilling preges av bred enighet. Dette er en god og viktig plattform for det videre arbeidet med å forvalte lakseressursene.

På ett område er det gjort endringer i forhold til areal og inndeling som var foreslått av Regjeringen. Det gjelder Førdefjorden, som får en spesiell status med overvåking av alle trusselfaktorer som er involvert. Dette er et opplegg som fordrer jevnlige undersøkelser, og da knyttet til alle trusselfaktorene. Dette ønsket om å gi Førdefjorden denne statusen er svært godt i samsvar med det som står i Venstres program om å ha Førdefjorden som nasjonal referansefjord, og også svært godt i samsvar med det vi har arbeidet for under behandlingen i komiteen.

Som det er nevnt av flere tidligere, er det flere faktorer enn arealvern som trengs for at en skal gjøre jobben i forhold til villaksen. Bekjempelse av Gyrodactylus salaris står sentralt. Det er bakgrunnen for det forslaget Venstre er med på, hvor en ber Regjeringen komme med en plan om oppfølging av gyrobekjempelse fram mot 2010.

Venstre var misfornøyd med satsingen på dette området i budsjettet for 2007, og foreslo en økning av posten rettet mot bekjempelse av Gyrodactylus salaris med 11 mill. kr i vårt alternative statsbudsjett. Det fikk vi ikke tilslutning til. Men det er positivt at innenfor et justert, revidert budsjett, framlagt i dag, som inneholder svært få gode nyheter på miljøområdet, så er Gyrodactylus salaris-satsingen styrket med 20 mill. kr. Og det er bra.

Sammenhengen mellom å ha kontroll i forhold til rømning og det å ivareta villaksen har vært nevnt. Jeg tror det er veldig viktig at Regjeringen kommer med en plan om hvordan vi skal følge opp arbeidet i forhold til rømning. Det er satt ned en rømningskommisjon, og det er svært viktig at den gis en uavhengighet, som gjør at det arbeidet som utføres der, er troverdig. Det er også viktig at Rømmingskommisjonen gis de økonomiske ressursene den må ha for å kunne gjennomføre arbeidet sitt på en egnet måte.

Jeg vil også gjerne peke på at kalkingsarbeidet er viktig og må fortsette. I mange vassdrag har en oppnådd gode resultater, og på sikt vil behovet for bevilgninger her være nedadgående. Men det er viktig å holde trykket oppe her, og det har også Regjeringen ivaretatt i årets budsjett.

Et annet område hvor en har hatt resultater av det arbeidet som er gjort, gjelder tiltak mot lakselus. Der har en fått til en betydelig begrensning, men det er fortsatt en alvorlig trussel mot villaksen.

Så konklusjonen fra Venstre i dag er at vi er ikke i mål med dagens vedtak, men det er et viktig skritt på veien videre.

Statsråd Helen Bjørnøy [14:55:39]: Da jeg presenterte proposisjonen om villaksen for nøyaktig fem måneder siden, uttalte jeg at villaksen ikke har noen uvenner – bare mer eller mindre gode venner.

Innstillingen i denne saken viser helt klart at et samlet politisk miljø vil være med på et løft for villaksen, selv om det naturligvis er noe ulike meninger om valg og bruk av virkemidler. Jeg konstaterer derfor med glede at alle partiene i denne salen er gode venner av villaksen, og at det er bred oppslutning om en styrket politikk for vern av denne arten, som Norge har et særlig ansvar for.

Det kan virke som et paradoks at villaksen – til tross for alle sine gode venner – likevel er truet, men jeg tror altså at mye av forklaringen er at det er krevende å forvalte denne arten.

Villaksen er en vandrer som støter på trusler og hindringer både i vassdragene, i kystområdene og i havet. Summen av menneskelige aktiviteter blir rett og slett for mye for svært mange av laksebestandene våre.

