Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Britt Hildeng (A) [15:30:36]: (ordfører for saken): Vi har til behandling evalueringen og oppfølgingen av barnebidragsreformen, som trådte i kraft i oktober 2003. Bakgrunnen for reformen var behov for endringer i et regelverk som i stor utstrekning hadde fått sin utforming på 1960-tallet og således var basert på datidens familiemønster.

I den typiske barnefamilien i dag bidrar begge foreldre til familiens økonomiske forsørgelse og til omsorgsarbeidet i hjemmet. Et barnebidragssystem tilpasset dagens situasjon må ta utgangspunkt i barnets beste og speile utviklingen i likestillingen mellom mann og kvinne, slik at barnets behov for samvær og forsørgelse deles mellom foreldrene i samsvar med deres muligheter.

Komiteen har i sine merknader understreket at barnebidrag i utgangspunktet tilhører det privatrettslige området, og understreker at forsørgelse av egne barn er foreldrenes ansvar, uansett foreldrenes forhold til hverandre.

Det er likevel slik at det offentlige har et ansvar for å sikre at begge foreldre overholder sin forsørgelsesplikt overfor barna. I denne forbindelse var – og er – det en utfordring å utforme regler som motiverer til at flest mulig av foreldrene ordner bidragsforholdene seg imellom. Det synes å ha virket. I dag er det ca. 40 pst. som finner løsning uten det offentliges hjelp, mot mellom 10 pst.– 15 pst. før reformen.

Utgangspunktet for bidragsreglene er å dekke barns forsørgelse. Derfor er underholdskostnadene for det enkelte barn et nøkkelbegrep. Det er således underholdskostnadene som skal fordeles foreldre imellom. Med dette som utgangspunkt støtter komiteens flertall, alle utenom Kristelig Folkeparti, opphevelsen av bestemmelsen om tilleggsbidrag i de tilfeller der bidragsyter har spesielt god råd.

Når underholdskostnadene skal fastsettes, skal det tas høyde for at disse varierer med barnets alder. Komiteen støtter endringene som foreslås, og finner det rimelig at man ved utregningene forholder seg til SIFOs standardbudsjett.

Komiteen legger vekt på at barnets behov for forsørgelse skal deles mellom foreldrene etter deres økonomiske evne. At foreldrene skal forsørge barnet etter evne, innebærer at forsørgelseskostnadene deles i forhold til inntekt og i forhold til hva den bidragspliktige med rimelighet kan klare å betale. Blir bidraget så høyt at bidragspliktige ikke klarer å forsørge seg selv, må det antas å gå ut over samarbeidet mellom foreldrene og samværet. Det har vært – og er – stor enighet om prinsippet om at samvær skal ha betydning for bidragets størrelse. Dess mer samvær, dess større samværsfradrag.

Regjeringen går også inn for at det ved offentlig fastsettelse av bidrag skal tas hensyn til boutgifter den bidragspliktige har som følge av samvær med barnet, og vil beregne økte boutgifter den bidragspliktige har, inn i samværsfradraget for samværsklassene 2, 3 og 4. Flertallet i komiteen, alle utenom Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre, slutter seg til dette.

Ulike mindretall i komiteen har fremmet forslag vedrørende tiltak mot samværssabotasje, om automatisk delt omsorg og om utredning av klasse 2-beskatning for bidragspliktige. Komiteens flertall viser til at det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå barneloven, og at disse problemstillingene forutsettes belyst i forbindelse med Barnelovutvalgets helhetlige gjennomgang av barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, om fast bosted og om samvær.

Jeg regner med at mindretallet selv vil redegjøre for sine forslag.

May Hansen (SV) [15:36:05]: Vi behandler i dag evalueringa av nytt regelverk for barnebidrag. Det er en evaluering SV har ventet på, for vi stemte imot de endringene som ble vedtatt under forrige behandling, da man endret bidragsreglene.

