Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:57:27]: (komiteens leder og ordfører for saken): Våren 2005 ble det vedtatt en startbevilgning til det såkalte IFI2-bygget ved Universitetet i Oslo. Poenget var å samle et informatikkmiljø som hadde dårlige lokaliteter, og det var viktig også for den faglige utviklingen.

Siden har byggeprosjektet blitt dyrere enn forutberegnet. Departementet redegjør i proposisjonen for hvorfor bygget blir dyrere. Det er flere årsaker til det. Det viser seg at det har blitt et gap mellom det som er den kompenserte pris- og lønnsutviklingen, og det som er den reelle pris- og lønnsutviklingen. Det gapet tilsvarer ca. 100 mill. kr.

Det er også slik at opposisjonen i komiteen har ønsket å uttrykke at det nå er flere bygg som står i omtrent samme situasjon som IFI2-bygget, nemlig at de får høyere kostnader enn forutberegnet. Det betyr at det er vanskeligheter både med å få satt i gang bygging og ikke minst gjennomføre bygging. Derfor har opposisjonspartiene gått inn på en merknad der vi sier at det er grunn til å vurdere om også andre prosjekter i samme situasjon skal gis rom for tilsvarende tilleggsbevilgning.

Det er en enstemmig komite som går inn for å øke kostnadsrammen ved informatikkbygget ved Universitetet i Oslo til 1 080 mill. kr.

Anders Anundsen (FrP) [13:59:24]: Jeg vil i all hovedsak slutte meg til det saksordføreren uttrykte på en glitrende måte.

Dette er på mange måter en gladsak, for den viser at Regjeringen tar inn over seg at den ekstraordinære kostnadsveksten i byggesektoren vil medføre at en del av de prosjektene innenfor UH-sektoren som blir langt dyrere enn først planlagt, trenger tilleggsbevilgninger.

Det er mange offentlige bygg som er i tilsvarende situasjon. Det som statsråden her foreslår, er egentlig i tråd med det som Regjeringen også foreslo og som også fikk tilslutning fra et enstemmig storting når det gjaldt Halden fengsel. Dette er en utvikling som er veldig positiv, og jeg er glad for at en samlet opposisjon også sier at de vil vurdere hvorvidt dette skal være et prinsipp som legges til grunn for andre bygg i sektoren som har tilsvarende utfordringer.

Jeg har et eksempel fra mitt eget fylke, Vestfold, hvor Høgskolen i Vestfold har blitt vedtatt sammenslått, men på grunn av den ekstraordinære kostnadsutviklingen står prosjektet i fare fordi man ikke har fått bekreftet tilleggsbevilgninger i størrelsesordenen 41 mill. kr.

Det er selvfølgelig hjelp i at Fremskrittspartiet legger inn 41 mill. kr til Høgskolen i Vestfold i sitt alternative budsjett, men det ville vært mer hjelp i om regjeringspartiene hadde vært med på å vurdere hvorvidt dette er et prinsipp som man skal legge til grunn også for øvrige bygg, og ikke bare informatikkbygget ved Universitetet i Oslo. Jeg håper regjeringspartiene bidrar til en slik avklaring veldig raskt, særlig for de byggeprosjektene som står og venter og bare trenger denne ene beslutningen for å komme i gang. Det er viktige bygg. Det er bygg som det i stor grad har vært kjempet for lokalt i lang tid, så det er en nødvendig avklaring. Sånn sett er Fremskrittspartiet glad for innstillingen i denne saken, men vi håper også at vi får en mer helhetlig vurdering fra Regjeringens side.

Anna Ljunggren (A) [14:01:42]: Det er ingen tvil om at det går godt her til lands. Det er stor etterspørsel i byggemarkedet etter materiell og etter arbeidskraft. I både privat og offentlig sektor bygger vi som aldri før. Konsekvensene er selvfølgelig at kostnadsveksten i byggenæringen flyr i været.

Nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo ble vedtatt av Stortinget våren 2005, og først to år senere startet byggearbeidet. I mellomtiden hadde vi i byggebransjen en kostnadsøkning som førte til at budsjetterte midler ikke var nok.