Vi har gjennom svært mange år gjort mye for å snu denne negative utviklingen, men vi må altså gjøre mer. Villaksen betyr mye for Norge. Den er en av våre viktigste naturverdier og har i århundrer også vært en viktig del av vår kulturtradisjon, vårt næringsgrunnlag og vår livskvalitet. Mange distrikter har også betydelige inntekter fra turisme og annen aktivitet knyttet til laksefisket. De mulighetene villaksen gir for sportsfiske, rekreasjon og naturopplevelse er viktig for svært mange mennesker i landene rundt Nord-Atlanteren. I tillegg er de ville laksebestandene en viktig genetisk ressurs for lakseopprettsnæringen.

Jeg er svært fornøyd med komiteens forslag til vedtak om ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Hele tre fjerdedeler av den norske villaksressursen vil dermed få en særlig beskyttelse i vassdrag og fjordområder. Jeg setter også stor pris på den brede oppslutningen om andre tiltak for vern og utvikling av laksebestandene, bl.a.

• styrket bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris

• styrkede tiltak mot lakselus og rømning av oppdrettslaks

• fortsatt kalking av laksevassdragene

• bevaring og istandsetting av laksens leveområder

• strengere reguleringer i laksefisket

Nå har vi lagt de viktigste utredningene bak oss. Tiden er inne for å styrke innsatsen, og som flere allerede har nevnt, er en del av dette en konsekvens av at Regjeringen i dag har foreslått å øke årets bevilgning til bekjempelse av gyro med 20 mill. kr. Det betyr altså at den samlede bevilgningen kommer opp i 51 mill. kr, og at dette vil sikre en vesentlig bedre framdrift i bekjempelsesarbeidet. I første rekke vil vi få det til i Vefsn-regionen og i Steinkjer.

Til slutt har jeg lyst til å si at om tre uker blir det årlige møtet i den nordatlantiske organisasjonen for vern av villlaksen, NASCO, avholdt i USA. Den norske delegasjonen til møtet vil da orientere de øvrige villaksnasjonene om Norges forsterkede politikk for vern av villaksen. Jeg vet at de vil gjøre dette vel vitende om at Norge, som verdens viktigste villaksland, er i front i dette viktige arbeidet.

Anders Anundsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [15:00:54]:Dette blir mer som fra en god venn av villaksen til en annen.

Det er i næringen en betydelig usikkerhet for hvilke konsekvenser dagens behandling av saken vil få for retningslinjene for oppdrett av marin fisk og skjell. Jeg skulle ønske at statsråden nå kunne avkrefte, for å si det slik, at oppdrett av marin fisk og skjell vil bli hemmet av det vedtaket Stortinget gjør i dag. Kan statsråden gi meg en slik bekreftelse?

Statsråd Helen Bjørnøy [15:01:40]:Jeg tror nok at når det gjelder den prosessen og dette arbeidet som har pågått i lang tid, også under den forrige Bondevik-regjeringen, er det ikke så veldig stor uro i oppdrettsnæringen i disse spørsmålene. Det har vært et nært samarbeid, og en har jobbet nært også i forståelse for nødvendigheten av å verne villaksen.

Det er ca. 1 600 lokaliteter knyttet til oppdrett i Norge. Det forslaget vi i dag snakker om, berører 10 lokaliteter for oppdrett av laksefisk, slik at det har nokså begrensede konsekvenser.

Det vi har sagt, er, selvfølgelig, at det som eksisterer av oppdrett allerede, kan fortsette, men da med noen strengere krav til tiltak mot rømning, lakselus, osv. Jeg kan berolige med at det er ingen stor grunn til uro.

Ivar Kristiansen (H) [15:03:01]:Ordningen med vern av laksefjorder er permanent, slås det tydelig fast i proposisjonen, og det understrekes sågar fra bl.a. de rød-grønne partiene i merknadene i innstillingen. Burde man ikke ha startet i en helt annen ende, når man gir det signalet om å båndlegge svært store kystareal som mange har håp om kan gi fremtidig næringsvirksomhet, balansert, bærekraftig næringsvirksomhet, og tatt stilling til begrepet «permanent vern» den dagen man var i stand til å legge frem dokumentasjon på at oppdrettsvirksomhet er den største direkte trusselen mot villaksstammen? Man kunne da tatt stilling til om de fjordene som vernes nå, skal vernes permantent, av den gode grunn at ingen slik dokumentasjon legges frem i proposisjonen vi har til behandling.

