Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, etter parlamentariske ledere, etter statsministeren og finansministeren samt inntil tre replikker med svar etter innlegg fra øvrige medlemmer av Regjeringen, innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Reidar Sandal (A) [10:29:59]:(leiar i komiteen og ordførar for sakene nr.1 og 2): For regjeringspartia er det aller viktigaste i den økonomiske politikken å kjempe mot arbeidsløyse og å sikre rettferdig fordeling i samfunnet. På begge desse områda leverer Regjeringa flotte resultat. Arbeidsløysa er lågare enn nokon gong på 20 år. Sysselsetjinga held fram med å vekse. Fleire tilsette går over frå deltids- til heiltidsstillingar. Innvandrarar slepp lettare inn på arbeidsmarknaden. Fleire eldre arbeidstakarar blir i større grad enn før inkluderte i arbeidslivet.

Budsjettpolitikken skal medverke til ei stabil økonomisk utvikling. Trygg økonomi for hushalda er sentralt i den samanhengen, særleg for familiar med store bustadlån. Mange av desse yngre familiane vil vere spesielt sårbare dersom renta aukar raskare og meir enn den endringa som Noregs Bank har varsla.

Vi opplever no kapasitetsproblem og mangel på arbeidskraft i enkelte næringar. Slik er biletet sjølv om vi har hatt auka arbeidsinnvandring. Lønsveksten er òg på veg oppover. Dersom kostnadene for konkurranseutsett næringsliv veks for mykje, kan det true arbeidsplassar over heile landet, ikkje minst i distrikta. For regjeringspartia er det derfor avgjerande at det blir ført ein økonomisk politikk som ikkje medfører sterkt auka rentenivå, høgare kronekurs og eit aukande løns- og prispress. Ein annan politisk kurs vil setje arbeidsplassar i stor fare.

Regjeringspartia er opptekne av å byggje ut gode velferdstilbod. Men vi må ikkje bruke så mykje av inntektene frå olje- og gassverksemda at vi set økonomien over styr. Det er ikkje ein solidarisk politikk.

Regjeringa tek eit nytt, viktig og nødvendig grep i den økonomiske politikken. Bruken av oljepengar blir redusert frå 4 pst. til 3,8 pst. av realavkastninga av pensjonsfondet. Dermed blir det strukturelle, oljekorrigerte underskotet i budsjettet redusert med 3,2 milliardar kr. Ei slik ordning er i samsvar med intensjonen i handlingsregelen. Det er eit nødvendig grep for å motverke for sterkt press i norsk økonomi.

Framstegspartiet og Høgre tumlar med tanken om å gå saman i eit nytt regjeringsprosjekt. Haldningane dei imellom er svært forskjellige f.eks. i pengebruken. Det som sameinar dei, er åtak på regjeringspartia. Høgre vil kutte i budsjettet med 722 mill. kr. Framstegspartiet derimot er på ein heilt annan kurs og vil auke pengebruken med ca. 3,5 milliardar kr. Det politiske spriket er stort og synleg.

Innanfor forsvarlege økonomiske rammer har Regjeringa funne rom for å satse på fleire viktige område, spesielt barn, unge og opplæring, sterkare miljøinnsats og tiltak i distrikta.

Det er svært viktig for oss å trekkje folk inn i arbeidsmarknaden. Derfor går Regjeringa inn for å halde tiltaka for ordinære og yrkeshemma arbeidssøkjarar på same nivå som i saldert budsjett for 2007, sjølv om arbeidsløysa har falle sterkt. Eit anna tiltak som også skal inspirere folk til å komme i arbeid, er satsinga på barnehagar. Ein tilleggseffekt av det er at småbarnsforeldre kan vere yrkesaktive. Ja, denne gruppa får betre vilkår enn dei nokosinne har hatt. I budsjettforslaget blir midlane til barnehagar auka med 370 mill. kr for resten av inneverande år. Det er endå eit steg nærmare full barnehagedekning. Det blir lagt til grunn ein vekst i kapasiteten for 2006 og 2007 på 38 800 heildagsplassar, av desse 22 700 i år. Samla utgjer dette for dei to siste åra ca. 6 000 fleire plassar enn det som blei rekna med i saldert budsjett.

Forskjellane er tydelege mellom oss og dei andre partia i barnehagepolitikken. Høgre vil auke barnehageprisen og påføre foreldra meirutgifter på 325 mill. kr. Venstre fremmar forslag i same retning, men med eit lågare beløp. Ingen av desse forslaga motiverer småbarnsforeldre til å gå ut i arbeid.

Barn som treng omsorg frå barnevernet, er ei svært utsett gruppe. Vi ser at det dessverre er blitt fleire barn under omsorg. Som følgje av det aukar utgiftene til barnevernstiltak. Dette gjer det nødvendig å styrkje løyvinga til barnevernet med 220 mill. kr. Regjeringa foreslår dette fordi ho er oppteken av at barn skal få gode tilbod. På dette punktet er det ingen divergens i finanskomiteen.

Barn og unge bør ha gode kosthaldsvanar. Det vil vere med på å gi eit betre læringsutbytte i skulen. Som eit nytt og konstruktivt tiltak foreslår Regjeringa at det blir innført gratis frukt og grønt for alle elevar i ungdomsskular og på kombinerte barne- og ungdomsskular. Ordninga skal gjelde frå august i år. Det er skuleeigaren, som i dei aller fleste tilfella er kommunen, som skal ha ansvaret for å gjennomføre det nye tiltaket.

For regjeringspartia er det eit mål å styrkje opplæringa med fleire timar pr. veke i grunnskulen. Vi meiner at utbyttet av opplæringa kan bli større ved ei slik ordning. Dessutan er det all grunn til å tru at eit slikt tiltak vil vere med på å jamne ut forskjellar i læringsutbytte som er sosialt motivert. I forslaget til revidert budsjett blir det sett av midlar til forsøk med utvida skuledag kommande skuleår. Forsøket vil inkludere auke i timetalet på 1.–4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skulemat. Erfaringane frå forsøket vil vere viktige i arbeidet med å setje i verk tiltak i full skala landet over.

Dei siste åra har vi dessverre sett at altfor mange ungdommar ikkje gjennomfører vidaregåande opplæring. Dette er særleg uheldig for dei unge det gjeld, men den samfunnsøkonomiske effekten er òg negativ. Regjeringspartia vil styrkje rådgivinga i vidaregåande opplæring nettopp for å motivere ungdommar til rette utdanningsval.

Regjeringa vil styrkje miljøvernet. Det skjer på fleire område. Kollektivtrafikken i byane og i distrikta får auka løyving. Det blir vidare foreslått midlar til nye gang- og sykkelvegar og til investeringar i jernbanen. På Miljøverndepartementet sitt område blir det fremma fleire forslag, f.eks. om midlar til arbeid mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

I regjeringserklæringa blir det uttalt at alle skal ha sjanse til å knyte seg til breiband innan utgangen av 2007. Det er eit ambisiøst mål. Men med ein samla auke på 255 mill. kr i revidert budsjett er det mykje som taler for at målet no faktisk blir innfridd. Vi nøyer oss ikkje med å stimulere etterspurnaden etter breiband. Infrastrukturen blir no bygd ut. Det er udelt positivt. Breiband er ein føresetnad for spreidd busetjing, distriktsbasert næringsliv og fornying av offentleg sektor.

Det er gledeleg at utgiftene til folketrygda kan reduserast med 2,1 milliardar kr i revidert budsjett. Utgiftsanslaga har endra seg i positiv retning. Utgifter til sjukefråvær går ned. Det same er tilfellet med utgifter til attføring, rehabilitering og uførestønader. På andre utgiftskapittel til helseføremål er utgiftene stigande.

I revidert nasjonalbudsjett blir løyvingane auka til nødvendige formål. Samtidig blir bruken av inntektene frå olje- og gassverksemda skoren vesentleg ned. Det er eit effektivt bidrag for ikkje å auke temperaturen i norsk økonomi.

Høgre påstår at budsjettforslaget vårt er for ekspansivt. Det er eg ueinig i. Renta går opp når veksten er god. I ein økonomi med sterk vekst er det ingen grunn til at sentralbanksjefen skal drive aktiv pengepolitikk for å stimulere veksten ytterlegare med låg rente. Eg viser til at sentralbanksjefen nyleg uttalte følgjande:

«Det viktigste som nå ligger bak at vi nå har renteøkninger, er at renten var så lav – den var så lav i Norge, og den var så lav ute. (…) Så det er egendynamikken i rentesettingen som er den viktigste drivkraften både ute og hjemme bak de renteøkningene vi har. Det er vår hovedanalyse.»

Eg tek opp forslag nr. 104 frå finanskomiteen og tilrår så gjerne innstillinga frå komiteen.

Presidenten: Representanten Reidar Sandal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [10:40:30]: Jeg registrerte at representanten Sandal var opptatt av dette med tilgangen på arbeidskraft. Vi vet at det er mange i dag som venter på behandling ved et av våre sykehus, enten en privat eller en offentlig institusjon. Og mens man venter på å få nødvendig behandling, går man arbeidsledig, går på sosiale ordninger og venter. Ville det ikke vært fornuftig i en tid da vi faktisk mangler arbeidskraft innen en del sektorer, at man nå hadde fått speedet opp dette med pasientbehandling, slik at de menneskene som venter på behandling, får det raskere, slik at de kan komme tilbake til arbeidslivet?

Reidar Sandal (A) [10:41:08]: Regjeringspartia er sjølvsagt opptekne av at dei som har behov for det, får behandling ved sjukehus så raskt og effektivt som mogleg. Men vi er ikkje einige i det som dei borgarlege partia har foreslått, nemleg at ein skal lage ordningar som favoriserer dei som får arbeidsgivar til å betale for at dei skal rykkje fram i køen. Vi er opptekne av at vi skal ha eit tilbod som fungerer likt for alle, og derfor har vi på inneverande års budsjett òg lagt til rette for ein spesiell innsats for den gruppa som representanten Leirstein her siktar til. Det er løyvt midlar – over ein halv milliard kroner – for nettopp å tilretteleggje for dei.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:42:06]:Kristin Halvorsen har ment at fattigdomsbekjempelse bare er et spørsmål om vilje. Noen av dem som virkelig har det vanskelig, er de innenfor rusfeltet. Fagrådet innen Rusfeltet skriver på sin hjemmeside:

«Landet går så det griner, sier finansministeren, og rusavhengige betaler prisen. Et historisk dårlig statsbudsjett blir fulgt opp av et historisk dårlig revidert budsjett. Rusfeltet har gjennom de foregående helseministrene fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst, men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det bevilges ikke ei krone til å starte en satsning som har vært bebudet i snart 2 år.»

Vi i Høyre følger opp vår satsing i budsjettet både innen rehabilitering og innen fattigdomsbekjempelse, med både penger og tiltak. Regjeringen synes å se en annen vei.

«Det er ingen god attest for en regjering med Arbeiderpartiet i førersetet at antallet fattige øker.»

Dette er hentet fra en lederartikkel i Fædrelandsvennen 22. mai.

Jeg er helt enig. Det er ingen god attest for noen regjering. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet verken evne eller vilje til å bekjempe fattigdom?

Reidar Sandal (A) [10:43:07]:Eg aksepterer ikkje utgangpunktet og heller ikkje konklusjonen til representanten Skovholt Gitmark. Eg synest det er ei fordreiing av dei faktiske forholda. Samla sett har det i den perioden som den noverande regjeringa har styrt, vore ei aktiv og offensiv satsing på helse og omsorg. Det har vore ein stor realvekst i løyvingar til dette føremålet, og så seint som i forslag til revidert nasjonalbudsjett, som vi no handsamar, har Regjeringa lagt på bordet forslag om 800 mill. kr meir til helseformål, som òg opnar for innsats på rusområdet. Det er viktig å prioritere dette, det er regjeringspartia opptekne av. Men den verkelegheitsframstillinga som representanten Skovholt Gitmark gir uttrykk for, synest eg er historisk og politisk ukorrekt.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:44:14]: Alle skal med, regner jeg med er et uttrykk som finanskomiteens leder er vel kjent med. Sandal snakket også mye om en god økonomi – flere i arbeid. Samtidig ser vi at Regjeringen og flertallet kutter i de særskilte arbeidsmarkedstiltakene, men påstår at nivået skal holdes like høyt som tidligere.

Imidlertid får vi beskjed om at en av våre frivillige organisasjoner, som driver med arbeidstrening for rusmisbrukere og dem som kommer ut av fengsel, må kutte i sine tilbud til disse gruppene, som jeg ville tro at Sandal var interessert i fikk et tilbud. Så mitt spørsmål er: Er dette et eksempel på rød-grønn politikk på dette området?

Reidar Sandal (A) [10:44:57]: Eg meiner faktisk det er all grunn til å vere stolt av den innsatsen vi har gjort på arbeidsmarknadsområdet. Det er rett som representanten Syversen peika på, at vi har ei fantastisk flott og gledeleg utvikling ved at arbeidsløysa går ned. Og i ein situasjon der vi har hatt eit sterkt fall i arbeidsløysa og sysselsetjinga framleis går opp, beheld Regjeringa nivået på arbeidsmarknadstiltak både for dei ordinære og for dei spesielle tiltaka. Det synest eg vitnar om at ein tek situasjonen på alvor og er oppteken av at dei som har hatt særleg vanskeleg for å komme inn på arbeidsmarknaden, skal få ei eineståande moglegheit i ei tid då arbeidsmarknaden er veldig positiv.

Det kan likevel vere grupper som ikkje får eit godt nok tilbod. Det tek vi på alvor, og vi arbeider konstruktivt med å få til betre ordningar for dei.

Odd Einar Dørum (V) [10:46:22]: De aller fleste vil være enige om at forskning er helt avgjørende for at landet skal ha en god framtid, også når det gjelder arbeidsplasser, og når det gjelder det demokratiet vi har.

I en vennligsinnet replikkveksling mellom representanten Sponheim og representanten Sandal den 28. november i fjor sa representanten Sandal:

«Eg seier ikkje at det forslaget som ligg på bordet frå Regjeringa, er ideelt når det gjeld løyvinga til universitets- og høgskulesektoren. Eg vil vere klar på det, men eg trur ikkje det blir nokon varig tilstand at det skal vere slik. Eg kan love representanten Sponheim at eg framleis vil ha eit tungt engasjement (…)»

Når vi kommer til revidert budsjett, ser vi at kuttene på 274 mill. kr, som er tema hos representanten Sponheim og representanten Sandal, ligger der tungt og hviler, og hvileskjæret ser ut til å bli et feilskjær.

Hvordan vil representanten Sandal ivareta sitt tunge engasjement, som jeg er overbevist om at han personlig har, i forhold til framtiden når det gjelder både høyere utdanning og forskning?

Reidar Sandal (A) [10:47:25]: Forsking er eit viktig område for regjeringspartia å få til gode resultat på. Det har vore vår målsetjing og er det framleis.

Eg vedkjenner meg fullt og heilt den utsegna som eg kom med her i huset den 28. november, om at den forskingsløyvinga som bl.a. representanten Dørum har vore så misfornøgd med, ikkje nødvendigvis er ein varig tilstand. Eg har òg sagt at løysinga ikkje er ideell, og det er det ikkje berre eg, men faktisk fleire frå regjeringspartia som har gitt uttrykk for.

Eg understrekar dette for ikkje å komme i den fella at eg forsvarar noko som er eit tiltak for eitt år. Vi har ambisiøse mål på dette området. Her er ikkje noka stor satsing i revidert budsjett, men eg vil seie til representanten Dørum at han må sjå relativt optimistisk på framtida. Eg legg i alle fall eit slikt framtidssyn til grunn.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:48:37]: Det er gode tider i norsk økonomi. Norsk næringsliv går så det suser, og mange bedrifter ønsker å ansette flere folk. Staten mottar rekordinntekter gjennom avgifter og skatter og direkte eierskap i olje- og gassektoren. Samtidig innfører dagens regjering nye universelle velferdsreformer, og de lover stadig nye velferdsreformer, noe som gjør at stadig flere mennesker blir avhengige av offentlige overføringer for å få hjulene til å gå rundt, og som også krever flere hender i offentlig sektor.

Er representanten Sandal bekymret over at stadig flere mennesker lever av overføringer fra det offentlige, noe som krever stadig flere offentlig ansatte? Og dersom han er bekymret, hvilke tiltak mener representanten Sandal Regjeringen bør sette i verk for å redusere antall ansatte i offentlig sektor, slik at flere mennesker kan komme over i kreativt, skapende arbeid i privat sektor?

Reidar Sandal (A) [10:49:38]: Eg synest at utgangspunktet og tilnærminga til representanten Tybring-Gjedde er forkjært. Eg aksepterer ikkje det utgangspunktet at vi har for mange tilsette i offentleg sektor. For regjeringspartia er det viktig at vi har mange hender i offentleg sektor som kan utføre dei tunge og viktige velferdsoppgåvene som er eit av dei svært høgt prioriterte områda for oss for å få gode nok resultat.

Vi ser på bakgrunn av det som har skjedd bl.a. i kommunal sektor sidan vi overtok regjeringsmakta, at det gror, det spirer, det er optimisme, og kvaliteten på velferdstilbod er blitt betre. Det er det all grunn til å gle seg over, og eg må seie at den negative tilnærminga som representanten Tybring-Gjedde legg til grunn når han framstiller det nesten som noko nedverdigande å leve av overføringar frå stat til kommune, aksepterer ikkje eg. Men det illustrerer vel noko av den politiske avstanden det er i desse spørsmåla mellom Framstegspartiet på den eine sida og oss som tilhøyrer regjeringspartia, på den andre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Ulf Leirstein (FrP) [10:50:59]: Behandlingen av revidert statsbudsjett burde ha skapt mye oppmerksomhet. Vi befinner oss i et av verdens rikeste land. Overskuddet i statsøkonomien er på i alt 338 milliarder kr for inneværende år, og oljefondet kan påregnes å bestå av 2 237 milliarder kr ved utgangen av 2007. Samtidig har vi store utfordringer på enkelte områder, som vi kan rette opp hvis det er vilje. Da er nettopp revisjonen av statsbudsjettet en virkelig mulighet for regjering og storting til å gjøre en ekstra innsats.

Så feil kan man altså ta. Den rød-grønne regjeringen har lagt fram et revidert budsjett som nærmest er kjemisk fritt for politikk. Utgifter som ville ha kommet på statsbudsjettet mer eller mindre uansett, dekker man inn under påskudd av at dette er en satsing. Samtidig ignorerer man at det er samfunnsområder som mangler ressurser. For den sittende regjering er tydeligvis god på nettopp det – å sitte. Her er det ikke mye handling.

Men Regjeringen er tydeligvis stolt av at den blir den første regjering som holder seg innenfor handlingsregelen for bruk av oljemilliardene. Ja, seks år etter innføringen av regelen kan det faktisk virke sånn. I seks år har man ligget over regelen. Og nå, ettersom oljefondet vokser i et tempo som få kunne forestilt seg for kun få år siden, vil man sikkert i mange år argumentere for at man skal ligge under regelen. Litt av en «regel»!

Men la meg ikke gjøre debatten om revidert til bare en debatt om oljepengebruk. For Fremskrittspartiet er det viktig å betrakte revidert som nettopp det: Det er kun en revisjon av det budsjettet som flertallet i denne salen har vedtatt. Vi tar til etterretning at våre forslag fra statsbudsjettbehandlingen i fjor høst ble nedstemt. Vi tar derfor ikke omkamp på område etter område. Såpass respekt bør vi ha for at de vedtakene man fatter i forbindelse med statsbudsjettet, i hvert fall har en varighet på ett år. Men det kan skje forhold underveis som gjør at man har behov for en revisjon. Fremskrittspartiet har derfor konsekvent i behandlingen av revidert budsjett sett hen til forslag som kan begrunnes ut fra et akutt behov, eller at forhold har endret seg siden statsbudsjettet ble vedtatt.

Når det gjelder den såkalte oljepengebruken i vårt alternativ til revidert, som også saksordføreren nevnte i sitt innlegg, ligger vi på ca. 3,5 milliarder kr mer enn det Regjeringen nå foreslår. Men det betyr at vi altså ligger på samme nivå som det som var en ansvarlig prosentvis bruk av oljepenger – ifølge Regjeringen – i desember. Jeg antar at det Regjeringen forsvarte i desember, har lengre varighet enn kun noen få måneder.

Fremskrittspartiet har tre hovedsatsingsområder i sitt alternativ til revidert budsjett.

I den situasjonen landet nå befinner seg i, ville det være fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på områder hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor anleggsbransjen. Ved å bevilge mer midler til dette formålet ville man utnytte den ledige kapasiteten som finnes i markedet, uten å skape press i økonomien. I tillegg ville man med fornuftige investeringer på veisektoren sørget for bedre effektivitet for næringslivet og innbyggerne og redusert omfang av skader i trafikken. Dette ville være positivt for økonomien.

Regjeringens egne forslag på dette området i revidert er jo ingen satsing. Utover høyst påkrevd reparasjon etter hendelsen i Hanekleivtunnelen og tilskudd til enkelte gang- og sykkelveiprosjekter satser Regjeringen overhodet ingen ekstra midler på riksveiinvesteringer. Når dette tar hele Regjeringens handlingsrom på veisektoren, er det akutt behov for å styrke riksveiinvesteringene ytterligere. La meg minne om – som jeg sa – den betydelig ledige kapasitet som er dokumentert i anleggsbransjen nasjonalt og i det nære utland, og de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud, med minimale etterspørselsvirkninger innenlands. Det må kunne settes høyere mål for Regjeringens begrep «historisk satsing» på veinettet enn at veiene forfaller langsommere enn før. Fremskrittspartiet mener at vedlikeholdet må trappes opp umiddelbart, og vi foreslår å bevilge betydelige beløp til en forsering av asfalt- og dekkeutbedring ut året og andre tiltak innenfor samferdselsområdet.

Med stadig færre arbeidsledige og det faktum at man på mange sektorer har behov for tilgang på arbeidskraft, ville det være fornuftig å investere i økt og raskere pasientbehandling. Dette ville medføre at arbeidsføre mennesker som venter på en operasjon, kunne få denne utført raskt ved enten offentlige eller private institusjoner, eventuelt i utlandet. Dermed hadde man fått innsparinger på offentlige stønadsordninger, samtidig som man hadde fått denne arbeidskraften raskere tilbake i jobb. Dette ville virke pressdempende på økonomien. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelige midler, slik at pasienttilbudet blir styrket, framfor den svekkelsen vi ser i dag. Vi er skuffet over Regjeringens manglende handlekraft på dette området. Vi lytter til de signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider og lengre ventelister. Årets lønnsoppgjør i sektoren ble også høyere enn antatt, og dette vil ytterligere svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene.

Fremskrittspartiet mener også at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten på og omfanget av eldreomsorgstjenestene i landet. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at eldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1 milliard kr.

For å sikre at disse midlene går til en forbedret eldreomsorg innenfor det nåværende håpløse system med kommunefinansiering og kommunestyring av eldreomsorgen, har vi foreslått at midlene øremerkes til å øke bemanningen innen pleie- og omsorgssektoren. Det bør skje ved at det særlig knyttes krav til bedre legedekning i sykehjemmene, da denne de fleste steder er for lav.

Vi har i dag en justissektor preget av for lite synlig politi, for lav etterforsknings- og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid og for mange ubesatte politistillinger. Resultatet av dette er at vi får et offentlig rom med tiltakende utrygghet som følge av organisert gjengkriminalitet, blind vold, voldtekter, åpenlys ulovlig aktivitet som f.eks. narkotikaomsetning og synlig forfall som tagging og tilgrising. Folk opplever en tiltakende utrygghet i hverdagen når politiet ikke strekker til som det bør.

Om lag 300 stillinger er ubesatt i norsk politi. Mer enn halvparten av disse ubesatte stillingene relaterer seg til Oslo, og i Oslo har politiet et særlig krevende kriminalitetsbilde å forholde seg til. I distriktene vil innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser samtidig forverre situasjonen ved at politiet tvinges til vaktsamarbeid over store geografiske områder. Dette betyr at utrykningstiden vil kunne øke dramatisk, og at kriminelle kan oppleve å få flere timers forsprang på politiet. En slik utvikling vi nå ser, går i stikk motsatt retning av å bygge et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedeværende politi.

Regjeringens styrking av politiets driftsbudsjetter er utilstrekkelig i forhold til å kunne dekke politiets reelle behov. Dette gjelder både for å besette ledige stillinger landet over og for å kunne opprettholde et nærpoliti med politiposter i f.eks. ulike bydeler i Oslo. Fremskrittspartiet vil derfor styrke politiet ytterligere, for å rette opp den akutte situasjonen.

La meg også si noen ord om det vi har gjort på skatte- og avgiftsområdet i revidert. Skal det få noen effekt med avgiftslettelse på E85-biler, må man gi betydelige kutt. Regjeringen har lagt opp til et kutt på 10 000 kr i engangsavgiften. Det vil bety særs lite. Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 50 000 kr. Det er kutt i den størrelsesorden man må få vedtatt hvis man faktisk ønsker og mener noe med at markedet skal kjøpe denne type biler.

Vi foreslår videre at NO_x-avgiften avvikles fra 1. juli 2007. Situasjonen for kystbåtene og transporten til havs er faktisk mer truet av denne avgiften enn mange ville tro da avgiften ble innført. Vi kan ikke sitte stille og se på at denne enorme avgiften rett og slett skal slå selskaper og båter konkurs. Her må det handling til umiddelbart, og det kan Stortinget gjøre noe med – ved å fjerne hele avgiften.

Jeg konstaterer at regjeringspartiene ikke gjør endringer i innstillingen i forhold til Regjeringens forslag. Det er noe vi har blitt vant til i finanskomiteen og i de fleste andre komiteer her i Stortinget. Det er likevel noe spesielt når man hører alle de gode og fornuftige innspill vi får som stortingsrepresentanter via høringer og via henvendelser, at ingenting ser ut til å nå igjennom hos regjeringspartiene her på huset. Det er kanskje også derfor antall organisasjoner og andre som ønsker å komme på høring til vår komite og andre komiteer, har begynt å skrumpe betraktelig inn.

Men for Fremskrittspartiet er det i hvert fall viktig å ta innspill på alvor. Vi har med vårt framlegg til revidert gjort nettopp det.

Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen, enten alene eller sammen med andre partier, og de som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [11:00:12]: I innstillinga som vi no debatterer, foreslår Framstegspartiet at kommunane skal få 1 milliard kr øyremerkt til ei eldreomsorg som kan «skinne», som det blir uttrykt i teksten.

Tidlegare denne veka foreslo det same partiet, Framstegspartiet, at ein skal fjerne den kommunale retten til å ha eigedomsskatt. I år tek kommunane inn 4,4 milliardar kr i eigedomsskatt, og eg viser til dei vurderingane og berekningane som er gjorde i nasjonalbudsjettet for i år.

Spørsmålet mitt til representanten Leirstein er derfor: Trur Framstegspartiet at vi kan få ei eldreomsorg som skin, ved å fjerne 3,4 milliardar kr frå inntektene til kommunane og dermed sterkt forverre økonomien deira?

Ulf Leirstein (FrP) [11:01:15]: Fremskrittspartiet har virkelig tro på at med vårt opplegg for finansiering av eldreomsorgen i det ganske land ville vi fått nettopp en eldreomsorg som skinner. Problemet i dag er at den enkelte kommune får en pott penger, og så skal man selv disponere dette. Til tross for at det er store avstander i Kommune-Norge, vil man mange steder ha noen utfordringer med disse overføringene, selv om overføringene har økt. Vi konstaterer at eldreomsorgen ikke skinner. Når Fremskrittspartiet da ønsker å ha en direkte overføring fra staten til den enkelte bruker, ville dette vært sikret, uavhengig av om man har eiendomsskatt eller ikke.

Så til eiendomsskatt: Ja, Fremskrittspartiet er for å fjerne eiendomsskatten. Vi er stolte av at vi faktisk er det partiet i denne sal som faktisk er for å fjerne hele loven om eiendomsskatt, slik at man ikke skal ha mulighet til å inndrive denne urettferdige skatten. Det var ikke noe problem for mange norske kommuner ikke å ha eiendomsskatt, til tross for at de kanskje også satset på eldreomsorg. I alle fremskrittspartistyrte kommuner sørger man for ikke å ha eiendomsskatt, men for å jobbe for å få en eldreomsorg som skinner. Dette vil altså ikke være noe problem.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:02:25]: Fremskrittspartiet byr over alle, både i pose og sekk: mindre skatter og avgifter, mer penger til velferd, flere investeringer til veier. Ingen kan være imot dette, dersom en ikke har ansvar for helheten. – Så også i revidert nasjonalbudsjett: pluss 3,5 milliarder kr.

I budsjettet for i år er det en skatte- og avgiftslette på 26 milliarder kr, delvis finansiert med utviklingsbistand og landbruk på 16 milliarder kr. Det kommer til syne en offentlig kritikk mot dette fra Fremskrittspartiets egne ordførere, sist i Nationen den 11. juni.

I gårsdagens debatt sa representanten Kielland Asmyhr:

«Det er heller ikke i tråd med Fremskrittspartiets regler for god organisasjonskultur å opptre på den måten.»

Er representanten Leirstein enig med representanten Kielland Asmyhr i at offentlig kritikk fra ordførerne når det gjelder den økonomiske politikken, er i strid med Fremskrittspartiets organisasjonskultur?

Ulf Leirstein (FrP) [11:03:24]: Jeg har ikke sett de oppslagene som representanten Lundteigen refererer til.

Men la meg først si: Inngangen på spørsmålet her er at Fremskrittspartiet angivelig er det partiet som byr over alle andre. Men jeg konstaterer at når vi diskuterer økonomisk politikk, er det jo slik at det ikke er så lenge siden også Senterpartiet og representanten Lundteigen var opptatt av økte investeringer, f.eks. til veisektoren. Jeg husker selv et oppslag på TV 2-nyhetene i fjor sommer, hvor Lundteigen var ute og lovte at nå skulle det virkelig bli et løft på veisiden. Likevel forfaller altså norske veier fortsatt, og riksveiinvesteringene uteblir i den størrelsesorden de faktisk burde være. Så hvem som overbyr hvem, burde man kanskje ta en diskusjon på.

Så til regler for hva som er god organisasjonskultur i Fremskrittspartiet. I Fremskrittspartiet er vi opptatt av gode og levende debatter. Vi har store debatter om alle programpostene vi til enhver tid måtte ha, på vårt landsmøte, og jeg antar også at Senterpartiet har gode debatter om det. Men når Fremskrittspartiet har fastsatt en politikk for fire år, vil selvfølgelig vi som er i Fremskrittspartiets stortingsgruppe forholde oss til det, og fremme den politikken. At noen velger å ha divergerende syn, og eventuelt mener noe om den i media, det klarer vi å leve godt med.

Heikki Holmås (SV) [11:04:38]: Å se på Fremskrittspartiets økonomiske politikk er alltid spennende. Like spennende er det å se på klimapolitikken til Fremskrittspartiet, og det hadde vært greitt om representanten Leirstein kunne oppdatere oss på om det er slik at Fremskrittspartiet for tiden mener at klimaendringene som vi ser nå, er menneskeskapte.

Utover det: Det er nemlig lett å se her at Fremskrittspartiet plutselig i revidert budsjett stiller opp med 120 mill. kr til jernbane. Vi husker jo alle sammen at de kuttet 2 milliarder kr på jernbane til jul. Dette må vel kalles århundrets snuoperasjon i jernbanepolitikken fra Fremskrittspartiets side. Er det slik at Fremskrittspartiet og representanten Leirstein innrømmer at det de gjorde til jul ved å kutte på jernbane, var en kjempetabbe, at de nå har skjønt at de gjorde feil, og at de i stedet vil satse på jernbane i tiden som kommer?

Ulf Leirstein (FrP) [11:05:31]: Hvis representanten Holmås hadde satt seg inn i hva Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2007, tror jeg problemstillingen hans hadde vært litt annerledes. Det vi gjorde sist, var også å satse på jernbane i de områdene i dette landet hvor jernbane faktisk vil lønne seg, og hvor jernbanen bør styrkes. Så har man mange andre typer prosjekter på jernbanesiden som vi har liten tiltro til vil lykkes. Når vi nå behandler det reviderte budsjettet, har vi sett at på noen områder hvor en stor del av befolkningen faktisk bor, må vi ha noe mer penger til jernbanen. Men siden vi er midt i et budsjettår, går vi altså ikke inn og begynner å kutte i driftsbudsjett og vedlikeholdsbudsjett som allerede er bevilget til andre områder i Norge. Vi kommer tilbake til vår helhetlige jernbanepolitikk når vi skal diskutere det alternative statsbudsjettet til høsten.

Så til klimaet: Representanten vil gjerne ha en oppdatering på hva som er Fremskrittspartiets klimapolitikk. Jeg antar at vi får en lang debatt om klima neste tirsdag i Odelstinget, og da skal vi selvfølgelig komme tilbake til dette. Jeg bare konstaterer at det er mange forskere som er til dels uenig i den virkelighetsoppfatningen som representanten Holmås har, om hva som er menneskeskapt og ikke menneskeskapt. Og så konstaterer jeg at vi har noen utfordringer, og dem skal vi løse ved gode, konstruktive forslag som vi bl.a. kommer tilbake til neste tirsdag.

Marianne Aasen Agdestein (A) [11:06:51]: I dag behandler vi også et representantforslag fra representantene Leirstein og Eriksson om å innføre en ny modell for pensjonssparing med skattefradrag samt gjeninnføre livrente. Jeg tillater meg derfor å stille et spørsmål om det.

Mitt utgangspunkt er at Fremskrittspartiet til stadighet ser på seg selv som dem som representerer folk flest her i landet. Fordelingstabeller viser at folk flest – dvs. den halvdelen som tjener minst – knapt blir berørt av et slikt forslag, fordi det er den halvparten av befolkningen som tjener mest, som får 85 pst. av den skatteskjerpelsen som er ved den tidligere ordningen med IPA. Ser Fremskrittspartiet at denne skattesubsidierte sparingen fordelingsmessig er ugunstig, og at dette ikke kommer folk flest til gode?

Ulf Leirstein (FrP) [11:07:41]: Hvis det er slik at man er veldig imot denne typen ordninger fordi denne ordningen angivelig bare gagner dem som er veldig rike her i landet, er det jo underlig at Arbeiderpartiet først går inn for å fjerne ordningen, for så å innføre ting igjen – men det kan sikkert representanten Aasen Agdestein svare på ved en senere anledning. Det jeg konstaterer, er at man med de tallene vi får fra de selskapene som har disse typene spareprodukter, kan legge fram god statistikk på at det er vanlige mennesker i Norge som faktisk har IPA, og som har livrenteavtaler. Det automatisk å sette alle disse menneskene i en bås og si at de er så veldig rike, tror jeg faller på sin egen urimelighet.

Så er jo dette veldig positivt, det oppfordrer folk til å spare. For veldig mange vanlige mennesker har dette vært gode spareprodukter, som man ønsker for å spare for sin framtidige pensjon. Jeg synes det er trist at man skaper så mye usikkerhet rundt en ordning som man nå har gjort. De som er veldig rike, klarer seg selv, og de klarer seg godt uten IPS og livrente. De har andre ordninger og vil ikke være berørt av dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:08:51]: Jeg vil følge opp replikken min i stad.

Det er kommunevalg. Fremskrittspartiet har ordførere og ordførerkandidater ute på bygdene, ordførere som vil mene noe tydelig offentlig. De reagerer på den økonomiske politikken som Fremskrittspartiet fører. De sier det offentlig. De fikk her i salen i går skarp korreks, at det er i strid med reglene for Fremskrittspartiets organisasjonskultur, og representanten sa videre at «vi har fortsatt god bruk for våre kurs i god organisasjonskultur».

Jeg må få et klart svar: Er representanten Leirstein enig med representanten Kielland Asmyhr i det representanten Kielland Asmyhr sa – ja eller nei?

Ulf Leirstein (FrP) [11:09:40]: Jeg var ikke selv til stede og hørte denne debatten i går. Jeg vet ikke hva representanten Kielland Asmyhr sa i går. Jeg har foreløpig bare måttet tro på det Lundteigen påstår at han har sagt, at det er det jeg skal ta for god fisk. Det velger jeg altså ikke å gjøre, og det må ikke representanten Lundteigen synes er ille. Hva representanten Kielland Asmyhr har sagt, får han svare på. Men utgangspunktet, det Lundteigen sier om at veldig mange lokale ordførerkandidater for Fremskrittspartiet er uenig i Fremskrittspartiets økonomiske politikk, det forundrer meg. For jeg er altså finanspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, og har hatt gleden av å være det i snart to år. Det er ingen lokalpolitikere i Fremskrittspartiet som har kommet til meg, som er finanspolitisk talsmann, for å fortelle at de er uenig i Fremskrittspartiets økonomiske politikk. Jeg konstaterer at programmet som vi gikk til valg på ved stortingsvalget 2005, på nesten samtlige områder faktisk var enstemmig vedtatt av vårt landsmøte. Det forholder jeg meg til, og det forholder helt sikkert også representanten Kielland Asmyhr seg til når vi diskuterer disse spørsmålene også i denne sal.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Jan Tore Sanner (H) [11:11:00]: Denne våren har vært preget av noen store debatter. Den viktigste av dem knytter seg til det faktum at vi er i ferd med å undergrave livsgrunnlaget til våre etterkommere, og til behovet for tiltak som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser.

Den andre går på behovet for å styrke kvaliteten i eldreomsorgen og å rette opp de dramatiske kuttene Regjeringen har gjort i tilbudet ved de privat rehabiliteringsinstitusjonene.

Den tredje knytter seg til Regjeringens manglende vilje til å investere i morgendagens velferd – i selve gullåret 2007 velger Regjeringen å kutte i høyere utdanning og å ta et hvileskjær innenfor forskningen.

Den fjerde debatten dreier seg om overoppheting av økonomien – mangel på arbeidskraft og derav stigende rente.

Revidert nasjonalbudsjett har vært en stor skuffelse – ingen miljøtiltak som kunne varsle starten på den miljøpolitiske snuoperasjonen som de fleste av oss mener at vi må igjennom, ingen tiltak som kan løfte kvaliteten i omsorgen, og Regjeringen sitter bare og ser på at det legges ned 85 000 behandlingsdøgn ved de private opptreningsinstitusjonene. Det kuttes fortsatt i forskningen, og Regjeringen overlater til Norges Bank å stramme inn gjennom høyere rente.

Hver gang det rettes kritikk mot Regjeringens manglende handlekraft, får vi høre den samme platen om at det er den forrige regjeringens skyld. Nå er det på høy tid at Stoltenberg-regjeringen begynner å ta ansvar for egen politikk.

Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i finanskomiteen har vært en nesten enda større skuffelse – ingen, absolutt ingen, vilje til å vurdere innspill og forslag fra opposisjonen eller fra dem som har vært på høring. Regjeringspartiene er fullstendig passive. Ja, selv når en samlet opposisjon fremmer krass kritikk mot Regjeringen, f.eks. når det gjelder løftebruddet knyttet til industrikraftregimet, møtes vi ikke av annet enn en mur av taushet.

Det er som å bokse i bomull – ingen respons, ingen motstand, ingen argumenter. Det virker nesten som om Regjeringen opplever Stortinget som noe litt unødvendig. Ja, de har jo flertall. Men på veien forsvinner den åpne demokratiske debatten og samspillet i parlamentet. En flertallsregjering kan velge å opptre så arrogant overfor Stortinget, men særlig klokt er det ikke.

Miljøproblemene starter med mine og dine hverdagslige valg. Det betyr at løsningen også ligger i den enkeltes adferd. Det er når folk stiller krav om miljøvennlige biler og energikresne produkter, at bedriftene begynner å produsere disse. Det er i samspillet mellom ambisiøse politiske mål og virkemidler som spiller sammen med næringslivet og folks valg, at resultatene kommer. Markedsøkonomien er et kraftfullt virkemiddel som kan brukes i miljøets tjeneste.

Høyre vil trappe opp forskningen innenfor klimaforskning, vi vil redusere avgiftene på miljøvennlige biler, vi vil bygge krysningsspor for å få mer gods fra vei til jernbane, og vi foreslår sammen med Venstre en støtteordning for klimakommuner – kommuner som sammen med næringslivet gjennomfører tiltak som får ned de lokale utslippene av klimagasser. Høyres forslag blir – jeg holdt på å si selvsagt – nedstemt av regjeringspartiene.