Mindretallet, som er opposisjonen, mener at det er grunn til å vurdere også andre planlagte eller igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker ikke å støtte mindretallet. Vi mener at vi har et ansvar for å holde markedet tilbake. Vi ønsker ikke å gi «go»-signal for alle prosjekter – det er det vi måtte gjøre hvis vi i utgangspunktet bare skulle gå for alle bygg innenfor universitets- og høyskolesektoren. Vi må se ethvert byggeprosjekt i statlig regi i en helhet.

Vi forutsetter at de statlige byggeprosjektene som blir framlagt for Stortinget, tilsvarer kalkylene i en eventuell kostnadsvekst. Vi bør avsette nok reserver som tar høyde for endringer i markedet. Men vi kan ikke se bort fra at det i spesielle tilfeller kan komme viktige byggeprosjekter, som informatikkbygget, som fra Regjeringens side blir prioritert. Men i utgangspunktet mener vi at alle statlige byggeprosjekter er prosjektert med de midlene som trengs.

Jeg vil gi ros til fornyings- og administrasjonsministeren for å ta tak i denne saken, og regjeringspartiene slutter seg til proposisjonen.

Statsråd Heidi Grande Røys [14:03:37]: No sa Anna Ljunggren for så vidt det som er Regjeringa og regjeringspartia si grunngiving for det vi har fremja av forslag til tilleggsløyvingar, og kvifor ein ikkje har slutta seg til merknaden frå opposisjonspartia. Men eg har vel òg behov for ein kommentar til det.

Vi er sjølvsagt fornøgde med at vi har fått auka kostnadsramma for IFI. Det er eit viktig prosjekt, og det er viktig at vi får fullført det. Vi har gjort nøye vurderingar av konsekvensane av ikkje å be om ei tilleggsløyving. Det ville ha medført betydeleg auka kostnader om vi no hadde fått stopp i det arbeidet. Men det er klårt at om ein skulle ha lagt seg på eit absolutt prinsipp om at ein berre kunne be om tilleggsløyvingar kvar gong ein fekk ei kostnadsoverskriding eller eit kostnadsproblem knytt til eit prosjekt som er på gang, ville det jo hatt vesentleg verknad i forhold til ekspansiviteten i budsjettet. Det er noko som spesielt Høgre har vore oppteke av, og finanspolitisk talsmann Jan Tore Sanner sa seinast då budsjettet vart lagt fram i år, at finansministeren ikkje kunne vri seg unna at ho legg fram eit ekspansivt budsjett som ikkje vil bidra til å dempe presset på rente- og kronekursen. Om ein skulle leggje seg på ei absolutt tolking av den komitemerknaden som òg Høgre er med på her, ville jo det medføre ytterlegare ekspansivitet i budsjettet for 2008. Det kan ikkje vi gå med på. Det vi vil gjere, er jo det som vi må gjere, og som eg har gjort greie for òg i budsjettproposisjonen frå mitt departement:

«Marknaden er prega av sterkt aukande priser som følgje av høg aktivitet i byggebransjen. Dette gjev Statsbygg store utfordringar i gjennomføringa av byggeprosjekta, ikkje minst fordi kostnadsrammene i prosjekta vert fastsette lenge før arbeida vert kontraherte. Det vert difor lagt stor vekt på risikostyring i alle fasar av prosjektgjennomføringa.»

Korleis driv vi den prosjektstyringa? Jo, vi har no fått prognosar som viser at den oppheta marknaden vil fortsetje inn i 2008, sjølv om vi vil sjå ei viss utflating. Departementet legg ikkje opp til ein endra strategi når det gjeld statlege byggjesaker, men vektlegg at Statsbygg i gjennomføringa av byggjeprosjekt skal ha særleg fokus på entreprise- og kontraktsstrategi, god prosjektstyring, riktig dimensjonert leiing på byggjeplassen og ei aktiv tilnærming til kostnadsreduserande tiltak.

