Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:04:33]: Norge har store ambisjoner på vegne av seg selv på veldig mange områder. Miljø, klima, bistand og landbruk er fire områder hvor Norge uttrykker mål om å være en foregangsnasjon. Dette er tema som man har til debatt ofte i denne sal – ikke så mye om de noble mål som en gjerne har satt seg, men mer om de virkemidlene en tar i bruk. Det er ikke alltid, for å si det mildt, enighet om at systemene fungerer, eller at nytten er i tråd med kostnaden. Men det er ikke nødvendigvis en uenighet om at en ønsker å bidra til å utvikle landbruket mange steder, at en ønsker å hjelpe land til å utvikle seg, ei heller at en ønsker å ta vare på miljø og klima.
Men av og til i denne debatten dukker det opp virkemidler eller produkter som virker for gode til å være sanne. Men kanskje er òg sånne vidundermidler en sjelden gang en realitet. Den såkalte biomembranen er kanskje et slikt produkt. Det er derfor jeg ønsker at vi tar en tyngre politiske debatt nettopp om dette. Da bør politikerne kjenne sin besøkelsestid og se på om en kan bidra med rammebetingelser eller økonomisk støtte som gjør at en får testet ut om vidundermiddelet er en realitet eller om det er bløff. I denne saken er det spesielt interessant fordi produktet det er snakk om, kan brukes av staten til å innfri målsettinger på en bedre og billigere måte. Derfor har staten en egeninteresse av å se om dette fungerer. Det må ikke være slik at alle tiltak som nevnes i miljø- og klimadebatten, absolutt må være kostbare og upopulære hvis de skal ha en virkning – slik vi får inntrykk av i klimadebatten.
Denne saken ender opp som en interpellasjonsdebatt fordi jeg har tatt den opp med miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim tre ganger de siste to årene. Hver gang har vi blitt ønsket lykke til med biomembranen. Det er jo hyggelig, men deretter har saken blitt lagt i en skuff. Det ble henvist til tjenestevei, byråkratiet, og til at det muligens er midler på 2008- eller 2009-budsjettet – men at en skal komme tilbake til det. Det har åpenbart ikke vært en sak som Regjeringen prioriterer. Det kan lett illustreres ved å vise til den veldige satsingen det er på CO2-rensing. Dette er ikke et argument mot teknologiprosjektet på Mongstad, men det viser at når Regjeringen og politikerne ønsker noe, setter en seg ikke ned og venter på at byråkratiet skal behandle saken. Da gjør en politiske vedtak og prøver å følge opp så godt en kan i etterkant. Det har ikke vært tilfellet når det gjelder biomembran.
Hva er så denne biomembranen? Det er for det første et norskutviklet produkt. Bak står Albedo Tech på Sandnes med gründer Torfinn Johnsen, som vant Technoports pris for innovativ miljøteknologi. Det er et kvalitetsstempel. Et ytterligere kvalitetsstempel er at han på laget har med folk fra universitetet i Stavanger, fra StatoilHydro og Felleskjøpet, for å nevne noen. Det er òg et gryende samarbeid med CICERO for å teste dette ut i klimasammenheng. La meg understreke at CICERO senest i fjor på lederplass i Cicerone, fagbladet sitt, omtalte dette som tryllepulver. Dette har ikke vært et produkt som lett har fått aksept i tyngre miljø, det har blitt sett på som noe lettvint, som noe fjasete. Men det man nå ser, er at resultater fra tester er så overbevisende at man likevel setter seg ned og ser på det.
Produktet består av organisk materiale, stort sett organisk avfall, som tang og tare, sjøgress, fiskeavfall og kyllingavføring. Dette lages om til en pulveraktig form som blandes med vann og sprayes på bakken. Det er i utgangspunktet tre hovedbruksområder.
For det første øker det mengden av tilgjengelig vann i jordsmonnet, ved at membranen fester seg på toppen av jordoverflaten og hindrer vannet i å trenge langt ned eller fordampe. Testene viser at membranen reduserer vanningsbehovet med opptil 70 pst., og at plantene blir bedre i stand til å utnytte det lille vannet som kommer en del steder på denne kloden.
For det andre påvirker det temperaturen på bakken. Biomembran kan f.eks. tilsettes hvite pigment som begrenser solens oppvarming av bakken. Tester utført i Nigeria påviste opptil 15 graders reduksjon i bakkens temperatur. Dette er jo også selvsagt med på å bidra til å redusere vannfordamping.
For det tredje reduserer det jorderosjonen i bakken. Membranen limer på en måte sammen partiklene i bakken og kan på den måten hindre ørkenspredning og annen jorderosjon i spesielt utsatte områder. Det vet man er en stor årsak til en del av problemene man har, spesielt i Afrika.
Ut fra norske politiske målsettinger er dette et produkt som går inn på fire områder, som jeg nevnte. Når det gjelder bistand, må det jo være en målsetting at bistandsmidler kanaliseres dit de gjør størst nytte, og at hjelpen som gis, støtter opp om den langsiktige utviklingen i et land, at den er kostnadseffektiv, har enkel logistikk og kan forankres i mottaksområdet. Biomembran framstår der som veldig godt egnet. Dette er et fremragende eksempel, fordi det krever liten ekstra kompetanse hos mottaker, det er lite behov for teknologi eller teknologisk kunnskap, og det kan brukes både i liten og stor skala – det er opp til brukeren selv og behovene.