Det vi var redde for, var at de nye reglene ville øke konfliktnivået og ramme barns rett til samvær med begge foreldrene. Erfaringsmaterialet viser imidlertid at reformen var en nødvendig modernisering, som det nå skal bygges videre på.

Barnebidrag tilhører i utgangspunktet det privatrettslige området. Forsørgelse av egne barn er foreldrenes ansvar, uavhengig av samlivsform. Når det er sagt, vet vi at det er akkurat reglene for barnebidrag som i stor grad fører til konflikter, spesielt i relasjoner der konfliktnivået er høyt fra før.

Barnebidrag skal være innrettet slik at det stimulerer til at barn skal være sammen med begge sine foreldre, noe barn har rett til etter Barnekonvensjonen. Det skal ikke være økonomien som styrer samværet. Det skal være barnets behov og retten til samvær med begge foreldrene. Barnebidraget skal være en underholdskostnad. Bidraget skal dekke et alminnelig og godt underhold. Begge foreldrenes inntekt skal nå legges til grunn. Det vil bety at begge foreldrene vil oppleve at den andres inntektsforhold, og ikke minst endringer i dette, vil få konkrete innvirkninger på deres økonomi.

SV er på lik linje med Regjeringa bekymret over mangelen på kunnskap om hvorfor noen barn og foreldre mister kontakten med hverandre. Vi er veldig glad for at Regjeringa vil prioritere forskningsressurser for å få mer kunnskap om dette og hva det betyr for barns oppvekst og utvikling. Mange barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og det har de rett til. Det er også, som jeg sa tidligere, nedfelt i Barnekonvensjonen. Det er derfor viktig at vi lager regelverk som ivaretar dette. Vi er som sagt glad for at Regjeringa har oppnevnt et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Utvalget vil bl.a. vurdere delt bosted, noe jeg personlig mener er svært viktig.

For tidligere ektefeller og samboere vil det å avtale bidrag privat, konkret tilpasset egen situasjon, være det mest naturlige. Undersøkelser viser at en stor gruppe av dem med private avtaler understreker at dette bidrog til en konfliktdempning mellom foreldrene. Dette vil igjen være det beste for barnet.

Jeg vil understreke at det hviler et stort ansvar på foreldrene for at barn ikke skal komme i en situasjon hvor de føler at de har havnet i et minefelt etter et samlivsbrudd. Her har foreldre et stort ansvar.

I dagens barnefamilier bidrar i større grad begge foreldrene til forsørgelse gjennom yrkesarbeid, og deler også i større grad enn tidligere på omsorgsarbeid. Dette bidrar til at man etter et samlivsbrudd i større grad deler på forsørgelse og omsorg for barna. Det er derfor viktig at vi har bidragsregler som samlet sett bidrar til gode løsninger for barn og foreldre.

Det nye regelverket tar utgangspunkt i hva underhold til barnet koster, og at underholdskostnadene skal fordeles forholdsvis mellom foreldrene etter deres inntekt. Kostnadene omfatter forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle utgifter til barnetilsyn. De fastsatte satsene og sjablongene er gjenstand for årlig oppdatering. SV mener det er riktig at inntekten til bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med barn under tre år, skal bli gjenstand for skjønnsfastsettelse. Vi mener dette er veldig viktig i et likestillingsperspektiv.

Vi støtter også departementet i at muntlige avtaler likestilles med skriftlige. Det bør stilles det krav til partene at de er enige om at de har en muntlig avtale om samvær av et visst omfang, før det gis samværsfradrag.

Til slutt vil vi fra SVs side si at vi er glad for den evalueringa som nå er gjort. Vi tror at disse endringene som nå ligger her, vil gi et bedre utgangspunkt for foreldre og barn.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:41:22]: Det er jo ikke gitt alle statsråder først å fremme forslag til regelendringer i 2001 og attpåtil være med og evaluere dem. Det må vel være med en viss tilfredsstillelse, regner jeg med, at statsråden kan konstatere at det var riktige og nødvendige endringer som ble foretatt i all hovedsak i 2001 – med virkning litt senere.