Det er ingen tvil om at det finnes utfordringer, og noen av dem er store. Høyres svar er å satse på menneskene, på mennesker som står på hver eneste dag på jobb, hjemme og i fritiden, for å skape sin egen fremtid og bety noe for andres. Det er mennesker som skal finne løsningene på klimautfordringene som truer livsgrunnlaget til milliarder av mennesker. Det er mennesker som skal hjelpe de mange som har falt utenfor, til å få en ny sjanse til å yte og bety noe for seg selv og for andre. Og ikke minst, det er mennesker som skal utvikle velferdssamfunnet og de offentlige tjenestene, slik at vi kan innfri økende behov og stigende forventninger i fremtiden.

Derfor vil Høyre satse mer på menneskene, på barna våre ved å utvide skoledagen med flere matematikktimer, på studentene våre ved å øke støtten til universiteter, høyskoler og forskning, på omsorgsarbeiderne ved å gi større muligheter for etter- og videreutdanning. Flere ufaglærte må få muligheten til å bli faglærte. Flere hjelpepleiere må få muligheten til å bli sykepleiere. Vi får mer kvalitet i omsorgen når vi satser mer på de menneskene som jobber i omsorgen.

Høyre vil ha et løft for rehabilitering. Det handler om å gjøre veien tilbake til et verdig liv og arbeid kortere for dem som har blitt utsatt for ulykke, for dem som har vært gjennom en alvorlig sykdom, eller for dem med rusproblemer.

Det legges ned rehabiliteringsplasser over hele landet. Plasser legges ned ikke fordi de er dårlige, men fordi de er private. Pasientene får mange steder et dårligere tilbud og et mindre mangfoldig tilbud.

Det er selvsagt ikke mulig å kaste om på et budsjett midt i året, men Høyre peker ut en annen vei. Vi tar små skritt i retning av mer kunnskap i skolen og bedre kvalitet i omsorgen, og vi legger til rette for mer trygghet i lokalsamfunnet ved bl.a. å foreslå mer penger til politiet.

Vi opplever en forbruksvekst og en utgiftsvekst som burde bekymre finansministeren. For første gang siden 1987 er nå husholdningenes samlede sparing negativ. Det betyr at husholdningenes samlede boliginvesteringer er fullt ut lånefinansiert. I tillegg lånes det for å finansiere forbruk, og den offentlige utgiftsveksten er for første gang siden 2002 høyere enn veksten i Fastlands-BNP.

Når Kristin Halvorsen legger frem et ekspansivt budsjett i dagens situasjon, og ikke ønsker å gjennomføre reformer som kan gi mer arbeidskraft, fraskriver hun seg ansvaret for den økonomiske utviklingen og overlater til Norges Bank å dempe konjunkturene gjennom høyere rente.

Høyre er opptatt av å få de gode tidene til å vare lenger. Vi mener at det er behov for mer tilbudssidepolitikk, reformer som gjør at vi kan øke vekstevnen i økonomien, og vi mener at det er behov for et noe strammere økonomisk opplegg. Det er selvsagt begrenset hva som er mulig å få til i løpet av et par korte uker midt i året, men vi peker ut en annen retning.

Høyre har klart å stramme til med over 700 mill. kr gjennom bl.a. å redusere veksten i offentlig administrasjon, noe lavere overføringer til landbruket og 1 pst. høyere matmoms.

Jeg registrerer at enkelte har liten tro på Høyres forslag om å stimulere til sparing, og at det vil bidra til at folk sparer mer. Jeg frykter imidlertid at Regjeringens forslag om å fjerne private pensjonsspareordninger og økt formuesskatt vil føre til at folk sparer mindre og forbruker mer. I andre europeiske land gis det omfattende skattefordeler ved privat pensjonssparing. Mange av disse landene har en betydelig høyere privat sparing enn vi har i Norge. Jeg har tro på at en offensiv politikk for økt privat sparing vil bidra til å dempe veksten i det private forbruket.

En innstramming på i overkant av 700 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett har isolert sett en begrenset effekt på renten. Men i kombinasjon med en aktiv politikk for å øke tilbudet av arbeidskraft, både gjennom arbeidsinnvandring og ved å få flere fra trygd til arbeid, og økte skattefordeler ved privat pensjonssparing og strukturtiltak som øker vekstevnen i økonomien, mener jeg at Høyres alternativ er bedre tilpasset både de kortsiktige og de langsiktige utfordringene i økonomien.

TV 2 kunne i forrige uke fortelle at statsministeren lovet pensjonistene at Regjeringen skulle fjerne avkortingen i pensjon for pensjonister som arbeider – ja, han sa at det skal skje «så fort som mulig». Han så pensjonistene inn i øynene, og han fikk trampeklapp i retur. I går sa arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen at «så fort som mulig» er i 2010 – faktisk nesten et år etter at denne Stoltenberg-regjeringen mest sannsynlig har gått av. Ja, da skal man gjennomføre et forslag som statsministeren lover skal gjennomføres så fort som overhodet mulig. Det sier alt om Regjeringen, om løftebrudd og handlingslammelse. Ja, det går rett og slett ikke an å opptre så uanstendig i møte med velgerne.

Jeg er glad for at de ikke-sosialistiske partiene står sammen. Vi fremmer forslag hvor vi ber Regjeringen om å oppfylle statsministerens løfte. Stemmes forslaget ned i dag, forsvinner den siste rest av Regjeringens troverdighet.

Jeg vil ta opp de forslagene hvor Høyre er forslagsstiller eller medforslagsstiller, med unntak av Høyres forslag nr. 63, som erstattes av et fellesforslag fra de ikke-sosialistiske partiene, forslag nr. 103.

Videre tar jeg også opp forslag nr. 106, som ved en inkurie har blitt formulert litt klønete, for å si det sånn – det gikk litt fort – så det forslaget skal endres til:

«Stortinget ber Regjeringen følge opp statsminister Jens Stoltenberg sitt løfte til landsmøtet i Norsk Pensjonistforbund om «så fort som mulig» å fjerne avkortingen i pensjon for 67-70-åringer som arbeider. Det forutsettes at forslaget får virkning fra 1. januar 2008.»

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Alf E. Jakobsen (A) [11:21:56]: Høyre, og ikke minst finanspolitisk talsmann, Jan Tore Sanner, skryter av sine 122 mill. kr i innstramming og proklamerer, så vidt jeg kunne se på VG Nett, at Regjeringens opplegg vil gi et rentesjokk. La oss nå se litt på det som Høyre foreslår.

157 mill. kr er salg av eiendom, som ikke har innstrammende effekt.

Så foreslår Høyre å fjerne sjokoladeavgiften fra 1. desember 2007. Men Høyre legger ikke inn noen provenyvirkning av dette forslaget. Det er i alle fall et sted mellom 90 og 100 mill. kr. Da er det ikke så veldig mye igjen.

Er det slik å forstå at Høyre forutsetter, for å makte å dekke opp sine egne budsjetter, at det ikke skal selges sjokolade i desember? Kan Høyre bekrefte at de ikke tror det ikke kommer til å bli solgt sjokolade i desember? Hvordan skal de få det til? Har de kontakt med noen andre makter enn det vi har?

Presidenten: Det skal vi få høre nå.

Jan Tore Sanner (H) [11:23:04]: Jeg registrerer at arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen var ute i Dagens Næringsliv for noen dager siden og skrøt på seg at arbeidsinnvandringen til Norge innebærer at vi har 1,5 pst. lavere rente enn det vi ellers ville ha hatt. Når Høyre da legger frem helhetlige forslag som både vil innebære mer arbeidskraft gjennom arbeidsinnvandring, flere fra trygd til arbeid, arbeidsstimulerende skattelettelser, strukturtiltak som øker vekstevnen i norsk økonomi, tiltak som øker sparestimulansen, og i tillegg strammer noe inn i finanspolitikken, er det opplagt at det vil ha en virkning på presset på renten. Men Bjarne Håkon Hanssen skryter på seg 1,5 pst. på grunn av arbeidsinnvandringen til Norge. Så man må se på helheten i vårt opplegg.

Jeg var i mitt innlegg tydelig på at en innstramming på i overkant av 700 mill. kr isolert sett har en begrenset effekt. Men det må ses i sammenheng med de strukturtiltakene som Høyre også legger opp til, som vil bidra til å øke vekstevnen i økonomien. Det vil føre til en bedre økonomisk utvikling, på både kort og lengre sikt.

Magnar Lund Bergo (SV) [11:24:22]: Høyre foreslår i revidert å stramme inn AFP-ordningen for å flere 62- og 63-åringer til å stå i arbeid. Som representant for gruppa som ubehagelig raskt nærmer seg den alderen, har jeg en viss forståelse for dette målet. Jeg mener at vi fremdeles har en del å bidra med.

Men det som får meg til å ta opp temaet i replikken, er måten Høyre gjør dette på. AFP-avtalen er en ordning som er framforhandlet av arbeidslivets parter, med deltakelse fra staten. Er Høyre av den oppfatning at inngåtte avtaler kan brytes av den ene parten, uten forutgående forhandlinger?

Jan Tore Sanner (H) [11:25:05]: Dette tok vi opp allerede da AFP-avtalen ble forlenget for et par år siden. Vi mener at i den situasjonen vi er i nå, har vi behov for mer arbeidskraft. Vi vet at det er en del 62- og 63-åringer som blir skviset ut av arbeidsmarkedet på grunn av AFP-ordningen. Dersom vi kunne heve aldersgrensen eller gjøre nåløyet litt trangere for 62- og 63-åringer, ville vi fått mer arbeidskraft. Vi vet jo at en del av dem som går av med AFP, etter et år eller to egentlig ønsker at de hadde forblitt i arbeid. Så Høyres ønske er at vi skal prøve å holde den eldre arbeidskraften noe lenger i arbeidslivet, og det er også grunnen til at vi ønsker å fjerne avkortingen i pensjonen, ikke i 2010, men så fort som mulig, slik at vi også kan motivere den gruppen til å arbeide.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:26:09]: Representanten Sanner bruker mange sterke ord. Revidert er en stor skuffelse. Samtidig tør Høyre å forandre på hele 722 mill. kr ved reduksjoner over statsbudsjettet, derav 672 mill. kr i mindre inntekter til gårdbrukerne, som har en vedtatt avtale.

Det legges fra Høyres side vekt på klimaet. For oss i Senterpartiet betyr det bl.a. mindre eksos og mer fornybar energi. Fornybar energi får en gjennom bl.a. fotosyntesen, og det er det jordbrukeren som skal framskaffe. Det er ikke mye nytt.

Ellers er Høyres hovedlinje i budsjettet lavere rente som følge av deres forslag. Dagens Næringsliv skriver: «Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner skal ha poeng for frekkhet.» Representanten snakker om løftebrudd og handlingslammelse. Det er kjekk prat. Men hva sier representanten Sanner til tittelen på lederartikkelen i Dagens Næringsliv 8. juni, «Høyres renterot»? Er det usant?

Jan Tore Sanner (H) [11:27:22]:Det kan man lese i Dagens Næringsliv i dag, hvor jeg besvarer den artikkelen. Jeg synes det er interessant at Lundteigen bruker blårussavisen – som han ellers pleier å stemple den som – som sannhetsvitne.

Jeg har i flere innlegg nå fått frem helheten i Høyres opplegg, hvor det er strukturtiltak, mer arbeidskraft og et noe strammere opplegg, som vi mener samlet sett gir et bedre opplegg.

Det slår meg at hver gang Lundteigen tar en replikk, dreier det seg om landbrukspolitikk. Tenk om han kunne engasjere seg litt mer for de aller fattigste i Norge. Høyre legger frem et omfattende tiltak for å bekjempe fattigdom i Norge. Vi legger frem omfattende forslag for å starte den miljøpolitiske snuoperasjonen i Norge. Men vi møtes med en mur av taushet fra regjeringspartiene, inkludert Lundteigen.

Tenk om vi kunne hatt litt dialog om noen av de hovedutfordringene som Norge står overfor. Men der møtes vi med taushet og arroganse og liten vilje til samarbeid fra regjeringspartiene i Stortinget.

Torgeir Micaelsen (A) [11:28:34]: Jan Tore Sanner brukte noen av minuttene sine til å snakke om klima. Det er jeg glad for. Jeg er glad for at Høyre nå ser ut til å komme på offensiven også i den debatten. Et av tiltakene han nevnte er billigere miljøvennlige biler. Så vidt jeg vet, har det vært sånn at det bilavgiftssystemet vi la om ved nyttår, fungerer som det skal. Gjennomsnittsutslippet fra gjennomsnittsbilen går ned. Det er veldig bra.

Problemet til Høyre er at de har lovt velgerne at bilene skal bli mye billigere. Jeg har et oppslag her, med et svært pent bilde av avgiftspolitisk talsmann Peter Skovholt Gitmark, som for et år siden, da vi la fram bilpakken vår, sa om bilavgiftene: «Vi må sette ned bilavgiftene med minst tre milliarder kroner.»

Meg bekjent har Høyre i statsbudsjettet for i år og i revidert sammenlagt satt ned bilavgiftene med litt i underkant av 300 mill. kr. Kan Sanner forklare det norske folk hvor de resterende 2,7 milliarder kr i nedsatte bilavgifter har havnet?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Tore Sanner (H) [11:29:44]: Det er jo interessant at slike spørsmål fremsettes fra regjeringspartier som løper som rotter fra et synkende skip fra sine valgløfter.

Vi tar skritt i riktig retning, og vi reagerte på at Regjeringen økte avgiften på de mest miljøvennlige bilene, flexifuelbilene, i statsbudsjettet for 2007. Over halvparten av flexifuelbilene selges av Saab, og for dem gikk avgiften opp fra 10 000 kr til 90 000 kr. Jeg har tro på markedsøkonomien og folks hverdagsvalg som et kraftfullt virkemiddel for å løse miljøproblemene. Men da må vi som politikere spille på lag med forbrukerne. Da må vi sørge for at de miljøvennlige bilene blir billigere. Og jeg kan love Micaelsen at Høyre kommer til å følge opp også i de kommende statsbudsjett for å gjøre de miljøvennlige bilene billigere, slik at vi kan starte en helt nødvendig miljøpolitisk snuoperasjon.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ble brukt et meget dårlig parlamentarisk språk for å karakterisere medrepresentanter.

Heikki Holmås (SV) [11:31:05]: Ja, det å kalle oss rotter får jo være Jan Tore Sanners greie.

Hvis jeg f.eks. hadde stilt opp i en arrogansekonkurranse med Jan Tore Sanner, så tror jeg at jeg hadde tapt hver eneste gang herfra og inn i evigheten. Det tror jeg er bevist av Jan Tore Sanner i replikkrunden som nå har vært.

Når man som finanspolitisk talsperson med høy sigarføring går ut og sier at vårt alternative statsbudsjett kommer til å føre til at renten går ned, da forutsetter det – i hvert fall ville jeg gjort det som mottaker av budskapet – at man har noen referanser og godt faglig belegg å vise til. Per Olaf Lundteigen henviste til Dagens Næringsliv. Og i Klassekampen i dag sier Hallvard Bakke – han er jo en gammel arbeiderpartimann – at «Høyres Jan Tore Sanner har frekkhetens nådegave». Fra ytterste venstre til det mest markedsliberalistiske påpeker man altså det som ligger fra Jan Tore Sanner, og jeg spør: Kan han dokumentere dette faglig på noen som helst måte?

Jan Tore Sanner (H) [11:32:21]: Da Regjeringen la frem sitt reviderte nasjonalbudsjett, gikk flere økonomer ut og sa at dette ville føre til økt press på renten. Visesentralbanksjef Jarle Bergo mente at budsjettpolitikken hadde blitt mer ekspansiv enn antatt.

Høyre legger frem forslag hvor vi reduserer noe på utgiftsveksten, men jeg mener at viktigere enn det er det at vi øker arbeidstilbudet, og at vi gjennomfører strukturreformer som vil øke vekstevnen i norsk økonomi. Jeg registrerer at arbeidsministeren var ute og sa at arbeidsinnvandringen har ført til 1,5 pst. lavere rente enn det vi ellers ville hatt. Da er ikke jeg i tvil om at vårt forslag vil bidra til å dempe rentepresset.

Men når vi snakker om arroganse: Det som jeg har tatt opp, er at når Stortingets finanskomite bruker én måned på å diskutere revidert nasjonalbudsjett, kommenterer ikke regjeringspartiene en eneste merknad fra opposisjonspartiene. Man viser overhodet ikke vilje til samarbeid og lytter ikke til våre forslag, verken når det gjelder fattigdom, miljø eller noen av de andre ideene vi har spilt inn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV) [11:34:05]: For fem år og fire dager siden ble barnehageforliket inngått. Alle skulle få rett til barnehageplass til nedsatt pris. Soria Moria-erklæringen fulgte det opp. Og tallenes tale fem år og fire dager etterpå er klokkeklar: Fra budsjettåret etter at et enstemmig storting inngikk barnehageforliket er det bygd 71 000 nye heldags barnehageplasser, og 46 000 nye barn får barnehageplass i løpet av året. Totalt regner vi med at drøyt 251 000 barn går i barnehage ved utgangen av 2007. Bare etter at vår regjering overtok, er det blitt bygd formidable 38 900 barnehageplasser. Det er også sånn at i revidert nasjonalbudsjett i år legger vi opp til en økning i anslaget over barnehageutbygging fra drøyt 19 000 barnehageplasser opp til 22 500.

Dette er en formidabel satsing. Dette er noe vi er stolte over å ha fått anledning til å være med på å ta initiativ til, og vi merker oss at flere av de partiene som i sin tid var med på å inngå denne enstemmige avtalen, i dag – og tidligere – løper fra den inngåtte avtalen ved bl.a. å øke barnehageprisen. Og jeg merker meg at Jan Tore Sanner fra Høyre overhodet ikke anslår betydningen for arbeidstilbudet av at han og Høyre øker barnehageprisen med 300 kr i måneden. Men en skal ikke være Einstein for å forstå at dyrere barnehageplasser betyr at færre mennesker vil benytte seg av tilbudet og dermed muligheten til å gå ut i arbeidslivet.

For å gi foreldre en reell valgfrihet var det et kjempeviktig krav at vi senket barnehageprisen. Den må videre ned. Dette gjør vi i kommune etter kommune. I Beiarn har SV-eren Frigg-Ottar Os fått til gratisbarnehager, og det har ført til at alle barn i kommunen går i barnehage, og har sørget for at flere gjør det. I Oslo utvider vi forsøkene med gratis barnehagetilbud. Vi sørger for at flere av dem som har mest behov for det, kommer i barnehage. Dette er viktig for oss. Dette er et av de viktigste valgløftene til SV, og vi innfrir. Hver eneste gang vi legger fram et budsjett, sørger Regjeringen for at dette store velferdsprosjektet som vi har lagt opp til, faktisk blir innfridd. Det er jeg stolt av, og det er jeg og Regjeringen enig om er en viktig satsing.

Det er veldig mye positivt å spore av satsinger i dette budsjettet. Vi får til satsingen på frukt og grønt. Vi innfører altså frukt og grønt i alle skoler som har ungdomsskole. Vi gjør forsøk med heldagsskole, både med gratis skolemåltid noen steder og med utviding av timetall, fordi vi mener dette er det viktigste for å videreføre det vår regjering har grepet fatt i, nemlig at en av de største utfordringene for skolen som følge av fire år med Høyre-skole og mange år med en skolepolitikk som ikke har fungert godt nok, er et frafall i videregående skole som har vært urovekkende høyt. Innen yrkesfaglige studieretninger i noen av de nordligste fylkene har vi frafall på rundt 50 pst. og oppover. Dette gjør vi noe med med en satsing på rådgivning. Vi gjør noe med det ved satsingen med hensyn til å gripe fatt i folks tidlige læringsprosesser.

Vi har en stor satsing på miljøvern, og jeg syns nok at det er ganske fascinerende å høre på Høyre, for – det er også blitt tatt opp i Dagens Næringsliv – de fikk ikke, før de forlot regjeringskontorene, innført et omsetningspåbud. Nå kommer vi med et forslag til omsetningspåbud i det budsjettet vi legger fram, som er mer ambisiøst enn det noe parti i opposisjonen har fremmet forslag om tidligere. Vi vil sørge for å få på plass 5 pst. omsetningspåbud i 2009. Så vidt jeg husker, var Venstres forslag tidligere på 2 pst., og 4 pst. i 2010. Vi kommer altså med en opptrapping som starter med en gang. Dette er en storstilt satsing på klima og reduksjon av CO₂. Derfor synes jeg kritikken fra Jan Tore Sanner faller på sin egen urimelighet.

Den økonomiske situasjonen er slik at arbeidsløsheten etter at vi overtok, er halvert. Det er slik at vi har fått til at vi har den laveste arbeidsløsheten som vi har hatt i løpet av de siste 20 årene. Dette er vi stolt av, og det at vi opprettholder den høye satsingen på arbeidsmarkedstiltak, gjør at vi kan klare å få en del av de menneskene som tidligere har vært langtidsarbeidsløse, til å komme tilbake til arbeidslivet. Vi er den første regjeringen som legger fram et budsjett som ligger under handlingsregelen, og sender dermed ut et tydelig signal til markedet og andre som hører på, at vi har tenkt å føre en politikk og ha kontroll over økonomien.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [11:39:38]: Representanten Heikki Holmås brukte mye av sitt innlegg til å fortelle hvor flinke SV er på barnehagepolitikk, og det var dette de brukte mye av tiden sin på i siste valgkamp – at det skulle bli full barnehagedekning.

Jeg kommer fra Buskerud. En av de verste kommunene i Buskerud når det gjelder barnehagedekning, er Nedre Eiker, som styres av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Der vokser køene for våre smårollinger, som kommer i barnehagekø. Når vi ser på nabokommunen, Drammen, som styres av Fremskrittspartiet og Høyre, avskaffer vi barnehagekøene. Jeg siterer finansministeren, som ifølge Drammens Tidende har sagt i TV 2-nyhetene:

«De fortvilte småbarnsforeldre som nå synes det går for tregt i egen kommune, de bør jo ha det høyt oppe på listen når de bestemmer seg for hvem de skal velge til høsten.»

Er Heikki Holmås’ råd til fortvilte småbarnsforeldre i Nedre Eiker det samme?

Heikki Holmås (SV) [11:40:43]: Svaret på det er ja. Man er nødt til å sørge for å stemme på de partiene som innfrir løftene de har gitt. Jeg kjenner ikke til situasjonen i Nedre Eiker i detalj, men jeg kjenner jo til situasjonen i denne byen, Oslo. Vi har her de største barnehagekøene i landet. Det er ingen tvil om at byrådet, der Fremskrittspartiet og Høyre styrer, lovet full barnehagedekning innen valget i 2007, altså innen august år. Vi ser veldig klart at det har man absolutt ikke klart å innfri i det hele tatt. Det er bare én eneste årsak til dette – man har kommet for tregt i gang med denne viktige, store satsingen med å bygge ut barnehager. Det første året Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, styrte her i Oslo, hadde man vel en barnehageutbygging på rundt 300 plasser. Nå har man en stor barnehageutbygging. Men den virkelig store satsingen skjedde først etter at vi fikk en regjering som mente alvor med å nå målet om full barnehagedekning, nemlig den rød-grønne regjering, vår regjering.

Svein Flåtten (H) [11:41:59]: Representanten Holmås snakket mye om barnehager, som han sier er et av de viktigste valgløftene. Vi hørte ikke noe om det andre viktige, nemlig fattigdomsbekjempelsen.

Representanten Skovholt Gitmark siterte i en replikk til komitelederen tidligere i dag Fagrådet innen Rusfeltet, som skriver på sine hjemmesider at det er de rusavhengige som betaler prisen. Og videre at det er

«et historisk dårlig statsbudsjett, som blir fulgt opp av et historisk dårlig revidert budsjett. Rusfeltet har gjennom de foregående helseministere fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst, men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det bevilges ikke ei krone til å starte en satsning som har vært bebudet i snart 2 år!».

Dette sitatet avfeide komitelederen som uriktige premisser og uriktige konklusjoner. Har representanten Holmås den samme arrogante holdning til dem som sitter nederst ved bordet?

Heikki Holmås (SV) [11:42:59]: Nei. Jeg mener at vi har jobbet bra, men at vi har ingen grunn til å være fornøyd før vi har avskaffet fattigdom her i Norge. Jeg tror det er riktig å si at det mange av de folkene som er tunge rusmisbrukere, har å leve av, er sosialhjelp. Vi har forsøkt å trappe opp denne sosialhjelpen ved å øke de veiledende normene for sosialhjelpssatsene. Vi har økt barnetillegget for en del forskjellige ytelser. Vi har sørget for at arbeidsløsheten går ned, som er et viktig bidrag til å sørge for at flere mennesker ikke blir fattige. Vi kommer med en del universelle ordninger, f.eks. frukt og grønt i skolen. Vi vet at den forrige ordningen som gjaldt i flere år, hadde en veldig skjev sosial profil.

Når det gjelder rusfeltet, er det ingen tvil om at vi har en stor satsing der, og vi følger opp opptrappingsplanen innen psykiatrien, som et bredt flertall i Stortinget har gått inn for. Det at vi kommer til å legge fram en handlingsplan på rusfeltet, viser at dette er ting vi griper fatt i – og ikke glem kommuneøkonomien og styrkingen av den.

Laila Dåvøy (KrF) [11:44:16]: I de to siste budsjettdebattene har jeg stilt spørsmål til representanten Holmås om situasjonen for ruspasienter. I begge tilfeller henviste representanten til det som skulle komme, en ordentlig oppgradering, en satsing, en opptrappingsplan. Situasjonen på russektoren etter at SV har sittet i regjering i snart to år, er en sterk forverring. Stadig yngre barn går i belastede miljøer. Det har vært en nesten like stor rekruttering til rusmiljøet i Oslo de fire første månedene i år som i hele fjor. Helsetilsynet alarmerer: Det er her en ensidig satsing på medikamentell og poliklinisk behandling, kortere langtidsbehandling, mangel på sammenheng i tjenestene, antallet rehabiliteringsplasser reduseres, og mange blir ikke definert som rettighetspasienter som skulle blitt det. Det er mange som er alvorlig bekymret.

Det eneste organisatoriske grepet Regjeringen har tatt, er å legge til rette for 100 nye pol, i tillegg til en satsing på 50 mill. kr, og litt mer i fjor. Mitt spørsmål er: Hvorfor er ikke handlingsplanen for rusfeltet kommet? Jeg vet hva Regjeringen har prøvd å gjøre, men hvorfor er den ikke kommet?

Heikki Holmås (SV) [11:45:21]: Jeg har ikke noe godt svar på det, annet enn å si at den kommer, for dette handler om å gjøre noe med rusproblemene til de folkene som er aller mest utslått. Det er veldig, veldig viktig. Jeg mener at den jobben vi har gjort i forhold til å sørge for å ruste opp kommuneøkonomien, f.eks. i en by som Oslo gjør at man har mer penger til å drive et arbeid på alle mulige fronter, og det er viktig å gripe fatt i dette i de kommunene som har de største utfordringene. Det er ingen tvil om at Oslo er den kommunen i landet som har de største utfordringene og har en god del de kan gjøre, og som det er viktig at de prioriterer i arbeidet på rusfeltet.

Det er helt riktig, som representanten Laila Dåvøy sier, at det handler om helheten i tilbudet. Vi kunne gjerne tatt en diskusjon om organiseringen av rusomsorgen og sett på hvordan de tingene ble endret på under den forrige regjering. Vi hadde jo noen debatter der enkelte av oss gjerne var litt uenig i alle deler av den omorganiseringen som foregikk. Men jeg tror at dette er en debatt som vi er nødt til å bruke mer tid på for å komme fram til det som er de viktige tiltakene for å hjelpe de folkene som har rusproblemer.

Lars Sponheim (V) [11:46:35]: I valgkampen for snart to år siden var det veldig mange fra den rød-grønne leir av politikere som lovte industrien politisk bestemte kraftpriser og billig kraft. I det reviderte nasjonalbudsjettet vi behandler i dag, sier Regjeringen i realiteten det samme som den forrige regjering, at dette er det vanskelig eller umulig å få til på grunn av EØS-bestemmelsene, og at prisene må fastsettes i markedet og ikke i regjeringskontorene.

På onsdag hadde vi en usedvanlig sjelden konsentrasjon av testosteron foran Stortingsbygningen, man påstod at politikerne manglet baller – og det var vel særlig rød-grønne politikere i denne sammenhengen. Men statsråden har, ifølge avisene, lovt at løftene skal holdes. Er arbeidet med å få politisk bestemte og lave priser for elektrisitetsindustrien noe representanten Holmås kommer til å prioritere de neste månedene framover?

Heikki Holmås (SV) [11:47:27]: Hver gang representanten Lars Sponheim er i salen, har vi jo en uvanlig høy konsentrasjon av testosteron i salen, så vi er jo godt vant. (Munterhet i salen)

Jeg vil gjerne henvise til det olje- og energiministeren har sagt i den saken i en pressemelding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og til det som ble sagt av ham og næringsministeren i forhold til den demonstrasjonen som var på onsdag, nemlig at dette er noe vi arbeider med, og som vi har ambisjoner om å komme videre med. Vi jobber med den saken. Jeg kommer til å være med på å bidra til dette, for dette er noe vi har nedfelt i Soria Moria-erklæringen, og som det er fattet vedtak om i mitt partis organer.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at selv om man blir ivrig, så er det kanskje litt ålreit å være litt balansert i ordbruken.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:48:31]: Når det gjeld ein konkurranse om arroganse, så veit eg ikkje kven som ville ha vunne. Men når det gjeld ein konkurranse om sjølvskryt, så trur eg at representanten Heikki Holmås kjem veldig høgt på lista. Sjølvskryt skal ein som kjent lytte til, for det kjem som regel frå hjartet. Det gjer det nok i dette tilfellet òg. Det er nærast ikkje ein ting som denne fortreffelege regjeringa ikkje greier å få orden på.

Når det gjeld arbeidsløysa, så går den ned, og sysselsetjinga går opp, og det kjem av, ifølgje representanten Holmås, Regjeringas fortreffelege politikk. Men når det derimot gjeld renteaukingane, så er det noko som Regjeringa ikkje har noko ansvar for. Det kjem av den internasjonale høgkonjunkturen, som Regjeringa då sjølvsagt ikkje har noko som helst ansvar for. Det er litt vanskeleg å sjå denne samanhengen. Så eg kunne godt tenkje meg at representanten Holmås kunne forklare nærare: Korleis har det seg at nedgangen i arbeidsløysa kjem av Regjeringas fortreffelege politikk, mens renteoppgangen ikkje kjem av Regjeringas politikk, at det er det utanforliggjande årsaker til? Korleis har det seg at det eine har Regjeringa skulda for, og det andre har ikkje Regjeringa skulda for?

Heikki Holmås (SV) [11:49:58]: Jeg ønsker ikke å delta i en konkurranse om selvskryt. Men jeg syns det er viktig å få fram at en del av de løftene som vi har gitt, og gir, følger vi faktisk opp i praktisk politikk. Barnehageløftet, som er et av de viktigste løftene vi har gitt, følger vi opp i praktisk politikk, og det syns jeg er viktig å si.

Men vi er ikke fornøyd – og det syns jeg det er veldig viktig å understreke – for samfunnet vil hele tiden ha utfordringer. Og som jeg sa tidligere til en av replikantene, så er jeg ikke fornøyd med den situasjonen at vi har fattige her i landet. Jeg er ikke fornøyd før vi har klart å avskaffe fattigdommen.

Så til arbeidsløsheten og renten. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet erkjenner at det er sammenheng mellom arbeidsløsheten og renten, og at det også betyr, regner jeg med, at Fremskrittspartiet slutter opp om politikken, når de tross alt har fått gjennomslag for den delen av politikken som handler om å ha et inflasjonsmål for sentralbanken som gjør at renten kommer til å normalisere seg på mellom 5 og 6 pst. Men jeg tror at det er forskjell på det å la være å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og det å gjøre det som nettopp vår regjering gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:51:27]: Jeg vet ikke om finansministeren i sitt stille sinn av og til memorerer det gamle ordtaket om at «det skal sterk rygg til å bære gode dager». For de gode dagene, de er vitterlig nå, og det er dagens politiske handlinger og kursangivelse som gir politiske utfordringer om noen år – på godt og vondt.

I revidert budsjett har Regjeringen fått drahjelp av en økonomisk situasjon som er ganske enestående. Inntektene øker i milliardklassen, ulike selskap med offentlige eierinteresser går så godt at utbyttene er rekordhøye, og utgiftene til folketrygden reduseres med over 2 milliarder kr. I sum gir det nærmere 5 milliarder kr i pluss sammenlignet med vedtatt budsjett – en drømmesituasjon – i hvert fall hvis en har en sterk rygg. For fristelsene ligger jo der, oppgavene er mange, og det kortsiktige kan lett fortrenge det langsiktige. De snart ti renteøkningene fra Norges Bank på mindre enn to år minner oss om den langsiktige utfordringen: å sørge for en balansert utvikling i norsk økonomi, der bruken av oljepenger bidrar til en slik utvikling – og ikke motvirker den. I tråd med dette bør derfor handlingsregelen nå brukes som tenkt, nemlig til å redusere det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Her ligger vel også hovedutfordringen framover: Hvordan bære de gode dagene i budsjettpolitikken slik at vi ikke risikerer at Bedrifts-Norge og de som sitter med høye boliglån, må betale for manglende handlekraft – eller skal vi heller si motstandskraft – fra politikernes side?

I vårt reviderte budsjett bruker vi ørlite mindre enn det Regjeringen legger opp til, uten at jeg på noen måte skal påstå at det vil gi seg utslag i en annen renteutvikling. Det som imidlertid er viktig, er de signalene som samlet sett gis når det gjelder budsjettårene framover.

Fra Kristelig Folkepartis side foretar vi endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. med sterkere miljøstimulanser. Vi gjentar vårt ønske om – og behovet for – et miljøpolitisk samarbeid på tvers av blokkene.

Det er vel ingen som har ansett Kristelig Folkeparti for å være spritens og tobakkens fremste våpendrager. Vi justerer avgiftene på disse varene, om enn – og det er viktig å si – i en langt mindre skala enn det enkelte har funnet det for godt å opplyse allmennheten om.

Fra Kristelig Folkepartis side ønsker vi også å stimulere til økt sparing. Derfor legger vi inn igjen den individuelle pensjonssparingen med skattefradrag. Det kan også gi en positiv effekt i økonomien samlet sett.

I en situasjon der vi har mangel på arbeidskraft, står like fullt rundt 25 000 mennesker i kø for yrkesrettet attføring. Det er underlig at Regjeringen ikke benytter anledningen til et krafttak på dette området. I stedet kuttes bevilgningen. Vi ser at arbeidstreningstilbud til rusmiddelmisbrukere og dem som kommer ut av fengsel, blir lagt ned. Det er en form for rød-grønn politikk jeg ikke skjønner meg på.

Kristelig Folkeparti foreslår i sitt reviderte budsjett en styrking av familiepolitikken. Det gjør vi ved å styrke pappapermisjonen med én uke, og ved å bedre kvinnelige gründeres rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. En styrking av studentbarnehagene og av familievernet er også tiltak vi prioriterer i det reviderte budsjett, i tillegg til å styrke den frivillige sektor, bl.a. når det gjelder skolesektoren og Frifond.

Regjeringens omsorgsmelding ble behandlet tidligere i vår. Dessverre ble det ingen forpliktende plan, slik vi i Kristelig Folkeparti hadde sett for oss hadde vært mulig å få til. I revidert budsjett følger vi fra vår side opp, bl.a. med en styrking av rehabiliteringsplassene og med et stimuleringstilskudd til eldresentrene.

Vi er også sterkt utålmodige når det gjelder russektoren. Vi venter fortsatt på en lenge planlagt rusplan. Mange rusavhengige ønsker behandling, men får det ikke. Mange institusjoner har ledige plasser, men har ikke økonomi. Her bør det skje noe – og vi gjør noe i revidert budsjett.

Jeg vil også si at Opplysningsvesenets fond burde ha vært behandlet på en helt annen måte. Her risikerer vi at arbeidstakere får en dårligere situasjon, ved at bl.a. presteboliger ikke blir rehabilitert, noe de ellers kunne ha blitt.

Avslutningsvis: Vi i Kristelig Folkeparti opplevde at det lå en form for invitasjon til et samarbeid i forbindelse med revidert budsjett. Da kunne vi ha gjort noe for dem som sliter med sine rusproblemer, og vi kunne ha gjort noe med familievernet og helse- og omsorgssektoren. Vi må konstatere at det ikke var noe ønske om et slikt samarbeid. Det synes vi er leit, ikke fordi vi absolutt må ha et samarbeid med regjeringspartiene, men fordi det er en lang rekke saker som hadde fortjent en bedre løsning enn den det reviderte budsjettet gir.

Jeg tar med dette opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [11:57:06]:Det er et og et halvt år siden Bondevik II-regjeringen la fram sitt siste budsjett – på lang tid, håper vi alle.

Det virker for oss som om det er 150 år siden. Derfor har jeg lyst til å gjenta litt av historien fra den gangen. Småbarnstillegget ble kuttet. Bevilgningene til SFO ble kuttet. Egenandeler for eldre og uføre ble gjeninnført. Bevilgningene til attføringstiltak ble kuttet. En foreslo å fjerne nettolønnsordningen for sjøfolk. En utvidet lønnsplikten under permittering. Og det ble foreslått – og vedtatt – en skattelette på 12 milliarder kr.

Føler Kristelig Folkeparti seg bekvem med – etter et og et halvt år – å leve stormann på andres penger?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:58:13]:Jeg vet ikke hvis penger representanten Klungland refererer til. Det ville vel i tilfelle være det norske folks. En har kanskje litt ulikt syn på hvem som egentlig eier pengene rundt omkring.

Vi føler oss veldig bekvemme med det vi gjorde i Bondevik II-regjeringen. Det la grunnlaget for en økonomisk politikk som det rød-grønne flertallet nå kan nyte godt av.

Som representanten Klungland utmerket godt vet, kan denne regjeringen leve med oljeinntekter langt utover det den forrige regjeringen kunne. Og jeg er ikke helt sikker på om det er den rød-grønne regjeringens fortjeneste at oljeprisen er som den er.

Magnar Lund Bergo (SV) [11:59:09]: I dagens innstilling siteres representanten Syversen med følgende:

«Dette medlem vil understerke betydningen av barnehage som arena for språkopplæring. Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn.»

På bakgrunn av dette foreslår Kristelig Folkeparti å innføre gratis kjernetid i barnehagene for barn over tre år, dersom foreldrene mottar kontantstøtte.

Jeg støtter fullt ut representanten Syversens understreking av barnehagenes betydning for språkopplæring for og integrering av barn med minoritetsbakgrunn. Det jeg reagerer på, er at dette kun skal gjelde barn av foreldre som mottar kontantstøtte. Hvorfor skal ikke barn som ikke har småsøsken, eller som har småsøsken som går i barnehage, få tilbud om gratis kjernetid, når vi er enige om hvor viktig dette er nettopp for språkopplæring og integrering?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:00:03]:Jeg tror det må være en misforståelse når det gjelder det som representanten Lund Bergo har lest. Vi støtter det som Regjeringen har foreslått om gratis kjernetid i særskilte områder, som representanten Lund Bergo var innom, for å styrke språkopplæringen. I tillegg er det viktig at også de som ikke går i barnehage, får språkopplæring. For å hindre en eventuell effekt av at noen ikke går i barnehage fordi det mottas kontantstøtte for andre, har vi foreslått det som vi har gjort. Men det kommer ikke istedenfor noe, det kommer i tillegg.

Lars Peder Brekk (Sp) [12:01:02]:Representanten Hans Olav Syversen understreker i sine merknader at Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag vil innebære en marginalt bedre balanse enn Regjeringens forslag, en innsparing på 80 mill. kr. Det er etter min mening en veldig presis beskrivelse. Jeg synes det tjener Kristelig Folkeparti til ære at man ikke arrogant overser virkningene av egen politikk, som enkelte andre i denne salen gjør i dag.

Men så uttrykker Kristelig Folkeparti videre bekymring for renteutviklingen framover gjennom følgende formulering:

«(…) dersom en skal unngå enda raskere rentestigning i tiden framover enn det både Regjeringen og markedsaktører har lagt til grunn tidligere, må Regjeringen legge fram et statsbudsjett for 2008 hvor det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet stiger mindre.»

Mitt spørsmål til representanten Syversen er om ikke Kristelig Folkeparti selv har et ansvar for å legge fram forslag for å bedre balansen i økonomien. Det er iallfall særdeles positivt at Kristelig Folkeparti her uttrykker stor støtte til Regjeringens evne til å styre norsk økonomi. Hva er Kristelig Folkepartis egne forslag?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:02:08]:Nå refererte jo representanten Brekk til hva vi foreslår i revidert budsjett. Å komme med hva vi vil foreslå i ordinært budsjett for 2008, er litt tidlig, all den tid vi er der vi er på året. Vi kjenner ikke Regjeringens forslag til budsjett.