Dette er bokstavelig talt hjelp på grasrotnivå, fordi det fungerer som et godt landbruksvirkemiddel. Hvis man får ting til å spire og gro, kan lokale bønder leve av avlingene sine istedenfor å være veldig usikre fra år til år. Det gjør dem økonomisk uavhengig, og de får økonomien til å fungere bedre. Man unngår de store svingningene i matproduksjonen, og det kan bidra til å redusere en del av de katastrofesituasjonene vi har opplevd.
Dette kan også ses i sammenheng med jatrophaplanten, som undertegnede også har tatt opp med bistandsministeren, der man bruker biomembran for å gjøre det mer vekstvennlig i et område, og man kan dyrke biodrivstoff. Biodrivstoff er jo noe som alle i denne sal i utgangspunktet er for, men det er en debatt om sertifisering og om dyrking av biodrivstoff fortrenger annen produksjon av mat. Da viser man f.eks. til at det i Mosambik er 40 millioner hektar med uproduktivt areal som man ikke kan dyrke mat på, men som man kunne dyrket jatrophaplanten på, og dermed produsere biodrivstoff. I sammenheng med biomembran framstår dette som veldig, veldig spennende.
Biodrivstoff er noe man utvikler ut fra et klimaperspektiv. Da er det også viktig å understreke nettopp klimaeffektene vi kan oppnå av biomembran. I tillegg til at man kan dyrke biodrivstoff, vet man at fruktbar jord holder bedre på CO2 enn det ørken gjør. Det vokser trær og planter som binder CO2, og innblanding av pigmenter kan som sagt påvirke overflatetemperaturen. Det er en veldig viktig del, fordi en del forskningsmiljøer viser til at redusert albedoeffekt på kloden er med på å bidra til oppvarmingen, fordi når solstråler som kommer inn, blir fanget opp av jordskorpen istedenfor å bli reflektert direkte ut, endrer det bølgelengen på varmestrålene. De varmestrålene som da slippes ut fra jordkloden, har en bølgelengde som mye lettere fanges opp av drivhuseffekten og CO2. Hvis man kan øke den umiddelbare refleksjonen, vil det også bidra til å redusere temperaturen.
Produktet er testet ut i en rekke områder. Hjemme på Jæren er det et testområde på Vik, som viser gode resultater når en bruker det på ulike typer norske landbruksprodukter. Men også i Spania og Nigeria er dette testet ut. I Teknisk Ukeblad nr. 06/06 kommenterer Torfinn Johnsen tester som er utført i Nigeria. Han sier:
«Etter tre døgn var spiringen 100 prosent i felter dekket med biomembranen. Vanninnholdet var 31 prosent og temperaturen på jordoverflaten 33 grader celsius.»
I referansefeltene på siden, der de ikke hadde sprayet biomembran, var spiringen kun 35 pst., altså en tredjedel. Vanninnholdet i bakken var kun 15 pst., altså under halvparten. Temperaturen var hele 47 grader celsius, sammenlignet med 33 grader. Det viser jo at det er et eller annet her som fungerer uten at jeg forstår helt hvordan, men resultatene er jo spennende. Det framstår som et interessant virkemiddel i Norges bistand for å bekjempe matmangel, avskoging, ørkenspredning og i klimapolitikken generelt.
Med et så spennende produkt, hvorfor er det et tema i denne sal? Det er fordi, som jeg sa innledningsvis, at det er i statens egen interesse å se om dette fungerer. Hvis det holder det det lover, er det revolusjonerende. Derfor ønsker jeg at staten går inn og bidrar økonomisk i veldig liten skala for å teste ut produktet og i tillegg bidrar med relevant forskerkompetanse, f.eks. på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, for å evaluere og tilpasse produktet. Ved suksess kan dette brukes i stor skala for å innfri politiske målsettinger langt mer kostnadseffektivt enn i dag. I tillegg vil jo et slikt godkjentstempel fra den norske stat være et viktig bidrag for å framskynde kommersialiseringen av dette. Det må være i vår egen interesse at andre land også ønsker å ta dette i bruk, hvis effektene er så gode. Men en skal selvsagt ikke bruke biomembran ukritisk i stor skala. Vi må sjekke at det ikke skjer biologiske reaksjoner her som ikke er forutsett. Det er greit å vite hvor store areal man dekker, hvis man skal ha en klimaeffekt.
Jeg var litt skeptisk til om jeg ville oppnå noe med denne interpellasjonen, men når jeg ser at olje- og energiminister Haga i forrige uke sa til Torfinn Johnsen at vi må sette oss ned og skru sammen et opplegg for å hjelpe dette prosjektet «over kneika», ser jeg fram til at miljøvernminister Solheim i dag bekrefter at det er Regjeringens politikk. Jeg ser veldig fram til å høre statsrådens innlegg.
