Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

I tillegg foreslås det at statsråden får en taletid på inntil 5 minutter.

Videre foreslås det at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått av de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [14:57:30]: (komiteens leder og ordfører for sak nr. 17): Vi står foran en rekke saker som skal behandles av transport- og kommunikasjonskomiteen. Vi starter med St.prp. nr. 68 for 2006-2007, som vedrører en rekke saker innenfor områder som luftfart, veiformål, jernbane – og noen særskilte tiltak innenfor transport.

Jeg skal prøve å kommentere de enkelte områdene med få ord, men på noen områder må jeg bruke litt flere.

Når det gjelder flysikkerhet, peker komiteen på at det har vært viktig og nødvendig med en helhetlig gjennomgang av flysikkerheten, særlig i forbindelse med de omstillingsprosessene som har vært. Det som komiteen er litt uenig om, er hvem som eventuelt er rette instans for å følge opp de tilrådingene som har kommet fra Statens havarikommisjon. Uenigheten ligger rett og slett i om det er departementet eller Luftfartstilsynet som burde ha gjort denne jobben. Mindretallet, som består av Fremskrittspartiet, har mye større tiltro til tilsynet, som burde ha gjort den jobben – men vi er fullstendig klar over at man ikke får en fullstendig habilitet om tilsynet hadde gjort også den jobben.

Videre skal vi behandle utvidelse av bompengeinnkreving for å finansiere Nidelv bru i Trondheim. Det er ikke ukjente saker for komiteen, enten det er nye bompengeprosjekt eller utvidelse av eksisterende prosjekt. Sammensetningen i komiteen er vel heller ikke noen overraskelse. Her er det et stort flertall som velvillig gir muligheter til å videreføre bompengeordningen, mens det er et mindretall, som består av Fremskrittspartiet, som ikke er noe særlig glad for denne utviklingen. Det vi er enige om, er selvfølgelig at også Nidelv bru er et meget viktig prosjekt og et meget viktig ledd når det gjelder å gjøre noe med hovedveinettet i Trondheim. Jeg registrerer at flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, også her viser til det lokale initiativ – og jeg skal komme litt tilbake til det lokale initiativ senere i mitt innlegg. Jeg registrerer også at flertallet faktisk berømmer fylkeskommunene og tre kommuner for dette initiativet. Min kommentar fra Fremskrittspartiets side er at heller ikke når det gjelder et så viktig prosjekt som Nidelv bru i Trondheim, vil flertallet i komiteen at de ansvarlige skal ta ansvaret.

Videre til en liknende sak – forlengelse av bompengeordningen i Kristiansand. Forskjellen er at man her ønsker en forlengelse av eksisterende bompengeordning, for andre gang, for å finansiere gang- og sykkelveier. Mitt spørsmål er nærmest om ikke dette er en utvikling man etter hvert vil se i større og større grad, i og med at det også foreligger planer om en lovendring. Man snakker om delvis bompengefinansiering, men realiteten er at det offentlige bistår med 2 mill. kr av de 69 mill kr. Sånn sett er det vel bare en delvis offentlig finansiering. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener at dette vil være positivt for bilistene, folkehelsen og klimaet, og derfor vil man bruke bompenger. Fremskrittspartiet mener akkurat det samme. Vi mener faktisk at vi vil få akkurat de samme positive resultatene for bilistene, folkehelsen, klimaet, sikkerheten osv. om de ansvarlige for infrastrukturen tok ansvaret.

Svinesundsforbindelsen: Her er det litt mer enighet i komiteen. Det er registrert at det har vært meget høye innkrevingskostnader, og det blir det gjort noe med. Komiteen er enig, men opposisjonen påpeker det oppsiktsvekkende i at statens bompengeselskap faktisk driver dyrere enn andre. Fremskrittspartiets kommentar er at på tross av at man får ned innkrevingskostnadene, er det en reell kostnadsøkning for bilistene.

E39 Stangeland–Sandved og Renndalen–Staurset: Komiteen er også her enig i at det er viktig å få på plass ny infrastruktur. Her registrerer jeg at flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, for første gang antyder en rushtidsavgift. Fremskrittspartiet kommenterer på en litt ironisk måte at det nærmest har blitt en selvfølge at lokalsamfunn må forskuttere for en fattig stat, og det bemerkes også ironisk fra meg at flertallet ser det som rimelig at de som forskutterer, også tar renten og prisøkningen for en fattig stat.

Haukelitunnelene: Her slutter flertallet seg til Regjeringens forslag til høydeutbedring og er fornøyd med Regjeringens håndtering og forslag. Fremskrittspartiet er imidlertid ikke videre fornøyd, men det går konkret på Vegvesenets håndtering. Her har Vegvesenet gått langt utover de vedtak og føringer som er lagt av Stortinget gjennom to runder. Derfor ønsker Fremskrittspartiet, for å statuere et eksempel og kanskje få orden på sakene, at Riksrevisjonen bør inn og se på den type saker.

Rv. 2 Kløfta–Nybakk: Her er det et forslag om å øke bompengesatsene, fordi man er enig i at man må fullføre og bli ferdig med prosjektet, og at hele strekningen utvides til firefelts vei. Også her skriver flertallet at det er en delvis bompengefinansiering. Jeg håper at deler av flertallet under debatten vil fortelle meg hva en delvis bompengefinansiering er, når regelen er bompengefinansiering. Det vi snakker om her, er jo en delvis statlig medfinansiering. Jeg registrerer videre at Fremskrittspartiet blir angrepet med påstand om at vi ikke har dekning for våre forslag. Når det gjelder vårt forslag i denne saken, går det rett og slett ut på at pengene skal komme i 2008. Vi kunne selvfølgelig foreslått en ekstrabevilgning akkurat nå, men i forhold til framdriften i prosjektet er det greit nok at pengene kommer i 2008. At flertallet i komiteen allerede nå på en måte slår fast at Fremskrittspartiet ikke har dekning for dette prosjektet i 2008, er vel litt tidlig. Det gjenstår å se.

Vi er enige om at en direkte utbygging til firefelts vei vil gi lavere kostnader, og at prosjektet selvfølgelig vil gi økt sikkerhet og framkommelighet. Jeg har nesten lyst til også å kommentere Regjeringens veiløft, men det kommer jeg kanskje litt tilbake til senere.

Rv. 150 Ulvensplitten–Sinsen: Komiteen påpeker hva som har vært uheldig i forhold til framdriften. Jeg registrerer at et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, i dette tilfellet er glad – og det er veldig bra når vi nå snart skal ha sommerferie – for at Regjeringen har funnet en løsning. Det er vel å ta hardt i at det er Regjeringen som har funnet en løsning på dette problemet.

Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, mener at framdriften i og håndteringen av denne saken er uheldig, og at det planforslaget som foreligger, ikke er en optimal løsning for framtidige trafikkutfordringer.

