Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt for kvart parti og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

André Oktay Dahl (H) [11:16:03]: (ordfører for saken): Forslagsstillerne tar opp et tema som berører mange og skaper stort engasjement, ikke uten grunn.

At man ikke får forsikring av usaklige grunner, og at hensynet til det enkelte selskaps økonomi styrer alt, blir i realiteten en sorteringsprosess – sortering mellom verdige og uverdige mennesker. Det er en utvikling ingen ønsker. Vi har allerede et regelverk som søker å balansere hensynet mellom kontraktsfrihet og den enkeltes behov for forsikring ut fra bredere samfunnsmessige hensyn.

I forslaget tar man opp en rekke bekymringer for et påstått vedvarende og økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og oppbevare personopplysninger om helse. I den grad utviklingen og erfaringen viser at den avveiningen og balansegangen som må gjøres, har bikket over, regner vi med at det blir gjennomdrøftet i komiteen når Regjeringen i løpet av 2007 skal legge frem forslag for Stortinget, slik at Stortinget inviteres til å gjennomgå alle de prinsipielle problemstillingene som både forslagsstillerne, komiteen og statsråden fortjenstfullt nok har vært opptatt av.

Forholdet mellom forsikringsbransjens behov for informasjon og den enkeltes personvern er en debatt som er viktig, og som bør løpe kontinuerlig. Dette kommer vi tilbake til når saken kommer til Stortinget i løpet av høsten.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:17:29]: Representantforslaget tar opp en viktig problemstilling. Vi ønsker i større grad å tegne helseforsikringer. Jeg ser de utfordringer som ligger i at forsikringsselskapet gjerne vil vite litt om sykdomshistorikken vår før vi tegner forsikring, slik at forsikringspremien kan fastsettes i forhold til den risikoen selskapet løper, men ønsket om opplysninger må balanseres med personvernhensynet til forsikringstaker.

Det er viktig at det kommer klart fram hva man gir fullmakt til å innhente av helseopplysninger når vi skriver under forsikringspapirene. Leger eller psykologer som erklærer at de er fritatt fra taushetsplikt, må være bevisst på hvilken informasjon de gir ut, at det er relevant for den forsikringen som skal tegnes. Hvor mye som skal utleveres om psykisk helse for å tegne en kreftforsikring, kan jo diskuteres. Det er bra at det er krav om at overskuddsinformasjon som innhentes, skal slettes eller returneres.

Vi har flere lover i dag som regulerer spørsmål rundt dette. De selskaper som skal innhente helseopplysninger, må ha konsesjon. Det gir staten mulighet til å luke vekk useriøse aktører.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en proposisjon om temaet i løpet av 2007. Da vil vi få muligheten til å diskutere dette viktige temaet på nytt.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:19:10]: Senterpartiet er ikke representert i justiskomiteen. Derfor vil jeg komme med noen korte merknader til denne saken.

Senterpartiet stiller seg bak komiteens enstemmige innstilling. Saken omhandler jo interessekonflikter mellom det som handler om personvern, og de forsikringsmessige interessene. Det er et komplisert område.

Det sier seg sjøl at forsikringsselskapene har behov for helseopplysninger når det skal tegnes forsikring, likeledes når det gjelder eventuelle skadeoppgjør. Men det er åpenbart at dette kan komme i konflikt med personvernet for den enkelte. Spørsmålet er ikke minst hvilke opplysninger som skal gis, og hvem som skal gi opplysningene.

Sylvia Brustad uttaler i Aftenposten i dag, på bakgrunn av mange enkeltsaker der pasientopplysninger er etterspurt og utlevert, at det finnes en rekke eksempler som gir grunn til å stille spørsmål ved om regelverket er godt nok.

Bergen Senterparti gjorde den 1. desember 2006 en henvendelse til justisministeren i brevs form der de tok opp spørsmål vedrørende nektelse av forsikring til barn som har vært henvist til Pedagogisk-psykologisk tjeneste, og etterlyste endringer i forsikringsavtaleloven. Et raskt og positivt svar fra Justisdepartementet fortalte at departementet arbeider med denne type saker og forbereder en proposisjon som skal fremmes i løpet av 2007.

