Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Per Sandberg (FrP) [18:01:56]: (komiteens leder og ordfører for saken): La meg først få si at den saken vi behandler nå, er viktig. Desto merkeligere er det at vi ikke har kommet lenger når det gjelder universell utforming. Forslaget fra Line Henriette Holten Hjemdal, Laila Dåvøy, Åse Gunhild Woie Duesund og Jan Sahl bare påpeker at det politiske miljøet ikke har fulgt opp sitt ansvar.

Som det framgår av innstillingen, er komiteen stort sett enig, særlig når det gjelder prinsippet om at brukere så langt som mulig skal være selvhjulpne, uavhengig av funksjonshemning.

Komiteen viser samlet til at det i all tid har vært bred politisk enighet om at man trenger en strategi for at personer med funksjonsnedsettelse skal sikres de samme muligheter for deltakelse. Det er noe av dette det handler om i denne saken. Det er riktig, synes jeg, å presisere at denne flyplassen kanskje er noe av det beste vi har fått til i Norge med hensyn til universell utforming. Ennå er det ikke 100 pst. tilpasning på grunn av mankoen på bl.a. passasjerbruer, noe som blir påpekt.

Det er litt viktig, synes jeg, å vise til at komiteen har vært på reise – og bare for å trekke en liten sammenligning i tilknytning til det: Vi besøkte en by i Japan som heter Toyota City, med 420 000 innbyggere. Vi fikk omvisning i deler av sentrumet av byen, og der var det – stort sett – 100 pst. tilrettelegging når det gjaldt såkalte ledere. Dette ble påpekt av noen av medlemmene i komiteen. Det svaret vi da fikk fra de ansvarlige i Toyota by, var at dette systemet hadde gått ut på dato. De var i ferd med å ta bort de såkalte lederne på fortau osv., fordi de nå skulle gå over til elektronisk leding for bl.a. svaksynte.

Det forteller meg at vi i Norge, som ynder å tro at vi er så langt framme når det gjelder teknologisk utvikling og infrastruktur, kanskje er en sinke hos oss selv. Vi burde på alle mulige måter kanskje ha både ressurser og kapasitet til å være i front i verden når det gjelder universell tilpasning.

Så kommer selvfølgelig diskusjonen, og jeg tar for gitt at medlemmene i komiteen fra de enkelte partiene vil redegjøre mer for sitt syn, og for hvor vi skiller litt lag. Og det går selvfølgelig på det finansielle.

Fremskrittspartiet ønsker rett og slett å lete etter noen gulrøtter med hensyn til finansiering og medfinansiering. Det avviser resten av komiteen, og det beklager jeg litt. Jeg kan jo vise til andre områder – f.eks. kultur. Når det gjelder det området, er de samme partiene veldig opptatt av et spleiselag, der staten er med med 40–60 pst., fylkeskommunen er med med litt og kommunen med litt. På kulturområdet stiller staten altså midler til disposisjon for å være med i et spleiselag, men når det gjelder å legge til rette for funksjonshemmede og universell utforming, ser man ikke det som en løsning.

Fremskrittspartiet mener at vi også må prøve den type løsning, for å komme et skritt lenger når det gjelder å legge til rette for funksjonshemmede. Det er ikke sikkert at dette vil fungere 100 pst. heller, men det er verdt et forsøk – i håp om at vi da kanskje vil få de ansvarlige utbyggerne, enten de er i offentlig eller i privat sektor, til i mye større grad å legge inn i sine kostnader for byggeprosjekter de ekstra kostnadene til universell utforming som må til. Foreligger det en gulrot fra staten når det gjelder et spleiselag, tror jeg faktisk det vil gi noen utslag.

Jeg vil avslutte med å fremme det forslaget der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke opp det forslaget han refererte til.

