Presidenten: Første taler er Morten Ørsal Johansen, på vegne av saksordføreren, Thore A. Nistad.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:10:09]: Vi vet at det er en stor underrapportering av vinningskriminalitet som f.eks. mindre tyverier. Dette kan det være flere grunner til. En av grunnene er at sakene blir henlagt, eller at de ikke blir etterforsket. En annen grunn kan være at folk rett og slett ikke gidder å ta seg bryderiet med å melde et mindre tyveri, på grunn av at de når de reiser ned til politistasjonen eller lensmannskontoret, oppdager at politistasjonen eller lensmannskontoret faktisk er stengt og ikke har åpningstider som er tilpasset folk i arbeid.

Danmark tok konsekvensen av dette og opprettet en nettportal der en kunne foreta anmeldelser av mindre forbrytelser, altså småtyverier og vinningsforbrytelser, på Internett. Dette har vært en suksess, en suksess som Norge bør følge opp. Det er satt i gang et arbeid i Politidirektoratet, som har laget en framdriftsplan i tre faser, der siste fase går ut i 2009. Riksrevisjonen har stilt en del spørsmål omkring prosjektet «Politiet på nett», bl.a. spørsmål som går på kostnader, og som går på framdrift i prosjektet.

Fremskrittspartiet mener at politiet skal være i forkant når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, og ikke være blant de siste som benytter seg av dette. Det er viktig å få på plass en kostnadsoversikt over prosjektet, og ikke minst å få fortgang i det, noe som ikke skulle være spesielt vanskelig, da det allerede finnes løsninger tilgjengelig på markedet i dag, løsninger som det danske politiet har tatt i bruk og benytter med, som sagt, stor suksess. Jeg tror ikke at danskene vil være veldig uvillige til å dele kompetansen på det området med Norge.

Fremskrittspartiet og Høyre mener at det skal være mulig å ha et fullgodt system for elektronisk anmeldelse av mindre forbrytelser oppe og gå i løpet av 2008, for dette er noe som faktisk haster, slik at vi kan få slike forbrytelser anmeldt og ikke minst etterforsket. På bakgrunn av dette vil representanten ta opp de forslag som mindretallet i komiteen har fremmet.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:12:55]: (komiteens leder): Forslagsstillerne tar opp et viktig spørsmål knyttet til å effektivisere og utvikle løsninger som gjør det enklere for publikum å anmelde mindre lovbrudd. Men samtidig registrerer jeg at opposisjonen igjen slår inn åpne dører. Arbeidet med å utvikle teknologiske løsninger som gjør det lettere for publikum å benytte seg av tjenester fra det offentlige, ikke bare politiet, er høyt prioritert av denne regjeringen, og forslagene som forslagsstillerne legger fram, er allerede i ferd med å gjennomføres. Jeg synes faktisk at forslagsstillerne ikke går langt nok i Dokument nr. 8-forslaget sitt.

Det er mange som hevder at Internett er et nytt offentlig rom der alvorlig kriminalitet utspiller seg. Det store antallet overgrepsbilder av barn som sirkulerer på nettet, pedofiles forsøk på å komme i kontakt med barn gjennom chattekanaler – og andre typer kriminalitet som har fått en framvekst gjennom Internett – viser dette. Derfor har denne regjeringen etablert en egen politistasjon på nettet. Politiet skal systematisk patruljere på nettet. Vi følger også opp forslaget fra Faremo-utvalget om å etablere en lett identifiserbar knapp på Internett som brukere av chattekanaler kan bruke hvis de opplever uønsket tilnærming eller annen uønsket atferd, og har startet et samarbeid med arrangørene av chattekanalene om dette. Slik kommer barn og ungdom som chatter på nettet, i direkte kontakt med politiet. Dette er viktig både for å forebygge overgrep og for å kunne avdekke forsøk på å begå overgrep mot barn og unge.

