Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:07:27]: (ordførar for saka): Det er ei glede for meg som saksordførar å leggja fram denne lenge etterlengta pakka for Haugalandsområdet. Eg trur noko av grunnen til at det har teke så lang tid, bl.a. er stor motstand lokalt, med eit stort framstegsparti som har øydelagt mykje for framdrifta, og eg er glad for at me no sørgjer for å få dette prosjektet i gang, få tiltaka gjorde, i staden for å stå på sidelinja og ropa på staten, og bruka pengar frå oljefondet til alle moglege gode tiltak. Her har me no ei regjering som faktisk handlar, legg saka fram, får tiltaka i gang. Ikkje minst gjer me det fordi me ser at det òg har positive effektar knytte opp mot miljø, og knytte opp mot å redusera veksten i biltrafikken i byområde. Dessutan gjev det moglegheit til ei betre kollektivsatsing i området. Det har ikkje minst Karmøy, Haugesund og Tysvær SV hatt som viktige føresetnader for å vera med på denne pakka, og det er no heilt klart ein del av pakke-biletet.

Eg trur at fleire og fleire på Haugaland, når ein kjem i gang med det og får fart i utbygginga – ein har jo begynt med Skåredalskrysset – vil være nøgde med at me andre ikkje gjorde som Framstegspartiet, ropte på pengar, men fekk aldri noko til. Det er her me no viser handling og gjer det som lokalbefolkninga har bedt oss om.

Så minner eg òg om at mange av dei tinga me gjer, faktisk skjer i eit trafikksikkerheitsperspektiv for å redusera talet på ulykker på ein del strekningar, sjølvsagt i tillegg til å få vekk store bilkøar som skaper forureining, og som gjer at folk flest står i bilkø og roper på meir pengar, i staden for at folk flest faktisk får dei vegane som dei no får på Haugalandet.

Komiteen har òg gjort det heilt klart at ein ønskjer å få inn kommunen Karmøy, som ikkje har ønskt å slutta seg til dette før det kom heilt tydelege kollektivsignal, og der Framstegspartiet er det største partiet og dermed den største bremseklossen for ny vegbygging, og fleirtalet i komiteen er tydeleg på at me må gjera alt me kan for at ikkje det skal forseinka prosessen med heile pakka, i og med at Karmøy kommune òg har tilrettelagt for kor bommane skal stå.

Me gjekk nokre rundar med styringsproblematikken. Eg må seia at etter å ha besøkt statens vegkontor på Haugalandet og snakka med leiaren deira, Astrid Eide, er eg veldig glad for at sekretariatet dermed blei liggjande lokalt i Haugesund. Me håper òg at fylkeskommunen sørgjer for at ein blir godt representert frå lokalpolitisk nivå i den politiske styringa som skal driva dette prosjektet fram, slik at det blir godt forankra lokalt.

Så håper jo komiteens fleirtal at ein prioriterer ting knytte opp mot kollektivtrafikk og trafikksikkerheit, men overlèt dei endelege beslutningane til det som ligg i proposisjonen, og det som skjer i dei lokale styringsgruppene.

Me er sjølvsagt òg frå fleirtalet si side opptekne av at ein ikkje skal ha unødvendig store administrative kostnader ved innkrevjing, og at ein ser på moglegheiter for å få ei meir kostnadseffektiv drift enn det ein har lagt opp til så langt.

Eg synest det er bra at Regjeringa no får solid støtte for det aller meste for å utvikla ikkje minst kollektivtilbod og vegtilbod på Haugalandet, og hadde vel håpt at det største partiet i området, f.eks. på Karmøy, ville vera med og bidra til løysingar, slik ein gjer i Oslo, slik ein gjer på Os, og slik ein gjer i andre kommunar der ein faktisk ønskjer resultat av politikken, og ikkje berre roper høgst mogleg på resultat ein ikkje får.

Øyvind Halleraker (H) [19:12:24]: Nok en gang ser vi at lokale krefter samler seg om viktige utfordringer i sin region og ønsker en fortgang for å få løst prosjekter til beste for næringsliv og folk flest.

Saksordføreren redegjorde greit for Haugalandspakken, som jo vesentlig er prosjekter på E134, rv. 47 og til dels også på E39 i både Rogaland og Hordaland.

Høyre støtter flertallsinnstillingen i denne saken. Det er ikke fordi vi er så overbegeistret for nok et bompengeprosjekt, men fordi det er viktig å få løst de utfordringene som ligger i pakken, og ganske særlig fordi det er ønsket lokalt og fra fylkesnivå. Jeg tillater meg likevel noen merknader.

