Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torfinn Opheim (A) [10:04:49]:(ordfører for saken): Representantforslaget som vi behandler i dag, dreier seg om et viktig område i skolen, nemlig rådgivning. Med utgangspunkt i at rådgiverrollen er i endring, både i det individorienterte arbeidet med enkeltelever og i det systemorienterte arbeidet, ser vi at rådgivning har en sentral rolle i skolen.

Forslagsstillerne viser til at rådgivningstjenesten har vært i fokus i mange år, men er likevel ikke helt fornøyd. Det er viktig å ha med seg noen store saker som har vært til behandling tidligere her i Stortinget, når vi i dag har til behandling en sak om rådgivningstjeneste. Vi trenger ikke å gå så langt tilbake i tid for å se at skolens innhold har vært og er sterkt i fokus. La meg kort nevne Kunnskapsløftet, som ble innført ved skolestart i 2006, og St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen, som vi behandlet senest i år. Det ligger føringer i Kunnskapsløftet om bedre rådgivning til elevene i forbindelse med personlige vanskeligheter og om valg av yrke og utdanning.

Det nye programfag til valg er også et tiltak for å redusere feilvalg, ved at elever på ungdomsskolen skal få «snuse» på fag i den videregående skolen. Dette vil kunne bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg eller yrkesvalg.

I St.meld. nr. 16 ble rådgivningstjenesten drøftet. Det ble vist til arbeid som pågår, samtidig som det ble initiert tiltak framover. Dette går også fram av komitebehandlingen. Det er ikke politisk uenighet om at en god og riktig rådgivning er viktig av mange årsaker. Det som i det siste har fått mye oppmerksomhet, er at mange elever gjør feilvalg i studieretning, at for mange elever dropper ut eller slutter av studieløp, og at det kanskje er en sammenheng mellom feilvalg, drop-out og for dårlig rådgivning, videre at samarbeidet mellom skoleeierne, altså kommune og fylkeskommune, helt åpenbart kunne vært bedre, selv om det finnes gode og interessante prosjekter i enkelte fylker og det helt klart kunne vært trukket større veksler på næringslivet og/eller andre aktører som kunne vært relevant for videre utdanning eller yrkesvalg.

God og riktig rådgivning er også viktig som et virkemiddel for å utjamne forskjeller, noe som også understøttes ved at det er bred enighet også internasjonalt om at god veiledning kan forhindre frafall i utdanningsløp og i arbeidsliv. Skoleeier har selvsagt et stort ansvar for at rådgivningstjenesten er god, og skoleeier står fritt i organiseringen av rådgiverfunksjonen. Det skjer mye positivt når det gjelder samarbeid mellom skoler og næringsliv, og det er viktig at vi drar erfaring fra et slikt samarbeid.

Til slutt: Representantforslaget viser at det er utålmodighet med hensyn til å få til en bedre rådgivningstjeneste. Dette kommer også til uttrykk ved at Stortinget skal behandle nok et representantforslag om noen få dager som også dreier seg om frafall i den videregående skole. Det er ingen tvil om at det vil være mye fokusering på rådgivningstjenesten framover – både som følge av tidligere behandling her i Stortinget og behandlingen vi har i dag, og også som følge av det arbeidet Regjeringen har signalisert skal gjøres. Det er bra for eleven, bra for skolen, bra for næringslivet, og det er effektivt for samfunnet.

Anders Anundsen (FrP) [10:08:35]: La meg først få si takk til saksordføreren som har gjort en utmerket jobb med å samle komiteen om viktige ting i innstillingen, som vi forventer også blir fulgt opp av departementet.

Forslaget fra Fremskrittspartiet er tredelt. Først dreier det seg om hvordan arbeidsuka bedre kan brukes aktivt knyttet til rådgivningen i forhold til fremtidig yrkesvalg, så om hvordan en skal etablere et eget rådgivningsverktøy for å sikre individuell oppfølging av den enkelte elev, og så til slutt om hvordan samhandlingen mellom kommuner og fylkeskommuner kan bedres for å gi den enkelte elev et bedre rådgivingstilbud.

Forslaget har et alvorlig bakteppe. Nærmere 40 pst. av elevene faller fra i videregående opplæring. Bakgrunnen er mangeartet, og det er en rekke ulike årsaker til at vi er i den situasjonen. Men disse forslagene er i alle fall tre konkrete tiltak for å bidra til å redusere frafallet. Noe av frafallet skyldes antakelig at vi har mangelfulle rutiner for oppfølging av enkeltelever. Selv om samtlige i denne sal er enige om at vi skal satse på en bedre rådgivningstjeneste, er dessverre realiteten ute på veldig mange skoler at vi får såkalt usynlige elever som ikke får den rådgivningen de har behov for. Årsaken er at vi ikke har et systemverktøy for individuell oppfølging. Vi har fokusert på dette fordi vi mener det er nødvendig å sikre at hver enkelt elev får tilfredsstilt sitt rådgivningsbehov, og får den oppfølgingen som er nødvendig for å komme inn på rett hylle yrkesmessig senere i livet. Dette må systematiseres bedre, og vårt forslag er et forsøk på å bidra til det.