Som sagt er arbeidet med å legge til rette for elektroniske politianmeldelser allerede i gang. Publikum kan i høst laste ned anmeldelsesskjemaer for enkle forhold fra politiet.no. Skjemaet skrives ut, fylles deretter ut av fornærmede, og leveres til politiet. I neste fase, som starter i 2008, tas det sikte på å tilrettelegge for at anmeldelsene kan leveres elektronisk. Men skal disse elektroniske løsningene ha noen nytteverdi for politiet og gi en effektiviseringsgevinst, må det også på plass organisatoriske endringer i politidistriktene, og dette arbeidet er vi i gang med. Dette vil gjelde enkle forbrytelser, og vi ser også for oss at man kan anmelde enkle forhold samtidig som man leverer inn skademelding til forsikringsselskapet, f.eks.

Samtidig er det viktig å understreke at mer alvorlige forhold fortsatt må anmeldes slik som i dag, fordi det vil være et behov for flere og mer spesifikke opplysninger. Totalt vil dette gi en mer publikumsvennlig adgang til å anmelde enkle forhold, vi sikrer at de mer alvorlige forholdene ivaretas på en grundigere måte, og når de organisatoriske endringene er på plass i politidistriktene, vil dette helt klart også gi en ressurs- og effektiviseringsgevinst for politiet.

Når det gjelder elektronisk signatur, vil det sannsynligvis ikke være krav om dette for å kunne levere en anmeldelse via Internett, men når det gjelder forslag om forenkling av e-signatur til Minside og Altinn, vil jeg vise også her til at Regjeringen ligger i front. Fornyings- og administrasjonsdepartementet er i ferd med å sluttføre en strategi for bruk av elektronisk id og signatur med og i offentlig sektor, og Regjeringen har foreslått å bevilge 20 mill. kr i statsbudsjettet som nettopp er lagt fram, til utvikling av en elektronisk id for offentlig sektor. Vi vil ha en slutt på pinkodekaoset som møter brukere av offentlige tjenester på Internett, og intensiverer gjennom dette arbeidet med å få på plass en felles elektronisk løsning.

Regjeringens mål er et mer synlig og effektivt politi. Vi legger til rette for økt tilgjengelighet og publikumsservice bl.a. gjennom arbeidet med elektroniske innleveringer av enklere anmeldelser, og ikke minst arbeider vi for at politiet får verktøy til å bekjempe nye former for kriminalitet, som den internettrelaterte.

André Oktay Dahl (H) [10:17:03]: Kriminalitet AS i Norge er en vekstnæring, og for så vidt er årets politibudsjett i den sammenheng antakeligvis det mest målrettede og aktive næringspolitiske virkemidlet denne regjeringen har utviklet – for å si det slik – når man ser på mangelen på tiltak for å gjøre noe med den akutte rekrutteringskrisen norsk politi er i, og hvor det mer langsiktige grepet med å øke klassetallet ved Politihøgskolen først kan håpes å ha effekt om tre år. Men jeg skal la det ligge.

I denne saken registrerer vi en noe motstrebende – hvis jeg tolker komitelederen litt positivt – men en slags åpen holdning til å få brukt ny teknologi, til å gjøre politiet mer tilgjengelig for publikum og hindre underrapportering. Det er positivt, men som saksordføreren, fra Fremskrittspartiet, var inne på, kunne man med fordel ha stått litt mer på og fått realisert dette raskere og mer kontant.

I pakt med Høyres tidligere forslag – jeg tror vi for snart to år siden kom med forslag om politistasjon på nett for å forebygge overgrep mot barn – er vi veldig positive til at man nå får dette på plass, og det skal bli spennende å se hva effekten av dette arbeidet blir.

