Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Inger S. Enger (Sp) [13:41:33]: (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen. Det er fint å bli enige i denne type saker. Det viser vilje til konstruktivt samarbeid, og det viser også at vi tenker mye likt når det gjelder hva som er viktig for skolen. I denne saken gjelder det altså skoleledelse.

Vi legger fram et enstemmig forslag til vedtak. Det er riktignok slik at et mindretall har noen egne forslag, men jeg vil anmode dem om å gjøre om disse til oversendelsesforslag, slik at de kan tas med ved den samlede vurderinga av forslaget. Vi får se hva de gjør.

Vi – en samla komite – vil i utgangspunktet understreke at skolens evne til å innfri forventningene til en god skole først og fremst er avhengig av kvaliteten på undervisninga og det utviklingsarbeidet som skjer på den enkelte skole og i det enkelte klasserom. Ansvaret ligger hos lokale skoleledere, hos skoleeiere samt hos den enkelte lærer. Dette skal sjølsagt skje i samarbeid med elevenes foresatte og eleven sjøl.

Flere lovendringer styrker skolen med tanke på en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringa skal ledes av en rektor, og rektor skal ha nødvendige lederegenskaper og pedagogisk kompetanse. I behandlinga av denne saken understreker komiteen at det er skoleeiers ansvar å oppfylle lovens krav om en god ledelse ved den enkelte skole.

Innenfor det nasjonale rammeverket er det delegert et betydelig ansvar til skolen lokalt når det gjelder hvordan nasjonale målsettinger skal vurderes. Gjennom seinere års reformer i skolen stilles det store krav til skoleledelse. Skolelederens oppdrag som pådriver for det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen er en sammensatt og meget krevende oppgave. Rektor skal ivareta alle sider ved lederrollen, både den strategiske, den faglige, den innovative og den administrative delen. I tillegg skal han ha et sterkt grep om arbeidsgiverrollen. Skolelederne er nøkkelpersoner i arbeidet med å realisere Kunnskapsløftets mål om høyere kvalitet og bedre resultater i norsk skole.

Siden 2005 har det vært et prioritert område å ha Strategi for kompetanseutvikling. Rapportene viser at et betydelig antall skoleledere har gjennomført dette. Strategiperioden avsluttes i 2008. Det blir da nødvendig å foreta en samla vurdering av effekten av de tilbud som er gjennomført. Det vil òg være nyttig å finne ut på hvilken måte staten bør organisere tilbud om videreutdanning av skoleledere framover.

Departementet har gitt støtte til utvikling av skolelederutdanninger. Det er nå behov for å foreta en gjennomgang av eksisterende studietilbud og se på behovet for eventuelle nye tilbud, for å gi skoleeiere og skoleledere utdanningstilbud i samsvar med de utfordringer som skolen står overfor.

Skoleledelse gjelder ikke bare rektorrollen. Den administrative ressursen beregnes etter skolens størrelse og varierer som kjent mye. Små skoler kan ha 50 pst. ledelsesressurs, og de store skolene kan ha opptil 400 pst. ledelsesressurs, altså tre personer pluss rektor i full stilling.

Poenget med denne saken er at vi ønsker å se på en styrking av ledelsesfunksjonen i grunnopplæringa og behovet for en mer systematisk kompetanseutvikling av skoleledere. I den varslede stortingsmeldinga om kvalitet i grunnopplæringa vil tiltak for å bedre skoleledelse være et sentralt tema. Det kommer også klart fram av det enstemmige forslag til vedtak som foreligger.

God skoleledelse er svært viktig av flere årsaker. Den bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, den virker motiverende og utviklende på lærerne, og den virker positivt inn på den generelle skoleutvikling. Det bør også nevnes at St.meld. nr. 16 for 2006-2007 fra i vår bekrefta tidligere funn om at skoleledere i for liten grad engasjerer seg i hvordan opplæringa bør gjennomføres og forbedres. Her er det fortsatt uløste utfordringer i skolen.

Men for all del: Det finnes gode eksempler på god skoleledelse. Bare i denne saksframstillinga her er det mange, mange eksempler. Men det er store lokale forskjeller, og hovedpoenget er at det ikke finnes noe overordna system som samkjører innholdet i utdanninga.

Det må være et overordna nasjonalt ansvar å sørge for at forholdene legges til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne være gode og aktive skoleeiere. Alle kommuner bør ha et bredt spekter av virkemidler å ta fra når de skal ivareta ansvaret for å gi en god opplæring til alle elever.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:46:58]:Det er bred enighet i komiteen om at ledelse av skolen er viktig for kvaliteten på undervisningen og på utviklingsarbeidet som foregår der. Med hensyn til god ledelse er ikke skolen alene om å etterspørre det. Alle organisasjoner er avhengige av at lederne fungerer godt, slik at faglige målsettinger og resultater nås. Men om dette svikter i skolen, har det store konsekvenser for hele samfunnsutviklingen. Derfor er det viktig å sette nettopp skoleledelse i fokus, og jeg vil gi ros til Høyre for å ha tatt opp saken.

