Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Gjelseth (A) [14:00:34]: (ordførar for saka): For mange her er nok frykt for ras eit velkjent og daglegdags problem. Sikring av rasfarlege område er høgt prioritert av den raud-grøne regjeringa, og vi ønskjer eit endå sterkare fokus på rassikring.

Ingen som ikkje sjølv har prøvd det, veit korleis det kjennest å køyre til og frå jobb med frykta for ras, eller sende born på skulevegen når ein veit at ein sender dei på utrygge og rasfarlege vegar. Her trengst det vaksenopplæring til dei som lever livet sitt i det flate landskapet austafjells.

Samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing, næringsutvikling og ressursutnytting. Ein stor del av verdiskapinga skjer ute i distrikta. Gode og trygge vegar er heilt avgjerande for konkurranseevna til arbeidsplassane, avgjerande for at arbeidskrafta skal kome seg trygt til og frå arbeid, og avgjerande for at varene skal kome ut og nå marknaden, gjerne sentralt på Austlandet eller på kontinentet. Rassikring er difor mange stader, særleg på Vestlandet og i Nord-Noreg, heilt avgjerande for at folk og næringsliv framleis skal kunne bu og utvikle seg på desse stadene.

Rassikring er særskilt framheva som satsingsområde i regjeringserklæringa. På dette grunnlaget har Regjeringa i heile stortingsperioden endra utviklinga med låge løyvingar til rassikring, og prioritert vesentleg større midlar til føremålet enn i førre stortingsperiode. I statsbudsjettet for 2007 er det sett av om lag 560 mill. kr til prosjekt og tiltak mot ras på vegnettet.

I stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2006–2015 vart det føreslått å auke innsatsen for rassikring. Den innsatsen vart ytterlegare forsterka av stortingsfleirtalet, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Framstegspartiet. Regjeringa følgde dette opp i tilleggsproposisjonen og i revidert nasjonalbudsjett for 2006, slik at løyvinga til rassikring for 2006 auka med til saman 90 mill. kr i høve til forslaget frå regjeringa Bondevik II.

I budsjettet for 2007 kom løyvinga noko over Nasjonal transportplan si målsetjing på rassikringsposten. Totalt vil om lag 480 mill. kr verte nytta til rassikring i 2007. Det er halvparten av det som ligg inne i NTP sitt handlingsprogram – altså: halve perioden og halve beløpet. Dette inneber at Regjeringa innfrir forventningane som vart lagde i Nasjonal transportplan.

Klimautfordringar og rassikring er ein viktig del av det arbeidet etatane og Samferdselsdepartementet har med Nasjonal transportplan 2010-2019. Departementet har også fokusering på samanhengen mellom desse to utfordringane. Dette understrekar departementet i sitt brev dagsett 7. mai 2007.

Statsråden gav hausten 2005 Statens vegvesen og Jernbaneverket i oppdrag å gjere nærare greie for kva for følgjer klimaendringar og meir ekstremvêr kan få for utbygging, drift og vedlikehald av veg- og jernbanenettet, med vekt på m.a. ras- og flaumsikring. Dei statlege transportetatane er no i gang med utgreiings- og forskingsprosjekt som Samferdselsdepartementet vil nytte som ein del av grunnlaget for å vurdere om rassikring skal få større vekt i ei ny stortingsmelding om Nasjonal transportplan.

Statens vegvesen utarbeider nasjonale rassikringsplanar som ein lekk i arbeidet med Nasjonal transportplan 2010–2019. Desse planane gjev eit godt grunnlag for å gjere greie for utfordringane, vurdere behovet for ressursar og prioritere rassikringstiltak. Eg er difor av den oppfatninga at trafikantane er betre tente med at Regjeringa arbeider med konkrete rassikringsprosjekt i staden for å produsere nye dokument. Eg vil likevel gje honnør til opposisjonen for å setje på dagsordenen eit viktig tema innanfor samferdselspolitikken.

På dette grunnlaget vil eg på vegner av regjeringspartia føreslå at representantforslaget vert å leggje ved protokollen.

Arne Sortevik (FrP) [14:05:38]: Rassikring er et viktig tema. Det er en spesiell utfordring innenfor transportsektoren, fordi rasfare innebærer en sikkerhetsrisiko som man ikke kan sikre seg mot gjennom egen adferd. Her er alle trafikantene avhengige av at veiholder tar ansvar og gjør det som gjøres kan for at det skal være trygt å ferdes på norske veier. Det mangler dessverre mye på det.

Rassikring er et velferdstiltak. Jeg kan gjerne gjøre samferdselsministerens ord til mine, for det var slik statsråden uttalte seg dagen før den nasjonale rassikringskonferansen ble avholdt her i Oslo 30. januar i år.

La meg peke på bakteppet for konferansen og for at Nasjonal rassikringsgruppe ble etablert i 2001, en gruppe bestående av representanter fra de syv mest rasutsatte fylkene: Sogn og Fjordane, Troms, Møre og Romsdal, Finnmark, Hordaland, Rogaland og Nordland.

Det er 2 000 rashendelser årlig på fylkes- og riksveinettet. Det er 1 756 såkalte rasutfordringer registrert av Statens vegvesen, som omfatter 765 km vei. Det er antatte sikringskostnader på 20 milliarder kr. Utfordringene og ressursbehovet kjenner vi – med visitt til foregående taler.

La meg også ta med statsrådens og Regjeringens konklusjon etter åpningen av konferansen: ingen nye løfter eller signaler. Det statsråden lovet var at Regjeringen vil prioritere rassikring høyt, og at de vil vise det i NTP 2010–2019. Det kan bli noen år å vente. Det var ingen penger til rassikring i revidert statsbudsjett.

Jeg siterer igjen statsråden:

«Vegar som er stengde på grunn av ras eller rasfare fører dessutan til dårlegare og meir upåliteleg transport. Gods som skal til og frå verksemder kjem ikkje fram i tide. Dette fører igjen til ekstra kostnader for mange verksemder i distrikta. Ei målretta og sterkare satsing på rassikring er difor eit viktig tiltak for å redusere avstandskostnader og –ulemper for folk og næringsliv.

(…)

I tillegg til å hindre ulukker og stenging av vegar, har rassikring òg ein annan viktig verknad: God rassikring tek bort noko av den uvissa som mange opplever når skulebarn dagleg må ferdast langs rasutsette vegstrekningar.»

Igjen har jeg sitert statsrådens bekymring. Beskrivelsen er dessverre så riktig, så riktig. Dessverre mangler det like fullt mye midler.

Fremskrittspartiet foreslo en dobling av innsatsen til rassikring i Nasjonal transportplan 2006-2015. Fremskrittspartiet la inn 150 mill. kr ekstra i sitt alternative budsjett for 2007, og det kommer igjen ekstra penger til rassikring i Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med revidert statsbudsjett som nå behandles.