Arbeidsuka brukes i dag ganske tilfeldig fra skole til skole, og den brukes i liten grad som en del av yrkesveiledningen. Vi mener det er en utfordring fordi arbeidsuka er en veldig god mulighet til å prøve ut ulike yrker som en elev kan tenke seg å vurdere for fremtiden. Et eksempel er at når Jamie Olivers kokkeprogram kom på norsk fjernsyn, økte innsøkningen til kokkelinja radikalt. Det som også skjedde, var at en fikk et stort frafall fra den samme linja senere. Årsaken var naturligvis at mange som så Jamie Olivers flotte kokkekunnskaper på fjernsynet, forstod at når man var kokk, var man verken på fjernsynet eller veldig ofte opptatt med gourmetproduksjon av mat, men stod bak en vegg og stekte hundre kilo løk. Kanskje kunne elever brukt arbeidsuka til å få den erfaringen, slippe å ta det feilvalget og dermed få en raskere og bedre gjennomføring av utdanningen sin.

Jeg er glad for at komiteen samlet nå sier at det skal stilles krav til at utplasseringen i arbeidsuka gjennomføres som en del av veiledningsarbeidet, slik at utplasseringen skal ha en relevans for eleven, gi eleven bedre mulighet til å velge fremtidig yrkes- og utdanningsretning. Jeg forventer at statsråden merker seg dette og legger det til grunn i sin kommunikasjon med kommuner og fylkeskommuner om hvordan rådgivningen skal være for fremtiden.

Det tredje forslaget handler om bedre samhandling mellom fylkeskommune og kommune. Enkelte steder fungerer dette samarbeidet godt, men på de fleste steder opplever man en rekke barrierer til hinder for at samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunen på rådgivningssiden skal fungere godt nok. Det skyldes naturligvis at det er to forskjellige forvaltningsorgan, som har forskjellig ansvar innenfor opplæringen. Kommunene skal forholde seg til rådgivningstjenesten i grunnskolen, mens videregående skole håndteres av fylkeskommunen. Dette forslaget vil presse på for å få til en bedre samhandling mellom fylkeskommune og kommune når det gjelder rådgivningstjenester. Kanskje kan man få til en ordning hvor fylkeskommunen i større grad tar ansvar for yrkesveiledningen i grunnskolen, for å peke på hvilke muligheter som foreligger i videregående skole, og hva som er de praktiske forholdene knyttet til en slik utdanning.

Jeg er glad for at det er stor enighet om viktige deler av forholdene knyttet til rådgivningstjenesten i merknads form. Jeg har et visst håp om at dette også følges nøye opp av departementet. Likevel ønsker jeg å ta opp, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen og på vegne av Fremskrittspartiet forslag nr. 3.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [10:13:45]: Rådgivningstjenesten er viktig av flere årsaker, ikke bare for å motvirke frafall; det er også viktig å geleide elevene inn på de riktige valgene, som representanten Anundsen og i og for seg også saksordføreren har vært inne på. For de elever som velger feil løp i videregående opplæring, blir det et bortkastet år. For noen blir det en dyrekjøpt erfaring, fordi det fører til tap av motivasjon for skolegang. Det er kanskje ikke så rart, hvis elevene ender opp med noe de verken mestrer eller har interesse for. Også for skoleeier er det en ulempe når elever velger feil, og dermed bruker ekstra tid i videregående opplæring. Den akkumulerte ekstrakostnaden fylkene har i forhold til feilvalg, er stor. I Akershus fylkeskommune alene beregnet man den til å være 36 mill. kr i 2004.

Enighet i komiteen om rådgivningstjenesten er viktig. De rød-grønne mangler vilje til å være mer konkret i forhold til å løse oppgavene. Vi er litt bekymret for at man kanskje ikke angriper problematikken bredt nok. For Høyre er dette et svært viktig felt å styrke. Derfor har vi i et annet dokument, Dokument nr. 8:55 for 2006-2007, om frafall i videregående opplæring, som kommer til behandling senere, og også under behandlingen av St.meld. nr. 16 for 2006-2007 fremmet forslag for å gjøre den yrkes- og utdanningsrettede rådgivningen elevene mottar, både kvantitativt og kvalitativt bedre. Vi har foreslått et prøveprosjekt hvor rådgivere som er ansatt i den videregående skolen, i hovedsak jobber på ungdomsskolen, slik at rådgiverne faktisk kan bli kjent med de elevene som skal ha råd, og slik at elevene får relevante råd. Dessuten er det viktig at det er de rådgiverne som kjenner videregående opplæring best, som gir råd om utdanningsløp i videregående skole.

Det er også viktig å se det 13-årige skoleløpet i sin helhet. I den forbindelse har Høyre foreslått et utvidet forsøk med kommunal drift av videregående skoler, og ikke minst i forhold til en samlet disposisjon av rådgivere vil det være klokt. Vi støtter da selvfølgelig forslag nr. 2 i innstillingen. Høyre har også bedt Regjeringen gjennomføre et forsøk med regionale veiledningssentre fristilt fra enkeltskoler som har til oppgave å utnytte infrastruktur, ressurser og kompetanse på en optimal måte til gode for elevene. Vi slutter oss derfor til forslaget i innstillingen.

