Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:40:15]:(ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg benytte anledningen til å skryte litt av de representantene som har fremmet dette forslaget. Det er et grundig forslag, og det tar også opp en veldig viktig problemstilling, nemlig hva som vil være en fremtidsrettet jordbrukspolitikk.
Så langt i denne stortingsperioden har ikke næringskomiteen hatt anledning til å drøfte grundig hva som vil være en riktig og fremtidsrettet jordbrukspolitikk. Regjeringen har ikke benyttet anledningen til å legge frem noen sak for komiteen hvor dette spørsmålet reises.
Som det fremgår av dokumentet, var forrige gang Stortinget hadde muligheten til å drøfte en langtidsrettet fremtidig jordbrukspolitikk i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1999-2000 vårparten år 2000. Det er ganske lenge siden nå. Derfor hadde det vært viktig om vi nå kunne fått en stortingsmelding til våren som drøftet hva som skal være en riktig landbrukspolitikk. Jeg er derfor ganske sjokkert over at statsråden ikke vil legge frem en slik melding, og at han i sitt svarbrev til komiteen hevder at det ikke er behov for det, fordi det ikke har skjedd noen større endringer i landbruket siden våren 2000.
Alle som har fulgt med i norsk landbruk de siste årene, ser at det har vært store endringer. Fra år 2000 er det altså blitt ca. 20 000 færre bønder, nesten halvparten av melkebøndene har lagt ned. Det er stor usikkerhet ute i næringen om hva som kommer til å skje, både når det gjelder nasjonal landbrukspolitikk og hva internasjonale forhold vil medføre. Derfor er tidspunktet for å gjøre noe nå, og ikke om noen år, slik som Regjeringen kanskje legger opp til. Det er klart at EU presser på i forhold til norsk landbrukspolitikk, EU er lite fornøyd med det norske tollvernet på landbruksprodukter. Det er også nå betydelige prosesser i WTO. Det er mulig det ikke blir noen avtale i den forhandlingsrunden som er nå, men vi må forberede oss på at det kan skje.
Vi i Fremskrittspartiet mener at det er beklagelig at vi må å vente til et eventuelt forhandlingsresultat i WTO foreligger. Vi er kanskje det landet i verden som har best mulighet til å tilpasse landbrukspolitikken nå. Vi har store muligheter til å innrette virkemidler på et tidlig tidspunkt.
I saken ramser forslagsstillerne opp en rekke punkter som de mener bør drøftes i en stortingsmelding. Det er utviklingstrekk i jordbruket, internasjonal utvikling, forholdet til jordbruksavtalen, utviklingen innen stordrift og samdrift, kanaliseringspolitikken, markedsordningene, som det har vært stor debatt om også her i salen i denne perioden, det er skatt og avgift som virkemidler i landbrukspolitikken, forholdet til eiendomsrett og arealpolitikk og konkurranse- og forbrukerpolitikk.
I innstillingen har Fremskrittspartiet og Høyre stått sammen om å understreke viktigheten av at det blir fremmet en stortingsmelding. Venstre fremmet et forslag om at det bør fremmes en sak om konsekvensene av de internasjonale forhold og det som skjer med verdensmarkedsprisen på en del landbruksprodukter. Dette forslaget har Fremskrittspartiet og Høyre støttet. Det er beklagelig at regjeringspartiene ikke ser behovet for å støtte noen av disse forslagene.
Jeg tar opp forslagene, der Fremskrittspartiet står som medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sigrun Eng (A) [15:46:00]: Eg må nok seie etter førre talars innlegg at vi har litt forskjellige briller på, eller kanskje det er det at nokon har briller, og nokon har det ikkje.
Eg har ein heilt annan innfallsvinkel og stussar faktisk over det private forslaget dei fire Høgre-representantane har fremma. Eg forstår det nesten ikkje. Eg lurer på kva dei eigentleg ynskjer. Mange av dei problemstillingane som blir reiste, er alt førande i dagens landbrukspolitikk, og den stilte Høgre seg bak da dei sat i regjeringa Bondevik II: produksjon av trygg mat, jordbruk over heile landet, mattryggleik, sjølvforsyning, fokus på kulturlandskapet osv. Ein kan vel kort oppsummere ynska frå forslagsstillarane med at morgondagens landbrukspolitikk skal innehalde færre overføringar, færre reguleringar og friare arealdisponering, og at forhandlingsretten skal bort.
