Vera Lysklætt (V) [13:35:41]: (ordfører for saken): Det er en glede for meg å ha vært saksordfører for Sametingets årsmelding også i år. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid og vil uttrykke stor tilfredshet med at det er en så bred enighet her i landet i synet på samiske spørsmål. En samlet komite, dvs. samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet, står sammen om samtlige merknader i denne saken.

Det er ikke mulig i et kort innlegg å komme inn på alt som berører de samiske samfunn. Jeg må trekke fram noe, og det er ikke slik at det som ikke blir nevnt, ikke anses som viktig.

Sametingets årsmelding for 2005 gjør rede for arbeidet i Sametinget, de oppgavene Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer. Siden inngåelsen av avtalen om konsultasjonsprosedyrer 11. mai 2005 har det blitt avholdt konsultasjoner med Sametinget i en rekke saker. Det er utarbeidet en veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser. Flertallet merker seg at statlige forvaltningsmyndigheter også kan ha konsultasjonsplikt overfor andre berørte samiske interesser enn Sametinget, f.eks. direkte med reindriftsnæringen.

Komiteens flertall er kjent med at Sametinget står overfor mange utfordringer i arbeidet med å bevare den samiske kulturen og språket i framtiden. Sametinget er nå inne i sin femte periode som folkevalgt organ, og Sametingets oppgaver og ansvar er omfattende. Flertallet ser derfor fram til å få en prinsippmelding om samepolitikken til behandling til høsten – en melding som omhandler bl.a. Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrene mellom Regjeringen og Sametinget.

Flertallet deler Sametingets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfatning om at det har vært behov for en større og helhetlig gjennomgang av Sametingets valgordning for å se nærmere på alle sider ved valget, bl.a. valgkretsinndeling, antall representanter fra de ulike valgkretsene og selve valgoppgjøret.

Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen.

Flertallet ser det som viktig av utarbeidelsen av forskrifter om en lokal og rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i Tana- og Neidenvassdragene får høy prioritet. Det samme gjelder arbeidet med utredningen av samers og andres rett til å fiske utenfor kysten av Finnmark.

Komiteens flertall viser til at utkastet til en nordisk samekonvensjon nå har vært ute til høring, og ser fram til å følge det videre arbeidet med konvensjonen i Norge, Sverige og Finland. En nordisk samekonvensjon foreslås å ha som målsetting å lette samhandlingen mellom samer på tvers av landegrensene.

Komiteens flertall mener det er viktig at tiltakene i handlingsplanen «Mangfold og likeverd» blir videreført. En likeverdig helse- og sosialtjeneste i hele landet må være målet. Dette gjelder bl.a. behovet for samisktalende helsepersonell og personell innen barnevern, psykisk helse og omsorgstjeneste. Den samiske befolkningen må sikres nødvendig helsehjelp og informasjon på sitt eget språk. I områder med sør- og lulesamisk bosetting er det særlig store utfordringer på dette området.

Samiske barn og unge har krav på en likeverdig og kulturelt tilpasset barnevernstjeneste. Fagfolk, behandlingsinstitusjoner, kommunale og offentlige organer må ta utgangspunkt i samiske barns og unges språklige og kulturelle identitet og levemåte i sine hjelpetiltak.

Statusen til det samiske språket må heves, slik at det bevares for framtiden, og det må sikres utviklingsmuligheter. Språket er et av de mest grunnleggende elementer i samisk kultur. Et levende språk forutsetter at det kan være i aktiv bruk i den samiske befolkningen både i hjemmet og i det offentlige rom. Samiske språk har i liten grad utviklet moderne ord og uttrykk. Økte ressurser til et kontinuerlig terminologiarbeid er derfor viktig.

Arbeidet med å vitalisere, bevare og utvikle de samiske språkene er derfor veldig viktig. Samiske elever har i dag en individuell rett til opplæring i samisk språk uansett hvor i landet de bor, men for at samiske elever skal få opplæring på samisk, må de være en gruppe på minst ti elever. Flertallet har merket seg at departementet har til vurdering om retten til opplæring på samisk skal bli en individuell rett, og det er veldig bra.