Senterpartiet er bekymret for et økende press for å gjøre det enklere å samle, oppbevare og bruke personopplysninger om helse. Derfor mener vi det er positivt at både justisministeren og helseministeren forbereder lovendringer som bedre skal sikre personopplysninger og få et klarere og dermed også et tryggere regelverk på plass.

Odd Einar Dørum (V) [11:21:33]: Saken dreier seg etter Venstres mening om noe svært viktig, nemlig folks tillit til legen sin. Opplysninger om egen helse, både psykisk og fysisk, er noe av det mest sårbare helsevesenet sitter inne med.

I kjølvannet av det forslaget som nå behandles, har Venstre fått enormt mange henvendelser. Problemstillingene dreier seg om det samme, nemlig at man har blitt nektet forsikringer på grunn av bagatellmessig bruk av medisiner, at man en gang har vært hos psykolog, eller at man har hatt litt problemer etter et samlivsbrudd. Dette er normale variasjoner i folks helse som ikke burde oppfattes som helserisiko senere.

Dette er ikke bare et problem i forhold til forsikringer. Problemet gjelder ulykker, erstatninger, uførepensjon osv. Etter hvert som det enorme NAV-systemet kobles inn, kommer det ikke til å bli noe bedre.

I Aftenposten i går kunne vi lese at politiet ønsker opplysninger om medisinske forhold hos personer som kan være involvert i kriminalitet. Forsikringsselskap krever pasientjournaler for at personer skal få forsikring. Barnevern og trygdeetat vil ha pasientjournaler. Spørsmålet vi må stille oss, er: Ville vi likt å få våre innerste, mest personlige opplysninger spredt til så mange ulike instanser og mennesker? Det er en enorm etterspørsel etter våre helseopplysninger, fra offentlige myndigheter, fra forskere og fra kommersielle aktører. Venstres og mitt inntrykk er at personvernet svært ofte må vike for saker som betegnes som viktigere. Her trengs det et kraftig varsko for vern av det enkelte menneskes helseopplysninger.

De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Etter Venstres mening er det av avgjørende betydning at fortrolig informasjon i størst mulig grad forblir mellom lege og pasient, slik at helsevesenet har tillit i befolkningen. Venstre er svært bekymret for en utvikling på helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret.

Det er stor etterspørsel etter pasientinformasjon i en rekke sammenhenger, og opprettelse av stadig nye registre vil gjøre det vanskeligere for den enkelte å ha oversikt. Spørsmålet som da kan oppstå, er hva som skjer på lang sikt hvis den enkelte måtte tenke og føle at en må verge seg mot helsevesenet. Det er jo ikke ment å være hovedhensikten. Det er ikke noen her i denne sal som mener det, men en levende, åndsbevisst borger bør aldri føle at man kan komme i nærheten av den situasjonen.

Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak en tilsynelatende bra sak. Jeg pleier å si det slik at Norge av og til ris av de gode hensikters tyranni. Bit for bit godtar vi noe, men så glemmer vi at vi av og til skal ha mer enn ett speil for å forstå livet rundt oss. Jeg føler at andre representanter nettopp har vært inne på det. Det er summen av alle opplysninger som innhentes, som blir problemet, og ikke minst at elektroniske løsninger som regel åpner for at flere får tilgang til opplysningene. Derfor er det svært viktig at det også er en bevisst personvernpolitikk på helseområdet, og hvis det er slik som jeg nå tror å ha oppfattet, at Regjeringen i dag har satt ned en personopplysningskommisjon, er dette et særdeles viktig område å ta opp i en slik sammenheng.