Statsråd Helen Bjørnøy [15:04:03]:Det er riktig at det er et permanent vern. Det er viktig fordi villaksen er en så sterkt truet art. Villaksen er en viktig ressurs for Norge ut fra både naturhensyn og genetiske hensyn, men også ut fra næringsinteresser.

Vi setter i gang et overvåkingsprogram og en evaluering som skal gå over ti år. Overvåkingsprogrammet vil bli satt i gang i løpet av året, og da vil en selvfølgelig skaffe seg viktig kunnskap som vil ha betydning for videre vurderinger av eventuelle nye tiltak som må settes i gang.

Gunnar Kvassheim (V) [15:05:00]:Som flere har vært inne på, er rømning en betydelig problemstilling knyttet til de utfordringene vi har for å ta vare på villaksen. Derfor var det viktig at en rømningskommisjon kom i arbeid. En har understreket behovet for at kommisjonen gis den uavhengighet den må ha for å kunne arbeide på en troverdig måte, og at den sikres økonomi som gjør at den kan gjøre den jobben som skal gjøres.

Kan statsråden bekrefte at en vil sørge for både uavhengighet og det økonomiske handlingsrom som trengs for at kommisjonen skal kunne gjøre sitt arbeid på en grundig og skikkelig måte?

Statsråd Helen Bjørnøy [15:05:46]:Jeg har lagt merke til forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg ser positivt på det og vil ta det opp med fiskeriministeren.

Tord Lien (FrP) [15:06:10]: Jeg gir meg ikke helt. Statsråden sa i sitt første svar at det var liten grad av usikkerhet i næringen, men jeg konstaterer at det var betydelig usikkerhet hos statsråden om hva det var jeg spurte om.

Jeg vil altså fram til hvorvidt dagens vedtak fører til konsekvenser og vanskeligheter for oppdrett av marin fisk som torsk og kveite – altså ikke laksefisk – i nasjonale laksefjorder. Torsk er nok det som er mest aktuelt i mange av disse fjordene, og da prøver jeg en gang til: Vil dagens vedtak føre til negative konsekvenser for oppdrett av torsk i nasjonale laksefjorder?

Statsråd Helen Bjørnøy [15:06:55]:Utgangspunktet for denne proposisjonen og for det arbeidet som vi har gjort nå i flere år, er selvfølgelig at det ikke skal øke risikoen for villaksen. Alle de endringene og de tiltakene som settes i verk, må ikke øke risikoen for villaksen, slik at den får økte belastninger.

Så er det selvfølgelig slik at den virksomheten som ikke øker risikoen for villaksen, kan eksistere rundt om i de ulike fjordene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Tore Nordtun (A) [15:08:04]: Formålet her er innlysende for alle, nemlig å få regler og systemer som er forutsigbare og fremtidsrettede for denne næringen, som er så veldig viktig for landet og for distriktene. Det er en næring som vi har tro på for framtiden. Den har vekstmuligheter, og den produserer matvarer som kan være av stor nytte og betydning framover. Dette er òg noe som Regjeringen selvfølgelig har sett, og levd med. Derfor følger Regjeringen og statsråden på en glimrende måte opp Innst. S. nr. 134 for 2002-2003, hvor Stortinget sa en del om St.prp. nr. 79 for 2001-2002. Da ble det lagt til grunn at man skulle gå videre, og at ordningen totalt sett skulle omfatte om lag 50 nasjonale laksevassdrag med tilhørende nasjonale laksefjorder.