Fremskrittspartiet ønsker likevel en egen sak om nasjonal plan for rassikring av veier, med prioritering av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansiering. Heller ikke på dette feltet mener vi at vi utelukkende kan vente på Nasjonal transportplan. Vi bør lage en egen plan og et eget finansieringsprogram for å gjennomføre et løft innenfor rassikring. En slik egen plan er en velferdsplan. Derfor burde jo også andre partier kunne støtte vårt forslag.

Jeg tar opp vårt forslag, og vil også si at vi subsidiært kan støtte forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han viste til.

Trond Helleland (H) [14:09:52]: Rassikring er et område som fortjener økt fokusering og forsterket innsats. Jeg er veldig glad for at vi i Høyre i vårt alternative budsjett for 2007 prioriterte 611 mill. kr mer til veiinvestering og rassikring enn det Regjeringen klarte. Vi skulle gjerne hatt enda mer, men det er i hvert fall nå viktig å følge opp fylkenes handlingsprogram i forhold til NTP i tiden framover, samtidig som vi skal støtte opp om det gode arbeidet som Nasjonal rassikringsgruppe gjør for å sette dette viktige temaet i fokus.

Jeg håper at regjeringspartienes framlegg til 2008-budsjett tar inn etterslepet i forhold til transportplanen, og at en da kommer med nye penger til rassikring. Det er bra med penger, men vi må også bruke dem fornuftig. Derfor er det viktig å styrke de forebyggende tiltakene.

I forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det utarbeidet en handlingsplan for rassikring av veier, og Meteorologisk institutt gjennomførte et klimascenario fram mot 2050 i det forberedende arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015, på oppdrag fra transportetatene. Vi mener nå, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, at det er behov for en ny og ytterligere kartlegging, da det er liten grunn til å tvile på at klimaendringene skaper behov for økt kunnskap om forebygging av ras. Raskartlegging og –sikring er ett av flere viktige og nødvendige klimatilpasningstiltak. I tillegg er det viktig med samordning mellom de ulike institusjonene som arbeider med rasproblematikk. Høyre mener vi bør være i forkant av klimaendringene ved å øke forskningsinnsatsen og dermed øke kunnskapen om rasforebygging og om rassikring. På bakgrunn av dette fremmer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre et forslag om kartlegging av alle rasfarlige strekninger, som også bygger på de utfordringene klimaendringene nå medfører.

Når E18-skandalen tok nesten alt av friske veimidler i revidert nasjonalbudsjett, blir det desto viktigere at vi får et 2008-budsjett som tar igjen det tapte på rassikring for øvrig. E18-saken er naturligvis ekstraordinær. Jeg er derfor glad for at Høyre har funnet ekstramidler til vei også i revidert. Det gjenstår å se om vi får støtte til forslagene våre der.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp det forslaget han viste til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:12:17]: Eg synest det er bra at Kristeleg Folkeparti no reiser problemstillingar knytte opp mot ras og ikkje minst knytte opp mot klimaproblematikken.

SV hadde for fem år sidan eit tilsvarande forslag, der me òg hadde med representantar for Nord-Noreg og Vestlandet, som Kristeleg Folkeparti i dag har. Me foreslo tiltak som var nokså like dei ein foreslår frå Kristeleg Folkeparti si side i dag, og me ønskte at regjeringa skulle leggja fram ei sak om dette. Svaret frå regjeringspartia den gongen – Sahl sitt parti var då i regjering, og det var også Helleland sitt – var at regjeringa gjorde nok, det var ikkje vits med nokon ekstra innsats på dette området. Eg synest det er greitt å minna om at dette er eit tema som har vore oppe før, og, når desse tre sentrumskameratane er einige om at det no er viktig igjen, at det altså ikkje var så viktig då ein var i posisjon sjølv.

Det som har skjedd, er at denne regjeringa allereie i budsjettet for 2006 plussa på Jan Sahl og Trond Helleland sitt forslag til budsjett for 2006 med ikkje mindre enn 90 mill. kr til rassikring. Med ein gong handla me alternativt i forhold til den passiviteten me opplevde av den førre regjeringa.

No er det slik at klima har fått ei mykje større fokusering. Det er SV svært glad for. Eg er veldig glad for at det òg fører til at ein no på stadig fleire område må tenkja på korleis ein kan forhindra konsekvensane av klimagassutslepp, f.eks. når det gjeld veg og rassikring. Det er derfor underleg, med tanke på den førre debatten og dette med å lytta til folk, at Framstegspartiet framleis er det partiet som ikkje lyttar til folk flest når det gjeld klimaproblematikken. Dei vil gjerne gjera noko med ras, men ein vil altså ikkje vera med på det spleiselaget og den innsatsen som ein treng globalt og nasjonalt for å redusera klimagassutsleppa, og dermed vera med og bidra til å redusera rasfaren rundt omkring. Det er førebyggjande arbeid, det er aktiv innsats. Der er altså ikkje «partiet for folk flest» på parti med folk flest. Der er tydelegvis høyreapparatet skrudd av. Eg trudde no at når me har slike saker som dette, at me òg ville få Framstegspartiet med på det førebyggjande laget, det som ville gjera noko for å redusera klimagassutsleppa nasjonalt, for dermed òg å bidra til å redusera utsleppa globalt.

Lat meg til slutt berre oppsummera med at eg synest ikkje nødvendigvis at denne regjeringa gjer nok for å redusera rasfaren. Men det eg registrerer, er at denne regjeringa no praktisk er på linje med det Nasjonal transportplan seier ein skal gjera når det gjeld rasfaren. Ein har løyvd halvparten av det beløpet som ein skulle i forhold til Nasjonal transportplan, og då er me altså i rute. At dei tidlegare regjeringspartia no kjem springande etter med sine forslag, er veldig greitt, for då får ein reist debatten på nytt. Men eg trur at det viktigaste ein kan gjera når ein er i regjering, det er å gjera noko når ein er i regjering, ikkje når ein kjem ut av regjering.

Jan Sahl (KrF) [14:16:27]: La meg først takke saksordføreren for en konstruktiv behandling av forslaget i komiteen.

Så vil jeg gjerne si til representanten Hallgeir Langeland at det er ikke forslagsstillerne her som har dratt opp debatten om hvem som har gitt mest til rassikring. Tvert imot ble det tatt opp av ministeren i det svaret som vi fikk fra departementet. Vi har bedt om en utredning, og vi blir besvart med hvor mye penger den sittende regjering har brukt til rassikring. Det var ikke den debatten vi ønsket å få. Jeg skal komme litt tilbake til hva den forrige regjering gjorde.