Regjeringspartia er ikkje einig i at dette er vegen å gå, snarare tvert imot. Ved å ha ei hand på forhandlingsretten i jordbruksoppgjeret kan ein leggje føringar for ein politikk inn i ei ny tid.
Det er ingen tvil om at jordbruket står overfor mange krav og store utfordringar, men har òg mange moglegheiter. Den situasjonen vi no ser på verdsmarknaden, med høge prisar og stor etterspørsel etter matvarer, gir den norske bonden både utfordringar og moglegheiter. I innstillinga har vi bedt Regjeringa om å komme med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden, med ei oppsummering av moglege konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk. Denne utgreiinga skal komme i stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjeret våren 2008. Eg kan ikkje sjå at det er godt nok grunnlag for ein gjennomgang av heile landbrukspolitikken no.
Dagens landbrukspolitikk gir bøndene ein tryggleik som ligg i botnen for all produksjon. Han er rimeleg føreseieleg, og det er viktig for alle næringar, men kanskje spesielt for jordbruket. Dagens landbrukspolitikk inneber soneinndeling som sikrar landbruk i heile landet. Høgre går ein annan veg. I årets statsbudsjett ville dei kutte i inntektsoverføringane til bøndene med 30 000 kr pr. årsverk. Dette utgjer 18 pst. av inntektene. Reduksjonane i dei direkte overføringane til jordbruksnæringa i forslaget til statsbudsjett for neste år er på 1,5 milliardar kr. Og dette er vel berre dei fyrste stega. Skal tru om flukta frå yrket da ikkje ville akselerere? Eg trur ikkje ein treng vere store spåmannen for å vite det svaret.
I dag har vi ein underproduksjon av sau og storfe, ikkje fordi produksjonen har gått ned, men fordi vi et meir kjøtt. Stimuleringstiltak for å kunne dekkje vår eigen etterspørsel etter kjøtt, utan at bøndene driv eigen kannibalisme, kan raskt setjast i verk slik politikken no blir førd.
Tiltak for kulturlandskapspleie legg ein føringar for i jordbruksforhandlingane.
Vi får den nasjonale politikken denne regjeringa ynskjer, gjennom jordbruksavtala.
Alle ressursane gardsbruka har til rådigheit, bør i størst mogleg grad følgje garden. Dersom godbitane kan seljast ut stykkevis og delt, vil gardsbruket for framtidige generasjonar bli tappa. Bu- og driveplikta er viktig, konsesjonsloven det same. Matjord er ein knapp ressurs, og dette vil forsterke seg i framtida. Det er mange varsellamper som lyser her.
Høgre gir ikkje bonden store framtidsvyar med dette forslaget sitt, men det fortel mykje om forskjellig politisk oppfatning av verkelegheita. Arbeidarpartiet og dei andre regjeringspartia meiner dette forslaget går i heilt feil retning i høve til den politikken vi ynskjer å føre. Derfor avviser vi forslaget.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:50:28]: De aller fleste av oss er vel så realistiske at vi forstår at framtidens jordbruk ikke kan bygges på nostalgi og gode minner fra barndommen.
Til Arbeiderpartiets representant vil jeg si at Høyre står for den samme landbrukspolitikk som vi alltid har gjort. Vi ønsker sterkt å modernisere landbruket.
I dag stilles det helt andre krav til bonden, og konkurransen både lokalt og globalt gjør seg stadig mer gjeldende. Til tross for at antallet bønder har gått radikalt ned, har produksjonen holdt seg på et relativt stabilt nivå. Vi har vært vitne til store endringer, og det har skjedd en omfattende teknisk utvikling innen jordbruket de siste 30 årene.
Samtidig som kompetansen hos bøndene har økt, opplever vi at bøndene inntektsmessig har kommet bak andre grupper i samfunnet. Og vi opplever at Regjeringen ikke vil erkjenne at politikken som føres, ikke møter landbrukets behov på en god måte.
