Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jan Sahl (KrF) [15:05:55]: (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis som sakens ordfører gjøre rede for innholdet i innstillingen fra komiteen, for deretter å si litt om Kristelig Folkepartis tilnærming til spørsmålet som forslagsstillerne tar opp.

I dokumentet fremmes det to forslag. Det første går på å få en egen proposisjon om forsøk med gratis riksveiferjesamband på fire nevnte riksveiferjesamband i Norge. Videre ber en Regjeringen innarbeide nødvendige bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett, slik at prøveprosjektene kan igangsettes i andre halvår 2007.

I komiteens merknader i innstillingen viser flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, til uttalelsen fra Samferdselsdepartementet ved statsråden i saken. Flertallet viser til at statsråden vil komme tilbake til spørsmålet om gratis ferjer i budsjettproposisjonen for 2008, og at det etter hennes mening er det tidligste realistiske tidspunktet for en eventuell forsvarlig avklaring av budsjettmessige og andre forhold rundt forsøk med gratis ferjer. Flertallet har for øvrig ingen merknader og foreslår at Dokument nr. 8:54 vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sin side å igangsette prøveprosjekter i fire fylker. Begrunnelsen regner jeg med at de selv vil komme med i innlegg i debatten.

Når det gjelder Kristelig Folkepartis tilnærming til spørsmålet om gratis ferjer, har vi tidligere gitt uttrykk for skepsis til en slik prioritering av riksveiferjemidler. Vi tror de aller fleste er mest opptatt av at ferjene går ofte, at de slipper køer og gjensitting, og at det er god kapasitet på de ulike sambandene. Vi tror det er de viktigste forutsetningene for at trafikantene skal komme greit fram.

Når statsråden varsler at spørsmålet om gratis ferjer blir et tema i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2008, ser vi imidlertid fram til det, for vi er åpne for å se på resultatet av prøveprosjekter. Det er viktig med god og grundig erfaringsbakgrunn før vi trekker våre endelige konklusjoner. Viktige faktorer som kan være avgjørende for om gratis ferjer skal være aktuelt eller ikke, er bl.a. hvor stor trafikkøkning det vil gi, og dermed hvor stor kapasitetsøkning som vil være påkrevd. Hvis det blir slik at det må bygges flere ferjer, fører det til betydelig økte kostnader og vedlikehold, som også vil øke på grunn av at vi får større trafikk, og det vil medføre store økninger i statens kostnader i mange år framover. Det må i så fall tas med i vurderingene som skal gjøres.

Det er også mange som frykter at konsekvensene av en slik gratisordning blir at flere trafikanter vil ta bilen med på ferja i stedet for å benytte kollektive transportmidler, noe som vil medføre ytterligere kapasitetsbehov og i verste fall lengre køer. I så fall kan kollektivtransporten være taperen i et slikt prosjekt, og da må det vurderes hvordan kollektivselskapene skal kompenseres i forhold til bortfall av inntekter.

Vi må også lytte til næringslivet i en slik sak og se på spørsmålet om gratis ferjer tjener det som næringslivet er mest opptatt av. Jeg tror at veisystemet og sikker og effektiv framkomst er viktigere for næringslivet enn det å få gratis ferjer. Det kan hende at et godt ferjetilbud og oppgradering av veinettet bør prioriteres framfor å finansiere gratis ferjetrafikk. Det kan hende disse midlene bør benyttes til mer presserende oppgaver innenfor ferje- og veitransporten enn å finansiere gratis ferjer.

Men det blir spennende å se resultatet av eventuelle forsøk med gratis ferjer, og Kristelig Folkeparti vil være med på å gjennomføre forsøk, på tross av det jeg nå har pekt på av ting som kan bli resultatet av en slik vurdering. Det viktigste for Kristelig Folkeparti blir uansett at staten sikrer et tilfredsstillende tilbud på riksveiferjene, med tilstrekkelig kapasitet, hyppige avganger, forutsigbarhet og uten forsinkelser, og uten at det hele tiden er et spørsmål om køer og gjensitting.

Jeg viser til komiteens innstilling, som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Komiteen rår Stortinget til å vedlegge Dokument nr. 8:54 protokollen.

Arne Sortevik (FrP)[15:11:41]: Til foregående taler er det å si at man faktisk må gjennomføre noen forsøk for å få erfaring. Jeg merker meg at representanten fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å beskytte kollektivtrafikken og ser på ferjetakst som et slags mobilitetsdempende tiltak, men likevel sier ja til forsøk, bare ikke nå. Det var en litt forvirrende begrunnelse.

Fremskrittspartiet vil ha gratis ferjer. Fremskrittspartiet mener riksveiferjene er en del av riksveien – den skal staten betale. Vi er glad for at vi iallfall har Senterpartiet med på laget. I Senterpartiets program heter det:

«Riksveiferjene er å regne som en del av veinettet og bør derfor i prinsippet være gratis, slik de er det i Finland og Sverige.»

I Soria Moria-erklæringen er dette riktignok blitt en del omskrevet. Der heter det:

«Riksveiferjene er å regne som en del av vegnettet, og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen vil bedre rabattordningene og utrede om enkelte strekninger kan gjøres gratis.»

Det er som med skolematen. Eller for å holde oss til denne sakens terminologi: Det er en god ferjereise mellom Senterpartiets program og Soria Moria-erklæringen. Den har ikke vært helt gratis for Senterpartiets velgere.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at det foreligger en utredning om gratis bruk av ferjer, som er gjort av Møreforsking og fremlagt i mars i år. Fremskrittspartiet er riktignok skeptisk til utredningens antagelse om at gratisprinsippet brukt i alle samband vil gi en etterspørselsvekst på hele 45 pst. Vi tviler på at en nærmest løssluppen reisevirksomhet, eller medbringing av bil på riksveiferjer, vil inntreffe om ferjene blir gratis. Folk flest utover det ganske land reiser nok ikke med ferje utelukkende for opplevelsens skyld.

Fremskrittspartiet er derimot enig i at det bør settes i gang prøveprosjekt med gratis ferjer, slik utredningen faktisk anbefaler. Fremskrittspartiet vil gjerne gjøre dette så fort som mulig og mener det er mulig å komme i gang alt i høst. Fremskrittspartiet trodde faktisk at det også var noe Regjeringen ville, jf. sitatet – Regjeringen vil «utrede om enkelte strekninger kan gjøres gratis». Utredningen er altså gjort, og den anbefaler forsøk med ulike typer ferjesamband. Hva venter vi da på?