Det jeg tror er viktig, er at Regjeringen av hensyn til marked og renteutvikling understreker at man vil ha et budsjett som er såpass stramt at vi ikke får noen renteutvikling som går i en høyere bane enn det vi ellers kunne forventet. For får vi det, tror jeg representanten Brekk og jeg vil være enige om at de som vil lide under det, vil være norsk næringsliv og enkeltpersoner og familier med høye boliglån. Jeg håper at både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har en felles interesse av at så ikke skjer.

Så kan jeg love representanten Brekk at vi i vårt alternative budsjett skal sørge for å føre en økonomisk politikk som ikke bidrar til høyere rente enn det som er nødvendig.

Alf E. Jakobsen (A) [12:03:23]:Jeg vil bare innledningsvis si at jeg tror nok både Kristelig Folkeparti og Hans Olav Syversen innser at det er forskjell på å være i posisjon og i opposisjon.

Så har jeg lyst til å yte Kristelig Folkeparti den anerkjennelse at på mange måter er Kristelig Folkeparti et parti som står regjeringspartiene nært, både når det gjelder fellesskap og ikke minst når det gjelder å ha oppmerksomhet rettet mot dem som har et bistandsbehov i det norske samfunnet. Med bakgrunn i det forbauser det meg – og det forbauser meg stort – at Kristelig Folkeparti har et forslag om å redusere dagpengeplikten ved permittering fra 34 til 32 uker. Er ikke dette et usosialt tiltak, som rammer dem som ufrivillig har kommet i en veldig vanskelig situasjon, og som etter min mening burde være i den gruppen som Kristelig Folkeparti har et ønske om å være med og hjelpe?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:24]:Det er et tiltak vi faktisk mener vi kan forsvare akkurat med dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Jeg er mye mer bekymret for at Regjeringen ikke gjør noe for dem som virkelig trenger å komme inn på arbeidsmarkedet. Jeg har nevnt flere eksempler på at de som trenger arbeidstrening, faktisk ikke får det, på grunn av manglende bevilgninger.

For å benytte meg av de rosende ordene fra representanten Jakobsen om at vi står sammen i en del saker, skulle jeg ønske at vi kunne stått såpass sammen at det hadde vært mulig å få til noe under behandlingen av revidert budsjett nettopp for å kunne imøtekomme grupper som jeg tror vi i fellesskap mener kunne trengt noen ekstra kroner, slik at de kunne ha kommet bedre ut enn det de gjør med Regjeringens opplegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:05:33]:De underliggende kreftene som bidrar til den høye temperaturen i norsk økonomi, har økt ytterligere siden nasjonalbudsjettet 2007 ble lagt fram. Anslag for flere av de økonomiske hovedtallene har dermed blitt hevet i det budsjettet vi nå behandler. Jeg kan nevne at veksten i privat konsum nå er anslått til 4 pst., mot 3 pst. i budsjettet, videre at økningen i oljeutvinningsinvesteringene er økt fra minus 2,5 pst. til 5 pst., og at boliginvesteringene er økt fra 0 til 5 pst. I sum utgjør disse økte investeringene og forbruket i privat sektor anslagsvis 21 milliarder kr.

Når jeg tar fram dette, er det fordi det er viktig at vi i diskusjonen om norsk økonomi har med oss balansen mellom det offentlige og det private forbruket. Vi må også ha et skarpt fokus på de virkemidler som kan brukes, for også å dempe veksten i den private sektor, for det er en viktig del av helheten.

Når det er sagt, vil jeg på Senterpartiets vegne si meg glad for at vår regjering fortsetter å prioritere fellesskapet innenfor de mulighetsområder som en har. Det er betryggende.

Det er viktig nå at vi i finanspolitikken legger oss i underkant av handlingsreglen. Det er dermed viktig at kravet til prioritering og politisk lederskap blir enda større, for det er en rekke oppgaver som må gjennomføres. Under en høykonjunktur er det et sterkere behov for å korrigere markedskreftene – for å sikre fordelingshensyn og for å sikre investeringer i framtida, enten det gjelder utdanning eller kommunikasjoner.

Skattepolitikken er en sentral del av finanspolitikken, og det er sentralt at skattepolitikken fører videre evneprinsippet. Det er det som har brei oppslutning, og det er det som kan sikre her at vi også kan medvirke til en endring av hvordan vi investerer våre penger.

Rentevirkemidlet er det nødvendig å bruke. Det er riktig å øke renten, slik det hittil har vært enighet om i salen. Samtidig skal vi være klar over at dess sterkere innstramming gjennom økende renter, dess tydeligere kommer svakheten ved dette virkemidlet fram. Både fordelingshensyn og konkurransehensyn blir da svært krevende, og vi i Senterpartiet er veldig glade for at Regjeringa er svært opptatt av denne vanskelige balansen i sin økonomiske politikk.

Revidert nasjonalbudsjett har klare forbedringer og korrigeringer på to sentrale områder – innenfor både velferd og infrastruktur. Det er en betydelig påplussing til sykehus, noe som gir økt trygghet. Det er en sterk satsing på barnevernet, noe som er helt nødvendig. Barnevernet når til de grader de svakeste blant ungdommene, og det er svært mange som trenger en ekstra varm omsorg.

På infrastruktursiden har Soria Moria-erklæringen klare formuleringer om å få fram bredbånd til alle husstander i løpet av dette året. Derfor er det avsatt 255 mill. kr på den posten. Det er viktig å påpeke at fylkeskommunene nå får et større ansvar, og det er her det var en rivende utvikling i bruksområdet for bredbånd. Dette er sikkert en sak som vi kommer tilbake til, for å kunne sikre at det kan utvikles videre.

Man har nevnt industrikraft. Det er fra Regjeringas side lagt fram en orientering om situasjonen på industrikraftområdet, og ansvarlig statsråd, Odd Roger Enoksen, vil snart legge fram konkret forslag i denne saken. Temaet gjelder forutsigbare kraftkontrakter for kraftkrevende industri, enten det er smelteverk, eller det er treforedlingsindustri. Vi er fra Senterpartiets side veldig glad for det som Regjeringa nå har presisert på dette området. Det er fra ansvarlig statsråd presisert at dersom EU har andre meninger om det forslaget som kommer fra Norge, vil en om nødvendig ta saken fram til EF-domstolen. Det er et standpunkt som både LO-forbundet LO Industri og NHO-forbundet Norsk Industri har støttet, og det er svært bra.

Til slutt: Vi står overfor store utfordringer når det gjelder klima. Regjeringa balanserer forslaget i revidert nasjonalbudsjett, letter avgiftene på fornybar energi, øker avgiftene på olje og gass – det er helt korrekt og viktig å ha den balansen. Samtidig er det viktig at vi har en massiv offentlig tilrettelegging for investeringer framover, for å ta vekk de store eksosutslippene på sokkelen og ved store industribedrifter. Det blir krevende, men vi har råd til det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [12:10:55]: Det var et replikkordskifte her i sted mellom representanten Lundteigen og meg, hvor jeg bl.a. henviste til noe som representanten var veldig opptatt av for et års tid siden, nemlig manglende satsing på veisektoren og investeringer på riksveier. Da var representanten Lundteigen bekymret for den situasjonen som er på mange av våre riksveier. Så er det slik at denne regjering riktignok har lagt inn noe mer penger på statsbudsjettet for 2007, men i det statsbudsjettet som gjaldt for i fjor, fulgte man altså ikke opp Nasjonal transportplan. Det betyr at det fortsatt er et betydelig etterslep i forhold til riksveiinvesteringer og det som ligger i Nasjonal transportplan.

Bekymrer dette representanten Lundteigen? Hva vil han selv ta initiativ til å få gjort med hensyn til å få på plass nødvendige, viktige veiinvesteringer, noe som bl.a. er utrolig viktig for eksistensgrunnlaget ute i distriktene, for innbyggerne som bor der, og for varer og tjenester som skal transporteres?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:11:48]: Det er korrekt at det er et etterslep på veisektoren. Senterpartiet er bekymret for situasjonen for framkommeligheten på veiene våre. De objektive analysene som Vegdirektoratet utfører av veistandarder, viser det som alle ser, nemlig at det er store ugjorte oppgaver.

Det som nå er ekstra krevende, er imidlertid at vi bruker så mange av våre fagfolk til private investeringer at vi er inne i en helt annerledes og mye mer krevende situasjon i 2007 enn det vi var i for bare et år siden. Men som jeg sa: Dette krever politisk lederskap.

Jeg kan forsikre representanten fra Fremskrittspartiet om at fra Senterpartiets side er dette et høyt prioritert område, for det er et område som svært mange er opptatt av. En ser at dette angår hverdagslivet, og at det må gjøres noe for å få et samsvar mellom det som en mener er nødvendig med hensyn til kvalitet i 2007, og det som er et ønske i befolkningen.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:12:56]: Muren av taushet blir – om mulig – enda større etter å ha hørt på representanten Lundteigen.

Statsråd Kristin Halvorsen innrømmer at Soria Moria-erklæringens mål om å utrydde fattigdommen ikke nås. SVs Karin Andersen, leder av arbeids- og sosialkomiteen, sier at hun er skuffet over ikke å ha fått til mer.

Hvis representanten Lundteigen er enig med både statsråden og Karin Andersen i at Regjeringen ikke gjør nok for å bekjempe fattigdom, hvordan kan han da forklare at regjeringspartiene ikke er interessert i å støtte noen av opposisjonens forslag om tiltak for å bekjempe fattigdom, deriblant noen av Høyres forslag? Jeg kan nevne «Inn på tunet»-tiltak, et lavterskeltilbud for mennesker med psykiske problemer og rusmiddelproblemer, styrking av barne- og ungdomstiltak i de store byene, «Snu i døra»-tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening, varig bolig fremfor hospits.

Da Regjeringen salte opp i 2005, ble det åpenbart levert ut skylapper, ikke bare til regjeringsmedlemmer, men også til representanten Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:14:01]: Det som står i Soria Moria-erklæringen om å utrydde fattigdom, er sentralt. Det er en sentral parole, på samme måte som det er en sentral parole å ha arbeid til alle. Det er positivt at partiet Høyre nå legger fram sine forslag til hvordan en kan gjøre noe på dette området, forslag som er i størrelsesorden 75 mill. kr.

Regjeringas forslag innebærer at en har andre virkemidler for å oppnå det samme. Kjernen i saken er altså at Regjeringa, når det gjelder totaløkonomien, vil ivareta dem som er dårligere stilt, bedre enn det som opposisjonen vil gjøre med det de kommer med.

Men som sagt: Senterpartiet er glad for at partiet Høyre nå har fokusert mye på de svakeste hos oss. Vi håper at det blir fulgt kraftfullt opp i det kommende budsjettet.

Jan Sahl (KrF) [12:15:03]: Som representanten Lundteigen er vel kjent med, merkes NO_x-avgiften kraftig langs kysten. Mange fiskere må faktisk betale opp til 100 000 kr pr. person i NO_x-avgift, uten at man oppnår de nødvendige NO_x-målene med det. Det er en sikker kostnad, men en usikker miljøeffekt. Derfor er fiskerne veldig opptatt av å få på plass avtalegrunnlaget for et NO_x-fond, slik at man kan få en balansert utvikling på det området.

Vi vet at en slik avtale må notifiseres av ESA. Det tar tid. Da er mitt spørsmål til representanten Lundteigen om han vil være en pådriver for at Regjeringen får dette avtalegrunnlaget på plass før sommerferien, og om han i så fall kan se på om de fiskerne som har betalt avgift for 2007, kan få den tilbakebetalt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:16:04]: Svaret er klart ja. Det er ingen uenighet innad i Regjeringa om å legge til rette for det representanten Sahl sa – et avtalegrunnlag for et NO_x-fond. Det som ble gjort i forbindelse med budsjettet i fjor høst, står fast. Det som blir sagt, er sentralt: Dette må notifiseres til ESA, og vi må sikre at det er en ordning som blir foreslått, og som kan gjennomføres. Det er høyt prioritert i Senterpartiet.

Jeg er helt enig med spørreren i at dette må det jobbes mye med, og Senterpartiet er en pådriver for saken.

Lars Sponheim (V) [12:16:48]: For et år siden hadde vi også en stor oppgang i norsk økonomi. Det gikk bra, og kjøpefesten var stor når det gjaldt hyttebygging, båtkjøp og veldig mange ting som en må kunne si er luksusinvesteringer. Representanten Lundteigen tok til orde for at vi trengte en begrensning i rentefradraget i norsk økonomi, og mange av oss forstod det slik at dette var et varsel om hva som kunne komme i statsbudsjettet. Det gjorde det ikke da.

Men mitt spørsmål er knyttet til at kjøpefesten ikke bare har fortsatt fra i fjor sommer, men at den øker. Vi ser også at lånemengden øker, så mye at det kan være grunnlag for en viss skepsis når det gjelder hvor dette havner. Mitt spørsmål til representanten Lundteigen er: Mener han at hans forslag om å begrense fradraget i renter fortsatt gjelder? Og: Er det noe Regjeringen bør vurdere med tanke på budsjettet for 2008?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:17:53]: Jeg er enig i det som representanten Sponheim her sier, på den måten at behovet for å se på det ubegrensede rentefradraget er større i dag enn det det var for ett år siden.

Undersøkelser viser at i siste halvdel av 2006 har en rekke husholdninger negativ sparerate på tross av høy reallønnsvekst. Dersom en ikke skal bli presset til å skyve renta ensidig sterkt oppover, er det absolutt fortsatt et aktuelt virkemiddel å sette et tak på rentefradraget i størrelsesorden 2 mill. kr pr. skatteyter. Det er et offentlig forslag fra Senterpartiets side som vi fortsatt har med oss, men det er Regjeringa som avgjør hva Regjeringa legger fram.

Jørund Rytman (FrP) [12:18:59]: For en god stund siden hadde VG en større artikkel der de tok for seg de 100 mest livsfarlige veiene i Norge. Det interessante var at 24 av disse 100 var veier i Buskerud. Jeg lurer da på hva Buskerud-representanten Lundteigen har gjort – og hva han vil gjøre – med det, hvorfor det ikke er en kraftigere opprustning av veiene, spesielt i Buskerud?

Før han svarer, vil jeg også bemerke det han brukte som unnskyldning til representanten Leirstein når det gjelder veier, at anleggsbransjen ikke hadde kapasitet. Det er feil. Senest for to uker siden hadde vi møte med anleggsbransjen og deres interesseorganisasjon. De sier at de bare bruker 60 pst. av kapasiteten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:19:48]: Senterpartiet har sjølsagt god kontakt med ansvarlig statsråd. Det som har skjedd på det området, er en betydelig forbedring i forhold til tidligere regjeringer. Det er viktig og riktig at det på veisida er forskjeller rundt om i landet når det gjelder framkommelighet. Jeg har erfart at spesielt for Buskerud og Telemark er situasjonen vanskeligere enn det den er for mange andre fylker. Det er et særlig behov for oss i Buskerud, og det er jeg en representant for.

Kapasiteten i bransjen er slik at den er mindre på investeringssida enn på vedlikeholdssida. Derfor er det riktig det statsråden har lagt opp til, nemlig å sikre framkommelighet og vedlikehold som det viktigste.

Senterpartiet har et årvåkent blikk på dette. Vi er en varm tilhenger av å skape et samsvar mellom det som er folks forventninger, og det som er situasjonen, også på veiområdet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Sponheim (V) [12:21:04]: En budsjettrevurdering er først og fremst en mulighet for storting og regjering til å korrigere kursen i forhold til det vedtatte statsbudsjettet når det gjelder situasjonen vi er i og utsiktene for norsk økonomi. Dernest er det en mulighet til å foreta nødvendige politiske prioriteringer på områder der dette er nødvendig.

Det er mitt syn at Regjeringen og stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, verken har gjort det ene eller det andre. Forslaget til revidert budsjett er nesten blottet for politiske prioriteringer. Hadde det ikke vært for at Regjeringen somler i arbeidet med å få renset CO₂-utslippene fra gasskraftverket på Kårstø, hadde det nesten ikke vært rom for noen politiske omprioriteringer i det hele tatt. Noen ny, tydelig kurs er det ikke så godt å se. Samtidig hefter det en stor usikkerhet til om budsjettrevisjonen bidrar til å dempe presset i økonomien og få de gode tidene til å vare. Selv om det er tydelig at Regjeringen har sett varsellampene og farene for en rød-grønn rentegalopp, burde det vært brukt noe mindre penger fra pensjonsfondet enn det Regjeringen legger opp til. Det burde ha vært iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft, og det burde vært stimulanser til sparing heller enn til forbruk.

Ikke på noen av disse områdene velger Regjeringen å korrigere kursen. Det betyr, som Norges Bank påpekte etter siste rentemøte onsdag 30. mai, at revidert nasjonalbudsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økonomien, og som dermed kan få betydning for renteutviklingen framover. Visesentralbanksjef Jarle Bergo sa bl.a. at budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn det han hadde regnet med.

Det er få ting som er mer usosialt, og som skaper større forskjeller mellom fattig og rik enn høy rente. Det er heller ingen tvil om at det først og fremst er Regjeringens ansvar å føre en politikk som sikrer en lavest mulig rente, og dermed minst mulig press på kronekursen.

Venstres hovedmål i den økonomiske politikken er arbeid til alle, en rimelig rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling innenfor økonomisk ansvarlige rammer. Skal vi nå disse målene, er et sterkt og konkurransedyktig næringsliv en forutsetning. Det er verken mulig å fordele eller å skape nye arbeidsplasser uten. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det dessverre som om Regjeringen helt har glemt i sin iver etter å blåse opp offentlig sektor. Revidert budsjett føyer seg bare inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av næringslivet, og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag, spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.

I den innstillingen vi i dag behandler, foreslår Venstre en omprioritering på om lag 1,5 milliarder kr på utgifts- og inntektssiden, og vi har et grønt skatte- og avgiftsskifte på om lag 400 mill. kr. Venstres opplegg er en tydelig og målrettet satsing på Venstres viktigste politikkområde. Vi prioriterer først og fremst en sterkere satsing på forskning, en rekke forbedringer i klima- og miljøpolitikken, en framtidsrettet næringspolitikk og en rekke tiltak for å bekjempe fattigdom – områder hvor Regjeringen mer eller mindre har innført kollektivt hvileskjær, eller lagt seg i stabilt sideleie.

Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen og rette opp kuttene til universiteter og høyskoler. Regjeringen har ikke benyttet anledningen i revidert nasjonalbudsjett til å rette opp kuttet i basisbevilgningene, og midlene til forskningsrekruttering og næringsrettet forskning er også mangelfulle. Dette vil slå svært negativt ut for vår forskningssektor. Samlet har Venstre en påplusning på 386 mill. kr til forskning og høyere utdanning.

I Venstres alternative opplegg for revidert budsjett er det en rekke tiltak for å redusere de norske klimautslippene. Det er satsing på forskning, mer til kollektivtransport i storbyene, investeringsstøtte til fornybar energi og flere målrettede tiltak for å løse problemene Regjeringen sliter med når det gjelder innenlandske tiltak for å redusere norske utslipp, bl.a. en egen tilskuddspost på 100 mill. kr til kommuner som vil være foregangskommuner for å få ned sine klimautslipp. Hadde Venstres opplegg fått flertall, ville den samlede klima- og miljøprofilen i budsjettet blitt styrket med 364 mill. kr.

Vi har videre i vårt reviderte budsjett lagt fram flere forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse. Det gjelder bl.a. forsøk med borgerlønn, gratis tannhelse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet. For Venstre er det særlig viktig å sørge for at mennesker uten bosted får en permanent bolig og en bedre tilværelse, samtidig har vi et felles løft for rus og psykiatri. Samlet er det en tiltakspakke for å bekjempe fattigdom på 188 mill. kr i Venstres opplegg i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg ser tiden går. Jeg trodde jeg hadde 10 minutter. Har det gått så mye tid?

Presidenten: Representanten Sponheim har faktisk hatt 10 minutter.

Lars Sponheim (V) [12:26:04]: Det er jeg imponert over. Men da bruker jeg i hvert fall tid til å ta opp de forslagene fra Venstre som jeg skal fremme.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [12:26:40]: 80 pst. av den renteauken vi har hatt sidan 2005, blei varsla medan Per Kristian Foss var finansminister. Representanten Lars Sponheim har gitt uttrykk for at innstrammingsforslag frå opposisjonen ikkje vil ha nokon isolert effekt på renta, men at det skal vise ei retning. Venstre har altså ei heilt anna tilnærming i saka enn t.d. representanten Jan Tore Sanner.

Spørsmålet mitt til representanten Sponheim er slik: Vil Venstre fortsetje den konstruktive linja i rentedebatten, slik at Stortinget på ein god måte kan diskutere både dei positive og òg dei problematiske sidene ved renteauken i tida som kjem?

Lars Sponheim (V) [12:27:36]: Det er rett at renten ville ha økt uansett hvilken Regjeringen vi hadde hatt. Tallet på 80 pst. av den renteøkningen ville vi nok hatt uansett, slik det er kommet fram. Men det jeg kan love komiteens leder, er at Venstre og jeg kommer til å ha et sterkt engasjement for at vi ikke skal få et særnorsk rentetillegg oppå den generelle renteøkningen. Jeg legger ikke skjul på at jeg går med en konstant frykt for at vi skal få et lite rød-grønt rentetillegg til mennesker som definitivt ikke tåler å betale det.

Jeg skal være så ærlig og si at da jeg reflekterte over hva som ville komme i revidert nasjonalbudsjett rett før et valg, hadde jeg nok fryktet at pengebruken ville vært enda større enn det den er. Jeg synes Regjeringen er rimelig nøktern. Men som jeg akkurat sa i mitt korte innlegg, mener jeg at den kanskje kunne vært enda strammere. Det er ingen tvil om at vi nå er inne i en rentebane som synes å gå mot en høyere rente enn det den forrige regjeringen trodde ville komme, og det som vi strengt tatt burde hatt.

Heikki Holmås (SV) [12:28:48]: Det er to ting jeg stusser på ved representanten Sponheim og Venstres framlegg til revidert nasjonalbudsjett.

Det ene er at jeg ikke forstår hvorfor Venstre, som jo ønsker å være et veldig sterkt fokusert miljøparti, kutter i de avsetningene vi har satt av til klimakvoter. Vi mener det er viktig å sørge for at dette er noe som allerede nå kommer inn i budsjettene. Vi setter av penger fordi vi vet at vi kommer til å kjøpe kvoter i framtiden. Det å gjøre mindre av det nå, betyr at vi må gjøre mer av det i framtiden. Jeg synes jo det virker fornuftig å ha en langsiktighet rundt dette, og Lars Sponheim må forklare meg hvorfor han ikke synes det er fornuftig.

Det andre er det som går på barnehager. Jeg synes at alle som er ute og kritiserer Regjeringen i forhold til barnehager og barnehageutbygging, virkelig burde se på det både Høyre og Venstre gjør, nemlig å øke barnehageprisene og dermed redusere arbeidstilbudet og minske kapasiteten i norsk økonomi, for ikke å snakke om ikke å innfri det enstemmige løftet (presidenten klubber) som vi gav folk for fem år siden.

Lars Sponheim (V) [12:30:00]: Til det første spørsmålet: Tiltak i Norge nå er det viktigste for Venstre. Det at vi har penger og kan reise ut og kjøpe kvoter – det er det ingen fare for at vi skal være med på. Vi er redd for at Regjeringen nå skal skyve alle disse utenlandstiltakene foran seg, mens vi vil ha tiltakene nå. Derfor bruker vi kvotepenger i dette budsjettet for å sette inn tiltak i Norge nå. Men jeg skal love at når de norske tiltakene kommer på plass – og vi tror på Regjeringens vilje – skal vi endelig være med på å kjøpe kvoter ute, for alt det Regjeringen kan komme opp med av penger.

Jeg husker for ett år tilbake, da vi diskuterte revidert nasjonalbudsjett, at vi hadde en skikkelig barnehagerunde mellom Heikki Holmås og meg og finansministeren, hvor jeg advarte Regjeringen mot å senke prisene før vi hadde full dekning. Jeg var dypt bekymret over at finansministeren måtte holde sitt løfte om å gå av etter 2007 fordi barnehageplassene ikke er der. Jeg ble skjelt ut av representanten Holmås. Så gikk det bare noen uker, og så gikk Djupedal ut og sa at de hadde nok gått for raskt ned med prisene, og at de burde ha tenkt på plassene først.

Det er det Venstre gjør: Barnehageplass til alle, så lavere priser. Da hadde finansministeren kunnet ha litt rakere rygg i debatten i dag.

Lars Peder Brekk (Sp) [12:31:25]: Representanten Sponheim uttrykker i sitt innlegg bekymring for renteutvikling og rentebaner. I en merknad i budsjettinnstillingen uttaler Venstre følgende:

«Dette medlem frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken – særlig innenfor offentlig sektor – som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjør og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.»

Det går også fram av merknader i budsjettinnstillingen at Venstre foreslår å bruke 250 mill. kr mindre i revidert. Det foreslås inndekning gjennom salg av eiendom, Statsbygg 100 mill kr, og økt utbytte, Argentum 122 mill. kr. Den samlede etterspørselen fra Fastlands-Norge er anslått til 1 671 milliarder kr, privat konsum til 916 milliarder kr og offentlig konsum til 440 milliarder kr.

Hvorfor er Venstre så bekymret for offentlig sektor med hensyn til ekspansiv økonomisk politikk og ikke bekymret for veksten i private investeringer og konsum? Og hva er det i Venstres alternativ til revidert nasjonalbudsjett, der Venstre forslår 250 mill. kr i mindrebruk av pensjonsfondet, som tilsier mindre press i norsk økonomi, sammenlignet med det Regjeringen har foreslått?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Lars Sponheim (V) [12:32:38]: Representanten Lars Peder Brekk er en gnistrende sosialøkonom, og da har han i hvert fall med seg den barnelærdommen som alle vi finanspolitikere har, at det er tre viktige parametere vi kan styre med. Det ene er at lønnsoppgjøret går innenfor fornuftige rammer, det andre er finanspolitikken – den rår politikerne over, nemlig de offentlige budsjettene og skattepolitikken – og det tredje er selvsagt sentralbanksjefens rentevåpen.

Nå har vi bak oss en vår, hvor vi vel må kunne si at lønnsoppgjøret har gått innenfor rammene, men vi får allikevel alarmerende beskjed om at nå går det lokalt kanskje over det. Det legger press på finanspolitikken. Vi ønsker vel ikke at sentralbanksjefen skal rydde opp i dette gjennom rentevåpenet, selv om representanten Lundteigen gav uttrykk for at dette var et positivt og viktig våpen å bruke. Da står politikerne igjen med finanspolitikken, og den må være stram nok.

Jeg frykter at det svakt ekspansive reviderte budsjettet vi behandler i dag, kanskje er for ekspansivt. Det burde vel kanskje vært et nøytralt budsjett, for å sikre at ikke de fattigste må betale et ekstra rød-grønt rentetillegg.

Torgeir Micaelsen (A) [12:33:54]: Først vil jeg uttrykke glede over at representanten Sponheim har en konstruktiv tilnærming til rentediskusjonen og så til de grader nå skyter ned det noen vil kalle skremselspropaganda fra Jan Tore Sanner, knyttet til rentebanen. Det er jeg glad for, for det betyr at Høyre står alene igjen på borgerlig side med det man nå legger opp til.

Sponheim karakteriserer klimapolitikken og miljøpolitikken som puslete – jeg husker ikke hva slags ord han brukte – men la meg nevne et par tiltak som har skjedd siden regjeringsskiftet: Avtale om rensing og CO₂-fangst på Mongstad, 50 pst. økning i subsidiene til kollektivtransporten, Europas strengeste kvoteregime for industrien, 20 milliarder kr til ny fornybar energi, støtte til flexifuel-biler nå i revidert, kjøp av kvoter – i det hele tatt en lang rekke tiltak innenfor klimasektoren.

Hvilke tilsvarende tiltak kan Sponheim ramse opp som den forrige regjering klarte å få til de fire årene før regjeringsskiftet?

Lars Sponheim (V) [12:34:55]: Først vil jeg ta tak i dette forsøket fra Arbeiderpartiet og regjeringssiden på å lage en større avstand enn det er, mellom det representanten Jan Tore Sanner og Høyre står for, og det jeg gir uttrykk for.

For det første: Vi analyserer, og vi går i akkurat samme retning. Vi bruker nok litt ulike ord. Både Jan Tore Sanner og jeg vet at vi også, om vår regjering hadde fortsatt, ville ha måttet forsvare renteøkninger. Men vi er ganske sikre på at vi ville ha kjørt et strammere økonomisk opplegg, som kanskje kunne ha bidratt til noe lavere rente. Dette er, etter mitt skjønn, ikke et område hvor det går an å være skråsikker. Dette er et komplisert og sammensatt fag, men vi vet nok til å vite at det går an å være litt føre var og litt strammere i finanspolitikken enn det vi er nå.

Den forrige regjeringen førte en miljøpolitikk som fikk ganske bred anerkjennelse, ikke minst fra miljøbevegelsen. Nå er det slik at hele folket roper på klimatiltak. Folk er klare til å gjøre noe for klimaet, og vi venter på Regjeringen. Det er kanskje Regjeringens største problem.

Rolf Terje Klungland (A) [12:36:11]: Jeg hørte på representanten Sponheim da han svarte på hvorfor han ikke vil være med på å kjøpe kvoter i utlandet. Han ville heller ta kuttene innenlands.

Det er jo et dagsaktuelt problem hvordan en skal gjøre det. Men når et parti, og en partileder, er så bastant og sier at de istedenfor å redusere utslippene i utlandet heller vil gjøre det innenlands, synes jeg selvsagt det skal bli interessant å høre hvor representanten vil kjøpe kvoter, og hvor han vil ta de kuttene som han tydeligvis er klar over i revidert budsjett, i og med at han flytter penger eller kutter ut kjøp av kvoter.

Lars Sponheim (V) [12:37:07]:For det første var forutsetningene i spørsmålet til representanten Klungland ikke riktige. Jeg sa i mitt tidligere svar at Venstre er for både å kjøpe kvoter ute og gjøre tiltak hjemme. Det viktigste vi må gjøre, og det som gir oss mest troverdighet, er å vise vilje til å gjøre nødvendige ting hjemme, og gjøre nok hjemme. Det er for øvrig en Kyoto-forpliktelse. Det vi kan gjøre ute, er bare supplerende tiltak.

Når vi i en situasjon hvor Stortinget går og venter og venter på at Regjeringen skal prute seg fram til et resultat på hvor mye vi skal gjøre hjemme, og man i revidert starter med å handle ute, blir det feil for Venstre. Vi ønsker å handle først hjemme, og vise det i vårt reviderte budsjett. Det har vi gjort. Jeg kan forsikre representanten Klungland om at så fort vi har på plass et ambisiøst nok nivå på tiltak hjemme, skal det definitivt ikke stå på Venstre når det gjelder å støtte Regjeringen i å kjøpe kvoter og bidra til reduksjoner ute og i fattige land. Men vi må altså vise vilje til å gjøre det som er nødvendig hjemme først.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Statsråd Kristin Halvorsen   [12:38:33]:Etter nærmere fire år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er Norge inne i en markert høykonjunktur. Vi har aldri hatt flere i arbeid, og arbeidsløsheten er den laveste på nesten 20 år. Dette er veldig gledelig, og det er veldig viktig. Det er det viktigste vi kan gjøre i kampen mot fattigdom, og det viktigste for å bruke den største og mest verdifulle ressursen Norge har, nemlig arbeidskraft. Den store utfordringen nå er å få denne situasjonen med lav arbeidsløshet til å vare så lenge som mulig.

Regjeringen har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett som kan bidra til nettopp det. Vi følger retningslinjene for budsjettpolitikken, som sørger for en jevn og forutsigbar innfasing av oljeinntektene. Tillit til disse retningslinjene bidrar til å stabilisere forventingene som aktørene har til økonomien, og er viktig for at vi har stabile forhold i norsk økonomi framover.

I budsjettet for 2007 la vi opp til å bruke 71 milliarder oljekroner. Dette innebar litt langsommere innfasing av oljepengene enn det som har vært så langt, og at vi nådde 4 pst.-banen. Nå ved revidert nasjonalbudsjett ser vi at inntektene øker på grunn av økte skatteinntekter og andre forhold. Det betyr at vi har et økt handlingsrom, og mer enn 50 pst. av det bruker vi til å redusere oljepengebruken. Det betyr at vi for første gang er under 4 pst.-banen, 3,8 pst., men vi har fremdeles litt handlingsrom i dette reviderte budsjettet.

Vi har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett med en klar rød-grønn profil og en videreføring av det. Vi viderefører den voldsomme satsingen vi har på barnehager. Det bygges nå 22 700 nye barnehageplasser i 2007. Det er nesten ti ganger så mye som i 2000, og den største satsingen noensinne på barnehager. Vi har et nivå på barnehageutbyggingen som ville dekt behovet til dem som stod i kø pr. 20. september for ett år siden.

Det er også en betydelig økt innsats når det gjelder barnevern. Det er en viktig oppgave at vi har et høyt nivå og en god kvalitet på barnevernet. Vi har økende problemer i denne sektoren, antakelig også i sammenheng med dårlig kommuneøkonomi og mangel på prioriteringer i kommunene, som gjør at vi nå har en større utfordring statlig.

Vi innfører en ordning med frukt og grønt i skolen, og starter med de skolene som har ungdomstrinn. Det er fordi de ofte har dårligst kosthold og fordi det vil være en måte å se ungdomsskolen på, som ofte er den delen av Skole-Norge som føler seg litt glemt.

Vi starter også forsøk med heldagsskole for over 3 000 elever i 11 forskjellige kommuner. Det er både for å få erfaring med flere timer, med mer fysisk aktivitet og med skolemåltider, og for at vi skal kunne sette i gang den store reformen som Soria Moria-erklæringen tar til orde for, nemlig å få økt antall timer og gjennomføre heldagsskolen.

På miljøområdet er vi også meget gjenkjennelige. Vi har flere satsinger på miljøsektoren. Vi letter avgiften på flexifuelbiler, og vi presenterer hvilke retningslinjer vi skal kjøpe kvoter etter når det gjelder CDM og bidra til det internasjonale kvotemarkedet. Vi regner med å komme i gang med det i fjerde kvartal i 2007. Dette er meget strenge retningslinjer, for det er veldig viktig at det internasjonale kvotemarkedet fungerer på en slik måte at det er faktiske reduksjoner som oppnås.

Vi har lav arbeidsløshet og utfordringer på arbeidsmarkedet. Det er mange sektorer som sier de nå mangler arbeidskraft. Det gjelder også deler av offentlig sektor. Vårt mål om å avskaffe fattigdommen står fast. Å sørge for lav arbeidløshet, men samtidig et høyt nivå på tiltak slik at mange av dem som lenge ikke har hatt sjanse i arbeidsmarkedet, har en mulighet til å komme seg inn, er utrolig viktig.

Vi gjør ingen store endringer når det gjelder skattesystemet, det er ikke vanlig i et revidert nasjonalbudsjett. Vi går videre på den jobben som vi har gjort i forhold til snikskatter, ved å sette ned passgebyret for barn. Der lå det en snikskatt på 150 kr pr. pass. Vi kommer til å fortsette denne oppryddingen etter den forrige regjeringen i budsjettene som kommer framover. Det jeg kan registrere, er at Høyre går motsatt vei når de finansierer sin fattigdomssatsing med å ta fra dem som sliter aller mest, nemlig å innføre en ny snikskatt på tvangsgebyrer som gjør at de øker fra 1 600 til 2 200 kr. Det er motsatt vei av det vår regjering ønsker å gå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [12:44:05]:På landsmøtet til Norsk Pensjonistforbund sa statsministeren at denne avkortingen for 67–70 åringer som arbeider, skulle fjernes/avvikles så fort som mulig.

Jeg er litt spent på å få vite om finansministeren faktisk er enig i denne uttalelsen – og hvis hun er enig i det, hva legger hun i så fall i begrepet «så fort som mulig»?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:44:39]: Representanten Leirstein vet utmerket godt at jeg ikke kan komme med verken meninger eller synspunkter eller lekkasjer på neste års statsbudsjett eller statsbudsjetter deretter.

Men det er viktig at vi både får voksne og eldre arbeidstakere til å stå i arbeidslivet så lenge som mulig, og at de som også er i alderen mellom 67 og 70 år, stimuleres til å delta mer i arbeidsmarkedet. Så jeg er helt enig i intensjonen bak Leirsteins replikk, og i det som statsministeren sa. Det er mange 67–70-åringer som kan bidra betydelig i arbeidslivet, og vi har selvfølgelig et fokus på det når vi trenger mer arbeidskraft.

Jan Tore Sanner (H) [12:45:25]: Jeg er veldig glad for at finansministeren også støtter de ikke-sosialistiske partienes initiativ til å fjerne avkortingen i pensjon for 67–70-åringer. Vi trenger mer arbeidskraft, og vi må motivere til å arbeide mer.

Men jeg stusser litt likevel når finansministeren åpenbart ikke kan gi støtte til statsministeren. Spørsmålet er da: Skal ikke vi ta statsministeren på alvor når han står på landsmøtet til Norsk Pensjonistforbund, ser pensjonistene inn i øynene og sier at man skal fjerne avkortingen i pensjon så fort som overhodet mulig? «Så fort som overhodet mulig» hadde jo egentlig vært i revidert. Neste sjanse er budsjettet.

Så sa arbeids- og sosialministeren på TV i går at «så fort som mulig» er i 2010. Det er jo mest sannsynlig et år etter at denne regjeringen har gått av, i hvert fall håper jeg det.

Finansministeren er jo litt sånn dommer i budsjettprosesser, og spørsmålet mitt er da: Støtter hun arbeids- og sosialministeren, som sier 2010, eller statsministeren, som sier «så fort som overhodet mulig»? Så fort som overhodet mulig hadde egentlig vært i dag. Neste sjanse er budsjettet for 2008.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:36]: Jeg kan forsikre representanten Jan Tore Sanner om at vi ikke har noen planer om å gå av i 2009, så uansett hva som gjennomføres i 2010, har vi tenkt at det er vi som skal gjøre det.

Både statsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren har jo fokus på den aldersgruppen som representanten Sanner er opptatt av, nemlig aldersgruppen 67–70 år. Men vi har ikke konkludert på hva som skal være forslag til budsjett for 2008, 2009 eller 2010. Vi har et fokus på dette. Jeg støtter deres intensjon. Det er hele Regjeringen opptatt av, men jeg kan ikke si noe mer om hva som kommer i budsjettene framover, enn det.

Det som er viktig nå, er jo både å se at dagens positive situasjon på arbeidsmarkedet gjør at mange av dem som gikk for tidlig ut, da de var i slutten av 50-årene, og ble uattraktiv arbeidskraft, har nå en mye større og bedre mulighet. Så er det en utfordring å få AFP-pensjonistene til å stå lenger i jobb. Hvis vi da i tillegg kan få aldersgruppen mellom 67–70 år til å bidra mer i arbeidsmarkedet, har vi lagt opp en god seniorpolitikk og bidratt til et bedre arbeidsmarked.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:47:51]: Vi får vel være glad for at det tross alt ikke ligger i flertallsregjeringens makt å vedta at den ikke kan gå av, eller skal gå av. Der har i hvert fall noen utenfor det rød-grønne flertallet noe de skulle si.

Men jeg var opptatt av det finansministeren sneiet innom på slutten av sitt innlegg, nemlig fattigdom. Fra Kristelig Folkepartis side har vi lagt inn tiltak i revidert som vil gjøre at flere som har stort behov for å komme inn på arbeidsmarkedet, kan gjøre det. Det har flertallspartiene overhodet ikke villet lytte til, på tross av signaler om det motsatte til å begynne med. Det er jo et viktig element for at vi skal få mindre forskjeller i dette landet.

Mitt enkle spørsmål er: Kan finansministeren garantere at det i 2007 vil være mindre forskjell blant folk flest og i forhold til dem som er rike, enn det var i 2006?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:48:57]: Når det gjelder utviklingen av fattigdom og forskjeller, har jeg ikke noen konkret bombastisk statistikk å legge på bordet, for den er ikke så fersk. Den siste vi hadde, var fra den forrige Bondevik-regjeringen. Der ble det konstatert at fattigdommen økte.

Nå tror jeg at vi ser to tendenser. Den ene er at de som har store eierandeler i næringslivet, som går så det griner på grunn av høykonjunktur, har betydelig økning i sine inntekter. Og vi vet at blant de 10 pst. rikeste i Norge er det mange som har store deler av sine inntekter knyttet til disse kapitalinntektene.