Når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, som heller ikke er så ny lenger, bør vi ligge i front, og det bør ikke være en vesensforskjell mellom Norge og Danmark på det punktet. Det hadde det vært lov å håpe at regjeringspartiene kunne stemme for i dag, siden man slår inn disse åpne dørene – men Regjeringen har altså ikke gjennomført det som forslagene dreier seg om. Så registrerer jeg jo at slik fungerer ikke verden, med et flertallsstyre. Et flertall vil gjerne gjenta andres forslag, slik at det virker som om de kommer med de gode ideene selv. Men det er lov å håpe at det dukker opp, kanskje, i en eller annen form, hvor justisministeren fremmer det som sine egne tanker, på samme måte som man gledelig nok etablerer flere regionale Barnas Hus, etter at våre forslag om det også ble nedstemt tidligere i Stortinget. Men uansett om forslagene her i dag nedstemmes, tar jeg det for gitt at den til dels velvillige og åpne tonen fra regjeringspartiene signaliserer en vilje til å åpne for at disse forslagene tas opp igjen når Regjeringen en gang finner det for godt.

Det at vi ikke går langt nok: Komitelederen kan for så vidt komme langt med å støtte forslagene og velvillig også tolke dem litt utvidende, med de grensene hun redegjorde for. Uansett hvor enstemmig man er om politistasjon på nett, må jeg si at med vektlegging av politistasjon på nett for å forebygge overgrep mot barn, og balansen i forhold til hva dette forslaget handler om, var det kanskje en fordel å bruke mer tid på vinningskriminalitet og den kriminaliteten vi ønsker å forebygge her, i tillegg til politistasjon på nett for å forebygge overgrep mot barn – det er ikke det dette forslaget handler om i det hele tatt. Så litt mer balanse i tolkningene av hva opposisjonen mener og ikke mener, kunne vært på sin plass.

Statsråd Knut Storberget [10:20:08]: Innledningsvis vil jeg understreke det som også komiteleder Bjørnflaten var inne på, at Regjeringas mål er et mer synlig og mer effektivt politi. Den debatten vi har her i dag, gjelder absolutt en del av de virkemidler vi kan sette i verk for å få et mer effektivt politi.

Vi vil tilrettelegge for økt tilgjengelighet og publikumsservice både gjennom samlokalisering av offentlige servicekontorer og gjennom bruk av internettbaserte løsninger. Enkle og sikre løsninger for elektronisk innlevering av anmeldelser er et tiltak som politiet allerede arbeider med. Publikum møter jo politiet i mange slags sammenhenger, men innlevering av anmeldelser er et av de viktigste møtene vi har mellom befolkningen og politiet. Det er likevel grunn til å skille mellom å melde, sende tips til politiet og det å levere en formell anmeldelse. Det å levere en formell anmeldelse er en alvorlig handling. For den enkelte er det å gå til anmeldelse av et forhold faktisk en alvorlig beslutning, ikke bare fordi det kan få konsekvenser for den som blir anmeldt, og også for andre personer, men også fordi anmelderen kan pådra seg et straffansvar ved uriktig eller falsk anmeldelse. Når en går til det skrittet og anmelder et forhold, forventer en også at politiet tar saken på alvor og følger opp forholdet gjennom de nødvendige etterforskningsskritt og en eventuell straffereaksjon. Det er viktig å være klar over dette når vi etablerer nye mekanismer og nye metoder å anmelde etter, fordi det å signalisere ut til befolkningen og publikum alvoret i den handlingen fortsatt er en jobb vi har å gjøre.

Politiet får mange anmeldelser, både alvorlige og mindre alvorlige – saker som er på grensen til tapsmeldinger. En del av grunnlaget for den lave oppklaringsprosenten bl.a. når det gjelder vinningsforbrytelser, må nok søkes der. Alvorlige anmeldelser, av f.eks. ran eller voldtekt, krever umiddelbare etterforskningsskritt. Dette forutsetter at politiet har de relevante opplysninger så tidlig som mulig. I alvorlige saker, når det gjelder liv og helbred, men også store verdier eller mer kompliserte forhold, er politiet derfor avhengig av en utfyllende og detaljert anmeldelse og for så vidt også forklaring fra anmelderen. I disse tilfellene vil en elektronisk anmeldelse ikke være like velegnet. Det vil også være sånn at de som anmelder, kanskje har behov for å fortelle sin historie på en annen måte enn å sitte hjemme og skrive meldinger over Internett. Det vil derfor være mindre alvorlige lovbrudd som anmeldes elektronisk. Hvilke forhold dette bør være, må vurderes etter erfaring.