Det å være skoleleder i dagens skole er en svært krevende oppgave. Mange skoleeiere har da også problemer med å rekruttere til ledige rektorstillinger. Mange synes det er en vanskelig rolle å fylle. Ofte er også rektor virksomhetsleder i en kommune og en del av rådmannens ledergruppe med ansvar for å ivareta helheten i budsjettene og drift av hele organisasjonen. Forventningene fra dem de er ledere for i det daglige, er imidlertid at rektor skal ivareta nettopp deres krav til økonomisk og organisatorisk gode rammebetingelser. Mange skoleledere synes at de kommer mellom barken og veden, og det å drive faglig og organisatorisk utviklingsarbeid er vanskelig å ivareta samtidig som en er nødt til å ivareta det administrative og økonomiske ansvaret. Men jeg kjenner mange skoleledere som greier det, og komiteen har da også besøkt to skoler her i Oslo hvor nettopp god ledelse er et av kjennetegnene på skolen.

Hva som kjennetegner en god skoleleder kan være flere ting, men god faglig innsikt og evnen til å arbeide systematisk med ulike problemstillinger er viktige egenskaper, i tillegg til evnen til å skape trygghet gjennom tydelig struktur og kommunikasjon i organisasjonen. Så kan en diskutere om det er nødvendig med formell lederkompetanse. Jeg vil hevde at det ikke er noen ulempe å ha lederutdanning når en skal være leder. Det gir en egen trygghet å kjenne ulike prosesser som foregår, i alle organisasjoner. Men den som skal være leder, må i utgangspunktet være skikket for oppgaven, og ikke minst motivert. Der er skoleeierne helt sentrale ved å ta ansvar for å dyrke fram gode lederemner og motivere dem til å både søke formell kompetanse og skaffe seg erfaring som leder.

Jeg er usikker på om det er en bestemt type formell lederkompetanse en skal etterspørre hos skoleledere. Ofte kan det å være student sammen med andre med en annen type fagbakgrunn være vel så viktig for utviklingen av lederferdigheter. Skolen har mye å gå på før vi kan si at vi har lærende organisasjoner. Der har andre kommet mye lenger og har dermed mye å tilføre nettopp skolen. Det å studere sammen tverrfaglig er også vesentlig med tanke på å skaffe seg endringskompetanse, noe som etterspørres mer enn noen gang i skolen.

Komiteen mener da også at det er behov for en gjennomgang av eksisterende studietilbud og en vurdering av behovet for eventuelle nye tilbud. Jeg tror at det er viktig i den sammenhengen å gjøre dette nettopp «i nær dialog med berørte parter og aktører», som en samlet komite uttrykker seg i saken.

Med fare for å gjenta meg selv må jeg likevel peke på grunnutdanningen av lærere også når det gjelder ledelse. Jeg er overbevist om at studenter må lære viktigheten av å være en del av et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid under studiet for at dette skal være en naturlig del av deres arbeidshverdag etter endt utdanning. Jeg tror i like stor grad på at skoleledelse skal ha sin plass i grunnutdanningen. Det kan godt være knyttet opp mot den praksis i skolen som studentene har underveis i utdanningen – dette for å skape større forståelse og aksept for ledelse enn det vi opplever i dag. Skolen, i likhet med andre organisasjoner som f.eks. sykehus, har høyt utdannede medarbeidere med behov for å arbeide selvstendig. Det finnes ingen lang tradisjon for ledelse slik vi ser nødvendigheten av ledelse i dag. Derfor er fokusering på ledelse og utvikling av lærende organisasjoner vesentlig også i grunnutdanningen.

Regjeringen har varslet framlegging av en egen stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen og en prioritering av statlige virkemidler i den sammenhengen. Jeg har tro på at statsråden vil ha skoleledelse i fokus i den sammenhengen, og ser fram til en bredere debatt om hvordan skoleledelse er en del av en større helhet for å sikre kvalitet i skolen.

Anders Anundsen (FrP) [13:52:15]: Jeg vil først benytte anledningen til å ønske statsråd Solhjell velkommen til Stortinget ved behandlingen av denne saken. Første gang han hadde opptreden her, var det interpellasjon. Da var jeg settepresident, så jeg fikk ikke anledning til å ønske den nye statsråden velkommen. Det synes jeg er på sin plass. I hvert fall på våre vegne vil jeg se frem til et godt samarbeid med statsråden i veldig viktige saker, som f.eks. i denne saken.

Det er en kvalitetsutfordring i norsk skole. Det er et tverrpolitisk fokus på de kvalitetsutfordringene vi har i norsk skole, og årsakene til den kvalitetsutfordringen er antakelig veldig sammensatt. Men det er ikke helt utenkelig at ledelse spiller en viktig rolle, og det gjelder både ledelse av skoler og ledelse av klasser. Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet forslag om etterutdanning av lærere for å bedre lærernes kompetanse i klasseledelse. Det er også et viktig perspektiv å ha med seg, som kanskje også statsråden vil bringe inn i den saken som vil komme siden, hvor en ser på det helhetlige lederperspektivet.

Så har jeg lyst til å si at dette jo er en gladsak på mange måter, fordi det vi har opplevd i komiteen, har vært en holdningsendring som har vært av veldig positiv karakter. Det har vært en utstrakt grad av samhandling og et ønske om å finne en felles løsning på de utfordringene som blir lagt frem i representantforslaget. Det kan godt være at den nye statsråden har en finger med i spillet i så henseende. Og ikke minst vil jeg trekke frem saksordførerens veldig gode innsats for å samle komiteen rundt det som er blitt resultatet, og som jeg tror en samlet komite kan være både fornøyd med og stolt av. Særlig vil jeg da rette takken i retning av regjeringspartiene og kunnskapsministeren. Jeg håper også at det er en situasjon som vi vil se mer av fremover, og at det er en vedvarende holdningsendring som gjør at vi kan finne gode, praktiske og konstruktive politiske løsninger i komiteen.