Oslopakke 3: Mange milliarder skal brukes. Vi kunne ha diskutert lenge Oslopakke 3, men jeg registrerer at Fremskrittspartiet står alene i denne saken, og at den vil gå sin gang, inntil Stortinget på et eller et annet tidspunkt vil få seg forelagt hele Oslopakke 3. Det ser ut til at det er langt fram, men etter Fremskrittspartiets syn burde selvfølgelig staten her ta et mye større ansvar. Jeg registrerer at flertallet i stor grad legger fra seg sitt eget ansvar ved å peke på det store lokale initiativ i Oslo.

Jeg registrerer også at det er nødvendig med en lovendring for å få Oslopakke 3 på plass ved at man i større grad skal få bruke bompenger til å finansiere ikke bare investeringer i kollektivtrafikk, men også i drift. Jeg stiller store spørsmålstegn ved hvorvidt det er mulig innenfor dagens EØS-avtale osv. Men det kommer vi tilbake til.

Jeg registrerer også at flertallet i denne salen mener at Fremskrittspartiets byråd i Oslo burde gått av. Jeg skal ikke si så mye om det, annet enn at hvis man skulle følge prinsippet om at en byråd må gå av fordi man følger opp et flertallsvedtak som man er imot, ville det ikke bli mange statsråder igjen i denne regjeringen. Statsråder fra Senterpartiet og SV kunne ikke da sitte lenge – særlig ikke statsråder fra Senterpartiet som har med veipolitikk å gjøre.

Situasjonen for Oslopakke 3 er altså den at i 2003 fattet de rød-grønne partiene og Venstre et vedtak om at bompengeordningen skal videreføres i Oslo. Så har mindretallsbyråd i Oslo gjort det beste ut av det.

Rv. 55 Fatlaberget: Dette er en sak som komiteen er helt enig om. Det er bra. Her gjelder det opprydding etter et ras.

Rv. 658, tunneler i Møre og Romsdal: Her er også komiteen enig, og man påpeker at her må framdrift og sikker framferd være det som får prioritet.

Rv. 64: Her er komiteen stort sett også enig, men det vi er litt uenige om, er hvordan man skal fordele innsparingen og presisere det i større grad. Fremskrittspartiet er av den formening at hvis man måtte få forbedret inntjening, ikke bare i dette prosjektet, men også i andre prosjekter, bør selvfølgelig inntjeningen fordeles etter partenes andel av finansieringen. I dette tilfellet er det bilistene som bidrar med nærmere 78 pst., og da er det enkelt å finne fordelingen.

Hanekleivtunnelen: Det er et flertall i komiteen som er veldig fornøyd med oppfølgingen. Komiteen er enig om at dette er veldig uheldig i mange sammenhenger – det skaper usikkerhet, og det har kanskje ikke styrket troverdigheten til dem som jobber med den typen spørsmål. Vi fikk internrapporten i går. Jeg må si at jeg er særdeles fornøyd med at statsråden nå på en egnet måte vil sette ned et eksternt granskningsutvalg som i større grad skal se på hvem som har ansvar, og hva som har gått galt. Det er strengt tatt nødvendig for å gjenskape sikkerheten og forutsigbarheten i forhold til våre tunneler.

I den sammenhengen vil jeg også nevne representantforslaget i Dokument nr. 8:73. Der foreslår Fremskrittspartiet en handlingsplan over to år, som vil koste oss 2 milliarder kr. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at alle tunnelene våre nå skal rustes opp til den standarden som vi har satt. Ut fra dagens forhold koster det 2 milliarder kr.

Jeg skal være litt forsiktig med å si at det er usikkert å kjøre i norske tunneler, men det er klart at når det er dokumentert at mange av tunnelene våre har mangler, er det i seg selv en usikkerhet.

Videre gjelder det veitilsyn: Jeg vil først kommentere det som går på rådgivende kvalitetsgrupper, som ser ut til å være en positiv sak. Men det vi er litt uenige om, er hvorvidt man må gå via en NOU for å finne ut om man har behov for dette eller ikke. I høringen i komiteen kom det klart fram at en kommisjon uansett ikke må legge noen ressurser i å diskutere hvorvidt det er et behov, for det er på plass. Man bør heller bruke ressursene på å diskutere mandat. For Fremskrittspartiets del er vi fornøyd med at flere og flere følger opp dette med et veitilsyn. Men for oss er det bare et skritt på veien i forhold til å få samlet tilsynene våre i ett transporttilsyn, under et transportdirektorat, under et transportdepartement. Hvis man hadde fått et felles transporttilsyn, kunne man i mye større grad brukt rådgivende kvalitetsgrupper under dette felles transporttilsynet.

Vinterdrift: Noen peker på at konkurranse er negativt i forhold til å få sikker vinterdrift. Det er vi ikke enige om i komiteen. Men det vi registrerer og er enige om, er at det er stor misnøye. Litt humoristisk kan man si at det virker som at vinteren kommer veldig overraskende hvert eneste år. Denne gangen kom den veldig overraskende på Sørlandet. Men det vi er enige om, er at det finnes et stort forbedringspotensial i forhold til funksjonskontrakter og det som skal gå på vinterdrift. Man må bli mye tydeligere på hva man bestiller.

Andre saker: Det gjelder Alnabru godsterminal. Fremskrittspartiet mener at vi må ha en kvalitetssikring, og er overrasket over at vi får så store smeller på budsjettet. Jeg registrerer at nå skal man ikke bare forskuttere veier, men nå skal også lokalsamfunnet forskuttere jernbanestasjoner.

Når det gjelder sakene ellers som er nevnt her, vil nok andre fra komiteen kommentere de sakene som gjelder rv. 23, rv. 7, E18 i Bamble og Sotra-sambandet. Jeg vil bare avslutte med å si at jeg er fornøyd med at komiteen har sluttet seg til vurderingen av hvorvidt det skal opprettes et nasjonalt kompetansesenter for atferdsstudier i trafikken ved SINTEF i Trondheim.

Jeg vil avslutte med å fremme alle de forslagene som Fremskrittspartiet står bak, og som vi står sammen med andre om i innstillingen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke opp dei forslaga han gjorde greie for.

Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:16:00]: Lat meg takka saksordføraren for arbeidet han har gjort i denne saka..

Eg vil gjerne gjera merksam på noko som eit fleirtal på Stortinget, alle unnateke Høgre og Framstegspartiet, skriv i ein merknad om Stockholm-forsøket, som er av betydeleg interesse. Blant anna viser Stavanger Aftenblad til at ein fjerdedel av bilistane forsvann over natta då dei fekk rushtidsavgift. Det hadde jo mange positive konsekvensar, bl.a. at det blei mindre støy, mindre klimagassforureining – i det heile ei rekkje positive ting. Framstegspartiet i Oslo vil jo no òg vera med på ei kollektivsatsing.