Utgangspunktet for oss var å se på barnets behov for forsørgelse, at dette skulle deles mellom foreldrene etter økonomisk evne, og at dette skulle skje så rett og rimelig som mulig. Regelverket skulle oppmuntre til omsorg fra begge foreldre – og det er særdeles viktig for Kristelig Folkeparti. Det skulle også legges til rette for private avtaler om bidraget. Flere har jo nevnt at dette først og fremst er et privatrettslig område. Derfor var det også viktig å legge til rette for at foreldrene kunne ordne dette seg imellom, og det ser det faktisk ut til at man har lyktes med.

Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi i hovedsak Regjeringens forslag til endringer i regelverket, med unntak av forslaget om økt samværsfradrag og avviklingen av tilleggsbidraget. Fra vår side er vi enig i at en bidragspliktig eller en bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn, må bære de økonomiske konsekvensene av dette valget sammen med en ny partner. Kristelig Folkeparti er også enig i at de foreslåtte endringene når det gjelder reisekostnader ved samvær, bedre gjenspeiler de reelle kostnader knyttet til dette.

Så til de punktene der vi er uenig i endringsforslagene fra Regjeringen. Både i høringsrunden og ved stortingsbehandlingen av bidragsreformen var det bred enighet om at samvær skal ha betydning for bidragets størrelse. Samvær medfører selvsagt utgifter for den bidragspliktige, og det nye regelverket legger vekt på at den bidragspliktige kan dekke disse utgiftene før bidraget fastsettes.

Regjeringen foreslår imidlertid å øke samværsfradraget ytterligere ved å regne med samværsforeldrenes boutgifter for samvær i klasse 2, 3 og 4. Vi vet at samværsfradraget er en kilde til konflikt mellom partene, og fra vår side mener vi at en ytterligere økning kan føre til at flere bostedsforeldre motarbeider samvær ut fra økonomiske motiver. I tillegg vil en enda større del av forsørgelsesbyrden overføres til den av foreldrene som barnet bor mest hos. Vi støtter derfor ikke Regjeringens forslag om økt samværsfradrag, som har som konsekvens lavere bidrag og dermed dårligere økonomi for barnets hovedforsørger.

Kristelig Folkeparti mener det er et gode at barnet får del i foreldrenes høye levestandard, når det er tilfellet. Det skal også skje når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Selv om tilleggsbidraget går utover den fastsatte underholdskostnaden for barnet, er det etter vår mening et viktig prinsipp at foreldrene skal bidra til barnets forsørgelse etter økonomisk evne. På denne bakgrunn kan vi altså ikke støtte Regjeringens forslag om å fjerne tilleggsbidraget. Jeg er kanskje litt overrasket over dette forslaget, også sett ut fra utjevningsaspektet.

Fremskrittspartiet fremmer forslag der de ber Regjeringen komme tilbake med en egen sak om automatisk delt omsorg og ansvar, som de mener er i tråd med FNs barnekonvensjon. Flertallet – og Kristelig Folkeparti – støtter ikke dette forslaget. Selv om delt bosted fungerer fint for mange barn, er det etter Kristelig Folkepartis syn ikke til barns beste å idømme delt omsorg. I en ny forskningsrapport, fra Kristin Skjørten m.fl., om delt bosted for barn konkluderes det med at delt bosted kan fungere bra for mange barn. Men forfatterne konkluderer også med at det er

«ikke hold for å konkludere med at delt bosted vil fungere bra for alle eller de fleste barn».