Fremskrittspartiet har pekt på fire ferjesamband i fire fylker: Rv. 544 i Hordaland, E39 – ferjesamband både i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal – og E6 i Nordland. Summen av tilskudd og driftsinntekter på disse sambandene var i 2005 ca. 160 mill. kr. 58 mill. kr var tilskudd, og vel 100 mill. kr var driftsinntekter. Selv med en trafikkvekst på 10 pst. ville kostnadene for å prøve ut gratisordning på disse ferjestrekningene i en periode på tre måneder i høst være på i underkant av 30 mill. kr. Den summen legger Fremskrittspartiet inn i revidert nasjonalbudsjett.

Dette er et lite beløp til et så viktig forsøk. Det er fordelt til fire viktige kystfylker med mye ferjetrafikk. Det praktiske arbeidet med å organisere forsøket burde være mulig for departement, vegdirektorat, berørte fylker og ferjeoperatører å få på plass til siste kvartal 2007. Vi snakker altså om fire ferjestrekninger, og med det nevnte administrasjonsapparatet burde det være mulig å få det til.

Her er det viljen som mangler. Den politiske viljen mangler. Ingen andre partier støtter Fremskrittspartiets forslag om å starte opp prøveprosjekt. Det synes vi er både uforståelig og beklagelig.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [15:16:27]: Høyre støtter Regjeringens holdning i denne saken om å gå varsomt fram. Hvorfor skal jeg komme tilbake til undervegs, men først kanskje et litt historisk perspektiv.

Det er jo slik at det har vært debatter om det å bli transportert med ferjer og kostnaden med det for brukerne mange ganger i denne sal – ja, nesten helt tilbake til vi startet med ferjer. På et tidspunkt ble det gjort et omforent vedtak, at det skulle koste det samme som å kjøre tilsvarende strekning på veg. Det var et viktig prinsipp som man forholdt seg til en god stund. Diskusjonen var den gangen opp mot Sverige, som hadde gratis ferjer.

Så har vi sett en prisstigning på takster som over mange år har vært langt høyere enn inflasjonen. Det har brakt oss i dagens situasjon, hvor vi også har fått passasjerbetaling. I dag er situasjonen at det er 8–10 kr for de billigste reisene og opptil 25 kr pr. km for de lengste reisene. Så man kan si at den opprinnelige målsettingen er forlatt for en god stund siden.

Ferjene representerer et transportsystem som hindrer og hemmer mobilitet og vekst. Det er to grunner til det. Det er kostnadene med overfarten, og det er alle de ulemper som følger av å være ferjeavhengig. Det er derfor et stort, underdekket transportbehov som hemmer næringsutvikling og vekst, særlig i distriktene. Så jeg vil våge den påstand at ferjer er gårsdagens transportmiddel, og er ikke tilpasset framtidige krav og løsninger for vårt næringsliv.

Det merkelige med ferjetransport er at tilbuds- og etterspørselsteori settes litt ut av spill. Det har vi sett flere ganger. Når vi f.eks. får forhåndsbompenger på et ferjesamband, hemmes trafikken overhodet ikke av det. Det forteller oss at det er et stort, undertrykt transportbehov blant brukerne. Andre vegen er imidlertid forholdet annerledes. Det viser også rapporten fra Møreforsking, «Gratis bruk av ferjer – Noen mulige varianter», som den er kalt. Gratis ferjetransport ville gitt en etterspørselsstimulans vi neppe kan tilfredsstille på verken kort eller noe lengre sikt, økonomisk eller materielt. Møreforskingsrapporten anviser 40 pst. vekst generelt over hele landet. Jeg tror faktisk dette er forsiktig vurdert, fordi det også er en del mekanismer som inntrer undervegs når man etter hvert får etablert et annet transportsystem og en billigere måte å ferdes på. Så de 40 pst.-ene ville nok øke kraftig. Man ville imidlertid utvilsomt fått fram direkte på statsbudsjettet den kostnaden som ferjetransport representerer for brukerne, men da med staten som betaler. Det tror jeg i sin tur ville gitt næring til en debatt om å erstatte mange av disse ferjesambandene med veg, fordi det ville tynge statsbudsjettet betydelig, og er slik sett positivt. Men i dag har vi en ordning som direkte stimulerer til dette gjennom ferjeavløsningstilskudd for faste samband, som er en bra ordning.

Vi støtter som sagt Regjeringen i dette spørsmålet og avventer at statsråden kommer tilbake med saken. Men jeg vil fra Høyres side få anmode om at de prøveprosjekt som statsråden eventuelt kommer tilbake med, er en type samband som i overskuelig framtid ikke er teknisk eller økonomisk sannsynlig å erstatte med faste forbindelser, nettopp av hensyn til det forhold jeg nevnte ovenfor.

Så har jeg også lyst til, siden jeg har noen sekunder igjen, å knytte en kommentar til et annet forhold som jeg tror er svært viktig for brukerne, nemlig å gjøre dagens ferjetransport enklere ved å overføre AutoPASS-systemet på bomvegene til ferjetransporten. Det er utvilsomt en suksess på sambandet Flakk–Rørvik i Sør-Trøndelag, og det bør videreføres, iallfall som et skritt på vegen for å gjøre ferjetransport mindre besværlig.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:21:42]: I dag behandlar me eit Dokument nr. 8-forslag frå Framstegspartiet som eigentleg er eit ganske bra valkampopplegg, fordi det tek for seg ulike fylke der Framstegspartiet er representert, og ein helsar heim med tiltak på ferjesambanda der. Det er berre eit aber med det, synest eg, som er rogalending, og de er at Rogaland framstegsparti er gløymt i denne valbrosjyren. Det vil eg jo tru at vil bli merka i valkampen.

Eg synest likevel det er litt rart på sett og vis – men det er positivt òg – at Framstegspartiet les Soria Moria-erklæringa, og så finn dei ut at det var jo lurt å greia ut forsøk med gratisferjer. Det trur eg òg er lurt. Men eg trur ikkje me skal hasta slik som Framstegspartiet gjer, for å nå dette før valet i år, som er deira poeng. Eg trur nemleg me må bruka litt tid på dette, som òg samferdselsministeren legg opp til.

Eg har ingen ting imot at det sambandet eg har pendla mest med, Tau-sambandet, blir eit gratisprosjekt. Solevåg–Festøy, som er eit av dei nemnde her, eller Smøla eller Aukra – alle desse sambanda har eg ikkje noko imot at me får forsøk med. Men eg trur at me må ta det litt roleg, for det er ei kostnadsside ved dette.

