Kari Lise Holmberg (H) [14:50:22]: Jeg kan bare henvise til forrige sak, og jeg skal ikke drøye debatten med å ta alle argumentene om igjen, men si at dette egentlig er to sider av samme sak. Denne saken er et tillegg til den forrige vi behandlet. For ytterligere å styrke mulighetene for forenkling av saksbehandlingen fremmes det i denne saken et forslag i fire punkter om IKT i utlendingsforvaltningen. Jeg skal ikke referere hva forslaget inneholder, bare si at det ikke kun går på forenkling og effektivisering av selve byråkratiet og forvaltningen, men også på å gjøre det lettere for dem som kommer til landet, å forstå det samfunnet de kommer til. Så det er to sider av denne saken som er viktige.

Bakgrunnen for at jeg sier det, er at jeg for bare et par uker siden var sammen med noen kollegaer fra Telemark på besøk hos den litauiske ambassadøren i Oslo. Det viktigste budskapet vi fikk hos ambassadøren, var den dyrekjøpte erfaringen litauerne har med manglende norsk mottakerapparat for arbeidsimmigranter. Når landet vårt trenger og etterspør utenlandsk arbeidskraft, bør vi også være i stand til å ta vel imot dem – derfor vårt forslag i denne saken.

Jeg skal ikke framheve mer av våre kritiske innvendinger om passivitet og at dette ikke skjer fort nok, bare si at vi mener selvfølgelig det samme i denne saken som i den forrige saken.

Da skal jeg helt avslutningsvis sitere Max Frisch. Han sier følgende:

«Man roper på arbeidskraft. Men det er mennesker som kommer.»

Litauerne – og andre arbeidsimmigranter – ville fått en bedre tilværelse i Norge hvis Regjeringen hadde fått opp farten og vi raskt kunne gjennomføre forenklinger som kommer dem til gode.

Med dette tar jeg opp forslaget fra Høyre.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:53:05]: Jeg skal ikke polemisere. Men noe av det første jeg bet meg merke i da jeg tok over som ansvarlig statsråd på dette feltet, var at deler av det elektroniske saksbehandlingssystemet i UDI var svært gammeldags. Det går først og fremst på at man ikke greier å behandle dokumenter elektronisk, og man bærer saksmapper mellom politi, UDI og UNE. Det er klart at det etter hvert blir betydelige saksdokumenter – mange hundre sider med dokumenter – som er et vesentlig bidrag til at ting går sent.

Dette var ikke en situasjon som oppstod 17. oktober 2005. Det var en situasjon som preget UDI i de fire årene før den tiden også, mens Høyres leder var ansvarlig. Man kan si at jo da, jeg har brukt litt tid på å få på plass de bevilgningene som gjør at vi nå er i gang med å investere i et elektronisk saksbehandlingssystem i UDI. Men nå er vi i gang, og de første 15 millionene ligger vel nå i revidert nasjonalbudsjett. Jeg skulle gjerne hatt de 15 millionene på plass den 18. oktober 2005, men nå er de på plass. Jeg synes det er en feil beskrivelse å si at dette først og fremst gir uttrykk for sendrektighet fra Regjeringen, med tanke på hva slags elektronisk saksbehandlingssystem jeg arvet fra den forrige regjering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.