Statsråd Erik Solheim [11:15:03]: La meg først gi representanten Solvik-Olsen all honnør for å ha tatt opp dette gjentatte ganger, holdt fast ved det og vist en stayerevne som det står respekt av. Det er også riktig, som representanten selv antyder, at det har vært en god del reaksjoner, som: Hvorfor maser han med dette nå igjen? Men la meg forsikre om at jeg tar dette på blodig alvor. Vi skal gjøre hva vi kan for å undersøke om dette er et produkt som kan ha stor betydning.
Men la meg starte med noen litt generelle refleksjoner rundt det, fordi dette peker på noe som er mer allment, og som er et av de vanskeligste problemene vi som politikere står overfor, nemlig det faktum at vi ikke har noen kompetanse med hensyn til teknologivalg. Det er jeg sikker på at også representanten er enig med meg i. Som statsråd får jeg hundrevis av forslag fra ulike oppfinnere rundt om i landet, som mener at de har funnet opp veldig viktige ting. Av og til, som representanten selv uttrykte, høres dette ut til å være for godt til å være sant. I de fleste tilfeller er det selvsagt slik at det ikke er for godt til å være sant, det er av mindre betydning. Men det er også sant at det i enkelte tilfeller er for godt til å være sant og har stor betydning. Hvis Edison hadde vært avhengig av statsstøtte for sine produkter da han startet som verdens største oppfinner, med lyspæren og siden med å ta opp lyd, ville han neppe fått noe av det i gang. Enda sikrere er det at det ikke var noen som spådde da Bill Gates og kameratene hans satt på gutterommet oppe i Seattle og fant ut hvordan man kunne starte med en liten datamaskin og gjøre den stor, at det var mulig. Så verdenshistorien er proppfull av eksempler på oppfinnere som har revolusjonert verden gjennom sine produkt. Men selvsagt er det mange flere eksempler på produkter som har vært blindspor.
Dette er det dilemmaet vi som politikere står overfor. Jeg har ingen kompetanse når det gjelder å vurdere med sikkerhet dette eller andre produkter. Det er mulig at Solvik-Olsen her har større kompetanse, men det er iallfall vanskelige dilemma for oss som politikere.
Det er bare to veier ut av det dilemmaet, som jeg kjenner til. Den ene veien heter markedet. Et produkt må vise sin betydning på et marked stilt overfor brukere, stilt overfor andre produkter og må der demonstrere at det kan ha betydning. Den andre veien er gjennom en faglig kompetent, teknologisk og vitenskapelig vurdering av uavhengige instanser og andre instanser. Også dette produktet må demonstrere sin betydning på den ene eller den andre måten, gjennom at markedet ser betydningen av det og dermed kjøper det, eller ved at andre teknologiske og vitenskapelige miljøer ser grundig på det og vurderer det som interessant.
Nå er det min vurdering at det siste er i ferd med å skje. Dette er et produkt som har fått priser, og som vurderes som interessant av andre ved at andre instanser går inn for utprøving av det. Det er der testen av produktet må ligge, ved om andre eller markedet vurderer dette som godt nok, ikke ved om jeg vurderer det som godt nok, for jeg har simpelthen ikke kompetanse til å gjøre det.
Alt som sies fra interpellanten om betydningen av et slikt potensielt produkt, er selvsagt riktig. Klimaendringer vil, spesielt i Afrika, føre til redusert matproduksjon. Afrika er det kontinentet som de siste to tiårene har hatt en drastisk redusert matproduksjon, mens alle andre har hatt en drastisk økt matproduksjon. Særlig er den økte matproduksjonen selve grunnlaget for den fantastiske økonomiske utviklingen i Kina og mange land i det fjerne Østen. Uten den kunne de ikke hatt den veksten, mens Afrika i samme periode har produsert 12 pst. mindre mat, som selvsagt er helt uakseptabelt. Alle framskrivelser når det gjelder klimaendringer i Afrika, tilsier et vesentlig tørrere klima, som vil gjøre det å drive landbruk ytterligere vanskelig.
Hvis dette produktet er et «kinderegg», kan det bidra til – om ikke det som loves, så iallfall det som sies – å få opp fruktbarheten i jordsmonnet, det kan bidra til neddemping av den globale oppvarming, og det kan bidra til å reflektere solenergi tilbake til atmosfæren, og det vil være et meget positivt bidrag. Om man i tillegg kan påvise at opptaket av CO2 øker der pulveret strøs ut, vil det selvsagt også være veldig positivt.
De ordningene vi har i Norge for et slikt produkt når det gjelder å demonstrere sin betydning, ligger først og fremst i Innovasjon Norge, som har som hensikt å bidra til innovasjon, og som selvfølgelig med sine av og til begrensede ressurser nettopp skal bidra til å løfte fram viktige nye produkter. I tillegg har vi en del ordninger for produkter som er utviklet, for å gjøre dem bedre kommersielt tilgjengelige. På bistandsområdet åpnet jeg tidligere i år et veiledningskontor for næringsutvikling i sør, som også har til hensikt å hjelpe norsk næringsliv og norske produkter til å finne flere markeder i fattige land. På alle disse områdene er det generelle ordninger, og de har også bidratt til å støtte biomembranen. Ifølge de tall jeg har fått, har Albedo Tech i perioden 2002–2006 mottatt en støtte på 3,5 mill. kr fra Innovasjon Norge, og de har også blitt tildelt 145 000 kr i prosjektstøtte fra Norges forskningsråds Matprogram i 2007. Det demonstrerer at en del er gjort. Det kan sikkert alltid hevdes at mer burde vært gjort, men det er altså gjort en god del.