Vi ble anmodet om å gjøre om forslagene fra Fremskrittspartiet, som er de eneste mindretallsforslagene i innstillingen, til oversendelsesforslag, slik at de da blir vurdert i den sammenheng som de øvrige forslagene i representantforslaget vil bli vurdert. Vi synes selvfølgelig anmodningen er god, og vi vil følge den anmodningen i den gode viljes navn. Vi vil bare be statsråden bekrefte at de to mindretallsforslagene vil bli tatt med i den vurderingen av representantforslagets forslag som forslaget til vedtak i innstillingen ber om. Helt konkret vil vi gjøre om våre forslag til oversendelsesforslag, forutsatt at statsråden bekrefter at disse vil bli tatt inn i den totale vurdering.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har teke opp Framstegspartiets forslag, som då er gjort om til oversendingsforslag. Dei vil bli handsama etter reglementet i så måte.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:55:27]: (komiteens leder): Etter at komiteen nå kanskje har fått tilbake hvilepulsen etter den forrige debatten, kan vi jo starte litt roligere ved først, fra min side i hvert fall, å ønske statsråden velkommen til Stortinget. Det har jeg ikke hatt anledning til tidligere. Jeg ser fram til – på vegne både av komiteen og meg sjøl – et godt samarbeid med statsråden.

Det andre er at jeg vil takke saksordføreren for en veldig godt utført jobb. Jeg syns det er gledelig at vi kan samles om forslag vi er enige om, og som jeg tror alle har en interesse i at vi klarer å se en forbedring i forhold til. For det er liten tvil om at temaet skoleledelse er viktig i skolen. Det fikk vi også bekreftet da komiteen var på befaring på Kastellet skole og på Ullern videregående skole – to skoler som på ulike måter har tatt fatt i skoleledelse på en veldig god måte. Ullern videregående skole var, som mange sikkert kjenner til, både nedleggingstruet og nær sagt fraflyttet. Det var veldig få elever som ønsket seg dit, og skolen hadde et dårlig miljø. Takket være en offensiv og meget dyktig rektor har skolen nå snudd utviklinga, og er en av Oslos aller mest populære videregående skoler. Vi vet også at skoleledelsen på Kastellet skole har klart å få til veldig gode resultater for sine elever, og de har et meget bevisst forhold til sin ledelse av skolen.

Jeg kommer ikke til å gå inn i noen inngående drøftelse av de forslagene Høyre har fremmet. Det får vi rikelig anledning til å komme tilbake til i forbindelse med at dette blir en del av den varslede stortingsmeldinga. Men jeg vil allikevel knytte noen kommentarer til begrunnelsen og bakgrunnen for at Høyre fremmet nettopp dette forslaget. For et par år siden var jeg på tur til Kristiansand og besøkte bl.a. Pedagogisk senter i Kristiansand. Der fikk jeg høre noen veldig både urovekkende og interessante historier om skoleledelse i praksis. Jeg tar sjølsagt alle mulige forbehold om at det ikke er slik overalt, men jeg syns allikevel det var historier som vekket en interesse for skoleledelse, i alle fall hos meg. De som jobbet ved Pedagogisk senter, fortalte at i veldig mange tilfeller så er det slik at rektor ser på seg sjøl som først blant likemenn og hovedtillitsvalgt blant lærerne. Rektor ser ikke på seg sjøl som leder. Det syns jeg var et interessant innspill, og jeg tror det er slik mange steder. Det er mange som kvier seg for å bli rektor. Det er store og sammensatte ledelsesoppgaver, og det er ikke annet å vente enn at den oppgaven også krever både lederkompetanse og ledelseserfaring.

Det er også slik at mange i forbindelse med både rapporter og annet har uttalt seg om hvordan skoleledelse kan ha en positiv innvirkning på resultatene ved skolen. I evalueringen av det som het «Forsøk med tidlig start av 2. fremmedspråk» er det en rektor som sier følgende:

«Rektors holdning til satsing på språk er nøkkelen. Du kan ha veldig flinke språklærere som driver innenfor sine fire vegger. Det er avhengig av ledelsen å gjøre noe ut av denne kompetansen. Det er helt uavhengig av om rektor er realist eller språklærer.»

Jeg syns det også oppsummerer på en veldig god måte hva som er mulig å få til hvis man har offensive, dyktige, gode skoleledere som har ambisjoner på vegne av elevene sine.