I løpet av våren og komiteens behandling av saken har Karmøy gjort vedtak om å slutte seg til, slik det faktisk opprinnelig var tenkt. Og det er bra. Det er viktig nå at departementet gjør det som er mulig for å hente inn denne slakken som oppstod ved at Karmøy på en måte meldte seg ut av det gode selskap, og at de da får kommunen inn igjen i Haugalandspakken uten å tape tempo.

Så til organiseringen av arbeidet. Det var i proposisjonen lagt opp til en organisasjonsmodell som var urimelig, all den tid staten kun bidrar med 26–27 pst. av investeringene. Regjeringspartiene reagerte også på dette, og dette er man kommet delvis i møte. Vi i Høyre mener fortsatt at fylkeskommunen og kommunene burde blitt imøtekommet fullt ut i dette spørsmålet, så vi stiller oss uforstående til at regjeringspartiene her ikke støtter fullt ut det ønsket som er kommet fra lokalt og regionalt hold.

Det virker unektelig ikke bare underlig, men urimelig at en politisk styringsgruppe ikke skal få holde seg med det sekretariat de selv ønsker. Statens vegvesen skal jo både lede og ha sekretariatsfunksjon i den administrative gruppen og kan selvsagt delta som observatør i styringsgruppen. Men at de skal inneha sekretariatsfunksjon, blir for meg ulogisk og feil. Det undrer meg at statsråden, som i alle andre sammenhenger er opptatt av lokal og regional innflytelse – og det er veldig bra – ikke skjærer igjennom her.

Til slutt: Vi ser i prosjekt etter prosjekt med bompengefinansiering at staten pålegger selskapene løsninger de ikke selv ønsker fullt ut. Ofte er det dyre løsninger med dårlige oppfølgingsopplegg, dyrt vedlikehold og mangelfulle og dyre serviceavtaler. I dette prosjektet er innkrevningskostnadene særlig høye i forhold til inntektsstrømmen, av naturlige årsaker. Men nettopp derfor blir det ekstra viktig å investere så kostnadseffektivt som mulig. I Høyre tror vi at selskapene som vet hvor skoen trykker, og som kanskje skal slite med eventuelle feilinvesteringer i hele innkrevingsperioden, er vel så godt skikket til å foreta denne vurderingen som byråkrater i Statens vegvesen. På lengre sikt tror jeg faktisk at hele dette ansvaret for innkrevingsutstyret burde vært overlatt til selskapene selv.

Per Sandberg (FrP) [19:16:38]: (komiteens leder): Jeg kunne nesten si «same procedure as last time». Det er vel riktig som representanten Sahl sa i et tidligere innlegg i dag, at det er Fremskrittspartiet mot røkla. Det er Fremskrittspartiet mot dem som ivrer mest for at staten ikke skal ta sitt nødvendige ansvar for å finansiere infrastruktur.

Jeg registrerer at flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, er særdeles fornøyd. Flertallet peker på at dette er et etterspurt lokalt og regionalt prosjekt. Flertallet viser videre til at dette er et lokalt initiativ, og de har merket seg at Haugesund kommune har forskuttert E134.

Når flertallet gang etter gang er så opptatt av å vise til at dette er et lokalt initiativ, tolker jeg det dit hen at de er nødt til å vise til det for å rense sin egen samvittighet, for det er altså ikke lokalt man vedtar å kreve bompenger. Det er dette huset som vedtar finansiering, og det er dette huset som vedtar bompenger. Derfor stiller jeg meg spørsmålet, når det samme flertallet ønsker seg en kostnadseffektiv innkreving: Hvorfor gjør de det? De bryr seg jo ikke noe med det, for det er lokalsamfunnet som skal betale likevel.

Hvis man hadde vært opptatt av at det skulle være kostnadseffektivt, burde man kanskje ha sett nærmere på at det er ekstrakostnader her på 340 mill. kr for å finansiere 1,1 milliarder kr. Det burde flertallet vært opptatt av, for det er en realitet. Når det står at det er delvis bompengefinansiering, er ikke det riktig. Det er jo bompengefinansiering som er hovedfinansieringen. 1,1 milliarder kr av 1,7 milliarder kr skal finansieres med bompenger. Men i realiteten blir det 1,4 milliarder kr i bompenger. 85 pst. av finansieringen skjer med bompenger. Derfor kunne man kanskje ha vært mer opptatt av det isteden.