Når det gjelder de midler som Miljøverndepartementet direkte disponerer over, er det først og fremst gjennom Forskningsrådet at slike produkter kan vinne fram. Når jeg understreker dette igjen og igjen, er det nettopp fordi at det er innenfor de alminnelige ordninger hvor et produkt vurderes på lik linje med andre av kompetente fagmiljøer, at man må vinne fram, ikke gjennom særordninger og ved at en politiker kaster seg forelsket over et bestemt produkt.
Nå er jeg kjent med at Albedo Tech har inngått en avtale, som også representanten henviser til, med CICERO, Bioforsk og Polarinstituttet. Det er nettopp det jeg etterspør, nemlig en kompetent vurdering av andre uavhengige fagmiljøer, som på en helt annen måte kan vurdere om prosjektet har den verdi som det hevdes. Derved kan man teste om produktet har en verdi i global sammenheng. Skulle slike tester indikere stor sannsynlighet for det eller godt håp om det, er jeg den første som vil vise stor interesse for dette, både i et utviklings- og i et miljøperspektiv. Det gledelige med produktet er at det kan bidra både til økt matproduksjon og til redusert miljøødeleggelse.
Så sveiper interpellanten på slutten av sitt innlegg innom temaet biodrivstoff. La meg si at det også er et interessant tema. Jeg har bare i løpet av den siste måneden snakket direkte med norske investorer som ønsker å investere i biodrivstoff både i Mosambik og i Ghana. Ingenting er bedre enn om vi kan stimulere til flere norske investeringer i Afrika. Det er mange miljømessige og andre problemer knyttet til biodrivstoff. Men som hovedsak er det en positiv mulighet. Skulle vi få til en annen generasjons biodrivstoff basert på avfallsprodukter fra skogen, ville det være en formidabel revolusjon på hele miljøområdet. Selv med dagens biodrivstoff er det mange gode produkter, men det er også problemer knyttet til det ved at man kan risikere at regnskog hogges ned. Man kan i en del tilfeller risikere at alle innsatsfaktorene når det gjelder biodrivstoff, i form av gjødsel, vanningsanlegg og konverteringsprosess, bruker mer energi enn det som kommer ut i form av biodrivstoff.
Men la meg likevel forsikre, som en konklusjon på dette, at Regjeringen har en absolutt positiv grunnholdning til biodrivstoff. Vi mener det trengs internasjonale sertifiseringssystemer for å sikre at ikke regnskog hogges ned for å gi plass til biodrivstoff, men det er en positiv mulighet for en miljøforbedring å skulle få til en annen generasjons biodrivstoff. Er det mulig å få fram innsatsfaktorer til biodrivstoff på steder der det ellers ikke er mulig å dyrke noe, som interpellanten snakker om, så er det av meget stor og positiv betydning. Jeg vil bidra til å støtte de norske bedriftene som ønsker å investere i Afrika, med de politiske råd og den veiledning som i så fall kan gis.
Men for å avslutte: Regjeringen har en positiv grunninnstilling til biomembran. Vi er beredt til å finne ordninger og å støtte et slikt produkt. Skulle det vise seg å ha stor betydning, skal vi selvsagt bidra til internasjonal lansering og markedsføring av det. Men dette produktet må, som alle andre produkter, vise sin berettigelse enten gjennom markedet eller gjennom uavhengige vurderinger av kompetente faginstanser. Det avgjørende punktet jeg nå ser, er samarbeidet med CICERO og andre institusjoner i utprøvingen av biomembran.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:24:30]: Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette. Jeg føler at statsråden egentlig henviser til Forskningsrådet og andre, med tanke på at her skal en søke om midler i konkurranse med andre og måtte bevise sin fortreffelighet.
Det var ikke det inntrykket olje- og energimimister – selvutnevnt klimaminister – Haga gav uttrykk for til NRK 15. november etter et møte med Torfinn Johnsen. Der sa hun: Vi må sette oss ned og skru sammen et opplegg for å hjelpe dette prosjektet over kneika.
Jeg håper at statsråden i sitt innlegg vil bekrefte at det vil bli fulgt opp. Om det skjer gjennom Forskningsrådet eller andre råd, er for meg ganske likegyldig, men det jeg ønsker å få en bekreftelse på, er at dette vil bli fulgt opp på en aktiv måte, og sikre at de tester ut produktet og bidrar med finansiering. Vi snakker her egentlig om en svimlende liten sum. Det er sannsynligvis snakk om et ensifret millionbeløp – ikke et tosifret, ikke et tresifret, og heller ikke et ensifret milliardbeløp, slik Regjeringen gjør når det gjelder CO2-rensing på Kårstø.