Den andre er at fattigdommen reduseres fordi arbeidsmarkedet er som det er. Vi holder et veldig høyt nivå på tiltakene med vilje, selv om arbeidsløsheten går ned, nettopp for at mange som har vært utenfor arbeidsmarkedet lenge, kan benytte denne muligheten til å komme seg inn. Så jeg tror vi ser to tendenser. Den ene er at fattigdommen reduseres, men den andre kan være at forskjellene øker, fordi de på toppen nå drar fra. Det gir jo en veldig stor utfordring for en rettferdig skattepolitikk. Og Kristelig Folkeparti er hjertelig velkommen til å støtte den rød-grønne regjeringens skattepolitikk istedenfor den Høyre-dominerte regjeringens skattepolitikk, som gikk motsatt vei.

Lars Sponheim (V) [12:50:19]: I og med denne budsjettbehandlingen er halvparten av denne stortingsperioden gått.

Det er to forslag, to tydelige områder, som finansminister Kristin Halvorsen så langt vil bli husket for, etter mitt skjønn. Det ene var de bastante lovnadene om full barnehagedekning innen utgangen av 2007, uten nyanser, uten noe forbehold, og som vi alle har på teip. Løftet er forlatt. Så var det å utrydde fattigdom – det var et spørsmål om vilje. Det kunne gjøres på noen måneder. Åpenbart hadde ikke Bondevik noen som helst vilje til å gjøre det. Dermed var listen lagt ekstremt høyt for Regjeringen. Nå er det gått mer enn noen måneder. Løftet er forlatt.

Angrer finansminister Halvorsen på de bastante lovnadene fra partileder Halvorsen?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:09]: Nei, det gjør jeg ikke. Jeg mener at de løftene har vært en veldig viktig drivkraft for å komme så langt som vi har gjort, både når det gjelder barnehagesatsing og kamp mot fattigdom.

Det jeg lovet i valgkampen i 2005, er det samme som et samlet storting har vært for, nemlig å gjennomføre det store barnehageforliket. At det viste seg at representanten Sponheim mener at det bare er jeg, SV og den rød-grønne regjeringen som har forpliktet oss til å gjennomføre forliket, sier mer om Venstres forhold til løfter enn om mine. Vi har en gigantisk satsing på barnehageutbygging. Det er flere som strømmer til køen for å få til barnehager. Venstre prøver å løse det ved å øke prisen. Det er i strid med barnehageløftet. Det er ikke vår vei. Vi har et meget høyt trykk på dette.

Når det gjelder å avskaffe fattigdommen, stiller jeg meg 100 pst. bak formuleringene i Soria Moria-erklæringen. Det er klart at man stiler høyt når man sier at man skal avskaffe fattigdommen. Det er nærmest et umulig mål å nå, men man løser ikke det ved å avskaffe målet, for det må man jobbe etter hver eneste dag. Å stå utenfor og være fattig i et samfunn som går så fort rundt som vårt, er en meget stor belastning.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:52:36]: Som finansministeren var inne på, er Noreg no inne i ein markert høgkonjunktur, og det gir seg utslag på mange måtar, m.a. i at den private gjelda til hushald stig i eit tempo som vi ikkje har sett tidlegare. Det er det mange som er bekymra for, også representanten Lundteigen, som i dag har teke fram igjen sitt forslag om å setje eit tak på gjeld som ein kan krevje rentefrådrag for på sjølvmeldinga. Representanten Lundteigen viser til at dette no er eit langt meir aktuelt tiltak å gjennomføre enn det var for eit år sidan.

Mitt spørsmål er: Synest ikkje finansministeren at representanten Lundteigen har eit poeng, og at dette er noko som Regjeringa burde greie ut nærmare for å sjå om det er eit aktuelt verkemiddel?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:39]: Nei, det er ikke aktuelt for denne regjeringen å innføre et tak på rentefradrag. Representanten Lundteigen har lov til å ta opp tanker som Senterpartiet har, men denne regjeringen har ingen planer om å gjennomføre det.

Jeg deler den bekymringen som er når det gjelder gjeldsopptak, særlig for de yngste i boligmarkedet. Det er ingenting ved de gjennomgangene som Kredittilsynet har av den totale gjeldsbelastningen, som skulle tilsi at vi står foran en ny gjeldskrise. Men mange av de yngste har strukket strikken langt, de låner 100 pst., kanskje til og med mer enn det, og har lån med avdragsfrihet over lengre perioder. Det er klart at de er sårbare i en slik situasjon, og vi følger med på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Hill-Marta Solberg (A) [12:54:40]: Ved avslutningen av vårsesjonen 2007 kan det slås fast at Regjeringen på område etter område gjennomfører Soria Moria-erklæringen. Orden i økonomien er en forutsetning for å klare det. Det er et hovedmål for Regjeringen å sikre full sysselsetting. Arbeidsledigheten er nå historisk lav, og yrkesdeltakelsen høy. Dette er gledelig. Nå oppleves det at deler av arbeidsmarkedet preges av knapphet på arbeidskraft. Det kan også bli en utfordring.

Midtveis i perioden vil jeg framheve noen av de viktigst løft som regjeringspartiene har tatt. Den kraftige forbedringen i kommunenes økonomi er den aller største satsingen. Den har gitt flere lærere i skolen og flere hender i eldreomsorgen. Før valget i 2005 lovet vi 10 000 flere stillinger innenfor eldreomsorgen. Regjeringen er i god rute med å nå dette målet.

Barnehageutbyggingen foregår i et historisk høyt tempo. Målet om full barnehagedekning er innen rekkevidde. Samlet for 2006 og 2007 ligger det an til 38 800 nye heldagsplasser. Aldri før har det vært en tilsvarende vekst i antall barnehageplasser.

Samferdsel har også fått et løft i perioden så langt. Det vi lovet i Nasjonal transportplan, innfrir vi.

I løpet av 2006 og 2007 er det også gitt betydelig økte bevilgninger til helsevesenet. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i dag bevilger Stortinget de 800 mill. kr ekstra til sykehusene som Regjeringen varslet i februar. Dette har vært nødvendig for å sikre god pasientbehandling.

Regjeringspartiene har lovet statlige tilskudd for å gi bredbåndsdekning i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt for selskapene å bygge ut. Også dette løftet innfris gjennom en kraftig økning av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett. Tilgangen til bredbånd er en forutsetning for spredt bosetting og næringsliv i hele landet. Så bredbåndssatsingen som skal vedtas her i dag, er gode nyheter for Distrikts-Norge.

Et annet område som prioriteres gjennom revidert nasjonalbudsjett, er barnevernet. De barna som trenger omsorg fra barnevernet, er blant de aller mest utsatte i samfunnet vårt. Med flere barn under omsorg – det er en utvikling vi ikke ønsker oss, men det er dessverre et faktum – er det også nødvendig med økte bevilgninger til det statlige barnevernet. Dette ansvaret tar Regjeringen når det nå foreslås en økning på 220 mill. kr til barnevernet.

Når det kan vises til en slik kraftig satsing på viktige velferdsområder, er dette resultatet av en ny kurs der de store pengene går til de store velferdsoppgavene, og ikke til skattelettelser. Dette er helt i tråd med det vi har lovet velgerne.

Innledningsvis la jeg vekt på viktigheten av en god økonomisk styring for å sikre sysselsetting og velferd. Når det er høy aktivitet i økonomien, må budsjettpolitikken tilpasses dette. Det gjør Regjeringen. Det brukes nå mindre oljepenger enn regelen om realavkastningen tilsier. Det er viktig for å hindre at den økonomiske politikken skaper press på rente og kronekurs.

Både den innstillingen som ligger på bordet i dag, og ikke minst den debatten vi har hatt her i salen, viser at det er kraftige sprik i den økonomiske politikken fra opposisjonens side. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ligger i realiteten tett opp til regjeringspartienes pengebruk, dette til tross for representanten Sanners iherdige forsøk på å framstille Høyres budsjett som totalt annerledes. Det er et faktum at forskjellene er minimale. De strukturtiltak som Høyre har snakket om i denne salen, er svært vanskelig å se i deres budsjett, og det er i hvert fall vanskelig å forstå at det skal ha omfattende betydning for utviklingen av renten. Fremskrittspartiet derimot skiller seg markert og kraftig ut. På sedvanlig vis legger de inn sine ekstra milliarder.

Innstillingen viser med andre ord det vi for så vidt allerede vet, at det mellom partiene på høyresiden er en svært stor avstand i den økonomiske politikken. Fremskrittspartiet plusser på budsjettet med drøye 3 milliarder kr, i tillegg stemte de i går for en økning i pensjonene, som ingen kan se det er tatt høyde for i deres budsjett. Her ser det ut til at det faktisk også mangler milliarder for at regnestykket skal gå opp for Fremskrittspartiets del. Vi avslutter sesjonen tirsdag, og vi kan konstatere at spriken på borgerlig side er slik som vi kjenner den.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [13:00:20]: Det er interessant å merke seg at representanten Solberg, som er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, snakker om spriken på borgerlig side – all den tid vi vet at regjeringspartiene til tider krangler så busta fyker, slik at bl.a. en del saker kommer helt på tampen av sesjonen og Stortinget må utvide sesjonen nå for å ha mulighet til å behandle dem før sommeren. – Men det var ikke det jeg skulle spørre om.

Jeg konstaterer at representanten Solberg også er veldig opptatt av Distrikts-Norge. Veldig mange i Distrikts-Norge er avhengig av bl.a. båttrafikken, fraktefartøyene og fiskebåtene. Den regjering som sitter nå, har innført en NO_x-avgift som gjør det veldig tungt for mange som driver innenfor denne bransjen. Bransjen melder om store utfordringer så lenge denne avgiften er der. Fremskrittspartiet ønsker å avvikle hele NO_x-avgiften fra 1. juli, men konstaterer at Arbeiderpartiet og de andre rød-grønne partiene ikke er enig i det. Synes representanten Solberg det er bekymringsfullt det bransjen melder om, og hva vil hun i så fall gjøre med det?

Hill-Marta Solberg (A) [13:01:23]: Det er helt riktig observert at Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen er opptatt av hvordan utviklingen går i distriktene. Det har vi bl.a. synliggjort med en kraftig satsing på samferdsel. Det har vi synliggjort gjennom at vi slåss intenst for å beholde den graderte arbeidsgiveravgiften. Vi kan vise til mange andre eksempler, bl.a. det som skal vedtas i Stortinget i dag, en utbygging av bredbånd som gjør at næringslivet også i utkantene kan ha tilgang til moderne teknologi. – Så vår regjering er veldig opptatt av utviklingen i distriktene.

Så kjenner representanten Leirstein vel til at i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 ble det lagt et opplegg for hvordan man skulle håndtere prosessen videre med NO_x-avgiften. Det ligger fast. Det arbeidet pågår. Dette er også, som representanten Leirstein kjenner til, et arbeid som foregår i dialog med næringen som er berørt.

Per-Kristian Foss (H) [13:02:23]: Representanten Solberg har sittet lenge på Stortinget og sagt mye klokt i den perioden. Det er en representant jeg absolutt har sans for i mange sammenhenger. Men når representanten Solberg helt avslutningsvis nå sier at det er oppsiktsvekkende at det skulle være avstand mellom Høyre og Fremskrittspartiet i økonomisk politikk, er vel ikke det av de mest banebrytende observasjonene man har gjort, for å si det slik. Det har det vært lenge.

Det var heller ingen enighet mellom de nåværende regjeringspartier for fire år siden, altså midtveis i forrige periode. Mye kan skje, med andre ord. Det nye som har skjedd, er at denne regjeringen nå krangler for åpen scene – det har sjelden skjedd før.

Et spørsmål til slutt: Er det ikke et problem for den politiske moralen og for tilliten til politikken at statsministeren uttaler seg så åpenbart mot fakta som han gjør med utsagnet om at Regjeringen vil gjøre noe med avkortningen av pensjonen for 67–70-åringer som arbeider, «så fort som mulig», og at Regjeringen nå bekrefter at det ikke vil skje verken i dag, hvor det kunne ha skjedd, eller før 2010, altså i neste periode. Vil representanten Solberg i alle fall bekrefte at det er mulig – jeg spør ikke om det vil skje, men om det er mulig – å forandre den regelen i dag og i kommende budsjetter?

Hill-Marta Solberg (A) [13:03:41]: Jeg må aller først si takk til representanten Foss for hyggelig omtale og si at det var aldeles ikke min hensikt å gjøre det oppsiktsvekkende at det var forskjell mellom den økonomiske politikken til Høyre og Fremskrittspartiet. Det var snarere et forsøk på å si at alt er ved det gamle.

Så til det som spørsmålet omhandlet. Jeg vil si at jeg tror både representanten Per-Kristian Foss og andre kan legge til grunn at når statsministeren har sagt at dette skal bli endret, så vil det bli endret. Noen filologisk diskusjon om hva som er «så fort som mulig» eller «så snart som mulig», har jeg ikke tenkt å begi meg ut på. Men jeg er helt overbevist om, som vi også har hørt tidligere her i dag, at dette kommer til å bli endret. Dette vil Regjeringen få gjennomført.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:04:35]: Representanten Solberg sa i sitt innlegg at på område etter område gjennomføres Soria Moria-erklæringen. Det kan dessverre ikke sies om Regjeringens boligpolitikk. Nettopp når det gjelder bolig, er det mange som opplever at økonomien ikke strekker til. Situasjonen er blitt mye verre de siste årene, med økte boligpriser.

Regjeringen lover i Soria Moria-erklæringen en sosial boligpolitikk. Det er ikke nok å vise til en bedret kommuneøkonomi. En bedret kommuneøkonomi er veldig bra, men i tillegg lover en i Soria Moria-erklæringen en målrettet politikk, tilskudd til utleieboliger og nye låne- og støtteordninger. Mitt spørsmål til representanten Solberg blir: Hvor blir det av Regjeringens boligpolitikk? Hvor blir det av løftene fra Soria Moria-erklæringen om målrettede og offensive tiltak?

Hill-Marta Solberg (A) [13:05:28]: La meg aller først si at når vi har en økonomisk høykonjunktur som den vi er inne i nå, har det ofte noen ulemper. En av dem er at prisene på boligmarkedet stiger kraftig, som de har gjort over flere år, og som er en stor utfordring for dem som skal inn på boligmarkedet, ikke minst for de unge. Dette har vært motsvart av en lav rente, men inngangsbilletten er urimelig høy for unge mennesker i dag i boligmarkedet – det er et faktum.

Så vil jeg si, som også representanten Tørresdal sier, at det er ikke uvesentlig det man gjør på kommunesektoren når man skal legge til rette for en sosial og tilpasset boligbygging. Med den kraftige satsingen som Regjeringen har gjennomført på kommunesektoren, har det gjort at kommunene er bedre i stand til å ha en målrettet politikk på boligområdet for sine innbyggere, for dem som trenger en helt spesiell tilrettelegging for å sikre seg en egen bolig.

Lars Sponheim (V) [13:06:40]: Representanten Solberg, Arbeiderpartiets parlamentariske leder, hadde et sterkt engasjement i valgkampen for to år siden for å skaffe industrien fortsatt billige kraftkontrakter. Jeg har mange sitater fra representanten Solberg fra den valgkampen.

Den forrige regjering sa da at EØS-avtalen hindrer oss i regjeringskontorene i å dele ut kontrakter eller fastsette priser. Det må kraftselskapene gjøre, og det må markedet gjøre. Det betyr ikke at ikke industrien kan få billigere kraft enn den som går til forbruk, fordi det er et annet produkt de kjøper – større mengder som brukes hele døgnet.

I det reviderte nasjonalbudsjett vi behandler nå, sier Regjeringen i realiteten det samme som den forrige regjering. Riktignok sier de at de skal prøve å påvirke EU, slik at de kan bli snillere på dette området en gang i framtiden, men dette kommer til å ta lang tid, står det.

Er representanten Solberg bekvem med at hun lovte velgerne at hun kunne gjøre noe på dette området, og at det til de grader parkeres i det reviderte nasjonalbudsjettet vi behandler i dag?

Hill-Marta Solberg (A) [13:07:41]: Jeg har hatt gleden av å være representant på Stortinget i mange år for et fylke som er et industrifylke, der det betyr svært mye for utviklingen av mange lokalsamfunn at denne industrien fortsatt har levelige vilkår, bl.a. sikker tilgang på kraft. Derfor vedstår jeg meg helt og fullt mitt engasjement for å se på hva som kunne avløse de gammeldagse kraftkontraktene. Det er ingen i Arbeiderpartiet eller regjeringspartiene som noen gang har trodd at vi kunne fortsette å vedta reduserte priser til industrien.

Når det gjelder fremstillingen om at arbeidet med dette parkeres i forbindelse med behandlingen av revidert, så er jeg ikke enig. Det er jo ikke riktig. Regjeringen sier at det er vanskelig, og at det er en krevende oppgave, men det arbeides fortsatt med å finne løsninger som kan sikre stabil og sikker tilgang på energi til norsk industri. Det arbeidet er jeg veldig glad for at Regjeringen fortsatt har trykk på. Jeg håper også at vi skal komme fram til resultat.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:08:46]: Det er ikke bare for industrikraft at Regjeringen har lovt veldig mye, men ikke klart å oppfylle lovnadene med konkret handling.

Når vi ser på en del andre industripolitiske områder, er det store overskrifter om at man skal satse veldig, men når det kommer til praksis, er det et faktum at Regjeringen driver en politikk som spenner bein på industrien. Et eksempel på det ser man nå på Lutelandet. I går diskuterte Stortinget utbyggingen av Gjøa og skulle i den sammenheng legge til rette for industriutvikling på Lutelandet.

Samtidig har Regjeringen framlagt forslag til en klimakvotelov, som ikke vil gi klimakvoter til nyetablert industri – akkurat den type industri man skal ha på Lutelandet. Norsk industri har sagt at med den type klimakvotepolitikk vil det ikke bli nyetablering av industri. Ergo – Regjeringens overskrifter i denne saken henger ikke sammen med det de leverer. På samme måten som med industrikraft der det er masse løfter og intet innhold, er òg klimakvotepolitikken masse løfter og intet innhold.

Vil Arbeiderpartiet sikre at industri som etableres på Lutelandet og andre steder, vil få klimakvoter tildelt i tråd med EUs regelverk?

Hill-Marta Solberg (A) [13:09:54]: Først vil jeg si at det selvfølgelig er slik at midtveis i en stortingsperiode er det mange ting i Regjeringens erklæring for fire år som fortsatt ikke er innfridd. Det jobbes det med, og det vil bli nye saker. Neste vår er jeg helt sikker på at vi kan stå her i stortingssalen og påpeke at nye løfter er innfridd, og at nye deler av Soria Moria-erklæringen er på plass. Dette er et arbeid vi jobber systematisk med. Som jeg sa i mitt forrige svar, har jeg også forhåpninger om at vi skal kunne nå fram når det gjelder løsning på industrikraft.

Representanten Solvik-Olsen kjenner til at Stortinget skal behandle klimakvoteloven førstkommende tirsdag, og da får vi rikelig anledning til å diskutere dette. Den saken er fortsatt til behandling i komiteen og skal, meg bekjent, avgis i nær framtid. Da kommer vi tilbake til alle spørsmål knyttet til klimakvotelov. Men jeg tror også at det spørsmålet som stilles, illustrerer at Fremskrittspartiet stiller i en egen klasse her og kanskje ikke på riktig samme måte som det øvrige storting tar inn over seg alvoret i konsekvensene av klimaendringer, og at de tiltak vi skal gjennomføre, dessverre også noen ganger kommer til å ha negative utslag.

Presidenten: Replikkordskiftet er da slutt.

Siv Jensen (FrP) [13:11:25]: Først må jeg bare få lov å si til representanten Hill-Marta Solberg at Fremskrittspartiet fortsatt venter på svar fra Arbeiderpartiet hva gjelder vår invitasjon til et samarbeid om klimapolitikken. Jens Stoltenberg og jeg har altså sammenfallende uttalelser om hvordan vi kan gjennomføre klimatiltak på vegne av nasjonen Norge.

Så til revidert-debatten. Jeg har sittet og fulgt denne debatten med en viss interesse, og jeg må si at samtlige av representantene fra regjeringspartiene har vært på denne talerstolen og brukt en enorm mengde med floskler og slagord og dekt seg bak dem i et desperat forsøk på å forsøke å vise til resultater. Dette er slagord som «rettferdig skattepolitikk», «rettferdig fordeling», «avskaffelse av fattigdom» osv. Men det er nettopp på disse områdene at den rød-grønne regjeringen har sviktet. Et av de mest sentrale løftene i den forrige valgkampen var at man skulle få en regjering som skulle avskaffe fattigdommen.

Så langt har ansvarlige statsråder gitt uttrykk for at den eneste måten å avskaffe fattigdommen på er å gjøre forbedringer på arbeidsmarkedet. Men da har man altså glemt at et betydelig antall av dem som er reelt fattige i Norge, kommer aldri til å være aktører på arbeidsmarkedet – enten fordi de er for syke, eller fordi de er for gamle. For dem er det en mager trøst at Regjeringen ønsker å gjøre endringer på arbeidsmarkedet. Det er for øvrig endringer som alle i denne sal er enig i, at vi må gjøre endringer for å bedre svakhetene i arbeidsmarkedet. Men for dem som er virkelig fattige i vårt samfunn, er det altså ingen trøst.

Det er heller ingen trøst at sentrale politikere uttaler at måten å løse dette på er å sette ned et nytt utvalg, lage en ny melding, komme med en ny utredning. Vi vet hva som er definisjonen på fattigdom. Vi vet hva man må ha for å kunne overleve hverdagen i kroner og øre, og det er faktisk det som gjelder. Det er de pengene man sitter med i lommeboken, som er med på å avgjøre om man kan ta del i velferdssamfunnet Norge, eller om man er meldt ut av det. Derfor er det ganske forunderlig at denne regjeringen ikke er i stand til å bevilge tilstrekkelig penger for å løfte de reelt fattige ut av reell fattigdom. Det dreier seg faktisk om velferd. Det dreier seg også om å kunne klare seg for egen maskin – ikke i alle sammenhenger å måtte gå med lua i hånden til et eller annet offentlig kontor og be om bistand. Det er for mange mennesker uverdig. Da dreier det seg om å ha litt respekt for og litt tillit til enkeltmennesker og deres behov for å kunne opptre mest mulig på linje med alle oss andre. Det gjør mye med verdigheten til folk, og det gjør også veldig mye for å avskaffe fattigdom.

Regjeringens store prosjekt er da å heve fanen i skattepolitikken. Man snakker om rettferdig skattepolitikk, fordi det bidrar til rettferdig fordeling. Hva er rettferdig skattepolitikk? Hva er rettferdig fordeling? En sosialistisk influert skattepolitikk innebærer i beste fall at man kanskje tar bort noe av misunnelsen i samfunnet, men man tar ikke bort fakta. Fakta er at selv om den rød-grønne regjeringen velger å øke skattetrykket i det norske samfunn, bruker de ikke én eneste av de kronene på å øke velferden for dem som har minst fra før. Man bruker dem i så fall på noe helt annet.

Mye av diskusjonen om revidert budsjett har vært hvem som har vært flinkest eller dårligst til å stramme inn i budsjettet. Faktum er at her er alle om lag like gode eller like dårlige, for forskjellene er marginale. Vi i Fremskrittspartiet befinner oss åpenbart på en helt annen planet, ifølge mange partier i denne sal. Sannheten er vi bruker like mye penger over statsbudsjettet nå som det Regjeringen mente var forsvarlig i desember. Forskjellen er på promillenivå. Forskjellen er bagatellmessig. Jeg synes det er forunderlig at man fortsetter debatten i det sporet, når det man burde gjøre, var å ta noen krafttak der hvor statsbudsjettet til Regjeringen helt opplagt har sviktet. Etter min mening er det bl.a. på følgende områder:

Når det gjelder helsepolitikken, har ikke Regjeringen levert. Det er en grunn til at vi daglig får rapporter om nedstenging av avdelinger, om personer som blir permittert eller blir oppsagt, fordi man ikke har midler til å finansiere helsevesenet i verdens rikeste land. Det er pinlig.

Det er også pinlig at noen av de viktigste virkemidlene Regjeringen snakker om i samferdselspolitikken, ikke er å bygge bedre veier, som kanskje er et av det beste miljøtiltakene vi kan iverksette, men å innføre veiprising, som igjen er et usosialt tiltak, og som rammer dem som har minst fra før. Jeg synes ikke Regjeringen har noe å smykke seg med, men jeg skjønner at debatten i fremtiden kommer til å bære preg av floskler og slagord – absolutt ikke av handling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hill-Marta Solberg (A) [13:16:51]: Vi har igjen hørt refseren Jensen, som utsteder sin dom over de øvrige partiene på Stortinget. Jeg tillot meg i mitt innlegg å peke på at det er ett parti som skiller seg ut i den økonomiske politikken, og jeg synes det er relevant å stille spørsmål om den når det er revidert nasjonalbudsjett som behandles i dag.

Det partiet som skiller seg ut, er jo Fremskrittspartiet, som bruker mer penger og, så vidt jeg kan se, ikke engang har tatt høyde for i sitt eget budsjett at de også har lagt på pensjonene – godt ment – det ble behandlet i går og stemt over, men det er ikke mulig å se at Fremskrittspartiet har finansiert dette i sitt eget budsjett. Tar man med de milliardene som manglet der, er det en ganske stor avstand mellom den budsjettrammen som de øvrige partiene står for i dag, og det som Fremskrittspartiet står for.

Mitt spørsmål er: Kan representanten Jensen med sikkerhet og med belegg vise til at det budsjettet som Fremskrittspartiet legger fram, ikke bidrar til økt renteutvikling i norsk økonomi?

Siv Jensen (FrP) [13:18:03]: Det jeg med sikkerhet kan si, er at renten har økt ganske mange ganger etter at den rød-grønne regjeringen tok over. Hvorvidt det er Regjeringens skyld eller konjunkturenes skyld, kan vi godt diskutere, men jeg synes man skal være litt forsiktig med å spekulere i hva som ville ha skjedd hvis Fremskrittspartiets alternative budsjett hadde blitt vedtatt.

Nå har Statistisk sentralbyrå beregnet at det ville ha gitt positive effekter på mange deler av økonomien. Jeg har lyst til å understreke følgende: Fremskrittspartiet bruker noe mer av vår oljerikdom til å investere i vår fremtidige velferd, til å investere i bedre infrastruktur, som gir et bedre grunnlag for vekst i økonomien fremover. Men vi kutter også, der hvor vi mener at staten bruker folks skattepenger på en meget unødvendig måte, hvor det er fullt mulig å overlate ansvaret til frivillige organisasjoner eller andre som kan gjøre jobben billigere og bedre.

Når det gjelder pensjon, er jeg stolt av å representere det eneste partiet på Stortinget som tar norske pensjonister på alvor, og som har tatt byrden med å øke minstepensjonen opp til et anstendig nivå. Det kommer vi fortsatt til å fremme forslag om til vi får det vedtatt i denne sal.

Heikki Holmås (SV) [13:19:18]: Jeg er enig i Siv Jensens beskrivelse av en god del av de utfordringene vi har, og at vi ikke kan være fornøyd før fattigdom er avskaffet. Men det henger jo ikke i det hele tatt sammen med den politikken som Fremskrittspartiet fører.

Hvis vi ser på den politikken som Fremskrittspartiets eget lokallag her i Oslo fører, ser vi at Oslo er den eneste byen i landet der man avviser mennesker som kommer om natten og ikke har noe sted å bo, ifølge NRK, når man ikke har noe sted å gjøre av seg og kommer og søker om herberge. I fremskrittspartibyen er det ikke rom i herberget. Det er det som er utgangspunktet. Til tross for det har man altså solgt en rekke kommunale boliger her i byen i det siste.

Og for å ta formuesskatten, som Fremskrittspartiet vil avskaffe. Avskaffelse av formuesskatten vil gi en årlig skattelette på 7 mill. kr til de 100 rikeste menneskene her i landet. Det er en innsats for de rikeste, det! Det er ikke en innsats for å jevne ut forskjellene. Er Siv Jensen for å utjevne forskjeller mellom rike og fattige?

Siv Jensen (FrP) [13:20:28]: Jeg er for å gjøre noe for dem som har det aller verst. Jeg tror ikke at vi gjør det gjennom retorikk som bare bærer preg av misunnelse.

Jeg er opptatt av handling, og den beste måten å handle på er løfte dem som har det aller verst, ut av problemene deres. Da dreier det seg om å ha en kraftfull rusomsorg og å ha et anstendig nivå å leve på når man skal møte hverdagen. Mange av landets minstepensjonister klarer ikke det. De må velge sårt mellom å kjøpe en tiltrengt medisin eller middag. Det er ganske uverdig i Norge i 2007. Det burde Heikki Holmås og hans partifeller gjøre noe med.

Ingen må gå rundt og innbille seg at formuesskatten er en skatt som først og fremst rammer de rikeste i dette land. Til og med minstepensjonister må på en knøttliten pensjon betale formuesskatt, fordi man gjennom et langt liv har nedbetalt hus og bolig – og politikere snakker om at det er en fordel å holde orden i økonomien! Jeg synes det er helt utrolig at man ikke ser behovet for å gjøre noe med skjevheten i en skatt som rammer helt vilkårlig.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:21:47]: Representanten Siv Jensen begynte sitt innlegg med at hun ventet på svar fra landets statsminister om å inngå et klimapolitisk samarbeid, der hovedhensikten er å unngå tiltak som merkes i Norge.

Også Kristelig Folkeparti har invitert, ikke bare Arbeiderpartiet, men alle partier, til et bredt og forpliktende klimaforlik der betydelige klimatiltak må skje i Norge. Det må være en viktig del av forliket. Det er helt urealistisk at vi i løpet av noen tiår skal kunne kutte mellom 70 og 80 pst. hvis ikke vi, som bor i den rike del av verden, skal ta våre kutt.

Mitt spørsmål blir: Hva er det som får Siv Jensen og Fremskrittspartiet til å tro at Stoltenberg og Arbeiderpartiet likevel kan, eller bør, ha interesse av et klimaforlik – eller snarere mangel på klima, men et forlik med Fremskrittspartiet?

Siv Jensen (FrP) [13:22:50]:Jeg registrerer at landets statsminister, jeg og mange i Fremskrittspartiet har kommet med helt sammenfallende uttalelser, nemlig om at det viktige, hvis man mener alvor med de store klimautfordringene som man snakker om, er å ta de store løftene der hvor de store utslippene er. De er ikke i Norge. Norge står for 2 promille av de globale utslippene, og det betyr at om man får vedtatt nasjonale mål med to tredjedels kutt, har det ingen innvirkning på de samlede globale utslippene. Dette er ikke et spørsmål om moral og etikk. Dette er et spørsmål om å bruke folks skattepenger på en slik måte at det gir effekt. Målet må ikke være å vedta tiltak som svir for den enkelte forbruker eller norsk næringsliv. Målet må være å vedta tiltak som virker. Hvis vi gjennom teknologiforbedring, gjennom vår kompetanse og gjennom vår kapitalrikelighet kan gjøre noe med kullkraftforurensningen rundt omkring i verden, hvorfor skal vi ikke gjøre det da?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:24:03]: Framstegspartiet skriv i innstillinga om behovet for ei betre eldreomsorg. Senterpartiet er einig med Framstegspartiet i at sjølv om mange eldre og mange pårørande dei siste ti åra har opplevd ei langt betre eldreomsorg, er det her heilt klårt uløyste oppgåver. Men kvifor vil Framstegspartiet ha ei statleg inntaksnemnd som skal godkjenna den enkeltes behov for pleie og omsorg, ei nemnd som skal samarbeida med NAV-kontora, og som kan bestå av lege, saksbehandlar, heimehjelp og andre? Det blir altså meir statleg byråkrati, mindre lokal styring, meir detaljert statleg regelverk, statleg fastlagde standardar, utan den heilskapen og samordninga som ein i dag kan få til i kommunane – meir ressursar på byråkrati, mindre på omsorgstenester.

Siv Jensen (FrP) [13:25:09]:Det er merkelig at dette systemet virker ved tildeling av arbeidsledighetstrygd. Det virker ved tildeling av andre trygder – der hvor vi har rettighetsbaserte ordninger i Norge. I det øyeblikket man blir arbeidsledig, får man automatisk utbetalt ledighetstrygd, fordi det ligger noen kriterier i bunnen som blir vurdert, på akkurat samme måte som at man i det øyeblikket man har krav på uførepensjon, får det. I det øyeblikket man har krav på svangerskapspermisjonspenger, får man det. Men i Norge i dag har man altså ikke krav på en verdig og varm eldreomsorg i det øyeblikket man har behov for det, for da er det plutselig snakk om politiske prioriteringer i den respektive kommune i Norge. Jeg må si at jeg tror ikke noe på et system hvor man skal ha 432 beslutningstakere, og hvor man er prisgitt den innsatsen som blir gjort i den kommunen man tilfeldigvis bor i. Fremskrittspartiet vil ha et system som likebehandler alle eldre mennesker, enten de bor i sør eller nord, og som respekterer deres rett til å bestemme over sitt eget liv. Den verdigheten må inn i eldreomsorgen, og da må vi ha et system som organiserer dette bedre enn dag.

Alf E. Jakobsen (A) [13:26:25]: Høyre og Fremskrittspartiet har lenge signalisert at de etter valget ønsker et regjeringssamarbeid. Vi har fått demonstrert her i dag at det er ganske stort sprik mellom partiene i den økonomiske politikken. Fremskrittspartiet kritiserer Regjeringen for å bruke for lite oljepenger og sier at oljepengebruken ikke påvirker renten. På den andre siden sier Høyre at Regjeringens bruk av oljepenger vil føre til at renten øker, og at det vil komme et rentesjokk. Vårt inntrykk er at Høyre ønsker innstramming i den økonomiske politikken, mens Fremskrittspartiet står på den motsatte siden. Kan Fremskrittspartiet garantere at hvis de får regjeringsmakt sammen med Høyre, vil de videreføre sin egen politikk i bruk av oljepenger?

Siv Jensen (FrP) [13:27:22]: Jeg tror representanten skal huske fire år tilbake i tid, da de rød-grønne partiene snakket om et mulig samarbeid, men ikke hadde det. Da sprikte det i alle himmelretninger det Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stod for, både i den økonomiske politikken og på de fleste andre politikkområder som var gjenstand for debatt i denne sal. Akkurat den samme situasjonen må da, med respekt å melde, kunne gjøre seg gjeldende nå uten at det fremstår som et stort demokratisk problem for Arbeiderpartiet.

Det jeg kan garantere, er at hvis velgerne gir oss et ikke-sosialistisk flertall etter valget i 2009, vil jeg gjøre det jeg kan for at partiene setter seg ned sammen og forhandler seg fram til en plattform de kan være enige om. Det kan jeg garantere. Jeg tror at man ikke skal ta munnen for full, for det har vi dessverre sett nok representanter fra de rød-grønne partiene gjøre gjennom en valgkamp, hvor de har forlovet seg på område etter område etter område, og sviktet titusenvis av velgere, som nå føler seg sviktet som følge av kraftige løftebrudd. Men det er typisk Arbeiderpartiet: si én ting i valgkampen og gjøre noe helt annet når man har sjansen til å gjennomføre det.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Svein Flåtten (H) [13:29:00]:Vi er langt oppe i en høykonjunktur, og jeg er enig med Regjeringen når den skriver i revidert at høy lønnsvekst trekker kostnadene opp til nivåer som er for høye i forhold til våre handelspartneres.

Jeg er også enig når de skriver at dette kostnadsgapet bare vil fortsette å øke. Jeg er enig i at resultatet vil være at mange konkurranseutsatte virksomheter blir mer sårbare. De vil ikke ha nok motstandskraft når høykonjunkturen ebber ut, og det er jo konkurranseutsatt virksomhet som er lokomotivet i verdiskaping og grunnlaget for velferd.

Det høye kostnadsnivået er en fusjon av en opphetet økonomi og et arbeidsmarked hvor knappheten på arbeidskraft nå kan avleses direkte i kostnadssprekker og forsinkelser, både på private og offentlige prosjekter.

Denne uken ble det kjent at den nye høyskolen i Vestfold, som skal koste rundt 600 mill. kr, har fått én anbyder og en prislapp som ligger 100–150 mill. kr. over dette. Det betyr at resultatene av at man ikke greier å kjøle ned økonomien, etter hvert kommer på Regjeringens bord i form av krav om ekstrabevilgninger. Jeg ser ikke at Regjeringen ved denne budsjettrevisjonen har gjort noe for å avverge eller hindre den situasjonen de selv meget presist beskriver.

En budsjettrevisjon i en slik oppgangstopp var det rette tidspunkt til å justere kursen. Virkemiddelet ville først og fremst vært flere tiltak som kunne stimulere tilgangen til arbeidskraft. Det holder kostnadsveksten nede og holder dermed igjen på renteoppgangen. På samme vis virker stimulanser til økt sparing, noe som også Regjeringen har rasert med sine angrep på individuell pensjonssparing. Det er et behov for å styre økonomien, også via budsjettpolitikken, men finansministeren har satt på autopiloten og gått under dekk.

Høyre har både i sitt alternative budsjett for 2007 og nå i revidert foreslått tiltak for å øke arbeidstilbudet. Vi har fremmet forslag om arbeids- og investeringsstimulerende skattelettelser og ikke minst prøvd å bremse Regjeringens nedbygging av sparingen. Dette ville vært gode bidrag til en strammere finanspolitikk som kunne bidratt til å dempe forbruksvekst, kostnadsvekst og presset på renten.

Regjeringspartiene har ikke funnet det bryet verdt å kommentere verken sin egen eller andres politikk i innstillingen. Derfor imøteså jeg med spenning den verbale del gjennom denne debatten. Men komiteens leder har også vært på autopilot. Hans kommentar til renten er at den går opp når veksten er god. Jada. Det gjør den, men spørsmålet er hvor mye, og hvor fort.

Jeg hadde kanskje også forventet at man ville kommentert noen av sine egne løfter fra valgkampen, ikke minst det store valgløftet om billig industrikraft. Statsministeren og andre drog kysten rundt og solgte billig industrikraft for stemmer. At ikke den forrige regjering fikk til et subsidiert regime, berodde kun på manglende vilje, het det. Det er derfor et understatement å kalle det en nedtur når Regjeringen nå lakonisk i revidert erkjenner det samme som den forrige regjering, nemlig at det er svært vanskelig å få til særordninger under EØS-regelverket.

Dette var et narrespill. Demonstrasjonen utenfor Stortinget tidligere denne uken bar bud om at det faktisk er flere enn opposisjonen som oppfatter dette narrespillet.

Et annet helt sentralt løfte var å avskaffe fattigdommen. Veien ut av fattigdom går gjennom aktivitet og arbeid. Med den situasjonen vi nå har på arbeidsmarkedet, har vi en gyllen sjanse til å inkludere også de mest utsatte grupper til aktivitet og arbeid. Derfor fremmer vi i revidert flere forslag for å stimulere til dette.

Den permanente veien ut av fattigdom går gjennom arbeidsinntekter. Flere av de tiltak Høyre fremmer, er derfor også tiltak for å få folk ut av fattigdom. Det er ikke økte ytelser, men det er økte muligheter for å bli selvhjulpne.

Den historisk høye etterspørselen gjør at man nå ikke skal planlegge hva som kommer siden. Det krever handling, og den handlingen finner en ikke i Regjeringens budsjettrevisjon.

Resultatene i fattigdomsbekjempelsen må føles beklemmende når man erindrer det stormløp som var mot Regjeringen på dette området under den forrige regjering. Antall fattige øker heller enn minker. Tiltakene er beskjedne og synes å gi liten virkning. Det virker på meg som om finansministeren nærmest velger skatteøkninger i håp om at det skal hjelpe på den statistiske fordelingsprofilen ved at de rike blir litt mindre rike, og at forskjellene utlignes. Men skatteøkningene rammer i liten utstrekning de rike. De rammer vanlig middelklasse. De fattige står igjen på sidelinjen og har verken jobb eller jobbtilbud.

Budskapet fra den ansvarlige statsråd Hanssen var at folk skulle «stå opp om morran» for å forbedre sin egen situasjon. Da må først Regjeringen ha vilje til å sette i gang tiltak som virker, og som gjør at det har noen hensikt å stå opp om morran. Det er de tiltakene som mangler i denne budsjettrevisjonen.