Representanten Sandberg og Framstegspartiet ser at bilkøane veks i byane, men dei har ingen forslag til korleis ein kan koma ut av køen. Folk flest blir ståande endå meir i kø med Framstegspartiet sin politikk, fordi dei kuttar i kollektivtiltaka. Spørsmålet mitt er følgjande: Kva meiner Framstegspartiet om eit forsøk som befolkninga i Stockholm vil ha meir av?

Per Sandberg (FrP) [15:17:15]: Jeg er glad for spørsmålet, for vi har løsningen på det. Det finnes ikke argumenter imot at ikke staten skal ta ansvaret for at den får inn nærmere 60 milliarder kr i avgifter og skatter fra bilistene. Her er det betydelige midler som staten kunne ha brukt på kollektivtrafikken, men særlig på veier. Nå er det slik at etter at prøveordningen i Stockholm nå blir permanent, skal pengene som betales inn av bilistene i Stockholm, brukes til å bygge veier, samtidig som myndighetene i Stockholm faktisk bevilger 100 milliarder kr til å bygge nye motorveier.

Min påstand er at når det gjelder de store utfordringene i Oslo og hvilke ressurser vi skal bruke, så må vi sørge for å bygge gode ringveier, som f.eks. rv. 35, rv. 23, og veien mellom Moss og Horten. Først da ser vi hvor mye av trafikken vi greier å flytte ut av Oslo, og da kan vi fokusere på hvor mye vi kan bruke på kollektivtrafikken.

Truls Wickholm (A) [15:18:26]: Fremskrittspartiet har flere ganger uttalt at de er en garantist mot bompenger. Representanten Sandberg har selv uttalt at det å være imot bompengefinansiering er en prinsippsak for Fremskrittspartiet. Likevel er det sånn at det største bompengeprosjektet vi noen gang har sett i Norge, Oslopakke 3, søkes gjennomført av Peter N. Myhre fra Fremskrittspartiet. Terje Søviknes i Os har sitt bompengeprosjekt, og fremskrittspartistyrte Fræna søker om bompengeprosjekt. Fremskrittspartiet støttet i forrige periode tre budsjetter som hadde store andeler av bompenger, her i Stortinget. Er det ikke på tide at Fremskrittspartiet nå klargjør politikken sin? Hva er det egentlig Fremskrittspartiet mener om bompenger? Er man for, eller er man imot?

Per Sandberg (FrP) [15:19:27]: Fremskrittspartiets representanter er valgt på et program, og i det programmet er det ingenting som sier at vi er imot bruk av bompenger. Det vi er imot, er tvangen, at det ikke finnes noe annet alternativ, bomringer osv. Men den dagen man får bompengeprosjekt og det finnes alternative kjøretraseer, blir diskusjonen en helt annen. Vi er selvfølgelig imot på prinsipielt grunnlag at bilistene skal betale for noe de ikke bruker. Det er utgangspunktet vårt.

Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet ikke har noe annet argument å vise til enn Oslopakke 3. Det er altså Arbeiderpartiet i Oslo som har vedtatt Oslopakke 3 og tvunget et mindretall i byrådet i Oslo til å gjennomføre det. Så kunne selvfølgelig byrådet ha gått av og nektet å gjennomføre det. Men da hadde det faktisk blitt enda verre, for da hadde Arbeiderpartiet, SV og de andre som var medforslagsstillere, innført rushtidsavgift i tillegg, samtidig som man hadde fått mindre ressurser over til vei.

Truls Wickholm (A) [15:20:37]: Det er vel noe i nærheten av en slags historieforfalskning representanten Sandberg her kommer med, når han sier at Fremskrittspartiet i Oslo er blitt tvunget. Det er faktisk sånn at man har hatt et utvalg, bredt sammensatt av alle partiene i Oslo og Akershus, som har forhandlet om dette i lengre tid. Det heter å inngå politiske kompromisser og finne løsninger. Det fins derimot ett parti i dette området som har gått imot hele den ordningen, og det er Fremskrittspartiet i Akershus, og de argumenterer og bruker den retorikk som representanten Sandberg ofte bruker i TV-debatter, men som han nå ikke bruker her i Stortinget. Så jeg er ganske forvirret over hva som egentlig er Fremskrittspartiets politikk, for i Akershus er man imot fordi det er prinsipielt feil, i Oslo er man med fordi det er den eneste riktige løsning for byen. Og her sier nå representanten Sandberg også to ting på en gang. Hva er egentlig svaret?

Per Sandberg (FrP) [15:21:41]: Jeg synes ikke representanten Wickholm skal være så frustrert, for det er ganske enkelt å forstå det jeg sier. Men når man ikke ønsker å forstå det, da har man selvfølgelig et problem, men det er ikke mitt problem, det er representanten Wickholms problem.

Oslo Fremskrittsparti er ikke for bompenger, og har ikke gått for det. Og Oslo Fremskrittsparti har også påpekt at det er ikke den eneste løsningen. Oslo Fremskrittsparti har foreslått at dette skal staten ta regningen for. Så er det også slik at Oslo Fremskrittsparti har foreslått en folkeavstemning, men har ikke fått gjennomslag for det. Så er det riktig at det er et utvalg som har forhandlet fram dette med bakgrunn i det vedtaket som er gjort i 2003 av et flertall i bystyret i Oslo, der Arbeiderpartiet deltok.

Nå er det jo slik at Oslopakke 3 på et eller annet tidspunkt skal vedtas. Representanten Wickholm og jeg er i hvert fall enige om – selv om det kanskje ikke virker slik – at det ikke er byrådet i Oslo som vedtar å innføre bompenger. Det er det denne sal som gjør. Og først når vi skal vedta Oslopakke 3 i denne sal, vil forskjellene komme fram. Da vil nok Truls Wickholm og undertegnede stå på hver sin side.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [15:23:10]: (ordfører for sak nr. 23): Jeg skal på 5 minutter ivareta jobben som saksordfører for et representantforslag fra Fremskrittspartiet – samtidig som jeg skal si noe om samleproposisjonen.

Representantforslaget fra Fremskrittspartiet dreier seg om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i veitunnelene. Dette skal gjennomføres over to år, med en økonomisk ramme på 2 milliarder kr. Dette er av sikkerhetshensyn. Flertallet i komiteen, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, er like opptatt av sikkerhet som Fremskrittspartiet, men mener at det er naturlig å behandle spørsmål knyttet til vedlikeholdsetterslep i tunneler i forbindelse med arbeidet med kommende Nasjonal transportplan.

Sikkerhet i tunneler er også viet stor oppmerksomhet i St.prp. nr. 68. Raset i Hanekleivtunnelen i julen og påviste svakheter i tilstøtende tunneler skapte stor medieoppmerksomhet. Venstre var allerede samme dag som ulykken i Hanekleivtunnelen skjedde, ute med krav om et uavhengig vegtilsyn, som kan føre tilsyn med infrastrukturen. Høyre var også på det sporet, noe vi sikkert vil høre om i innlegg senere i dag.