Jeg er helt enig i at produktet må vise sin fortreffelighet. Det er markedet som skal avgjøre om dette blir et kommersialisert produkt som har livets rett. Jeg får også mange henvendelser om oppfinnelser som skal redde verden, men når det gjelder de fleste, klarer en jo etter en kjapp gjennomgang eller etter samtaler med personen å se at her er det gjerne en person som har funnet opp noe som allerede eksisterer, eller som ikke er av den dimensjon de selv vil ha det til. Men dette skiller seg ut, og det ligger altså i statens egeninteresse å prøve det ut – som kunde, om ikke annet, ikke fordi en skal subsidiere utviklingen; produktutviklingen her har jo stort sett funnet sted. Poenget nå er å teste det ut, slik at en får bevis. Da kan en også, fordi Norge vil ha en stor egeninteresse av å se hvordan produktet fungerer, bidra med dette.
Jeg vil minne statsråden om at han faktisk representerer en regjering som gikk til valg på en meget aktiv næringspolitikk, der en nettopp sa at en skulle være med på å støtte norsk næringsliv og være med på å få på plass det som skiller seg ut. En skulle sågar redde Union – det skjedde jo ikke!
Jeg må også stille spørsmålet: I hvilken grad har denne regjeringen latt markedet vurdere om CO2-rensing av gasskraftverk er den eksepsjonelle måten å bruke en milliard kroner på i forhold til andre tiltak? Der tror jeg ikke det har skjedd noen markedsvurdering. Der er det Regjeringen som har gjort et politisk valg. Det er også dette denne saken handler om – et produkt som utmerker seg så spesielt at en fra politisk hold burde ha interesse av å si at dette er noe en skal prøve.
Jeg ville jo håpe at en i denne debatten kunne konkludere med at Stortinget nå har gjort sitt første klimaforlik i klimaforhandlingene. Det ville vi satt stor pris på, for dette var jo faktisk et innspill som jeg kom med i et brev i vår til Arbeiderpartiets Hill-Marta Solberg – jeg tror det var punkt nr. 6. Hvis denne regjeringen nå viser at den tar dette som en del av klimaarbeidet, synes jeg det er veldig gledelig.
Statsråd Erik Solheim [11:27:54]: I denne omgang tror jeg at jeg lar alle bemerkninger om gasskraftverk og annet ligge. Det er jeg sikker på at vi får rik anledning til å komme tilbake til i Stortinget ved senere høve.
Når det gjelder denne saken, prøver jeg å være litt presis og litt prinsipiell. Hvis interpellanten spør om jeg vil ta dette ene produktet ut av køen og si at dette er det eneste saliggjørende, og at det skal det gis penger til, så er mitt svar nei. Hvis han derimot spør om dette er et fornuftig produkt som jeg har et sterkt ønske om at Innovasjon Norge, Forskningsrådet, CICERO og de andre instituttene som nå forsøker å vurdere dette, går inn og gjør en faglig vurdering av om er støtteberettiget, så har de statsråden i ryggen – og jeg er sikker på andre statsråder også, for å si det slik, i ryggen – hvis de gjør det. Men det er de som må foreta den faglige vurderingen, og jeg håper at de kan finne fram til ordninger som gjør at dette kan prøves ut. Det vil være veldig positivt.
Jeg tror vi kommer i en helt umulig situasjon, både på miljø- og utviklingsområdet, hvis jeg skal være Norges øverste oppfinner som skal ta stilling til innholdet i hver enkelt oppfinnelse som gjøres rundt omkring i landet. Det gjøres mange gode oppfinnelser i Norge, og jeg tror dette er en av de mest lovende. Det er ikke det denne diskusjonen dreier seg om, men dette er en indikasjon på at det er en meget lovende oppfinnelse som det er all grunn til å prøve ut, og som det er all grunn til å finne støtteordninger for. Men den endelige, faglige vurderingen av dette må gjøres av Innovasjon Norge, av Forskningsrådet og av de kompetente instanser.
Men jeg kan gjerne, for å tilfredsstille interpellanten, her og nå si at jeg håper de finner fram til ordninger som gjør at dette kan bli prøvd ut.
Tore Nordtun (A) [11:30:11]:Jeg synes det er gledelig at representanten Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet tar opp denne saken i denne sal og får dette i fokus. Dette har vært i fokus lenge, men det synes her som om det er en veldig interessant sak som flere og flere legger merke til. Det omtalte produktet biomembran har sitt utspring i mitt hjemfylke, Rogaland, og som kjent kommer det mye godt fra Rogaland. I dette konkrete tilfellet, når det gjelder denne oppfinnelsen, ser det ut for å være en ekstraordinært bra sak.
Gründeren bak oppfinnelsen har fått Technoports pris for den innovative miljøteknologien som han sitter på, og som også interpellanten sa, er dette en pris som henger høyt. Det underbygger også hvor interessant dette produktet er når det blir lagt merke til i de kretser.
Jeg vil også nevne at klimaforandringene kan man finne en teknologisk løsning på – og det må man – på samme måte som den nye teknologien har bidratt til å løse utfordringene vi hadde på 1990-tallet, nemlig dette med hullet i ozonlaget, da vi tok fatt i kjøleskap og andre ting. Det var viktig, og man greide det. Biomembran kan være en teknologi som kan hjelpe oss med å få kontroll på de menneskeskapte CO2-utslippene. Dette organiske pulveret, som ikke gjør noen skade, kan få opp fruktbarheten i jordsmonnet, som i enkelte områder er meget svak, i tillegg kan det bidra til neddemping av den globale oppvarmingen, og det kan bidra til å reflektere mer solenergi tilbake til atmosfæren. Men dersom dette virkelig viser seg å fungere slik en tror og håper, vil det kunne være et positivt bidrag i arbeidet med å dempe skadene av klimaendringene.
