Se også behandlingen av sak nr. 5 på formiddagsmøtet.

Statsråd Karita Bekkemellem overbrakte 4 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Statsråd Karita Bekkemellem [18:02:01]: Omleggingen av bidragssystemet i 2003 var en stor reform. Flere regjeringer og statsråder var involvert i dette kompliserte arbeidet, og jeg hadde selv gleden av å kunne legge fram evaluering og endringer av bidragsregelverket i 2001. Vi har nå fått kunnskap og erfaring nok til å vurdere hvordan regelverket fungerer, og jeg er glad for – og faktisk også stolt over – å kunne si at evalueringen viser at reformen i all hovedsak har virket etter målsettingen. Likevel har Regjeringen sett at det er behov for å gjøre noen forbedringer som vi har foreslått i meldingen. Jeg er svært glad for komiteens støtte til de forbedringspunkter som er presentert i denne meldingen.

Reformen innebar en helt ny måte å tenke foreldres forsørgeransvar på. Dagens modell vektlegger begge foreldrene som både forsørgere og omsorgspersoner. Dette er viktig både for å tilrettelegge for et likestilt foreldreskap og et så godt foreldre–barn-forhold som mulig etter et samlivsbrudd. Endringene av bidragsregelverket var en nødvendig og riktig modernisering.

Vi har stort sett nådd målene for reformen. Det er flere som inngår private avtaler, og bidragene er mer i samsvar med hva det koster å forsørge barn i ulike aldre. Samværet synes også å ha økt noe. De med svakest økonomi er godt ivaretatt. SSBs samværsundersøkelser viser også at samarbeidet mellom foreldre som ikke bor sammen, synes å ha bedret seg litt i den perioden undersøkelsene spenner over. Det er gledelig.

Etter mitt syn er det riktig å bygge videre på dagens modell, men modellen må spisses i forhold til hovedmålene, samtidig som den må tilpasses samfunnsutviklingen. Enkelte av de endringene som foreslås, må ses på denne bakgrunn, bl.a. forslaget om å avskaffe tilleggsbidrag, som er et brudd på kostnadsmodellen. Jeg mener det er riktig å legge til grunn barnets kostnad også der den bidragspliktige har svært god økonomi. Jeg har tiltro til at foreldre faktisk lar barna ta del i sin gode økonomi. Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti har et annet synspunkt, som vi tar til etterretning.

Et annet forslag som jeg mener spisser og videreutvikler modellen, er forslaget om at det bør tas hensyn til bidragspliktiges boutgifter ved samvær. Jeg er oppmerksom på at medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke støtter forslaget, og mener det ikke bygger på kostnadsmodellen. Det er Regjeringen uenig i.

Ved at barnets krav på rimelig bostandard også hos samværsforelderen understrekes, mener jeg tvert imot at modellen tydeliggjøres, og at det gis et riktigere bilde av foreldrenes reelle utgifter til forsørgelsen.

Selv om bidragsregelverket i seg selv ikke er ment å løse fattigdomsproblemer, viser jeg til at Regjeringen ønsker å ta et helhetlig grep i bekjempelsen av barnefattigdom. Fattigdom skal ikke gå i arv. Jeg er derfor glad for komiteens støtte til å styrke forskutteringsordningen og gi lettelser i gebyrordningen. Reglene blir dermed mer innrettet mot dem som trenger det mest, både de med svak økonomi og de som har behov for hjelp på grunn av fastlåste konflikter.

Målene om økt samvær og flere private avtaler krever holdnings- og atferdsendringer. Vi vet at det tar tid. Det er også nødvendig med mer kunnskap, bl.a. om barn som har svært liten kontakt med en av foreldrene. Jeg vil derfor prioritere kunnskapsinnhentingen og nøye følge med på hvordan modellen fungerer også i det videre arbeidet.

Så har jeg lyst til å kommentere litt Fremskrittspartiets forslag. Jeg føler at Regjeringen følger opp intensjonen i de forslagene ved at vi har satt ned et offentlig utvalg, Barnelovutvalget, som vil komme til å gå gjennom og se på nettopp det Fremskrittspartiet tar opp i sine forslag. Så jeg kan forsikre om at dette er et perspektiv som vi kommer til å vektlegge i det videre arbeidet vårt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [18:06:40]:Det er gledelig å høre at statsråden tar forslagene våre på alvor. Det ser vi også ut fra det som allerede ligger i meldingen.