Kanskje ein må gjera ulike ting på ulike samband. Mange samband ville ha tent veldig dersom det var slik at hadde du fleire folk i bilen, blei det gratis for passasjerane. Andre samband hadde tent på om det var billegare for trailertransporten på natta, slik at den køen som kjem på grunn av næringstransporten, då blei flytta delvis til kvelden. Slike mellomløysingar må ein òg sjå på når ein legg opp denne saka om å prøva ut gratissamband – mellomløysingar som òg verkar for dei reisande.

Halleraker sitt poeng var sjølvsagt at ein må ha veg over alt. Det trur ikkje eg er løysinga. Hardangerbrua er den siste feilen ein har gjort i den samanhengen. Der byggjer me no ei svær bru som legg til rette for auka trafikk i eit område på Hardangervidda, noko ein ikkje burde ha gjort. Viss ein berre tenkjer veg og skal løysa alt med det, ikkje minst på Vestlandet, blir det ikkje mykje turistane får sjå når dei kjem til Vestlandet. Då blir det i slike lange tunnelar, som Halleraker sjølv har bidrege til å byggja, turistane blir sitjande i. Dei må køyra opp og ned i dei i staden for å sitja på fjorden og sjå den vakre naturen me har på Vestlandet.

Så det er ikkje tvil om at eg ikkje synest det er så viktig å byggja alle desse undersjøiske tunnelane som høgresida i Noreg legg opp til. Tvert imot er det viktig å behalda ein del ferjesamband, ikkje minst på grunn av turismen, men òg av mange andre årsaker. Det er f.eks. veldig gunstig for trailersjåførar å få nokre køyrepausar av og til når dei kjem til ferjer, og det er veldig gunstig sosialt sett å ha ein plass å møtast og sleppa å sitja aleine i ein bil. Det er mange positive element med å ta ferja, utan at eg skal begynna å snakka om Kjærleikens ferjereiser.

Det som eg frå mi side ønskjer å oppsummera dette med, er at eg ønskjer at me utgreier dette vidare, og at me får forsøk med gratis ferjer. Men først og fremst er det viktig at me får ein veldig god frekvens, at me har ein god kapasitet på dei sambanda me har, ikkje minst på Tau-sambandet, der denne regjeringa faktisk har gjort noko. Me har opna nattferja, som Bondevik II-regjeringa og Halleraker la ned. Ho har me no opna igjen. No ønskjer eg at me skal få ei ny ferje der. Men først og fremst treng me ein ferjekapasitet og eit tilbod over det ganske land som gjer at folk er fornøgde med det, ikkje eit nytt rop om nye tunnelar.

Torstein Rudihagen (A) [15:26:39]: Framstegspartiet ønskjer forsøk med gratis ferjedrift, og det skal skje no. Pengane skal løyvast over revidert nasjonalbudsjett. Det er jo litt typisk Framstegspartiet. Ikkje noko anna parti kunne gjere det på denne måten. Det vil så klart ha økonomiske konsekvensar.

Eg ser at det er behov for å styrkje ferjetrafikken. Denne regjeringa har allereie innført rabattordningar på klippekort og lagt betre til rette for ferjetrafikken på den måten. Det er store behov, som andre representantar har vore innom tidlegare, for å auke frekvensen, auke tilbodet. Derfor er det ikkje i nokon annan samanheng enn i budsjettsamanheng at ein kan sjå på spørsmålet om gratis ferje i forhold til alle andre behov på samferdselssida, òg behovet for å styrkje andre område av ferjetrafikken.

Eg kom inn her og overvar så vidt avslutninga av strukturdebatten når det gjaldt fiskeflåten. Da blei det ein diskusjon om Framstegspartiet sin ideologi og framstegspartikoden. Det er i alle fall ein ting som karakteriserer Framstegspartiet veldig godt, og det er at dei er for alt som er populært, uavhengig av kostnader. Summen av dette er ein statleg pengebruk som særleg i ein høgkonjunktursituasjon berre vil gi eitt resultat: pris- og kostnadsauke og auka rente- og kronekurs, med dramatiske verknader for næringslivet og folk flest.

Framstegspartiet greier å framstille det som om det er så veldig urettferdig at bilistane skal betale bompengar, at vi skal betale på ferjer osv., for dette skal staten betale. Det er omtrent som om staten er eit vesen med nok pengar ein eller annan plass. Men staten er ikkje eg, som Ludvig XIV sa. Staten er vi, og viss vi skal bruke meir pengar på eitt område, må vi ta det inn att på andre, i alle fall viss vi skal halde oss innafor nokolunde ansvarlege rammer.

Viss det i det heile er noko som er framstegspartikoden, må det vere koden til oljefondet. Vi andre, som skal halde oss innafor ansvarlege rammer – vi bruker 70 milliardar kr av oljefondet no – vil møte alle utfordringar på ein heilt annan måte enn Framstegspartiet. Derfor er det bortimot håplaust å ha ein konstruktiv debatt med Framstegspartiet om utfordringar som skal løysast i samfunnet.

Gratisferje – ja, det vil vi også gjerne ha, det er klart. Men det må vi sjå i samanheng med andre behov, ikkje minst på ferjesida. Vi ser at Framstegspartiet viser til Møreforsking og utgreiinga som har vore gjord, og bruker det som basis for forslaget sitt. Men der det ikkje passar dei, nemleg når det står at det vil føre til ein veldig trafikkauke på 45 pst. og då med ein kostnad på 1,7 milliardar kr, seier dei berre at nei, det tvilar dei på – utan at dei har lagt fram nokon meir fagleg dokumentasjon på det. Dei legg til grunn 10 pst. og 1 350 mill. kr, kva dei no måtte byggje det på. Elles viser dei til Møreforsking for liksom å ha eit grunnlag for dei fire konkrete forslaga til ferjesamband som dei vil gå i gang med. Skal vi gå i gang med noko slikt, må vi i alle fall ha ei grundigare vurdering av om det er rett å starte med akkurat desse fire ferjesambanda som det her er peikt på. Det liknar – som representanten Hallgeir Langeland var innom – nokså mistenkjeleg på eit markeringsbehov før den komande valkampen. Det er interessant å konstatere at det er nokså stort samsvar mellom heimeadressa til representantane som har kome med forslaget, og fylka som desse sambanda ligg i. Eg saknar faktisk berre Buskerud. Eigentleg burde ein vel hatt med Svelvik–Verket, slik at òg Bård Hoksrud hadde fått sitt ferjesamband.