Læremiddelsituasjonen i den samiske skolen må forbedres betraktelig. Først da blir rettighetene til samiskopplæring reelle. Det er nå viktig at det blir utviklet flere og nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet Samisk enn de som er tilgjengelige i dag, inklusiv samiske digitale læremidler til bruk i fjernundervisning. Det er også behov for å få utviklet et gjennomgående samisk læreplanverk for hele grunnopplæringen og planer for aktuelle samiske fag og lærefag.

Flertallet vil også framheve viktigheten av at Elgå oppvekstsenter i Elverum blir sikret midler slik at språkmotiveringsprosjektet ved skolen kan videreføres i framtiden.

De statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino må også gis en mulighet for å kunne ha et variert linjetilbud med både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger i framtiden. Begge skolene har en sentral plass i grunnopplæringen for samiske elever fra hele landet og er dermed av stor betydning for den videre utvikling og ivaretaking av den samiske kulturen og det samiske språket.

Det er veldig positivt at et nytt vitenskapsbygg er under oppføring i Kautokeino, hvor grunnsteinsnedleggelsen for bygget fant sted nå på mandag. Det har lenge vært et ønske om å samlokalisere flere sentrale samiske institusjoner, for slik å kunne etablere et samlet kompetansesenter i et større miljø. Det er også behov for et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Det vil kunne bidra til en god ressursutnyttelse ved at forskning i de tre nordiske landene koordineres.

Komiteens flertall mener det er viktig at bevilgningene til samiske kulturinstitusjoner er tilstrekkelige, slik at disse kan utbygges og vedlikeholdes. Det er derfor positivt at byggingen av Østsamisk museum vil bli igangsatt. Det er også et stort behov for at prosjektene ved Aja samiske senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og kunstmuseet i Karasjok blir realisert. Det er ikke holdbart i lengden at verdifull samisk kunst står lagret i en kjeller ved Sámiid Vuorká-Dávvirat i Karasjok.

Flertallet mener også samiske teater og festivaler er viktige arenaer for den samiske kunsten og kulturen og utgjør viktige møteplasser for den samiske befolkningen og andre. Som samisk nasjonalteater må Beaivvás Sámi Teáhter få bedre forhold å arbeide under, og et eget teaterbygg bør derfor være målet.

Komiteens flertall mener at det nå er på høy tid at landsdekkende samiske dagsaviser både på samisk og norsk blir en realitet. Vi har merket oss at bl.a. flertallet i ulike kommunalkomiteer de siste fire årene har framhevet det sterke ønsket og det store behovet som er i det samiske samfunnet for landsdekkende samiske dagsaviser. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå blir gitt rammebetingelser for dette.

Store deler av det samiske verdigrunnlaget er fra gammelt av og fram til i dag knyttet til et liv i nær tilknytning til naturen. Samtidig har det samiske samfunnet i stor grad tilpasset seg dagens kunnskaps- og informasjonssamfunn.

Det er viktig å legge til rette slik at livskraftige reindrifts-, fiskeri-, landbruks- og kombinasjonsnæringer kan opprettholdes og utvikles i de samiske områdene. Virkemidlene må dessuten være tilstrekkelige, slik at bl.a. doudji, innlandsfiske og andre utmarksnæringer sikres utviklingsmuligheter.

De samiske samfunn må sikres grunnlag for en bærekraftig utvikling i framtiden. Det er derfor helt nødvendig å sikre beitegrunnlaget for en bærekraftig reindriftsnæring, da den utgjør en svært viktig bærebjelke i den samiske kulturen og i det samiske språket. Dette er beitegrunnlaget for en næring som skal være med og sikre en videreføring av den samiske kulturen og språket for kommende generasjoner. Så lenge arealgrunnlaget for næringen stadig innskrenkes, blir det også vanskelig å bli à jour med reintalltilpasningen. Det er derfor avgjørende at det ikke igangsettes f.eks. store vindkraftprosjekter med tilhørende infrastruktur, som anleggsveier og linjetraseer, før samiske interesser er konsultert.

Komiteens flertall mener det er viktig at vi også bidrar til å sikre grunnlaget for et robust jordbruk i de samiske områdene. Jordbruk er en viktig samisk næring. Dessverre har veldig mange gårdsbruk blitt lagt ned de siste årene. Det må settes søkelys på rekrutteringen til jordbruket, og det er nødvendig med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for unge å ta over gårdsbruk.

