Ola T. Lånke (KrF) [23:37:00]:(ordfører for saken): Forholdene ved politiets utlendingsinternat på Trandum var kritikkverdige da Sivilombudsmannen besøkte stedet i mars 2006. Sivilombudsmannen grep fatt i saken, og alt tyder på at besøket og oppfølgingen av det satte fortgang i arbeidet med å bedre forholdene.

Med unntak av Fremskrittspartiet, som har noen egne synspunkter og forslag, står komiteen samlet i sine merknader i denne saken.

Bakgrunnen for opprettelsen av utlendingsinternatet var kritikk fra flere hold om at de personer dette gjelder, ble plassert i vanlige fengsler sammen med personer som var dømt for straffbare forhold. En av instansene som tok opp dette, var Europarådets torturkomite, CPT.

Av rent konkrete forhold ved internatet har Sivilombudsmannen bl.a. tatt opp forhold rundt sikkerhetscellene og tvangsbruk, kommunikasjonskontroll, samtykke til internering, bruk av innleide vektere, aktivitetstilbudet til de internerte, mattilbudet og inspeksjoner. Jeg skal bare kort si litt om noen av disse forholdene.

Det bør være en selvfølge at folk lever under skikkelige forhold selv om de er i et utreiseinternat og forhåpentligvis bare skal være der i kort tid. Frysetørret middagsmat er f.eks. ikke hva vi bør tilby, og heldigvis er det blitt endret. Det samme gjelder forholdene i sikkerhetscellene. Disse ble også omtalt som «unsuitable for detention of any kind» – upassende for forvaring av noe slag – av CPT. Slike uttalelser kan vi ikke være bekjent av å få.

Inspeksjoner av internatet hver halvtime kan også virke ganske voldsomt, må vi innrømme. Særlig om natten må det ha virket forstyrrende. Samtidig er det viktig å understreke at hyppige inspeksjoner kan være nødvendig for å ivareta sikkerheten og tryggheten til dem som oppholder seg der. Men dette må gjøres på en måte som ikke virker krenkende, og som ivaretar den enkeltes rett til privatliv.

Noe av det aller mest alvorlige som framkommer i Sivilombudsmannens rapport, er mangelen på regelverk. Det er kritikkverdig at internatet har vært i drift så lenge uten at det har vært utarbeidet klare regler forankret i lov og forskrift for driften av internatet og for bruken av frihetsberøvende tiltak, makt og tvang.

Parallelt med behandlingen av denne saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen har kommunal- og forvaltningskomiteen hatt lovendringer til behandling som gir den nødvendige lovforankring for driften av utlendingsinternatet. Denne saken er nylig behandlet her i salen. Sivilombudsmannen gir kommentarer til lovutkastet i sitt dokument, og han er positiv til de nye lovreglene. Så langt jeg kan se, vil regelverket bedre og rette opp de kritikkverdige forholdene Sivilombudsmannen har tatt opp.

Sivilombudsmannen har også tatt til orde for å opprette et eksternt tilsynsråd som skal føre tilsyn med driften av internatet og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der. Dette stiller komiteen seg positivt til.

Så langt har det både vært tvangsinternerte og personer som har underskrevet samtykkeerklæringer, på Trandum. Dette har ikke vært noen heldig kombinasjon. Med det nye regelverket skal det ikke lenger åpnes for personer i utlendingsinternatet etter samtykke. Det må finnes andre løsninger for disse.

En del – også familier med barn – oppholder seg i internatet over lengre tid. Deres behov for aktivitetstilbud av ulike slag har ikke vært godt nok ivaretatt så langt. Et nytt aktivitetshus er nå bygd, og det nye regelverket presiserer rett til fysisk aktivitet og opphold i friluft og at det skal tilbys et rimelig antall aktiviteter innendørs og utendørs. Dette regner jeg med blir fulgt opp i praksis.

Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av barnas situasjon på Trandum. Dette er ikke et sted hvor det burde vært barn. Kristelig Folkeparti fremmet derfor forslag ved lovbehandlingen for bedre å ivareta de barna som er i en slik situasjon at de skal interneres. Jeg håper det raskt blir funnet andre løsninger for disse barna.