Formålet er selvfølgelig å sikre tre fjerdedeler av Norges totale villaksressurs ved å gi om lag 50 av de største og mest livskraftige laksebestandene særskilt beskyttelse. Det er ikke for ingenting man gjør det. Forekomsten av atlantisk villaks er på et historisk lavt nivå. De samlede fangstene er nå bare på en fjerdedel av nivået på 1970-tallet. I USA er laksen nesten utryddet og ført opp på listen over truede arter. I Canada er bestandene så redusert at det ikke lenger tillates kommersielt fiske. Det søreuropeiske bestandskomplekset er også meget svakt. Derfor har vi også internasjonalt et meget stort ansvar for å gjøre noe med denne situasjonen. Hvis vi ser på situasjonen for de nordeuropeiske bestandene, er den litt bedre, men her er òg bestandene, sett under ett, historisk svake. I Norge ligger fangstene nå på nesten det samme lave nivået som i årene 1995–1999, og de utgjør mindre enn halvparten av fangstene på 1970-tallet. Dette er alvorlig, og det er her vi må rydde opp og få kjøreregler, slik at vi fortsatt kan ta vare på villaksen og de mange bestandene.

Vedtaket om de nye nasjonale laksevassdragene vil ikke få særlige konsekvenser for andre interesser i vassdragene, først og fremst fordi vassdragene ikke har realistiske vannkraftprosjekter som vil være til skade for villaksen. Det tror jeg òg er viktig å ta med i denne sammenhengen. Sju av de foreslåtte vassdragene munner ut i en nasjonal laksefjord der forholdet til oppdrettsinteressene allerede er avklart.

Hvis vi kaster et blikk på de nye nasjonale laksevassdragene, og jamfører disse med vannkraftprosjekter i elver i Samlet Plan som ikke er vernet, eller som utredes for vern, er de heller ikke til hinder her. Man kan leve i et godt samspill og få dette til. Vi ser også vassdrag i dag hvor denne kombinasjonen går veldig bra når vi bare har kjøreregler, og vi ser faktisk òg at bestanden tar seg opp.

Jeg vil òg komme inn på en sak i det området som jeg kommer fra, nemlig Sandsfjorden. Jeg ser at Fremskrittspartiet har et forslag her om å regulere grensene når det gjelder Sandsfjorden. Det er et forslag som vi ikke kan støtte. Vi har vært vel kjent med Sandsfjordens utvikling over lengre tid. Den blir nå noe utvidet i forhold til eksisterende sikringssone. Det er tre lokaliteter med matfiskoppdrett med laksefisk og en stamfisklokalitet opprettet i dette området, og det står jo helt klart i proposisjonen:

«Stamfiskproduksjonen i Sandsfjorden skal sikres mulighet til nødvendig utvikling i tråd med endrede nasjonale rammebetingelsene for stamfiskanlegg.»

Det synes jeg er et meget bra forslag. Det er et bra syn på stamfiskproduksjonen, som er så viktig for den videre produksjonen av oppdrettsfisk.

Når det så gjelder de lokalitetene som blir «litt rammet» av den lille grensejusteringen i området, er det ikke snakk om å fjerne disse lokalitetene. En har bare fått pålegg om at nye ikke kan opprettes i det området, og det er i aller høyeste grad til leve med.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [15:13:33]: Dette er en meget viktig sak for både miljø og næringsliv i store deler av landet vårt, spesielt for Distrikts-Norge. På den ene siden skal vi sikre vern og utvikling av laksebestandene og på den andre siden skal vi utvikle den viktige oppdrettsnæringen videre.

Jeg synes både departementet og komiteen denne gangen har gjort en god og ryddig jobb med å se på alle sider av saken, og på mulighetene for å kombinere hensynet til naturen og hensynet til en viktig næring. Jeg mener at det er viktig å innrette seg slik at disse to interessene kan leve side om side. Med den store verdiskapingen oppdrettsnæringen gir, er denne næringen kommet for å bli, og diskusjonen går ikke lenger på dette.