Høyre og Venstre, med støtte fra Kristelig Folkeparti, har fremmet et representantforslag om vegtilsyn. Jeg er derfor svært glad for det som står i proposisjonen, at samferdselsministeren i sommer vil nedsette et offentlig utvalg som skal se på dette forslaget. At utvalget trenger ett år for å utrede behovet, er for meg en gåte. I en åpen høring i komiteen om St.prp. nr. 68 brukte samtlige instanser som møtte til høring, nesten hele taletiden sin på ønsket om et uavhengig vegtilsyn. Disse instansene var NAF, Norsk Motorcykkel Union, Trygg Trafikk, Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, Maskinentreprenørenes Forbund, Byggenæringens Landsforening og Norges Lastebileier Forbund. I tillegg har mange, både enkeltpersoner og organisasjoner, kontaktet meg med ønske om et uavhengig tilsyn.

Rapporten fra undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen og revisjonsrapporten fra Statens vegvesens internrevisjon viser at uklare ansvarsforhold, undervurdering av sikkerhetsarbeidet og manglende bruk av dokumentasjon er faktorer som førte til at tunnelene ble dårlig sikret. Dette er forhold som et uavhengig vegtilsyn kunne ha etterprøvd. Et slikt tilsyn kan derfor bidra til å forhindre slike situasjoner i framtiden.

Etter Venstres mening må utvalget som skal settes ned, bruke tiden sin på å utrede tilsynets mandat og myndighetsområde. Behovet er der. Jeg vil på det sterkeste anbefale at man setter opp tempoet litt i denne viktige saken for sikkerheten på veiene våre.

I stortingsproposisjonen, men spesielt i innstillingen, kritiseres tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm og beskrives som nærmest handlingslammet i forbindelse med ulykken i Oslofjordtunnelen. Dette er usant, og det er sårende for en samferdselsminister som virkelig tok sikkerheten på alvor. Det er skuffende at regjeringspartiene ikke hadde satt seg bedre inn i hva den forrige samferdselsministeren faktisk gjorde, før de beskrev det i proposisjonen – og tydeliggjorde det i innstillingen. Her har man hatt enten en dårlig informant eller et ønske om å spre usannheter om den forrige statsråden. Det er fristende å trekke fram et utsagn som lyder som følger: Man blir ikke større av å gjøre andre mindre.

Jeg vil spørre: Hvor var opposisjonen den gangen? Hvor var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, dersom de ikke syntes den forrige samferdselsministeren gjorde nok for sikkerheten? En av de viktigste oppgavene Stortinget har, er å kontrollere regjeringen. Hvorfor gjorde de ikke jobben sin? Å kritisere en statsråd – fire år etter raset i Oslofjordtunnelen – som gikk av for to år siden, er, med respekt å melde, stusslig.

Så til slutt: Framdriften av Oslopakke 3 er beskrevet i samleproposisjonen. Venstre er glad for at samferdselsministeren flere ganger i denne sal har sagt at hun vil følge opp dette lokalt initierte og tverrpolitiske forslaget. Som vi skriver i innstillingen, er dette et skjørt forlik. At finansieringen og framdriften følges opp, er svært viktig.

Jeg blir imidlertid litt bekymret når samferdselsministeren stadig – sist i avisen Vegen og Vi – snakker om å innføre veiprising i de fire største byene våre. Jeg regner imidlertid med at statsråden står ved sitt løfte til Stortinget om å følge opp den lokalt initierte Oslopakke 3. Det ville være fint om hun kunne bekrefte det her i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [15:28:02]: Representanten Tenden seier at Venstre var raskt ute med å kommentere det som skjedde i Hanekleivtunnelen. Det skal vere visst! Representanten Borghild Tenden er raskt på banen – i media – for å kommentere. I Drammens Tidende 24. januar ville ho ha «fortgang» i arbeidet med utbetringa av Hanekleivtunnelen. Ho ville stille spørsmål til samferdselsministeren for å få fortgang i arbeidet.

Da det skjedde eit uhell under reparasjonsarbeidet, trødde ho til på nytt. Ho frykta at departementet hadde lagt for sterkt press på entreprenøren. Her er markeringsbehovet så stort at logikken sviktar. Kva er det eigentleg representanten Tenden meiner?

Borghild Tenden (V) [15:28:51]: Representanten mener, og har hele tiden ment, at etter det første raset i Hanekleivtunnelen visste man ikke – på daværende tidspunkt – at det også var usikkerhet knyttet til andre tunneler på samme strekning. Man visste heller ikke at det var usikkerhet knyttet til det andre løpet.

Statsråden stod selv fram og sa at man hadde full kontroll over situasjonen – og så oppdaget man det ene etter det andre. Da jeg så det, fokuserte jeg selvsagt på sikkerheten. Så her er det ingen logisk brist i det hele tatt.

I tillegg var vi raskt på banen med å foreslå et vegtilsyn, for der svikter det på flere punkter. Det er helt tydelig.

Per Sandberg (FrP) [15:29:56]: Representanten Tenden viste til flertallets konklusjon når det gjaldt sikring av tunneler, at det var naturlig at man tok det i form av en rullering av Nasjonal transportplan.

Nå er det slik at det har vært fokusert mye på dette med veitunneler, og Hanekleivtunnelen er et eksempel på at det har utløst 350 mill. kr – nødvendige millioner – for å få reparert disse tunnelene i Vestfold. Vi har også fått klarlagt at det mangler i overkant av 2 milliarder kr for å få sikret våre tunneler fullstendig. Er det ikke da naturlig at Stortinget vedtar en handlingsplan, og at den sittende regjering følger opp den ved også å komme med bevilgninger for å få på plass disse nødvendige endringene i tunnelene våre? Er ikke det et godt mål med hensyn til det jeg tror representanten Tenden og jeg selv er enige om: å nå nullvisjonen vår?

Borghild Tenden (V) [15:30:59]: Det er klart jeg veldig gjerne skulle hatt de to milliardene til sikring av tunnelene våre. Men nå er det faktisk slik at Venstre aldri har – og kommer sannsynligvis aldri til å få – så mye penger som Fremskrittspartiet strør om seg med. Slik er virkeligheten. Og det blir veldig vanskelig å diskutere politikk med partier som har mer penger å rutte med – det blir nesten håpløst – for vi taper alltid en slik debatt.

Vi forholder oss til Nasjonal transportplan og til statsbudsjettene. Vi legger inn penger der, og vi har stadig lagt inn mer penger enn Regjeringen til rassikring. Jeg er glad for de friske pengene som nå legges inn av statsråden til arbeid i Hanekleivtunnelen.