Flertallet følger bare opp regelen ingen bom, ingen vei – koste hva det koste vil. I ti bompengeprosjekt som Stortinget har behandlet, har bilistene fått en ekstraregning på 4 milliarder kr i rente- og innkrevingskostnader ved bygging av bomstasjoner. 4 milliarder kr i ekstraregning – det er mye vei, det!

Så vises det igjen til Fremskrittspartiet i en rekke kommuner. Jeg registrerte at representanten Langeland viste til tre–fire og flere kommuner. Ja vel, men fortsatt er det slik at det er i dette hus man vedtar bompenger. Peter N. Myhre, som er byråd i Oslo, kan ikke vedta bompenger.

Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet, og da særlig våre representanter i Karmøy, får skylden for at det har trukket ut i Rogaland. Jeg skal ikke forskuttere noe valg, men jeg har registrert en meningsmåling i Karmøy der Fremskrittspartiet har nærmere 44 pst. oppslutning, så det kan jo bli interessant å se hva som skjer. Det betyr noe! For når flertallet hele tiden viser til det lokale initiativ, har det altså vært 30 000 underskrifter mot denne bompengeløsningen. Og jeg synes ikke det lukter av lokalt initiativ heller, når bystyret i Haugesund i sitt vedtak skriver:

«Haugesund bystyre mener at veiutbygging først og fremst er et statlig ansvar.»

Bystyret sier videre:

«Haugesund bystyre ser seg derfor tvunget til å akseptere bompenger for å få løst flere veiprosjekter (…)»

Det er tvang det handler om. Det er ikke noe lokalt initiativ, og det skjønner jeg godt, for lokale og regionale politikere er ansvarlige politikere. Og når partiene nesten konkurrerer om å springe fortest mulig unna det statlige finansieringsansvaret, da må lokalpolitikerne ta ansvaret. Det er det som skjer.

Jeg vil avslutte med å fremme Fremskrittspartiets tradisjonelle og gode forslag. Og jeg tror ikke det er siste gang Fremskrittspartiet gjør det heller.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [19:22:01]: Vi gleder oss over at det lenge etterlengtede prosjektet Haugalandspakken i dag endelig vedtas. Det er bra. Og det er glede ikke bare her i huset, men også lokalt. Denne pakken, med de prosjektene og tiltakene som den inneholder, gir løsning på mange og store trafikkutfordringer i Rogaland og i Hordaland. Det lokale og regionale engasjementet er sterkt, og det har det vært lenge.

Kristelig Folkeparti har i innstillingen, sammen med Høyre og Venstre, uttrykt skepsis til at vi her fra Stortinget skal gå inn og binde opp prosjektorganisasjonens hensiktsmessige prioriteringer og framdrift og dirigere akkurat hvor bomstasjonene skal ligge, slik flertallet med litt vage ord har formulert seg i egen merknad.

Når det gjelder Karmøy, er Kristelig Folkeparti svært fornøyd med at tiltakene på Karmøy er inne i pakken igjen etter at flertallet i kommunestyret har ombestemt seg og nå gjerne vil være med på spleiselaget. Kristelig Folkeparti er en del av flertallet som ber Regjeringen om å søke å ta tilbake den tapte tiden, og dermed få Karmøy inn igjen i Haugalandspakken så fort som mulig, og senest tidlig på høsten 2007. Det er viktig for framdriften at bomplasseringen i Karmøy kommune kan planlegges samtidig med de andre bomstasjonene i Haugalandspakken.

Når det gjelder styring og administrering av Haugalandspakken, vil vi peke på at Rogaland fylkeskommune og kommunene som står bak Haugalandspakken, gjerne vil styre og administrere pakken på samme måte som på Nord-Jæren, men gjennom samarbeidsorganet for fylkesplanen. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre støtter dette ønsket.

Helt til slutt: Kristelig Folkeparti støtter fullt og helt det arbeidet som er i gang med å revidere lov- og regelverk slik at bompengemidler kan brukes til drift av kollektivtransport. Vi er helt overbevist om at det er viktig å styrke kollektivtrafikken. Alle tiltak som kan føre til økt satsing på kollektivtransport, er positive, spesielt på grunn av de effektene det kan få for klimaet og miljøet framover.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:24:38]: Eg vil fyrst seie at dette er ein god dag for alle som er opptekne av å sikre eit meir miljøvenleg, effektivt og sikkert transportsystem på Haugalandet. Denne bompengepakken løyser finansieringa av mange ulike tiltak og prosjekt som vil løyse lokale og regionale trafikkproblem i både Rogaland og Hordaland som utan denne ville vore uløyste i lang tid.