Vi vet også at menneskene hele tiden har vist seg som kreative og løsningsorienterte når vi blir stilt overfor store utfordringer. Heldigvis har gründeren sett dette, og han har glødet for en idé som han har jobbet med i flere år.
Nå er det flere som har jobbet sammen om dette. Universitetet i Rogaland, StatoilHydro osv. har også vært med og hjulpet til her. Som ministeren sa, ble hele 3,5 mill. kr gitt i støtte fra Innovasjon Norge ved utgangen av 2006, pluss at man har fått støtte fra Norges forskningsråds Matprogram for 2007. Det er gjennom disse programmene en må gå videre. Det er her den faglige kompetansen ligger, og det er her det må bakkes opp. Det er, som jeg sier, gjennom disse en må gå videre for å få dette produktet testet ut på en skikkelig og god måte. Jeg synes også at man gjennom de alminnelige ordningene har ganske brukbare støtteordninger. Det er gjennom de alminnelige ordningene man må gå inn her. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, med de ordningene man der har, har, som jeg nevnte, og som statsråden også nevnte, i aller høyeste grad vist initiativ. Det er disse to instrumentene vi har. De har vist interesse, og de har bakket dette opp. Nå gir også vi politiske signaler om at man skal gå videre gjennom disse faginstansene hvis dette er liv laga, noe som jeg inderlig får håpe det er. Det er viktig å bakke opp slike ting. CICERO og andre forskningsmiljøer har også lagt merke til dette og bakket det opp. Jeg synes at vi er på et riktig godt spor, og jeg ønsker denne oppfinneren og dette miljøet lykke til videre. Vi skal gi dem den politiske oppbakking som de fortjener. Dette sier også de som har hatt ordet til nå, og det samme regner jeg med at de som står igjen på talerlisten, vil si.
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:34:39]:FNs klimapanel la denne helgen fram siste del av sin fjerde hovedrapport om klimaendringene. Den siste delrapporten er et sammendrag av de tre foregående rapportene, men denne gir konkrete råd til oss politikere om hvordan vi kan dempe den globale oppvarmingen. Rapporten fastslår at oppvarmingen kan stabiliseres ved å ta i bruk en bred portefølje av teknologier som enten er tilgjengelige i dag eller som er ventet å bli kommersielt tilgjengelige de nærmeste tiårene. Klimapanelet slår fast at kostnadene knyttet til å løse klimaproblemene ikke er store. I beste fall vil arbeidet med å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren gi en økning på 1 pst. i BNP.
Formannen i klimapanelet, doktor Pachauri, avsluttet framleggingen av rapporten i Valencia på lørdag med følgende Gandhi-sitat:
«Be the change you want to see in the world.»
Torfinn Johnsens oppfinnelse biomembran kan fort vise seg å være en av de teknologiene som kan bidra til å løse klimaproblemet.
Som et menneske med relativt begrenset innsikt i biologiske og kjemiske prosesser skal jeg overlate de faglige vurderingene til andre. Jeg har imidlertid skjønt at ideen bak oppfinnelsen biomembran er å utvikle naturens egen sol- og fuktighetskrem – og det er noe jeg skjønner meg på. Et organisk, lyst materiale blir spredd utover jordene, noe som gjør at jorda reflekterer mer av solinnstrålingen. Større refleksjon av solvarme fører til lavere temperatur i jordoverflaten, noe som igjen demper den biologiske aktiviteten ved at den reduserer produksjonen av klimagasser, som f.eks. CO2 og vanndamp. I tillegg til å redusere jordens utslipp av klimagasser har biomembranen den funksjonen at den gjør det lettere å få ting til å gro, som interpellanten var inne på, noe som da er med på å øke matproduksjonen på jorda. Utprøving viser at membranen kan senke temperaturen sju til åtte grader i det øverste jordsmonnet.
Det er svært gledelig at det finnes oppfinnere som Torfinn Johnsen i Norge. Gjennom sitt firma Albedo Tech er han i ferd med å utvikle en teknologi som kanskje kan bli en del av løsningen på vår tids største utfordring, nemlig den globale oppvarmingen. Oppfinnelsen kan på sikt bidra til å redusere utslippene av klimagasser, samtidig som den fører til økt matproduksjon i områder av verden med mye tørke og dårlig matsikkerhet. Jeg har ikke tidligere hørt om noen oppfinnelse med et slikt potensial til å løse store globale, politiske og etiske utfordringer.
Så er det samtidig grunn til å avvente videre resultater av utprøving og forskning på biomembranen før vi trekker noen endelige konklusjoner. Så vidt jeg har skjønt, foregår det for tiden en større test av biomembranen hos Planteforsk på Klepp, som bl.a. skal finne ut om produktet kan bidra til å dempe ørkenspredning, skape grønn vekst og binde mer CO2.