Vi vet også at det er viktig for rektorer og lærere å ha et godt samspill om hvordan skolen skal drives, hva som er målene for skolen, og hvilken retning skolen skal gå i. Jeg er overbevist om at vi kan se veldig gode og positive resultater i skolen hvis fokuset på skoleledelse blir bedre. Den forrige regjeringa satte i gang et betydelig arbeid for å bedre skoleledelsen, både ved at det ble opprettet masterprogrammer i skoleledelse og fordi det ble avsatt penger, særlig i den første tida med kompetanseheving i forbindelse med Kunnskapsløftet, til å foreta kompetanseheving av skoleledere. Men allikevel er det slik – og det viser Skolelederundersøkelsen fra 2005 – at nesten 40 pst. av rektorene ikke har noen som helst formell utdanning i ledelse, og bare 18,5 pst. har ett års utdanning eller mer. Hvis vi samtidig ser på bakteppet, nemlig at ledelsesoppgaven som rektor blir vanskeligere og mer komplisert, forteller det i alle fall meg at viktigheten av en god og solid skoleledelse ikke blir mindre i årene framover. Snarere tvert imot tror jeg den blir viktigere. Det er helt andre utfordringer for en skole og for en skoleleder i dag enn det var for bare 10, 15 eller 20 år siden. Det må man ta inn over seg. Jeg ser derfor med spenning fram til den kommende stortingsmeldingen og håper og tror at våre forslag der får en brei omtale og en grundig behandling, slik det er forutsatt av en enstemmig komite i denne saken.

Åsa Elvik (SV) [14:00:47]: Det er veldig hyggeleg på SV sine vegner å få lov til å ønskje ein ny statsråd velkommen til Stortinget. Og kva kunne vore ei betre sak å debutere i enn ei sak der komiteen er hjartans einig – i alle fall i vedtak?

Norsk skole har veldig mange gode sider. Likevel veit vi at vi m.a. har ei stor utfordring når det gjeld sosial utjamning av forskjellar i læringsutbytte blant elevane. Evalueringa av Reform 97 fortalte oss at det er for lite systematikk og samanheng i læringsarbeidet i norsk skole. Eg trur det der er ein samanheng.

Forsking har fortalt oss at skolar som lukkast i forhold til sosial utjamning av læringsforskjellar, der ein ut frå sosioøkonomiske bakgrunnsvariablar kunne ha forventa lågare karakterar enn på ander skolar, m.a. er kjenneteikna av at dei har ei sterk og fagleg tydeleg pedagogisk leiing. Dei kan ha ulik praksis, men er kjenneteikna av det. Skoleleiing er sentral i forhold til pedagogisk utvikling, og det er avgjerande for om vi klarer å lukkast betre enn vi i dag gjer i norsk skole.

Då vi behandla St.meld. nr. 16 for 2006-2007, var Stortinget einig med departementet i at ein skal kartleggje korleis skoleleiing blir ivareteke ved ulike skolar i dag, og vurdere om det er godt nok ivareteke i lovverket i dag. Det får vi anledning til å kome tilbake til seinare.

Eit anna kjenneteikn ved skolar som lukkast i læringsarbeidet, er at dei klarer å realisere prinsippet og målsetjinga om tilpassa opplæring. Evalueringa av den tidlegare omtalte Reform 97 fortalde oss at det er eit prinsipp som har sterk støtte i norsk skole i dag, men at det er langt mellom ideal og praksis. Det er langt mellom idealet om tilpassa opplæring og det som faktisk skjer i skolen, og det lærarane faktisk seier at dei gjer. Vi har lite skoleforsking og få klasseromsobservasjonar, men i den grad vi har kunnskap, er det det forskinga fortel oss.

Heile poenget med tilpassa opplæring er at elevane skal møte ein skole som tek utgangspunkt i dei – i interessene deira, i evnene deira, i det dei faktisk kan, og det som er potensialet deira. Vi skal ikkje sitje her på Stortinget og skrive ut ein fasit på kva som er ein god læringssituasjon, og korleis ein driv god læring. Det er eit ansvar som ligg på skolen. Det er eit enormt ansvar for lærarane som profesjonsutøvarar. Då kunne det sjølvsagt vere freistande å snakke om evalueringa av allmennlærarutdanninga. Det får Stortinget òg anledning til å kome tilbake til seinare, så eg skal la det liggje og seie at samanhengen her er at den praksisen som er i skolen, heng saman med leiinga.

Representanten Anundsen var innom at lærarane er leiarar i læringssituasjonen. Det er eitt aspekt ved leiing. Det andre aspektet er sjølvsagt det som går på korleis skolen blir leidd, og den pedagogiske verksemda på skolen. Skoleleiing handlar enkelt og greitt om korleis ein organiserer verksemda slik at god læring kan skje. Det vil det alltid vere ulike svar på. Dei besøka som komiteen gjorde i samband med behandlinga av forslaget frå Høgre – som eg i ei bisetning skal seie er eit godt initiativ frå Høgre – viste oss at det finst ulike leiingsmodellar i norsk skole. Det fell i alle høve saman med mine eigne erfaringar frå andre skolebesøk. Det er eit mylder av ulike måtar å organisere læringsarbeidet på skolane på, og slik vil det sannsynlegvis alltid vere. Det eg synest er interessant, er at den klassiske forskjellen i leiingsfilosofi mellom «top–down» og «bottom–up» òg gjer seg gjeldande i skolen. Derfor trur eg at ein del av det som er viktig med denne saka, faktisk er at ein får ein diskusjon og debatt om kva leiing handlar om, og kva som er ei god, effektiv og ikkje minst fagleg sterkt grunna leiing.