Statsbygg følgjer marknaden nøye og gjer marknadsanalysar i førebuinga av det enkelte prosjekt for å få grunnlag for å velje entrepriseinndeling i byggjeprosjekta. Det vert arbeidd vidare med ein aktiv og tilpassa kontraktsstrategi. Vårt mål er no å oppnå større konkurranse når det gjeld dei kontraktane vi har ute. Vi ser at det nokre plassar berre har vorte ein eller to tilbydarar, og då får vi ikkje den konkurransen som er med på å dra ned prisane. Det vi har gjort i det siste, er faktisk å dele opp entreprisar som vi hadde tenkt skulle vere større. Vi ser at når vi deler opp entreprisane, klarar vi å få fleire tilbydarar, og det er viktig. Det er sjølvsagt arbeidskrevjande for Statsbygg og for oss som byggherre, men erfaringane viser altså at vi då får ned prisane ved at fleire mindre entreprenørselskap kan delta i konkurransen. Det er sjølvsagt også bra for næringslivet, og det er òg eit mål i seg sjølv at vi får fleire med.

Statsbygg har utarbeidd ein prosjektmodell med klåre rutinar og kontrollpunkt i styring av prosjekta, med krav om månadsrapportering som omfattar både kostnadsstyring og framdriftsstyring. I byggjeprosjekta skal og må Statsbygg ha ei aktiv tilnærming til kostnadsreduserande tiltak, t.d. kuttlister. Sjølv om dei som skal inn i bygga sjølvsagt ikkje likar det, er vi heilt nøydde til å ta den runden, for skulle vi automatisk leggje på, ville vi snakke om mangfaldige hundre millionar kroner på mange av desse store prosjekta som vi har, og i sum på dei store prosjekta snakkar vi om milliardar. Der kan vi ikkje berre automatisk godta ein kostnadsauke. Vi må gå inn og sjå om det ikkje òg er lurt å kutte. I dialog med brukaren og oppdragsgivaren vert det både før byggjestart og undervegs i prosjektet arbeidd med å tilpasse prosjektet til dei økonomiske rammene. Ein opplever ofte at brukaren òg er med på å ta ansvar for at ein får eit prosjekt som ein kan leve med, men som har ein mindre kostnadsauke enn det ein kunne frykte dersom det berre skulle vere automatikk i å utvide kostnadsrammene når ein får ein sprekk i denne fasen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [14:08:23]: Jeg regner med at statsråden har fått med seg at opposisjonsmerknadene er relatert til den ekstraordinære kostnadssituasjonen vi har i byggemarkedet. Det er altså ikke slik at man ved enhver overskridelse skal ha mulighet til å komme til departementet og be om mer penger. Men merknadene er altså relatert til denne spesielle situasjonen som medfører at statsråden har den innstillingen hun har til byggeprosessen ved informatikkbygget ved Universitetet i Oslo. Jeg tror ikke avstanden er så stor som statsråden forsøkte å få det til. Jeg regner med at statsråden egentlig er enig i det.

Når man skal se dette i en sammenheng, er forutsigbarhet og fremtidsplanlegging veldig viktig for alle disse prosjektene, som ofte har stått på vent veldig lenge. Da vil jeg utfordre statsråden direkte: Når vil statsråden legge frem en fullstendig oversikt over hvilke bygg i sektoren som er prioritert på en slik måte at vi nær sagt kan være garantert utbygging, og hvilke prosjekter vil ikke ligge på den listen? Det er også relatert til det representanten Ljunggren sa, at alle prosjekter må ses på som en helhet.

Statsråd Heidi Grande Røys [14:09:33]: Kor stor ueinigheita er, kan ein jo stille spørsmål ved. Eg oppfattar nyansane i det komiteleiaren sa, at ein ber om at ein vurderer ei utviding av kostnadsrammene. Det er det Regjeringa har gjort når vi kjem til Stortinget og ber om auka kostnadsrammer for IFI.

Så må dette vurderast frå sak til sak. Som eg viste til, har Statsbygg i kvar einaste sak ein gjennomgang med fokusering på både prosjektstyring og det å få tak i fleire entreprenørar, slik at vi får konkurranse om anboda, og ein har ikkje minst ei månadleg rapportering. Men eg oppfatta vel at representanten Anundsen ville gå noko lenger, at ein nesten skulle innføre ein automatikk i å be om auka kostnadsrammer når ein fekk ei økonomiutfordring knytt til mangel på konkurranse og press i byggjenæringa. Eg oppfattar det som ein meiningsforskjell mellom komiteleiaren og representanten Anundsen. I så måte er eg meir einig med komiteleiaren enn med Anundsen i denne saka.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:10:46]: Jan Tore Sanner er en klok mann med mange kloke standpunkter, og de ble også referert til av statsråden.