Jeg har et sterkt inntrykk av at også oppdretterne er gode lagspillere for å finne løsninger som gjør det enda tryggere å drive oppdrett uten å ødelegge villaksen. Dette er jo helt naturlig, for det vil ikke være liv laga for oppdrettsnæringen uten at villaksstammene er i god hevd. Villaksen utgjør en avgjørende viktig genetisk ressurs for oppdrettsnæringen. Dette tror jeg ikke det hersker noen tvil om, og dette var også saksordføreren og statsråden inne på i sine innlegg.

Villaksens eksistens er viktig også i mange andre sammenhenger, ikke minst for verdiskaping og aktivitet i Bygde-Norge, som statsråden også var inne på.

Jeg er mest av alt opptatt av hvordan vi kan gjøre tiltak for å hindre rømning fra oppdrettsanlegg. Dette er bekymringsfullt av flere grunner. Her er det viktig at myndighetene og næringen spiller på lag for å finne gode tekniske løsninger som forhindrer rømning. Her sitter næringen selv på kunnskap som må kunne benyttes for å oppnå optimale resultater. Her må det samarbeides, og her må man snarest se klare forbedringer.

Skulle uhellet være ute, må næringen påta seg det avgjørende ansvaret de har for umiddelbar varsling. Teknologi for sporing av rømt laks må benyttes så langt dette er utviklet, og det må utvikles videre.

Alle har vi et ansvar for å sikre villaksen og for å sikre en godt fungerende oppdrettsnæring. Dette ansvaret tar vi i dag, og dette må følges opp.

Ingrid Heggø (A) [15:16:21]: Regjeringa foreslår i dag ei rekkje gode tiltak for å styrkja innsatsen for å bevara villaksen, og det er viktig og riktig.

I tillegg til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjordar, vert det lagt opp til ein brei innsats som bl.a. omfattar forsterka tiltak mot rømming av oppdrettslaks, betre bevaring av laksen sine leveområde og strengare reguleringar i laksefisket. Det er eit faktum at den atlantiske villlaksen er nede på eit historisk lågt nivå, og at ei rekkje truslar skapar stor usikkerheit om framtida til laksebestanden. Denne utviklinga må vi snu, og dagens innstilling om nasjonale laksefjordar er eit viktig bidrag i så måte.

Så vil eg seia litt om tilhøva i mitt eige fylke, Sogn og Fjordane.

Primærstandpunktet mitt, og Arbeidarpartiet i Sogn og Fjordane sitt, har, som alle sikkert veit, heile tida vore at med tre store fjordområde som allereie er verna, hadde vi ikkje så veldig lyst til å verna den siste store fjorden vår, og vi følte vel at det var ei urimeleg belastning for eit fylke der oppdrettsnæringa er ein viktig del av næringsgrunnlaget for fleire distriktskommunar. I tillegg representerer eg det fylket som har størst nedgang i folketalet for tida, og det er absolutt behov for framtidsretta arbeidsplassar for å snu denne trenden.

Men når eg no likevel står her i dag og står 100 pst. bak den gode innstillinga som har kome, er dette fordi ein har kome fram til ein veldig god balanse mellom føre var-prinsippet og verning og næringsinteressene. Når vi flyttar grensa i Førdefjorden til mellombels sone, slik ho har vore dei siste 18 åra, ja, då vil både det lokale næringslivet og verneinteressene leva vidare side om side, nett som før. Det har òg vore viktig for oss lokalt ikkje å leggja for sterke band på Engebøfjellet og utvinninga av rutil der. Her kan det også verta nye, framtidsretta arbeidsplassar.

Eit av hovudargumenta på miljøsida når det gjeld Førdefjorden, har vore å bevara den gode og flotte lakseelva Nausta, som bl.a. Venstre gjekk i bresjen for å verna. Ein er sjølvsagt redd for at rømd oppdrettsfisk skal blanda seg med villaksen. Eg vil derfor trøsta alle her med at Nausta har ein oppgangshindrande foss, dvs. at oppdrettslaksen med si butte og runde form faktisk ikkje kjem opp i elva for å gyta, mens villaksen med si lange, smekre form fint greier å forsera fossen.