Vi er frå SV si side veldig glade for at vi får sjansen til å kome tilbake til denne problemstillinga og ein del andre problemstillingar seinare. Vi ser fram til å diskutere dette i tilknyting til spørsmål som dette heng saman med. Vi ser fram til dei debattane som kjem, for dette handlar om veldig mykje meir enn rammevilkåra for leiing. Dette handlar enkelt og greitt om korleis læring skjer i den norske skolen.

Presidenten: For presidenten ser det ut til at kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen har late seg inspirere av den nye ordføraren i Oslo til å snakke fint om kvarandre og vere snille med kvarandre.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:05:53]: For ikke å bryte tradisjonen vil jeg bare si at jeg tidligere har ønsket statsråden velkommen i denne salen og sagt at jeg ser fram til et godt samarbeid. Og jeg kan gjerne gjenta det.

Det er liten tvil om at en god skole også handler om en god skoleledelse. Derfor er det en viktig sak forslagsstillerne har satt i fokus i dette representantforslaget. Det har også gitt komiteen mulighet til å samles om et forslag der vi ber Regjeringen foreta en bred gjennomgang av status på området og en vurdering av behovet for nye tiltak og strategier for en bedre skoleledelse.

Kristelig Folkeparti ville kunne støttet de fleste av forslagene i dokumentet, men er glad for at vi kan få en helhetlig gjennomgang der også disse blir vurdert og drøftet nærmere.

Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er sentral for videre utvikling av kvaliteten i skolen. Dersom lærere skal være dyktige tilretteleggere, veiledere og inspiratorer for barn og unge, er det nødvendig at de har innsikt, forståelse og interesse for fag de underviser i. De må også vite noe om læringsstrategier og metoder i forhold til hvordan barn, unge og voksne tilegner seg kunnskaper og ferdigheter.

Kristelig Folkeparti mener dette også er viktig i forhold til en skoleleder. Vi mener en skoleleder er noe langt mer enn en økonom eller administrator. Det viktigste for en skole er å drive opplæring. Da er det også naturlig at en rektor har kunnskap om hvordan dette gjøres, og derfor bør en rektor ha pedagogisk forståelse. Professor Sølvi Lillejord ved Universitetet i Bergen sa på en skolelederkonferanse som statsråden deltok på, at en skoleleder må ha kunnskap om hva det vil si å lede læringsprosesser og lære seg å jobbe empirisk med egen praksis. Så pedagogisk forståelse er viktig. Dette betyr ikke at vi mener det bør være et absolutt krav til å ha utdanning i det. Formell kompetanse er viktig og nødvendig i en skoleledelse, men samtidig må ikke en slik formell kompetanse være til hinder for at personer med realkompetanse skal kunne ansettes. En slik kompetanse kan tilegnes på flere måter.

På en skole komiteen besøkte, ble lærernes kompetansehull ikke en utfordring som måtte løses av den enkelte lærer, men rektor var seg utrolig bevisst sitt helhetlige ansvar og sørget for at hver enkelt ansatt hadde den kompetansen vedkommende trengte for å fullføre skolens strategi og mål.

Det er ikke tvil om at rektorer med lederkompetanse kan være en positiv drivkraft for å utvikle og bedre skolen. Klar og god ledelse, med mål som er tydelige og definerte, og som er forankret hos de ansatte, elever og foreldre, er avgjørende for en skole i utvikling. Det kan nesten sammenliknes med et skip. For å få skipet til å gå framover i sjøen må man ha en kaptein som staker ut kursen. Mannskapet har hver sin bit av skutas drift som er avgjørende for skutas framdrift, men er ikke kursen satt, vil det skjære seg ganske fort hvis den ansvarlige for fokka og ansvarlige for storseilet har forskjellig kurs. Da vil skuta stå stille, eller i verste fall kullseile. En kaptein må i tillegg til å lede vite hvordan man seiler for å utnytte skutas potensial.

Med denne skute- og sørlandsvisitten vil jeg si at vi i Kristelig Folkeparti ønsker oss skoler som er i framdrift og derfor er glad for at det kommer en sak om dette og at det er enighet om at dette er en viktig forutsetning for en god skole.

Presidenten: Presidenten er freista til å seie at på Mørekysten har vi fått motor i båtane!

Odd Einar Dørum (V)[14:09:49]: For ordens skyld vil jeg si at jeg har hatt en høflighetsrunde med statsråden tidligere – det var i en spørretime – men jeg slutter meg gjerne til hilsenen.

Presidenten undret seg over at tonen er mild. Men det skyldes ganske enkelt at når folk ikke krangler om ting de ikke trenger å krangle om, blir tonen grei. I denne saken skyldes det to ting. Det skyldes at en saksordfører har gjort en god jobb – jeg har all grunn til å si det – og at vi har fått en statsråd som ikke slåss om hvert eneste komma, og da blir det litt avslappet. Så er det slik at i politikk er det noen arenaer for å kunne være enige og noen arenaer for å ha konflikt. I et normalt liv blir det slik. For min del er det slik at etter å ha hatt noen runder med statsråd Giske, som jeg har hatt i noen år, er det litt greit å ha en litt rolig stund etterpå. Dette var noen små refleksjoner i begynnelsen av en debatt.