Jeg vil bare henlede oppmerksomheten på det som faktisk står i merknaden, nemlig «at det er grunn til å vurdere» å gi det samme rom for tilleggsbevilgninger også til andre prosjekter som nå rett og slett står i stampe fordi byggekostnadene og til dels prosjekteringskostnadene har blitt mye høyere enn planlagt. Jeg vil understreke at det som står i merknaden, er at det ikke skal være noen automatikk i økte bevilgninger til bygg, men at man egentlig bare skal gjøre den samme vurderingen som statsråden og departementet har gjort i forhold til nettopp IFI2.

Spørsmålet mitt er: Hva skal til for at den type vurderinger blir gjort også for andre bygg? Kan statsråden si noe om hvorvidt det er andre bygg som nå er til vurdering, nettopp i forhold til spørsmålet om eventuelle tilleggsbevilgninger?

Statsråd Heidi Grande Røys [14:11:39]: Eg er veldig glad for denne presiseringa frå representanten Eriksen Søreide. Det er slik eg òg oppfattar merknaden, men i og med at det var ein viss meiningsforskjell i innlegga, synest eg det er greitt å få det presisert også frå komiteleiaren.

Eg er einig med komiteleiaren. Det Regjeringa gjer, er nemleg å vurdere dei ulike prosjekta. Vi ser på om det er behov for å kome til Stortinget og be om ei auka kostnadsramme, eller om ein klarer å få ned kostnadene anten ved å sjå på styringa av eit prosjekt, få inn fleire tilbydarar eller til og med kutte i eit prosjekt, sjølv om det sjølvsagt er lite ønskeleg, sett både frå vår side og frå brukarane si side. Dette vurderer vi frå sak til sak. Eg kan ikkje her og no kome med ei liste og gi ein garanti for at vi kjem med fleire, nettopp med tanke på det som både representanten Jan Tore Sanner og eg er opptekne av, at vi no ikkje skal gjere meir som fører til at vi får eit ekspansivt budsjett for 2008. Vi fokuserer på rente. Vi fokuserer på kronekurs. Då er det viktig å halde seg til den budsjettramma som Regjeringa har lagt for budsjettet for 2008.

Anders Anundsen (FrP) [14:12:58]: Hvis enigheten er så stor, kunne kanskje regjeringspartiene ha vurdert å være med på komiteens mindretallsmerknad. Men det er en annen sak.

Jeg registrerte at statsråden på en glimrende måte unngikk å svare på mitt spørsmål. Det var altså knyttet til når vi kunne forvente en helhetlig plan for prioritering av disse prosjektene og en vurdering av hvorvidt man skal be om tilleggsbevilgning eller ikke. Representanten Anna Ljunggren, og for så vidt også statsråden, sa at dette er prosjekter som må ses i en helhetlig sammenheng. I svaret til representanten Eriksen Søreide sa statsråden at vi må vurdere dette fra sak til sak. Det gir en forsvinnende liten forutsigbarhet for utbyggingsprosjektene, som i stor grad har stått og ventet veldig lenge på å bli realisert. Så jeg vil utfordre statsråden nok en gang på dette. Når kan vi forvente en helhetlig gjennomgang og en plan for hvilke bygg i sektoren som kan forvente å få denne typen tilleggsbevilgninger, som vil være helt nødvendig hvis man skal kunne realisere dem?

Statsråd Heidi Grande Røys [14:13:59]: Den planen er presentert i statsbudsjettet for 2008. Der står det kva slags byggjeprosjekt som har finansiering for 2008. Utover det ligg det til Regjeringa å ta stilling til om ein får utfordringar undervegs, f.eks. i form av ei kostnadsoverskriding, som gjer at ein må gjere dei vurderingane som eg har gjort greie for. Det er ei budsjettsak. Det presenterer Regjeringa for Stortinget i budsjettsamanheng. Då får vi anledning til å gjere det i revidert til våren, og vi har ny budsjettrunde neste haust. Det er på den måten vi presenterer byggjesaker. Kjem det opp heilt ekstraordinære ting, som IFI2 er, kjem det ei eiga sak til Stortinget. Men det er det heilt umogleg å ha ei oversikt over på det noverande tidspunktet. Det er presentert for Stortinget og ligg i budsjettet for 2008.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.