Som forslagsstiller vil jeg gjerne si noen ord om bakgrunnen for det dokumentet som behandles. Kristelig Folkeparti er opptatt av trafikksikkerhet, og vi er opptatt av å ta vare på livet. Vi sier ofte at trafikksikkerhet er et ansvar en har som trafikant. Det er sant, men akkurat når det gjelder rassikring, er det slik at en kan ikke gjøre noe særlig selv for å redusere risikoen for ulykker. En er fullstendig prisgitt naturkreftene, med mindre rassikringstiltakene er gjennomført. Dette handler om livskvalitet, fordi utrygghet og frykt for eget og andres liv reduserer livskvaliteten.

Det er relativt bred enighet om at rassikring er viktig og at det bør prioriteres. Da jeg og mine medforslagsstillere bestemte oss for å fremme dette representantforslaget, var det imidlertid ut fra ønsket om å få rassikringsproblematikken høyere opp på den politiske dagsordenen. Selv om vi alle er enige om at dette er viktig, er vi tydeligvis ikke opptatt av problematikken i stor nok grad. Det ser vi på det enorme behovet for bevilgninger som vi ikke klarer å dekke. Ras må høyere opp på agendaen. Vi trenger mer kunnskap og informasjon, og vi trenger større bevilgningsnivå til rassikringsarbeid. Derfor har vi i all ydmykhet fremmet dette representantforslaget.

Det var derfor med undring at vi opplevde at forslaget ble møtt med sedvanlig skryt fra den ansvarlige minister om hva denne regjering har fått til på dette området. La meg da i all ydmykhet vise til at Bondevik II-regjeringen i forrige periode gjennomførte en stor satsing på rassikring. Innsatsen mot rassikring ble styrket med over 30 pst., fra i gjennomsnitt 370 mill. kr i perioden 1998-2001 til i snitt 490 mill. kr pr. år i 2002-2005. Over 37 rasutsatte strekninger og 130 rasutsatte punkter ble utbedret i perioden. Så har vi også kastet oss inn i den konkurransen som ministeren bydde opp til.

Bevilgninger er én ting, og det er viktig, men oppmerksomhet rundt temaet, informasjon og kunnskap og oversikt over omfang og behov er et annet viktig element. Det er utarbeidet en del oversikter over rasfaren i Norge, og nye oversikter er under utarbeidelse. Den nasjonale rassikringsgruppen skal ha ros for at den over lang tid har gjort et viktig arbeid for å heve rassikringsproblematikken. Den har pekt på at vi har en utfordring i størrelsesorden 20 milliarder kr.

Det er liten tvil om at klimautfordringene – som vi ikke minst i løpet av den siste helgen ble minnet om på nytt – må tas på alvor. Raskartlegging og -sikring er et uhyre viktig tema som vi som forslagsstillere ønsker å få opp på dagsordenen. Jeg vil utfordre ministeren til i sitt innlegg å orientere oss om hva en vil gjøre på dette området før Nasjonal transportplan blir lagt fram, og om vi eventuelt fra Stortingets side på et eller annet vis kan bli orientert om hva Regjeringen jobber med når det gjelder å få kartlagt de utfordringene vi står overfor på rassikringsområdet.

Klimaendringene skaper stor usikkerhet. Det er ikke lenger tilstrekkelig å bygge på historisk kunnskap om rashendelser. Vi bør være i forkant av endringene ved å øke forskningsinnsatsen, og dermed øke kunnskapen om rasforebygging og rassikring.

Jenny Klinge (Sp) [14:21:30]: Den 15. januar 1905 gjekk det eit frykteleg ras i Lodalen i Nordfjord. Då losna eit stykke av Ramnefjellet, som tok med seg ei ur på ferda ned mot vatnet. Flodbølgja som følgde, drap i alt 61 menneske. Berre ni av dei omkomne vart funne. Dei 52 andre fekk grava si i vatnet. Etterpå vart det sett i gang innsamling til dei skadelidne. Visstnok kom det inn 27 000 kr.

Så: Ikkje fredag, men søndag den 13. september 1936 raste det på ny i same område og same fjell. Denne gongen omkom 74 menneske i Lodalen. Berre 33 av desse vart funne. Også denne gongen vart det sett i gang ei landsomfamnande innsamling til rasofra. Aksjonen fekk inn 670 000 kr.

Tidlegare var slike ras ein del av lagnaden. No er sikring mot slik vanlagnad både eit offentleg gode og eit politikkfelt. Ordet rassikring finst verken i Bibelen, boksmålsordboka eller nynorskordboka, men er i stadig større grad eit viktig omgrep i det norske, politiske ordtilfanget.

Forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti fortener avmålt ros for å ha medverka til debatten her i dag, men det er også alt, for den raud-grøne regjeringa har på to knappe år vist at rassikring ikkje berre er eit ofte brukt ord, men i høgste grad nemninga på ein stadig større budsjettpost. Og i forlenginga av budsjettløyvingar: Denne politikken fører til handfaste, velferdsfremjande tiltak som dag for dag, veke for veke reduserer sannsynet for ras og aukar tryggleiken til farande folk flest. Berre i 2007 vil det bli brukt mesta ein halv milliard kroner på slik velferd.

Små ungar ser lett at ras på sett og vis liknar på både ris og ros. Sjølv meiner eg at den raud-grøne satsinga på mindre ras burde ha ført til meir ros enn ris. Eg er derimot usikker på kva som ligg i Kristeleg Folkeparti sitt forslag. Truleg er det verken ris eller ros, men skrift i vatn. Med andre ord: Sjølv om det hadde ført fram, hadde det ikkje ført til noko nytt. Som statsråden skriv til komiteen, skjer nettopp det som Kristeleg Folkeparti etterlyser: Det blir planlagt, det blir utgreidd, det blir satsa. Forslaget til Kristeleg Folkeparti medverkar altså verken til ny politikk, meir rassikring eller betre velferd. Forslaget fører berre til dette ordskiftet.

Og, som sagt: Det er greitt – meir enn det, faktisk, for politikk handlar ikkje berre om omgrep og pengar, men om forteljingar. Og den raud-grøne forteljinga om innsats og fokus på rassikring står seg godt, nær sagt i både vêr og vind.

Etter raset i Lodalen i 1905 vart det laga eit postkort der motivet var gravfølgjet den 20. januar. Det er eit sterkt bilete og – 100 år etter – nesten smaklaust. Men, som nemnt, den gongen var slike tragediar slikt som skjedde; døden var nærare livet. I dag er sikring mot ras ei prioritert satsing, noko den raud-grøne regjeringa tek på djupare alvor og prioriterer langt høgare enn då forslagsstillarane hadde makt og mynde til å gjere ord om til handling. Det trur eg dei fleste også har fått med seg.