Inge Ryan (SV) [13:34:01]: Vi har mange kvaliteter i det norske samfunnet. Av de to viktigste tror jeg den ene er at vi har evnet å omgjøre naturressurser til velferd. Vi har hatt en tenkning i dette landet som har gjort at vi har utnyttet naturressursene, enten det har vært vannkraft, eller det har vært fisk, eller det har vært olje, eller det har vært noe annet. Og så har vi tatt inn pengene og omfordelt til velferd.

Den andre kvaliteten er at vi har hatt et veldig stort innslag av fellesskapsgoder – det at det har vært felles arenaer for alle, som man har kunnet benytte seg av uansett hvilken sosial bakgrunn og hvilken inntekt man har hatt.

De to kvalitetene var truet av den forrige regjeringa. Jeg sier ikke at de ble ødelagt, men de var truet. Derfor var det godt at vi fikk en ny regjering i 2005 som igjen satte fokus nettopp på dette: Hvordan skal vi klare å ta vare på og utvikle fellesgodene, slik at de favner alle sammen, og hvordan skal vi sikre oss at vi fortsatt har kontroll over naturressursene, slik at vi har et grunnlag for å fordele velferd?

Så er spørsmålet: Har Regjeringa levert i løpet av snart to år? Ja, vi har levert på en rekke områder. Det gjør vi også i revidert nasjonalbudsjett. Når det gjelder skole og barnehage, har vi gjort en rekke ting. Det viktigste, det historiske, er at vi snart er i mål med at samtlige barn har plass i barnehage. Men vi har også stoppet privatiseringen av skolen, og vi har sørget for å dekke en del av utgiftene til skolebøker. Litt til frukt og grønt kommer etter hvert inn. Dette bidrar til å utvide fellesgodene som alle sammen får ta del i.

Vi har levert på kommuneøkonomi. Når man reiser rundt i kommunene nå, er det igjen en optimisme, som faktisk var helt fraværende i forrige periode. Igjen har man penger til å drive velferd. I tillegg har man penger til å tenke nytt og drive utvikling og tenke på hva det er for nye oppgaver vi har behov for å ta tak i. Jeg kommer nettopp fra et møte nå med et småsamfunn, der vi diskuterte viktigheten av at vi får bredbånd ut, for det savnes rundt omkring. Nå blir det bredbånd til alle. Jeg er klar over at det kun er noe over 99 pst. som har P1 i Norge, så vi klarer vel neppe 100 pst., dekning, men vi kommer på 99 komma et eller annet, og det er så nært som det går an å komme med den type utbygging.

Det har vært en sensasjonell utvikling på miljøsiden. Det ene er pengene, men det andre som er sensasjonelt, er at samtlige partier på Stortinget nå synes at klima er den viktigste saken. Så her må vi ha gjort en fantastisk pedagogisk jobb. I tillegg bruker vi masse penger og masse tiltak for å få dette til.

Oppi det hele klarer vi også å øke satsingen på bistand i budsjettene, sjøl om enkelte partier her i salen er uenig i det. Vi klarer å øke innsatsen betydelig, slik at de som har det aller vanskeligst, får hjelp fra et av verdens desidert rikeste land.

Så er spørsmålet: Er vi så i mål? Vi vil aldri være i mål. Man vil aldri kunne stå på Stortingets talerstol og si at nå er vi i mål. Det vil alltid være en kontinuerlig jobb for hele tida å bli flinkere og hele tida levere enda mer. Jeg kunne med hånda på hjertet ha pekt på en rekke områder der vi må jobbe enda hardere de neste to åra for at vi skal klare å oppnå enda flere av de ambisjonene som vi har i Soria Moria-erklæringa.

Både gjennom dette budsjettet, altså revidert nasjonalbudsjett, og de tidligere budsjettene kan vi dokumentere at det er levert på en rekke ting. Men det aller viktigste er at vi har endret kursen i forhold til å få båten på rett kjøl. Vi skal slå ring om fellesgodene. Vi skal sørge for å ha kontroll over naturressursene, slik at vi har ting å fordele også for framtidige generasjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:38:59]: Her var det mye selvskryt. Og Regjeringen skryter veldig mye av den såkalte nordiske velferdsmodellen. Selv om det varierer fra land til land, er det en såkalt nordisk velferdsmodell som ikke alle får helt tak i. Men det vi i hvert fall vet om den norske velferdsmodellen, er at stadig flere mennesker har offentlige overføringer som sin hovedinntektskilde. Vi vet at det er stadig flere ansatte i den offentlige sektor. Og vi vet at vi har et rekordhøyt avgifts- og skattenivå i dette landet. Da blir det færre mennesker til å jobbe i privat sektor og sørge for den inntekten som vi alle er avhengig av. Det blir færre mennesker i privat sektor og mindre inntekter fra privat sektor.

Deler representanten Ryan Fremskrittspartiets bekymring over veksten i antall ansatte i offentlig sektor, og mener han at vi må prøve å dempe denne veksten? Eller er det ingen begrensning for representanten Ryan når det gjelder vekst i antall ansatte i offentlig sektor, fordi man skal ha stadig nye velferdsordninger? Mener han at det finnes en grense for antall ansatte i offentlig sektor, eller gjør det ikke det?

Inge Ryan (SV) [13:39:59]: For det første vil jeg avvise at Norge har et eksepsjonelt høyt skatte- og avgiftsnivå. Forrige periode var jeg medlem av næringskomiteen, og hadde da gleden av å sette meg inn i skattenivået til andre land. Det viste seg – og det var også NHO enig med oss i – at Norge har et middels skattenivå, bare så jeg får lagt det på plass.

Når det gjelder offentlig sektor, er det ikke sånn at vi bevilger penger til offentlig sektor for at det ikke skal brukes til noe. Som jeg prøvde å si i mitt innlegg, er vi opptatt av å utvikle fellesgodene, og veldig mye av fellesgodene er det offentlig sektor som leverer, enten det er til bestemor som skal på sjukeheim, eller til unger som skal i barnehage eller på skole.

Det er klart at det er grenser for hvor mye vi kan bruke i offentlig sektor. Vi kunne gjerne ha tenkt oss å bruke enda mer på sjukeheimer og enda mer på skoler, men hele tida er det en avveining: Hvor mye har vi økonomi til? Hvor mye tåler norsk økonomi at vi bevilger til offentlig sektor? Målet vårt er at vi skal få så mye velferd som mulig, og det streber vi hele tida mot.

Svein Flåtten (H) [13:41:14]: Har Regjeringen levert, spør SVs parlamentariske leder, og svarer selv uten å ta ordet fattigdom i sin munn. Det er oppsiktsvekkende.

I et voldsomt stramt arbeidsmarked som har endret seg mye siden Regjeringen la frem budsjettet i fjor høst, har jeg funnet 53 mill. kr i kvalifiserende jobbtiltak for langtids sosialhjelpsmottakere som den eneste satsingen på å få utsatte grupper inn i jobb. Det hjelper mindre enn én person i hver kommune i dette landet. Er representanten Ryan også fornøyd med denne innsatsen for de svakeste av de svake i arbeidsmarkedet?

Inge Ryan (SV) [13:42:00]: Jeg syns det er flott og rørende at både Høyre og Flåtten er opptatt av de fattigste. Det gleder meg.

Så må jeg si at det viktigste i forhold til fattigdom er å få folk i arbeid. Denne regjeringa, men også andre regjeringer, har gjort en jobb for at vi skal få lav ledighet i Norge. Vi har jobbet også med det, og fått ledigheten ned på et historisk lavt nivå. Det betyr at de som kommer seg ut i jobb, i hvert fall vil ha større mulighet til å komme seg vekk fra den fattigdomssituasjonen de kunne ha vært i.

Nei, vi er ikke 100 pst. fornøyd med fattigdomssatsinga. Vi jobber med det hele tida. Vi har gjort en del grep. Jeg mener et av de viktige grepene som vi gjør, er at vi har store fellesarenaer der alle sammen får et likt tilbud uansett hvilken sosial bakgrunn man har. Vi jobber hele tida med å forbedre fattigdomssatsinga. Det vet jeg at finansministeren gjør, det vet jeg at arbeidsministeren gjør. Men vi er ikke i mål. Vi jobber videre og vil gjerne samarbeide med Høyre om det.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:43:08]: Den 5. juni i år uttalte SVs leder og landets finansminister følgende til Dagbladet:

«Nei. Vi når ikke Soria Moria-erklæringens mål om å utrydde fattigdommen i Norge.»

Etter to år kaster Regjeringen inn håndkleet og sier at deres fremste målsetting ikke nås. Snakk om løftebrudd!

Gjentatte kutt i bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak er ille for yrkeshemmede som lenge har vært utenfor arbeidslivet. Gjentatte utsettelser av opptrappingsplanen for rusfeltet er slett ingen håndsrekning for de fattige. Gjentatt motstand mot å bedre situasjonen for dem som blir alene med omsorgen for barn når den andre forelderen må i fengsel, er heller ikke et kvalitetsstempel på en regjerings fattigdomssatsing. Økte veiledende sosialhjelpssatser er bra, men langt fra nok når 47 pst. av kommunene ikke følger opp.

Mener representanten Ryan at det er klokt å avlyse Soria Moria-erklæringens fattigdomsløfte etter kun to år i regjering?

Inge Ryan (SV) [13:44:15]:Vår partileder, Kristin Halvorsen, har ikke avlyst Soria Moria-erklæringas løfte, men hun har pekt på at det er krevende å nå det. Som jeg sa i stad, er det ting vi jobber med hele tida for å klare å avskaffe fattigdommen. Det er en krevende sak, og vi vil antakelig aldri nå det 100 pst., men vi vil hele tida jobbe med å finne ordninger som treffer.

Med min bakgrunn innenfor arbeidsmarkedsetaten mener jeg fortsatt at det viktigste grepet en kan gjøre, er å få folk i arbeid, få dem inn i den gode sirkelen, for å gå arbeidsledig slår veldig negativt ut for veldig mange. Men det er klart at vi har gjort en god del grep. Representanten nevnte sjøl dette med å øke sosialhjelpsatsene, men vi jobber – gjerne sammen med Kristelig Folkeparti, som også er opptatt av disse spørsmål – hele tida med å ha fokus på de fattigste, slik at vi kan bli stadig bedre. Vi jobber med det.

Odd Einar Dørum (V) [13:45:23]: SV og fattigdom – det er jo løftebruddet overfor velgerne. Man plaget først Bondevik II, og det er fint å bli plaget på en god sak. Men hva når man deretter ikke plager seg selv nok?

To kontraster: I den byen vi sitter i, klarer altså Venstre og Kristelig Folkeparti på vippen med et byråd av Høyre og Fremskrittspartiet å rydde bort småligheter i sosialhjelpssatsene og å få opp sosialhjelpssatsene. Det klarer altså to sentrumspartier å få til i forhold til to høyrepartier. Derimot: Når SV sitter i regjering med noen man skulle tro står dem nær, blir det akkurat så lite igjen som det som er blitt tatt opp av tidligere talere.

Og så kommer vi til noe som jeg synes er småligheten over alt – nærmest juvelen i smålighetsperlen. Når man er ruset og er i et behandlingskollektiv, er det slett ikke gitt at man får det skoletilbudet som Stortinget enstemmig har sagt man skal ha. Det håper jeg i hvert fall at representanten Ryan kan rydde opp i, for det er en ekkel systemklemme mot de svakeste. Det må ikke være slik at man må slå ned noen og komme i fengsel, for der får man utdanning. Er man i et ruskollektiv, sliter man med livet, og da må man få hjelp. To tankekors til representanten Ryan – gjennom presidenten.

Inge Ryan (SV) [13:46:30]: Representanten Dørum har jo sjøl sittet i regjering, og den forrige regjeringa fokuserte også på å jobbe med denne type spørsmål, uten å komme så langt som en ønsket. Denne regjeringa har også sterkt fokus på fattigdomssatsing, ikke minst har SV det. Vi har sagt at dette er et av de områdene vi ønsker å jobbe enda hardere med. Vi syns vi har kommet et godt stykke på vei, men vi ser at det er nye utfordringer, også innenfor rusfeltet, som representanten peker på.

Jeg vil igjen gjenta at det at vi slår ring om fellesgodene, er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre i forbindelse med fattigdomssatsing. Det at det nå blir gratis lærebøker i videregående skole, det at en faktisk får frukt og grønt når en kommer på skolen, det at vi har en god kommuneøkonomi som medfører at vi kan få til kulturtilbud til både unge og gamle, er fellesgoder som er gratis. Det er gratis både for dem som har lite penger, og for dem som har mye penger. Det er faktisk et av de viktigste bidragene vi kan gi til dem som har minst.

Så har vi enkeltgrupper, som representanten peker på: Jeg er helt enig i at vi hele tida må ha fokus på dem som har det vanskeligst. Den debatten må vi føre her i salen, og jeg vet at Regjeringa også er opptatt av disse sakene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:47:48]: Representanten Ryan snakket veldig mye om velferd, men nevnte veldig lite om å skape verdiene en skal fordele.

Industrikraft har vært tatt opp av flere tidligere i debatten, og det har vært fyldig omtalt i revidert. Regjeringen lovte riktignok å legge fram et system for industrikraftregime i revidert, men det endte bare med en omtale.

Representanten Ryan har i debatter tidligere, bl.a. på konferansen Energi 2006, sagt at han skulle bruke Statkraft aktivt for å sikre billig strøm til industrien. Det ble ikke levert i revidert. I tillegg sa statsministeren i Stortinget den 23. mai i år at det ikke er aktuelt å pålegge Statkraft å selge kraft til under markedspris. Det er også blitt bekreftet i næringsministerens vilkår for Statkraft. Da er spørsmålet: Hvordan kan representanten Ryan bruke Statkraft for å innfri løftet om industrikraftregime?

Inge Ryan (SV) [13:48:51]: Det er to ting å si til det.

For det første er Statkraft et veldig viktig instrument for Norge. De står for ca. 50 pst. av all energiproduksjon. Det er ikke sikkert at det alltid er pris som er avgjørende for om industrien er fornøyd, det kan også være langsiktige, gode avtaler til rett pris. Det trenger ikke å være dumpede priser, det kan være riktige priser, som er gitt i langsiktige avtaler. Jeg tror at forutsigbarhet er en av de tingene som industrien etterspør, og når det gjelder forutsigbarhet, mener jeg Statkraft kan være et godt instrument. Hva som er riktig pris, det er ikke jeg den rette til å svare på. Jeg skjønner godt at industrien vil ha så lav pris som mulig, men jeg tror det viktigste Statkraft kan gjøre, er å bidra til at industrien får riktig pris og langsiktige, gode kontrakter.

Så vet vi at når det gjelder industrikraftregime, har vi noe som heter ESA som vi må forholde oss til, altså EØS-avtalen. Jeg vet at både olje- og energiministeren og andre jobber aktivt for å se hva vi kan få til innenfor de mulighetene vi har, uten å bryte regelverket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:50:15]: Soria Moria har tydelege ambisjonar for å sikra enkeltpersonar og grupper som slit med sjukdom, arbeidsløyse og/eller fattigdom.

Senterpartiet er fornøgd med at Regjeringa òg i revidert nasjonalbudsjett har funne rom for å møta desse utfordringane – meir midlar til sjukehus, skular, barnehagar, barnevern og norskopplæring.

Arbeidsløysa er rekordlåg. Nokre fleire bustadlause har fått ein bustad å organisera livet sitt ut frå, og kommunane har med 26 milliardar kr meir på tre år eit heilt anna høve til å følgja opp sine eldre og sine unge på, med førebygging, med reparasjon innan rus- og psykiatrifeltet, og med oppfølging overfor funksjonshemma. Fylkeskommunane har eit heilt anna høve til å sikra at fleire unge fullfører vidaregåande skule. Minstepensjonen blir auka med 7 000 kr, og sosialhjelpssatsane har auka med gjennomsnittleg 5 pst.

Vi er fornøgde med at fleire vanskelegstilte no får oppfølging, men det er ingen tvil om at det framleis er utfordringar på dette feltet som må løysast. Innsatsen for utjamning må forsterkast – omsynet til enkeltmennesket tilseier det, og omsynet til dei verdiane som landet vårt er bygt på, tilseier det. Det er ein eigen kvalitet for eit samfunn å ha likeverd, like moglegheiter for den enkelte, som basis. Det motverkar sosial uro, og det gjev større tryggleik for den enkelte av oss.

Utjamningsmeldinga for 1999 er dessverre framleis aktuell. Oppdaterte tal viser at det er dei same gruppene no som då som fell utafor. Erfaringane viser at strategiane derifrå held vatn.

For det fyrste: Det er nødvendig med ei mjukare arbeidslinje, slik at endå fleire av dei som slit med utstøyting, mellom sjukdom og arbeid, eller strevar med språket, blir inkluderte. Kvalifiseringsstønaden er her eit nytt og spennande bidrag.

For det andre: Det er framleis viktig å sikra fleire inngang på bustadmarknaden.

For det tredje: Det sosiale tryggingsnettet har blitt meir finmaska – meir må gjerast. Det er bra at minstepensjonen no blir auka med 7 000 kr for ein einsleg minstepensjonist. Men det er 10 000 kr mindre enn gjennomsnittleg lønnsvekst. Difor er Senterpartiet ekstra fornøgd med at det no blir nedsett eit utval som ser på minstepensjonistane sine levekår. Vi veit frå før at dei er forskjellige; det er nokre som har ekstrainntekter, det er nokre som har formue, det er andre som berre har pensjonen sin å leva av. Dette får vi no klarlagt.

For det fjerde: Det er framleis behov for betre offentlege tenester. NAV-reforma er godt i gang. Kommuneøkonomien er heilt avgjerande. Der har Regjeringa no eit utval som arbeider med inntektssystemet, som ser på både forholda for dei kommunane som folk flyttar frå, og dei kommunane som har ein ekstra sterk vekst. Vi veit at kommuneøkonomien er heilt avgjerande for ei meir verdig omsorg, og der er ein altså godt i gang med fleire årsverk, i motsetning til i førre periode, der det stadig kom melding om nye kutt på det feltet.

Dagens regjering har altså arbeidd i snart to år. Senterpartiet er fornøgd med det som er kome på plass, på samferdsel, på distriktstiltak, på breiband og det arbeidet som no blir gjort på miljø. Men to år er altså halvvegs i perioden. Det er ingen tvil om at det framleis ligg føre oppgåver dei nærmaste to åra, og også vidare. Senterpartiet kan registrera: Vi er på rett veg.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [13:55:36]: Jeg hørte at representanten avsluttet sitt innlegg med å si at man var på rett vei. Jeg vil for så vidt diskutere nettopp vei. I programmet til Senterpartiet står det svart på hvitt:

«Utbygging av vei er en offentlig oppgave. (…) finansieringa av nye veiprosjekter bør skje over offentlige budsjetter.»

Det er det stortingsprogrammet Senterpartiet gikk til valg på for denne stortingsperioden. Hvordan kan det da ha seg, når Senterpartiet nå også har samferdselsministeren, at stort sett alle nye veiprosjekter skal finansieres med bompenger? Vi har aldri sett en så galopperende økning av nye bompengeprosjekter som under denne regjeringen, og Senterpartiet har samferdselsministeren. De har allikevel også en forpliktelse gjennom sitt partiprogram til å finansiere dette over offentlige budsjetter. Jeg vil gjerne ha en forklaring på det, om man også er på rett vei når det gjelder denne programposten i Senterpartiets program.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:56:27]: Det er ei glede for meg på vegner av Senterpartiet og Regjeringa å understreka nok ein gong at når det gjeld veg, er vi òg på rett veg. Det er jo slik at denne regjeringa i motsetning til tidlegare regjeringar faktisk følgjer opp Nasjonal transportplan. Samtidig tek vi altså lokalbefolkninga landet over på alvor. Det er ei heil rekkje lokale initiativ der folk ynskjer å supplera dei offentlege bidraga for å få til endå meir veg. Og eg må seia at er det noko eg er overraska over, er det Framstegspartiet, som ikkje klarte å få til meir pengar på veg i førre periode, trass i at dei var delaktige i tre budsjett, og som seinast i går stemde ned eit stort prosjekt der lokalbefolkninga stod samla og ville ha bompengar for å få realisert betre kommunikasjon.

Svein Flåtten (H) [13:57:49]: Representanten Meltveit Kleppa er befriende ærlig når hun sier at det er mye ugjort i utjamning og for de fattige. I en replikkveksling tidligere her i dag mellom representanten Peter Skovholt Gitmark og komiteens leder refererte Skovholt Gitmark fra en uttalelse fra Fagrådet innen Rusfeltet. De følte at de ikke engang satt inntil bordet, men svært langt nede, at helseministeren hadde skjøvet rusfeltet tilbake under bordet, og at det ikke nå ble bevilget en eneste krone til å starte en satsing som har vært bebudet i snart to år. Han siterte fra deres hjemmesider.

Dette avfeide komitelederen som gale premisser og konklusjoner. Deler representanten Meltveit Kleppa denne oppfatningen om uttalelser fra dem dette egentlig gjelder?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:58:55]: Lat meg seia fyrst at det er nokre lyspunkt i debatten i dag, og eitt av dei er Høgre sitt engasjement både på rusfeltet og når det gjeld fattigdom. Det såg vi faktisk ikkje så mykje til i førre periode i Stortinget. Så er det Fagrådet si oppgåve å peika på at det er uløyste oppgåver på dette feltet. Dei har vore framme med denne milliarden faktisk over mange år, uavhengig av kven som har sete i regjering, og det er viktig, det er deira oppgåve. Men lat meg peika på eit felt åleine som betyr ein ekstrem forskjell på kort tid, nemleg den styrkte kommuneøkonomien, som gjer at kommunane på ein heilt annan måte har moglegheit til å følgja opp den enkelte rusbelasta frå behovet for behandling og til ettervern. Men det er uløyste oppgåver – handlingsplan kjem.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:00:08]: Vi er på rett veg, men halvvegs i løpet står enno mykje igjen, seier Meltveit Kleppa, og det gjer meg litt nysgjerrig. For på Senterpartiet sitt landsmøte vart det vedteke at trygderettane til sjølvstendig næringsdrivande i samband med graviditet og fødsel skulle jamstillast med det som ordinære arbeidstakarar har. I etterkant av landsmøtet utdjupa partileiaren og statsråden Åslaug Haga dette ytterlegare og sa:

«Mange kvinner i distriktene sliter med å finne spennende jobber. Derfor starter mange av dem i stedet sin egen bedrift. Hvis de nå får samme rettigheter som vanlige arbeidstakere har ved graviditet og fødsel, tror jeg enda flere vil ta steget.»

Kristeleg Folkeparti er heilt einig i dette. Det er ein vesentleg del av vår næringspolitikk. Derfor har me òg i lag med Venstre og Høgre fremja forslag om dette både i statsbudsjettet for 2007 og no i revidert nasjonalbudsjett.

Mitt spørsmål er: Kan Senterpartiet sin parlamentariske leiar garantera – og eg understrekar garantera – at desse rettane vil bli innførte frå 1. januar 2008? I så fall kan eg garantera Kristeleg Folkeparti si støtte til dette viktige tiltaket.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:01:18]: Eg trur ikkje dette er dagen for å koma med garantiar. Men eg har jo ikkje kunna unngå å registrera at Kristeleg Folkeparti har vore særdeles aktive med ulike forslag som dei merkeleg nok ikkje fekk gjennomslag for eller arbeidde med, etter det vi såg, mens dei var i regjering, ikkje berre eitt eller to år, man faktisk fire år. Og så kjem dei med dette no.

Det er heilt rett, på dette feltet står Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet saman. Vi er opptekne av å sikra gründerane. Vi er opptekne av å sikra fleire kvinnelege og fleire sjølvstendig næringsdrivande totalt. Dette er ei sak som ikkje er lagt til sides, men nokon garanti om at dette blir gjennomført frå 1. januar 2008, kan eg ikkje gi i dag. Men at Senterpartiet arbeider med saka, det står fast.

Tord Lien (FrP) [14:02:39]: I St.prp. nr. 1 for 2006-2007 kommer det fram at Trillemarka skal vernes i løpet av dette året. Det er ikke kommet noen avkreftelse fra Regjeringen av dette. I valgkampen var budskapet fra Senterpartiet krystallklart: Tvangsvern i Trillemarka er uaktuelt. Siden den gang har Senterpartiets stortingsgruppe to ganger stemt imot forslag i Stortinget om å akseptere tvangsvern i Trillemarka i Buskerud. I dag kan bli den tredje gangen Senterpartiet gjør det.

Og da lurer jeg på: Er det fortsatt uaktuelt for Senterpartiet å bidra til tvangsvern av Trillemarka? Og hvordan – om noen gang – vil dette komme til uttrykk i Stortinget?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:03:31]: Lat meg roa representanten Lien med å seia at Senterpartiet på ingen måte har endra syn i denne saka. Vi synest dette er ei sak som er særdeles enkel for oss å handtera, i den forstand at det her er så brei semje lokalt mellom ulike instansar.

Så er det samtidig slik at når vi er i regjering – noko som Framstegspartiet ikkje har øving i så langt – er det mange ulike saker som skal avklarast, som det må brukast tid på, og der det faktisk er viktig å bruka tid. Vern av Trillemarka er ei slik sak. Det betyr at vi i Senterpartiet ikkje har den arbeidsmåten at vi stemmer for alle forslag her i Stortinget som vi er samde i, fordi vi arbeider i saman i ein fellesskap i Regjeringa.

Gunnar Kvassheim (V) [14:04:53]: Når læreboka om løftebrudd skal skrives, vil en finne mange kroneksempler fra Soria Moria-erklæringen. Et av dem vedrører gasskraftverket på Kårstø, det sterkt forurensende gasskraftverket som åpnes i høst, og som Regjeringen har lovt skal renses innen 2009. Nå er den nye dateringen 2012, og det er kommet på bordet tall som viser at kostnadene ved rensing vil være mellom 700 og 1 400 kr pr. tonn. Kan rogalandsrepresentanten Meltveit Kleppa garantere at det i løpet av høsten blir tatt en beslutning om rensing av gasskraftverket på Kårstø, slik at det blir gjennomført – ikke når regjeringspartiene lovte det, men i alle fall så snart som det nå er mulig?

Så kunne det være interessant å høre om denne tilfredsheten over utviklingen også inkluderer den rekordstore flyttestrømmen som man nå opplever fra distriktene inn til mer sentrale strøk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:06:00]: Lat meg ta det siste fyrst. Det er jo slik at gode tider har ein sentrali-serande verknad. Det kan representanten Kvassheim finna i lærebøker som allereie er skrivne. Senterpartiet er ikkje fornøgd med dei tala som no kjem, men vi er veldig fornøgde med at vi deltek i ei regjering som aktivt motverkar flyttestraumen, i motsetning til førre regjering. Det er ei rekkje tiltak, som går på alt frå kommuneøkonomi og samferdsel til spesielle satsingar i spesielle samfunn.

Så til Kårstø. Løftet frå Regjeringa om at Kårstø skal reinsast snarast mogleg, står fast, men eg trur leiaren av energi- og miljøkomiteen òg veit at det ikkje kan gjerast før det er teknisk og økonomisk forsvarleg.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Lars Sponheim (V) [14:07:32]: Ved en feil ble jeg avspist med bare fem minutter i hovedinnlegget mitt. Dermed får jeg fem minutter til, hengende litt i løse lufta, uten replikkordskifte, men jeg er raus nok til å si at feil kan alle gjøre.

Jeg skal bruke tiden til å si noe annet enn det jeg da ville ha sagt, bortsett fra at jeg gjerne vil si at det er tre områder som er prioritert i Venstres omprioriteringer på rundt 1,5 milliarder kr.

Det ene gjelder klima, som replikkordskiftet ikke minst handlet om, hvor vi velger ikke å kjøpe klimakvoter nå, men sette i gang tiltak hjemme. Ikke minst var det representanten Heikki Holmås som spurte om det. Vi satser mer på klimaforskning, vi vil ha mer til kollektivtransport i storbyene og investeringsstøtte til fornybar energi – og ikke minst 100 mill. kr til klimakommuner. Det er svaret på hvorfor vi omprioriterer som vi gjør på det området.

Når det gjelder mer til dem som trenger det mest, fattigdomssatsing, er vår satsing betydelig høyere enn Regjeringens, med borgerlønn, gratis tannhelse for enkelte grupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, til sammen knappe 200 mill. kr.

Til slutt vil jeg peke på at Venstre er de eneste som vil bevilge penger til bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende allerede fra 1. juli. Vi står sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti i en stor gründersatsing i dette budsjettet. Det viser reell vilje til omprioritering.

Vi nærmer oss den avsluttende treminuttersrunden om revidert, og jeg vil bruke de siste minuttene på noen refleksjoner. Når vi nå har kommet halvveis i denne stortingsperioden, synes jeg det er på sin plass med noen refleksjoner over hva to år med flertallsregjering har gjort med det politiske ordskiftet, den politiske debatten i parlamentet vårt og i det offentlige rom overhodet.

Jeg synes, for det første, at det kan være et poeng å peke på den innstilling vi i dag har til behandling – jeg nevnte også noe om dette i Odelstinget tidligere i uken, da vi behandlet skattesakene. I denne innstillingen på flere hundre sider utgjør regjeringspartienes egne merknader, summert, opp til en halv side. Det er noe med – ikke minst når vi har en flertallsregjering – at når mindretallet, opposisjonen, som har en så viktig rolle i vårt demokrati, argumenterer, kommer med forslag og kritiserer Regjeringen, har vi etter mitt skjønn krav på motargumenter. Det er selve kjernen i demokratiforståelsen. Og jeg opplever det som unødvendig og som en smule arrogant ikke en gang å ville forholde seg til de argumenter som opposisjonen har. Ikke minst har en flertallsregjering et sånt ansvar. Det ville vært helt utenkelig under mindretallsregimer å oppføre seg slik overfor opposisjonen. Det er det ene poenget. Vi har heldigvis debatt i dag, men jeg synes dette hører hjemme også i en innstilling, sånn at flere kan få tilgang til det.

Så opplever vi en situasjon denne våren, ved avslutningen av stortingssesjonen, halvveis i en regjeringsperiode og rett før et valg, hvor det blir umulig å avvikle partilederdebatter i det offentlige rom gjennom tv-kanalene. Regjeringspartienes ledere sier nei. Og siden jeg er den lengstsittende partileder i dette huset, helt fra forrige århundre, må jeg kunne si med en viss tyngde: Jeg har aldri sett på maken! Det er helt klart en basis for demokratiet vårt at de politiske ledere stiller opp i det offentlige rom til ordskifter ved disse viktige milepælene som dette representerer. Dette ville ha vært helt utenkelig ved mindretallsregjeringer. Jeg kan ikke huske at ikke partiledere i mindretallsregjeringer på noe tidspunkt prioriterte vekk alt annet for å stille seg til disposisjon i det offentlige rom for å forsvare det de stod for.

Så kan man gjøre et stort poeng ut av det forhold at sakene kommer sent fra Regjeringen. Regjeringen har rett til å slite og jobbe med konklusjonene sine så mye de vil, og prute og prute så det går på overtid. Vi kan slå fast at det historiske skjer at Stortinget må møtes igjen i neste uke fordi Regjeringen ikke klarte å konkludere tidlig nok i viktige saker. Og vi vet at det ligger til behandling kjempestore saker – og kanskje den største av alle denne sommeren, før valget til høsten – som Regjeringen ennå ikke har kommet med. Jeg tenker på klimamålene og sektorplanene. Det er nok Regjeringens rett å bruke den tiden de trenger, men jeg bare minner om at vi nå står i fare for å få dette servert til debatt i det offentlige rom på et tidspunkt da Stortinget har tatt ferie, da det ikke finnes tv-debatter, og da det som er selve den demokratiske mekanismen i bakkant av store saker fra en regjering, ikke fungerer. Det er et problem for demokratiet.

Helt til slutt: Jeg håper og skulle ønske at noen fra regjeringssiden ville kommentere disse tingene i løpet av treminuttersrunden. Men i alle fall håper jeg at det kan bidra til at regjeringssiden, Regjeringen selv og Regjeringens flertall her i Stortinget, reflekterer rundt dette gjennom denne sommeren: hvordan man skal møte den offentlige debatt og Stortinget de to neste årene.

Det som i økende grad er en «snakkis» blant politikere, og som en hører i pressen, er hvordan Regjeringen og regjeringspartiene i alle sammenhenger bruker så mye av tiden på å angripe den forrige regjering. Det er forståelig i en overgangsperiode. Nå har det gått to år, og det synes mer og mer tydelig at det som samler denne regjeringen mest av alt, er opposisjon til den forrige regjering. Vi ser også statsråder – jeg observerte f.eks. kulturministeren, som akkurat forlot salen – som de siste dagene har hatt en statsrådsoppførsel i denne sal som ikke hører hjemme her, hvor det mer er et spørsmål om å være opposisjonspolitiker og drømme seg tilbake til det. Det er ikke slik et regjeringsmedlem bør oppføre seg, og jeg håper det blir en forandring de to neste årene.

Eirin Kristin Sund (A) [14:13:47]: Revidert budsjett er ikke en ny ordinær budsjettbehandling der en åpner opp, eller åpner «ballet», for at alt skal legges om, eller at en skal gjøre de store endringene. En skal justere og en skal revidere, og en skal gjøre det som representanten Sponheim sa i sitt første innlegg, en skal vise vei.

Jeg er veldig glad for at Regjeringen samtidig som den reduserer bruken av oljepenger med 3,2 milliarder kr, allikevel har funnet rom for å prioritere flere viktige områder. Og det gjør den uten at den overskrider handlingsregelen. Den er faktisk under 4 pst., og det er historisk siden handlingsregelen ble innført.

Regjeringen og det rød-grønne flertallet gir økte bevilgninger til barn, unge og opplæring, til å styrke miljøinnsatsen og til tiltak i distriktene. Den viser også her at den prioriterer de områder som er viktigst for de rød-grønne partiene.

Barnehagene og barnehageutbyggingen blir styrket, og det er kjempegledelig. Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2006 enn en hadde antatt, er måltallet for utbygging av nye barnehageplasser i 2007 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2006–2007 på til sammen 38 000 heldagsplasser, der 16 000 ble tatt i 2006, og der 22 000 skal tas nå i 2007. Det er om lag 6 000 flere plasser for denne toårsperioden enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det er den sterkeste veksten i antall barnehageplasser noensinne, og det betyr et steg i rett retning mot full dekning. Det at en øker bevilgningene til barnehagene med 370 mill. kr, er i tråd med tidligere prioriteringer som Regjeringen har gjort, og det gleder mange småbarnsforeldre.

Det er også veldig bra at de rød-grønne partiene prioriterer det statlige barnevernet. Regjeringen forslår her å øke driftsbevilgningene til det statlige barnevernet med 220 mill. kr ekstra. Det er som følge av at flere barn er under omsorg, og at en har økt utgiftene til barnevernstiltak.

Som en av de foreldre som nå i et par år har betalt av egen lomme – og det har jeg god råd til, det er det ikke alle som har – for at min sønn skal få frukt på skolen, noe han setter utrolig pris på, og som jeg som mor synes er kostholdsmessig veldig riktig, synes jeg det er gledelig at alle, uansett størrelsen på lommeboken, nå skal få gratis frukt på ungdomsskolen. Det er med og gjør at både barn og unge får gode kostholdsvaner, noe som igjen gir grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Dette vil koste ca. 87 mill. kr i året. Det er vel anvendte penger for å få en sunnere og gladere ungdom.

Regjeringen prioriterer også miljøtiltak. Den foreslår en økning til ulike miljøformål med om lag 160 mill. kr. På samferdselsområdet foreslås det økte bevilgninger til kollektivtransport i byene, den såkalte belønningsordningen blir gjeninnført. Vi vet at både i storbyene og ute var ikke folk så veldig glade da vi tok det ut av budsjettet i 2007, men nå har Regjeringen og de rød-grønne partiene bestemt seg for å gjøre som Prøysen sa – rette opp feila fra i går. Det er folk i storbyene glade for at vi gjør, og vi som er opptatt av kollektivtrafikken, synes det er bra.

Jeg må få kommentere det at Fremskrittspartiet flere ganger her i debatten i dag har sagt at Regjeringen ikke prioriterer helse og samferdsel. Det blir rart når en vet at vi har gitt mer til begge formål enn Fremskrittspartiet klarte noen gang da de hadde innflytelse, eller i alle fall hadde hånden delvis på rattet i forbindelse med Bondeviks budsjett. På samferdsel har vi altså brukt 2,9 milliarder kr mer. På helse har vi brukt 1,5 milliarder kr mer. Jeg husker hva Fremskrittspartiet var mest opptatt av da de hadde hånden delvis på rattet. Det var å få vekk årsavgiften på campingvogn. Vi leverer mye mer enn det, og det skal vi fortsette med å gjøre.

Når deler av opposisjonen i merknads form skriver at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke viser politiske prioriteringer og retning, mener jeg at det som allerede har blitt sagt i salen fra mine kamerater i de rød-grønne partiene, elegant motbeviser det som er blitt sagt fra opposisjonen. Vi er tydelige på hva vi vil, hvor vi skal, og hva som er det viktigste området for oss. Siden vi overtok regjeringsmakten har de rød-grønne partiene prioritert tydelig. Vi har gitt barnehagene 6,5 milliarder kr. Vi har gitt kommunene 14,5 milliarder kr. Vi har sagt hvordan vi ønsker det skal være. Da kan representanten Hagesæter eller representanten Siv Jensen kalle det for selvskryt, eller kalle det for floskler, for det er sant – og en kommer ikke bort fra sannheten.

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:19:13]: Regjeringen har i dette reviderte budsjettet vist tydelig at all offentlig debatt og alle innspill om budsjettprioriteringer er den helt uvedkommende. Etter at budsjettet er avklart i regjeringen, er saken ferdig og avklart. Uansett hva fiskere, bønder, lærere, helsepersonell, industriarbeidere, næringsorganisasjoner – eller hvem man enn er – måtte mene, er budsjettet fastlagt. Regjeringspartiene kan nok høre høflig på i ulike høringer og kanskje endog uttrykke en viss forståelse for innspill som måtte komme, men uansett: Budsjettet er bestemt. Det kan vel ikke oppfattes på noen annen måte enn at budsjettforslaget i regjeringspartienes øyne er perfekt.

Men er budsjettforslaget perfekt sett med befolkningens øyne? Har flertallspartiene virkelig fått gjort alt som er mulig å få gjort innenfor de budsjettrammer som alle partier i denne sal – utenom ett, da – mener at det fortsatt er fornuftig å forholde seg til?

Nei, det kan flertallspartiene umulig mene. Kristelig Folkeparti har i sine merknader pekt på at det fortsatt er rom for å gjøre mer – mye mer – for å bekjempe todelingen i arbeidslivet. Vi ser det demonstrert med all tydelighet. Selv i et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft – og ikke bare etter høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft – er likevel en fjerdedel av befolkningen i såkalt arbeidsfør alder utenfor ordinært arbeid. Det er en kjempeutfordring, og vi er ikke i nærheten av å møte den. Det er åpenbart at mange trenger mer assistanse – mye mer assistanse – enn bare en oppfordring fra arbeids- og velferdsetaten om å søke ledige stillinger. Det er allment kjent at personer står i kø for å få slik assistanse. Når Regjeringen da får over 100 mill. kr til overs på dette feltet, er det et stort mysterium for meg at den velger å la være å styrke innsatsen overfor de altfor mange som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet – i hvert fall hvis dette fortsatt er jobb nr. 1.

Kristelig Folkeparti registrerer også at Regjeringen har god tid når det gjelder det å komme videre med en forpliktende omsorgssatsing. Vi har støttet, og vil fortsatt støtte, hver krone i økte frie inntekter til kommunene som denne regjeringen foreslår. Vi er hjertens enig med Regjeringen i at god kommuneøkonomi er en nødvendig forutsetning for at vi skal nå målet om en omsorgstjeneste som vi kan være stolte av. Men for Kristelig Folkeparti er det så viktig at vi gjerne vil komme videre nå! Har virkelig ikke regjeringspartiene en eneste krone ekstra å avsette i inneværende års budsjett for å omsette gode intensjoner i omsorgsmeldingen til handling? Det burde være på sin plass å satse noe mer allerede i høst på rusomsorg i kommunene, og på rehabilitering. Og så kunne – og burde – Regjeringen komme tilbake i høstens budsjett med en forpliktende plan for satsing på dette. Det toget er for så vidt fortsatt ikke gått, og jeg håper at man vil benytte den ekstra sjansen som ligger der.