Irene Johansen (A) [18:07:08]: Prinsippet om universell utforming har lenge vært en politisk målsetting innenfor alle samfunnsområder. Det er viktig for samfunnet at alle kan delta, at vi søker å tilrettelegge for dette gjennom felles krav til tilgjengelighet uavhengig av funksjonsevne, og at en unngår særopplegg for funksjonshemmede. Dessverre har gjennomføringen av dette prinsippet, tross gode målsettinger i mange år, gått tregt. Det blir framført mange grunner til det av begrensende karakter, som at det er kostbart, at det er komplisert, at det er tidkrevende, osv. Men det er mulig.

Som komitelederen, Sandberg, var inne på, har transportkomiteen nylig vært på komitereise i Japan. Det var mye som imponerte der, både innenfor teknologiutvikling og med hensyn til deres arbeid med intelligente transportsystemer og et effektivt transportsystem, som også i stor grad inkluderte funksjonshemmede.

Prinsippet om universell utforming må innebære at det legges til rette for et transporttilbud som skal være tilgjengelig for alle, og det må være slik tilrettelagt at brukerne så langt som mulig skal være selvhjulpne uavhengig av funksjonsevne.

Dette ligger også bak representantforslaget om universell utforming av Moss Lufthavn Rygge, som vi behandler i dag. Det er bra å få fokusert på dette temaet generelt, men spesielt sett i lys av status for universelt utformede transportløsninger i Norge og hvilke muligheter vi har til å kreve dette gjennom pålegg og krav.

På Moss Lufthavn Rygge har man etter noen startvansker og gjentatte henvendelser fra bl.a. FFO og NHF samarbeidet med de funksjonshemmedes organisasjoner fra byggeprosessen kom i gang, for å tilrettelegge for universelt utformede løsninger.

I bladet Regionnytt fra NHF beskriver organisasjonen samarbeidet som godt og den endelige utformingen av selve flyplassen som bedre enn de fleste andre steder. Et forhold som de imidlertid er svært misfornøyde med, er løsningen for ombordstigning i flyene. Istedenfor passasjerbruer med direkte innstigning i flyet har man valgt en heislift for rullestolbrukere og andre som har problemer med å gå i trapper, som løfter hele rullestolen fra bakken og inn i flyet. Ifølge Moss Lufthavn Rygge er dette fordi flyselskapene man har inngått kontrakt med, krever korte opphold på bakken og rask tømming av flyet. Dette får man ikke til uten å bruke begge utganger i flyet, noe som visstnok umuliggjør bruk av passasjerbru. Denne problemstillingen gjelder ikke bare Moss Lufthavn Rygge, men også andre, mindre flyplasser.

Komiteen peker i merknadene på at en slik løsning ikke er helt i samsvar med prinsippet om universell utforming, hvor det skal være minst mulig grad av spesialløsninger for bestemte grupper, og at det er uheldig at prinsippet om universell utforming ikke er fulgt på Moss Lufthavn Rygge og andre flyplasser.

Spørsmålet blir da om det er mulig å pålegge eller stille krav til flyplassene om universelt utformede løsninger. I brev fra departementet om saken går det fram at det i liten grad er mulighet til å pålegge konsesjonshaver universell utforming og bygging av passasjerbru uten utgiftsdekning, når dette ikke er et krav i konsesjonen, og det heller ikke følger av lovkrav. «Myndighetene har imidlertid også et ansvar for å vurdere i hvilken grad enkeltaktører i markedet kan pålegges investeringer for å imøtekomme dette prinsippet,» heter det.

Kristelig Folkepartis og Venstres medlemmer i transportkomiteen skriver i sine merknader til saken at de «forutsetter at det i konsesjonsavhengige prosjekter legges inn krav om universell utforming når konsesjon gis». Konsesjonen til Moss Lufthavn Rygge ble gitt av regjeringen Bondevik i 2004. Det er fristende å si at dette burde disse to partiene ha tenkt på også da, når de faktisk hadde mulighet til å legge inn et slikt krav i konsesjonen. Det blir for enkelt å fokusere på en så viktig sak i ettertid på denne måten. Likevel: Det er bra at disse partiene ser dette selv og vil gjøre noe med det.