Borghild Tenden (V) [14:25:13]: Innledningsvis vil jeg berømme dem som står bak dette representantforslaget, for det er viktig å løfte rasproblematikken høyere opp på den politiske dagsordenen.

Venstre er kjent med at bevilgningsspørsmål hører hjemme i behandlingen av de årlige budsjetter og i Nasjonal transportplan. I Venstre har vi i alternativt budsjett for 2007 økt rassikring med 50 mill. kr utover Regjeringens forslag. I revidert har vi fortsatt denne opptrappingen.

Jeg er enig med forslagsstillerne i deres vurdering av at vi har nye utfordringer, og at raske og store menneskeskapte klimaendringer er en av de største samfunnstruslene vi står overfor i dag. Med de ventede klimaendringene er det god grunn til å tro at rasutfordringen er økende. Temperaturøkning, mer nedbør og mer ekstremvær gjør at Norge i framtiden får flere ras enn vi før trodde, andre typer ras og ras på nye steder. Kraftig nedbør forekommer i økende grad, og kraftige regnskyll er ofte en utløsende faktor for ras. Mer nedbør kan føre til større erosjon i elver, bekker og skråninger og øke faren for jord- og leirras.

I lys av dette kunne det være ønskelig med en egen sak om rassikring, en sak som inneholder en vurdering og kartlegging av alle rasfarlige strekninger og punkter, en kartlegging som også inkluderer de nye utfordringene de menneskeskapte klimaendringene medfører, og en oversikt over de økonomiske utfordringene vi totalt sett står overfor på rassikringsområdet.

I en samtale med eldre folk på Vestlandet har jeg fått kunnskaper om at bare de siste årene har det gått ras på stadig nye steder. Dette er foruroligende og må ses på med det største alvor. Vi bør, om mulig, være i forkant når det gjelder kunnskaper om klimaendringene. Det betyr at forskningsinnsatsen på dette området må økes. Dette har også Venstre tatt høyde for i sine budsjetter.

Vi har store utfordringer på velkjente rassteder, som f.eks. en av de viktigste forbindelsene mellom Nordfjord/Sunnmøre og Østlandet, nemlig rv. 15 over Strynefjellet. Dette er en strekning som har flere stengte døgn i løpet av vinteren, noe som skaper store problemer for næringsaktørene. Ofte er det snakk om ferskvarer, varer som det haster med å få fram.

Til slutt: Etter å ha hørt innleggene her i dag, er jeg trygg på at vi har samme mål, nemlig økt fokusering på dette viktige området. Det må få stor oppmerksomhet i neste statsbudsjett og rulleringen av NTP. Men Venstre ønsker altså – på lik linje med Kristelig Folkeparti og Høyre – en kartlegging av rasfarlige strekninger, og en kartlegging som inkluderer de nye utfordringene som de menneskeskapte klimaendringene medfører.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:28:42]: Eg er glad for det engasjementet som ein i Stortinget viser gjennom drøftinga av Dokument nr. 8-forslaget her i dag. Det er leitt at dette engasjementet for opposisjonen sin del fyrst kjem fram når ein er i opposisjon, men likevel: Det er eit viktig og eit godt engasjement. Det er òg leitt at ein ikkje har sett det engasjementet som denne regjeringa har for rassikring, i motsetnad til den førre. Eg skjønar godt at representanten Jan Sahl er ærleg når han seier at han ikkje ynskjer diskusjon om kva midlar som er løyvde i den førre perioden og i denne. Det stiller kanskje ikkje Kristeleg Folkeparti i noko spesielt gunstig lys. Men det ville vore kjekt om han hadde vore ærleg då han omtala mitt brev til komiteen, for i respekt for komiteen har eg sjølvsagt der gjort greie for dei utgreiingane som er på gang i mitt departement, og som eg no skal kome attende til.

Eg meiner me har nok utgreiingar, nokre er gjorde, nokre er under utarbeiding. Det me treng, er sjølvsagt midlar til å få gjennomført rassikring. Rassikring har i heile perioden vore eit prioritert område for Regjeringa, jf. òg Soria Moria-erklæringa, der dette er spesielt utheva. Regjeringa har ei auka fokusering på rassikring, og Regjeringa har auka innsatsen til rassikring.

Rassikring er eit emne som med rette har ein stor plass i ordskiftet om vegtrafikk og vegutbygging. Eg ynskjer å handtere rassikring i budsjett- og planarbeid på ein måte som fører fram til resultat som monnar. Eg kan love at Regjeringa kjem til å prioritere rassikring høgt òg i framtida. Det skal me vise gjennom dei komande budsjettframlegga og den komande Nasjonal transportplan 2010–2019. Men lat meg leggje til at sjølvsagt må midlar til rassikring vurderast i samanheng med løyvingar til andre tiltak for å gjere vegtrafikken samla sett så trygg som mogleg.

Det har vore referert til prosessen kring førre Nasjonal transportplan, der regjeringspartia, saman med Framstegspartiet, føreslo å auke innsatsen for rassikring. Det vart dessverre ikkje følgt opp av regjeringa Bondevik II i det fyrste budsjettet i den nye NTP-perioden. Derimot følgde me det opp både i tilleggsproposisjonen og i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Dette har det vore referert til. Det er mogleg at eg ved å seie dette dreg på meg replikkar frå representantar for dei tidlegare regjeringspartia, som ofte vert litt såre når det vert referert til politikken deira. Men for å føregripe det: Dette er reine fakta.

I budsjettet for 2007 føreslo Regjeringa noko over NTP-målet på rassikringsposten, post 31, i tillegg til løyvingar over dei andre investeringspostane. Samla statlege midlar i 2006 og 2007 gir ein oppfølgingsgrad på 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2006–2009, dvs. ein utvida rammene som regjeringspartia og Framstegspartiet den gongen la opp til.

Me har no starta arbeidet med neste Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019. Planen skal vise utfordringane og føreslå ressursar og prioriteringar for å møte desse. Klimautfordringar og rassikring er ein sentral og svært viktig del av etatanes og vårt arbeid med NTP for 2010–2019.

Eg har bedt om at transportetatane i arbeidet med NTP for 2010–2019 utvidar kunnskapen om klimaendringar, m.a. med utgangspunkt i nye klimascenario som Meteorologisk institutt har gjort basert på data frå FNs klimapanel.

Etter raset på Vestlandet hausten 2005 gav eg, lenge før den offentlege debatten om klimautfordringane kom, etatane i oppdrag å gjere eit arbeid for å vurdere om klimaendringane me ser, gjer at me må endre måten me både byggjer og held ved like infrastrukturen på. Vidare må me sjå på om det betyr at rassikring må få ein høgare prioritet i den komande stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan. Ein er i gang med å utarbeide rapport om moglege konsekvensar av langsiktige klimaendringar for samferdselssektoren. Desse konklusjonane vil altså kunne påverke prioriteringane av ressursar alt i neste NTP.