Haugalandspakken omfattar i hovudsak utbetringstiltak på E134 og rv. 47 samt fylkesvegnettet. Det er òg føresett tiltak på E39.

Komiteen peikar på at innkrevjingskostnadene er høge i dette prosjektet. Vegstyresmaktene vil sjølvsagt syte for at bompengeinnkrevjinga skjer på ein så effektiv måte som mogleg. Når det gjeld fleirtalet sin merknad om plassering av bomstasjon ved Skre – for å unngå overføring av trafikk til ein aktuell omkøyringsveg – vil Statens vegvesen gjennomføre ei ny vurdering av denne.

Sidan proposisjonen vart lagd fram før påske, har Statens vegvesen og lokale styresmakter arbeidd aktivt med å få på plass den nødvendige avklaringa, slik at òg prosjekt og tiltak i Karmøy kommune kan verte ein del av denne pakken. I det vidare arbeidet med Haugalandspakken vert det teke høgd for at denne delen av den opphavlege pakken kan verte realisert så snart som mogleg. Eg har i brevet mitt av 9. mai til transport- og kommunikasjonskomiteen lova å leggje ei sak om ei slik utviding fram for Stortinget allereie til hausten. Det vil i den samanhengen òg vere naturleg å rapportere om dei vurderingane som vert gjorde i samband med plasseringa av bomstasjonen ved Skre.

Denne bompengepakken er berre startskotet for det arbeidet som no skal gjerast. Det som vil vere viktig i oppfølginga, er å prioritere tiltak og prosjekt for å oppnå dei målsetjingane som ligg både i proposisjonen, i fylkesdelplanen og i transportplanen for Haugalandet. I dette arbeidet har både lokale og regionale styresmakter og regjering og storting ein viktig å jobb å gjere.

Det har vore reist spørsmål kring problemstillinga med lånerenta, og det at ein i proposisjonen legg inn eit krav om at dette skal vere dokumentert. Formuleringa er vanlegvis:

«Lånerenta på 6,5 pst. føreset at det før anleggsstart ligg føre dokumentasjon frå ein låneinstitusjon om lån innafor denne renta i ein periode på 10-15 år.»

Situasjonen er gjerne at med standard rente lèt ikkje prosjektet seg nedbetale innanfor ein normal bompengeperiode på 15 år. Alternativet vil dermed kunne vere at prosjektet ikkje vert fremja. Krav om dokumentasjon har lett vorte oppfatta som krav om fastrenteavtale. Det har vore reist som innvending at fastrente på sikt kan vere dyrare enn flytande rente. Det er rett. Men ein vil i eit konkret prosjekt ikkje ha det endelege svaret før nedbetalinga er ferdig. Det har òg vore reist som innvending at ei fastrenteavtale som regel har ein rigid nedbetalingsplan. Det kan difor vere eit problem å ha heile lånet som fastrentelån på bakgrunn av at bompengeinntektene vil kunne svinge ein del.

Eg meiner det er rett å ha eit slikt krav som nedfelt i proposisjonen. Dersom ein ikkje greier å oppnå dei føresette rentevilkåra, vil kostnadene veltast over på trafikantane, og i siste omgang kan det òg ramme garantistane. Det må strekast under at proposisjonen ikkje seier noko om kva type renteavtale bompengeselskapa skal inngå – det kan gjerne vere noko anna enn fastrente – men berre kor høg den maksimale lånerenta for brorparten av nedbetalingstida, eventuelt størstedelen av lånet, skal vere.

Me har alle ei felles interesse i at bompengefinansieringa ikkje vert dyrare enn nødvendig, men eg vil sjølvsagt sjå nærare på korleis kravet om dokumentert rente kan innfriast og bør handterast i komande proposisjonar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H) [19:28:51]: Det var greit at statsråden tok dette i denne saken, så sparer vi tid i senere saker i dag. Jeg syns også det var greit at det ble sagt at det er dokumentasjon på at det er mulig å finansiere prosjekt innenfor 6,5 pst., som er kravet. Tidligere var det jo slik at det var 8 pst., og alle måtte forholde seg til at hvis ikke prosjektet kunne finansieres innenfor 8 pst. rente – da hadde vi et høyere rentenivå – ble ikke prosjektet fremmet. Så gikk renten kraftig ned, og man har lempet dette ned til 6,5 pst.