Arbeidarpartiet er med på det som står i Soria Moria-erklæringa om at vi skal utgreie dette og sjå på moglegheitene for å kome i gang med ei forsøksordning, men vi er ikkje med på å gjere dette over bordet no. Det må sjåast på i budsjettsamanheng og i forhold til andre behov som ein måtte ha.

Jenny Klinge (Sp) [15:31:24]: For ein senterpartist burde det kanskje gje ein rusande lukkefølelse når Framstegspartiet kjem med framlegg om forsøk med gratisferjer, og at dette skal gjennomførast allereie hausten 2007. Når dei i tillegg skriv i merknadene at dette er viktig for å kunne innføre gratis riksvegferjer over heile landet så fort som råd er, burde eg bli euforisk.

Når eg likevel ikkje reagerer slik, er det for det første fordi eg kjem i hug eit sitat av A. H. Weiler: Ingenting er umogleg for den som ikkje treng å gjere det sjølv. For det andre er det fordi Framstegspartiet med dette stadfestar den mistanken eg har hatt lenge, nemleg at desse representantframlegga ofte blir brukte til å kome Regjeringa i forkjøpet på saker som ein veit kjem, for å framstille det som om det meste av initiativ og handlekraft kjem frå opposisjonen. Slik sett får eg ein assosiasjon til besøk i spegelhus på tivoli, der ein går rundt og ser på seg sjølv – lang i maska og med kroppen forvrengd i alle slags ugjenkjennelege former.

Misforstå meg rett: Det er særs viktig å ha ein aktiv, kreativ og konstruktiv opposisjon, for i beste fall kan ein sameine det beste frå alle parti og bringe landet framover mot nye høgder på dette viset. Men ein evig kamp for å framstå som den som har funne opp krutet sjølv, kan ikkje eg forstå er å utvikle politikk.

Det at Framstegspartiet prøver å framstille seg som den fremste forkjemparen for gratisferjer, er det altså grunn til å kommentere, for dette framlegget kjem etter at samferdselsministeren har gripe tak i saka frå første stund i regjering. Ho har bestilt og fått ein rapport om gratisferjeforsøk frå Møreforsking som grunnlag for eit forsøk som skal inngå i budsjettet for 2008. Slik sett er det heilt unødvendig at Framstegspartiet kjem med dette representantframlegget no.

Skal ein kalle ei ferje for ei ferje, handlar dette om å kome Regjeringa i forkjøpet og på den måten forsøke å få ein handlekraftig statsråd til å framstå som tafatt og gjerandslaus.

Ferjer er ein viktig del av kvardagen til folk i store delar av landet, og næringslivet er avhengig av desse ferjene for å få fram varene sine, for å få tilgang på arbeidskraft osv. Det å definere ferjene som ein del av riksvegnettet som dermed skal vere gratis, ville vere eit langt steg framover for å gjere vilkåra meir like for folk og næringsliv i heile landet. Derfor er det bra at Regjeringa har nedfelt i Soria Moria-erklæringa at eit slikt gratisferjeforsøk skal gjennomførast som grunnlag for vidare vurderingar.

Ny politikk må byggjast stein på stein. Den eine steinen var rapporten frå Møreforsking, den neste vil vere å få gjennomført forsøket. For å gjere dette må ein finne den rette utforminga og plasseringa av den neste steinen, dvs. bestemme korleis forsøket skal gjennomførast, og på kva ferjestrekningar. At ting tek litt tid, er faktisk somtid nyttig for å få best mogleg kvalitet på det ein gjer – for å få ein god grunnmur, så å seie.

Senterpartiet har meint dette med gratisferjer lenge, derfor ser vi no fram til det gratisferjeforsøket som statsråden initierer.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:35:02]: Ferjene er viktige for busetnad og utvikling av næringsliv langs kysten og i fjordområda. Regjeringa ynskjer difor å redusere kostnadene for brukarane av ferjene. I Soria Moria-erklæringa sa me difor at kostnadene for ferjebrukarane bør reduserast, og at me ville utgreie om nokre ferjestrekningar kunne bli gratis.

Møreforsking vart i fjor engasjert til å gjere ei slik utgreiing. Denne utgreiinga vart ferdig tidlegare i år.

I rapporten drøftar Møreforsking åtte ulike alternativ med gratisferje – frå gratis på alle samband til gratis på dei minste og lengste sambanda. Kostnadene med dei ulike alternativa er rekna til mellom 160 mill. kr og 1 700 mill. kr. I rapporten tilrår Møreforsking at det blir gjort forsøk med gratisferje før det eventuelt blir innført ei permanent ordning.

I Dokument nr. 8:54 vert det gjort framlegg om forsøk med gratisferje på fire konkrete samband.

Eg har i utgangspunktet ingen merknader til dei sambanda som er foreslått, sjølv om eg høyrer kva som vert sagt av andre representantar, og òg sjølv har kikka litt på adressene til dei som har foreslått dette. Eg vil likevel peike på at formålet med prøveordningar er å lære mest mogleg om konsekvensane av å gjere samband gratis. Difor må ein vurdere kva samband som eventuelt vil vere mest relevante i forhold til den samla erfaringa. Eg meiner òg me bør ha ein plan for å gjennomføre ei kartlegging av reisevanar for å få oversikt over kva konsekvensar gratisferje har for desse. På bakgrunn av dette og anna nødvendig forarbeid meiner eg at det ikkje er realistisk å starte forsøk med gratisferje allereie til hausten.

Eg gjer òg merksam på at rekneskapsopplysingar frå reiarlaga til Statens vegvesen viser ei samla driftsinntekt i 2005 på i underkant av 102 mill. kr på dei sambanda som det her vert gjort framlegg om å gjere gratis. Sidan dette er 2005-tal, og det ikkje kan utelukkast behov for å auke kapasiteten på grunn av auka etterspørsel, vil dette truleg vere nedre grense for årskostnaden med å gjere desse sambanda gratis. Med andre ord er kostnadene med å gjere sambanda gratis så høge at ein etter mitt syn ikkje kan ta stilling til kva samband som skal inn i ei prøveordning, utan òg å ta stilling til kostnadene som del av ei samla vurdering av løyvingane til samferdselstiltak – med andre ord er dette òg ei budsjettsak.

På bakgrunn av det eg har nemnt, meiner eg at dette forslaget ikkje er tilstrekkeleg til å ta stilling til korleis ei prøveordning med gratis ferje bør gjennomførast.

Eg er glad for den positive viljen til å prøve ut gratisferje som ligg i dette forslaget. Eg håper difor på ein god dialog om saka framover.