Biomembranen er foreløpig en umoden teknologi som ikke er gjort kommersielt tilgjengelig. Men hvis den videre forskningen og utprøvingen av biomembranen bekrefter dens positive egenskaper og fører til at den blir gjort kommersielt tilgjengelig, bør den også bli et viktig virkemiddel i sammenheng med norsk bistands-, miljø- og klimapolitikk. Inntil videre bør biomembranen inngå som en sentral del av den nasjonale forskningen på klimavennlige teknologier.
Gunnar Kvassheim (V) [11:38:54]: Vår nye olje- og energiminister – og selvutnevnt klimaminister – var nylig i Rogaland. Da ytret hun seg om biomembranen, og sa til NRK at vi må sette oss ned og skru sammen et opplegg for å hjelpe dette prosjektet over kneika. Da trodde folk at et langt arbeid med å finne en løsning på finansieringen av den runden som nå må gjennomføres for å få kvalitetssikret dette produktets egenskaper, kunne settes i gang, og at finansiering ville være på plass. Alle som hørte Åslaug Haga si at vi må sette oss ned og skru sammen, regnet med at hun snakket om Regjeringen, og at Regjeringen gjennom dette lovet at den skulle bidra med finansiering som kunne hjelpe dette prosjektet over kneika.
Da jeg hørte dette, tenkte jeg at det er nesten for godt til å være sant. Etter å ha hørt miljøvernministeren i dag tyder mye på at det var for godt til å være sant. Åslaug Haga, som fra dag én som selvutnevt klimaminister sa at Regjeringens innsats på klimaområdet har vært altfor dårlig, og at vi trenger en mer offensiv holdning, hadde åpenbart ikke ryggdekning i Regjeringen for å gå ut og si at vi må sette oss sammen og skru sammen et opplegg for å hjelpe dette prosjektet over kneika.
Jeg er enig med statsråden når han sier at det ikke er politikernes oppgave å sortere i køen mellom gode prosjekter. Men av og til kommer det gode prosjekter, som får støtte fra tunge fagmiljøer, i en situasjon hvor de trenger hjelp for å komme over kneika, og hvor de pionerene som har løftet fram prosjektene – drevet dem fram med egne midler og med egen innsats – står i fare for å måtte gi opp hvis de ikke får hjelp over kneika. Det finnes eksempler på at Regjeringen viser kreativitet og skrur sammen opplegg. Det ville ha vært naturlig om Regjeringen i et samarbeid med Olje- og energidepartementet og Miljø- og utviklingsdepartementet fant en løsning med hensyn til dette prosjektet, slik jeg opplever at statsråd Haga har lovet. Jeg håper at en ved nærmere ettertanke kommer til at dette er et prosjekt som Regjeringen vil bakke opp aktivt, og ikke bare, som statsråden sier i dag, ha en positiv grunnholdning til. For dette prosjektets problem har vært at det har vært veldig mye positiv grunnholdning og noe støtte, men ikke nok til å få løftet dette fram slik som en må gjøre for å få kvalitetssikret produktets egenskaper.
Jeg mener at vi innenfor klimaarbeidet står overfor utfordringer som gjør at vi kan måtte gå uortodokst fram i noen sammenhenger. Det å teste ut noen løsninger for noen prosjekter på denne måten, kan være et slikt grep i den gode saks tjeneste.
Innen klimaarbeidet trenger vi mange små skritt og et bredt engasjement, men vi trenger også noen store grep som kan gi store resultater. Derfor støtter Venstre helhjertet arbeidet med å utvikle renseteknologi for gasskraftverk og kullkraftverk. Det kan være et stort grep. Det hadde vært spennende for Norge om vi også kunne være med og løfte fram biomembranen som et stort grep. Det gjenstår å se om det kan være det, men indikasjonene så langt er veldig lovende. Jeg håper Regjeringen vil medvirke til å bringe prosjektet over kneika og ikke bidrar til en lang ørkenvandring slik at dette prosjektet står i fare for å måtte skrinlegges istedenfor å bli realisert.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:43:59]: Først vil jeg takke representantene Kvassheim og Holten Hjemdal for støtten. Jeg må nesten ønske dere lykke til i klimaforhandlingene med nevnte statsråds parti, for hvis en ikke klarer å bla opp 8 mill. kr for å teste det som olje- og energiministeren – og klimaministeren – selv har lovet at Regjeringen skal levere, kan ikke jeg se at en klarer å bla opp 10–20 milliarder kr til de andre prosjektene som er på listen. Lykke til!
Jeg registrerer at statsråden her i realiteten bekrefter at «klimaminister» Haga har lovet mer enn hun har dekning for, og mer enn hun vil holde. Dette var altså NRKs hovedsak hele torsdagen. Den gikk om igjen og om igjen og om igjen på radioen. Miljøoppfinnelsen biomembran ville få hjelp fra Regjeringen, var budskapet. Dette kom fram etter et lengre intervju med «klimaminister» Haga.