Som ledd i arbeidet med den same stortingsmeldinga utarbeider Statens vegvesen regionale rassikringsplanar som òg vil gje godt grunnlag for å sjå utfordringane, kva som trengst av ressursar, og å prioritere rassikringstiltak.

Det er viktig med forskings- og utviklingsarbeid for å auke kunnskapen om konsekvensane av klimaendringane, og metodar for å møte desse. Difor har vi i år starta eit langsiktig forskingsarbeid med tanke på dette, eit etatsprosjekt kalla «Klima og transport». Dette prosjektet vil gå over fire år, og det vil bidra til meir kunnskap om korleis vegar skal byggjast, haldast ved like og driftast for å møte dei utfordringane som klimaendringane fører med seg.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [14:33:47]: Nå har statsråden i sitt innlegg delvis avklart ett av spørsmålene. Jeg oppfattet at hun ganske klart sa at vi har utredet nok. Vi vet hva vi trenger, det dreier seg om penger. Da er det slik, jeg håper jeg kan få bekreftet det, at de 20 milliarder kr som er et anslag på hva en mener er nødvendig for å få gjennomført en fullverdig og sikker rassikring, er det riktige tallet.

Da er hovedspørsmålet som gjenstår: Hva er ambisjonen til denne regjeringen? Er det en halv milliard kr i året i 40 år ? Er det innenfor neste NTP et tolv års perspektiv, kanskje? Eller har man en ambisjon om å komme fortere til rassikre veier?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:34:40]: Ambisjonane til denne regjeringa vil manifestere seg i den stortingsmeldinga som skal leggjast fram ved årsskiftet 2008/2009. Eg har ikkje kvalitetssikra tala frå den nasjonale rassikringsgruppa, men har tidlegare sagt at eg så langt ikkje har nokon grunn til å tvile på at dei berekningane er rimeleg i samsvar med behovet.

Regjeringa sitt opplegg for å møte denne utfordringa vil altså Stortinget få i samband med denne stortingsmeldinga. Eg for min del har ikkje begynt på det arbeidet, men etatane mine har det. Me har hatt møte både med regionalt næringsliv og med alle fylkeskommunane i dette arbeidet, og me skal sjølvsagt framleis ha dialog med dei – og høyring på utkastet når me kjem så langt.

Så svaret er at ein må vente til NTP for å sjå korleis vi møter den store utfordringa i framtida. I denne perioden arbeider eg med å oppfylle Nasjonal transportplan, som vart vedteken då Framstegspartiet var med på fleirtalsvedtaket, og følgje opp den ramma som ligg der. Det er det viktigaste så langt.

Øyvind Halleraker (H) [14:35:51]: Det var statsrådens påstand om at vi var «såre», som fikk meg til å ta replikk. Neida, vi er ikke det! Vi vil bare at hele historien skal fortelles når man forsøker seg på en historiebeskrivelse.

Det er slik at den forrige regjeringen måtte bruke betydelig energi og kapasitet på å rydde opp for å få orden på norsk økonomi. Ja da, vi foretok også en rekke skattelettelser og avgiftslettelser. Blant annet fjernet vi hele investeringsavgiften, som har bidratt til et veldig trykk i næringslivet og norsk økonomi. Det er det statsråden har fått til disposisjon, som har gitt henne mulighet til å satse så mye som også vi fra opposisjonen vil. Men nå ser vi en fallende tendens. Er statsråden enig i at de store ambisjonene, som hun kanskje hadde i sitt første budsjett, nå er fallende?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:36:54]: Det er alltid slik at ei regjering arvar, og meiner å arve, ulike saker og ulike politiske situasjonar i eit land. I den grad historiebeskrivinga til representanten Halleraker er rett, må ein jo då seie at innafor dei disposisjonane som denne regjeringa må gjere, har etter kvart mangel på arbeidskraft vorte ein like stor barriere for å ekspandere som kanskje andre forhold som ein meiner var i førre periode. – Men eg skal la det liggje.

Igjen blir det vanskeleg å svare konkret på spørsmålet, for ambisjonane som me legg opp til, kjem til uttrykk i budsjettet, når det kjem til Stortinget, og ikkje her i dag. Men eg har sagt, og står fast på det, at ambisjonane er å ha ei satsing på rassikring.

Det å følgje opp Nasjonal transportplan er punkt 1, og greier me meir enn det – ingen ville vel ha tort å vedde på det, trur eg, før vi begynte – ville jo det vere veldig bra, men det er uansett ei budsjettsak.

Jan Sahl (KrF) [14:38:11]: Det gjøres et forsøk fra posisjonen og fra ministeren på å gi et inntrykk av at den forrige regjering ikke var opptatt av rassikring.

Jeg viste i mitt innlegg til fakta, at vi i gjennomsnitt i våre år i regjering bevilget over 490 mill. kr pr. år til rassikring. Nå er det sagt fra regjeringspartienes side at man har bevilget 480 mill. kr i år. Det betyr – skal vi si – at vi ligger flatt. Da ser jeg liten grunn til at man skal avvise et spørsmål om å få en utredning til Stortinget, med at man har gjort det så utrolig godt på det økonomiske området i den nye regjeringen når det gjelder rassikring.

Jeg synes det er veldig positivt det ministeren nå orienterte om i forhold til en utredning, men jeg vil utfordre henne på følgende: Hvorfor er det ikke mulig at Stortinget kan få en orientering om dette i forkant av NTP, slik at vi kan ta våre forholdsregler med tanke på hvilken satsing vi skal ha på rassikring?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:39:23]: Det er lagt opp til ein prosess omkring Nasjonal transportplan og den stortingsmeldinga som eg skal leggje fram for Stortinget ved årsskiftet 2008/2009. Den skil seg ikkje så vesentleg frå tidlegare prosessar, kanskje med ein utvida dialog mot næringslivet og mot dei regionale styresmaktene. Det vil jo verte ein spesiell prosess for Regjeringa på fleire område. Eg går ut ifrå at òg Stortinget er oppteke av andre område enn rassikring – det kunne lett verte spørsmål om me skal ha ei slik drøfting om luftfarten. Me skal forresten leggje fram ei strategi om luftfarten til hausten, men det vert jo ei litt anna sak, som ikkje går inn på akkurat dei same områda. Det kan også fort dreie seg om nokre andre område innafor vegsektoren, som trafikktryggleik. Korleis tenkjer ein seg då at ein skal samordne dette i ein heilskapleg plan, viss ein skal drøfte og vedta bit for bit i Stortinget før planen skal leggjast fram? Så eg ynskjer å følgje den planen for framdrift som me har lagt opp til, og ikkje gå til Stortinget med bit for bit, men med ei samla prioritering i Nasjonal transportplan.