Representanten Halleraker gjorde meg merksam på ei innstilling som vart lagd fram om eit tidlegare Dokument nr. 8-forslag – nr. 8:63 for 2004–2005 – der eg som vararepresentant på Stortinget var saman med Framstegspartiet om eit forslag om å be den dåverande regjeringa leggje fram ei vurdering av innføring av gratisferje for brukarane. Senterpartiet var aldri med på eit forslag som gjekk på innføring av korkje prøveordningar eller permanent ordning over bordet. Til det er Senterpartiet altfor ansvarleg. Me har god erfaring med å sitje i posisjon og veit at ein må førebu saker for at ein skal lande på beina når ein skal gjennomføre dei.

Som tidlegare sagt vil eg kome tilbake til denne saka i budsjettframlegget for 2008.

Så ein liten kommentar til Sortevik sin harselas om Soria Moria-erklæringa og Senterpartiet sitt program. Soria Moria-erklæringa er eit kompromiss mellom tre parti. Senterpartiet sitt program er Senterpartiet sitt primærstandpunkt. Eg er klar over at ordet kompromiss kanskje er eit framandord for Framstegspartiet, men det er altså noko parti inngår når ein vil få gjennomført noko av politikken sin, ikkje berre vere reine og ranke og foreslå vedtak som ein veit aldri vil bli vedtekne. Difor er Senterpartiet sitt program ikkje nedfelt i Soria Moria-erklæringa i sin heilskap, men det er neimen ikkje langt ifrå.

Framstegspartiet følgjer opp rapporten frå Møreforsking utan sakshandsaming, men meiner på eitt punkt å vite betre enn forskarane, nemleg når det gjeld kor mykje etterspurnaden vil auke. Møreforsking meiner 45 pst., Framstegspartiet 10 pst. Det er ikkje anvist noka budsjettdekning. Med andre ord er dette òg ei uforsvarleg eller urealistisk budsjettering. Eg er glad for at fleirtalet vel å følgje opp det eg òg tidlegare har sagt i denne salen, nemleg at ein får høve til å drøfte dette i samband med budsjettet for 2008.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:40:18]: Jeg vil først og fremst rette opp den siste av flere misforståelser. Det gjelder dekningen.

Jeg sa i mitt innlegg at parallelt med denne saken legger Fremskrittspartiet 30 mill. kr inn i forbindelse med behandlingen av revidert statsbudsjett. Det er i tråd med forslagets opprinnelige ordlyd, og slik det er gjentatt i proposisjonen. Jeg kan ikke skjønne at det kan være vanskelig å forstå.

Det er også slik at Fremskrittspartiet er vel kjent med kompromisser. Vi var faktisk med i et kompromiss når det gjaldt Nasjonal transportplan, et område som jeg vil tro statsråden kjenner. Jeg vil spørre konkret: Hvor lang tid vil det med statsrådens og Regjeringens opplegg ta å få på plass forsøk med gratis ferger? Og hvorfor må man bruke så lang tid på å gjøre dette, når det er snakk om forsøk med begrenset omfang på enkelte strekninger?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:41:19]: Eg har gjeve Statens vegvesen i oppdrag ut frå nokre kriterium som er sette, å kome med forslag om ulike pakkar som kan vere aktuelle for eit eventuelt forsøk med gratisferjer. Det er òg slik at sjølv om me har fått ein forskingsrapport frå Møreforsking, plar Regjeringa, i dette tilfellet Samferdselsdepartementet, å gjere ei vurdering av det som ligg i rapporten, ved å gå inn på enkeltområde og kvalitetssikre enkeltområde. Det gjer me òg no før eg skal leggje fram denne saka i Regjeringa. Me kjem tilbake til saka i budsjettet for 2008, og då blir det godt høve til å drøfte ho vidare. Det er elles ein interessant debatt å vere med på i dag.

Øyvind Halleraker (H) [15:42:23]: Min replikk til statsråden går ikke direkte på temaet gratis ferjer, men litt på det jeg prøvde å dra opp i mitt innlegg, nemlig dette med Autopass på ferjer. Det fordrer jo at det er gratis for passasjerer iallfall, slik at man får en atskillig mer bekvem ombordkjøring i ferjene. I dag ser vi at på de mest trafikkerte sambandene på Vestlandet er det faktisk ikke tid til å ta opp betaling på ferjestedet. Så det er absolutt behov for å utvikle Autopass-ordningen. Jeg håper at statsråden vil se på dette på nytt og kanskje ikke være så opptatt av provenynøytralitet i forhold til den totale kostnaden for bruker, for det var det som bl.a. stoppet dette sist, ved at næringstransportene ble altfor dyre. Næringslivet bør ikke belastes dette. Kan statsråden si om hun fortsatt ønsker å se på en ordning med Autopass på ferjer?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:43:33]: Det har vore teke opp frå enkelte hald og frå regjeringspartia sine medlemer i vestlandsfylka om det spesielt på dei store sambanda som no har fått gassferje, er aktuelt å sjå på dette. Eg vurderer det. Eg vil ikkje og kan ikkje gje noko eksakt svar. Eg har som sagt fått førespurnader om det og vil sjå på om det er mogleg, anten for eit avgrensa område eller for eit vidare område.

Dei erfaringane som vart gjorde gjennom evalueringa av dette, viste jo at næringstransporten fekk eit høvesvis stort påslag i sine kostnader. Det er ei utvikling som statsråden ikkje ynskjer. Skal ein gå vidare med dette, må ein i så fall finne andre modellar enn det som ein så langt har sett på.

Gunn Berit Gjerde (V) [15:44:25]: Venstre sluttar seg til at det første høvet til å innføre prøveprosjekt med gratisferje i tilfelle blir i budsjettet for 2008. Dei tre månadene som Framstegspartiet ville leggje inn, ville jo vere for lite tid til å få vurdert det også.

Når det er sagt, kan vi tenkje oss eit prøveprosjekt, slik som også Liv Signe Navarsete har signalisert. Og då lurer eg på om ein kan tenkje tanken å prøve med gratisferje i relativt trafikksvake samband, der det er mykje tilskot frå før og gratisferje kan innførast utan behov for kapasitetsauke, slik som til Smøla f.eks., eit øysamfunn utan annan tilslutning, og der det er søkt om prøveprosjekt. Er det ein tanke det går an å slutte seg til?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:45:27]: Det er stort engasjement rundt om i landet for gratisferje og for å få vera med på prøveprosjekt, så òg frå Smøla, og dei har meldt si interesse for dette saman med svært mange andre.