Journalisten ringte meg sågar etter at intervjuet var ferdig, og spurte: Nå, Solvik-Olsen, vil du trekke denne interpellasjonen – det er jo ikke noe behov for den nå som Haga har lovt at dette vil bli gjennomført? Da sa jeg: Nei, jeg vil gjerne ha interpellasjonen likevel, for jeg vil gjerne ha det bekreftet i Stortinget at det som er lovt under fire øyne, blir holdt. – Det er jo trist at dette har blitt en debatt som bekrefter at Haga ikke kommer til å holde det hun lovte. Jeg minner igjen om at denne regjeringen gikk til valg på en aktiv næringspolitikk. Da lurer jeg på hva ordet «aktiv» betyr i en rød-grønn verden, i en Soria Moria-eventyrverden. Består det kun i at man aktivt skal komme med lykkønskninger, men ikke med politiske grep?
Jeg ber ikke statsråd Solheim om å være øverste oppfinner i Norge. Jeg ber ham om å være en politiker som kjenner sin besøkelsestid. Er det byråkratiet eller er det politikerne som bestemmer hva Regjeringens klima- og miljøpolitikk skal være når alt kommer til alt? Er det sånn at det eneste Regjeringen gjør, er å sitte og tvinne tommeltotter til byråkratiet er ferdig med å behandle søknader, og så håper de at det de selv synes er spennende, kommer ut med et ja-stempel fra byråkratiet? Eller er det sånn at som politiker griper man av og til inn og sier at dette er noe vi ønsker å gjøre, for det er en politisk målsetting, det er noe vi ønsker å innfri – slik Regjeringen har gjort når det gjelder CO2-rensing, som kommer til å koste milliarder av kroner, og som forhåpentligvis er vel anvendte milliarder av kroner? Men i denne saken er man ikke engang villig til, til en kostnad av 6–8 mill. kr, å være med og teste ut om dette er et produkt som staten kan bruke i stor skala. Statsråden sier at CICERO og andre har bidratt til å hjelpe. Men CICERO tar jo betalt for hver ting de gjør i denne saken. Det er jo ikke sånn at CICERO bidrar med gratis arbeidskraft. Det som gjøres, skal faktisk betales, og CICERO får heller ikke penger til å gjøre dette arbeidet over statsbudsjettet. Det går altså fra biomembranoppfinnerens lomme.
Jeg håper at statsråden i siste runde kan bekrefte at Hagas løfter vil bli oppfylt likevel.
Statsråd Erik Solheim [11:47:25]: Jeg er noe forundret over den småsnurte tonen som interpellanten har i sitt siste innlegg, etter en debatt som, slik jeg ser det, må være strålende sett fra både oppfinnerens og interpellantens side. Dette er en debatt som har vist at det i denne sal er tverrpolitisk enighet om at dette er meget interessant. Det er bekreftet fra Arbeiderpartiet, fra Kristelig Folkeparti, fra Venstre, fra Fremskrittspartiet og fra SV. Det er mulig jeg har oversett noen, men alle som har hatt ordet, har sagt at dette er et uhyre interessant produkt, som det er all mulig grunn til å følge videre. Man må forutsette at de faglige instanser følger med i timen, at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og andre registrerer at det er et bredt ønske i Stortinget om at man går videre på dette. Så må de på basis av det gi sine faglige råd. Men jeg er fullt beredt til å snakke med dem. Det eneste jeg ikke kan gjøre, er å oppheve meg til en slags faglig overdommer, som i detalj bestemmer hva som er gode oppfinnelser eller ikke i Norge. Hvis gründeren eller interpellanten kan klargjøre nøyaktig hva som skal til for å få til den nødvendige utprøvingen av dette, er jeg på basis av den brede interessen det er for det i Stortinget, og den store interessen jeg selv har for produktet, selvsagt beredt til å snakke med de ulike faglige instansene om hvordan vi kan få dette til.
La meg også legge til at jeg ikke deler den forakten som interpellanten har for det såkalte byråkratiet. Dette byråkratiet er altså de faglige instansene som kan en masse om disse spørsmålene i Norge, og som Fremskrittspartiet i mange andre sammenhenger løfter fram hvis de faglige rådene passer inn i deres ham. Så la oss ikke snakke negativt om dette byråkratiet. Vi er som politikere helt avhengige av gode, faglige råd fra kompetente mennesker som har tid til å studere et emne.
Hvis ikke interpellanten er fornøyd med utfallet av dette, vet ikke jeg hva han vil være fornøyd med. Hele Stortinget har bekreftet at det er stor interesse for dette. Jeg har tydelig sagt at jeg håper vi kan finne løsninger på det. Jeg er også beredt til å ha direkte kontakt med de faglige instansene for å se hvordan vi kan løfte dette prosjektet over den kneika som interpellanten henviser til. Jeg må bare be oppfinneren om å ta kontakt, så skal vi se på hva som skal til for å få den nødvendige faglige utprøvingen av dette produktet. Det vi ikke kan oppheve, er behovet for at enten markedet eller andre faglige instanser til sjuende og sist vurderer noe verken interpellanten, jeg eller noen andre i denne sal har nok forutsetninger for, nemlig den faglige kvaliteten på noe som ser ut til å være en meget løfterik og god oppfinnelse.
Presidenten: Sak nr. 3 er avsluttet.