Når det gjelder saken om skoleledelse, er Venstre glad for at vi har fått denne enstemmige komiteinnstillingen. Vi er også glad for at statsråden har kommet komiteen i møte på den måten som skjer parlamentarisk. Selve representantforslaget som er framlagt, ville vi kunne stemt for alle forslag i bortsett fra det første punktet. Vi er ikke beredt til nå å si at vi skal ha en ekstra utdannelse for rektorer som har pedagogisk bakgrunn. Men vi vil ha det som prinsipp og så finne de praktiske løsningene for å få det til – Norge er et sammensatt land. Nå får vi til gjengjeld en bred sak til Stortinget, og det er en utmerket måte å styrke skolen på.

For Venstre har det i lang tid vært slik at vi har villet prioritere skolekronene til kompetanse både for lærere og for ledere i skolen, og når vi gjør en markering i denne saken, som jeg vil understreke fra talerstolen, er det fordi vi ikke ser på ledelse som noe eget fag alene. Vi ser det som noe man får i tillegg til den kompetansen man ellers har. Vi legger til grunn at en rektor på en skole starter med en pedagogisk utdannelse, er en person som kan skolen som organisasjon, er glad i skolens fag og som får et personlig tillegg, en formalisert tilleggsutdannelse. På den måten får en person som er glad i skolen, i skolen som arbeidsarena både for fagene og for den pedagogiske situasjonen, noe i tillegg som gjør at man kan bli en god leder, ikke bare i forhold til elever, men også i forhold til kolleger.

Det er riktig, som flere har vært inne på tidligere, at komiteen har vært på besøk på skoler der vi har sett gode eksempler på hva dette har betydd. Selv kjenner jeg mange eksempler fra skolene i Oslo hvor det å satse på kloke ledere har betydd veldig mye for mange skoler. Det er jeg overbevist om er overførbart også til andre situasjoner. Det er ingen tvil om at denne satsingen på å bygge opp kompetanse ikke bare hos lærere, men også hos skoleledere, betyr noe for at vi skal få en god kvalitet på den offentlige skolen. Derfor bør det også være slik i de kommende år at vi gjør det.

Hvis jeg skal ha behov for å gjøre en markering, er det at de viktigste kronene som vi kan bruke i den offentlige skolen nå, må vi bruke for å styrke kompetansen både hos lærerne og elevene. Hvis vi ikke får det til, blir jeg urolig – ikke for at vi får den type friskoler som Regjeringen har forsøkt å stoppe og regulere ved lov, men at vi får de skolene som går bortenfor dette, altså der man betaler store penger for å få en utdannelse. Det er kun ett svar på det, og det er at den offentlige skolen er så konkurransedyktig gjennom sin kvalitet, gjennom sine lærere, gjennom sin ledelse, at den står der som den kraftfulle fellesskapsarenaen den skal være i samfunnet, og som det skinner av når det gjelder både å gi kunnskap og å formidle kunnskapen på en slik måte at folk føler at her kan de ta med seg ting ut i verden.

I den kloke ledelsen ligger det å skjønne at mennesker er forskjellige. Det er noen som lærer teori lett, og det er noen som ikke lærer det lett. Noen lærer praktiske ting lett, andre gjør det ikke. Det er forskjellige veier fram til de forskjellige fagene som er i skolen, og en klok leder forstår det. En klok leder gjør også det som noen av de andre representantene i komiteen har vært inne på, og som vi har sett på Ullern videregående skole, som jeg har besøkt i ulike faser. Jeg besøkte skolen i den fasen da det var enkeltelever på skolen som muligens brukte dette som en slags poste restante for kriminell aktivitet – dessverre var det slik – for senere å komme til et sted, før komiteen var der, hvor du går inn i et klasserom, og så reiser folk seg opp uten å se hvem som kommer inn. Så setter de seg igjen og jobber videre. Det er en intens aktivitet i lufta. Faget som jeg tilfeldigvis snubler innom, hadde med digital opplæring å gjøre, og det var en intens aktivitet. Du kunne rett og slett føle begeistringen i rommet. Du kunne se hvordan dette artet seg.

Jeg tror det er dette fellesengasjementet som har fått komiteen til å finne en felles plattform. Det er også mulig at vi har latt oss inspirere av Oslos ordfører – jeg skal ikke se bort fra det. Jeg skal heller ikke se bort fra andre grunner. Men jeg tror nok at i denne saken skyldes det at en komite som har det felles at vi er glad i skolen, glad i det som skjer der, fant en felles tone. Så får vi av og til i stortingssalen med henrykte jubelrop gi uttrykk for at det har blitt slik en dag: En liten melding fra hovedstaden til en representant fra Møre.

Presidenten: Som tidlegare skoleleiar er eg glad for dei orda der.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:15:20]: Lat meg først – eg trur det er fjerde gongen – få takke for å verte ønskt velkommen til stortingssalen og for den hyggelege tonen som er her. Måtte det fortsetje!

Min barndoms rektor var ein streng mann, streng fordi eg trur – når eg har tenkt over det – eg berre har bilete i hovudet av han der han ser streng ut, dvs. alle tre eg hadde opp gjennom skuletida, og mann fordi alle tre var menn. Eg trur eg visste tidlegare at det kunne vere ein kvinneleg statsminister i Noreg enn at det kunne vere ein kvinneleg rektor! Han var ein streng mann, men han var ein mann eg respekterte og såg opp til, og som var ein autoritet for meg, og som eg trur at eg og andre elevar såg på som ein fagleg og personleg autoritet i skulen.