Det er ingen tvil om at det er interessant å sjå på dei sambanda som har høvesvis liten trafikk. I rapporten er det òg peika på at det er eitt alternativ å sjå på desse sambanda der det sannsynlegvis vil bety svært mykje for næringsutvikling og tilgjenge, og heller ikkje vil få den store kapasitetsauken som er anslått totalt sett i rapporten.

Eg har ikkje fått på mitt bord dei forslaga som eg har bedt om frå Vegdirektoratet. Dei skal gje meg ulike modellar på dette. Så eg kan ikkje gje noko svar på om Smøla vert med dersom det vert prøveprosjekt. Regjeringa har ikkje teke stilling til det, så det me diskuterer her i dag, er prematurt. Men som sagt, i budsjettet for 2008 kjem eg tilbake til saka.

Arne Sortevik (FrP) [15:46:50]: Siden jeg ble beskyldt av statsråden for å harselere med Soria Moria-erklæringen, så får jeg ta det også. Det gjorde jeg ikke. Jeg bare konstaterte at det var betydelig avstand mellom Senterpartiets programerklæring og det man har forhandlet frem. Det er greit nok. Men poenget var å vise at det er et stykke imellom. Jeg benytter da anledningen til å la statsråden forsikre igjen at det som er hovedmålet til Senterpartiet, at riksveiferjene i prinsippet skal være gratis, det står fast – slik at Senterpartiet fortsatt vil arbeide for gratis riksveiferjer, på samme måte som Fremskrittspartiet fortsatt vil arbeide for gratis riksveiferjer.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:47:42]: Senterpartiet har ikkje hatt noko nytt landsmøte og har ikkje forandra programmet sitt, så programmet til Senterpartiet står fast. Men det står òg fast at Senterpartiet er ein del av ei raud-grøn regjering som har eit dokument, Soria Moria-erklæringa, som forpliktar å styre den aktiviteten som eg som statsråd i denne regjeringa legg opp arbeidet mitt etter. Og slik er det. Det er me både lojale og solidariske overfor, og det må alle parti som er med i regjering, vera; viss ikkje vil dette etter kvart verte eit komplett kaos.

Når eg likevel – som eg sa frå talarstolen – er svært nøgd med Soria Moria-erklæringa, så er det òg fordi det ikkje var gjeve at det skulle stå eitt ord om gratisferje i Soria Moria-erklæringa, og at alternativet ville vore langt dårlegare for Senterpartiet enn å få inn eit punkt om at 1, ferjene skal verte rimelegare, og 2, at me skal ha ei utgreiing om eventuelle prøveprosjekt med gratisferje. Uansett ville ein ha mått gå denne vegen dersom ein skulle ha ei seriøs handsaming av denne problemstillinga.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Erling Sande (Sp) [15:49:08]: Ferja er vegen når brua eller tunnelen ikkje er der. Tusenvis av menneske må tilpasse seg dette fenomenet kvar einaste dag. Ferja er i tillegg til å vere eit fjord-, sjø- eller havgåande farty med plass til motorkjørety eit veldig viktig element i tidsplanlegginga til folk rundt om langs kysten kvar einaste dag. Ikkje berre tilpassar folk kvardagen sin etter ferjerutene, men det kostar for folka, og det kostar for næringslivet. Dei som bur langs fjordane eller på øyane, må rekne med ei ekstra utgift på reisa si frå a til b som følgje av ferjeturen. Som sagt gjeld ikkje dette berre enkeltmenneske, men det gjeld òg i stor grad næringslivet langs kysten vår.

Eg kunne brukt litt av dette innlegget til å fortelje litt om den betringa i rutetilbodet som har skjedd på nokre ferjestrekningar rundt om langs kysten etter at dagens regjering og dagens statsråd tiltredde, og korleis det har vore med på å gjere livet lettare for mange av dei som brukar ferjene dagleg. Men i dag handlar dette om at det kostar for brukarane, og det handlar om den visjonen som Senterpartiet har lyfta i sitt program, bl.a. om å gjere det gratis å bruke ferjene.

Så blir vi i denne debatten konfrontert med spørsmålet: Står Senterpartiets ambisjonar fast, og korleis veg Senterpartiet sitt program opp mot regjeringserklæringa? Eg trur uansett korleis spørsmålet blir stilt, så er det det å seie at sannsynlegvis for fyrste gong i historia er dette eit tema i ei regjeringserklæring i form av ei prøveordning – på nokre strekningar, riktig nok, men det er eit tema for fyrste gong. Det var ikkje eit tema i den førre regjeringa si regjeringserklæring. Det var ikkje av dei sakene som den førre regjeringa sitt mest trufaste støtteparti, Framstegspartiet, prioriterte dei tre åra dei var med på å forme statsbudsjettet. Vi er i Senterpartiet sjølvsagt glade for at også Framstegspartiet på endå eit område kjem etter og delar vårt syn i ei sak. Men eg føler behov for å utfordre representanten Per Sandberg, som stod på denne talarstolen i førre sak og sa det omtrent slik at det var søkt å utfordre ei sitjande regjering på saker ein hadde moglegheit til å gjere noko med sjølv for berre kort tid sidan. Då må spørsmålet til Framstegspartiet og Per Sandberg vere: Er det søkt berre dersom det var den førre regjeringa som gjorde det, eller er det også søkt dersom det er det mest trufaste støttepartiet i staden for regjeringa som gjer det?

Per Sandberg (FrP) [15:52:24]: (komiteens leder): Jeg skal svare på den siste utfordringen umiddelbart.

Fremskrittspartiet er et gjennomgående demokratisk parti. Forslaget om gratis riksveiferger ble behandlet på Fremskrittspartiets landsmøte i 2005 under en heftig debatt og vedtatt. At vi har fulgt etter Senterpartiet her, er sikkert positivt, og derfor hadde vi også den debatten.

Vi fikk ikke anledning til å utfordre den foregående regjering på det, for vi ville gjerne ha med oss partiet og organisasjonen på en slik type programendring. Slik gjør vi det i Fremskrittspartiet. Derfor blir det litt merkelig når det harseleres over at forslagsstillerne har tilhørighet i de fylkene hvor det er foreslått forsøk.

For Fremskrittspartiet er det meget viktig – og vi ser på det som en styrke – at de representantene som blir berørt av de forslagene vi fremmer i denne salen, tas med. Det gjøres gjennomgående når det gjelder alle representantforslag, alle stortingsproposisjoner og alle odelstingsproposisjoner. Blir våre representanter på en eller annen måte berørt, blir de enten medforslagsstillere eller informert og trukket med i prosessen i partiet. Det er vi veldig glad for.