Arbeiderpartiet ser ut fra dette fram til at vi nå sammen kan jobbe for å få krav til universell utforming inn i framtidige konsesjoner og aktuelt lovverk, slik at dette blir gjort gjeldende for alle transportformer der det ikke er mulig å stille slike krav i dag, og ser slik sett fram til den bebudede loven om antidiskriminering også sett i forhold til prinsippet om universell utforming.

Trond Helleland (H) [18:11:43]: Jeg har lyst til å vise til saksordførerens utmerkede gjennomgang av saken og si at også Høyre naturligvis støtter prinsippet om universell utforming og mener at det må komme inn som en naturlig del av både privat og offentlig utbygging. Og som begge de foregående talerne har pekt på: I Japan så vi dette på en veldig gjennomført måte. Der vi ble imponert, var de egentlig, som Per Sandberg sa, misfornøyd med utformingen og ville sette i verk nye tiltak for å ligge enda et skritt foran, for å gi funksjonshemmede mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre.

Når det gjelder Moss Lufthavn Rygge, er det gjort mye for tilrettelegging for funksjonshemmede. Det er i bunn og grunn ett hovedproblem vi står overfor, og det er manglende passasjerbru for ombordstigning. Som det er blitt påpekt, er dette et litt kryssende krav i forhold til hva lavprisflyselskapene forventer av en flyplass for å kunne komme raskt inn og raskt ut. Det er et dilemma som jeg tror vi må leve med en stund, så lenge det ikke er lovgivning som er klar og tydelig på dette området.

Når jeg likevel tar ordet, er det for å si at når det har vært fokusert på det litt negative ved Moss Lufthavn Rygge i denne sammenheng, har jeg også lyst til å peke på at Dagbladet hadde en gjennomgang i sitt lørdagsnummer den 27. oktober, der de sammenlignet de tre flyplassene som nå er blitt tilgjengelige i østlandsområdet, nemlig Gardermoen, Torp og Rygge. Det er jo verdt å merke seg at den Avinor-eide flyplassen, Gardermoen, fikk terningkast fem når det gjaldt tilbud for funksjonshemmede. Etter å ha hatt høring med de funksjonshemmedes organisasjoner tror jeg nok de ville satt terningkastet noe lavere også når det gjaldt Gardermoen, men iallfall i denne tabloide testen i Dagbladet, som har sammenlignet alle mulige tilbud ved flyplassene – også tilrettelegging for funksjonshemmede – får både Rygge og Torp terningkast seks. Det er kanskje å ta litt hardt i, for da har de ikke tenkt på nettopp det som er hovedproblemet her, nemlig ombordstigningsbruene, men på alle andre områder skriver i hvert fall Dagbladet at terminalen er godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Så har jeg lyst til å si at vi støtter opp om det mindretallsforslaget som er fremmet. Vi mener at det er positivt at vi nå får i gang et rutetilbud fra Rygge, og vi håper naturligvis at loven som det er vist til, vil komme snart, slik at vi har klare krav – og retningslinjer – å stille til folk som får konsesjon for å drive flyplass og andre virksomheter. Det må komme inn som en naturlig og viktig del av utformingen, både i offentlige og i private bygg, at en legger til rette ved universell utforming.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:14:50]: Universell utforming innebærer at samfunnet tilrettelegges for alle, ikke bare for de fleste av oss. Når nye bygninger og infrastrukturer planlegges, skal det legges opp til én hovedløsning som er tilgjengelig for oss alle. Vi kan ikke ha én hovedløsning som passer for de fleste, og som vi må supplere med en spesiell løsning for funksjonshemmede. Funksjonshemmede har rett til å delta i samfunnet på like fot med oss andre. Altfor mange møter i dag hind-ringer i form av dårlig tilrettelegging, fysiske hindringer og menneskeskapte barrierer. Det skjer fordi vi fram til nå ikke har valgt løsninger som er gode for alle, nemlig universelt utformede løsninger.

Direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet skriver i Dagsavisen 6. juni 2007:

«700 000 nordmenn med funksjonsnedsettelser utestenges i dag fra viktige samfunnsområder som utdanning, arbeidsliv, transport, kulturaktiviteter fordi forholdene ikke er lagt godt nok til rette. Dette kan vanskelig kalles annet enn diskriminering.»

Dette er sterke ord.

Krav om universell utforming og tilrettelegging for alle må telle mer enn økonomiske hensyn og markedskrav. Mye er bra med Moss Lufthavn Rygge. Men den er ikke universelt utformet fullt ut. Istedenfor passasjerbro med direkte innstigning i flyet har man valgt en løsning der passasjerene skal med heis fra annen etasje i terminalbygget, ned på rullebanen og så videre inn i flyet via trapper foran eller bak. Rullestolbrukere og andre som har problemer med å gå i trapper, henvises til en heis som løfter hele rullestolen fra bakken og inn i flyet. Mange opplever dette som nedverdigende.

I brev fra samferdselsministeren til Stortinget datert 13. september slår statsråden fast at prinsippet om universell utforming innebærer at brukerne så langt som mulig skal være selvhjulpne, uavhengig av funksjonsevne. Statsråden erkjenner at så lenge man må ta i bruk spesialløsninger, er ikke Moss Lufthavn Rygge fullt ut universelt utformet. Statsråden viser til at daværende regjering ikke stilte slike krav i konsesjonen som ble gitt i 2004. Det er departementets vurdering at en i liten grad har mulighet for å pålegge konsesjonshaver dette uten utgiftsdekning, og det vises til manglende lovkrav. Ja, det er riktig at da konsesjonen ble gitt, ble det ikke stilt krav om universell utforming og bygging av passasjerbro. Men etter at konsesjon ble gitt til utbygging på Rygge lufthavn i 2004, har det politiske fokuset på universell utforming blitt enda tydeligere, og det er vi i Kristelig Folkeparti glad for. Dette må møtes med konkrete politiske initiativ. Vi må skjerpe blikket og sørge for konkrete tiltak. Istedenfor hele tiden å se bakover, må vi se framover. Vi må være glad for at det i økende grad kreves universell utforming innen transportsektoren, for det er bare slik vi kan oppnå resultater.

Når det gjelder Moss Lufthavn Rygge, står vi overfor en spesiell situasjon. Derfor må det, slik vi ser det, stilles tilleggskrav til konsesjonen, slik at vi får en verdig ombordstigning for de reisende, i tråd med prinsippet om universell utforming.

Regjeringen, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, hevder at trafikkgrunnlaget sannsynligvis blir for lite til å forsvare kostnadene ved bygging av passasjerbroen ved Moss Lufthavn Rygge. La meg understreke et viktig poeng: Politiske hensyn til krav om universell utforming og tilrettelegging for alle må telle mer enn økonomiske hensyn og markedskrav. Det kan ikke være slik at markedet skal sette premisser for når og hvor fort vi skal nå målet om universell utforming.

En slik særløsning som er valgt på Moss Lufthavn Rygge, stigmatiserer en gruppe reisende. Vi ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette, og håper at man får på plass en avtale med Moss Lufthavn Rygge som innebærer at staten kan ta en del av kostnadene med å bygge passasjerbroer, fordi konsesjonen ble gitt uten dette kravet. Samfunnet går foran, og vi ønsker å bygge universelt i 2007–2008.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [18:20:08]: Jeg merker meg at representanten Holten Hjemdal i sitt innlegg sier at det må stilles tilleggskrav til Moss Lufthavn. Problemet er at i merknadene fra mindretallet står det ikke «stille tilleggskrav», det står at man skal gå i forhandlinger med Moss Lufthavn for eventuelt å kunne. Man konstaterer altså det samme som flertallet har konstatert – at konsesjonen er gitt, og at det som skulle vært løsningen ved Moss Lufthavn, har man frasagt seg muligheten til å få til i denne omgangen.