Store rovdyrtap fører til svekket bærekraft både for jordbruk og reindrift. Det er derfor viktig at Sametinget kan ha en reell innflytelse på rovdyrpolitikken i disse områdene.

Komiteens flertall ser fram til framleggelsen av utredningen om samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Dette er en oppfølging av vedtak fattet av Stortinget under behandlingen av finnmarksloven. Det er viktig at ressursgrunnlaget i de sjøsamiske kyst- og fjordområdene sikres for framtiden. Forskning på kongekrabbeinvasjonen i kyst- og fjordområdene i Finnmark må også ha høy prioritet. Kongekrabben har hatt store og negative konsekvenser for fiskerne i de sjøsamiske kyst- og fjordområdene.

Motorisert ferdsel i utmark må reguleres, men det må også tas hensyn til at aktiv bruk av utmark og høsting av utmarksressurser står sentralt i den samiske kulturutøvelsen og i det samiske levesettet, og at dette er viktige inntektskilder for mange.

Petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan få direkte betydning for samiske interesser, særlig ved ilandføring av olje og gass. Det er viktig med konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med planlegging av eventuelle ilandføringer. Det er også av stor betydning at vi har en oljevernberedskap som kan takle eventuelle ulykker under de tøffe klimatiske forholdene vi har i dette området.

Det er stor enighet i Stortinget om at urfolksdimensjonen skal være en viktig del av norsk nordområdepolitikk. Klimaendringene vi opplever i de arktiske områdene, og økt press på naturressursene, kan få uante konsekvenser for urfolk i nord. Sametinget må derfor få en aktiv rolle i det videre arbeidet med vår nordområdesatsing.

På vegne av flertallet har jeg gleden av å anbefale innstillingen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:48:29]: Det er mitt og Fremskrittspartiets håp at dette er den siste stortingsperioden vi behandler Sametingets virksomhet i denne salen. Sametinget bør nedlegges.

Sametinget er et etnisk sammensatt organ – et organ som etter Fremskrittspartiets syn er totalt uforenlig med et liberalt demokrati. Det er forskjellsbehandling satt i system, basert på etnisitet og kulturell bakgrunn. En nasjon som Norge som slår seg på brystet og ønsker å være et liberalt demokrati, kan ikke være bekjent av å ha en politikk hvor vi har ulike rettigheter og ulike ordninger for ulike deler av befolkningen, basert på etnisk tilhørighet eller på kulturell tilhørighet.

De stadig nye rettighetene som samene etter hvert har blitt tilkjent, og som det stadig kommer nye krav om, er dessverre noe som er i ferd med å skape konflikter i Nord-Norge – konflikter som ikke eksisterte tidligere. Dette har kanskje gått pressefolk i Akersgata – og kanskje de fleste representanter som ikke kommer fra den nordnorske delen av landet – hus forbi, fordi det ikke skrives all verden om dette i hovedstadspressen. Men det er faktisk slik at mange nordlendinger føler den situasjonen man er i ferd med å få i Nord-Norge nå, som problematisk.

Arbeiderpartiet og Regjeringen burde kanskje lytte til sine egne ordførere, ikke minst i Finnmark, som varsler et opprør – et ordføreropprør – mot de særrettighetene som ikke minst kom som et produkt av finnmarksloven. La oss lytte til dem og høre hvordan de oppfatter situasjonen i de nordligste fylkene.

Vi ser at det stadig fremmes nye krav, f.eks. om særrettigheter til olje og gassressurser, basert på etnisitet. Men spørsmålet er: Hvor skal dette ende?

Nylig fikk vi informasjon om og innsyn i at Sametinget har hatt såkalte konsultasjoner med Regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av en ny plan- og bygningslov, hvor man skal tilkjenne Sametinget et slags veto i forhold til nordnorske kommuner og kommuner i andre deler i landet – 189 berørte kommuner. Man skal ha en innsigelsesrett – en veldig sterk sådan – som kan overstyre og legge føringer for arealforvaltningen i disse kommunene. Dette var ukjent for de berørte kommunene før de leste om det på Sametingets nettsider. Dette er den situasjonen og den utviklingen vi har i Nord-Norge, og jeg vil si at det er en særdeles uklok politikk at man i denne sal med velsignelse fra samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet – og det er jeg stolt av – har stått for en politikk hvor man har tildelt en etnisk minoritet i Norge særrettigheter som andre ikke har. Jeg må få lov til å minne om at vi faktisk har flere minoriteter i Norge, også i de nordnorske fylkene, som etter hvert, naturlig nok, vil kunne komme med tilsvarende krav. Dette skaper presedens i forhold til de nye etniske minoritetene vi har fått i Norge de siste tiårene gjennom innvandring. Jeg er redd for at denne salen er i ferd med å skape en politikk, og allerede har gjort det, som vil være meget problematisk i fremtiden når man snakker om like rettigheter for alle mennesker, ikke minst i de tre nordligste fylkene.