Jeg har allikevel lyst til å spørre statsråden om noe. Når vi som politikere legger så stor vekt på deltakelse fra begge foreldrene helt fra fødselen – som jeg også for så vidt nevnte i innlegget mitt – synes ikke statsråden at vi da må legge til rette for at barnet beholder den tilknytningen også hvis det blir et samlivsbrudd?

Statsråd Karita Bekkemellem [18:07:21]: Regjeringens utgangspunkt for å sette ned Barnelovutvalget er nettopp at vi skal ha en totalgjennomgang av om barnas situasjon er godt nok ivaretatt med dagens lovgivning. Vi vet at det har skjedd svært mye i løpet av kort tid. Vi vet at papparollen er fundamentalt endret. Vi legger om kort tid fram en egen stortingsmelding om menn og likestilling der dette vil være et viktig tema. Men det er viktig at barn har tilgang til både mamma og pappa også etter et samlivsbrudd, og derfor er det viktig at vi evner å se med kritiske øyne på om vårt eget lovverk fungerer optimalt i forhold til dagens situasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Olemic Thommessen (H) [18:08:35]: Som statsråden var inne på, er vi i alle hovedtrekk enig i de forslagene som er fremlagt. Jeg synes vi kan være glad for at vi selv på et så pass vanskelig – nesten tornefullt – område som dette, hvor det nesten er umulig å finne frem til løsninger som alle vil være tilfreds med, tross alt ser en positiv utvikling. Det er en reduksjon i antall saker til tross for at det nok dessverre er et økende antall barn som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene. Vi ser også at det er en nedgang i endringssaker. Det er positivt. Dessverre ser vi nok også at antall klagesaker har økt, men det får vi håpe endrer seg når vi får gjort noen forbedringer.

Jeg ser ingen grunn til her å gå gjennom hele den lange rekken av ting vi er enig i, men vil bare nevne det vi ikke er enig i, som statsråden også var inne på.

Det gjelder først og fremst økningen i samværsfradraget ved at man skal ta med de økte boutgiftene som den bidragspliktige har som følge av samvær. Vi snakker da om samværsfradraget for klassene 2, 3 og 4.

Hovedargumentet mot dette er at bestemmelsen om samværsfradraget later til å ha ført til økt konfliktnivå. I utgangspunktet er barn av foreldre som ikke selv inngår en privat avtale, i en konfliktsituasjon. Det er derfor et overordnet mål å sikre at forhold som åpenbart virker konfliktfremmende, blir marginalisert.

Det er ikke påvist at det er noen sammenheng mellom manglende kompensasjon for økte boutgifter og reduksjon i samværsprosent.

Det er derimot en rekke andre faktorer som spiller inn på omfanget av samværet. Det kan være verdt å merke seg at der hvor kvinner er samværsforelder, er samværet langt større enn der mannen er samværsforelder, til tross for at kvinner i snitt har lavere inntekt enn menn.

Når det gjelder beregning av samværsforelders økte bokostnader som en konsekvens av samværet, er dette et beregningsgrunnlag vi tror vil kunne vise seg å være vanskelig å definere. Som det heter i meldingen, bør barnet ha «en rimelig bostandard også hos samværsforelderen». Hva som er en økt boutgift som følge av samværet med barnet, er for oss en vanskelig definerbar størrelse, hvor det vil være stort rom for skjønnsutøvelse. Vi kan ikke se at departementet i tilstrekkelig grad klargjør hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en slik vurdering, og vi er derfor bekymret for konfliktnivået som følge av dette.

Utover dette er vi i alle hovedtrekk enig i Regjeringens forslag og støtter meldingen. Vi håper at vi nå får lagt gode alener til stykket, og at vi i fremtiden vil se enda færre saker, for dette er saker som er vonde for dem det angår, og det er saker som dessverre ofte på en urimelig måte rammer barna som er involvert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.