La meg ta opp den største utfordringen vi møter i kampen for trygge og gode oppvekstvilkår, nemlig klimautfordringen. Både FNs klimapanel, den britiske Stern-rapporten og det norske Lavutslippsutvalget konkluderer med at det er mulig å redusere klimautslippene med to tredjedeler innen 2050, og at dette er mest lønnsomt jo tidligere vi starter på reduksjonene. Er det én sak som peker seg ut som en sak hvor vi trenger bredest mulig politisk samling og et stort felles løft for vår nasjon og for en felles framtid, er det denne. Det vil måtte gjennomføres tiltak som påvirker både forbruksmønster og tenkemåter i dette landet. Tiden er kommet for det. Folk er klart for det. Vi har ikke råd til å vente.

Derfor registrerer jeg med skuffelse at selv i denne saken har Regjeringen og regjeringspartiene brukt alle sine krefter så langt på å diskutere internt. Vår tids største utfordring er blitt redusert til et spørsmål om interne dragkamper i Regjeringen. Jeg vil gjenta det som står i innstillingen. Kristelig Folkeparti og de to andre partiene fra den forrige samarbeidsregjeringen er beredt til å ta ansvar for et bredt klimaforlik, hvor både internasjonal kvotehandel og innenlandske tiltak som merkes, vil inngå. Det er en utstrakt og åpen hånd fra vår side. Vår erfaring er imidlertid at Regjeringens definisjon av forlik og samarbeid ofte er at Stortinget skal vedta de ferdigbehandlede interne kompromisser i Regjeringen, uten så mye som å flytte et komma.

Det har Regjeringen selvsagt full mulighet til å gjøre, men når den strategien benyttes også når det gjelder langsiktige politiske tiltak for å møte klimautfordringene offensivt, har det politiske sneversynet tatt overhånd.

Klokken er fem på tolv når det gjelder å finne fram til brede og gode politiske samlinger om innenlandske klimahandlingsplaner. Men Regjeringen har ennå fem minutter til – hvis den vil.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:24:29]: Jeg har lyst til å rette oppmerksomheten mot betraktninger rundt rentepolitikk bl.a. I en fellesmerknad med Høyre og Venstre kritiserer Kristelig Folkeparti Regjeringen for å fremme et revidert budsjett som på den ene siden er blottet for politiske prioriteringer, og som samtidig ikke bidrar til å dempe presset i økonomien.

I eget forslag til budsjett foreslår Kristelig Folkeparti 82 mill. kr i innstramming og flytting av 630 mill. kr. Spørsmålet mitt er om Kristelig Folkeparti mener det er et vesentlig endret opplegg i forhold til egne krav som partiet stiller til oss når det gjelder profil og innstramming.

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:25:14]: Det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet, også de deler av det vi står sammen med andre partier om, er et vesentlig annet opplegg når det gjelder politisk retning og prioriteringer. Vi har bl.a. med utgangspunkt i situasjonen i arbeidsmarkedet prioritert langt høyere enn Regjeringen innsatsen for de aller svakeste på arbeidsmarkedet.

Når det gjelder innstrammingseffekten av vårt opplegg i forhold til Regjeringens opplegg, er den ikke vesentlig annerledes, og det som vi synes er aller viktigst, er faktisk at Regjeringen i denne sammenheng har valgt en nokså profilløs revidertbehandling, og har valgt en revidertbehandling som ikke inkluderer noen form for endringer eller justeringer fra opposisjonens side i Stortinget. Det er det mest oppsiktsvekkende med dette opplegget, ikke akkurat spørsmålet om innstrammingseffekten.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:26:32]: Representanten Høybråten er oppteken av å få til eit breitt klimaforlik. Det kunne høyrast ut, i måten han uttalte seg på, som om han meiner at desse samtalane skal føregå i Stortinget før Regjeringa har avklart sine eigne standpunkt. Eg registrerte at Per-Kristian Foss hadde eit anna syn på dette. Han sa tidlegare i dag at i den regjeringa som han hadde vore ein del av, var det ingen diskusjon «utad». Er det slik at representanten Høybråten er usamd med Per-Kristian Foss, eller har han forståing for at det faktisk er viktig å avklara internt i ei regjering før ein inviterer andre til forlik?

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:27:33]: La meg først si at Regjeringen selvfølgelig har rett til å foreta nødvendige avklaringer innad før den diskuterer utad. Det burde den kanskje på en del områder i større grad gjøre, så hadde man unngått å få veldig mye av opposisjonsfunksjonen fra egne rekker.

Men når det er sagt, kan det ikke være slik, hvis Regjeringen ønsker et forlik eller samarbeid i Stortinget, at den kommer med ferdigforhandlede løsninger, ferdigprutede løsninger, som det ikke er mulig å endre på i Stortinget. Det har dessverre skjedd i revidert nasjonalbudsjett, den saken Stortinget behandler nå. Det har dessverre skjedd i en rekke andre saker som Kristelig Folkeparti har prøvd å få til et forlik om – omsorgsmeldingen er den største og viktigste, men fiskeristrukturpolitikken er et annet eksempel hvor det var tilfellet. Det var rett og slett så hårfine kompromisser som Regjeringen hadde inngått, at den ikke var i stand til å forhandle med Stortinget. Det er det vi frykter skal skje også når det gjelder klimapolitikken, og det blir mer pinlig for hver dag som går, at Regjeringen ikke kommer med sin klimapolitikk til Stortinget.

Heikki Holmås (SV) [14:28:51]: Det var vel ikke akkurat slik at Ludvigsen i sin håndtering av fiskeripolitikken i forrige periode hadde en utstrakt hånd til oss som i dag er regjeringspartier, knyttet til hvordan fiskeripolitikken ble utformet. Så akkurat det synes jeg kanskje var et litt dårlig eksempel.

Men jeg vil gjerne si at når det gjelder den helhetlige budsjettpolitikken til regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, har man ligget ganske tett både i synet på de økonomiske forholdene og i synet på prioriteringer. Jeg regner med at Dagfinn Høybråten er komfortabel med at vi nå etter at den nye regjeringen overtok, har 12 milliarder kr mer, midler som tidligere ble brukt til skattelettelser, og som nå brukes til offentlig velferd på forskjellige punkter.

Bare ett spørsmål: Jeg er veldig opptatt av at vi skal få bred satsing på klima. Men jeg regner med at Dagfinn Høybråten også er med på at når vi legger fram noe for Stortinget, kan forhandlingene rundt klimaspørsmålene i hvert fall ikke bli sånn at det trekkes i en mindre ambisiøs retning. Det vet vi jo at noen av partiene på Stortinget gjør.

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:30:06]: Jeg kan garantere representanten Heikki Holmås at Kristelig Folkeparti ikke kommer til å trekke det klimaforliket i noen mindre ambisiøs retning, og det tror jeg også representanten vet. Men nå gjør representanten Heikki Holmås seg skyldig i det som er blitt et mønster fra regjeringspartiene og dens statsråder overfor Stortinget i den senere tid. Istedenfor å svare på utfordringer så angriper man, man angriper den forrige regjerings politikk og standpunkter, og man gjør det ofte på et feilaktig grunnlag.

Det er helt korrekt at denne regjeringen la opp til et samarbeid om et fiskeripolitisk forlik, men da saken kom til Stortinget, var det umulig å få regjeringspartiene til å flytte på et komma. Det er korrekt, det kan ikke representanten Holmås benekte. Men jeg beklager det, for vi var faktisk rede til en dialog med Regjeringen om fiskeripolitikken.

Eirin Kristin Sund (A) [14:31:10]: Jeg vil følge opp representanten Alf E. Jakobsen, som tidligere i dag gav honnør til representanten Syversen for at Kristelig Folkeparti gjør noe som er bra, det skal dere ha – for å si det først.

Så vil jeg følge opp representanten Aasen Agdesteins spørsmål. Det er slik at etter Kristelig Folkepartis forslag til inndekning så tar Kristelig Folkeparti 140 mill. kr fra ymseposten. Er ikke det litt sånn budsjettriksing å gjøre det? Og hva er poenget med en innsparing på 82 mill. kr hvis man må dekke det av statens egen konto?

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:31:47]: Jeg vil si til representanten Sund: Takk i like måte. Det er heldigvis slik at i de fleste saker har vi sans for mye av hverandres standpunkter.

Det som jeg ikke har så veldig sans for, er jo forsøket på å framstille et kutt på ymseposten i den størrelsesordenen vi her snakker om, som noe som er useriøst. Det er helt opplagt at enhver regjering som kommer til Stortinget og skal behandle en sak som revidert nasjonalbudsjett, bør være forberedt på at det er rom for visse justeringer mot ymseposten. Jeg har sittet i flere regjeringer og vært med på det. Det er ikke noe ekstraordinært, og det er ikke noe useriøst. Det er en reell inndekning som vi har vurdert ut fra de opplysninger vi har om ymsepostens størrelse og de erfaringer vi har med hva den skal brukes til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:32:51]:Jeg hører at representanten Høybråten sier at budsjettet er profilløst, samtidig som han er direkte og sier at det Kristelig Folkeparti kommer med, tross alt er beskjedne endringer. Det er jo dekkende. Det er et mindreforbruk i forhold til Regjeringa på 82 mill. kr, derav finansiert med 100 mill. kr over ymseposten, så i sum er det jo ingen forskjell.

Det er klart at representanten Høybråten har et poeng med hensyn til om ikke Stortinget bør kunne finjustere budsjettet når det kommer hit. Det er et standpunkt som ikke bare representanten Høybråten har forståelse for, også andre deler det.

Jeg tok replikk fordi jeg synes det var litt sterke ord Kristelig Folkepartis leder brukte da han snakket om at det var «pinlig» for Regjeringa i forhold til miljø. Hadde det ikke vært en tanke om Kristelig Folkeparti kunne vært klare og kommet med sine alternativer med hensyn til klimautfordringene?

Jeg vil stille et konkret spørsmål: Går Kristelig Folkeparti inn for å elektrifisere sokkelen? Det ville vært et konkret tiltak som monner.

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:34:01]: Kristelig Folkeparti har presentert sine alternativer i en bred klimapolitisk handlingsplan som vårt landsstyre vedtok i vår. Vi støtter tiltak på sokkelen, vi støtter tiltak i transportsektoren, vi støtter tiltak i forhold til husholdningene, og vi støtter Senterpartiet i kravet om at to tredjedeler av tiltakene bør tas i Norge. For øvrig har jeg forståelse for at også representanter som Lundteigen fra regjeringspartiene syns det er ille at Stortinget ikke har noe de skal ha sagt når det gjelder å flytte på noe som helst i dette reviderte budsjettet. Det er nok en oppfatning som går langt inn i regjeringspartienes rekker.

Jeg vil fastholde at regjeringssiden virker handlingslammet i de store spørsmålene – om klima, om eldreomsorg, om fattigdom. Og når det gjelder en del andre viktige spørsmål hvor Regjeringen viser handlekraft, så går utviklingen i feil retning. Det gjelder bioetikkloven, det gjelder ekteskapsloven, og det gjelder verdiforankringen for skoler og barnehager. Her går Regjeringen direkte i feil retning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Carl I. Hagen (FrP) [14:35:20]: I mange sammenhenger er det debatt om forholdet mellom generasjonene, og det snakkes om et generasjonsregnskap. Jeg synes også dette etter hvert er et moralsk dilemma og et moralsk problem.

Den eldre del av befolkningen, generasjonen før meg, levde i en tid hvor det ikke var så veldig mye overflod. De finansierte også sin forrige generasjons pensjoner, de betalte skatter og avgifter for å bygge landet etter krigen, og de har slitt ganske mye. Så skjer det at statsøkonomien etter hvert går mye, mye bedre. Da får de høre at vi allikevel ikke har råd til å sørge for en eldreomsorg uten køer og ventelister – også kalt ordrereserver for leverandørene av disse tjenestene. De får beskjed om at når det gjelder pensjonene, brukes det for mye penger, så det settes ned en kommisjon for å redusere pensjonsutbetalingene for fremtiden – det gjelder ikke de som er pensjonister i dag. Men de opplever en mangelfull regulering av grunnbeløpet gjennom mange år, som Norsk Pensjonistforbund har påpekt mange ganger. Det er et betydelig etterslep i forhold til om man hadde regulert G i takt med lønnsutviklingen, som vel var meningen. Og de vet at de fremdeles blir sett på som en belastning for statsøkonomien. Dette synes jeg er holdninger som er fullstendig umoralske. Når statsøkonomien i år gjøres opp med et overskudd på 338 milliarder kr, så sier alle de andre partiene i denne sal at det er ekstravagant og nesten dumt når Fremskrittspartiet foreslår langt under 10 milliarder kr av de 338 milliarder kr for å øke minstepensjonen i hvert fall, og etterkomme de ønskene som Norsk Pensjonistforbund har fremført når det gjelder både unge uføre og minstepensjonistene spesielt. Jeg synes det er trist. Jeg går ut fra at det er fordi man har latt seg lure trill rundt av en del skredder- og veverøkonomer som hevder dette. Og jeg har vel også hørt sentralbanksjefen si at dersom Stortinget og regjeringen bruker mer av sitt enorme overskudd til beste for den norske befolkning – og særlig til beste for de svakeste og dem som lider – vil renten gå opp.

Jeg skulle ønske finansminister Kristin Halvorsen kunne hviske sentralbanksjef Gjedrem noen ord i øret – og kanskje gjennom avisene – om at det han egentlig skulle ha sagt, hvis han var ærlig, var at hvis storting og regjering ikke gjør som han ønsker, vil han straffe det norske folk ved å sette opp renten. Det er han og hans hovedstyre som bestemmer den – ingen utenforstående.

Når man setter opp renten, straffer man også alle dem som ikke har økt sine låneopptak – som tok opp sine lån for fire–fem år siden. De blir straffet, fordi man har noen merkverdige makroøkonomiske teorier.

I sitt reviderte nasjonalbudsjett fortsetter Fremskrittspartiet sin satsing på å bedre situasjonen for de eldre, for dem som har det dårligst, og for dem som har behov for helsetjenester. Vi øker sykehusbudsjettene med 700 mill. kr. Vi øker en øremerket bevilgning til kommunene på 1 milliard kr, som skal brukes til å øke omfanget av og bedre kvaliteten på eldreomsorgstjenester under fylkesmannens kontroll.

Vi vet vi har kapasitet. Faktisk sier særlig regjeringspartiene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og de som står bak Arbeiderpartiet, nemlig fagforeningene, at vi har store ubrukte ressurser – i form av små stillingsbrøker i helsevesenet og i eldreomsorgen og i form av personer som gjerne vil arbeide mer, noe som ville øke omfanget av tjenesten, som igjen ville bety mer tid og mer personale innenfor hjemmehjelpen, innenfor hjemmesykepleien og på sykehjemmene. Men det er ikke penger til å betale noen lønn for å gjøre det arbeidet.

I hvert fall styrker vi dette – med 1 milliard kr. Midlene er øremerket, slik at kommunene ikke kan bruke dem på andre områder. Fremskrittspartiet er jo alene i Stortinget om å si at hvis man skal bedre eldreomsorgen, må man bevilge penger til eldreomsorgen. Man kan ikke bevilge penger til noe annet – og så sende en bønn til et eller annet sted og håpe at man der bruker pengene på det vi vil. Hvis vi har et formål, må vi mer styre pengene dit enn det som gjelder for økonomien generelt.

Jeg konstaterer med bedrøvelse at det nå for tiden bare er Fremskrittspartiet som er opptatt av de svakeste eldre, av minstepensjonistene og av dem som trenger helsetjenester – i den forstand at når vi ser de åpenbare manglene, vil vi gjøre noe med det under revideringen av budsjettet. Alle andre snakker og snakker for – og så stemmer de imot.

Statsråd Karita Bekkemellem [14:40:46]: For Regjeringen er det viktig å satse på de barna som ikke opplever nok trygghet og stabile rammer hos sin egen familie. Det er derfor viktig for meg å starte med å si at dette budsjettet løfter fram barnevernsbarna – barn som vi i fellesskap må ta ansvar for skal få et godt og trygt liv.

Jeg vil minne om at over 30 000 barn får hjelp av det norske barnevernet. De aller fleste av disse barna får god hjelp av dyktige og engasjerte ansatte, som gjør sitt aller ytterste for at hjelpen blir best mulig. Jeg har i denne debatten lyst til å gi dem honnør som bruker år av sitt liv på å hjelpe disse barna og deres familier.

Det statlige barnevernet har vært igjennom en meget krevende omstillingsprosess. På tross av de økonomiske utfordringene har ansatte i det statlige barnevernet gjort en kjempejobb. Vi vet vi er på rett vei. Flere får i dag hjelp. Flere får hjelp utenfor institusjon, og flere barn får hjelp der de bor. Vi ser også at det er blitt en bedring når det gjelder fag og forskning.

Vi sikrer i dag et kunnskapsbasert barnevern, der barna i tillegg til å møte kjærlighet også møter fag og nye arbeidsmetoder, noe som hjelper dem til et bedre liv.

I dette reviderte budsjettet foreslår Regjeringen å øke driftsrammene for det statlige barnevernet med vel 220 mill. kr inneværende år. Dette budsjettet er ikke profilløst – som representanten Høybråten kalte det i stad – men en offensiv satsing. Vi bruker revidert budsjett til å fremme vår villede politikk.

Jeg er glad for at et samlet storting støtter Regjeringens forslag. Det er av stor betydning at vi har et politisk engasjement for barnevernet vårt.

Jeg ønsker meg mye debatt om og engasjement for barnevernet, ikke minst ute i kommunene, der 80 pst. av det totale barnevernsarbeidet foregår. Derfor legger vi også stor vekt på viktigheten av å gjenreise den kommunale politiske debatten om barnevernet.

Denne regjeringen har gitt kommunene økonomiske rammer som de tidligere borgerlige regjeringene bare har kunnet fantasere om. Vi har gjort det mulig å satse godt og framtidsrettet på det kommunale barnevernet, og vi har økt bevilgningene til det statlige barnevernet betydelig siden vi overtok regjeringsmakten for kort tid siden.

Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til regnskapet for Bufetat både i 2004 og i 2005. Derfor har vi gjennomført en ekstern gjennomgang av ressursbruken og styringen i det statlige barnevernet. Jeg kan love Stortinget at vi fortsatt følger situasjonen meget nøye og har en tett dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Videre er Riksrevisjonen nå i gang med en forvaltningsrevisjon av det statlige barnevernet som skal publiseres til høsten. Etter at Riksrevisjonen har presentert sine funn, vil departementet igangsette en bred evaluering av hele reformen siden staten overtok ansvaret for barnevernet fra fylkeskommunen.

La meg få slutte som jeg begynte: Et kritisk blikk på økonomi, systemer og organisering er først og fremst viktig av hensyn til barna. Systemer har ingen verdi i seg selv. Vi må sikre at pengene vi bevilger, brukes best mulig, og vi må sikre at tjenestene er organisert på en slik måte at de treffer disse barnas behov.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:45:16]:I budsjettet for 2007 ble det bevilget 3,8 milliarder kr til det statlige barnevernet. I 2006 var det en tilleggsbevilgning på 200 mill. kr. Nå er det enda en tilleggsbevilgning på i overkant av 220 mill. kr til det statlige barnevernet. Statsråden påpekte at Riksrevisjonen har vært svært kritisk til regnskapsførselen i Bufetat. Statsråden sier selv at det nå er effektiviseringstiltak i barnevernet, det er altså færre barn i institusjon. Likevel øker man dette budsjettet med 220 mill. kr.

Kan statsråden forsikre Stortinget om at Bufdir og Bufetat nå har kontroll over økonomien, slik at vi slipper flere bevilgninger og flere merknader fra Riksrevisjonen?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:46:14]:Denne regjeringen vil fortsatt komme til å legge inn økte bevilgninger til det statlige barnevernet hvis vi mener at det er forsvarlig. Som Stortinget er meget godt kjent med, overtok denne regjeringen en reform som var direkte underfinansiert av den tidligere regjeringen. Det at vi har gått inn og tatt ansvar i hver budsjettrunde for å bedre situasjonen for de mest utsatte barna, mener jeg er forsvarlig politisk behandling.

Vi har tatt en rekke grep for å sikre at vi får mest mulig ut av de pengene vi legger inn i det statlige barnevernet. Vi har et styringssystem som skal sikre at Bufetat skal holde seg innenfor de rammene som er bevilget. Men vi kan ikke gardere oss fullt og helt mot at det kan være enkelte faktorer i framtiden som gjør at vi blir nødt til å gå inn og kvalitetssikre, og om nødvendig vil vi komme med tilleggsbevilgninger.

Det denne regjeringen har sagt når det gjelder det statlige barnevernet, er at vi skal bruke det som et verktøy for å hjelpe de mest utsatte barna. Meningen med det statlige barnevernet er å gi kommunene mer faglig hjelp.

Olemic Thommessen (H) [14:47:42]:Det er riktig, som statsråden sier, at kommunene trenger hjelp, og at 80 pst. av barnevernet foregår i kommunene. Heldigvis er det slik at kommunene nå også kan glede seg over økt skatteinngang og bedre økonomi. Men tall fra Økonomisk Rapport forteller oss at bare 34 pst. av kommunene øker tilbudet i barnevernet, og halvparten av kommunene sier at de ikke makter å drive et forsvarlig barnevern. Kommunenes Sentralforbund signaliserer at det er behov for 800 stillinger. Det betyr at det er ganske langt frem.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil hun gjøre for å bidra til at vi får en styrking også i kommunene, og da tenker jeg utover det rent økonomiske, som jeg nå regner med er på plass?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:48:41]:Jeg kan ikke dy meg for å si at jeg er meget glad for den samarbeidsregjeringen vi har, og den finansministeren vi har, som har vært villig til å løfte kommuneøkonomien så betydelig som vi har gjort. Det betyr at det faktisk er mulig i dag for barnevernet å konkurrere mye mer med eldreomsorg, med barnehager og med andre gode formål ute i kommunene. Det er den situasjonen det norske barnevernet har vært i. Derfor har jeg fra første dag vært opptatt av at vi er nødt til å politisere barnevernet langt sterkere ute i kommunene. Vi har tatt en rekke initiativ for det, bl.a. ved å gå i en direkte dialog med KS-systemet. Vi har hatt, og vi skal ha utover hele høsten, flere møter med rådmenn og ordførere over hele landet, nettopp for å sette disse barnas situasjon mye sterkere på dagsordenen.

Vi kan heller ikke underkjenne at kommunenes økonomiske situasjon ikke har vært særlig god de siste årene. Men gjennom det møysommelige løftet (presidenten klubber) vi gjør nå, viser faktisk de tallene (presidenten klubber) som representanten selv var inne på, at barnevernet går i riktig retning.

Presidenten: Presidenten vil be om at taletiden respekteres.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:50:05]:Statsråd Karita Bekkemellem har ved flere anledninger uttrykt at hun vil ha flere menn på hjemmebane, men hun gjør ingen politiske grep for å stimulere til det. Tvert imot er det ikke levert en eneste sak som forbedrer fedres rettigheter.

I Aftenposten 10. oktober i fjor sa statsråd Bekkemellem: «Menn må ta mer omsorg.» Men den samme statsråden kom ikke med én krone verken til økt pappapermisjon eller for å gi alle fedre en slik rett. Den forrige regjeringen startet en opptrapping av pappapermisjonen, men den jevne kursen bryter statsråd Bekkemellem gang på gang. Nå er det opp til den sittende regjering å gi alle fedre rett til pappapermisjon og å utvide den til ti uker, slik som de har lovet. Kristelig Folkeparti foreslo i revidert nasjonalbudsjett å øke pappapermisjonen med en uke og å gi alle fedre rett til pappapermisjon basert på eget opptjeningsgrunnlag.

Statsråd Bekkemellem sa også i Aftenposten 10. oktober i fjor:

«Verden går dessverre ikke alltid fremover av seg selv. Like ofte kreves det politisk vilje og handling.»

Det er Kristelig Folkeparti enig i. Hva vil statsråden gjøre?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:51:11]:Først har jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for engasjementet og utålmodigheten fra opposisjonen på dette feltet. Det tar vi med oss i vårt videre arbeid. Jeg må også si at det er gledelig at vi har fått en slik vitalisering fra Kristelig Folkeparti når det gjelder tilnærmingen til disse spørsmålene etter at de kom i opposisjon.

Jeg ber om forståelse for at det er større utålmodighet i denne samarbeidsregjeringen enn det var i den borgerlige, konservative regjeringen når det gjelder å innfase reformer på kort tid. Men jeg synes det er grunn til å minne om at vi har sittet i relativt kort tid. Vi er midt oppe i en budsjettprosess som Stortinget kommer til å bli kjent med om få måneder. Jeg ber om forståelse for at de nye forslagene som Regjeringen vil legge fram, er det selvfølgelig ikke grunnlag for å legge fram i en debatt om revidert budsjett.

Jeg kan love at denne regjeringen har en offensiv tilnærming til mannsrollen, til papparollen. Vi har satt ned et nytt offentlig utvalg som skal gå igjennom barnelova. Vi skal for første gang legge fram en egen stortingsmelding om menn og likestilling. Vi tør også å ta nye debatter om familiepolitikken, som ikke kun handler om kjernefamiliens fortreffelighet, men vi innser at samfunnet i dag er mye mer mangfoldig. Det er det viktig at vi fokuserer på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Sandberg (FrP) [14:52:42]: La meg først gripe fatt i noe som ble uttalt tidligere i debatten av representanten Heikki Holmås. Det var i en replikkrunde der Holmås kritiserte Fremskrittspartiet fordi vi hadde forslag om å bevilge 120 mill. kr til jernbanen i revidert. Det synes jeg er litt interessant, for SV har jo prøvd å framstille seg som jernbanepartiet.

Jeg vil gjerne stille spørsmålet tilbake, i og med at også finansministeren er til stede. De milliardene som denne regjeringen har bevilget til jernbane, hvor er de? Er det blitt noe mer jernbane av dem, eller er det slik at man bare har rekruttert de konsulentene som ble rasjonalisert bort i 2001/2002 – at de bare har fått tilbake stillingene sine – og at det kanskje ikke er blitt noe mer jernbane av disse pengene? Jeg ber om at finansministeren sjekke dette.

Når det gjelder Heikki Holmås, er det noe som er litt interessant. Denne regjeringen har sagt at den skal ha mer gods fra vei til jernbane. Men de følger ikke opp. Det er det Fremskrittspartiet som gjør. Når transportkomiteen har vært ute på reise, har vi sett at kapasiteten på jernbanen er sprengt når det gjelder gods. Hvorfor? Fordi det bare er ett spor. Man har ikke nok krysningsspor. Det tar Fremskrittspartiet på alvor, og så bevilger vi de nødvendige midlene, slik at man får på plass to og tre krysningsspor i Gudbrandsdalen, f.eks., for å få mer gods fra vei til jernbane. Så presterer altså SVs representant å kritisere oss for det. Det synes jeg er meget interessant.

Det er også interessant å se på sammenhengen i det som denne regjeringen, med SV i spissen, gjør med hensyn til å få mer gods over til sjøtransport. Hva er det denne regjeringen og SV gjør med hensyn til å få mer gods over til sjøtransport? Jo, de øker avgiften for sjøtransport, slik at de som eventuelt vil transportere gods til sjøs, går konkurs. Det er også meget interessant.

Mye av debatten dreier seg om at Fremskrittspartiet bruker så mye penger. Jeg ville gjerne hatt en debatt med Regjeringen om hvordan man bruker penger, om hvordan man innretter seg når man bevilger penger. Fra Regjeringens side har man her i dag skrytt av 26 milliarder kr mer til kommunene, 4 milliarder kr mer hit og 5 milliarder mer dit. Men blir det noe resultat, annet enn at det blir press i norsk økonomi? Nei, vi har fortsatt like lange sykehuskøer, det er like store problemer i eldreomsorgen vår, osv. Og trafikken vår går saktere og saktere, så der må vi også bruke mer og mer penger. Gjennomsnittshastigheten på jernbanen har gått ned. Gjennomsnittshastigheten på veiene våre går ned. Det betyr mer forbruk, ikke bare i privat sektor, men også i offentlig sektor.

Det beste vi kan gjøre, er å gjøre som Fremskrittspartiet: bruke mange milliarder kroner på å modernisere infrastrukturen vår, slik at samfunnet blir mer effektivt, både den private og den offentlige delen. Hvis en får en effektiv infrastruktur, vil det bli frigjort ressurser i offentlig sektor som kan brukes på helse, på eldreomsorg, på skole – «you name it». Men nå er vi altså i den situasjonen at infrastrukturen er så dårlig at man må pøse mer og mer penger inn. Den private sektoren er nødt til å gjøre det for å vinne i konkurransen, og offentlig sektor er nødt til å gjøre det fordi hjulene går for sakte. Det skaper press i norsk økonomi. Så det beste vi kan gjøre, er å dempe presset i norsk økonomi. Finansministeren burde kanskje reise til Irland, for der har de taklet det på den måten at de over natta bevilget 340 milliarder norske kroner for å effektivisere infrastrukturen sin, for å dempe presset i irsk økonomi.

Jeg ville heller hatt en debatt som hadde gått på dette med større effektivitet, bedre sikkerhet, bedre miljø, dempet press i norsk økonomi. Da hadde vi slått mange fluer i en smekk.

Selv om det var store forhåpninger tverrpolitisk i transportkomiteen til at Finansdepartementet kanskje nå ville se litt annerledes på det og skille mellom investering og drift, og til at Finansdepartementet kanskje kunne komme med prosjektfinansiering, videre Offentlig Privat Samarbeid, innenfor infrastruktur, registrerer jeg at – nei – Finansdepartementet sa nei til det. Det er trist, og det er med på å skape press i norsk økonomi.

Torgeir Micaelsen (A) [14:58:01]: Nå har vi tidligere i debatten hørt dronninga av refserne i Norge, Siv Jensen, holde flammende innlegg om alt som er galt i Norge. Nå har vi også hørt prinsen, Per Sandberg, som fortsetter i samme leie.

La meg bare først kommentere et par ting som Per Sandberg tar opp. Gods over fra vei til bane – det er jeg helt enig i. Derfor er det også penger til å gjøre noe med krysningsspor og den typen ting i revidert. Det er riktig at det er sprengt, og det må vi gjøre noe med, men da må vi først og fremst gjøre noe med investeringene i jernbanen. Og det har denne regjeringen gjort. 2 milliarder kr mer til investeringer i jernbanen fører bl.a. til at på den strekningen hvor jeg pendler hver dag, fra Drammen til Oslo, bygges det nå dobbeltspor fra Asker og helt inn til byen. Det er vi helt nødt til å ha på plass, hvis vi skal få til mer gods fra vei. Det ville vært interessant å spørre Per Sandberg: Tror han at det blir mer eller mindre trafikkork, at det står helt stille på veiene våre, ved å kutte til jernbane, slik Fremskrittspartiet foreslår? Jeg vet i hvert fall hva svaret er.

Mens vi har samferdselspolitikeren Sandberg på plass her, har jeg også lyst til å utfordre ham på ett punkt. Det dreier seg om at Fremskrittspartiet klamrer seg til ett nasjonalt tiltak knyttet til klimadebatten, på bilavgiftssiden og på drivstoffavgiftene. Regjeringen har gjort flere ting i forbindelse med revidert knyttet til de såkalte flexifuelbilene og til innblanding av biodrivstoff i ordinært drivstoff. Jeg oppfatter det som ganske spesielt når alle partiene i Stortinget er enige om at man skal gjøre noe med både E85-biler og med innblanding i drivstoff og den type ting.

Jeg skal bare sitere litt fra en innstilling knyttet til den saken vi har her, for der skriver nemlig Fremskrittspartiet:

«(…) biodrivstoff, med unntak av E85, er fritatt for bensinavgift.»

Dette er ikke riktig. Det er verken CO₂-avgift, bensinavgift eller alkoholavgift på drivstoff med E85. Videre skriver Fremskrittspartiet i innstillingen:

«(…) for å gjøre E85 mer attraktivt for forbruker, bør avgiften fjernes på etanolinnholdet også i E85.»

Her slår Fremskrittspartiet inn åpne dører. Det er ingen avgifter på E85, bortsett fra ordinær merverdiavgift. Men slik går det når et parti som først i vinter innså at vi har et klimaproblem i verden, skal skaffe seg en miljøpolitikk over natta. Da har man heller ikke oversikt over det eneste nasjonale tiltaket man har på bilsiden når det gjelder klima, nemlig avgiftene på disse såkalte flexifuelbilene og innblandingen av E85. Jeg kunne godt tenke meg at samferdselspolitiker Sandberg og nestleder i Fremskrittspartiet kommenterer hvordan han ser for seg at vi skal fjerne avgifter som allerede er fjernet.

Så til det generelle miljøbildet som nå tegnes i denne salen. Jeg utfordret representanten Lars Sponheim i stad på noen av de forslagene vi har fått gjennomført siden Regjeringen tok over for snart to år siden: Rensing av gasskraftverk eller CO₂-fangst på Mongstad, 50 pst. økning i satsingen på kollektivtrafikk og innføring av NO_x-avgift som skal demme opp for en del av partikkelutslippene. Dette var på ingen måte noe spesielt populært grep i enkelte deler av Arbeiderpartiet. Det kan jeg vel ærlig innrømme, men vi tok det grepet likevel fordi det var viktig for miljøet.

Videre har vi fått gjennomført omlegging av bilavgiftene, og vi har fått 20 milliarder kr mer til ny, fornybar energi.

Nå kritiserer man Regjeringen for ikke å gjøre noe, og jeg spør igjen: Hvilke tilsvarende forslag av denne størrelsen gjennomførte den forrige regjeringen? Jeg hører man snakker om at vi har et nasjonalt klimaforlik. Ja vel – kom med tiltakene! Kom med forslagene om alternativ av en slik størrelse som jeg nettopp har redegjort for! Da kan vi diskutere. Men så langt er det bare mas og hyl om at sakene ikke kommer. Det har kommet mange forslag! Jeg har allerede listet opp flere, men jeg kan lese opp et par til: Innblanding av biodrivstoff på et nivå som er enda mer ambisiøst enn det som EU har lagt opp til, og kjøp av kvoter. Det har vi satt av penger til nå i budsjettet. Videre: 10 000 kr i reduksjon til de såkalte flexifuelbilene, belønningsordningen for kollektivtrafikken er tilbake samt flere andre saker av mindre karakter, også på Miljøverndepartementets område.

Samlet sett er dette en historisk snuoperasjon i miljøpolitikken. Jeg har ingen grunn til å stå her og skamme meg over de forslagene som kommer. Når vi allerede vet at vi har lagt dette på bordet, og vi vet at innen kort tid kommer den store klimameldingen med alle de andre store tiltakene, sier jeg bare: «Bring it on!» Jeg er klar, vi er klare. Men da må jaggu snart disse forslagene komme på bordet, før man roper, hyler og skriker om at denne regjeringen ikke gjør noe på miljø.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten må bemerke at f.eks. «jaggu» ikke er et parlamentarisk uttrykk, og heller ikke å kalle Fremskrittspartiets leder for «dronning». Det er andre som innehar den tittelen.

Statsråd Sylvia Brustad [15:03:32]: Nordmenns helse blir stadig bedre, levealderen øker, og medisinske framskritt gjør at vi kan behandle stadig flere sjukdommer og bedre livskvaliteten for dem som er sjuke og pleietrengende. På den andre siden opplever vi sosiale forskjeller i helse, og at altfor mange føler at de ikke blir tatt tilstrekkelig vare på når de har behov for omsorg. I dette ligger en kjempeutfordring som Regjeringa steg for steg har tatt tak i, og vi er absolutt på rett veg.

Vi lovte mye da vi tok over. Et av løftene var at vi skulle få 10 000 nye årsverk inn i omsorgssektoren i løpet av fire år. Vi lovte betydelig mer penger til kommunene. Bakgrunnen for det var at vi skulle kunne gi bedre kvalitet, ikke minst for de mange eldre rundt om i kommunene som trengte det.

Jeg er veldig glad for å kunne orientere Stortinget nå om helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at kommunene i fjor, altså i 2006, fikk om lag 5 900 nye årsverk i omsorgssektoren. Det betyr at vi, etter drøyt ett og et halvt år i regjeringsstolen, har greid å få til 7 800 nye årsverk i omsorgssektoren. Vi er altså langt over halvveis til målet om 10 000 nye årsverk. Når noen sier at det ikke har noen betydning at vi gir flere penger til kommunene, er dette det beste beviset på at det har betydning. På den måten greier vi å gi et bedre tilbud til dem som trenger mer dagtilbud, kultur, sosiale aktiviteter, eller til de mange demente som ikke får gode nok tilbud.

Det som også er gledelig, er at flere nå tilbyr heltidsstillinger i kommunene. Det er kjempeviktig for de mange, særlig for kvinner som sitter og venter på en telefon og lurer på om de får tilbud om en jobb i dag eller kanskje i morgen. Alle skal ha ei lønn å leve av. Da greier vi også å gi bedre kvalitet for dem som trenger det, fordi de får færre personer å forholde seg til.

Jeg vil også gi honnør til de mange lokalpolitikere som faktisk prioriterer omsorg når de får mer penger fra staten. I 2006 var det altså over 1,4 millioner opphold ved offentlige og private somatiske sjukehus. Det er en økning på 5 000–8 000 opphold fra 2005. I tillegg var det over 3,5 millioner polikliniske konsultasjoner. Det er nesten hele folket på poliklinikk. Det vil si 390 000 flere enn i 2002. I 2005 var det 1 200 flere leger og 2 400 flere sjukepleiere enn i 2002. Samtidig får vi tilbake mer for hver krone vi setter inn i helsevesenet vårt. Til tross for sterk vekst i etterspørselen etter sjukehustjenester, er ventetida innenfor somatikken redusert. Den ser ut til å ha stabilisert seg rundt 70 dager i gjennomsnitt.

Da Regjeringa tidligere i år la fram forslag om tilleggsbevilgninger til våre sjukehus på 800 mill. kr, var det fordi budsjettprosessene i noen av våre helseforetak avdekket større utfordringer enn det Regjeringa var klar over da vi la fram vårt budsjettforslag i oktober 2006. To av regionene, Helse Midt-Norge og Helse Nord, meldte at de ikke kunne nå Stortingets resultatkrav for 2007, uten at det ville få store negative konsekvenser for pasienttilbudet. Jeg mener så langt som overhodet mulig, at bevilgninger til sjukehus skal gis én gang i året, og det kommer til å bli i de ordinære budsjettrundene i årene framover.

Jeg har også lyst til å si noen få ord om en annen svært viktig sak. Det er rehabilitering og habilitering. Vår regjering har som ambisjon at alle som trenger det, skal få det. Det er et faktum at vi aldri noensinne har brukt så mye penger, ei heller på det området, som vi gjør pr. i dag. Regjeringa jobber også i nært samspill med brukerorganisasjoner og interesseorganisasjoner på dette området, med å lage en ny helhetlig strategi for hvordan vi skal gjøre dette tilbudet bedre, for det er ikke bra nok overalt i landet vårt.

En vesentlig del av rehabiliteringa må gjøres der folk bor, i kommunene. Så er det slik at den rehabiliteringa vi gir i kommunene, har økt, pengene vi gir til opptreningsinstitusjonene, har økt, og det sjukehusene tilbyr, har økt. Et tall på det er: Når det gjelder helseforetakene våre, økte antallet opphold fra 2005 til 2006 med 10 000 når det gjelder rehabilitering ved våre sjukehus, altså opp til 93 000 opphold.

Så jeg mener vi er på rett vei. Vi er ikke i mål, men vi skal komme enda videre i dialog med dem som har skoen på når det gjelder dette området, for å gi et enda bedre tilbud til dem som trenger det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:08:48]: Det var litt av en solskinnshistorie.

Fremskrittspartiet er skuffet over Regjeringens manglende vilje til å ta signalene fra sykehussektoren på alvor. Derfor har vi gått inn med 700 mill. kr mer enn hva Regjeringen har.

Det har vært knyttet stor usikkerhet til nedleggelser, nedbemanninger og stadig økende ventelister. Bare Helse Nord har som målsetting å si opp 250 personer innenfor helsesiden. Det siste som nå er høyaktuelt er sommerstenging av fødeavdelinger rundt om i landet. For oss er dette helt uakseptabelt.

Er statsråden fornøyd med at Regjeringen legger fram et helsebudsjett som fører til stor usikkerhet knyttet til sommerstengte fødeavdelinger og oppsigelse av helsepersonell, eller mener statsråden at sykehusøkonomien er tilfredsstillende?

Statsråd Sylvia Brustad [15:09:49]: Når jeg hører på representanten Fredriksen, tenker jeg at det er mange måter å beskrive virkeligheten på.