Derfor fremmer Fremskrittspartiet i dag et Dokument nr. 8-forslag hvor vi tar et oppgjør med denne etniske forskjellsbehandlingen som Regjeringen står for – og det føyer seg for så vidt godt inn i politikken som Regjeringen står for på andre områder – og foreslår opphevelse av finnmarksloven og nedleggelse av Sametinget. Fremskrittspartiet fremstår som det eneste partiet i dette storting som ikke aksepterer forskjellsbehandling av mennesker på bakgrunn av etnisitet eller kultur. Det er beklagelig.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:54:01]: Det kunne vært fristende å knytte mange kommentarer til det siste innlegget, men jeg skal bare nytte denne anledningen til å si at behandlingen av Sametingets årsmelding naturlig nok er preget av at man er tilbakeskuende. Det er en melding om en aktivitet som har vært. Jeg ønsker å bidra til at Stortinget får anledning til å diskutere viktige samepolitiske veivalg videre. Jeg mener at selv om man ikke har Fremskrittspartiets utgangspunkt, står vi i denne salen overfor en del prinsipielle problemstillinger som det er viktig at vi går inn i. Det er nok å nevne spørsmål knyttet til f.eks. Sametingets formelle stilling, altså om Sametinget skal være et eget rettssubjekt, og hvordan budsjettet for Sametinget skal håndteres. Det er også en svært viktig sak knyttet til forslaget om en nordisk samekonvensjon som tar utgangspunkt i at samene er ett folk i tre land, og om vi kan se på om vi i et nordisk perspektiv kan gjøre f.eks. kulturpolitikken og arealpolitikken enklere, som også saksordføreren var inne på.

Derfor tar jeg, som saksordføreren var inne på, sikte på å komme til Stortinget på slutten av året med en prinsippmelding om samepolitikken, altså ikke knyttet til den aktiviteten som har vært, men til viktige prinsipielle politiske spørsmål i tiden som kommer. Det vil Stortinget få bred anledning til å behandle.

Bare noen få kommentarer til innlegget fra representanten Amundsen. Jeg føler vel at det som er den store prinsipielle forskjellen mellom det syn Fremskrittspartiet representer, og det som de andre partiene representer, er spørsmålet om Norge er ett land med to folk. Jeg opplever jo at når det gjelder den problemstillingen, tar det store flertallet i Stortinget utgangspunkt i det faktum at Norge er ett land med to folk. Nettopp det faktum gjør at vi, heldigvis, og med rette, er forpliktet av brede, godt anerkjente internasjonale avtaler om å tilrettelegge demokratiet slik at begge folkegruppene får sine representative organer. Det betyr ikke at Stortinget ikke også er et storting for samene i Norge, men i tillegg har det andre folket i Norge anledning til, gjennom sitt folkevalgte organ, å gi uttrykk for sine synspunkter.

Når Fremskrittspartiet her gir uttrykk for at de er det eneste partiet som har et annet syn på samepolitikken gitt i denne sal, er jo sannheten den at Fremskrittspartiet, nok en gang, går på tvers av en hel rekke internasjonale avtaler som Norge har inngått, og som jeg er stolt over at vi vedstår oss i et internasjonalt samfunn.