Torstein Rudihagen (A) [15:32:03]: Det var ein kjend politikar som var veldig djupt såra og vonbroten ein gong i tida. No er faktisk òg Borghild Tenden djupt såra og vonbroten på vegner av tidlegare statsråd Torild Skogsholm.

Det som skjedde etter raset i Hanekleivtunnelen, var jo at denne regjeringa handla raskt. Ein sette i gang med undersøkingar av andre tunnelar i området, og ein sette i gang arbeidet med å få reparert tunnelen.

Da det gjekk eit ras i Oslofjordtunnelen, burde det ha vore ein indikasjon på at ein burde ha undersøkt i alle fall dei tunnelane som ligg i det same geologiske deltaet. Det skjedde ikkje.

Så seier Borghild Tenden at vi feilinformerte, at vi hadde feil informantar. Kan representanten Borghild Tenden fortelje kva som blei gjort, i og med at ho tydelegvis har betre informantar med omsyn til det som skjedde på dette området?

Borghild Tenden (V) [15:32:56]: Jeg vet at det ble gjort veldig mye for sikkerheten. Jeg vet at Torild Skogsholm hadde hyppige møter med Vegdirektoratet. Jeg vet at hun også bad om at andre tunneler skulle sjekkes.

Det forundrer meg at en tidligere statssekretær kan stå her og si noe slikt som han sier, når han vet hvordan en statsråd jobber, og vet at slikt kan skje uten at det blir dokumentert eller tilbakerapportert. Det er mye møtevirksomhet på tvers mellom statsråden og Vegvesenet og Vegdirektoratet uten at man kan bevise det i ettertid. Det burde en tidligere statssekretær ha visst.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Truls Wickholm (A) [15:34:08]: Denne proposisjonen viser nok en gang at denne regjeringen har en god politikk på samferdselsområdet. En rekke prosjekter har funnet sin løsning i denne proposisjonen. Det viser at det finnes en stor vilje til å handle og gjøre noe, ikke bare be om at noe blir gjort, som vi har hørt om her tidligere.

Ett eksempel på det vi gjør, er prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal, utvidelsen av bompengeinnkrevingen for å delfinansiere byggingen av Nidelv bru. Dette prosjektet omfatter en bru på 132 meter med tilhørende veisystemer, og det binder sammen E6 og nordre avlastningsvei vest for Nidelva med E6 øst for Nidelva.

Byggingen av Nidelv bru er helt avgjørende for å få til god trafikkavvikling i området når nordre avlastningsvei står ferdig i 2009. Det er derfor vi er godt fornøyd med at man lokalt har greid å finne en finansieringsløsning som gjør det mulig å starte byggingen av dette viktige veiprosjektet to år før det ligger inne i handlingsprogrammet.

Vi har også merket oss at Fremskrittspartiet har behov for å så tvil om motivasjonen til de to fylkeskommunene i Trøndelag, at de har gjort det de har gjort, på grunn av at de har blitt tvunget, ikke fordi de ville ha et godt veiprosjekt ferdig på den tiden de følte at de hadde behov for det. Vi berømmer derfor dette initiativet som gjør det mulig å få brua på plass tidligere enn planlagt.

Så til forlengelsen av eksisterende bompengeordning i Kristiansand i Vest-Agder. Vi er veldig positive til denne satsingen på gang- og sykkelveier. Denne regjeringen har flere ganger tatt til orde for at dette er en viktig satsing, som må skje i denne perioden. Det er et positivt tiltak både for folkehelsen og for klimaet. Vi registrerer at det ble gjort til en morsomhet tidligere fra talerstolen, men det er faktisk alvorlig ment, og det har positive effekter på begge disse to områdene.

Samtidig blir også gang- og sykkelveiene et viktig ledd i Kristiansands transportsystem. Flertallet vil også peke på at bilistene vil ha stor nytte av denne satsingen, da folk kan benytte seg av sykkel- og gangvei istedenfor av bil, og belastningene på veiene vil minke.

Under dette punktet gjør også Fremskrittspartiet en feilaktig henvisning til en forskrift om innkreving av bompenger, § 5, når de skriver at «bompengesatsene skal knyttes til kostnadene ved det aktuelle infrastrukturanlegg». Den forskriften som Fremskrittspartiet her viser til, er forskriften som implementerer Eurovignettdirektivet, og ifølge unntaket i artikkel 9.1.b) har ikke dette direktivet innvirkning på bompenger. Innkreving av bompenger i Kristiansand er definert som et bomringprosjekt, altså vil ikke forskriften gjelde for bomringen i Kristiansand. Det har derfor ingen relevans til saken, og blir en noe spesiell bruk av argumentasjon.

Det er mange bompengeprosjekter her, men Svinesundsforbindelsen er det eneste statlige bompengeprosjektet, altså det eneste stedet hvor staten faktisk har bestemt at det skal være et bompengeprosjekt. Ellers er det på bakgrunn av lokale initiativ vi her i Stortinget vedtar slike prosjekter. Her har det vært en endring i avtalene mellom Norge og Sverige. Vi merker oss at vi må få til et mer effektivt takstsystem, og at det er en ineffektivitet som har oppstått på grunn av ulike valutaer. Dette vil igjen gi lavere innkrevingskostnader. Det vil gi en bedre flyt i trafikken, samtidig som den veldig moderate økningen i trafikantbetalingen vil føre til at brua vil kunne bli nedbetalt tidligere enn planlagt. Dette gir lavere rentekostnader og vil lette belastningen på trafikantene sett over tid, ikke øke den slik representanten Sandberg tidligere refererte til her.

På Kløfta–Nybakk i Akershus endres også bompengetakstene. Det vedtatte prosjektet Kløfta–Nybakk skal ha delvis bompengefinansiering som første del av et bompengeopplegg for utbygging av rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger. Det blir bygd en firefelts vei på hele strekningen mellom Kløfta og Nybakk, og vi slutter oss til det som her er lagt fram fra Regjeringen. Det er svært viktig for effektiviteten, og dermed også for hva slags bompengesats som skal betales, at det kan gjennomføres en kontinuerlig utbygging. Dette vil også komme trafikantene til gode gjennom lavere kostnader over tid, og bedre og raskere vei raskere. Flertallet har også igjen merket seg at Fremskrittspartiet ønsker at dette skulle vært finansiert over statsbudsjettet, og det var vel det Sandberg tok opp i stad i forhold til at vi poengterte at Fremskrittspartiet ikke legger inn nok penger i sine budsjetter til å finansiere alle verbalforslagene. Vi har i denne stortingsperioden sett en rekke forslag om veier som skal bygges og bompengegjeld som skal slettes, men det var umulig å se igjen de samme pengene da Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett ble lagt fram. Vi ser fram til kanskje å se noe annet i forhold til dette prosjektet, men det har ikke vært tilfellet tidligere.