Programfag til valg er en viktig ny mulighet som Kunnskapsløftet gir for å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Men foreløpig ligger faget i støpeskjeen i forhold til at lokale skoleeiere skal utarbeide egne læreplaner.

Utplassering i næringslivet er et viktig tiltak, både i forhold til yrkesrådgivning og for å gi elevene ny motivasjon, som representanten Anundsen var inne på. NHO organiserer et slikt tiltak som heter NIS, Næringsliv i skolen. Et av formålene med NIS er å gi elevene et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg. Samarbeidet mellom Hurum ungdomsskole og nabobedriften Södra Cell Tofte er et kjempegodt eksempel på hva dette kan drives til. Bedriften tilbyr en «fabrikksti» som gir en praktisk presentasjon av ulike yrker ved bedriften. Alle elevene i niende og tiende klasse får anledning til å hospitere hos bedriften så ofte som inntil tre dager i uken i en periode som kan strekke seg til opptil et helt skoleår. Elevene har prosjektoppgaver som energi, kjemi og papirproduksjon knyttet til bedriften. Elevrådet får 100 000 kr til disposisjon fra bedriften for å gi ungdom i nærmiljøet et bedre tilbud.

Södra Cell Tofte har oppnådd et av sine mål, nemlig flere lærlinger fra sitt nærområde og en stabil arbeidskraft. Elevene har fått en god forståelse av mulige yrker. Høyre mener at det velkjente begrepet «arbeidsuke» med fordel kan videreutvikles i en slik retning, og støtter derfor også Fremskrittspartiets forslag nr. 1.

Statsråd Øystein Djupedal   [10:18:38]: Rådgivere har en svært viktig rolle i dagens skole og en sentral oppgave i forhold til å få færre til å gjøre feilvalg og flere til å gjennomføre videregående opplæring. Jeg er derfor veldig tilfreds med at det er et sterkt engasjement i Stortinget for å bedre og profesjonalisere rådgivningstjenesten. Det er ikke noen hemmelighet at den i mange år dessverre ikke har fått den fokuseringen som den fortjener gjennom ulike regjeringer, og ikke minst i skolen selv. Rådgivning er viktig, ikke minst for at ungdom skal gjøre riktige valg, og vi ser at det er et bredt ønske i Stortinget om å styrke den.

I St.meld. nr. 16 for 2006-2007 har dette fått bred omtale, og også i komiteens behandling. Vi følger opp dette nå i revidert nasjonalbudsjett her i Stortinget med en styrket bevilgning til rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet. Det gjør vi bl.a. fordi vi ser at det er nødvendig med en større grad av profesjonalitet i rådgivningstjenesten. Så legger vi også til rette for, som komiteen vil være kjent med, en forskriftsendring når det gjelder deling av rådgivningstjenesten i en sosialpedagogisk del og i en del som går på yrkes- og fagretning. Dette gjør vi også fordi vi ser at det her er to helt ulike roller, og der det er mulig å dele dette, vil det føre til at man får en større grad av profesjonalitet inn i rådgivningstjenesten, som er det vi ønsker.

Det er også, som en oppfølging av St.meld. nr. 16, under etablering et rådgivningsverktøy på nettet for å sikre individuell oppfølging. Vi ønsker nå å få utarbeidet en helhetlig oversikt og en beskrivelse av yrker og karriereveier på Internett. Termen «yrker og karriereveier» er valgt for å dekke både det faktum at i en del bransjer kan samme yrke eller samme funksjon få endret betegnelse over tid samt at en del utdannelser har generell, bred yrkesanvendelse, dvs. at den kan brukes i en rekke ulike yrker og funksjoner i arbeidslivet.

Yrkesbeskrivelse finnes nå på ulike nettsteder, men det finnes ikke en samlet oversikt. Det finnes heller ikke noen samlet oversikt over hvilke nettsteder som tilbyr ulike typer yrkesbeskrivelse, eller noen felles standard for hvilken informasjon som kan presenteres for hvert yrke og hver karrierevei.

Det er likeledes en rekke yrker og karriereveier det ikke finnes beskrivelse av på nettet overhodet. Videre er det en utfordring for brukerne at de offentlige aktørene på dette markedet kun har ansvaret for å informere om enkelte deler av yrkesområdet. Dette kan gjøre det vanskelig å finne fram til relevante kilder og til korrekt informasjon. Vi har derfor besluttet å legge dette oppdraget ut på anbud, og tar sikte på offentliggjøring av anbudskonkurransen innen sommeren. Det bør være et mål at brukerne på en enkel måte kan finne fram til ønsket informasjon om yrkesbeskrivelse og karriereveiledning.

Økt fokusering på rådgivningstjenesten, og ikke minst økt fokusering på frafall, Stortingets interesse for dette og departementets oppfølging vil føre til at vi får en bedre rådgivningstjeneste over år. Jeg er glad for det engasjementet Stortinget viser for å bedre rådgivningstjenesten, og det betyr at vi følger opp, og på den måten vil flere av ungdommene våre lykkes i skolen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.