Faktisk er det også slik at over en fjerdedel, ifølge den samme rapporten, føler at det blir et konfliktfylt forhold til den andre forelderen selv om man har som utgangspunkt at man skal samarbeide. Dette fører med seg konflikter sett fra barnets side. Det skulle jeg gjerne sagt noe mer om, men jeg ser at tiden min er ute.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:46:54]: Vi er et langt skritt i riktig retning for å få et rettferdig bidragssystem i Norge. Jeg vil berømme statsråden for den jobben som er gjort, men likevel har jeg lyst til å påpeke et par ting som gjenstår for at både barn og begge foreldrene skal kunne fortsette å ha god kontakt etter et samlivsbrudd.

Det er stadig flere par som opplever samlivsbrudd, og det er stadig flere barn som opplever å «miste» den ene av foreldrene og bli et våpen i en kamp om seg selv. Det vi skal ta inn over oss, er at vi som politikere nå legger til rette for at også far får en større og viktigere rolle i sitt barns første leveår, og at tilknytningen til begge foreldrene allerede fra veldig tidlig er sterk. Da er det også nødvendig å gjøre noen grep for at denne tilknytningen skal vedlikeholdes, selv om ikke de voksne greier å leve sammen.

Norge liker å vise til FNs konvensjoner – i alle sammenhenger gjør vi det, og det skal vi gjøre. I FNs barnekonvensjon artikkel 9 sier man at man skal ikke skille barn fra foreldrene med mindre det er absolutt nødvendig. Dette har Fremskrittspartiet tolket dit hen at det i utgangspunktet bør være automatisk delt foreldrerett. Som vi har sagt tidligere, og som vi lett kan si igjen, er vi overbevist om at det vil kunne hindre alvorlige konflikter, og ikke, som representanten fra Kristelig Folkeparti sa, vil bli konfliktfylt. Fremskrittspartiet er ikke av den oppfatning. Vi er heller ikke av den oppfatning at partene i et forhold i stor grad er i konflikt med hverandre. De aller fleste par greier å løse dette helt selv, og derfor er det heller ikke nødvendig å idømme delt bosted, som også representanten fra Kristelig Folkeparti var inne på. Dette er vi helt sikker på at parene greier å løse selv.

Men Norge er pliktig til å legge forholdene til rette slik at det er mulig for alle barn som bor i Norge, å få være sammen med begge foreldrene sine. Derfor fremmer vi et forslag i saken om automatisk delt omsorg og ansvar i tråd med barnekonvensjonen, og mener at det skal være hovedregelen, men at domstolen selvsagt kan fradømme omsorgen der barnet har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling eller seksuelle overgrep fra en av foreldrene.

Så over til bidrag. Det finnes dessverre altfor mange barn som ikke får treffe begge foreldrene sine etter et samlivsbrudd. Det har alltid vært slik, og det vil det nok også forbli. Men det er en mulighet for å forsøke å rette opp noe av det som skjer, og som jeg får relativt mange henvendelser om. Slik det er nå, øker bidraget hvis den ene av foreldrene ikke treffer barnet sitt etter vanlige samværsregler. Noen bruker fremdeles samværssabotasje som et virkemiddel for å forsøke å få økt bidraget. Dette er noe vi ikke kan være bekjent av i Norge. Det påfører ofte bidragspliktige svært mange ekstrautgifter, fordi man reiser til barnet for å hente det, uten at barnet befinner seg der. Dette er vondt for de bidragspliktige, men det er aller, aller mest vondt for barna, da dette ikke gir dem anledning til å være sammen med begge foreldrene sine. Så vi håper at vi med det forslaget som foreligger i saken, kan finne konkrete løsninger på et aldeles håpløst problem.

Til slutt litt om inntektene som bidraget beregnes ut fra. Det er viktig at man bruker reell inntekt når man skal regne ut bidraget. Det finnes alltid noen som ikke vil oppgi korrekt inntekt, fordi det resulterer i at man enten må betale mer eller motta mindre. Det er viktig at det så snart man får kjennskap til slike saker hvor den ene parten ikke oppgir korrekt inntekt, faktisk slås hardt ned på. Det er barnet, uansett hvem som gjør hva, som blir skadelidende. Også svingende inntekter fra år til år kan være et problem.