Så til den mye debatterte Ulvensplitten og Oslopakke 3. Der har vi, til tross for en stor budsjettsprekk og endringer i hele kostnadsopplegget, nå greid å finne en løsning som gjør at dette prosjektet kan bli realisert. Det er takket være at vi nå behandler Oslopakke 3 i to omganger. Vi behandler finansieringsopplegget først, og så de konkrete prosjektene senere. Dette er faktisk noe vi har hatt møter med samferdselsbyråden i Oslo om, og som vi har vært opptatt av at man skulle få til. Jeg vil heller si at dette har vært et godt samarbeid mellom en fremskrittspartipolitiker som ikke er redd for å bruke bompenger for å få til noe, og en statsråd som har evner og vilje til å gjøre riktige ting på samferdselsområdet.

Det er når man tar inn over seg det som vi har sett i Stockholm, som representanten Langeland nevnte tidligere, at hver fjerde bil forsvant fra veien etter at man gjennomførte Stockholm-forsøket, at man kan se at også bilistene faktisk har noe igjen for at man satser på kollektivtrafikken. Det blir bedre kapasitet på veiene av at flere tar trikken, t-banen og bussen. Og da betaler man for å få bedre kapasitet. Jeg er ikke så opptatt av om man betaler for å få litt ekstra asfalt, og at det er det som gir kapasiteten. Vi kan også ha større tanker og tenke oss at vi får bedre kapasitet ved at flere bruker andre transportmidler. Det viktigste er at vi har et transportsystem som virker, og som får folk effektivt fram og tilbake til jobben, ikke hvor mye asfalt vi faktisk greier å rulle ut på veiene.

På Fatlaberget i Sogn og Fjordane hadde vi et ras den 5. februar i år. Her har Regjeringen foreslått en viktig bevilgning, som gjør at kostnaden ved dette ikke blir belastet lokalt.

Jeg vil ikke kommentere Hanekleivtunnelen ytterligere, da representanten Rudihagen vil komme tilbake til denne i sitt innlegg. Men jeg vil si at vi fra regjeringspartienes side her på Stortinget har vært godt fornøyd med den handlekraften som statsråden har utvist, en handlekraft kombinert med sindighet som har gjort at vi kan ta riktige og viktige avgjørelser til de rette tidene.

Jeg tror dessverre at det blir det jeg rekker, men én ting jeg vil nevne på slutten, er at vi nå skifter ut de gamle køfri-brikkene med en ny AutoPASS-teknologi. Dette er en teknologi som gjør at vi får bedre og igjen raskere trafikantbetaling og et mer effektivt system. Man kan også tenke seg at dette vil være et system som i framtiden vil kunne gjøre det mulig å ha rushtidsavgift og veiprising på en effektiv måte. Vi legger til grunn at dette kan bli en god infrastruktur for det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [15:44:19]: La meg først si at jeg betviler ikke motivasjonen til fylkeskommunene og kommunene til å få på plass en nødvendig infrastruktur. Men jeg tror at når det gjelder fylkeskommunene og kommunene er de nå etter hvert ikke noe særlig motiverte for å bygge statens infrastruktur. Det er jo det som er litt av poenget. Men de føler seg tvunget fordi den statlige infrastrukturen er for dårlig.

Mitt spørsmål er: Kan representanten Wickholm dokumentere at Fremskrittspartiet ikke har bevilget nok penger til de prosjekter som er vedtatt? I tilfelle vil jeg gjerne se den dokumentasjonen.

Spørsmål 2: Har representanten Wickholm sett på valutakursene i dag, verdien på en svensk krone i forhold til en norsk krone? Nå skal innkrevingen på Svinesund kreves inn i norske kroner istedenfor i svenske kroner. Da er mitt spørsmål: Blir det dyrere eller billigere når vi bruker en valuta som har høyere verdi?

Truls Wickholm (A) [15:45:28]: Jeg har nettopp refinansiert min egen leilighet og gikk da fra å ha en nedbetalingstid på 25 år til 14 år. Når jeg slipper å betale renter og avdrag på leiligheten min i alle de årene mellom 14 og 25 år, vil jeg anse at det faktisk blir billigere for meg. På samme måte er det med Svinesundsforbindelsen, at trafikantene i framtiden vil kunne slippe perioder med bompengeinnkreving, fordi man betaler mer nå.

Det er jo ikke slik at alle de prosjektene som Fremskrittspartiet fremmer i denne salen, blir vedtatt. Vi har f.eks. ikke vedtatt at vi skal slette all bompengegjelden til alle bompengeselskapene. Fremskrittspartiet har likevel foreslått det i et Dokument nr. 8-forslag, men har ikke lagt det inn i sine budsjetter.

Øyvind Halleraker (H) [15:46:43]: God politikk fremmer en rekke prosjekter, sier Wickholm.

Ja, vi er etter hvert blitt ganske vant til dette skrytet, men det som er saken, er jo at storparten av denne satsingen er det trafikantene som betaler. Det syns jeg faktisk at Truls Wickholm bør presisere hver gang han nevner alle disse prosjektene.

Det jeg hadde lyst til å spørre hr. Wickholm om, er saken om vegtilsyn. Der har opposisjonen vært tydelig lenge. Interesseorganisasjonene er svært tydelige. Vi har en statsråd fra Senterpartiet som har tatt grep og satt ned et utvalg. Men fra Arbeiderpartiet er det altså en øredøvende taushet. Hva mener egentlig Arbeiderpartiet om opprettelse av et vegtilsyn?

Truls Wickholm (A) [15:47:25]: I likhet med forrige regjering finansierer også den nåværende regjering en del prosjekter på samferdselssektoren ved bompengeinnkreving, altså at trafikantene er med og betaler. Jeg presiserer det gjerne og har understreket mange ganger at det ofte er flotte lokale initiativ som ligger bak det. Vi ser jo også her i Oslo at trafikantene støtter opp om bompengeringen. Det er faktisk 54 pst. som er for bompengeringen i Oslo.

Når representanten Halleraker refererer til hva statsråden har fått til, må jeg si at vi har en trepartiregjering hvor vi står sammen om de avgjørelsene. Så det Halleraker ser at statsråden gjør, er også det Arbeiderpartiet mener om saken.

Per Sandberg (FrP) [15:48:44]: La meg først få lov til å rette opp de faktiske feil som representanten Wickholm kom med.

Vi har foreslått å nedbetale gjelden på bomfinansierte samferdselsprosjekter. Det vil vi finansiere gjennom salderingen i Stortinget. Det er ikke nødvendig å ta alle finansieringene gjennom budsjettene. Når vi oppdager at vi plutselig har 10–20 milliarder til gode innenfor ett år, går det an å bruke noen av disse. Det samme prinsippet har faktisk Arbeiderpartiet brukt på andre områder når vi har salderingen til behandling i Stortinget.