Denne saken viser at det er nyttig at Sivilombudsmannen besøker forvaltningsorganer og institusjoner og undersøker forhold som virker kritikkverdige. Den videre saksgang tyder på at Sivilombudsmannens engasjement har hatt betydning for at kritikkverdige forhold er blitt rettet opp.

Carl I. Hagen (FrP) [23:42:38]: På en måte hadde jeg lyst til å holde et skikkelig tordeninnlegg når det gjelder innvandringspolitikk og behovet for lukkede mottak, men jeg vil nøye meg med å vise til våre særmerknader i komiteens innstilling og ta opp Fremskrittspartiets to forslag.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp de forslag han refererte til.

Inge Ryan (SV) [23:43:32]: Jeg skal starte med å gi ros til saksordføreren, som jeg syns la fram denne saken på en veldig god måte. Mye av det jeg hadde tenkt å si i mitt innlegg, det sa saksordføreren, så jeg skal ikke gjenta det, men slutter meg fullt og helt til alle de synspunkter som saksordfører Ola T. Lånke la fram.

Jeg vil også gi ros til Sivilombudsmannen, som har tatt tak i denne saken. Det er ingen tvil om at det har vært uverdige forhold på Trandum. Heldigvis kan vi se at forholdene i dag er bra, men vi vet at det er folk som har oppholdt seg der under uverdige forhold i over et år. At Sivilombudsmannen går inn i det, og at det fører til at vi får bedrede forhold der, er veldig bra. Jeg håper at Sivilombudsmannen har fokus på den type saker også framover.

Så må jeg si at for min del og for SVs del må vi stille oss en del spørsmål. Hvor mange lignende saker har vi rundt omkring i Norge? Vi har så lett for å kritisere feil vi har gjort tidligere: Hva slags feil gjorde den norske stat, det norske samfunn, mot taterne? Hva slags feil har vi gjort mot ulike minoriteter opp gjennom årene – mot den samiske minoriteten, mot de reisende, osv. – som vi i dag faktisk må be om unnskyldning for? Vi vet at folk fra kongefamilien har måttet gå og be om unnskyldning på vegne av det norske folk. Men hva gjør vi feil i 2007? Skal vi virkelig ha flyktningleirer i Norge? Skal verdens beste land å bo i, ha flyktningsleirer og, som Fremskrittspartiet vil, lukkede mottak? Jeg tror det blir nye runder hvor vi må be om unnskyldning for den måten vi velger å behandle folk på. Det som er avslørt på Trandum, er avslørt, men vi vet også at det fins andre steder der folk som søker asyl – og det å søke asyl er lovlig – blir behandlet på en uverdig måte. Derfor tror jeg vi skal ha langt større fokusering på hvordan vi behandler folk som kommer til landet, enten de søker asyl, eller det er andre årsaker til at de søker om å få komme inn til Norge.

Det er helt uverdig at vi opererer med flyktningleirer i Norge. Det trenger vi ikke i dette landet. Derfor må vi fokusere på det framover. Jeg må si jeg tar sterkt avstand fra den merknaden som Fremskrittspartiet har lagt inn, og det forslaget de har levert, om at man skal ha det enda strengere ved opphold i mottak og i måten man behandler denne gruppa på.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [23:46:30]: FN sin høgkommissær for flyktningar har hovudsetet sitt i Genève. Den som besøkjer UNHCR, blir møtt i foajeen av ein statue av Fridtjof Nansen. Vi blir altså møtte av ein som var med og lyfta fram uttrykka menneskeverd, internasjonal solidaritet og norsk engasjement på det feltet.

Det er ikkje tvil om at norsk flyktningpolitikk i dag inneheld vanskelege avvegingar. Men det kan heller ikkje vera tvil om at sivilombodsmannen sitt besøk på Trandum var høgst nødvendig og var ei viktig prioritering frå sivilombodsmannen si side. Det gav høve til korrigering av ein kurs som neppe kunne seiast å vera i Nansens ånd.

Eg skal ikkje leggja så mykje til. Eg vil òg gi ros til saksordføraren, som har leidd oss gjennom denne saka både med merknadene som eit breitt fleirtal står bak, og med innlegget sitt i dag. Men eg synest det er trist at ikkje eit samla storting kan stå bak desse merknadene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.