Det er ingen tvil om at det fortsatt er utfordringer ved våre sjukehus, men det er altså et faktum at vi aldri noensinne har behandlet så mange pasienter og aldri noensinne har brukt så mye penger som vi nå gjør ved norske sjukehus. Det er faktisk slik at aldri noensinne har så mange fått så rask behandling som de får i dag, og vi kan behandle mange flere lidelser enn det vi eksempelvis kunne bare ti år tilbake. Vi har siden 2005 brukt 4,6 milliarder kr mer i denne sektoren. Det er nødvendig, det er riktig, og vi skal videre på den veien.

Til spørsmålet om sommerstengte fødeavdelinger, er representanten Fredriksen helt sikkert klar over at jeg har tatt opp det med de regionale helseforetakene. Jeg er slett ikke fornøyd, særlig ikke med den innsatsen som Helse Nord har gjort – særlig ved sjukehuset i Narvik – i forhold til at de ikke har sørget for at de fødende har fått den informasjonen som de skulle hatt, og at de ikke har etablert den følgetjenesten som de skulle hatt. Jeg har også bedt dem vurdere en gang til om de kan redusere den tida som de hadde tenkt å stenge fødeavdelinga. Slikt skal vi søke å unngå i tida framover, særlig i de deler av landet der det er lange avstander til nærmeste sjukehus. Jeg har ikke vært fornøyd med denne situasjonen.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:11:10]: Jeg har et spørsmål på vegne av noen av dem som har det vanskeligst her i samfunnet, de rusmiddelavhengige og deres pårørende. Fagrådet innen Rusfeltet sier følgende på sin nettside:

«Landet går så det griner, sier finansministeren og rusavhengige betaler prisen. Et historisk dårlig statsbudsjett blir fulgt opp av et historisk dårlig revidert budsjett. Rusfeltet har gjennom de foregående helseministere fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst, men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det bevilges ikke ei krone til å starte en satsning som har vært bebudet i snart to år!»

Lederen av finanskomiteen, fra Arbeiderpartiet, avfeide de rusmiddelavhengige, deres pårørende og fagfolks opplevelser og beskrivelse av virkeligheten tidligere i dag som uriktige, ja nærmest utidige.

Betviler og avfeier også statsråd Brustad de rusmiddelavhengige og deres pårørende? Mener hun at de snakker usant om sin virkelighet og sin harde hverdag?

Statsråd Sylvia Brustad [15:12:10]: Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkeligheten som representanten Sjøli her prøver å beskrive i forhold til hvilken holdning Regjeringa og våre partier har til rusmiddelavhengige. Vi – og jeg personlig – har møtt mange av de rusmiddelavhengige, deres pårørende og deres organisasjoner, så det å påstå at vi skyver dem under bordet, er med respekt å melde fullstendig feil.

Denne regjeringa har siden vi overtok, styrket rusfeltet med 210 mill. kr. Vi har tatt vekk egenandelen for dem som må ha hjelp ute på gaten eller hjemme, og som oppsøkes av poliklinisk virksomhet. Vi har et forslag liggende til behandling her i Stortinget, som ikke har blitt behandlet, om å gi personer med rusproblemer fulle pasientrettigheter på linje med alle andre i vårt samfunn. Jeg har også på vegne av Regjeringa fremmet en egen særskilt ventetidsgaranti, for i større grad å hjelpe de unge mennesker under 23 år som har psykiske lidelser eller rusproblemer, slik at de skal vente betydelig kortere tid, for å nevne noen eksempler. Så skal vi videre på den veien.

Nærmest å gi et inntrykk av at vi ikke er interessert i å gjøre noe for denne gruppen, reagerer jeg sterkt på. Det er fullstendig feil.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [15:13:28]: Kristelig Folkeparti var svært skuffet over at det ikke ble noe bredt forlik om en satsing på en forpliktende plan for eldreomsorg, og at det heller ikke er ekstra midler til å prioritere dette området i årets RNB. Kristelig Folkeparti foreslår å satse på eldresentre, og at det opprettes et eget stimuleringstilskudd for å sikre eldre en bedre alderdom. Eldresentrene er det viktigste forebyggende tiltaket blant eldre for å legge til rette for at eldre har gode sosiale nettverk, tilbud om god mat og fysisk aktivitet.

Er det aktuelt for statsråden å støtte et eget stimuleringstilskudd for etablering og utvikling av eldresentrene?

Statsråd Sylvia Brustad [15:14:15]: Jeg er helt enig med representanten Woie Duesund i at dagtilbud for eldre er et veldig viktig tilbud. Det er trist at vi har sett at en del kommuner, på grunn av anstrengt økonomi i tidligere tider, har vært nødt til å legge ned en del av de tilbudene. Det er også bakgrunnen for at jeg i forrige uke sendte ut et eget rundskriv til alle landets kommuner der jeg understreket den plikten kommunene har til å gi alle sine innbyggere som trenger å være sammen med andre – aktivitet, kultur eller hva det måtte være – et tilbud om det.

Så viser jeg igjen til den storstilte satsinga Regjeringa har gjort på kommuneøkonomien, som støttes av et flertall i Stortinget, og som gir resultater. De tallene vi har fått i dag fra Statistisk sentralbyrå, om en rekordsatsing i omsorgstjenesten med 7 800 nye årsverk etter bare drøyt 1 1/2 år med denne regjeringen, det fører nettopp til at vi greier å styrke kvaliteten på det tilbudet vi gir til eldre, det være seg dagtilbud, tilbud til demente eller tilbud til andre som trenger det, noe som er svært viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anniken Huitfeldt (A) [15:15:41]: Sommeren 2005 hadde vår finansminister, Kristin Halvorsen, en klar beskjed til elever, lærere og foreldre: Nå er bunnen nådd for Skole-Norge, nå skal pilene peke oppover, sa hun. Og nå peker pilene oppover for Skole-Norge. Høyres spareskole er avløst av en politikk hvor vi satser på kvalitet i skolen. Forskjellen på oss og høyresiden er at vi vet at kvalitet koster. Det gir mest kunnskap for elevene. Vi satser på fellesskolen. OECD sier nå i en ny rapport at elever i land som har satset på privatskoler, har lavere gjennomsnittlige ferdigheter i matematikk og lesing enn elever i land som har en fellesskole for alle.

I land med mange privatskoler betyr altså hvem dine foreldre er, mer enn hva du selv presterer i skolen – mer enn det som er tilfellet i Norge.

Dersom vi hadde fått alle de tusenvis av privatskoleplasser som ble godkjent under frislippet i forrige periode, hadde det betydd massive kutt i den offentlige fellesskolen. Derfor er den nye privatskoleloven et løft for fellesskolen. Da vi tok over, ville vi ha en ny kurs. Vi ville satse på kvalitet i fellesskolen, og det leverer vi. Utgiftene pr. elev har økt med 5,8 pst. bare i fjor. Nå ser vi at antall elever i skolen går ned, men samtidig går antall lærere opp. Det gir hver enkelt elev mer tid sammen med læreren. Det gir bedre oppfølging. Pilene peker oppover.

Dette reviderte budsjettet følger opp skolesatsingen. Alle ungdomsskoleelever får nå frukt og grønt. Vi innfører prøveordninger med heldagsskole, flere timer hver dag, med lek og fysisk aktivitet midt på dagen.

Fremskrittspartiet mener vi kaster bort penger på en lengre friøkt midt på dagen med andre aktiviteter. Vel, vi tror ikke at 6-, 7- og 8-åringer lærer mer effektivt ved å sitte stille seks timer på skolebenken. Men dette er jo i tråd med Fremskrittspartiets skolepolitikk. De vil kutte ett skoleår, og så skal elevene lære fortere mens de er yngre. 14-åringene skal på ni skoleår ha lært like mye som dagens 15-åringer skal ha gjort på ti skoleår. Vi tror ikke at mer effektivitet i barndommen fører til at barn og unge lærer mer.

Vi vet at mange unge velger feil studieretning på videregående. Det gjør at for mange slutter, fordi skolen ble noe annet enn de hadde tenkt seg. Det gjør vi noe med. I alle fylker etablerer vi karrieresentre som skal styrke samarbeidet mellom ungdomsskolen og videregående. Snart skal alle ungdomsskoleelever få prøve å velge fag på videregående for å bli bedre kjent med tilbudet der. Noen har organisert det som hele dager på videregående. Det skal gi mer kvalifiserte valg.

Midlene vi bevilger nå, skal gi mer rom for samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående og større ressurser til rådgivning for den enkelte elev.

Sommeren 2007 kan finansministeren tilfreds konstatere at hun og Regjeringen har snudd utviklingen: satset på skole framfor skattelette. Vi er ikke i mål, men pilene for Skole-Norge peker oppover.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [15:19:31]: Etter å ha hørt innlegget fra foregående taler, blir jeg jo fristet til å kommentere det gjennom hele mitt innlegg. La meg bare knytte et par kommentarer til det.

Lavere ferdigheter i de land som har privatskoler, sa Anniken Huitfeldt. Det er jo et pussig paradoks at Norge dessverre leverer høyst middelmådige resultater i en rekke fag. Til og med SVs kunnskapsminister er jo ute og sier at han beklager at man ikke har satt strengere krav i skolepolitikken så langt. Det burde i det minste være et mål at man lærer å lese, og det må det kanskje en kunnskapsminister til for å erkjenne.

Så til en rekke av de angrepene mot Høyre som har funnet sted under debatten i dag når det gjelder vårt alternative budsjett, og det at vi har gått ut og sagt at vi mener det vil være mindre ekspansivt enn Regjeringens. Ja, det er vel egentlig liten tvil om at det i sum er mindre ekspansivt enn Regjeringens. Isolert sett er det flere av punktene som vil ha minimalt å si. Likevel: Totaliteten er meget god. Dette er et ekspansivt budsjett som i revidert har blitt enda mer ekspansivt. Når både Sentralbanken og ledende økonomer er bekymret, bør også finansministeren følge nøye med. Det at Høyre bruker 722 mill. kr mindre enn Regjeringen, har isolert sett lite å si, men det at man i tillegg fokuserer på strukturtiltak for å øke vekstevnen, bidrar selvfølgelig i riktig retning. At man får bedre og enklere regler for økt arbeidsinnvandring, vet vi har mye å si. Når statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk ut og sa at dagens arbeidsinnvandring betyr om lag 1,5 prosentpoeng når det gjelder renten, er det åpenbart at Høyres forslag også vil ha en positiv virkning i forhold til det Regjeringen foreslår. Når vi i tillegg ser på overgangsordninger for de nye EU-land, Bulgaria og Romania, har det i tillegg en effekt.

I Norge er det om lag 700 000 mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet, og Regjeringen gjør svært lite for å få dem tilbake i arbeid. Høyres politikk har en effekt ved at man vil få flere mennesker fra trygd til arbeid. Når man til slutt i denne pakken faktisk har sparestimulerende tiltak, bl.a. pensjonssparing og BSU, blir summen noe mindre ekspansiv enn hva tilfellet er med Regjeringens budsjett.

Til slutt to kommentarer om flexifuelbiler, for statsråden sa bl.a. i en spørretime til meg at man nå skulle legge forholdene bedre til rette for flexifuelbiler. Vel, de aller fleste flexifuelbiler som ble solgt i fjor, har fremdeles, med de 10 000 kronene som ble gitt nå, fått verre kår enn hva som var tilfellet for dem i 2006.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:23:01]:Etter gjengoppgjøret på Aker Brygge i fjor gjennomførte vi en kraftig styrking av politiinnsatsen mot gjengkriminalitet. Totalt 127 personer fra politidistriktene i og rundt Oslo, samt Kripos og Økokrim, har siden da jobbet på heltid. Et av resultatene så langt er Natal-aksjonen, der et stort antall mennesker ble pågrepet og store verdier beslaglagt.

Ifølge Oslo-politiet er det allerede nå mindre attraktivt, samtidig som det er forbundet med større risiko, å være tilknyttet kriminelle gjenger. Ikke bare har den målrettede innsatsen mot gjengkriminalitet vært en ny omdreining i kampen mot den organiserte kriminaliteten, den viser også hvor viktig det er at politiet arbeider sammen på nye måter, på tvers av alle skillelinjer, for å få en mer effektiv og målrettet innsats. Det rød-grønne flertallet deler Oslo-politiets ambisjon om at Oslo skal være verdens tryggeste hovedstad. Derfor har vi bare i år styrket Oslo politidistrikt med om lag 80 mill. kr. Vi har styrket midlene til arbeidet med utlendingssaker, vi gav 42 mill. kr til NATO-toppmøtet tidligere i år, og i revidert nasjonalbudsjett, der vi styrker Oslo-politiet med nye 30 mill. kr, fortsetter vi den sterke innsatsen mot gjengkriminalitet og annen organisert kriminalitet.

Tidligere i debatten viste representanten Leirstein fra Fremskrittspartiet til problemstillingen rundt bl.a. innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser for politiet og vakante stillinger. Nettopp for å møte virkningen av de nye arbeidstidsbestemmelsene, styrker vi driftsbudsjettet til politidistriktene i revidert nasjonalbudsjett. Slik skaper vi et mer tilgjengelig politi ute i distriktene, samtidig som politiet får bedre og mer ordnede arbeidsforhold, som har vært en av kampsakene til Politiets Fellesforbund. I tillegg oppretter vi den første politistasjonen på Internett. Politiet skal systematisk patruljere nettet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn fra personer de har møtt på Internett. Også PST og Økokrim styrkes gjennom revidert.

Når det gjelder situasjonen rundt vakante stillinger i politiet, er hovedproblemet i dag at det ikke er nok utdannede politifolk. Dette er et ansvar som den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet må ta. De innså ikke hvilke behov vi har i dag for nyutdannet politi. Det rød-grønne flertallet har nå sikret opptaket av et rekordhøyt antall nye aspiranter ved Politihøgskolen, og ekstra gledelig er det at det aldri før har vært så mange aspiranter med minoritetsbakgrunn. Slik skaper vi nemlig trygghet: gjennom ressurser, gjennom å satse på nye måter å løse oppgavene på, gjennom å sikre mer politi- og fengselsbetjentkompetanse, gjennom å sørge for mer synlighet og tilgjengelighet, og gjennom et målrettet og strategisk arbeid i forhold til å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

Elisabeth Aspaker (H) [15:26:06]:I landets nordligste fylke, Finnmark, er ressurssituasjonen for politiet nå så vanskelig at bysamfunn som Hammerfest og Kirkenes har ubetjente politistasjoner på nattetid. Samtidig tvinges stadig flere lensmannsdistrikter til å etablere vaktsamarbeid over store avstander. Dette er resultatet av et altfor stramt politibudsjett, som har ført til mange ubesatte stillinger. Men det er også et resultat av nye arbeidstidsbestemmelser. Konsekvensen er dårligere politiberedskap, økt reaksjonstid og høyere terskel for utrykning ved kriminalitet. Dette er en utvikling i Politi-Norge som går i stikk motsatt retning av å bygge tryggere lokalsamfunn og et mer synlig politi, som Stortinget har forutsatt senest ved behandlingen av politirollemeldingen i juni 2006.

Høyre konstaterer at Regjeringens styrking av politiets driftsbudsjetter er utilstrekkelig. Derfor vil vi styrke politiet med 100 mill. kr, der 45 mill. kr går til ytterligere styrking av Oslo-politiet og 55 mill. kr til øvrige politidistrikt. Dette betyr at ledige stillinger kan besettes. Vi vil snu trenden, og vi vil ikke akseptere at kjente gjerningsmenn går fri eller at trygdesvindelsaker skal bli henlagt.

Høyre forutsetter at konsekvensene av ny arbeidstidsordning følges tett, og at Regjeringen om nødvendig kommer til Stortinget med forslag til tiltak for å hindre at politiarbeidet, særlig i distriktene, skal bryte sammen og bli et fristed for kriminelle. Dette går på trygghet og rettssikkerhet løs. Det synes allerede klart at planlagt politiarbeid, forebyggende og etterforskning, vil bli rammet.

Det er tverrpolitisk enighet om at køen foran fengslene må bort. Regjeringens hastverk har imidlertid ført til at det har vært viktig å få nye plasser raskt. Det har betydd en økning av åpne plasser, mens behovet for lukkede plasser er minst like stort. Det er kø av forvaringsdømte til Ila, og politiet må la kriminelle som burde sitte i varetekt, gå. Høyre har understreket behovet for planlegging av flere lukkede plasser, og støtter merknaden fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å vurdere et nytt fengsel på Haugaland om dagens bygg kan tilpasses forvaring.

Innsatsen mot overgrep mot barn via nett må trappes opp. Politistasjon på nett er et viktig første skritt. Høyre vil styrke dette feltet med 5 mill. kr for å sikre at det tverrfaglige arbeidet gjennom SAFT-prosjektet kan komme over i permanent drift. Det er videre behov for mer forskning for å begrense risikoatferd ved barn og unges digitale mediebruk.

Regjeringen har to Barnas hus på tegnebrettet. Høyre mener et så vellykket tiltak i vårt naboland Sverige, snarest bør bli et tilbud i alle deler av Norge. Høyre har derfor avsatt midler til å forberede Barnas hus også i Nord-Norge, Midt-Norge og Sør-Norge samt i Oslo. Barn i krise skal kunne henvende seg ett sted, og møte et samlet hjelpeapparat.

Til slutt: Det er noe selvpinersk over en regjering som går løs på fond for søk etter etterlatte på sjøen og kutter 2 mill. kr – i en tid hvor statens inntekter er høyere enn noensinne og Regjeringen har mer å rutte med en noensinne. Et slikt kutt kunne selvsagt Høyre ikke være med på.

Alf E. Jakobsen (A) [15:29:21]:Revidert nasjonalbudsjett har en klar og tydelig rød-grønn profil. Innenfor en redusert bruk av oljepenger er en rekke satsingsområder prioritert.

Når jeg hører forsamlingen her i dag, og ikke minst Fremskrittspartiet, må jeg si at jeg tror faktisk vi er på to forskjellige planeter. Selv om vi nå har bredbånd over hele landet, er det mulig at vi ikke har kontakt.

Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, er en ekspert på å svartmale og drive med elendighetsbeskrivelse av Regjeringens politikk. Det har hun også gjort i dag. Jeg skal ikke være noen veileder for Fremskrittspartiet, men jeg tror faktisk at med så høy lydstyrke kan det også bli skurr på linjen, slik at det kan være flere årsaker til at partiet ikke akkurat nå går opp på gallupen.

Regjeringen satser på bredbånd, ikke minst i distriktene og i det fylket jeg kommer fra. Det leveres på barnevern, og så leverer vi i bøtter og spann når det gjelder barnehageplasser. Vi er nesten oppe i 39 000 plasser, mer enn det noensinne har vært. Og hva er det enkelte opposisjonspartier i denne salen er opptatt av? Jo, det er at finansministeren kom med en uttalelse om hva hun skulle gjøre hvis hun ikke nådde målet. Jeg liker statsråder som stiller krav til seg selv, og jeg liker regjeringer som stiller krav til seg selv – og så når vi faktisk målet, og vi oppnår resultater. Så jeg må si at de blant opposisjonen som fokuserer på det, er på ville veier når det gjelder å se hva som betyr noe. Vi burde glede oss over at vi faktisk er i stand til å levere det vi har sagt vi skal levere når det gjelder barnehagedekning. Vi har kommuner som stiller opp på en veldig bra måte for at vi skal nå resultatene. Det bygges, og det finnes løsninger med hensyn til barnehageplasser over hele landet. I en slik sammenheng må jeg si at jeg er forbauset over at Høyre vil ha flere i arbeid, men samtidig vil de øke barnehagesatsene.

Da revidert budsjett kom, gikk Ulf Leirstein, som er nestleder i finanskomiteen, ut og sa at han var skuffet over at Regjeringen ikke hadde lagt inn mer penger til helseforetakene og sykehusene. Jo, vi har lagt det inn. Vi meldte det tidligere, og her ligger det altså 800 mill. kr, som også skal gå til forvaltningsnivået for psykiatri og rus. Det har også vært etterlyst. Det er et betydelig beløp som er lagt inn i revidert budsjett på det området.

Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i den elendighetsbeskrivelsen som gis i denne salen.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:32:42]: Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på en feil i Høyres merknad under Kap 2751 post 70 Legemidler. Siste setning skal lyde slik: «Disse medlemmer ber departementet sørge for fortgang i prosessen med å overføre legemidler fra individuell til generell refusjon, i tråd med Samarbeidsregjeringens forslag og Stortingets innstilling.» Slik det står formulert i innstillingen nå, er ordene individuell og generell byttet om, men dette er altså en feil.

Den norske helsetjenesten har heldigvis blitt stadig bedre til å redde liv. Men det å leve er noe mer enn å overleve. Mange mennesker opplever at de ikke får et verdig liv etter å ha blitt skadet eller rammet av sykdom eller ulykke, fordi tilbudet om habilitering og rehabilitering er for dårlig. Helsetilsynet har slått alarm om at habiliteringstilbudet til barn svikter i både kommuner og helseforetak. Bare halvparten av unge som har fått hodeskader i trafikkulykker, får et tilbud om tidlig rehabilitering, som er en forutsetning for å gjenvinne sentrale funksjoner. 400 blinde og svaksynte står i kø for å vente på rehabiliteringstilbud. Kvinner med muskel- og skjelettlidelser venter i opptil to år på plass på Jeløy Kurbad. Oppsøkende tjeneste i Oslo har dokumentert at stadig flere rusavhengige blir avvist når de ber av avrusning.

Høyre mener at den neste store helsepolitiske satsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Dette vil være en investering i bedre livskvalitet for mange pasienter og deres pårørende, og det vil også bidra til å redusere behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser.

Høyre er svært skuffet over at den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet ennå ikke er framlagt. Vi foreslår 50 mill. kr til strakstiltak på dette området, bl.a. til å styrke avrusningstilbudet i Oslo.

I tillegg vil Høyre øke bevilgningene til kjøp av ledige plasser i opptreningsinstitusjonene. Det er meningsløst at pasienter venter på hjelp, samtidig som disse institusjonene har ledig kapasitet. Dette skjer til tross for at de borgerlige partiene øremerket en bevilgning til dette formålet, og forutsatte at RHF-ene skulle inngå avtaler minst på linje med dette beløpet.

Høyre vil også sikre et kvalitetsløft for en mer verdig omsorgstjeneste, og vil ha et kunnskapsløft som kan gi de ansatte økt kompetanse. Vi setter derfor av 50 mill. kr til å gi flere ufaglærte mulighet for å ta fagbrev.

Helt til slutt en liten kommentar til min replikkveksling med statsråd Brustad. Det er ikke jeg, men de rusavhengige, deres pårørende og fagfolk som nå sier at de er satt tilbake under bordet, av statsråd Brustad. Det bør hun ta inn over seg. Hun sa at hun ikke kjente seg igjen, men jeg anbefaler henne å ta en tur ut i den virkelige verden, det er der de rusavhengige og deres pårørende er, de som har det vanskeligst i vårt samfunn. Det er de som nå har sagt klart ifra om hvordan de opplever Regjeringens politikk. Litt mer ydmykhet fra statsrådens side hadde vært på sin plass.

Kirsti Saxi (SV) [15:35:53]: Etter fire års hardt arbeid fra Finnmark fylkeskommunes side lyktes man endelig å få statlig drahjelp til å få bygd ut bredbåndstilbudet i Finnmark med et fiberbasert transportnett.

Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har et fiberbasert transportnett, og et høyhastighetsnett er avgjørende for å bygge framtidens Finnmark. Finnmark har enorme avstander, og den ulempen kan vi gjøre noe med med digital nærhet. Med et effektivt transportnett vil en bedrift i Karasjok være et tastetrykk fra verdensmarkedet. Da vil ikke store avstander i Finnmark bety noe.

Finnmark sliter i dag med svake nett, liten kapasitet og dyre løsninger. Det hindrer næringsutvikling, videreutvikling av telemedisin og utvikling av skoler.

Fylkestinget i Finnmark har bidratt med 14 mill. kr til utbygging av fibertrasé mellom Alta og Hammerfest. Dette er det området av fylket hvor 40 pst. av innbyggerne bor, og hvor det er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Resten av fylket har spredt bosetting, lange avstander og få innbyggere. Her er det ikke lønnsomt å bygge ut bredbånd. Derfor har fylkeskommunen beregnet at denne delen av utbyggingen skulle være et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og andre.

Både den forrige regjering og den nåværende regjering sa at de ville bidra med statlige midler i de deler av landet hvor det ikke var lønnsomt å bygge ut bredbånd. I fire år har undertegnede som fylkesordfører, og mange andre – for det har vært et bredt engasjement i Finnmark i denne saken – hatt mange turer ned til Oslo for å få regjeringen til å følge opp sine lovnader.

Finnmark fikk ingen drahjelp av den forrige regjeringen til dette transportnettet, etter flere besøk hos moderniseringsminister Morten Andreas Meyer fra Høyre. Jeg er derfor svært glad for at vi i denne regjeringen har fått gjennomslag i revidert med 14,2 mill. kr til en fiberbasert transportvei i Finnmark.

Tilskuddet til Bredbånd Finnmark skjer samtidig med at de statlige tilskuddene til å få full bredbåndsdekning økes med 255 mill. kr. Vi vil bruke 377 mill. kr i 2007, altså fem ganger så mye som høyrepartiene har satt av til bredbånd i 2005. Dette viser at vi har en fornyingsminister og en regjering som satser på distriktene, som vet viktigheten av at denne infrastrukturen må være på plass for at alle deler av landet skal kunne delta i den raske utviklingen når det gjelder digitalisering av stadig flere tjenestetilbud i samfunnet. Dette betyr at også Midt- og Øst-Finnmark vil være koblet sammen med det nasjonale fiberoptiske stamnettet, og det vil nå være mulig å koble sammen den norske fiberkabelen og den russiske fiberkabelen som stopper i Nikel. Dette er viktig infrastruktur i nordområdesatsingen.

Lena Jensen (SV) [15:39:26]: «An apple a day keeps the doctor away.»

Vi vet at barn og unge spiser for lite frukt og at spesielt ungdom spiser altfor lite frukt. Vi vet også at etter hvert som de unge blir eldre, spiser de mindre frukt. Vi vet også at ungdom kaster matpakken de har med seg på skolen, i søpla, i hvert fall er det en stor del av ungdommene som ikke spiser den.

Derfor er jeg glad for at Regjeringen i revidert går inn for en gratis frukt- og grøntordning, og at man starter med ungdommen. Fra høsten av vil elevene på ungdomstrinnet, og de elevene på barnetrinnet som er under samme tak som ungdomstrinnet, få en gratis frukt- og grøntordning. Hovedgrunnen til at SV er så fornøyd med dette, er ikke den at frukt er sunt, ikke at det smaker godt – det gjør det også – men at SV ønsker å styrke kvaliteten i skolen. Vi ønsker at elevene skal lære mer, og i dag finnes det ingen tvil om at det er en sammenheng mellom læring og ernæring.

Ungene må få hjelp i skolen når de trenger det. Mange elever venter for lenge på den hjelpen de trenger. Mange elever opplever at de ikke får hjelp før det har gått mange år og det er altfor sent. Mange elever har fått så mange hull i basiskunnskapene sine at de vender seg fra kunnskapen istedenfor å vende seg mot den.

SV er veldig glad for at Regjeringen ønsker å gå tidlig inn med innsatsen. Regjeringen har varslet at den ønsker å utvide skoledagen fra første til fjerde trinn – dette for at man skal få mer tid til å lese, skrive og regne, og for at man skal fokusere mer på ernæring og fysisk aktivitet.

SV er veldig opptatt av satsing på realfagene. Alle vet at en realfagssatsing krever praktisk tilrettelegging og praktisk tilnærming, og at dette tar tid. Derfor er SV veldig glad for at Regjeringen er godt i gang med tiltak. I revidert har Regjeringen satt av midler til et forsøksprosjekt med lengre skoledag.

Hos SV er ikke gode råd dyre. Mange unger faller fra under opplæringen, og for mange elever fullfører ikke videregående skole. Årsakene er mange og komplekse, og Regjeringen er godt i gang på mange områder for å sikre at alle elevene skal oppleve læring i skolen.

Vi vet at rådgivning er et kritisk punkt. Det er mange elever som ikke får den rådgivningen som trengs. Vi vet også at de elevene som oppsøker rådgivning, ofte er de elevene som trenger det minst. Derfor er jeg veldig glad for at Regjeringen i budsjettet har satset på økt styrking av rådgivningstjenesten. Dette viser at med SV i regjering får vi en bedre kvalitet i skolen.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:42:37]: Det er i gode økonomiske tider som dem vi har nå, at vi kan investere for framtida. Dessverre har det vist seg at den regjeringa som sitter nå, gjør det stikk motsatte. Som et eksempel kan vi nevne at Kvalitetsreformen i høyere utdanning har gått fra å være fullfinansiert under Bondevik-regjeringa til å bli nullfinansiert under Stoltenberg-regjeringa. Det har vært store kutt i basisfinansieringen til universiteter og høyskoler, kutt som merkes godt. Bare ved Universitetet i Oslo er det et kutt på nærmere 60 mill. kr på ett år.

Statsråd Øystein Djupedal sa i forbindelse med framleggelsen av budsjettet for 2007 at han hadde tatt seg et hvileskjær. Det kan se ut til at det hvileskjæret egentlig var noe mer. Det kan se ut til at han gikk på et skjær og la seg til hvile der, for totalt har den regjeringa som nå sitter, kuttet overføringene til høyere utdanning og forskning med store beløp, beløp som merkes godt. Derfor legger Høyre inn ca. 400 mill. kr ekstra til kunnskap og forskning i revidert budsjett. Vi øker innsatsen for stipendiater, basisfinansiering til universiteter og høyskoler, vi legger inn store summer til leksehjelp, til utvidet skoledag – kort sagt, tiltak som bedrer elevers læring, og som er for kunnskap og kunnskapsutvikling.

Det er veldig sjelden representanten Anniken Huitfeldt er i stortingssalen uten å snakke om privatskoler. Det gjorde hun også nå nylig. Mer interessant enn å snakke om hvor mange privatskoler vi har i Norge, syns jeg det er å snakke om hvor store forskjeller vi har innenfor den såkalte enhetsskolen i Norge, innenfor den offentlige skolen. Det burde være et tankekors, og det burde være interessant for regjeringspartiene å undersøke nærmere hvorfor det er slik at vi i Norge har veldig små forskjeller mellom skoler, men vi har enorme forskjeller mellom elever. Vi har i Norge et lite innslag av friskoler og privatskoler, og vi har nesten ikke fritt skolevalg. I land der man har stort innslag av privatskoler og friskoler og stor grad av fritt skolevalg, har man langt mindre forskjeller mellom elevene.

Til slutt vil jeg nevne et tiltak som er viktig, og som det er viktig å huske på også for framtida. Høyre legger inn 10 mill. kr ekstra i revidert budsjett til prestestillinger. Det er utrolig viktig at vi får på plass en god rekruttering av prester, og at prestene som er prester, forblir i presteyrket. Det er et stort rekrutteringsproblem, og mange av dem som er i yrket i dag, er i ferd med å gå av med pensjon.

Jeg vil slutte der jeg startet: Det er i gode økonomiske tider vi kan investere for framtida. Det er derfor det er så synd at Regjeringa ikke gjør det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:46:12]: Regjeringen skryter stadig vekk av den nordiske velferdsmodellen. Det er litt vanskelig å definere den nordiske velferdsmodellen, så jeg skal forholde meg til den modellen som Regjeringen faktisk benytter seg av. Så vellykket er denne modellen, sier Regjeringen, at stadig flere land ønsker å kopiere den. Ennå er det ikke kommet opp noen eksempler på land, men det er iallfall det som er påstanden.

La oss ta en titt på hva slags samfunn denne modellen faktisk har ført til. Noe er positivt, jeg skal ikke underslå det. Modellen har fått svært mange kvinner ut i yrkesaktivitet – selv om det de gjorde da de var hjemme, også var viktig. Den har ført til relativt små lønnsforskjeller, den har til tider ført til lav arbeidsledighet, og den har ført med seg svært mange offentlige ytelser.

Dersom Regjeringen ønsker å skryte på seg ovennevnte, må den også akseptere at modellen også har en rekke negative konsekvenser. Modellen har ført med seg høye skatter og meget høye avgifter. Den har ført til en offentlig infrastruktur med store mangler. Den har ført med seg sykehuskøer og soningskøer til fengslene. Den har lokket et rekordstort antall lite yrkeskvalifiserte innvandrere til landet. Den har ført til et lavt kompetansenivå i den offentlige skolen. Den har ført til et rekordstort antall mennesker som har sin hovedinntekt fra offentlige overføringer. Den har ført til svært stor mangel på høykompetent arbeidskraft, og den har ført til svært mange mennesker ansatt i offentlig sektor. Så skal Regjeringen for enhver pris fremheve den nordiske eller den norske velferdsmodellen, må man samtidig innrømme at modellen har sin pris.

Det er eksempelvis ingen tilfeldighet at Norge oppfattes som svært attraktivt for mennesker med liten formell utdannelse, mens land som USA tiltrekker seg den kompetente arbeidskraften. Dette skyldes selvfølgelig Norges sjenerøse velferdssystem, samtidig som lønnsnivået for kvalifisert arbeidskraft er relativt lavt sammenlignet med eksempelvis USA. Det er en av medaljenes baksider.

Det er et paradoks at Norge i dag kan vise til følgende statistikk pr. 1. januar 2007: Antall mennesker på uføretrygd 298 000, antall mennesker på tidsbegrenset uførestønad 28 000, antall mennesker på sosialhjelp 60 000, antall mennesker som mottar sykepenger, 120 000, antall mennesker på attføring 66 000, antall mennesker på dagpenger 58 000, antall mennesker på rehabiliteringspenger 44 000, antall mennesker på overgangsstønad 12 000, antall mennesker på andre stønadsordninger 12 600 – totalt 698 000 mennesker som får sin hovedinntekt fra offentlige overføringer.

På NAV-kontorene og i relaterte virksomheter er det i dag 45 000 statlig ansatte og 12 000 kommunalt ansatte som skal hjelpe disse menneskene. Det er altså totalt 57 000 ansatte.

Utgifter til NAV utgjør en tredjedel av statsbudsjettet. Samtidig har vi et rekordhøyt antall offentlig ansatte på alle andre områder – dette for å administrere 4,5 millioner mennesker. Samtidig er det stadig færre mennesker som jobber i privat sektor, som skaper den verdien som skal prøve å finansiere alt dette. Ja, vi pøser på med oljepenger for å klare det, men det er iallfall sannheten.

På denne bakgrunn blir det svært vanskelig å gi en uforbeholden hyllest til Norges velferdsmodell.

Gunnar Gundersen (H) [15:49:24]: Representanten Sandal svarte på en replikk fra representanten Dørum at han var optimist på vegne av forskningen, men han innrømmet manglende satsing og i og for seg at man ikke hadde gjort noe for å rette det opp i revidert nasjonalbudsjett. Sandal vet vel at det er lenge siden man levde godt på vann og brød i Norge. UH-sektoren er skuffet og er også utsatt for en bruk av tall som man vet er gal. Det gjelder særlig likviditetsreserve. Faren er stor for at det undergraver den ansvarlighet som er utviklet i sektoren, og at man kan få sykehustilstander også der. Konsekvensene av kuttene begynner å bli synlige. Så skuffelsen over budsjettet er stor innenfor forskning og høyere utdanning.

Satsingen på framtiden ofres. Det er ganske bekymringsfullt å observere at statsråd Djupedal har utviklet en sirkelargumentasjon rundt 3 pst.-målet. Statsråden har gjort den sterke veksten i norsk økonomi til et problem i forhold til å nå målet. Den sterkt økte frihetsgraden er altså blitt et problem! Videre er næringsstruktur et problem, og en årsak, og mangel på forskere en annen. Hvis næringsstrukturen hadde vært et problem, burde man jo snarere øke fokuseringen på aktivitet. Næringsstruktur som er et problem, er jo da samtidig et problem for framtidig vekst og velferd i Norge. Det er lite tegn til at Regjeringen tar det alvorlig.

Man kutter i SkatteFUNN og retter det ikke opp. Det vil føre til en nedgang i satsingen på forskning i bedriftene, og det vil føre til en nedgang innenfor næringsrettet forskning.

Man kutter all støtte til stipendiater og retter det ikke opp. Man bruker i tillegg mangelen på forskere som årsak til at man heller ikke opprettholder ambisjonene på forskningsfronten. Man har også en dom fra Trondheim tingrett der SINTEF blir pålagt skatt på forskning. Det er ingen signaler om at man vil gjøre noe med det. Norge ligger lavt på forsknings- og innovasjonsaktivitet. Vi ligger lavt på alle statistikker når det gjelder inntekter fra nye produkter i Bedrifts-Norge.

Regjeringen følger en politikk der vi kanskje blir fanget av vår egen oljerikdom. Vi mangler strategier for å skape det framtidige velferdsgrunnlaget vi er avhengige av. Man velger bort framtiden til fordel for nåtiden. Som representanten Eriksen Søreide sa: Vi er ikke bare inne i et hvileskjær på området, men Regjeringen har lagt seg til hvile på skjæret. Det kan blir en skjebnesvanger og dyr hvilepause.

Tord Lien (FrP) [15:52:44]: Saken om vernet av Trillemarka som Regjeringen kom med allerede i St.prp. nr. 1 for inneværende år, er på mange måter merkelig.

Nå er det blitt klart i dag at Høyre støtter vårt forslag nr. 103. Det setter jeg stor pris på. Det er ikke merkelig – det var på høy tid. Fremskrittspartiet setter stor pris på den støtten vi får.

Det som imidlertid er merkelig, er egentlig at SV prinsipielt ikke støtter et frivillig vern av Trillemarka. Det som grunneierne har lagt fram i Trillemarka-saken, er altså et forslag om det største skogvernet som noensinne er gjennomført i Nord-Europa – 100 000 mål er foreslått vernet. Her kunne SV med begge hendene grabbet til seg et verneområde på 100 000 mål, samtidig som man kunne ha fratatt Fremskrittspartiet, og nå også Høyre, muligheten vi har fått i dag til å peke på at så ikke skjer.

Konsekvensen av det som Regjeringen nå ser ut til å gjøre, er jo at alle de frivillige verneprosessene rundt omkring i Norge, kommer til å gå i stå. Konfliktnivået kommer til å øke dramatisk, og det kommer til å bli både vanskeligere og dyrere å gjennomføre vern rundt omkring i Norge.

Det trodde ikke jeg at SV var interessert i. Men når denne saken ikke får en avklaring, må det være fordi SV kjører denne saken knallhardt – mot lokaldemokratiet og egentlig også mot naturvernet.

Det er for så vidt også merkelig at Arbeiderpartiets representanter er uklare på dette. Noen mener noe, og andre mener noe annet. I Arbeiderpartiet virker det som om jo nærmere fjellet man bor, jo mer vennlig innstilt er man overfor frivillig vern – men det er uklart hva Arbeiderpartiet mener om saken.

Men det mest merkelige med denne saken er jo at Senterpartiet ikke klarer å klinke til i dag og si at det er uaktuelt for Senterpartiets stortingsgruppe å støtte et tvangsvern av Trillemarka. Det hadde jeg ventet, og om det også skulle medføre at Regjeringen sier ok, vi tar ikke noe vern i denne perioden, vi venter med vernet til etter 2009, hadde det for så vidt vært greit, men det er rart og trist at vi i dag ikke får en klargjøring, og at det er frivillig vern i Trillemarka som blir gjennomført.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:55:49]: Forsvaret og Forsvarets økonomi er kanskje ikke det temaet eller området som blir mest omtalt i denne debatten i dag.

Men Fremskrittspartiet, som er et svært forsvarsvennlig parti, ønsker å si noe om hva vi mener Norge bør gjøre bl.a. for våre jenter og gutter som avtjener verneplikten.

Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringene vi står overfor i dagens og ikke minst i morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av denne type engasjement innenfor et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materialressurser. Vi er derfor opptatt av at Forsvaret har materiell som er egnet til å bli nyttet også i høyrisikoområder. Spesielt er Fremskrittspartiet opptatt av personlig beskyttelsesutstyr og personellkjøretøy som gir en maksimal beskyttelse til våre soldater. Vi ser det som kritisk nødvendig at våre styrker som deltar i utenlandsoperasjoner, har hensiktsmessig og nok utstyr til å løse sine oppdrag på en sikrest mulig måte.

Når det gjelder våre øvrige tjenestegjørende, må også disse få materiell som er egnet til å løse de oppgaver som pålegges under kriser eller i krig. Avdelingsmateriell og annet utstyr må også være tilpasset de oppgaver Forsvaret skal løse. Dette er avgjørende for at moderniseringen av Forsvaret skal kunne fortsette på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Fremskrittspartiet er svært opptatt av at Forsvarets materiellbehov blir realisert. Derfor må vi ha et forutsigbart budsjett fokusert på et høyere aktivitetsnivå i alle våpengrener. Mener vi det vi sier, at vi skal ha et godt forsvar, må det også følge med midler.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:58:24]: Det har til tider vært hevdet at det ikke er noen stor forskjell på vår nåværende finansminister og den tidligere, selv om jeg regner med at begge vil ta behørig avstand fra en slik påstand.