Det eg no fortel, sa eg òg på ein konferanse eg deltok på nyleg. Det eg ikkje visste da, var at min barndoms rektor faktisk sat i salen og høyrde på. Han tok det svært pent. Det viste seg at han ikkje hadde forandra seg så mykje, men han var faktisk ein smilande mann! Eg trur at den rektorrolla og den leiarautoriteten som mange rektorar har vore for mange av oss i skulekvardagen, skal vi ta med oss inn i framtida, samtidig som vi endrar og moderniserer og profesjonaliserer leiarrolla i skulen.

I den samanhengen er forslaga frå representantane frå Høgre veldig positive innspel når vi skal vurdere dei verkemidla vi har i dag, fullt ut, for å sikre god nok kvalitet i skulen vår. Det er spesielt på tre område Regjeringa vil gå inn i arbeidet med å styrkje skuleleiinga. Vi vil forske meir på samanhengen mellom skuleleiing og elevanes utbytte av opplæringa og kva som kjenneteiknar god skuleleiing. Vi skal vurdere å styrkje krava til kompetanse for å verte tilsett som eller arbeide som skuleleiar, og vi skal vurdere nasjonale føringar for innhaldet i opplæringa for skuleleiarar. I tillegg vil vi vurdere dei andre forslaga som ligg i innstillinga.

OECD har sett i gang prosjektet Improving School Leadership, der vi òg deltek. Temaet vert knytt til skuleleiing. Vi leverte vår Country Background Report i januar 2007. På dei fleste områda som vert tekne opp i rapporten, viser det seg at Noreg har manglande eller ufullstendig nasjonal statistikk. I april 2008 vil OECD kome med anbefalingar overfor Noreg, og eg vil vurdere dei nøye.

Kunnskapen om styring og leiing i den norske skulen er diverre avgrensa. Det er mykje bra forsking på området, men det må verte meir. Eg er derfor oppteken av å stimulere til nasjonal forsking om skuleleiing og skuleutvikling.

Fram til 2003 var kravet at rektor skulle ha lærarutdanning for det skuleslaget han skulle vere rektor for, og ha minst tre års erfaring som lærar. Denne føresegna vart fjerna i 2003. Opplæringslova i dag har ingen formelle krav for å verte tilsett som skuleleiar utover det at vedkommande må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Likevel har vi ei rekkje utdanningstilbod om skuleleiing ved universitet og offentlege og private høgskular.

Skuleleiarundersøkinga frå 2005 ved Universitetet i Oslo viser at mange rektorar ikkje er opptekne av formell utdanning, men av å ha støtte og utvikling på område som er nyttige i utøvinga av yrket. Eg vil likevel vurdere om det er nødvendig å stille sterkare formelle kompetansekrav til skuleleiarane.

Det kan òg vere aktuelt å leggje nasjonale føringar for kva som skal vere kjerneinnhaldet i opplæringa. Det er mange vidareutdanningstilbod i dag, og det kan vere interessant å sjå vidare m.a. på Sverige, som har gått vidare i den retninga. I den samanhengen vil eg leggje særleg stor vekt på pedagogisk og fagleg leiing av innhaldet i skulen, at vi skal ha leiarar som kan rettleie lærarane sine, som har kjennskap til pedagogiske og faglege spørsmål på ein god måte, og som kan lære av erfaring og arbeid med strategi og vidareutvikling av skulen for å oppnå best mogleg læringsresultat og kvalitet i skulen.

Regjeringa sine vurderingar av skuleleiing og tiltak for å styrkje skuleleiinga vil verte ein sentral del i den kommande stortingsmeldinga om kvalitet i skulen, som er varsla i St.prp. nr. 1. Vi vil samarbeide med alle aktuelle aktørar om det, og sjølvsagt også med Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:20:42]:En dyktig skoleledelse er etter Fremskrittspartiets og en samlet komites oppfatning et viktig element for å kunne få en god skole. Vi vet at vi i dag sliter med mye bråk og uro i norsk skole, og Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag for å kunne finne tiltak mot dette. I vårt forslag viser vi bl.a. til Terje Ogdens bok «Kvalitetsskolen» og det fokuset som Ogden der har på klasseledelse. Vi vet at det er store forskjeller i dag når det gjelder bråk og uro i klasserommene og lærernes håndtering av disiplinproblemer.

Så mitt spørsmål er: Hvilke tiltak ser statsråden for seg for å kunne gi lærerne den nødvendige kompetansen for å kunne utøve god klasseledelse?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:21:24]: Representanten Gåsvatn tek opp eit viktig spørsmål, som det òg har vore betydeleg debatt om i den seinare tida. Eg meiner at ei av dei viktigaste oppgåvene vi står framføre i skulen, er å sikre at lærarane har den nødvendige kompetansen til både å leie ei klasse og òg å gjennomføre andre undervisningsformer på ein god måte. Eg vil difor i den stortingsmeldinga om kvalitet i skulen vi skal leggje fram, leggje veldig stor vekt på m.a. korleis vi kan styrkje læraranes kompetanse framover, korleis vi skal sikre at lærarar ser det som ein alminneleg del av det å vere lærar at ein skal kunne ta etterutdanning, og at leiarar i skulen kan tenkje systematisk rundt det. Da vil eit av dei sentrale spørsmåla vere klasseleiing.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:22:22]: Statsråden har helt rett i at dette er en usedvanlig hyggelig komite, men jeg kan også love statsråden at det vil komme tider hvor vi er uenige og hvor i hvert fall opposisjonspartiene i komiteen vil vise seg fra en litt hardere side enn i dag.