Borghild Tenden (V) [14:40:35]: I en tilråding fra fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane heter det:

«Fylkestinget i Sogn og Fjordane viser til at det ikkje er sett av midlar til utbetring av tunnelar og rassikring på rv 15 over Strynefjellet. Strynefjellet er eit av dei viktigaste sambanda mellom Nordfjord/delar av Søre Sunnmøre og Austlandet. Statens vegvesen vert oppmoda om å finne midlar i 2008 slik at dette arbeidet kan setjast i gong så snart som råd.»

Dette forslaget har enstemmig foreløpig gått igjennom i Samferdselsutvalget i Sogn og Fjordane og i Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane. Sannsynligheten er stor for at det også går igjennom i fylkestinget.

Vi samferdselsministeren støtte dette lokale initiativet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:41:27]: Statsråden har enno ikkje kome i gang med prioriteringane på enkeltprosjekt i forhold til budsjettet for 2008, så svaret på det kan eg nok ikkje gi i dag. Det får me kome tilbake til til hausten, men sjølvsagt vil eg ta imot dei innspela som kjem. Dette innspelet går, ettersom eg forstår, fyrst og fremst til etaten som framlegget gjeld, og så får me sjå kva som vert prioriteringane til slutt når budsjettet skal leggjast fram.

Arne Sortevik (FrP) [14:42:05]: En liten oppfølging til den første replikken. Vi er enige om at rammene er 20 milliarder kr. Hovedplattformen i statsrådens svar i denne saken, slik det ligger i innstillingen, er en henvisning til kommende NTP 2010-2019. Vi snakker altså om tiden frem mot 2019.

Da er spørsmålet: Hva er ambisjonen? Er det å bruke 40 år med en noenlunde kjent årlig prioriteringsramme slik den nå ligger, altså under en halv milliard kroner? Det vil medføre at vi bruker 40 år – for øvrig dessverre ikke ulikt situasjonen vi har på riksveinettet. Men jeg håper jo at statsråden kan signalisere en litt djervere ambisjon for å få rassikre veier enn at vi skal vente i 40 år. Jeg håper jeg kan få bekreftelsen på en slik ambisjon nå.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:42:59]: Det er noko som heiter at ein fugl i handa er betre enn ti på taket. Eg plar ikkje – og spesielt ikkje frå Stortingets talarstol – strø om meg med ambisjonar. Eg likar å kome til Stortinget med handfaste resultat når Regjeringa har drøfta dei ulike områda. Slik er det òg i denne saka. Det er ingen som skal vere i tvil om at statsråden ynskjer å satse på rassikring. Ingen skal vere i tvil om at Regjeringa ynskjer å satse på rassikring, og så skal det prioriterast inn i ein samla Nasjonal transportplan og vektast der.

Når det gjeld ikkje minst det som var utgangspunktet for diskusjonen her i dag, altså klimautfordringane, vil behovet for ekstra rassikring vere eit viktig grunnlag for dei diskusjonane som Regjeringa skal ha når me skal gjere våre endelege prioriteringar. Så ambisjonane er store, og så får me kome tilbake med dei endelege konklusjonane når me legg fram stortingsmeldinga.

Presidenten: Da er replikkordskiftet slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tor-Arne Strøm (A) [14:44:29]: Det er en viktig sak vi behandler i dag, nemlig rassikring. Det tror jeg alle sammen er enige om.

Det var hyggelig å høre at representanten Jan Sahl innrømmet at han er ydmyk. Jeg regner med at han er ydmyk i forhold til det denne regjeringen har levert pr. dags dato. Det er jo hyggelig at han kommer med en slik innrømmelse i Stortinget. Da må jeg si at jeg ikke skjønner hvorfor man driver på med disse øvelsene. Opposisjonen hadde utrolig store muligheter da man var i regjeringsposisjon. Man kunne ikke minst ha innrømmet at man ikke klarte å følge opp Nasjonal transportplan. Det klarte man ikke, men det er denne regjeringen i ferd med å klare.

I forrige periode klarte man ikke å levere – ikke på kommuneøkonomi, ikke på rassikring, ikke på jernbane, ikke på vei. Slik kunne jeg fortsette. Og man klarte ikke å følge opp Nasjonal transportplan, med Fremskrittspartiet som støtteparti. Man hadde mulighet, men grep den ikke.

Nå prøver man å innbille velgerne at man har så mye mer penger. Det er ganske avslørende. Jeg har sagt det tidligere – også fra denne talerstol – at fallhøyden kan bli ganske stor, spesielt for Bondevik II-kameratene, som ikke klarte å levere i forrige periode.

Jeg tror at dersom man hadde orket å ta seg bryderiet, kunne man ha tatt for seg Soria Moria-erklæringen og sett hvor langt man hadde kommet i forhold til lovnadene man kom med der. Da kunne det hende at også andre, ikke bare representanten Jan Sahl, hadde kommet med en innrømmelse når det gjelder hvor langt man har kommet innen samferdsel og på andre områder der denne regjeringen nå leverer. Da kunne kanskje bildet ha vært litt mer nyansert.

Rassikring er viktig – ikke minst er det viktig for bosettingen og næringslivet ute i distriktene. Derfor har denne regjeringen satset på rassikring og vil fortsatt levere i forhold til disse problemstillingene.

Per Sandberg (FrP) [14:47:29]: (komiteens leder):Det er tydeligvis en og annen representant som ser veldig dårlig akkurat nå! Det preger på en måte litt av debatten også, for vi er jo alle sammen enige.

Samtlige partier er enige om at rassikring er meget viktig. Samtlige partier og representanter er enige om at dette handler om en velferdsreform. Det handler om en god klimapolitikk. Det handler om å sikre innbyggere, skolebarn osv. Det handler om å sikre eksisterende arbeidsplasser og næringsliv, og det handler om kanskje å etablere nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Da er mitt spørsmål: Hvorfor står vi da her i dag? Her er jeg faktisk litt enig med posisjonen. Det er litt søkt at en avgått regjering umiddelbart etter sin avgang plutselig finner mulighet til å satse på områder som den selv tidligere hadde mulighet til å satse på. Fremskrittspartiet utfordret den forrige regjeringen på dette området også, uten å få det store gjennomslaget. Slik sett står vi her og stanger i forhold til hvorvidt vi skal få til en framdrift.

Det er jo slik, som representanten Sortevik sa, at det med dagens bevilgningstempo sannsynligvis vil ta 40, kanskje 50, år før vi får gjennomført det vi alle sammen er enige om. Da blir spørsmålet: Skal vi ikke nå prøve å sørge for en velferdsplan og livskvalitet for dem som kjører på veiene i dag? Skal vi virkelig vente i 40–50 år? Skolebarna, som i dag står i fare for å bli utsatt for et ras, vil være 60 år når vi får realisert denne sikringen. Det er det det handler om.