Jeg er veldig beroliget av dette og har for så vidt ikke behov for å stille noe spørsmål annet enn at jeg virkelig hørte riktig, at det er dokumentasjon på at det er mulig å oppnå en rente på 6,5 pst., som er det statsråden mener.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:29:45]: Eg kan bekrefte at hørsla til representanten er det ingenting i vegen med. Det er rett oppfatta.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Horne (FrP) [19:30:19]:Det er mange som har sagt at det er en gledens dag i dag. Men det er en gledens dag med en bismak, for det er også en stor sorgens dag, med tanke på den finansieringen som ligger i denne pakken.

Det er blitt så populært blant de rød-grønne å framstille Fremskrittspartiet som partiet som bare gir skattelette til de rike, og så framstiller de seg selv som Robin Hood som tar fra de rike og gir til de fattige. Men i denne saken om bompengefinansiering av Haugalandspakken må jeg spørre meg selv om hvem det er som blir skattlagt. Denne bompengefinansieringen er en moderne form for landeveisrøveri og rammer først og fremst dem som har minst, spesielt dem som har barn som skal fraktes til og fra skoler og barnehager, og voksne som skal på jobb.

Det er visst ikke grense for hvor langt denne regjeringen vil gå når det gjelder å kreve penger av bilistene. Bruken av bompengefinansiering har løpt løpsk under denne regjeringen og er nå helt uten styring. Av samlet finansieringsplan på Haugalandspakken på 1,7 milliarder kr utgjør 1,1 milliarder kr bompengefinansiering. Hvis ikke dette er ekstra beskatning av folk flest, ja da vet ikke jeg.

Når det gjelder denne saken, er det visst heller ikke noe problem for flertallet å ha en rask og effektiv behandling, så lenge det er snakk om bompengefinansiering. Bruken av bompengefinansiering i denne saken gir innbyggerne på Haugalandet hoveddelen av finansieringen, mens sta-ten, som har ansvaret for vei, nesten ikke tar del i det hele tatt. 85 pst. av det totale beløpet blir betalt av brukerne. Dette er ekstra skatt. Da er det pussig å høre flertallet her i salen i dag si at det er så stort lokalt ønske og lokalt initiativ. Men har de noe valg?

Det er på sin plass å minne flertallet om at bompengefinansieringen av Haugalandspakken er svært omstridt lokalt, og at det ble samlet inn over 30 000 underskrifter mot dette. Innbyggerne ble ikke spurt direkte gjennom lokal folkeavstemming, som Fremskrittspartiet mente burde blitt gjort her. Det er viktig å merke seg vedtaket fra bystyret i Haugesund. Bystyret sier rett ut at de føler seg tvunget til å akseptere bompenger for å få løst viktige prosjekter. At Karmøy kommunestyre har sagt nei, blir ikke ofret en tanke.

Hallgeir Langeland sier at de roper på penger. Ja, de roper faktisk på sine egne penger som blir betalt inn i bensin- og veiavgifter.

Denne saken viser igjen at vi har en handlingslammet regjering når det gjelder satsing på samferdsel, og da spesielt på vei og vedlikehold. Regjeringens bevilgninger til samferdselssektoren er altfor lave i forhold til behov og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Løsningen til dagens regjering er å skyve regningen over på innbyggerne, og det er en ekstra beskatning som rammer dem som har minst fra før.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:33:27]: Eg kan ikkje la vere å svare på den utfordringa som kom no, sjølv om eg ikkje ynskjer å fyre opp ein bompengedebatt. Vi har hatt mange nok av dei. Dei er føreseielege. Me veit nøyaktig kva Framstegspartiet vil seie og gjere.

Men eg vil be folk rundt om i dette land om å begynne å sjå etter kva Framstegspartiet har fått til. Dei har ei stor gruppe på Stortinget. Dei har hatt ei stor gruppe i fleire periodar. I den førre perioden var Framstegspartiet støtteparti. Dei påstår at dei ikkje var det, men det var Framstegspartiet som sette inn Bondevik II-regjeringa. Dei hadde ikkje kome til makta om ikkje Carl I. Hagen hadde sett dei inn. Kva fekk dei til? Kor mange milliardar vart samferdsla tilført i førre perioden? Kor mange prosjekt har Framstegspartiet fått igjennom ved å drive politisk handverk, inngå kompromiss og finne løysingar? Det er slik me måler kva ein får til. Så kan me stå og vere ranke og reine – det kunne Senterpartiet òg ha gjort. Det hadde ikkje vorte mykje veg av det.