Så noterer jeg meg at Rudihagen har registrert at vi er det eneste partiet som har fornuftige løsninger når det gjelder infrastruktur. Jeg håper bare at det gir gjennomslag på et eller annet tidspunkt, når han sier at han er glad for at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som tar dette alvorlig.

Og så er det slik at jeg lytter til det som blir sagt av motstanderne av gratis riksveiferger – for det er jo det det er. Mitt – og Fremskrittspartiets – poeng er at det er den sittende regjering som har bedt om en utredning om forsøk – gjennom Møreforsking. Og de har fått svar fra Møreforsking: Ja, det er fornuftig med forsøk. Da foreslår vi forsøk, i tråd med vårt program og i tråd med det Regjeringen har ønsket seg. Det er ikke riktig som statsråden sier, at vi gjør det uten handsaming.

Under punkt 1 i vårt forslag ber vi Regjeringen «legge frem en egen stortingsproposisjon om forsøk med gratis riksveifergesamband». Regjeringen får jo da fram til høsten anledning til å utrede det – og så legge det fram i en stortingsproposisjon. Men for at pengene skal være på plass til høsten, må de bevilges i revidert nasjonalbudsjett. Og det gjør vi samtidig. Det er helt riktig framgangsmåte vi følger her.

Så hevdes det – og der er jeg uenig med representanten Halleraker – at ferger er gårsdagens transport. Nei, jeg tror at mange fergesamband faktisk er framtidens transport. Så der er jeg enig med representanten Langeland. Jeg tror nok at fokuseringen på gratis riksveifergesamband vil føre til et mindre trykk på det å bygge tunneler. Og det er jeg faktisk enig i.

Åge Starheim (FrP) [15:55:49]: Eg representerer eit fylke der ferjer er daglegdags for veldig mange, og der næringslivet er heilt avhengig av dei – og må betale for å bruke dei nesten dagstøtt.

Derfor har vi som representerer Framstegspartiet i Sogn og Fjordane, fått førespurnader både frå folk og frå næringsliv som meiner det er heilt urimeleg at dei fordi dei bur i eit fylke der det er såpass store avstandar på fjordane at det vanskeleg lèt seg gjere å byggje bru over, må betale ei ekstra avgift for å ta ferje der det ikkje er veg.

Vi frå Framstegspartiet i Sogn og Fjordane tok dette opp på det landsmøtet som Per Sandberg viste til. Vi greidde å få fleirtal for at dette skulle vere Framstegspartiet sin politikk. Etter landsmøtet i 2005 vart dette teke inn i Framstegspartiet sitt prinsipprogram. Eg er svært glad for at våre medlemer i transportkomiteen har følgt opp det vedtaket som landsmøtet gjorde i 2005.

Eg må seie at det er interessant å registrere regjeringspartia i debatten, der ein på den eine sida har veldig gode argument for gratis ferjer, samtidig som ein – på den andre sida – viser til at kostnaden for staten vil verte svært høg. Ja, det er rett. Denne kostnaden er det i dag folk og næringslivet som må betale – for det kostar også for næringslivet å måtte betale for ferjebillettar. Det får også innverknad på distriktspolitikken og på kvar i landet vårt desse bedriftene skal liggje.

Eg kan vise til ei bedrift i Sogn og Fjordane – Lerum Fabrikker i Sogndal – som betalar ganske mykje for ferjebillettar til trailerane sine. Dei har rekna ut at det kostar så mykje at det sannsynlegvis ville vere lønsamt for dei å flytte bedrifta frå Sogn og Fjordane til Austlandet. Det er berre eit lojalitetsforhold til Sogn og Fjordane som gjer at dei framleis held til der. Det er den problematikken vi har i Sogn og Fjordane.

Eg håpar inderleg at Regjeringa i samband med budsjettet for 2008 vil kome med ei innstilling som er positiv til gratis ferjer.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for formiddagsmøtet er straks omme. Presidenten foreslår at møtet held fram inn i pausen før Odelstingets møte til dagens kart er ferdigbehandla.

– Det er vedteke.

Presidenten føreset da at debatten ikkje blir så lang.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:59:35]: Til Framstegspartiet, som stilte eit spørsmål – ein ynskjer ein eigen proposisjon til hausten. Så vidt eg veit, har Stortinget ferie fram til oktober. Då legg me fram statsbudsjettet. Eg har sagt at i statsbudsjettet skal det liggje ei vurdering av om me skal setje i gang ei prøveordning med gratis ferjer. Det beste me kunne gjere, var å leggje fram ein proposisjon parallelt med statsbudsjettet og handtere han parallelt med statsbudsjettet.

Dette vert litt søkt. Eg finn ikkje heilt grunnen til at ein skal leggje fram ein eigen proposisjon. Det er litt forvirrande. Eg går ut frå at ei så viktig sak treng ei viss handsamingstid i komiteen, så det vil vel ta nokre veker. Og me kjem fort ut i november. Dersom det vert gjort eit vedtak her i november, skal det trass alt gjerast ein jobb òg ute før ein kan starte opp med gratis ferje. Korleis Framstegspartiet praktisk har tenkt at ein skal bruke 30 mill. kr og handtere dette i 2007, er no ei sak for seg.

Eg ser ingen grunn til at me skal køyre parallelle prosessar i ei sak som definitivt er ei budsjettsak. Eg veit heller ikkje korleis Framstegspartiet har funne fram til at 30 mill. kr er kva som trengst. Eg har iallfall ikkje enno klart å finne ut kor mykje midlar som trengst i dei ulike modellane. Eg går ut frå at ein har vore inne og sett litt på subsidiane pr. i dag. Men her er det jo òg slik at Framstegspartiet har laga sin eigen økonomiske modell. Ein seier at ein har ei utgreiing frå Møreforsking. Ein held seg veldig til den. Men på eit vesentleg punkt, nemleg kor mykje etterspurnaden vil auke med gratis ferje, finn Framstegspartiet ut at nei, det er ikkje opportunt, så då seier me 10 pst., sjølv om forskarane seier fire gonger så mykje. Det blir eit litt pussig resonnement, når ein elles meiner at ein berre kan bruke rapporten frå Møreforsking som ei blankofullmakt og berre gjennomføre han, utan å gjere nokon vurderingar av det arbeidet som Møreforsking har gjort. Det har vore sagt i dag at ein har fått ein rapport, han er bestilt, og han er klar til å gjennomførast, utan noko meir vurdering. Men på eitt heilt vesentleg punkt lagar ein seg sin eigen fasit.