Jeg er enig med statsråden i at vi ikke trenger flere utredninger. Vi kjenner behovet. Vi kan gjerne kople det opp mot en klimaplan, men vi vet at vi på enkelte områder kan satse i mye større grad. Da er spørsmålet: Hvorfor gjør vi ikke det? Det er det Fremskrittspartiet prøver på gjennom vårt forslag i innstillingen. La oss få en finansieringsplan! La oss komme med bevilgninger i forkant slik at vi får startet en prosess! Her er representanter både for den avgåtte regjeringen og den sittende regjeringen tilbakeholdne.

Jeg er faktisk enig med representanten Langeland når han kommer med litt kritikk av den avgåtte regjering. Samtidig setter jeg spørsmålstegn ved at den samme representanten avslutter med å angripe Fremskrittspartiet fordi vi ikke lytter til folk når det gjelder klimautfordringer. Det er jo akkurat det Fremskrittspartiet gjør! Vi er det eneste partiet som har fremmet forslag om tiltak, ikke bare i forhold til nasjonale utslipp, men også i forhold til globale. Vi er det eneste partiet som har lagt fram en tiltaksplan, mens man i den sittende regjering er så uenig at man faktisk ikke kommer fram til forslag om tiltak. Det er forskjellen.

Jan Sahl (KrF) [14:50:54]: Nå er brillene kommet på plass, slik at synet er tilbake! Jeg skal aldri legge dem fra meg mer …

Jag bad om ordet for å knytte noen tanker til representanten Tor-Arne Strøms innlegg. Hvis det hevdes at opposisjonspartiene og Kristelig Folkeparti er såre, er det tydelig at representanten Tor-Arne Strøm bærer på en stor sårhet i forhold til at dette forslaget overhodet er lagt fram. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må bero på en betydelig glemsel når det gjelder forrige periode, der Arbeiderpartiet i betydelig grad bedrev samme opplegg, nemlig å fremme representantforslag. Det er opposisjonens mulighet til å peke på saker som vi ønsker å prioritere framover. Rassikring er for Kristelig Folkeparti et prioritert område.

Så vil jeg på nytt peke på at vi ikke har bedt om penger. Vi er fullstendig klar over at det koster penger. Det må tas i de årlige budsjetter. Målsettingen vår var at vi i fellesskap skulle kunne løfte denne saken opp slik at Stortinget også fikk lov til å være med på å diskutere en så viktig sak som denne. Jeg er klar over at vi har en flertallsregjering, en flertallsregjering som kan avgjøre alt på egen hånd. Men som opposisjonsparti er vi opptatt av at en så viktig sak som denne hadde det vært interessant å ha fått en utgreiing om fra Regjeringen, som vi kunne ha tatt opp og diskutert i fellesskap i Stortinget.

Så vil jeg i all ydmykhet igjen minne om at den sittende regjering ikke har oppfylt NTP ennå. Det kommer uttalelser herfra som kan tyde på at man allerede har oppfylt. Det er et betydelig etterslep fortsatt, som vi venter på skal bli oppfylt. Det jeg har forsøkt å bringe fram her av tall, viser at den forrige regjering – som var i en helt annen økonomisk situasjon og skulle stabilisere norsk økonomi – klarte i gjennomsnitt over de fire årene å få fram 490 mill. kr til rassikring pr. år. Det er opplyst fra regjeringspartiene at man i år skal bruke 480 mill. kr. Da er ikke denne satsingen så veldig mye å skryte av i forhold til hva den forrige regjeringen gjorde.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:53:52]: Når det gjeld NTP og rassikring, har vi oppfylt – og vel så det – NTP etter to år. Eg reknar med at det er rassikring me snakkar om her i dag, og då har eg orda mine i behald. Me har oppfylt NTP når det gjeld rassikring.

Når det gjeld dei tala Jan Sahl opererer med, stiller eg meg litt spørjande til dei – den høge ramma på 490 mill. kr som eit gjennomsnitt. Post 31 er rassikring. I 2004 var det 181 mill. kr, i 2005 184 mill. kr, i 2006 311 mill. kr og i 2007 321 mill. kr. Men eg kan ikkje få det til å verte eit gjennomsnitt som overstig 350 mill. kr årleg. Eg veit ikkje kva for eit reknestykke Kristeleg Folkeparti har lagt opp til. I 2005 var det, dersom ein legg godviljen til, opp mot 490 mill. kr – rett nok inkludert bompengar. Begynner me å rekna på det, har me altså i årets budsjett 560 mill. kr. Dette synest eg eigentleg vert ein dum debatt, men iallfall er det viktig at ein held seg til fakta – og fakta når det gjeld rassikring, finn ein vel på rassikringsposten.

Når det gjeld Framstegspartiet og ynsket om ein finansieringsplan, vil eg kommentere det. NTP har eit handlingsprogram som er både ein finansieringsplan og ein aktivitetsplan. På same måten som for rassikring, vert det litt pussig om me skulle leggje fram ein finansieringsplan halvtanna år før me legg fram Nasjonal transportplan for Stortinget. Eg skulle ynskje at òg tidlegare regjeringar hadde gjort – og at komande regjeringar vonleg gjer – det som Regjeringa no har gjort i 2007 både for veg og jernbane, nemleg å nytte NTP sitt handlingsprogram som ein finansieringsplan og følgje opp med midlar. Det er jo slik me kan gi folk tillit til at dei politiske planane som vert lagde i Stortinget, ikkje berre er eit papir, men faktisk noko som ein kan halde seg til, ikkje minst ute i fylka, som òg skal leggje sine planar for vegutbygging.

Framstegspartiet skryter av at dei har mykje større ambisjonar, mykje meir pengar – det har dei på dei fleste områda. Eg håpar folk etter kvart begynner å spørje seg: Kva får Framstegspartiet til av konkret politikk i denne salen?

Tor-Arne Strøm (A) [14:56:33]: Til representanten Jan Sahl: Jeg er ikke sår. Jeg synes det er viktig at dette er satt på dagsordenen; det er en viktig sak. Jeg kommer også fra Nordland, et fylke som har mye ras. Det er vel ikke for ingenting at man er med i den rasgruppen som er satt ned, og som gjør en formidabel jobb.

Vi har tatt det på alvor. Da snakker jeg om regjeringspartiene. Vi har tatt det på alvor, og vi innfrir. Det er mulig at representanten Jan Sahl og jeg har forskjellige kalkulatorer, men hvis vi går igjennom det som den forrige regjeringen gjorde i forhold til Nasjonal transportplan, klarte man ikke å oppfylle den – inkludert det med rassikring.