Når jeg skal kjøre på ferie til Danmark i sommer, betaler jeg bompenger på Svinesund. Neste gang jeg kjører, betaler jeg 20 pst. mer. Men det fornekter altså representanten Wickholm. Sannheten er at det faktisk er dyrere.

Mitt spørsmål til representanten er: Er det mulig for representanten Wickholm å se en åpning for eller en sannsynlighet for at staten skal betale sin egen infrastruktur på et eller annet tidspunkt?

Truls Wickholm (A) [15:49:48]: Jeg nekter ikke for at trafikanten som kjører gjennom bomstasjonen på Svinesund, som representanten Sandberg nevnte, betaler mer akkurat den gangen han kjører gjennom. Det står også helt klart i vår merknad. En moderat økning av prisen der og da kan forsvares med at vi vil få lavere rentekostnader og bedre effektivitet ved at vi velger å gjøre det på denne måten.

Er det mulig å få repetert det siste spørsmålet?

Presidenten: Med stor velvilje aksepterer presidenten det.

Per Sandberg (FrP) [15:50:33]: Ser representanten Wickholm en mulighet i framtiden for at staten skal finansiere sin egen infrastruktur?

Truls Wickholm (A) [15:50:46]: Jeg er fornøyd med den politikken som Regjeringen fører nå. Vi ser at det i flere byområder i framtiden vil bli nødvendig med veiprising og rushtidssystem. Disse pengene vil kunne anvendes på gode måter i samferdselssektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) [15:51:34]: Dagens debatt kommer i kjølvannet av gårsdagens hendelser, tunnelsikkerhetsrapporten og revisjonsrapporten.

Det første dokumentet bærer bud om et nytt, bedre og mer profesjonelt regime for tunnelbygging og sikring i Norge. Endelig har Vegvesenet satt seg ned med bransjen og utarbeidet en solid rapport. Opplegget for kvalitetssikring i alle faser må følges opp. All honnør til bransjen som, på tross av frustrasjon over tidligere manglende lydhørhet fra Vegvesenet, har bidratt så positivt til denne rapporten.

Den andre rapporten fra internrevisjonen i Vegvesenet fortjener ikke de samme hurrarop, noe som ble tydelig i går da veidirektør Søfteland måtte forlate skuta. Rapporten er først og fremst et eksempel på hvor galt det går når granskerne er en del av samme organisasjon som dem som skal granskes. Å avlevere en rapport som overhodet ikke forsøker å plassere ansvar, eller som ikke klarer å plassere ansvar, viser med all tydelighet at tiden er moden for et frittstående, uavhengig veitilsyn, noe som også kom klart fram på transportkomiteens høring om samleproposisjonen. Så å si alle høringsinstanser var stamstemte i sitt krav om at det nå må opprettes et veitilsyn. Det som også kom klart fram, var at de samme instansene mente at det var unødvendig å utrede behovet for et slikt tilsyn. Behovet har vel blitt så altfor tydelig dokumentert det siste året. Jeg håper statsråden og regjeringspartiene har merket seg dette, og at vi raskt kommer i gang med den interessante diskusjonen: Hvilke oppgaver skal et veitilsyn ha? Og hvordan skal det bygges opp?

Høyre slutter seg til de foreslåtte bevilgninger i tilleggsproposisjonen, men vil selvsagt følge høstens budsjett med argusøyne. Vi forventer at statsråden holder ord og sørger for at hver eneste krone som går til opprydding etter tunnelskandalene i Vestfold, blir kompensert, slik at dette ikke går ut over de ordinære veibevilgningene.

Høyre er positiv til at statsråden nå vil iverksette en ekstern gransking av ansvarsforholdene knyttet til utbyggingen av tunnelene på E18 gjennom Vestfold. Vi forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om denne skandalen.

I dag har Vegvesenet gitt en klar melding til norske småbarnsforeldre: Bor du i en større by, vil vi at du skal betale mye mer dersom du er i en situasjon der du er avhengig av bil for å få levert barn til skole og barnehage, rekke jobben i byen og komme deg hjem før barnehagen og SFO stenger. Dette er hverdagen for titusenvis av travle småbarnsforeldre. De stiller seg ikke i kø på E18 eller på E6 fordi de liker det, men fordi de må for å få hverdagen til å gå opp.

Veiprising er et usosialt forslag, som Trygve Hegnar på sin karakteristiske måte har omfavnet: La det bli skikkelig dyrt å kjøre i rushtiden, da blir det bedre plass på veien for de som har råd til det. Jeg er overrasket over at representanten Langeland skryter av at trafikken i Sverige har blitt redusert med 25 pst., uten å nevne noe om hvem dette går ut over, nemlig dem med dårligst råd, og dem som er i den mest pressede tidssituasjonen.

Høyre sier et klart nei til veiprising eller rushtidsavgift. Vi sier et like klart ja til å utbygge kollektivtrafikken i storbyene, noe vi til fulle beviste i våre fire år i regjering. Jeg er glad for at Oslopakke 3 skal gjennomføres uten bruk av veiprising. Jeg regner med at ivrige veibyråkrater og flertallspartier respekterer den brede enigheten som ligger til grunn for Oslopakke 3, og at Regjeringen sørger for nødvendig finansiering og framdrift. Denne iveren etter å få rushtidsavgift gir seg utslag i denne innstillingen, der de rød-grønne nærmest ber om at man innfører rushtidsavgift på Nord-Jæren. Hva med Trondheim som nettopp fjernet bomringen? Skal den gjeninnføres for å imøtekomme ønsket fra Vegvesenet og departementet om å innføre veiprising i de fire største byregionene?

Høyre er glad for at Regjeringen har innsett at det var et feilgrep å kutte så kraftig i belønningsordningen, og at pengene nå kommer på plass igjen. Vi vil satse på kollektivtrafikk, vi vil bedre tilbudet, og vi vil gjøre det enklere for folk å benytte kollektivtrafikk til og fra jobb. Men det må da koordineres og tilrettelegges på en helt annen måte enn i dag, om man skal få en massiv overgang fra privatbil til buss, båt og bane.

Det var en svært omfattende samleproposisjon vi fikk til behandling, og saksordføreren har gått gjennom de fleste tiltakene. Jeg har lyst til å nevne at en samstemt opposisjon har sluttet seg til kravet fra et enstemmig fylkesting i Buskerud om å komme i gang med utbygging av Ramsrudhellingene på rv. 7 neste år. Komiteen har ved selvsyn sett hvilken elendig standard denne veien har. Det vi ber om, er enkelt, nemlig at Vegvesenet holder sine lovnader om å komme i gang med utbyggingen i 2008.

En samlet opposisjon krever også framdrift i arbeidet med rv. 23 fra Røyken til Lier – en stamvei der tungtrafikken dundrer gjennom boligområder døgnet rundt. Her trengs det ytterligere trafikksikring, og vi har foreslått 10 mill. kr i revidert.