Jeg ser at forslagsstillerne har laget sin liste. Det er en av grunnene til at jeg synes det er noe tidlig i dag å stemme for forslagsstillernes forslag. En annen grunn er selvfølgelig at dette er et arbeid som er i gang.

Anmeldelse av alvorlig lovbrudd vil vanskelig kunne innpasses i et elektronisk skjema, samtidig som det er viktig for politiet gjennom kontakt med anmelderen å kunne klarlegge forholdet tilstrekkelig og raskt nok til å kunne foreta prioritering og iverksettelse av eventuelle umiddelbare etterforskningsskritt.

Når det gjelder spørsmålet om anmeldelse, har jeg lyst til å si at Regjeringa i det framlagte statsbudsjettet har gjort et veldig viktig grep ved å utvide bistandsadvokatordningen for mange grupper. Vi gjør det også på den måten at bistandsadvokatretten trer i kraft før anmeldelse inngis, slik at man faktisk har mulighet til å få en samtale med en advokat om hvordan man skal gå fram i de alvorlige sakene som omfattes av bistandsadvokatordningen. Dette er kanskje et vel så viktig forslag i forhold til det å kunne styrke samhandlingen mellom politiet og publikum i de sakene som jeg vet et samlet storting har vært særdeles opptatt av: voldtekt, menneskehandel, spørsmål om vold i nære relasjoner osv.

Politidirektoratet arbeider nå med systemer for mottak av anmeldelse elektronisk. Det er allerede lagt til rette for at anmeldelsesskjema for enkle forhold nå kan lastes ned fra politiets nettside, at det kan fylles ut og skrives ut. Deretter må skjemaet signeres og leveres, eller sendes i ordinær postgang til politiet.

I andre fase tar vi sikte på å tilrettelegge for at skjema kan fylles ut ved hjelp av dialogbokser. I denne fasen vil en også se på muligheten for å kunne sende anmeldelsen inn elektronisk. Men flere forhold må avklares før det kan skje.

Når det gjelder elektronisk signatur, vil det sannsynligvis ikke være krav om dette for å kunne levere en anmeldelse via Internett. Dette må imidlertid avklares nærmere, bl.a. i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har sendt forslag til strategi for elektronisk id og signatur for offentlig sektor ut på høring, og en er nå i ferd med å gjennomgå disse høringsuttalelsene. Departementene vil deretter samordne videre framdrift når en har vurdert bl.a. høringsuttalelser. En regner ikke med at dette vil forsinke politiets arbeid med tilrettelegging for elektroniske anmeldelser.

I tredje fase vil en vurdere en løsning hvor anmeldelsen innsendes elektronisk og på en slik måte at dataene importeres direkte inn i politiets datasystemer. Dette vil forenkle politiets rutiner, og vil kunne videreutvikles til en tverretatlig løsning i samarbeid med f.eks. forsikringsselskaper og banker. Dermed kan det legges til rette for at publikum gjennom samme skjema og i samme ekspedisjon melder tyveri til politiet og underretter forsikringsselskapet eller banken om tapet. Det må imidlertid understrekes at dette krever en del rettslige avklaringer før det eventuelt kan iverksettes.

Gjennomføring av fase tre vil formentlig kunne bidra til mer effektive og ressursbesparende rutiner i politiet, samtidig som en i større grad imøtekommer behovet for en mer reell oversikt over straffbare handlinger. Ved å sørge for at lovbrudd enklere kan bli anmeldt og registrert vil politiet kunne ha et bedre grunnlag for å arbeide målrettet og mer ressurseffektivt.