Avslutningsvis vil eg takka heile komiteen for godt og konstruktivt samarbeid heilt til siste slutt. Eg meiner at alle – med ministeren i høgsetet – har grunn til å føla seg som ein glad laks i dag.

Steinar Gullvåg (A) [15:19:42]: Norge er en pionernasjon i utviklingen av moderne akvakultur. Havbruk er blitt en av våre største næringer. I fjor nådde eksporten av norsk sjømat sitt rekordnivå. Eksportverdien løp opp i over 35 milliarder kr. Oppdrettsfisken utgjorde mer enn halvparten. Oppdrett er en av våre viktigste framtidsnæringer.

Oppdrettsnæringens suksess er paradoksalt nok bakgrunnen for at vi i dag drøfter villaksens situasjon og opprettelsen av nye laksefjorder og laksevassdrag. For det står ikke til å nekte at forurensning og rømning fra oppdrettsanleggene er en trussel mot bestanden av villaks, og at det derfor er nødvendig å skjerme bestandene i viktige vassdrag mot innblanding av oppdrettsfisk.

Jeg konstaterer at den godt balanserte løsningen som nå er funnet, legger begrensninger på oppdrettsnæringen, men ikke slik at det i vesentlig grad hindrer oppdrettsnæringens utviklingsmuligheter. Jeg nærer et visst håp om, og har tillit til, at Regjeringen og Stortinget er villig til å se noe annerledes på dagens permanente beslutninger i det øyeblikk oppdrettsnæringen er rømningsfri og avfallsstoffene fra oppdrettsanleggene er tatt vel vare på. Ny teknologi er nemlig under utvikling og under utprøving. Lykkes man med det, og næringen tar den nye teknologien i bruk, vil dagens restriksjoner måtte ses i et ganske annet lys.

For oppdrettsnæringen er det nå viktig at det er konsistens i det forvaltningsregimet som det legges opp til, dvs. at det er samsvar mellom tiltakene i laksevassdrag og laksefjorder. Næringen frykter at det blir stilt strengere og mer absolutte krav til aktiviteten i fjordene, mens forvaltningen i vassdragene blir tøyelig og skjønnsmessig.

Næringen er også opptatt av at Regjeringen sørger for at forvaltningen nå forholder seg til de vedtak Stortinget gjør, og ikke går lenger når det gjelder restriksjonsnivået, enn det Stortinget legger opp til. Det samme gjelder for de grensene som Stortinget har satt for de nasjonale laksefjordene.

Oppdrettsnæringen har nå sett skriften på veggen. Betydelig arbeid og ressurser legges ned i å hindre rømning. Fortsatt rømmer altfor mye fisk fra oppdrettsanleggene. Men i dette mørket kan det være et lyspunkt når Direktoratet for naturforvaltning i en rapport fra 2006 sier at beregnet antall rømt oppdrettslaks i fangstene de tre siste årene har vært på sitt laveste nivå siden 1980-tallet.

Ann-Kristin Engstad (A) [15:23:07]: Da Stortinget behandlet finnmarksloven, bad man Regjeringen om å utrede samers og andres rett til å fiske i Finnmark. Det utvalget er satt ned, og ledes av Carsten Smith.

Fremskrittspartiet foreslår i denne innstillingen å avvikle krokgarnfiske, og de vil legge inn strenge restriksjoner på kilenotfiske. Fremskrittspartiet viser her en utålmodighet etter å gjøre endringer før utvalgets innstilling foreligger. Stortinget har bedt om denne utredningen, og da er det også naturlig at Stortinget ikke foretar større endringer før den innstillingen foreligger. Fremskrittspartiets utålmodighet i denne saken er for meg uforståelig.

Når det gjelder rømning, må vi ha to tanker i hodet samtidig. Den ene er å hindre rømning, og den andre gjelder gjenfangsten av den allerede rømte laksen. Begge deler krever kunnskap og forskning. Det pågår mange spennende prosjekter innenfor begge områdene.