Per Sandberg (FrP) [19:34:52]: Statsråden fyrer meg ikke opp i en bompengedebatt, for det er jo ingen som er så forutsigbar med hensyn til å finansiere veier som dagens samferdselsminister – eller bompengedronningen, som jeg har uttalt tidligere. Senterpartiet er til og med et parti som har programfestet at nok er nok når det gjelder bompenger, men hun er altså den som ivrer mest. Dagens statsråd er historisk i den forstand at bilistene betaler en ekstraskatt som er større enn det som staten bidrar til når det gjelder å bygge stamvei.

Men årsaken til at jeg tok ordet, var det statsråden la fram for å rense sin egen samvittighet: Det er Fremskrittspartiet i dag og i går og i forgårs som har ansvaret for at denne regjeringen ikke finansierer statlig infrastruktur. Mitt spørsmål kan også være til statsråden: Hva fikk Senterpartiet til på vei fra 1997 til 2001, under Bondevik I? Hva fikk Senterpartiet til på vei i forrige periode? Hva har Senterpartiet fått til på vei når de har sittet med statsråd innen det samme feltet i en rekke tidligere regjeringer? Det som har skjedd på veisektoren, har skjedd over 15–16–17 år. Det har blitt nedprioritert, nedprioritert og nedprioritert med vekslende regjeringer, men hovedsaken er at Senterpartiet har vært rådende innen samferdsel. Jeg skjønner godt at statsråden, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet må bruke denne typen argumentasjon for ikke å få fokus på sin egen udugelighet. For det er det som skjer.

Men heldigvis: Når statsråden nå fra talerstolen henvender seg til det norske folk, er jeg glad for det. For jeg tror det norske folk har registrert hva som skjer. De har registrert at det såkalte distriktspartiet Senterpartiet er det mest sentraliserende parti i dagens storting og regjering – fordi de tvinger lokalsamfunnene, og de pålegger lokalsamfunnene mer og mer utgifter. Da statsråden sendte brev til de store byene for å få et initiativ til rushtidsveiprising, fikk hun ikke det svar fra lokalpolitikerne som hun ønsket seg. Derfor skal da denne regjeringen nå tvinge veiprising på disse lokalsamfunnene. Da betyr ikke det lokale initiativet noen ting lenger. Det er bare når det passer Senterpartiet – og det passer stort sett Senterpartiet når de kan pålegge bilistene ytterligere utgifter. Norske bilister betaler nærmere 60 milliarder kr. Det er kanskje på tide at de får noe tilbake.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:38:08]: Senterpartiet og denne regjeringa har lyfta samferdselsbudsjettet med 2 milliardar kr. For dette året innfrir Regjeringa Nasjonal transportplan. Me har følgt det opp i revidert nasjonalbudsjett med ekstramidlar til Hanekleivtunnelen frå Regjeringa si side, i motsetnad til førre regjering, som Framstegspartiet støtta, der ein henta pengar til å reparere Oslofjordtunnelen frå andre prosjekt rundt om i landet. Ein fann ikkje dei 70 mill. kr i ekstramidlar.

I den første budsjettdebatten eg var med i i Stortinget, vart eg og Senterpartiet anklaga av Per Sandberg for å drive ein distriktsfiendtleg samferdselspolitikk. Då eg for ei tid sidan sa – og det var litt avisoppslag om det – at me må satse meir på kollektivtrafikk i byane og meir på vegmidlar i distrikta, gjekk Framstegspartiet høgt på banen og sa Senterpartiet var ein fare for dei bynære strøka, for vi ville bruke alle pengane i distrikta. I dag slår han tvert om i argumentasjonen sin. I dag høyrer eg igjen at me er eit sentraliserande parti. Så i alle fall bør Sandberg og Framstegspartiet bestemme seg for kva slags karakteristikk dei ynskjer å gje oss, utan at det betyr så veldig mykje for Regjeringa eller Senterpartiet kva ein vil kalle oss. Me jobbar målbevisst for å nå praktiske målsetjingar som betyr noko for folk. Det betyr noko for folk på Haugalandet at dei vegane kjem, det betyr noko for folk rundt om elles i landet at dei får dei vegane dei skal ha. Ja, ideelt sett kunne eg godt ynskt at staten betalte alt. Men hadde Framstegspartiet sete i regjering, hadde dei òg opplevd at ein må fordele mellom sektorar, og at ein ikkje alltid får dei pengane ein ideelt sett skulle hatt. I den ideelle framstegspartiverda finst det pengar til absolutt alt – uavgrensa. Det er ikkje slik i den verkelege verda. Og det som ikkje vert avgrensa ved at me ikkje har pengar, vert avgrensa ved, som vi ser, ein økonomi som iallfall ikkje eg ynskjer å vere med på å bidra til skal få ein endå større rentevekst og styrkt kronekurs, med fare for utflagging av veldig mange arbeidsplassar.