Internett spiller en stadig større rolle for voksne og barn. Representanten Bjørnflaten var inne på det arbeidet som Regjeringa nå gjør særlig rettet mot barn og unge, og også relatert til overgrepsbildene som ligger på Internett. Mange etablerer jo kontakt via nettet, noen uten å være klar over eller ta hensyn til de risikoer dette innebærer. Dette var en av årsakene til at Regjeringa fremmet forslaget om den såkalte groomingparagrafen. Høyre-representanten André Dahl kan vel vanskelig ta æren for initiativet til grooming. Uansett er vi fra Regjeringas side glad for at vi har fått dette vedtatt. For å forebygge og kunne gripe inn overfor internettrelaterte overgrep mot barn etableres en politistasjon på nett. Dermed kan internettbrukere rapportere direkte til politiet i form av en lett synlig rød knapp på nettsiden. Og som Stortinget er kjent med, er det allerede satt av 6 mill. kr til en slik politistasjon på nett. Dette er en oppfølging av Faremo-utvalgets forslag – et utvalg som Regjeringa satte ned, og som var Regjeringas initiativ. Kripos er i startfasen av dette, i nært samarbeid med nettilbydere.

Effektiv behandling av elektroniske anmeldelser og særlig de foreslåtte varslingsmuligheter ved mistanke om internettrelaterte overgrep mot barn vil kreve tilstrekkelig mottakskapasitet og kompetanse. Det er grunn til å regne med at mengden henvendelser til politiet vil øke, samtidig som det ligger en forventning om rask respons ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon. Én ting er å diskutere spørsmålet om rask anmeldelse og melding inn, en annen ting er faktisk å sørge for at det apparatet som skal ta det imot, er parat til det og effektivt i å opprette saker og god kommunikasjon med den som er anmelder.

Innføring av nye elektroniske løsninger og videreutvikling av eksisterende vil ha visse administrative og derfor også økonomiske konsekvenser. Særlig i fase tre, fullelektronisk innsending av enkle anmeldelser, er det behov for utredning av kompleksitet og investeringsbehov. Forprosjektet er gjennomført, og Politidirektoratet starter nå arbeidet med å utvikle løsningene. En forutsetning for dette er at nettløsningene generelt sett bygges opp på nytt, slik at den tunge funksjonaliteten det legges opp til, kan håndtere løsningene. Det tas sikte på første lansering sommeren 2008 og om mulig anmeldelse via nettet ved utgangen av 2008/begynnelsen av 2009.

Til slutt: Representanten Dahl kommer stadig tilbake til at det er Høyres initiativ og idé å etablere barnehus i Norge. Jeg har erfaring fra Stortinget i forrige periode, hvor vi i justiskomiteen hadde god dialog med daværende regjering om dette. Jeg tror jeg har sagt det fra denne talerstolen før: Jeg har vanskeligheter med å se at ideen, initiativet og drivkraften når det gjelder barnehusene, lå i Høyre. Hvorfor ble de da ikke opprettet i forrige periode? Hvis det er noen som skal ha æren for ideen om barnehus og det å drive fram den saken, vil jeg først og fremst rette fokuset mot Redd Barna. Jeg vil også med all respekt si at det var vel egentlig SV som i veldig stor grad kjørte den saken forrige stortingsperiode.

Hvis det er én forskjell med hensyn til hvordan man skal belønne dem som nå etablerer barnehus rundt omkring i det ganske land, sett ut fra politiske skillelinjer, må det jo være at det er den nåværende regjering som faktisk bevilger penger til det og åpner barnehus nå i høst, to stykker. Vi har foreslått å etablere tre til neste år, og vi registrerte at den forrige regjering ikke etablerte noen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:30:47]: Statsråden hadde en god forklaring på og en god innledning om prosjektet anmeldelser på nett. Vi har kommet langt når det gjelder alvorlige forbrytelser, og det å kunne gå inn og anmelde og gi tips, bl.a. om barnepornografi. Der er vi i forkant, og det er kjempebra. Det er et utrolig viktig område.