Det er neppe tilfeldig at stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet den 24. oktober i år rykket ut i Nationen og uttalte at «norsk landbruk er inne i sin verste krise på nesten 40 år». Da er vi tidsmessig omtrent tilbake til barndommen min og det jeg snakket om, nostalgi.
Høyre har stor fokusering på å legge til rette for god lønnsomhet i og rekruttering til jordbruket. Vi ønsker å legge til rette for å gjenreise heltidsbonden gjennom bl.a. å løse opp reguleringer og produksjonsbegrensninger.
Dessverre opplever vi stadig oftere at dårlig lønnsomhet i jordbruket fører til at mange gir opp og finner seg annet arbeid. Det er all grunn til å tro at med dagens politikk vil denne utviklingen fortsette også i de kommende år. Dagens politiske kurs er en utarmingsstrategi – der sistemann må slukke lyset etter seg.
Jordbruket er i kraftig omstilling, uten at norsk jordbrukspolitikk i særlig grad har fokusert på hvordan framtidens jordbruk skal se ut. Det er stor kontrast mellom Regjeringens mål om å opprettholde dagens bruksstruktur og tallenes tale.
Vi ser at fra 1996 til 2006 har antall bruk gått ned med om lag 35 pst., og antall årsverk har gått ned med mer enn 25 pst. Samtidig har antall samdriftsbruk gått opp fra 146 bruk i 1995 til 1 756 bruk i 2006. Til tross for denne negative utviklingen avviser landbruks- og matministeren forslaget fra Høyre om en jordbruksmelding.
Høyre mener at politikken må innrettes slik at melkeprodusentene får anledning til å foreta en omstilling på en god måte, både for dem som går ut av næringen, og for dem som investerer store beløp i framtidsrettet melkeproduksjon.
Høyre har merket seg at bønder som vil gå sammen i samdrifter, flere steder er nektet dette på grunn av for strenge begrensninger. Vi ønsker derfor gjennom en stortingsmelding å få en bred gjennomgang av jordbrukspolitikken for å gjøre næringen mer framtidsrettet og robust i forhold til utfordringene framover.
Høyre mener at det er behov for å lage et flatere system for støttesatser pr. produsert liter melk, slik at forskjellsbehandlingen mellom små og store bruk blir mindre enn i dag. Dette vil gi bedre rammevilkår for investeringer i framtidsrettede driftsformer, større bruk blir mer lønnsomme, og det blir mulig å gjenreise heltidsbonden.
Høyres distriktspolitiske utvalg konkluderte bl.a. med at taket på antall deltakere i samdrifter må fjernes, og at avstands- og volumbegrensningene må mykes opp. Det er den enkelte bonde, og ikke myndighetene, som er best skikket til å bestemme hvordan driften bør innrettes for å oppnå størst mulig avkastning på det enkelte bruk.
Det skjer også en internasjonal utvikling, som i stor grad vil påvirke utviklingen av norsk jordbrukspolitikk framover. Det har lenge pågått forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon uten at en har lyktes i å komme fram til en ny avtale om regulering av verdenshandelen med jordbruksprodukter.
En ny avtale i WTO vil påvirke norsk jordbrukspolitikk sterkt, bl.a. ved kutt i tollvernet. Det er derfor viktig at Norge er forberedt og ligger i forkant av denne utviklingen, slik at vi i god tid før en avtale trer i kraft, kan utvikle virkemidler som sikrer norsk landbruk i en ny konkurranseutsatt hverdag. Dette arbeidet må snart komme i gang, fordi det vil ta tid å endre virkemiddelapparatet.
Høyre mener at det er viktig med kortest mulig avstand mellom primærprodusent og forbruker. Vi ser en endring i forbrukermønsteret når det gjelder matvarer, og vi opplever en økt import av jordbruksvarer. Høyre mener at konkurranse- og forbrukerpolitikk er en viktig del av jordbrukspolitikken.
Samtidig mener vi at for å sikre en større oppslutning om norske jordbruksprodukter er det viktig at jordbruket har en forbrukervennlig politikk (presidenten klubber).
Jeg syns det er beklagelig at ikke regjeringspartiene deler vår oppfatning om at det trengs nytenkning, og at det må tenkes mer framtidsrettet i norsk jordbruk.