Jeg opplever at det denne debatten og denne saken først og fremst belyser, er fraværet av et lovverk som stiller krav til utbyggere – det være seg utbyggere av bygg som skal være publikumsrettet, utbyggere av det offentlige rom eller utbyggere av transportsystemer. Vi har ikke i dag et lovverk som stiller de nødvendige krav. Dagens ulike bestemmelser i ulikt lovverk fungerer ikke. Det er muligheter til systematisk å unndra seg forutsetningen om universell utforming, og vi vet at det altfor ofte blir gjort.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet vil ha gulrøtter i form av ulike offentlige støtteordninger. Ofte viser Fremskrittspartiet til USA når man skal peke på hvordan ting kan gjøres. Fra medlemmene av samferdselskomiteen er det også vist til at de har vært på studiereise. Det har også medlemmene av arbeids- og sosialkomiteen vært. Vi har vært i USA, nettopp for å studere universell utforming. I USA virker det. De har hatt et lovverk i 15 år, og det offentlige rom, transportsystemene, var universelt utformet. Vi var forbauset over graden av tilgjengelighet og hvor godt det fungerte. Men jeg kan fortelle Stortingets medlemmer at det ikke var mye offentlig tilskudd man gav i USA. Der var det en streng lov, med streng oppfølging og full forpliktelse for utbygger til å dekke kostnadene. De vi møtte, sa at gulrøttene fantes også der, de fantes først og fremst i form av tilfredse brukere. Og, sa de, det ble påstått i 1991, da loven ble utarbeidet, at dette ville bli så dyrt at det ville komme til å slå en rekke transportselskaper over ende. Men de sa at det gikk an å gjennomføre, og det er gjennomført.

Det har fungert godt. Det man registrerer, er at man i tillegg til å ha fått et universelt utformet transportsystem, har fått et transportsystem som er tilgjengelig for langt flere enn dem man tenkte på i utgangspunktet: funksjonshemmede og eldre. Alle som av en eller annen grunn så det som problematisk å bruke offentlig transport, kunne nå gjøre det. Man kunne rulle rullatoren inn på bussen, og man kunne trille kofferten og barnevognen inn. Det fungerte, og alle var tilfreds – så dette er mulig å gjennomføre. Det vi kan konstatere i denne debatten, er at vi kan se fram til at vi om ett år har vedtatt en antidiskrimineringslov som vil gjøre slutt på den typen unnlatelsessynder som Moss Lufthavn har kunnet gjøre seg skyldig i.

Så tror jeg også at denne debatten er sunn, fordi den retter et kritisk søkelys på de argumentene man har for ikke å foreta universell utforming. Krav til å tømme flyene – det er det da også på andre flyplasser. Man velger å ha et lite, marginalt konkurransefortrinn og bruke det, framfor å gjøre en flyplass tilgjengelig for allmennheten. Det håper jeg blir registrert som et negativt konkurransefortrinn hos dem som nå skal vurdere bruken av den flyplassen.

Borghild Tenden (V) [18:24:32]: Først vil jeg berømme forslagsstilleren for å ha reist denne viktige saken.

Forrige gang vi debatterte universell tilrettelegging, gjaldt det Lysaker stasjon. Til tross for at min intensjon var god, var det ikke måte på hvor mye kritikk jeg måtte tåle fra regjeringspartiene. Det er ingen god opplevelse å se tilbake på den debatten. Store deler av debatten ble brukt til å se tilbake i tid istedenfor framover. Og når det gjelder den såkalte verneverdige eller fredede broen som var årsaken til at Jernbaneverket la Lysaker stasjon i en sving, er den nå delvis revet ned, men la nå det ligge.