Eg har fått eit skriftleg spørsmål frå Framstegspartiet der dei hevdar at denne regjeringa er den regjeringa som har opna for 100 pst. bompengefinansiering. Det brevet og det spørsmålet skal eg sjølvsagt svare på på ordinært vis. Men det var den framstegspartistøtta Bondevik II-regjeringa som opna for 100 pst. bompengefinansiering, gjennom prosjektet Svinesundsbrua.

Svein Roald Hansen (A) [19:41:24]: Jeg tror at det norske folk er i ferd med å oppdage at Fremskrittspartiets janusansikt viser seg på område etter område, nå også når det gjelder bompenger. For den ordbruk som Sandberg benytter når det gjelder bompenger, står jo ikke helt i stil med det som står i prinsipprogrammet. For der sier de ja til å bruke bompenger som finansiering på visse forutsetninger. I forrige uke, var det vel, var Per Sandberg i Fredrikstad, og sa – hvis han er noenlunde riktig gjengitt i avisene – ja til å bruke bompenger til å finansiere en ny ringvei, forutsatt at det var mulighet til å kjøre alternative ruter. Men Fremskrittspartiet har stemt imot bompengeprosjektet E18 og E6 i Østfold til tross for at det er mulighet for å kjøre alternative ruter. Så hadde det vært opp til Fremskrittspartiet, og de hadde fått gjennomslag for sin stemmegivning, så hadde vi ikke hatt noen firefelts E6 som nå snart er ferdigstilt.

Så sier Sandberg at han unnskylder sine partifeller lokalt som altså er i en situasjon hvor de faktisk må ta ansvar, hvor de må velge mellom et initiativ som betyr vei, eller kø. Og da ser vi altså at man i Oslo, i Austevoll, i Os velger vei. Og så sier han at det er de tvunget til av Stortinget, for det er vedtak som gjøres her. Ja, det er riktig, vedtak gjøres her. Men vedtaket hadde ikke blitt gjort her hvis det ikke først var gjort et vedtak lokalt som sa ja til det prosjektet.

Per Sandberg kan bruke så store ord han vil, men det er et faktum at denne regjering har fulgt opp, som den første regjering, Stortingets vedtak om vei- og transportplan som var gjort perioden før. Og det har vært et historisk løft. At man så skulle ønske seg enda mer, det er nå så, det ønsket kan man dele. Men å karakterisere dette som ikke å få til noe på vei, det er en debattform og noen ord og uttrykk som egentlig bare slår tilbake på en selv. Jeg tror vi alle tjener på å føre en politisk debatt med noen ord og uttrykk som står litt mer i stil med realitetene. Og der tror jeg Per Sandberg har et stykke vei å gå.

Tor-Arne Strøm (A) [19:44:23]: Nå er vi der igjen – nå braker bompengedebatten løs igjen.

Til representanten Per Sandberg: Vi trenger ikke å rense vår egen samvittighet. Vi har lyttet til lokaldemokratiet, og sånn som det har blitt rundt omkring, er de fleste innstilt på å få fortgang i prosjektene og gå inn for bompengefinansiering. Så kan man like det eller ikke, men sånn er det. Hvis det er noen som er udugelig – for å bruke et sterkt uttrykk fra denne talerstolen – må det være den forrige regjeringen, Bondevik II-regjeringen, med Fremskrittspartiet som støtteparti, for de klarte ikke å følge opp de lovnadene de hadde gitt. Hvis samferdsel var så viktig for Fremskrittspartiet, kunne de ha tvunget den regjeringen i kne, men den gang var det ikke interessant. Da var det kanskje andre arenaer. Nå har de plutselig – sammen med de forrige regjeringskameratene – løftet samferdsel opp på et veldig høyt nivå.

Jeg er litt forundret over debatten nå. Det må jo være en slags misunnelse, fordi man ikke i det hele tatt i forrige periode klarte å innfri de løftene man hadde gått til valg på, mens denne regjeringen innfrir de løftene den gikk til valg på.