Presidenten: Presidenten ber om at taletiden overholdes.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:56:20]:Landbruket er ryggraden i Bygde-Noreg. Eit aktivt landbruk er avgjerande for å sikra sysselsetjing og busetjing over heile landet. Landbruket er òg ein garantist for eit levande kulturlandskap. Difor må me leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tek omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjev moglegheit for ulike samarbeidsformer.
Representantforslaget om ein framtidsretta jordbrukspolitikk legg til grunn målsetjingane om å ha eit sterkt landbruk som skal medverka til at me når målet om produksjon, matvaretryggleik, busetjing og gode kulturlandskap. Det er bra. Men når forslagstillarane vil ha ein full gjennomgang av norsk landbrukspolitikk gjennom ei ny stortingsmelding, er ikkje Kristeleg Folkeparti einig i det.
Òg på ei rekkje andre punkt er Kristeleg Folkeparti ueinig med forslagsstillarane.
Det er korrekt at det i den seinare tida har vore ein auke i verdsmarknadsprisane for ein del jordbruksvarer. Etterspørselen har auka frå land i sterk økonomisk vekst og på grunn av den globale befolkningsveksten. Men det er enno for tidleg å seia noko sikkert om kva langsiktige konsekvensar dette vil få for norsk landbruk. Me kan heller ikkje forskotera kva som vert resultatet av dei pågåande WTO-forhandlingane. Målet må no vera å få eit best mogleg resultat som sikrar omsynet til både norsk landbruk og norske eksportinteresser.
Kristeleg Folkeparti vil ikkje endra ordninga med jordbruksavtala. Dagens ordning har brei oppslutning hos næringa og er mindre byråkratisk enn den som me finn i EU.
Kristeleg Folkeparti kan heller ikkje sjå at det er nødvendig å endra marknadsordningane, eigedomsretten eller arealpolitikken.
Når det gjeld veksten i talet på samdrifter og anna samarbeid mellom bønder, er det positivt. Regjeringa bør leggja til rette for at denne utviklinga held fram. Det vil gje meir ordna arbeidsforhold, og det vil gje meir effektive nyinvesteringar. Samtidig er det viktig å streka under at rammevilkåra for distrikt og mindre bruk framleis må vera best moglege. Det er viktig å halda fast på prinsippa om inntektsutjamning både mellom distrikt og mellom bruk av ulik størrelse.
Eg er glad for at det er brei einigheit om at konkurranse- og forbrukarpolitikken er ein viktig del av jordbrukspolitikken.
Utvikling av nisjeprodukt basert på lokale mattradisjonar er ein viktig del av ein slik forbrukarretta politikk. Dette vil gje kundane noko som dei spør etter, og det kan auka inntektene til bøndene og på den måten vera eit viktig supplement i produksjonen.
Me kan heller ikkje i denne debatten koma utanom klimautfordringane. FN sitt klimapanel har slege fast at global oppvarming med all sannsynlegheit har si årsak i menneskeskapte CO2-utslepp. I verste fall kan ein tredjedel av jorda sine dyre- og planteartar verta utrydda og den globale landbruksproduksjonen betydeleg redusert.
Kristelig Folkeparti vil at Noreg skal vera eit føregangsland i miljøpolitikken. For at komande generasjonar skal få eit godt bumiljø, reine drikkevasskjelder og gode naturopplevingar, må omsynet til klima og miljø vera avgjerande for korleis me forvaltar jordressursane.
Den noverande landbrukspolitikken byggjer i store trekk på St.meld. nr. 19 for 1999-2000, Om norsk landbruk og matproduksjon. Kristeleg Folkeparti kan ikkje sjå at det har skjedd så store endringar i landbruket eller i rammevilkåra til næringa at det skulle vera nødvendig med ei ny stortingsmelding no. Me avviser difor forslaget frå forslagstillarane på dette punktet. Det kan likevel vera nyttig å få ei vurdering av moglege konsekvensar den internasjonale utviklinga kan gje for norsk landbruk. Kristeleg Folkeparti støttar difor forslaget frå regjeringspartia om at Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om jordbruksavtalen for 2008 kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og moglege konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme. Nytt møte settes kl. 18.
Behandlingen av sak nr. 7 fortsatte på kveldsmøtet.