Jeg vil her særlig vise til komiteinnstillingen, hvor det står:

«Nødvendige FoU-midler bør stilles til rådighet for å utvikle spesialtilpassede fangstredskap for fanging av rømt oppdrettslaks.»

Målet med dette er å verne villaksen. Det er ikke å hindre næringsutøvelse – tvert imot. Laks er ikke synonymt med vern og vanskelige hindringer. Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag er ikke et nei til næringsaktivitet. Jeg gjentar: Målet er å verne villaksen, ikke å hindre næringsutøvelse.

I komiteen sier man:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at hensynet til villaksen alltid skal veie tyngst i laksefjordene, men at ulike næringsaktiviteter som ikke er til hinder for villaksens utvikling, må kunne foregå i nasjonale laksefjorder.»

Eksisterende oppdrettsnæring har utviklingsmuligheter i nasjonale laksefjorder. Flertallet i komiteen slår fast at allerede etablerte slakterier skal ha mulighet til å flytte innad i fjorden, og de skal ha mulighet for utvidet slaktevolum så lenge det medfører en redusert risiko for villaksen.

Norsk laks er en viktig merkevare for Norge. Villaksen gir oss assosiasjoner til rene og rike naturopplevelser, og oppdrettslaksen genererer betydelige inntekter og arbeidsplasser. Regjeringspartiene viser at det er plass til begge i Norge.

Tord Lien (FrP) [15:26:16]: Jeg vil si at denne debatten tok seg i aller høyeste grad opp mot slutten!

Først litt om de forvirrende tallene rundt rømning. De siste 10–15 årene har det rømt mellom 500 000 og 900 000 laks – selvfølgelig altfor mange. Samtidig står det 220 millioner individer i norske laksemerder. Dette innebærer at vi har en rømningsprosent på 0,25. Det er en sterk forbedring i forhold til det det var tidligere.

Så var det en som var så uheldig å si at antallet laks som rømmer hvert år, er like stort som den norske laksebestanden. Hadde det vært tilfellet, hadde norsk laks vært i en alvorlig krise. Hvert eneste år vandrer det ut ca. 10 millioner smolt fra norske lakseelver. Så vidt jeg vet er 10 millioner et langt høyere tall enn 500 000.

Så til gyro-satsingen. All ære til Regjeringen for en forbedring på det området – men vi er fortsatt langt unna det nivået som må til for å få aluminiumsbehandlet f.eks. Vefsna, som er det neste som står for tur. Kanskje er det på tide i laksedebatten å bringe inn spørsmålet om vi i større grad må bruke rotenon, som er et atskillig billigere behandlingsmiddel.

Ola Borten Moe sa at Tore Nordtun har sine ord i behold når det gjelder vern av Sandsfjorden. Når Tore Nordtun i valgkampen sa at det ikke skal vernes flere lokaliteter i Rogaland, tror jeg man kan slå fast at Tore Nordtun i dag overhodet ikke har sine ord i behold. Jeg kan også gjøre Arbeiderpartiet og Tore Nordtun oppmerksom på at det er to konsesjoner for stamfisk og to lokaliteter som blir vernet, ikke én, som representanter fra Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for.

Så snakker man om begrensninger på næringen og sier at for de eksisterende næringene får det ikke så veldig store negative konsekvenser. Nei, og hadde jeg stått her og kun vært opptatt av næringer som eksisterer i norske distrikter, hadde jeg tatt det med knusende ro. Problemet er jo at vernet forhindrer enhver mulighet for vekst og utvikling i disse områdene. Det er det som er problemet, ikke at de som er der i dag, får veldig store problemer. Noen problemer får de, men det store problemet er at man stopper muligheten for vekst i næringen. Det synes jeg er synd.

Så til laksefiske. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe at laksen skal bli noe mindre borte om den fanges av en same eller av en nordmann. Jeg klarer ikke å se at krokgarnfiske er noe bedre på noe som helst vis enn drivgarnfiske, som man drev i gamle dager. Jeg vil høre den representanten som er klar til å gå på talerstolen i dag og forsvare gjeninnføring av drivgarnfiske.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.