Rett skal være rett: Fremskrittspartiet var med på – som det er blitt sagt tidligere fra denne talerstolen – å løfte opp Nasjonal transportplan. Da må man regne med at representanten Per Sandberg står ved det man gjorde i Nasjonal transportplan.

Man kunne gjerne ha ønsket seg mer, men denne regjeringen er i ferd med å innfri NTP. Jeg ber representanten Sandberg egentlig om å være så edruelig at han i hvert fall kan si at denne regjeringen leverer det den har sagt den skal når det gjelder Nasjonal transportplan.

Presidenten: Presidenten synes nok at «udugelig» er på grensen med hensyn til hva man bør tillate som parlamentarisk språk.

Jenny Klinge (Sp) [19:46:41]:Framstegspartiets Per Sandberg kom med ganske kraftige karakteristikkar av Senterpartiet som regjeringsparti – m.a. vart vel «udugelig» først brukt der. Og han klarar på ein meir eller mindre elegant måte å hoppe bukk over det faktum at bompengeprosjekta er lokalt initierte og ønska av kommunar og fylkeskommunar som vil det beste for dei samfunna dei har.

Eg har merka meg at Framstegspartiet, med sin kraftige retorikk, veldig ofte får siste ordet i debattar om bompengar. Og då kjem eg i hug eit sitat – utan samanlikning med Per Sandberg eller Framstegspartiet elles – som er slik: Menneske som får siste ordet, er sjeldan dei som har første tanken.

Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Per Sandberg (FrP) [19:47:41]:Det siste ordet er ennå ikke sagt når det gjelder bompenger.

Jeg står fast ved at Senterpartiet ikke bare er en fare for distriktene og de store byene – det er en fare for det norske samfunnet generelt når Senterpartiet får råde. Det viser alle resultater.

Vi er enige om at det betyr noe for folk og for lokalsamfunn at det bygges infrastruktur – det gjør jo det – men jeg tror det betyr enda mer for lokalsamfunnene at staten tar sitt ansvar. Det er jo ikke det det dreier seg om – om det betyr noe eller ikke. Det er vi jo enige om. Det vi diskuterer, er hvorvidt staten skal ta sitt ansvar.

Arbeiderpartiet fornekter seg ikke. Jeg unnskylder ikke mine kolleger i lokalpolitikken – jeg unnskylder Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs. Ingen av disse lokalpolitikerne – fra SV til Fremskrittspartiet – som jeg har snakket med rundt omkring i det ganske land, ønsker bompenger. De er tvunget til det. Det er ikke et lokalt initiativ som ligger bak – de gjør det fordi de er tvunget til det.

Når det gjelder oppfølgingen av Nasjonal transportplan: Regjeringen følger ikke opp NTP. Det er allerede et etterslep på 1,6 milliarder kr på veisektoren, men hvis statsråden vil ta igjen dette neste år, er vi fornøyd med det.

Øyvind Halleraker (H) [19:49:13]: Jeg trodde dette skulle bli en kort og grei debatt der de fleste var enige om saken, men så fikk vi denne bompengedebatten. Det er greit.

Jeg skal ikke blande meg opp i debatten mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, men av og til henger representanten Strøm seg på disse debattene. Da svinger han seg til de store høyder, og hevder at Bondevik-regjeringen ikke innfridde NTP. Det er som regel påstand nr. 1. Og hver gang må jeg opp på denne talerstolen og fortelle hr. Strøm at hvis man regner med OPS-prosjektet i Trøndelag, så gjorde Bondevik-regjeringen faktisk det. 600 mill. kr hadde man ambisjon om, og det greide vi.

Så sier han i neste påstand: Denne regjeringen, imidlertid, oppfyller NTP. Ja, la oss se, da. Ingenting er bedre enn at man greier det, men det er fortsatt to år igjen. Slik det ser ut ifølge mine budsjettdokumenter, som jeg har fått fra Regjeringen, ligger man godt og vel 600 mill. kr etter når det gjelder vei, og 1 milliard kr etter når det gjelder jernbane. Det er ikke å oppfylle NTP. Det er mulig man greier det i løpet av hele fireårsperioden – og har ambisjon om det – men da må man si det. Man må være såpass etterrettelig.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:51:03]:Veldig kort: Det vert triksing med tal når representanten Halleraker legg OPS-prosjekta inn som ein del av den førre regjeringa si satsing.

OPS-prosjekta belastar mine budsjett årleg – meir og meir etter kvart som innbetalingane vert større og større. OPS-prosjekta vart ikkje dekte inn av den førre regjeringa. Det er me som betalar den rekninga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 18.