Jeg tar opp de forslag der Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Helleland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [15:56:57]: Representanten fra Høyre har vært svært aktiv i mediene etter raset i Hanekleivtunnelen med hensyn til å kreve veidirektørens avgang, og ved å framheve sitt eget forslag om at det bør opprettes et veitilsyn for å gjenopprette tilliten til Vegvesenet og til sikkerheten i norske tunneler. Det siste gjenspeiles også i Høyres merknader i saken.

Undersøkelsesgruppen som ble nedsatt etter raset, pekte imidlertid også på behovet for forbedringstiltak i Statens vegvesen når det gjelder slike utbyggingsprosjekter. Behovet for ytterligere gransking ble understreket av ministeren i går.

Det kan synes som om representanten fra Høyre kun fokuserer på ledelsens makt og ansvar i slike saker, og behovet for et uavhengig tilsyn. Ser representanten også behovet for andre tiltak for å sikre tilliten til Statens vegvesen og sikkerheten i tunnelene?

Trond Helleland (H) [15:57:55]: Ja, jeg gjorde jo i mitt innlegg rede for at jeg var veldig positiv til den tunnelsikkerhetsrapporten som ble lagt fram i går, etter et samarbeid mellom bransjen og Vegvesenet. Vi har både i høringer og i direkte kontakt med både anleggsentreprenører, maskinentreprenører og andre, hørt at Vegvesenet har vært veldig lite lydhøre overfor dem som nå utfører arbeidet på veianleggene våre. Derfor er jeg veldig glad for at det i denne rapporten – og det sa jeg også i innlegget mitt – pekes på en lang rekke tiltak som er nødvendige, og som en bør gå i gang med for å bedre sikringsarbeidet og bedre gjennomføringen av tunnelbygging i Norge.

Jeg tror det er viktig at vi får et uavhengig veitilsyn for å ha prosesser under kontroll, for å sikre at det vi faktisk har vedtatt her i huset, blir fulgt opp, og for å sikre at de retningslinjer som entreprenørene jobber etter, blir ivaretatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:59:09]: Eg skal gjerne gjenta meg sjølv, for eg synest det er veldig greitt at Høgre er ute av regjering. No synest eg ofte at dei kjem med mange gode, kreative løysingar på ulike problemstillingar i samfunnet. Ikkje minst har me sett det når det gjeld klimapolitikken, der Høgre no har snudd trill rundt i løpet av berre nokre få månader. Dei ønskjer no å kutta to tredjedelar i Noreg, og eg synest det er veldig bra at Høgre blir med på det laget.

Spørsmålet mitt er då knytt opp mot den praktiske politikken i forhold til klima som Høgre står for. Representanten Helleland gjorde meg ein visitt når det gjeld Stockholm-forsøket. Ein kan gjerne vera for kollektivtransport, slik Høgre seier dei er, men ein må vel vera for tiltak som verkar, også i høve til klima. Det som blir bevist med Stockholm-forsøket, der ein altså har rushtidsavgift, er at alt blir betre: Klimaet blir betre, lufta blir betre, fleire tek kollektivtransport, og færre er på vegane. Kvifor er Høgre imot det?

Trond Helleland (H) [16:00:18]: Fordi det er et usosialt forslag, president! Som jeg veldig klart understreket i mitt innlegg, tror ikke jeg det er mange småbarnsfedre og småbarnsmødre som setter seg i bilen sin i Drammen, f.eks., for å kjøre til jobb i Oslo og stå en time i kø – frivillig. Det kan hende de gjør det fordi kollektivtrafikken er så dårlig tilrettelagt med overgangsmuligheter osv., at det er den eneste måten å rekke tilbake på før barnehagen stenger. Den erkjennelsen trodde jeg faktisk Hallgeir H. Langeland også ville ta inn over seg. Da er det bedre å satse på offensive tiltak, kall det gjerne en gulrotpolitikk, der en får en bedre tilrettelegging.

Jeg kan ta meg selv som et eksempel. Jeg bruker toget, stort sett, men med en gang jeg kommer til Drammen jernbanestasjon, er det slik at bussen akkurat har gått. Da er det 18 eller 28 minutter til neste buss går. Det er for dårlig tilrettelegging. Det gjør at det blir en stor avvisning, og det gjør at svært mange velger å ta bilen. Derfor er vi imot rushtidsavgift, fordi det er usosialt og går ut over dem som har dårligst råd og dårligst tid.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for føremiddagsmøtet er over. Presidenten foreslår at møtet held fram til replikkordskiftet er fullført, og at Stortinget tek pause etter det. – Det er vedteke.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:01:45]: Eg høyrer argumentasjonen imot dette. Eg synest framleis ikkje det er logikk i det. Lat meg hoppa over det då, sidan ein ikkje vil vera med på dette, som folk flest i Stockholm meiner er veldig bra for lufta, for klimapolitikken, for redusert støy, osv.

Lat meg ta eit anna, meir ideologisk tema knytt opp mot forureining og klima, no som Høgre er med oss andre og vil kutta to tredjedelar.

Dette med valfridom, som er temaet til Høgre stadig vekk, fritt skoleval, osv., vil jo akkumulera ein betydeleg trafikk. Er det ikkje betre at ein har ein politikk som gjer at ein faktisk reduserer transportbehovet knytt til barnehage og skule, slik at ein har dette i nærmiljøet sitt og dermed unngår denne sosiale profilen som Høgre har hengt seg opp i i høve til rushtidsavgift?

Trond Helleland (H) [16:02:44]: Jeg tror ikke valgfrihet når det gjelder barnehage eller skole, er avgjørende for de klimautfordringene Norge står overfor. Men det jeg ikke vil anbefale, er at vi får et arbeidsmarked der en skal bo og jobbe akkurat på samme stedet, uten muligheten til å ha et dynamisk arbeidsmarked. Vi vet at veldig mange velger å bosette seg utenfor de store byene, fordi det gir betydelige kvaliteter i forhold til frisk luft og godt oppvekstmiljø. Jeg gleder meg til å se når representanten Langeland får gjennomført sine tiltak, der folk nærmest skal tvinges til å bo og arbeide på samme sted, og fratas muligheten til å transportere seg mellom arbeidssted og skole.

Det representanten Langeland og jeg er enige om, er at vi må legge bedre til rette for kollektivtrafikken og ha bedre overgangsmuligheter – f.eks. våre offensive forslag, som Langeland har sluttet seg til, når det gjelder bybane og jernbane på Nord-Jæren.

Presidenten: Da tek Stortinget pause, og nytt møte blir sett kl. 18.

Stortinget held da fram med behandlinga av sakene nr. 17 og 23.

Behandlingen av sak nr. 17 og 23 fortsatte på kveldsmøtet.