Jeg har merket meg at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge skal underskrive den nye FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, og ser fram til den bebudede loven om antidiskriminering også i forhold til funksjonshemmedes rettigheter som flypassasjerer.

Ja, og hva så da? Hvorfor sitte og vente? Hvorfor kan man ikke være mer proaktiv?

Vi vet at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ble undertegnet av Norge og en rekke andre land 30. mars 2007. Per september 2007 har 102 stater undertegnet konvensjonen, og fire har ratifisert den. Konvensjonen har også en valgfri tilleggsprotokoll om individklageordninger og undersøkelsesprosedyrer. Denne er foreløpig ikke signert av Norge. 59 land har undertegnet tilleggsprotokollen, og tre land har ratifisert den. Regjeringen arbeider med en utredning om mulige konsekvenser av norsk tilslutning til protokollen. Både Sverige og Finland har signert tilleggsprotokollen, men altså ikke Norge.

Min undring går på hvorfor regjeringspartiene ikke vil gjøre noe aktivt mens man utreder og sitter og venter på den bebudede loven om antidiskriminering. Hadde regjeringspartiene vært genuint opptatt av universell utforming, hadde de hatt muligheten til å gjøre noe i denne konkrete saken, nemlig å støtte mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg konstaterer at det har de altså ikke.

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:27:24]: Det har vore stor merksemd om den nye flyplassen som no er opna på Rygge, og om kravet om universell utforming. Det er Forsvaret som har konsesjon til å drive sivil lufthamn på Rygge, som opphavleg er ein militær flystasjon. Forsvaret fekk konsesjon til dette frå Samferdsledepartementet 19. november 2004. I 2004 sat Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre i regjering.

Det var altså dei partia som gav konsesjonen i 2004, og det vart den gongen ikkje stilt noko krav om universell utforming i konsesjonen. Dersom Kristeleg Folkeparti hadde vist like stort engasjement for denne saka i praksis som partiet no gjer med ord, burde dei sytt for å ta kravet med i konsesjonen då han vart gitt. Det gjorde dei ikkje, og Samferdsledepartementet har derfor ingen heimel i dag til å påleggje utbyggjaren på Rygge eit krav om universell utforming, dessverre. At utbyggjaren har planlagt og bygd lufthamn ut frå den konsesjonen han har fått, kan ikkje vere overraskande for nokon.

Det er skapt noko forvirring i media omkring Moss Lufthavn Rygge ved at det vart gitt inntrykk av at ein ville byggje såkalla nasebruer på lufthamna, men at desse ikkje skulle nyttast. Men det har aldri vore vedteke å byggje slike bruer på Rygge, fordi trafikkgrunnlaget ville vere for lite til å forsvare ei slik investering, sett frå utbyggjaren si side.

Når det gjeld universell utforming ved ombordstiging på fly, er det slik at dagens lovverk gjennom plan- og bygningslova stiller klare krav til utforming av nye bygg. Terminalbygget på Rygge lufthamn tilfredstiller desse krava. Men det lovverket vi har i dag, stiller ingen krav når det gjeld ombordstiging på fly. På større lufthamner der det er naturleg å nytte nasebru, kan prinsippet om universell utforming òg oppfyllast. Men universell utforming er vanskeleg på mindre lufthamner, der ein må nytte trapp for å kome om bord på flyet. Det vil ikkje vere rimeleg å stille krav om bruk av nasebru på alle lufthamner, både på grunn av dei uforholdsmessig store kostnadane det ville medføre, og fordi selskap i lågkostsegmentet – kor dei mindre, private lufthamnene typisk opererer – ofte føretrekkjer trapp, då dette gir raskare tømming av flya mogleg.