Det er viktig at det er tatt høyde for alle slike ting, som kan bli til en mulig konflikt mellom foreldrene. Vi må huske på at det er ingen vinnere i en sak med samlivsbrudd, og til syvende og sist er det barnet som taper mest. Det må vi unngå.

Med dette tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2 på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre og forslagene nr. 3, 4 og 5 på vegne av Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Erling Sande (Sp) [15:52:18]: Regelverket for barnebidrag er eit utfordrande område, som skapar sterkt engasjement. Senterpartiet sitt inntrykk er at alle i denne sal, uavhengig av politisk farge, har vore opptekne av å samle seg om eit rettferdig regelverk som varetek både bidragsmottakar og bidragsytar, men fyrst og fremst det barnet som står i fokus.

I alt vedkjem dette regelverket 400 000 born, mødrer og fedrar, og årleg blir om lag 3 milliardar kr overførte via dette regelverket. Ikkje minst på bakgrunn av dei tala er det viktig og gledeleg at dei ulike partia i så stor grad har greidd å samle seg om det regelverket og dei endringane vi her i dag handsamar.

Erfaringane vi har med det regelverket som blei vedteke i 2001, har for det meste vore positive. Vi opplever noko auke i samværet, og sjølv om dette kanskje ikkje kan takast til inntekt for dei nye reglane, er det i alle fall eit teikn på at ting går i riktig retning. Det er lågare konfliktnivå, og det er ein tydeleg auke i private avtalar, frå 15 pst. til 40 pst.

Det er vidare gledeleg at det er ein auka trend, om enn langsam, i retning av at det er vanlegare å bu hos far. Det er eit mål at vi skal nærme oss ein situasjon der foreldre i størst mogleg grad samarbeider om omsorga for felles born.

Det er likevel trong for justeringar i regelverket for å rette opp skeivheiter som er dokumenterte i saka. Etter Senterpartiet sitt syn har vi gjort tilpassingar som går i retning av ein betre sosial profil og eit meir rettferdig regelverk:

• Samværsfrådraget for dei som har vanleg samvær og meir, blir auka ut frå at ein må anta at desse har auka buutgifter som følgje av samværet.

• Høvet til å søkje tilleggsbidrag der inntekta er over 675 000 kr, blir fjerna. Det er bra, for dette har ofte ramma urettferdig, særleg i dei tilfelle der bidragspliktig er i nytt forhold med nye born.

• Inndelinga i sjettedelar blir oppheva, slik at bidraga betre kan tilpassast endra økonomi.

• Begge partane kan søkje om gjensidig særbidrag til å halde konfirmasjon.

• Konfliktløysing i samband med refusjon av reisekostnader blir betra.

• Dei som vender seg til trygdekontoret for hjelp til privat avtale, skal få betre rettleiing.

Det er etter Senterpartiet sitt syn viktig at resten av endringane i lov og forskrift skjer raskt, slik at dei som allereie har venta lenge på justeringane, slepp å vente unødvendig mykje lenger.

Senterpartiet meiner dei endringane det no blir lagt opp til å gjennomføre, kjem i møte det som er målet med det nye lovverket, nemleg at borna sitt forsørgingsbehov skal delast mellom foreldra etter økonomisk evne og så rett og rimeleg som mogleg, at regelverket skal oppmuntre til omsorg frå begge foreldre, og at ein i størst mogleg grad skal leggje til rette for private avtalar om bidrag.

For Senterpartiet er det i denne som i mange andre saker bornas beste som er det viktige. Vi håpar at vi med desse justeringane i lovverket vil gjere det betre for borna og foreldra som kjem innunder desse reglane.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart over. Presidenten vil nå heve møtet, og nytt møte settes kl. 18.

Behandlingen av sak nr. 5 fortsatte på kveldsmøtet.