Det vi prater om her, og som forslaget gjelder, er små forbrytelser og vinningsforbrytelser som folk flest ikke gidder å gå og anmelde, for de vet at det ikke blir gjort noe. De vet at å bruke en masse tid, bl.a. arbeidstid, på å gjøre dette, ikke har noe for seg.

Prosjektet er, som det ble sagt, delt i opp tre faser, med en sluttføring i 2009. Som jeg sa i min innledning: Riksrevisjonen har stilt store spørsmål rundt både kostnader og framdrift. Mitt spørsmål er da egentlig til statsråden nå: Kan statsråden garantere at dette prosjektet er ferdigstilt i 2009? Vil det være slik at dette er oppe og går i 2009, eller vil det bli i 2010, 2011 osv.?

I forslaget ligger det også forslag til hvilke forbrytelser som kan anmeldes. Dette er forbrytelser som det danske politiet har inne på sine nettsider, og det fungerer meget godt. Jeg vet ikke om statsråden og Politidirektoratet har vært i kontakt med det danske politiet om dette, og spurt om det er mulig å få informasjon og tips fra det danske politiet om hvordan de gjør det. Det danske politiet har klart å gjennomføre det på en god måte, og det har fungert i noen år i Danmark. Hvorfor skal da vi ikke klare å få det til ganske kjapt i Norge? Vi må bruke utrolig mange år på å klare å få det til, noe som danskene klarte meget enkelt, meget greit – og det viser seg å fungere.

Mitt spørsmål til statsråden vil altså til slutt være: Kan han garantere at dette vil komme opp og gå i 2009, eller er Riksrevisjonens bekymringer berettiget?

Odd Einar Dørum (V) [10:33:18]:Vi har hatt en liten kollokviegruppe i sentrumskameratene, Venstre og Kristelig Folkeparti. La oss bare si at vi opplever det slik at det ikke er noen store spenninger i denne debatten mellom flertall og mindretall, og vi vil heller ikke legge det i det. Vi kommer til å stemme for mindretallets forslag, men vi legger ikke noe i det i negativ forstand med hensyn til flertallets vilje til å finne en løsning. Men det er lov som opposisjon å være pådyttere. Det tror jeg er en rollefordeling.

Jeg tok primært ordet av hensyn til arkivene, for å si det slik. Siden historie er en del av min fagkrets, får vi si det slik at det er helt riktig som statsråd Storberget sier, at det er mange som var med på å bære fram tanken om Barnas Hus. Både representanten Syversen, Kristelig Folkeparti, og representanten Dørum, Venstre, tidligere justisminister, har vært på Island og sett Barnas Hus i god tid, og arbeidet ble satt i gang. Så jeg tror man bare skal beskrive det slik at dette er et av de forholdene i norsk politikk hvor folk faktisk har en ganske all right felles oppfatning av å få til noe. Så har det vært en debatt senere om hvor raskt det går. Det er helt greit.

Når det gjelder grooming, er det helt riktig, det, at arbeidet startet tidligere. For min del, i en tidligere fase av mitt liv, var jeg opptatt av f.eks. erfaringer politiet i Trondheim hadde gjort i samarbeid med kommunen og Kirkens Bymisjon, og vi hadde også erfaringer fra Storbritannia. Så det er helt riktig at det også er et punkt hvor flere har vært med på å løfte noe. Og så er begge disse områdene noen områder i norsk politikk hvor partiene har ganske mange felles tilknytningspunkter, og det synes jeg det er riktig å si. Ingen skal da være gjort mindre av dette, ingen skal være gjort større. Alle skal få lov til å være delaktige i et byggverk som man i fellesskap reiser, når områder handler om noe så sårbart som unger. Det gjør det jo i begge tilfeller, både i groomingparagrafen og når det gjelder å få til Barnas Hus.