Eg sender i desse dagar på høyring ei ny forskrift i medhald av luftfartslova som forbyr å nekte passasjerar med redusert mobilitet eller funksjonshemming å reise. I samband med implementering av det nye regelverket skal det òg utformast ein kvalitetsstandard som sikrar at dette skal skje på ein verdig måte. Eg meiner at ein må strekkje seg etter størst mogleg grad av vørdnad, slik at reisande med funksjonshemming eller redusert mobilitet kan få ei god reiseoppleving òg i tilfelle der universell utforming ikkje er mogleg pr. i dag. Døme på dette kan vere ein tilfredsstillande assistanse av god kvalitet og bruk av tenlege tekniske hjelpemiddel. Her vil det vere avgjerande med god dialog mellom brukarorganisasjonar, lufthamnoperatørar og selskap.

Me får truleg i løpet av 2009 ei ny lov om antidiskriminering i Noreg. I samband med førebuingane til denne lova har Samferdsledepartementet lagt til grunn at alle nye innkjøp innan transportsektoren skal følgje prinsippet om universell utforming. Det gjer at me står overfor eit omfattande arbeid for å gjere offentleg transport i alle transportgreinene tilgjengeleg for alle i åra framover.

Auka tilgjenge og universell utforming i transportsektoren er viktige mål for Regjeringa. Me står overfor store utfordringar på dette området, og eg vil rette blikket framover mot dei utfordringane som kan løysast. Eg er glad for det gode samarbeidet me har med brukarorganisasjonane for funksjonshemma i dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [18:31:25]: Jeg vil bare forsøke å få klargjort noe, for jeg lyttet til representanten Sundsbøs innlegg i stad. Meg bekjent tilhører Sundsbø og statsråden samme parti, men for meg var det to forskjellige signaler som kom.

Jeg er enig med statsråden når hun sier at trafikkgrunnlaget ikke er stort nok til å forsvare ekstrakostnadene ved Moss Lufthavn Rygge, mens representanten Sundsbø nærmest avviste det og slo fast at det bare var en streng lov som kunne få på plass luftbroer.

Jeg registrerer også at statsråden sier at hvis vi skulle gjøre dette på samtlige flyplasser, ville det medføre uforholdsmessig store kostnader, noe som kanskje kunne endre enkelte flyplassers overskudd til underskudd.

Mitt siste spørsmål gjelder merknaden fra Kristelig Folkeparti og Venstre, som kun ønsker å få kompensasjonsordning for den ene flyplassen. Hvordan vil det slå ut konkurransemessig?

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:32:33]: Eg kan nok klare opp i mistydinga når det gjeld representanten Sundsbøs og statsrådens syn. Eg trur me er heilt einige. Me er samde om at me må ha eit nytt sterkt lovverk som vil sikre universell utforming. I eit slikt lovverk må me sjølvsagt ta omsyn til at me i dette landet har ei lang rekkje flyplassar der det er forholdsvis lite trafikk, ikkje minst på det regionale nettet. Me vert nøydde til å vurdere korleis me skal finne gode løysingar for å sikre universell utforming av desse flyplassane, gjeve storleiken på dei. Det er ei sak som me må kome tilbake til. Men eg er heilt einig med Sundsbø i at me treng ei antidiskrimineringslov som vil setje ting på plass på ein annan måte, men det må gjerast i samband med dei nye flyplassane som skal byggjast i framtida.

No er tida ute – beklagar.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:33:46]: Statsråden sier i sitt innlegg at det ikke er aktuelt å sette slike krav til alle flyplasser. Men det er ikke snakk om alle flyplasser. Det er snakk om én, Moss Lufthavn Rygge.

Moss Lufthavn Rygge tar mål av seg til å bli den mest effektive flyplassen i hele Europa, så det er ikke snakk om en liten flyplass. Det er en stor flyplass, som vi ønsker skal bli dominerende. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, sier:

«Flertallet understreker at prinsippet om universell utforming må innebære at en unngår særopplegg for funksjonshemmede, men at det legges til rette for at løsningene kan brukes av alle. Flertallet mener det er uheldig at dette prinsippet ikke er fulgt på Moss Lufthavn Rygge og andre flyplasser.»