Når det er sagt, vil jeg si at jeg er veldig glad for signalene som er kommet om at forslagene som Høyre har fremmet, vil bli tatt med i en bred vurdering som kommer i forbindelse med stortingsmeldinga.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på et tilgrensende tema. Vi har i de siste dagene, og for så vidt egentlig helt siden sommeren, sett ganske mange og foruroligende rapporter om at det er mye tap av undervisningstid i skolen. Det er i aller høyeste grad et skoleeier- og skoleledelsesansvar. Høyre fremmet tidlig i høst et forslag om å forestå en nasjonal kartlegging av årsakene til at det er såpass mye tapt undervisningstid i skolen, og omfanget av det.

Jeg vil gjerne utfordre statsråden angående hans tanker rundt det, og om det eventuelt kan være et forslag som regjeringspartiene ønsker å støtte.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:23:21]: Eg kjenner til det forslaget, og eg synest representanten tek opp eit veldig viktig spørsmål. Det er klart at det heng saman med det vi diskuterer i dag, nemleg skoleleiing, og ikkje minst med lærarane sin kompetanse når det gjeld å leie ei klasse og bruke andre undervisningsformer i skulen.

Det er urovekkjande at ein såpass stor del av undervisningstida i skulen går bort, så det er ei av dei utfordringane med omsyn til kvalitet vi har i skulen framover. Eg vil ikkje i dag varsle kva for tiltak som vil komme, men eg er oppteken av denne problemstillinga og meiner at vi må gå djupare inn i årsakene til det, og sjå på kva vi kan gjere med det i tida framover.

Odd Einar Dørum (V) [14:24:19]: Jeg husker, akkurat som statsråden, min første rektor, som var en veldig kunnskapsrik person og en trygg voksen. Han kjeftet ikke, tror jeg, men han satte grenser i kraft av å vise et godt eksempel som var så tydelig at det inspirerte de fleste.

Jeg oppfatter det slik at statsråden og jeg på vegne av Venstre er enige om at vi skal ha lærere som er kunnskapsrike og trygge. Ser statsråden for seg en situasjon hvor denne skolelederen, som jeg antar vi er helt enige om skal ha en pedagogisk bakgrunn, får en systematisk formalisert tilleggsutdannelse – dette av to grunner: for det første fordi han skal lede sine arbeidskolleger, men for det andre også for at han skal kunne være en inspirator som rett og slett kan vandre rundt og inspirere lærere til å levere god innsats, og som driver det som på «nynorsk» heter «Leadership by Walking Around»? Dette er mitt åpne spørsmål til statsråden.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:25:16]: Det er bra at vi har dei same erfaringane – berre frå litt ulike tidsperiodar – med vår barndoms rektorar.

Som eg tidlegare har sagt, vil eg leggje monaleg vekt på evna til å drive fagleg leiing og utvikling av skulen. Eg er av den oppfatninga at det er nøkkelspørsmålet innanfor skulen. Korleis skal vi klare å skape ein skule der rektor og andre leiarar, lærarar som er i klasseromma, fokuserer på kvaliteten i opplæringa, resultata som elevane oppnår, og på at det er innhaldet og pedagogikken som står i sentrum?

Eg vil ikkje no seie kva dei endelege forslaga eg vil komme med, er, men eg har varsla at mykje av det representanten Dørum tek opp, vil verte vurdert i den kommande stortingsmeldinga om kvalitet i skulen. Eg skal altså komme tilbake til det i monaleg grad.

Åse M. Schmidt (FrP) [14:26:18]: Nå har vi hørt mange fagre ord. Vi vet at meldingen kommer, og det blir bra å lese det som kommer. Men kjernen er at det også må følge midler med. Det er et kjent tysk ordspråk som sier «Die letzten beissen die Hunde», dvs. at når alt kommer til alt, er det faktisk noen som skal gjennomføre det som regjering og storting har vedtatt.

Kan statsråden love at det også vil følge nok midler med til å få gjennomført slike planer, så det ikke blir slik, som man ofte har sett, at man vedtar ting, og så følger det ikke midler med til å oppfylle det?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:26:55]: Det er iallfall ein ting eg i løpet av mi korte tid som statsråd har fått med meg, og det er at forslag om midlar legg ein fram for Stortinget i dei årlege statsbudsjetta, og at det er der dei vert presenterte. No vil vi komme med ei stortingsmelding om kvalitet i skulen. Eit sentralt spørsmål der vil vere skuleleiing. Eg har no sagt litt om mine tankar om det, men eg har ikkje konkludert når det gjeld fleire av dei viktige spørsmåla som representantforslaget inneber, og som fleire representantar har teke opp.

Når det gjeld den økonomiske oppfølginga, viser eg til dei årlege budsjetta, og når det gjeld innhaldet og konklusjonane eg vil leggje fram for Stortinget, viser eg til den stortingsmeldinga eg vil komme med.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.