André Oktay Dahl (H) [10:35:23]:Det er viktig at vi ikke lager store politiske debatter og skaper uenighet om noe vi egentlig er enige om, nemlig at det er viktig å bekjempe overgrep mot barn, og at det er viktig å få groomingparagraf på plass og barnehus på plass flest mulig steder. Derfor synes jeg det er nyttig for historieskrivingen at tidligere statsråd Dørum redegjorde for hvilke ting de tidligere regjeringspartiene gjorde i mindretallsposisjon.

Samtidig er det også grunn til, i likhet med statsråden, å gi honnør til Redd Barna. For Redd Barna har vært enormt sterke pådrivere for alt vi egentlig diskuterer i dag som ikke har noe med spørsmål vi egentlig skal behandle i dag, å gjøre, men det er greit å nevne likevel, når først statsråden korrigerer virkelighetsbeskrivelsen, at Redd Barna har vært pådrivere. Det er altså Redd Barna, som var pådrivere, som gjorde at vi fant det nødvendig å fremme forslag i 2006 for å øke presset mot Regjeringen, slik at vi var sikre på at man fikk regionale Barnas Hus, som nå heldigvis kommer på plass. Redd Barna var altså de samme som var frustrert da det tok for lang tid. Men nå er det på plass. Både den ene og den andre kan slåss om æren av å være far eller mor, eller hva det dreier seg om, men det viktigste er at det er barnet og barna det handler om, at barnehusene er levedyktige, og blir det, takket være de tiltakene som kom på plass.

Så skal jeg selvfølgelig også rose statsråden for å ha satt ballen i mål når det gjelder regionale Barnas Hus, etter at man stemte imot. Men det har noe med styringssystemet vårt å gjøre, at man gjerne vil komme med de gode forslagene selv i budsjetter osv. Og det har jeg forståelse for. Det kan godt tenkes at vi hadde gjort det samme, hadde vi vært i regjering selv, men i alle fall er det en gledens dag for alle de barna som ikke har hatt et tilbud til nå. Det har jeg lyst til å gi ros for. Og så håper jeg fortsatt at statsråden kan være hakket mer åpen enn jeg oppfatter ham å være i forhold til komitelederen, når det gjelder Fremskrittspartiet og saksordførerens påpekning her i debatten.

Statsråd Knut Storberget [10:37:33]: Jeg lover full åpenhet. Jeg mener at innleggene både fra komitelederen og fra meg i stad var så åpne som de bare kunne være. Vi fortalte hva vi har tenkt å gjøre, og vi fortalte også hva slags ambisjoner vi har knyttet til tid. Jeg merker meg representanten Ørsal Johansens ønske om å få fortgang i dette. Jeg skal ikke avgi garanti om når, men bare vise til det jeg sa om at man har en ambisjon om å få på plass dette i 2008, og tredje fase inn mot slutten av 2008/starten av 2009. Hvis jeg skal avgi garanti om noe, må det være at vi skal følge opp dette arbeidet og ligge tett på, slik at vi får raske resultater av det.

Når det gjelder spørsmålet om det nordiske aspektet i dette, er det selvfølgelig slik at vi henter veldig mye lærdom av hva våre nordiske naboland bidrar med. Det vil vi også gjøre i denne saken, for på mye av justisfeltet kan vi spare mye utredning ved å samarbeide mer på nordisk nivå. Vi hadde et nordisk justisministermøte i vår hvor noe av dette var tema, slik at også på ministernivå diskuterer man dette. Jeg har overfor mine kollegaer i Norden invitert til et møte i Oslo den 4. desember hvor bl.a. spørsmålet om internettrelaterte overgrep skal være i fokus, også spørsmålet om muligheten for å respondere via en rød knapp, som jeg har vært inne på, som tangerer dette forslaget. Men jeg vil gjerne signalisere at vi imøtekommer Ørsal Johansens ønske om at vi skal høste av de erfaringene man har gjort i Danmark, på en skikkelig måte. Vi vil også kunne ta opp dette som et eget tema når vi møtes i Oslo allerede nå i desember.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.