Så bare også en veldig kort merknad til dette spørsmålet om ny plan- og bygningslov og innsigelsesrett for Sametinget. Representanten Amundsen sier nå at dette kommer som en overraskelse på kommunene i Finnmark, og sikkert også da på fylkeskommunen i Finnmark. Faktum er at NOU-en som tar utgangspunkt i en ny plan- og bygningslov, der dette forslaget er med, har vært på en bred høring hos alle kommunene i Norge, også hos fylkeskommunen i Finnmark. Alle berørte parter har hatt muligheten til å uttale seg i en høringsprosess om det forslaget. Så det å si at det ikke har vært grunnlag for en høring, og ikke har vært mulig å uttale seg, er en faktisk feil. Og det er klart at når man bygger sin politikk på en feil, er det ikke rart det går ille.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:58:50]: Først til dette med overraskelsen blant ordførerne i Finnmark. Det er et faktum, og det synes jeg Regjeringen og statsråden bør ta med seg, at ordførere i Finnmark, ikke minst fra Arbeiderpartiet, føler dette som overraskende. Kanskje de så for seg noe annet i NOU-en, kanskje så de for seg noe annet i den prosessen som har vært tidligere, men faktum er at når de nå ser – og erfarer – virkningen av den politikken Regjeringen står for, virkningen av finnmarksloven osv., er det altså slik at svært mange av Arbeiderpartiets egne folk er imot finnmarksloven i dag.

Så til dette med brede internasjonale avtaler som statsråden henviste til. Det er én avtale som det henvises til i forhold til Sametinget og samiske rettigheter, og det er ILO-konvensjonen nr. 169, som knapt nok kan kalles en særlig bred avtale. Det er snakk om at 17 land har tiltrådt denne, og ingen andre enn Norge blant de landene der det bor samer – altså Norge, Sverige, Finland og Russland – har tiltrådt den konvensjonen.

Hvordan kan statsråden hevde at dette er brede, internasjonale avtaler?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:00:01]: Det er vel ikke slik at urfolks rettigheter bare er hjemlet i ILO-konvensjon nr. 169. Det er vel nok et eksempel på at mangelfulle analyser ligger bak Fremskrittspartiets standpunkt. Hvis man gjennomgår helheten i FNs håndtering av urfolkspørsmål, og også andre menneskerettighetsorganers håndtering av spørsmålet om urfolk, ser man at deres rettigheter er hjemlet i en langt større bredde enn bare i ILO-konvensjonen.

Så er det et faktum at den innsigelsesretten som diskuteres i forbindelse med plan- og bygningsloven, er omtalt i NOU-en, og den har vært på høring ute i kommunene. Jeg må si at jeg tror at ordførerne i Finnmark – og det politiske systemet der – kan lese. De har lest forslaget, og det har vært på høring.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:01:08]: Jeg prøver å oppfordre statsråden til å sette seg ned og lese litt i media, i aviser fra Finnmark. Da vil han kanskje se at situasjonen er litt annerledes enn det han prøver å fremstille den som. Den er tvert imot snarere slik at ordførere i Finnmark, ikke minst fra Arbeiderpartiet, føler at dette er vedtak som er presset nedover hodet på dem, særlig når det er konsultasjoner i forkant av en høring blant kommunene.

Men tilbake til dette med internasjonale konvensjoner. Kan statsråden henvise til noe sted i de internasjonale konvensjonene som Norge har tiltrådt, med unntak av ILO-konvensjon nr. 169, som danner grunnlag for at vi skal ha en etnisk basert sammensatt valgt forsamling av samer i Norge? Dette er noe som opprinnelig var påtenkt og tiltenkt indianere i Sør-Amerika. Det var ikke tiltenkt samer i Norge, for å ta det som utgangspunkt. Da blir det litt merkelig at man henviser til alle andre konvensjoner. Gi meg ett eksempel på en konvensjon som begrunner Sametinget i Norge.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:02:20]: Jeg opplever til stadighet når jeg diskuterer med representanten Amundsen, at når han møter motstand mot det han gir uttrykk for, bare glir han av gårde og skifter standpunkt.

Nå sier Amundsen at her har det vært konsultasjoner før kommunene ble hørt. Det er nok en gang faktisk feil. NOU-en er hørt med forslaget. Alle høringsuttalelsene har kommet inn, og på det grunnlaget har man ført konsultasjoner. Så det er å villede Stortinget. Man legger vekt på gale opplysninger. NOU-en er hørt. Den har vært sendt til alle kommunene i Finnmark. Alle har hatt muligheten til å uttale seg før konsultasjonene ble gjennomført. Det er greit nok at man er uenig, men man må forholde seg til det faktum at man er hørt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.