Når det gjeld Åge Starheim sitt innlegg, har eg berre éin kommentar til det, og det er at det er veldig bra at Åge Starheim fekk Framstegspartiet med på eit slikt vedtak, og at ein kjem, som representanten Sande sa, etter Senterpartiet. Eg håpar at mange parti vil gjere eit slikt vedtak. Senterpartiet har gode programformuleringar som det er fint at ein tek opp i seg òg i andre parti.

Per Sandberg (FrP) [16:02:54]: Jeg må si at jeg er særdeles fornøyd med det statsråden sier. Hvis det er slik at statsråden ønsker å legge fram en proposisjon parallelt med statsbudsjettet, er det i tråd med Fremskrittspartiets forslag i dag. Da skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan stemme for det.

Det er klart at det er jo ikke slik at vi har noen fasit. Det framkommer gjennomgående i våre merknader, i våre forslag, at vi ikke har noen fasit. Det er derfor vi må ha forsøk. Når vi tviler på trafikkveksten og det Møreforsking sier, må vi ha noen forsøk for å finne svaret. Jo raskere vi kommer i gang med forsøk, jo raskere får vi også de riktige tiltakene på de ulike sambandene, som flere har sagt tidligere i dag.

Så registrerer jeg – og det er litt morsomt – at statsråden peker på tidsnød hvis vi skal behandle en slik proposisjon til høsten parallelt med statsbudsjettet. Knyttet til den situasjonen som min komite er oppe i, der vi nå får proposisjoner og så en saksbehandlingstid på under en uke – det gjelder ikke bare én sak, men flere saker – synes jeg det er en interessant diskusjon.

Det er jo ikke slik at 30 mill. kr trenger å være noen innertier, men hvis vi kommer i gang med forsøk – la oss si at vi kommer i gang med forsøk i november – vil 30 mill. kr være tilstrekkelig til å holde disse forsøkene i gang ut året. Så får statsråden i sitt budsjett plusse på i budsjettet for 2008, slik at vi kan holde disse forsøkene i gang for å få lærdom om det som vi tenker oss.

I forrige debatt, da vi diskuterte rassikring, var jeg og statsråden helt enige. Nå må vi slutte med utredninger, nå må vi slutte med avhandlinger, nå må vi handle, var jeg og statsråden enige om. Det er jo det vi mener her. Det er mulig at Fremskrittspartiet er mye mer utålmodig enn resten av Stortinget, men det tillater vi oss å være. Når vårt landsmøte har gitt oss en «go»-ordre om at vi skal ha gratis riksveiferger, sørger vår stortingsgruppe for å legge fram det som forslag.

Jeg må også si at det ligger et forslag i revidert om Senja-ferga. Og det er jo ingenting som tilsier at denne regjeringen ønsker noen gratis Senja-ferge. For her har Regjeringen lagt inn 1,5 mill. kr, men så har den sagt: Nei, det blir ikke mer penger å få fra staten og denne regjeringen uten at fylkeskommunene stiller opp. Det er jo ikke i retning av å skape gratis riksveisamband, det er det motsatte. En må gjerne overfor de forskjellige lokalsamfunnene og regionene gi uttrykk for at man på sikt ønsker gratis riksveisamband. Men jeg er helt sikker på at det bare er Senterpartiet og Fremskrittspartiet som vil sørge for at så skjer. Senterpartiet greier det ikke i denne regjeringen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [16:06:16]: Berre for å slå det klinkande klart fast: Det fyrste tidspunktet vi kunne leggje det fram, er, som eg sa i mitt innlegg, i ein eventuell proposisjon samtidig med statsbudsjettet. Så vidt eg veit, har Stortinget ferie fram til den fyrste veka i oktober. Då er det for meg vanskeleg å forstå kva ein tener på å ha ein eigen proposisjon. Eg kjem til å følgje det som eg har sagt heile vegen, nemleg at denne saka kjem vi tilbake til i budsjettet for 2008, og det har Stortinget vore varsla i ganske så lang tid i ulike samanhengar. Det er der eg ikkje heilt skjønar resonnementet når ein køyrer denne saka.

Det som me gjer med vurderingar, er å sjå på kva type samband som eventuelt skal inn dersom ein skal fremme ei slik sak. Er det dei små sambanda på kysten, som vart nemnt her i stad? Er det dei tunge og store? Skal me ha noko av kvart? Korleis skal ein eventuelt setje saman ei slik pakke? Det er ei ganske krevjande sak i seg sjølv, for det har litt med kva innretning ein ynskjer, å gjere, og kva vurderingar ein ynskjer å få prøvd. Eg skal bere over med Framstegspartiet, som heile tida har vore eit opposisjonsparti. Det er då mykje meir lettvint å fremje forslag enn om ein sit i posisjon og også skal sjå på dei langsiktige konsekvensane av dei forslaga ein fremmar. Eit eventuelt prøveprosjekt handlar om at ein tek høgd for å få fram dei erfaringane som er nødvendige for å gjere vurderingar om dette skal verte permanent i framtida.

For å vere heilt tydeleg: Me kjem tilbake til denne saka i budsjettet for 2008. Det kjem ikkje nokon eigen proposisjon til Stortinget. Eg er glad for at fleirtalet i denne salen er einig i ein slik framgangsmåte.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.

Per Sandberg (FrP) [16:08:23]: Jeg skal være veldig kort.

Regjeringen har sørget for at Stortinget må jobbe en uke ekstra, og jeg er fullstendig klar over ferieavviklingen på Stortinget. Men jeg tror ikke Regjeringen har ferie i samme periode, så det kunne jo være slik at Regjeringen utarbeidet en stortingsproposisjon. Jeg er helt innstilt på at når Stortinget trer sammen igjen til høsten, skal nok min komite jobbe knallhardt med å få behandlet den proposisjonen som Regjeringen måtte legge fram på det tidspunktet, parallelt med statsbudsjettet. Det er litt av poenget.

I og med at jeg har 30 sekunder igjen: Mye av debatten har dreid seg om kompromiss også. Jeg registrerer at når Senterpartiet og SV inngår et svært kompromiss som de kaller Soria Moria, er det meget fornuftig og seriøst. Men jeg registrerer at når Fremskrittspartiet inngår forskjellige forlik, er det meget uansvarlig og useriøst – les Oslopakke 3 og budsjettforlik med Bondevik.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4