Så et interessant tankespinn: Hvis Bondevik II-regjeringen hadde lagt fram dagens budsjett, ville den nåværende posisjonen ha vært like imponert over forslagene? Jeg går ut fra at svaret gir seg selv. Dette er like mye politikk som substans, og det er sånn det skal være. Det er en del av det politiske spillet. Sånn har det vært, og sånn kommer det til å være i framtiden.

Likevel synes jeg det er interessant når bl.a. lederen av justiskomiteen er oppe og skryter av dagens situasjon for Politi-Norge. Den beskrivelsen som representanten Bjørnflaten hadde her, tror jeg dessverre resten av Norge har problemer med å kjenne seg igjen i, og kanskje spesielt folk som bor i Oslo. Man snakker om tilførsel av midler til hovedstaden, man snakker om særskilte midler. Faktum er at snart er det vel kun én politipost igjen som ikke er stengt i Oslo. Hvis det er en måte å tjene publikum på, må det være helt naturlig at man oppretter en politipost på nettet – for det må jo da være den eneste tilgjengelige politiposten som finnes. Men om den skaper noe mer nærhet, det er jeg sterkt i tvil om. Og når vi ikke fikser det i hovedstaden, hva da med resten av landet? Med fylker med store avstander, som finnes på Vestlandet, som finnes i det indre Østlandet og for den saks skyld i Trøndelag og nordover, har vi kjempeproblemer framfor oss. Men Regjeringen er altså godt fornøyd. Det er sannsynligvis de eneste som er fornøyd, for jeg har iallfall ikke oppfattet at noen andre er det.

Det samme gjelder problemene rundt soningskøen. Jeg registrerer at justisministeren har sagt at soningskøen skal bort. Han er i ferd med å lykkes. Han har redusert den betraktelig, men jeg synes det hadde vært interessant å se hvilken måte han gjør det på. Det man gjør, er å slippe flere og flere tidligere og tidligere ut. Nå viser fakta at mer enn 50 pst. av de innsatte slipper ut før tiden. Det Regjeringen har skapt, er en kriminell evighetsmaskin, der folk blir dømt, går inn, kommer ut og blir dømt igjen. Vi har ikke noe system for å ta folk ut. Regjeringen har snakket om – det skal den ha honnør for – å ha en tilbakefallsgaranti. Per i dag er det kun et honnørord. Det finnes ingen tilbakefallsgaranti. Det finnes ingen satsing. Det finnes muligens et drøftingsforum. Men hvis det er noe Regjeringen er god til – og det har den muligens lært av den forrige regjeringen – er det å sette ned ulike arbeidsgrupper som skal se på ting. Av og til hadde det vært hyggelig med litt handling i dette huset. Utfordringen er at det som regel blir mye lyd og lite substans. Det er kanskje slik det skal være.

Det er vel ingen vits i å dra debatten videre, men den satsingen som denne regjeringen mener den gjør innenfor justissektoren, vil andre dessverre si er en ren og skjær nedbygging.

Vigdis Giltun (FrP) [16:01:47]: Regjeringen legger fram et revidert nasjonalbudsjett som er svært skuffende når det gjelder helsesektoren. Statsråden har flere ganger i innlegg vært ærlig nok til å si at mye er ugjort. Men viljen til å følge opp, spesielt på enkelte områder, mangler tydeligvis. Innenfor enkelte områder får man også et litt forvrengt bilde av fakta.

Når det gjelder rehabilitering, sier statsråden at det aldri har vært bevilget mer penger til flere opphold. En annen sannhet er at antall rehabiliteringsdøgn er dramatisk redusert, hele 20 pst. innenfor Helse Øst i 2006, og reduksjonen fortsetter. Alle privatdrevne institusjoner har ledig kapasitet. Mange har så mye ledig kapasitet at de står i fare for å bli nedlagt.

Nye grupper har kommet til, bl.a. grupper av overvektige, og tyngre rehabilitering, som nå er prioritert, koster så pass mye ekstra at det går på bekostning av en del andre grupper. De som rammes, er eldre, revmatikere og andre med kroniske lidelser. Det er nå mye vanskeligere for dem å få rehabiliteringsopphold. Fremskrittspartiet har derfor bevilget 100 mill. kr mer enn Regjeringen spesielt til rehabilitering. Vi mener det er nødvendig for å kunne foreta en satsing. Regjeringen er også enig i at alle som trenger det, skal ha rett til rehabilitering.

Når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien, er også det et satsingsområde. Nylig gikk statsråden ut med en ventetidsgaranti for denne gruppen. Det vil koste. Vente-tidsgarantien kan selvfølgelig bli oppfylt på flere måter. Terskelen for å få hjelp kan heves, slik at færre kommer på venteliste. Antall behandlingstimer pr. pasient kan reduseres. Det at man avkorter behandlingstilbudet, har vært benyttet i andre sammenhenger. Andre pasientgrupper kan selvfølgelig også få redusert tilbudet sitt. For Fremskrittspartiet er alle disse alternativene fullstendig uakseptable. Vi innser at for å få raskere hjelp til barn og unge og gi dem en god behandling kreves det mer penger nå. Fremskrittspartiet har valgt å styrke barne- og ungdomspsykiatrien med øremerkede midler, som også skal brukes til kjøp av private tjenester og institusjoner og til samhandlingstiltak der spesialisthelsetjenesten kan foreta kunnskapsoverføring til kommunene. Det er viktig med bedre kompetanse i kommunene. For at spesialisthelsetjenesten skal få litt ekstra ressurser og ledig kapasitet til rådighet, synes vi det er viktig at det bevilges ekstra øremerkede midler til dette området.

Eldreomsorgen har også vært nevnt. Jeg hører jo til stadighet om flere og flere stillinger. I dag var det 7 800 stillinger. Det blir nesten 1 000 nye i måneden. Det signalet jeg får, er at disse stillingene ikke brukes spesielt på eldre. Det er veldig mange yngre brukere. I gårsdagens kommunestyre i Fredrikstad ble mange enkeltrom gjort om til dobbeltrom. Det er ikke en satsing Fremskrittspartiet ønsker. Vi har bevilget 1 milliard kr ekstra til eldreomsorgen.

Robert Eriksson (FrP) [16:05:09]: Det kom nærmest som lyn fra klar himmel på veldig mange da Regjeringen og finansministeren i fjor foreslo å fjerne skattefordelene ved individuell pensjonssparing. I løpet av det siste året har Regjeringen blitt tvunget i kne. De legger nå et nytt forslag på bordet for å gjeninnføre denne ordningen. Regjeringens forslag innebærer at det blir mulig å spare inntil 15 000 kr årlig i en IPA-avtale. Den gamle ordningen åpnet som kjent for inntil 40 000 kr årlig. Det er liten tvil om at Regjeringen med dette forslaget ønsker å begrense folks mulighet til å spare skatt og ikke minst spare til egen pensjonisttilværelse i framtiden.

Å legge opp til ordninger med kontinuitet og forutsigbarhet kan vel ikke sies å være Regjeringens store styrke. Rot og frustrasjon det siste året rundt IPA og livrente er et godt eksempel på dette. Det Regjeringen nå tilbyr, etter å ha gått fra en ordning som hadde gått ut på dato, er å erstatte den med en ordning som er enda verre. Det er mildt sagt frustrerende å se hvordan Regjeringen behandler folks sparepenger, penger man begynte å spare ut fra et langsiktig perspektiv. Vi snakker her om spareavtaler med varighet på mellom 20 og 40 år. Jeg slutter aldri å forundre meg over denne regjeringen.

Nylig vedtok vi et nytt alderspensjonssystem, der opptjeningsgrunnlaget er dårligere enn det vi har i dag. I tillegg vil indekseringen bety at man får utbetalt mindre, og indekseringen blir dårligere for hvert år man er pensjonist – for hvert år man er pensjonist med den nye ordningen, taper man altså kjøpekraft. I tillegg kommer Regjeringen med et forslag som gjør privat sparing nesten umulig gjennom en meget dårlig IPA-ordning.

Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt sparing. Derfor har vi også i dag lagt fram et forslag til ny ordning, der vi ønsker at alle skal kunne spare innenfor en ramme på 1 G. Vi ønsker å få til en ordning der man kan kombinere kollektive tjenestepensjonsordninger med en individuell sparing, noe som vil stimulere flere til å spare til sin egen alderdom. Folk vil da føle at det er mer lønnsomt å gjøre det enn det vil bli med alle disse begrensningene som Regjeringen legger med sitt forslag. Det er tydelig at Regjeringen med dette forslaget ikke ønsker at folk skal spare til egen pensjon.

Avslutningsvis må jeg, med respekt å melde, si at når finansministeren forsøker å gi et inntrykk av at det kun er de rike som sparer i disse ordningene, så er det feil. Alle undersøkelser viser at det er folk flest som bruker dem, og at det er like mange kvinner som menn som bruker dem.

Jan Tore Sanner (H) [16:08:36]: Flere av Høyres talere har utfordret arbeiderpartitalere på Fagrådet innen Rusfeltets oppfatning av Regjeringens innsats på rusfeltet. De har uttalt at Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet, og at et historisk dårlig statsbudsjett blir fulgt opp med et historisk dårlig revidert budsjett. Svaret Peter Skovholt Gitmark fikk fra Reidar Sandal, var at Reidar Sandal kjente seg ikke igjen i Peter Skovholt Gitmarks beskrivelse. Sylvia Brustad besvarte en tilsvarende utfordring fra Sonja Sjøli med at hun ikke kjenner seg igjen i Sonja Sjølis beskrivelse.

De sitatene vi har konfrontert Regjeringen med, er verken Peter Skovholt Gitmarks eller Sonja Sjølis beskrivelse, men det er hvordan Fagrådet innen Rusfeltet oppfatter Regjeringens ruspolitikk.

Jeg vil benytte anledningen til å utfordre finansministeren til å besvare hvordan hun oppfatter Fagrådet innen Rusfeltets beskrivelse av Regjeringens politikk, nemlig at de er blitt skjøvet under bordet, og at det er et historisk dårlig budsjett. Vil hun også avfeie det som en gal beskrivelse? Eller vil hun erkjenne at Regjeringen har sviktet, og at man vil gjøre det bedre når budsjettet for 2008 skal legges frem?

Så til forslaget som en samlet opposisjon har lagt frem i dag, nemlig å be Regjeringen oppfylle statsminister Jens Stoltenbergs løfte om så fort som mulig å fjerne avkorting av pensjonen for 67–70-åringer som arbeider. Det er blitt åpenbart gjennom denne debatten at det løftet ikke var alvorlig ment, for man har ikke tenkt å fjerne avkortingen av pensjonen til 67–70-åringer så fort som mulig – med mindre det er slik at Regjeringen, når de skal gjennomføre noe og sier at dette skal skje snart, så tenker man at det skal skje i neste stortingsperiode. Det er faktisk flere år til vi kommer til 2010. Jeg mener at dette er ganske alvorlig for Regjeringen, for det betyr at statsministeren ikke hadde avklart dette spørsmålet internt i Regjeringen. I beste fall har man lurt pensjonistene. Statsministeren så pensjonistene inn i øynene, lovet at avkortingen skulle fjernes, men så viser det seg at det var ikke alvorlig ment.

Helt til slutt vil jeg få lov til å gi en stemmeforklaring. Høyre kommer til å stemme for forslag nr. 105, fra Fremskrittspartiet. Vi er enig i at dette er Regjeringens beslutningsområde, men når vi ser hvordan Regjeringen har trenert denne saken om Trillemarka, mener vi at Regjeringen nå trenger et råd, og vårt råd er å følge det som ligger i forslaget.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:12:07]: Det har vært en del talere fra posisjonen som har sveipet innom familiepolitikken. Jeg tror bl.a. Senterpartiets parlamentariske leder nevnte dette med kvinnelige gründere og bedre rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel, og at det ikke var gjort noe som helst under forrige regjering. Da tror jeg at jeg må minne om at det arbeidet var i full gang. Det var sendt ut på høring. En arbeidsgruppe hadde gjort et solid arbeid for å bringe det faglige på plass. Det lå altså fikst ferdig for den nye regjeringen da den tiltrådte. Nå er det snart gått to år, og intet er gjort.

Så minner jeg også om at den forrige regjeringen utvidet pappapermisjonen med to uker. Her har heller ikke noe skjedd med den nye Regjeringen. Den forrige regjeringen startet arbeidet med at fedre skulle få pappaperm basert på egen opptjening – forbedringer der. Her har heller intet skjedd i den nye regjeringens virketid.

Avslutningsvis: Vi har jo hørt til gagns at det budsjettet som er framlagt, er perfekt. Her trengs ingen endringer, for her har man ivaretatt alt og alle. Vi må vel bare konstatere at de rød-grønne partiene her i salen har en egen handlingsregel når det kommer til revidert budsjett, og den er på 0,0. Her skal man ikke flytte på noen ting, selv om det er høringer, om det er organisasjoner som kommer med gode innspill, eller om opposisjonen kanskje hadde et og annet forslag det var verdt å lytte til. Men det gjør man ikke. Det er man i sin fulle rett til ikke å gjøre, men klok politikk fra en flertallsregjering tror jeg ikke det er.

Odd Einar Dørum (V) [16:14:14]: Vi er i en debatt midt i stortingsperioden, og sett med Venstres øyne: Hvordan ser flertallsregjeringen ut? I klimapolitikken strever man med om man skal nøye seg med å si: Har vi ambisjoner, eller vil vi noe? Ja, man strever sågar med et normalt prinsipp som innenlands lyder: Gjør din plikt, og krev din rett. Det ser ut som om Regjeringen har problem med å anvende den tankegangen internasjonalt. Det synes som om man baserer seg på at kinesere ikke følger med på Internett, at indere ikke følger med på Internett, og man skal ikke ha den opplevelsen som de av oss som reiser en del, har, nemlig at skal man få respekt ute i verden, må man feie for egen dør før man begynner å feie for andres. Det er ikke bare at det er tekniske utfordringer. Regjeringen sliter med grunnleggende allmennmoralske prinsipper som gjelder uansett hvor du bor.

Så er det fattigdomsproblematikken, som har vært oppe her tidligere i dag. Her må vi konstatere at ambisjonene er skrudd ned. Man kjeftet full Bondevik, og jeg syntes at det var greit for å drive fram en sak, men når det kommer til stykket, dempes det også ned.

Så har vi Regjeringens skarpeste løftebrudd, i hvert fall i forhold til finansministerens parti: Høyere utdanning og forskning er tatt ned fra hvileskjær til hvileskjær til feilskjær.

Da jeg kom med i politikken, opplevde jeg en gang i Trondheim bystyre på slutten av 1960-tallet følgende utsagn fra en av de gamle betongsosialistene: – Sætt dæ, Dørum, de e vi som har makta. Nå for tiden får man av og til den samme følelsen, i den forstand at man får det som man av og til i samlivsforstand kaller «the silent treatment»: Revidert for i fjor – ingen merknader. Vi har makta, skriv ned tallene. Revidert i år – har gått litt i familieterapi, litt flere ord, men samme realitet: Vi gidder ikke engang å argumentere, for vi har makt, og da bruker vi den.

Det er faktisk fabelaktig for en som har vokst opp med Arbeiderpartiets store glansperiode – da de gamle betongsosialistene snakket klart og tydelig og brukte makta klart og tydelig – å oppleve at det nå, mer enn 40 år etterpå, er bortimot likedan, bortsett fra at det nå er tre partier som har dette som en kollektiv fellesopptreden.

Så, på toppen av det hele: Her har man planlagt et stort prosjekt, og man skulle tro det strømmet politiske dokumenter ut av dem. Men nei – komiteer i Stortinget har nesten gått på nødbluss, og det presenteres representantforslag. Ser vi på antall stortingsmeldinger fra Bondevik II-regjeringen mot denne, var mindretallsregjeringen nærmest å oppfatte som et – jeg holdt på å si – virilt ungdomsløp, mens denne regjeringen er nesten geriatrisk i sin langsomhet.

Hvor ble det av energien? Det var jo det historiske prosjektet som skulle gjennomføres. Det er nesten slik at jeg, som startet i politikken for mange år siden, føler meg satt tilbake til den tiden da man skulle bekjempe ettpartistatens arroganse. Nå er det ikke ettpartistaten, nå er det trepartistaten. Trollet har ikke ett hode, det har tre hoder.

Men dette gjør den politiske striden mer saftig og mer hyggelig, så jeg gleder meg til det som kommer, selv om tystnaden fra makta ikke er så god. Men vi andre får ta det igjen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [16:17:20]:Berre for å unngå misforståingar: Eg deltok i ei replikkveksling som gjaldt Kårstø. Det skal ikkje vera tvil om at det frå Regjeringa si side er det tekniske som der har vore dilemmaet, og som har vore grunngjevinga for kva årstal det kan reinsast.

Så til eit tema som har gått igjen i dag, og det er eldreomsorg. Eg trur det vil overraska mange når det går opp for dei at Framstegspartiet vil auka det statlege byråkratiet både lokalt og sentralt. Det er deira veg for å få til ei betre omsorg. Senterpartiet ynskjer ikkje ei utvikling der standardiserte A4-løysingar fastsette i Oslo skal erstatta det sunne lokale folkevettet som i dag bidreg til gode lokale løysingar for den enkelte. Tvert imot synest vi det er viktig å ha den fridommen lokalt som sikrar smarte, kreative og gode løysingar tilpassa lokale forhold.

Etter snaut to år kan vi summera opp at det er ei betydeleg endring på dette feltet i forhold til korleis det var for to år sidan.

Eg var leiar av Stortingets kommunalkomite i fire år. Eg skal ikkje seia at vi fekk daglege meldingar, men vi fekk i alle fall meldingar éin gong i veka frå fortvila lokale folkevalde som anten måtte kutta i skule eller i omsorg eller i begge delar. No ser vi at Regjeringa er på god veg til å oppfylla dei 10 000 årsverka som er lovde innan eldreomsorg, og vi ser at moglegheita til å følgja opp elevar som treng spesiell oppfølging, er betydeleg forbetra.

I Senterpartiet er vi veldig fornøgde med at vi er i ei regjering som ikkje berre snakkar, som ikkje berre vil ha ei eldreomsorg omslutta av gode ord, men som altså løyver pengar.

Kristeleg Folkeparti har uttrykt eit utolmod i dag. Det forstår eg svært godt, for dei var med på alle dei innstrammingane som skjedde, dei knappe kommunebudsjetta, som systematisk gjorde at det måtte kuttast i nattevakter og mykje anna innan eldreomsorga. (Presidenten klubbar.) No er vi på ein annan kurs.

Heikki Holmås (SV) [16:20:48]: Vi går inn for landing etter et langt halvår, og jeg merker meg at to tidligere statsråder fra Venstre nå synes det er en viktigere idrett å telle antall dokumenter som er framlagt i Stortinget, og mener å måle politisk vilje og evne ut fra det, enn å måle det med utgangspunkt i den politikken som er gjennomført. Men vi har jo alltid visst at den forrige regjerings representanter er mer opptatt av å telle enn av å finne ut hva som faktisk er av kvalitet.

Vi kan godt diskutere dette videre, men jeg synes at nå får vi ta sommeren, og så får vi se når vi møtes igjen til høsten.

Jeg syntes det var riktig å bare ta en liten oppsummering, for det var en ting jeg var litt bekymret over i løpet av debatten, og det var spørsmålet om fattigdom. Jeg merket meg at Høyre kjørte med høy sigarføring i fattigdomsdebatten. Jeg har klart uttalt at jeg mener at vi ikke kan være fornøyd før vi har sørget for at det ikke lenger er fattige her i Norge. Samtidig vil jeg understreke at jeg mener vi har gjort mye bra. Vi har brukt dobbelt så mye penger på fattigdomstiltak i løpet av denne perioden som det Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre klarte å få til i løpet av hele forrige periode. Da synes jeg man skal være lite grann ydmyk også fra opposisjonens side, og særlig fra Høyre og Fremskrittspartiets side, når man angriper oss. Høyre finansierer 2/3 av sin egen fattigdomssatsing gjennom å øke gebyrene for folk som blir kastet ut fra leilighetene sine eller får pengene sine inndrevet av namsmannen på en annen måte. Det er den måten de finansierer fattigdomssatsing på. Jeg sier bare: Ja, ja, dere om det. Men det er ikke en spesielt god fordelingspolitikk bak den måten å tenke på.

Den andre måten de finansierer det på, er gjennom å øke barnehageprisene. Ok, hvis du øker barnehageprisene, er det de med dårligst råd som ikke lenger får tilbud om barnehage. Øker man så mye som Høyre snakket om, da er det oppimot 7 000 barn som kommer til å bli trukket ut av barnehagen. Det er ganske mange foreldre som ikke lenger kan stille opp på jobb fordi de heller må være hjemme med barna sine. Bidrar det til å øke arbeidstilbudet? Nei, det gjør det ikke. Bidrar det til mer rettferdig fordeling og fattigdomsbekjempelse? Nei, det gjør det absolutt ikke.

Og så til Fremskrittspartiet med Carl I. Hagen og Siv Jensen, som snakker om de eldre fattige. Vel, gå til Oslo: Da ser vi hvordan Fremskrittspartiets eldrepolitikk er i praksis. Det er blitt færre sykehjemsplasser i løpet av de årene som Fremskrittspartiet har styrt Oslo, godt dokumentert av Aftenposten, som skriver om utviklingen i Oslo. Se på måten man behandler bostedsløse på i Oslo. Oslo er den eneste byen i landet der man faktisk setter mennesker som ikke har et sted å sove om natten, på gaten – den eneste byen. Da sier jeg: Skal man kritisere noen for fattigdomssatsingen, må man være litt ydmyk selv. Vi har et langt stykke å gå, men vi skal komme i mål.

Ingrid Heggø (A) [16:24:13]: Eg er veldig stolt over den satsinga vi har fått til innanfor justissektoren, men eg er langt frå fornøgd. Vi har auka midlane til politiet og til kriminalomsorga, og vi ser på organiseringa. Og vi utdannar stadig fleire politifolk. Det er faktisk rekordstort opptak.

Men det som er viktig, er at vi klarar å sjå heilskapen i alt dette. Vi kan ikkje løyva oss einsidig til meir tryggleik.

Representanten Ellingsen seier at politiet fiksar det ikkje i Oslo. Eg må nesten spørja: Var representanten vekkreist førre månad? Eg kan nemna noko: B-gjengen er sett ut av spel. Ti stykke er sikta i ei stor menneskehandelsak med prostituerte frå Bulgaria. 20 stykke er sikta i ein av tidenes største narkoaksjonar på Romerike. Dette er nettopp eit resultat av at politiet har fått auka ressursar, samtidig som dei organiserer arbeidet på ein smartare måte.

Soningskøane skal bort. Det svekkjer folk si rettsoppfatning og tiltru til systemet når dømde gjer seg skuldige i nye kriminelle handlingar mens dei ventar på å koma inn til soning. Derfor har vi sett inn fleire midlertidige tiltak. Og det er bl.a. bygd 316 nye fengselsplassar i 2006 og 2007. I tillegg kjem Halden fengsel med 251 nye plassar. Dette er ein vesentleg auke og ei forbetring. Og så kjem endra soningsformer, f.eks. auka bruk av samfunnsstraff.

Vi har derfor god grunn til å stå ved ambisjonen om at soningskøen skal vera borte i 2009. Som eit midlertidig tiltak har vi vidareført framskoten lauslating. Det vart innført av Bondevik II-regjeringa, og vi har vidareført det. Dette gjer at dei domfelte slepp ut nokre dagar før dei skulle. Det er ingen vesentleg reduksjon av dommen. Likevel har vi sagt heilt klart frå at dette skal bort når køen er fjerna.

Til slutt vil eg seia til representanten Aspaker at du må slutta å seia at Regjeringa har røva frå fondet for leiting etter omkomne på havet, for det finst ikkje noko fond for det. Dette veit du utmerkt godt. Kvart år vert det sett av ein fast sum, og justisministeren har garantert at det ikkje skal stå på midlar når vi skal leita etter omkomne. Staten skal sjølvsagt betala det det vil kosta.

Presidenten: Presidenten vil minne representanten om at all tale skal gå gjennom presidenten.

Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Jan Tore Sanner (H) [16:26:51]: Det er vel naivt å fremstille det slik at makspris i barnehager er en gavepakke til de fattige. Det er en gavepakke til de rike. Vi vet at i veldig mange kommuner har man inntektsgraderte barnehagepriser, og med Høyres opplegg vil barnehageprisen være 120 kr lavere enn det den var i 2005. Det vi gjør, er at vi satser mer på kvalitet i barnehagene. Vi satser mer på likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Det vil sørge for at vi også får bygd ut de barnehageplassene som mangler.

Men helt til slutt: Jeg er litt overrasket over at finansministeren velger ikke å ta ordet når jeg har utfordret henne på hvordan hun oppfatter den klare beskrivelsen til Fagrådet innen Rusfeltet når de sier at med den nye regjeringen er de rusavhengige blitt flyttet fra en plass ved bordet til en plass under bordet. Dette er beskrivelsen til Fagrådet innen Rusfeltet. Høyre har lagt frem konkrete forslag for å styrke rusområdet, mens Regjeringen har kommet med historisk dårlige budsjetter. Hvordan oppfatter finansministeren den beskrivelsen som Fagrådet innen Rusfeltet gir?

Lars Sponheim (V) [16:28:22]: Det overrasker meg at representanten Heikki Holmås velger å være så høyt på banen når et mindretall som kun har argumenter å bruke, påpeker at vi er i en situasjon hvor maktarrogansen gir seg ganske mange utslag i den politiske debatt og i Stortingets arbeidsvilkår for tiden. Vi ber ganske enkelt om å få motargumenter når vi fremmer argumenter i innstillinger. Det burde vi ha krav på. Vi tør håpe og tro at sakene kommer såpass tidlig til Stortinget at det er mulig å få til den åpne, grundige behandling i stortingssalen som demokratiet krever. Det burde det være mulig å gi noen innrømmelser av.

Jeg har benyttet denne debatten også til å komme med en oppfordring – og jeg er villig til å legge bak meg de to første årene – om at de to siste årene av stortingsperioden må handle om Regjeringens politikk og hvordan de vil løse oppgavene framover, og ikke det som synes å være det fremste limet fortsatt i den rød-grønne regjering, nemlig å være i opposisjon til den forrige regjering. Jeg forventer å ha statsråder som er statsråder for hele nasjonen og ikke inntar sine gamle opposisjonsroller.

Så er det mitt syn at vi har sett en regjering disse to første årene som ikke bare delvis oppfyller sine løfter, men som avlyser dem og på mange områder knapt har øyekontakt med det de lovte sine velgere.

Fattigdom har vært sentralt i denne debatten. Finansministeren og SVs leder har selv avlyst løftet over mange spalter i avisene, det løftet vil de ikke holde, kan de ikke holde. Det mest presise løftet som velgerne ble stilt overfor, nemlig barnehageplass til alle innen utgangen av 2007, ellers skulle hun gå av, har vi nå fått beskjed om ikke vil bli holdt. Vi har i denne meldingen fått klar beskjed om at det som kanskje var et av de mest avgjørende poenger for et regjeringsskifte for to år siden, nemlig et helt nytt, og politisk, industrikraftregime, får vi ikke. Et annet eksempel, som Senterpartiets parlamentariske leder måtte opp og kommentere, gjelder lovnaden i forbindelse med Kårstø om rensing i 2009, som nå foreløpig er utsatt til 2012, man skyldte på teknologi. Jeg minner om at renseteknologi av denne typen etter hvert er blitt handelsvare, man kan reise til Japan og henvende seg til bedriften Mitsubishi, så får man det man skal ha.

To år er lang tid. Jeg er likevel villig til å akseptere det som en nødvendig læretid for Regjeringen. Nå håper jeg vi kan få to operative år foran oss.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:31:15]: Jeg er stilt et direkte spørsmål om Fagrådets oppfatning av hvordan vi satser på å bekjempe rusproblemer. Jeg er ikke kjent med den uttalelsen som de eventuelt har kommet med. Jeg synes det er vanskelig å forstå at den forrige regjering skulle ha invitert dem nærmere bordet enn det denne regjeringen har gjort, for vi har faktisk økt innsatsen for å bekjempe rusproblemer. Men jeg erkjenner at dette er en utfordring, for oss, for resten av Stortinget. Det er ofte mange og sammensatte problemer som folk sliter med, det er ungdomsproblemer, det kan også være godt voksne folk. Men særlig kanskje for ungdom vet vi at hvis vi kommer inn tidlig, kan vi endre en persons liv og hindre en lang løpebane som rusmisbruker. Så dette er en sak som vi må jobbe videre med.

Så når det gjelder Sponheims gjentatte påstander: Jeg har ikke avskaffet Regjeringens mål om at vi skal avskaffe fattigdommen. Jeg har gjentatt det i den artikkelen som det vises til hele veien. Det kunne ikke falle meg inn å avskaffe det som mål, for det er nemlig vel gjennomtenkt at vi skal ha det som et meget krevende mål som vi skal jobbe for å nå. Forholdene når det gjelder arbeidsløshet hjelper oss et stykke på vei, men vi jobber jo med dette når det gjelder å få til universelle, gode ordninger, frukt og grønt som ikke koster noe. Vi vet at det er de tre ungene i en klasse det gjelder når det koster noe å være med på en frukt og grønt-ordning, med de foreldrene som har dårligst råd, og som stiller minst opp – vi vet at det er dem, spør en hvilken som helst lærer. De kan fortelle akkurat det samme. Så vi skal ikke avskaffe det, vi skal jobbe for det, universelle ordninger, bedre skattesystem, målrettede tiltak mot fattigdom, skikkelig arbeidsmarkedspolitikk for å få det til. Det skal vi holde på med, og det er ingen kunst å slå den forrige regjeringen når det gjelder innsats på dette området. Vi klarer mer enn det de klarte på fire år i løpet av to år, men vi har ikke den forrige regjeringens ambisjonsnivå på dette området som vår målestokk. Vi har som målestokk at vi skal avskaffe fattigdommen. Det er derfor vi har noe å strekke oss etter.

Så når det gjelder barnehagesatsingen: Ja, jeg må si jeg er veldig i stuss. For det er altså ikke et privat, oppdiktet barnehageløfte som jeg har gitt. Dette er det som hele Stortinget var enig om skulle gjøres. Hele Stortinget var enig om at vi skulle ha full dekning innen 2007. Men hvis det er slik å forstå at Venstre og Høyre mener at det ikke var noe særlig, og det hadde ikke de tenkt å gjøre, det var bare vi som hadde tenkt å gjøre det, vel, vel, så får småbarnsforeldre høre det. Høyre benytter anledningen til å øke satsen med 300 kr pr. måned, og sier at det ikke rammer de fattigste. De 7 000 barna som da forsvinner fra barnehagene, har selvfølgelig de foreldrene som har dårligst råd.

Odd Einar Dørum (V) [16:34:46]:Ettertenksomhet er alltid godt. Jeg oppfattet før forrige valg at det var i denne valgperioden fattigdommen skulle avskaffes, men at man er nøktern og realistisk og sier at det er sammensatt og vanskelig, det har jeg dyp forståelse for, også ut fra egen arbeidsinnsats på området. Jeg har undring over at vi har en regjering som faktisk har klart å putte rusede folk i institusjoner i den skvis at de ikke får det utdanningstilbudet de skal ha. Det har jeg tatt opp svært mange ganger fra denne talerstolen, og det handler neppe om politisk vilje, men det handler om at noen skal klare å skjære gjennom på tvers av svære lag av byråkrati for at mennesker som trenger en varm hånd, skal få det. Det må da være løsbart, det handler da ikke om framtidige løfter, det handler om å se folk.

Så, siden representanten Heikki Holmås trodde at jeg bare talte politisk potens og energi i meldinger: Nei, jeg taler i handlinger, og jeg sitter i en fagkomite hvor man nærmest har avblåst ambisjoner om skolen, avblåst ambisjoner om høyere utdanning og forskning. Jeg aksepterer at SV i regjering har gjort en brutal prioritering og sagt at det er barnehager det gjelder. Jeg synes det er en redelig sak, men jeg sitter i en komite hvor statsråden omtrent har som sin hovedenergi å konsentrere seg om dette. Det er respektfullt, men på de andre områdene er jo ambisjonene tatt ned så det suser etter. Og hvis jeg skal måle det mot høytflygende valgløfter fra et politisk parti som stort sett har vært vant til å telle til 250 for å unngå interne problemer, kan jeg se det ut fra et politisk parti hvor vi har vært nødt til å telle til tre – fordi vi vet at livets realiteter er ganske tøffe, synes vi det er fint at noen lærer seg å telle til tre. Men da bør man også si fra om de nedturene som man faktisk gir folk.

– Presidenten er raus med meg, for jeg har jo kun 1 minutts taletid, så vidt jeg vet, så da avslutter jeg.

Presidenten: Odd Einar Dørum har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Einar Dørum (V) [16:36:35]:Jammen, det var da en gledelig overraskelse! Da fortsetter jeg, siden jeg har kommet i stemning.

Poenget er at her har man gått ut og lovet til folk med høyere utdanning, til folk som tror på forskning, som er framtiden, og som bærer samfunnet vårt, og så får vi en statsråd som gir oss et hvileskjær, og et revidert nasjonalbudsjett hvor hvileskjæret blir et nytt hvileskjær, og da er man fort på vei mot et feilskjær. Og det eneste grepet man har på dette, er at når statsministeren blir utfordret her i salen, begynner han til slutt å snakke om kvaliteten på forskning. Da har man jo gått tom for omtrent alle argumenter som finnes.

Så er det noen som vender tilbake til hovedstaden. Ja, det er fint, Heikki Holmås, vi kan ta en vandretur i byen. Vi kan ta oss en vandretur i en by hvor det faktisk har vært mulig å øke sosialhjelpssatsene, hvor det har vært mulig å rydde opp i smådetaljert styring av sosialhjelp, fordi man skjønner at man skal ha skikkelige sosiale ordninger for dem som sliter mest, og fordi det har vært vilje til å gjøre det. Det har også vært vilje til å satse på skole, rehabilitere bygg og å bruke kronene nettopp på de grunnleggende viktige fellestiltakene for folk flest. Det kan bli morsom vandretur, det kan bli spennende vandretur, så jeg møter gjerne representanten Heikki Holmås både på vandring og i dueller før det blir valg til høsten. Det kan bli en fascinerende opplevelse for oss begge to – mest spennende for meg, men jeg håper at den skal jeg komme godt ut av.

Presidenten: Presidenten kan love at hun ikke skal være raus med taletida nå.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:38:09]: Det er jo hinsides all redelighet når man beskriver denne Regjeringens politikk i forbindelse med at vi legger fram dette reviderte statsbudsjett, sånn at det eneste som skjer på utdanningsfronten, er barnehager.

Nå mener ikke jeg at det går an å snakke om «det eneste» når det gjelder full barnehagesatsing. Internasjonal forskning viser at de investeringene vi gjør i de yngste barna, er noen av de mest lønnsomme, ikke bare i kroner, men i hvordan en unge oppmuntres og kan lære for resten av livet. Så barnehagesatsing er kunnskapssatsing. I dette revidert fremmer vi forslag om frukt og grønt i ungdomsskolen, bedre rådgivningstjeneste, forsøk med heldagsskole. Vi har gjennomført et opplegg for gratis lærebøker i videregående skole. Vi øker forskningen. Litt redelighet kunne man jo koste på seg.

I tillegg kommer jo en kraftig forbedret kommuneøkonomi, som gjør at f.eks. Oslo kommune har fått 1,9 milliarder kr mer å rutte med etter at vi overtok. Det har blitt litt romsligere for dem, for å si det forsiktig.

Så bare en liten visitt til Lars Sponheim, som etterlyste min deltakelse i en tv-debatt, og mente at det var et viktig politisk poeng å få fra Stortingets talerstol. Da den tv-debatten pågikk, var jeg i stortingssalen fordi vi hadde Statens pensjonsfond til diskusjon. Som Sponheim er fullt klar over, går Stortinget og hensynet til Stortinget foran alt annet. Såpass respekt bør enhver statsråd ha for landets nasjonalforsamling.

Presidenten: Lars Sponheim har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Sponheim (V) [16:40:02]: To år tok det Kristin Halvorsen i regjering å bli like maktarrogant som Arbeiderpartiet på sitt verste.

Jeg påpekte en del forhold som er ubestridt, som at Regjeringen ikke argumenterer i denne innstillingen mot argumenter fra opposisjonen. Jeg pekte på det forhold at her får vi viktige politiske debatter etter at Stortinget har gått fra hverandre, fordi Regjeringen ikke klarer å bli ferdig på kammerset. Og jeg pekte på at ved avslutningen av denne stortingssesjonen, før vi går til et valg, er vi altså i en situasjon hvor vi ikke får til en partilederdebatt på tv. Den har vært varslet i mange uker, og alle partilederne i Regjeringen har sagt de ikke kunne delta.

Jeg aksepterer at finansministeren ikke kunne være der, men de kunne i alle fall ha sendt de andre partilederne i Regjeringen, og kanskje en nestleder. Dette fortjener norsk demokrati i det offentlige rom av og til.

Så kort: Venstre står ved barnehageløftet som vi gav, men det løftet gikk også ut på at vi først skulle ha full barnehagedekning, før prisene senkes. Kristin Halvorsen satte sin personlige integritet inn på at var det ikke full barnehagedekning i 2007, ville hun gå av som finansminister. Vi venter.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, nå er det 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [16:41:25]: Redeligheten i forskningspolitikken måles mot forskningsmeldingen, mot SVs valgløfter og mot de konkrete løfter som praktisk ikke er gjennomført i Stortinget. Finansministerens kommentar til det kan måles mot hva et samlet Forsknings-Norge mener, enten de er fagorganiserte, jobber i faglig sektor, er studenter, i NHO, eller hva det måtte være. Jeg konstaterer at det er en brutal nedtur. Da denne regjering hadde 16 milliarder kr til rådighet, dryppet det så vidt på forskningen. Da måtte man kutte på høyere utdanning. Og når man så kom til revidert, gjorde man ikke noe for å rette opp dette kuttet.

Jeg synes det er ærlig å prioritere – jeg synes det er veldig ærlig å prioritere. Jeg synes ikke det er riktig å bortforklare. Da velger faktisk Venstre og SV her helt forskjellig. Vi har lagt fram et budsjett hvor vi sikrer høyere utdanning og forskning, og det blir da den brutale forskjell mellom Venstre og SV på dette området.

Per-Kristian Foss (H) [16:42:33]:Jeg er enig med de talere som har sagt at det har tatt forbausende kort tid for statsråder og partiledere i en flertallsregjering å etablere en maktarroganse og en språkbruk som gjør at Stortinget egentlig bør føle seg litt overflødig.

Statsråden og partilederen beskylder politiske motstandere – i denne sammenheng ikke fra mitt parti, men andre – for politisk uredelighet fordi man faktisk påpeker at Regjeringen ikke holder løfter, eller tolker løfter på en måte som gjør at det blir – for å sitere statsråden selv – noe å strekke seg etter i tid og langt utover denne perioden. Løftet om å avskaffe fattigdom var gitt for en avgrenset periode – denne regjeringens fireårsperiode. Statsministeren selv har vært ute og sagt at det lar seg ikke gjøre, og nå bruker finansministeren uttrykket at det er jo noe å strekke seg etter. Altså: Det er ikke et løfte som kan holdes i denne perioden, ganske enkelt sagt.

I denne debatten har vi hatt fokus på statsministerens løfte til pensjonister, riktignok gitt utenfor stortingssalen, hvor han sier at det å fjerne avkortingen mellom 67 og 70 år, er et glimrende forslag, og det skal Regjeringen gjøre så fort som mulig. I politisk språkbruk betyr det at når Stortinget har bestemt noe, kan Stortinget forandre det i det møtet hvor budsjettet ligger til behandling, bl.a. i dette møtet. Det er mulig, men statsministeren, regjeringspartiene og Regjeringen vil ikke. Det er heller ikke gitt noe løfte om at det kan gjøres i perioden.

Denne type politisk språkbruk tror jeg har én effekt, som man kan lese seg til i dagens Oslo-aviser, f.eks.: Folks tillit til politiske løfter er ganske, ganske tynnslitt, og denne debatten har nok en gang understreket at ord står ikke til holdende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–4.

(Votering, se sidene 3779 og 3824)