Nå har altså statsråden redegjort for at man er i ferd med å innfri Nasjonal transportplan – man er på det nivået i forhold til posten rassikring. Jeg skjønner ikke at man ikke vil ta det inn over seg, men fortsatt driver med de øvelsene man driver med nå, og beskylder denne regjeringen for ikke å innfri når det gjelder rassikring. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende. Man kan være uenig om forskjellige prioriteringer, men når man ser det svart på hvitt, synes jeg i hvert fall man kunne være så storsinnet at man kunne ha sagt: Det er bra, man har i hvert fall kommet på nivået i Nasjonal transportplan når det gjelder rassikring.

Vi drev ikke med noen andre øvelser i forrige periode. Vi laget en nasjonal transportplan som vi var enige om – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Og så kom Fremskrittspartiet og støttet oss på at vi skulle oppfylle Nasjonal transportplan – 22 milliarder kr mer enn Bondevik II-regjeringen. Så vi drev ikke med noen øvelser i forhold til det. Vi har prøvd å gjøre noe og har tatt tak i det som vi lovet velgerne i forrige periode. Og det innfrir vi nå. Jeg synes at man bør sette seg ned og se på dette. Kanskje vi får mer nyanser i den debatten som vi fører nå. Jeg gjør enda en gang oppmerksom på at det var Fremskrittspartiet som støttet oss – rett skal være rett – slik at vi fikk flertall for den nasjonale transportplanen som ligger der i dag.

Per Sandberg (FrP) [14:58:54]: Ja, vi støttet et forlik i forbindelse med Nasjonal transportplan, og da hadde vi også forventet at regjeringen den gang fulgte opp med bevilgninger til vei, der det allerede eksisterer et etterslep på 1,6 milliarder kr i denne perioden, samtidig som den sittende regjering har tatt investeringsmidler og brukt til vedlikehold. Så helt i tråd med det forliket er det jo da selvfølgelig ikke.

En sak som jeg må si at jeg reagerte litt på, var statsrådens utsagn under replikkrunden. Hun mente det var meningsløst at Stortinget fikk enkelte saker som vedrørte en framtidig nasjonal transportplan, til behandling. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at statsråden nærmest avviser og feier Stortinget ut av døren, når man har et ønske om å få en sak til behandling i Stortinget. Jeg håper statsråden kan korrigere seg og kanskje moderere seg litt i forhold til den typen utsagn også. Det er mulig jeg har misforstått.

Og så skal rett være rett. I forhold til Nasjonal transportplan har denne regjeringen oppfylt når det gjelder rassikring. Rett skal være rett. Men så er det altså slik at etter at Nasjonal transportplan ble vedtatt – den er nærmere fire år gammel – har det vært en urovekkende utvikling når det gjelder rasproblematikken. Derfor mener jeg det hadde vært ansvarlig både av storting og regjering å skape en forutsigbar og intensiv økonomifinansiering av rassikring. Det er der vi prøver oss, og jeg registrerte at statsråden ikke er helt avvisende til å få en finansieringsplan. Men det burde jo ha vært en positiv innfallsvinkel i forbindelse med Nasjonal transportplan at Stortinget nå gjorde et forpliktende vedtak i forhold til den kommende Nasjonal transportplan, at man hadde et vedtak i Stortinget om at nå skal man ha en finansieringsplan for rassikring som følger opp noen av de utfordringene vi står overfor. Det handler rett og slett om å få en forpliktelse til det.

Regjeringen gjorde et ekstraordinært løft i 2006. Mitt spørsmål til statsråden er: Er bevilgningene til rassikring på samme nivå i 2007 som de var i 2006? Det er jo viktig i forhold til disse utsagnene om at man trapper opp og trapper opp. Mine tall viser at vi i år bruker nærmere 70 mill. kr mindre på rassikring enn i 2006. Det er fordi den sittende regjering kom med en ekstrabevilgning utover Bondevik IIs budsjettforslag for 2006, det er riktig – men hvis jeg har tatt feil, vil jeg gjerne ha statsråden til å korrigere meg på det.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:01:54]: Dersom eg brukte ordet «meiningslaust» om at Stortinget får enkelte saker til behandling, vil eg be om orsaking for det. Stortinget er i sin rett til å be om kva saker dei vil. Når fleirtalet i Stortinget ynskjer det, får Stortinget dei sakene dei vil. Ingenting er meiningslaust frå Stortinget si side. Det vil eg slå fast.

Men når det gjeld prosessen kring Nasjonal transportplan, vert det i alle fall – lat oss seie – vanskeleg å få ein heilskapleg plan der ein veg dei enkelte elementa opp mot kvarandre, dersom vesentlege område i planen alt er bundne opp av vedtak i Stortinget. Det var i alle fall det eg prøvde å seie. Så kan det hende at det ikkje kom tydeleg nok fram. Som sagt, eg kan tenkje meg at det finst representantar i denne salen som har andre område dei òg kunne tenkje seg å lyfte fram og få ein forpliktande plan for, anten det gjeld trafikksikring eller andre område. Mi hensikt med svaret var å seie at skal me få moglegheit til å vege dei ulike områda mot kvarandre, som nettopp er hensikta med Nasjonal transportplan, vert det vanskeleggjort av ein prosess der enkeltområde er bundne av stortingsvedtak.

Når det gjeld løyvingane, er det klart at dei løyvingane som kjem i revidert nasjonalbudsjett, er eingongsløyvingar. Ramma ligg i budsjettvedtaka, og på ramma er me der me skal vere i forhold til Nasjonal transportplan, etter to år. Eg er veldig glad for, som sagt, at Regjeringa satsar forpliktande i forhold til Nasjonal transportplan, og eg har ambisjonar om at det skal Regjeringa òg gjere i dei komande budsjetta som me skal leggje fram.

Det er eit viktig område me diskuterer i Stortinget i dag. Det er mange rundt om i dette land som kvar einaste dag føler usikkerheit og må køyre på rasfarlege vegar. Korleis det kan opplevast å sende ungane sine av garde på skulen med usikkerheit om skulebussen kan bli treft av eit ras, trur eg ingen kan førestelle seg som ikkje sjølv har gjort det. Difor er det òg symptomatisk, sjølvsagt, at dei som har erfaringar frå dei delane av landet der dette er heftig omdiskutert, er dei som er mest opptekne av det, òg på Stortinget sin talarstol i dag.

Men at ein lyfter denne debatten, som eg sa innleiingsvis, er eg veldig glad for, og eg håpar at det engasjementet som har kome til uttrykk her i dag, vil verte følgt tverrpolitisk, slik at me i Nasjonal transportplan og i dei komande budsjetta vil få tverrpolitisk støtte for eit lyft for rassikring, for det trengst utan tvil.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.