Statsråden sier i sitt innlegg at departementet ikke har noen hjemmel til å pålegge slike krav, og så legger hun til ordet «dessverre». Men statsråd, da er vi vel enige?

Min utfordring er: Kan vi ikke prøve å inngå en avtale med Moss Lufthavn Rygge, slik at vi kan komme det steget videre og se framover, som også statsråden i sitt innlegg gir uttrykk for at hun vil?

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:34:51]: Mitt «dessverre» var knytt til konsesjonen som vart gjeven i 2004. Dersom den konsesjonen hadde innehalde eit krav om universell utforming, hadde eg hatt den nødvendige reiskapen for å påleggje det. Men det har eg ikkje, og det beklagar eg.

Når det gjeld forslaget om å gje eit eige tilskot nettopp til Rygge, seier det seg sjølv at med det konkurranseregelverket som me er underlagt, ikkje minst på luftfartssektoren, der ESA er svært merksam på kva tilskotsordningar me har, ville me få store problem med tanke på at me dessverre òg har andre flyplassar som burde hatt ei betre utforming. Dette får me sjå på etter kvart, ikkje minst i samband med utarbeidinga av nytt lovverk. Ved å gje tilskot til ein flyplass trur eg me ville få problem, fordi òg andre mellomstore flyplassar ville ha krav på tilsvarande.

Borghild Tenden (V) [18:36:04]: Jeg har merket meg at Regjeringen skyver universell tilrettelegging ut i tid, med den begrunnelse at man venter på utredninger, og man venter på bebudede lover. Imens bygges det flere steder.

Mitt spørsmål er: Hva gjør denne regjeringen konkret for å ivareta de pågående byggeprosesser med hensyn til universell tilrettelegging?

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:36:32]: Som eg sa i innlegget mitt: I samband med førebuinga til den lova som kjem, har Samferdsledepartementet lagt til grunn at ein ved alle nye innkjøp innafor transportsektoren skal følgje prinsippet om universell utforming. Det er ein del av eit stort arbeid som me ser for oss på denne sektoren framover. Me er no i gang med det arbeidet i samband med nye investeringar.

Bård Hoksrud (FrP) [18:37:15]: Det er godt å høre at det er mange ønsker. Dessverre blir det ikke mye universell utforming av ønsker. Jeg opplever også at statsråden er veldig tydelig, hun sier til og med at det «dessverre» ikke finnes et lovverk som gjør at vi kan sikre universell utforming.

Jeg registrerer at Regjeringen på mange andre områder, kanskje spesielt innenfor kultursektoren, er veldig opptatt av samarbeid og av å få finansiert i samarbeid – offentlig, privat eller på andre måter – men her skriver regjeringsfraksjonen at man ikke ønsker det. Jeg trodde at det viktigste var å sikre at alle skal ha like muligheter. Synes ikke statsråden at det å få til tilskudds- og fondsordninger ville være en god løsning for å sikre at vi får fortgang i utbygging med universell utforming?

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:38:07]: Universell utforming skal verte ein del av den planlegginga som ligg til grunn for ein samla byggjeprosess, anten det gjeld bygg, flyplassar, samferdsleprosjekt eller kva det måtte vere. Den grunnleggjande tanken – som me òg må ta inn over oss i Noreg, og som me dessverre ikkje har vore flinke nok til, det må me berre innrømme – er at å leggje til rette for bevegingshemma eller for folk med andre funksjonshemmingar, handlar jo om å leggje til rette for oss alle på ein god måte. Det har me i for liten grad teke inn over oss, og det skal inn i all planlegging og byggjeaktivitet. Då vil ein ikkje trenge den typen fond som representanten viser til. Då skal dette verte ein del av den planlegginga som skjer, og det arbeidet er i gang på fleire sektorar i dag – heldigvis – når det gjeld nye bygg.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.