Venstre vil understreke at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet, og jeg vil gjerne tilføye at vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Det hører til historiens forhold da vi fikk den amerikanske uavhengighetserklæring og den franske revolusjon, at kongen ble jaget ut av soverommet, og det ble ryddet opp mellom privatsfæren og det offentlige rom. Det må være et tankekors at vi ca. 200 år etterpå er i ferd med å viske ut en del av grensene mellom privatsfæren og det offentlige rom. Derfor er det svært viktig at vi nå får sett dette som en helhet. Teknologien presser oss, ulike krav presser oss.

Fra Venstres side er vi glade for at Regjeringen kommer med en proposisjon, og vi fremmer ikke vårt forslag i dag, av følgende grunner: For det første har vi registrert den åpne holdning justisministeren har gitt i sitt svar, og for det andre har vi enda sterkere registrert hans åpne holdning i det offentlige ordskifte. Vi har også registrert helseministerens holdning i det åpne ordskiftet, og jeg må innrømme at jeg følte en viss skuffelse over – la oss kalle det – passiviteten i komiteinnstillingen, men det ble noe rettet opp på grunn av engasjementet fra enkelte representanter på talerstolen tidligere. Det får være slik at det er det siste inntrykket som teller. Det er aldri for sent å snu i livsviktige saker.

På dette grunnlag ser Venstre med positiv forventning fram til det dokument som statsråd Storberget har bebudet at han vil komme med til Stortinget, og vi legger til grunn at vi kan få en bedre beskyttelse når kommersielle aktører har lyst til å grave seg inn i våre mest personlige og private forhold. Her står det om privatsfæren, og skillet mellom den, markedet og det offentlige rom er en av grunnpilarene som hele samfunnet vårt bygger på. Vi har tillit til at statsråd Storberget i hvert fall vil gi oss en skikkelig anledning til å drøfte dette spørsmålet.

Statsråd Knut Storberget [11:26:43]: Jeg har gleden av å kunne meddele at man i statsråd på Slottet antakelig for noen få minutter siden har oppnevnt personvernkommisjonen etter iherdig innsats fra bl.a. representanten Dørum, men også fra Regjeringas side. Jeg tror at det er veldig viktig for å få sett bredden i alle disse spørsmålene som nå trekkes opp, og slik at vi ikke blir tjenere for de gode hensikters tyranni, og kan se helheten i bildet. Dette er en del av personverndebatten som jo er veldig avgjørende for både folks helse og folks livssituasjon, og som også er veldig illustrerende i forhold til de utfordringer vi faktisk står overfor.

En samlet komite uttrykker bekymring med hensyn til hvorvidt personvernet er tilstrekkelig ivaretatt i forbindelse med tegning av personforsikring og i forbindelse med et forsikringsoppgjør. Jeg deler denne bekymringen. Det skal ikke være sånn, som også representanten Dørum var inne på, at det de fleste av oss oppfatter som normale variasjoner i folks helse, og som ikke har noe å si for de kommersielle interessers vurdering av helserisiko, skal være særlig sterkt gjeldende når man bl.a. skal vurdere forsikringsselskapenes mulighet til å nekte forsikring.

På den ene siden ligger det jo i forsikringsinstituttets natur at et forsikringsselskap har behov for helseopplysninger i forbindelse med tegning av personforsikring. Det samme gjelder i et eventuelt senere skadeoppgjør. Samtidig er det ikke til å komme forbi at dette behovet kan komme i konflikt med den enkeltes personvern. Forsikringsselskapene er pålagt å fastsette premier som står i rimelig forhold til risikoen. Risikoen kartlegges ved innhenting av opplysninger, og forsikringskunden har følgelig en korresponderende opplysningsplikt. Samtidig setter personvernlovgivningen skranker for forsikringsselskapets tilgang til personopplysninger. Ytterligere krav i den forbindelse følger også av konsesjonen til behandling av personopplysninger.

Som det er gjort kjent, jobber departementet for tida med å følge opp NOU 2000:23, Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Utredningen berører bl.a. forhold mellom forsikringsbransjens behov for informasjon og den enkeltes personvern. Jeg tar fortsatt sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget allerede nå, i løpet av 2007.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.