Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [15:28:24]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder bygging av ny riksvei i Osterøy kommune i Hordaland, nærmere bestemt rv. 567 mellom Hauge og Lonevåg. Dette veiprosjektet vil gi ny riksvei fra Osterøybrua til kommunesenteret i Lonevåg. Anleggsarbeidet er planlagt startet høsten 2008 med åpning for trafikk i 2011.

En samlet komite sier ja til prosjektet, men er delt i synet på finansiering.

Komiteens medlemmer, med unntak av Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om delvis bompengefinansiering. Fremskrittspartiet foreslår at utbyggingen skal skje ved statlig finansiering. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Av saken fremkommer det at bompengebidraget i en investering på 194 mill. kr – altså under 200 mill. kr – skal være 91 mill. kr, tilsvarende 47 pst. Det er jo til å undre seg over at bygging av et riksveianlegg til under 200 mill. kr i det hele tatt må finansieres med bompengehatten i hånden. Mange har vel fått med seg at Norges oljefond i utlandet nå har passert 2 000 mill. kr.

Bompengeregningen blir også her langt større enn fremvist. Når en spør, får en heldigvis ofte svar – slik også i denne saken. Når en spør – som Fremskrittspartiet har gjort – får en til svar at bilistene skal betale hele rentekostnaden for prosjektet, oppgitt til 33 mill. kr over nedbetalingsperioden. Når en spør, får en også til svar at ekstra innkrevingskostnader knyttet til dette bompengefinansierte prosjektet er beregnet til 7 mill. kr. På toppen av bompengeregningen kommer det altså en regning på 40 mill. kr. Det koster bilistene 40 mill. kr ekstra for å bidra med 91 mill. kr. Måler vi dette mot investeringskostnadene, utgjør bompengene 67 pst. og ikke 47 pst. Det er rådyrt å kjøpe vei på avbetaling!

Det er ikke rart at slike ekstraregninger ikke er tydelig omtalt når bompengeproposisjonene kommer til Stortinget. Hvem skal betale? Jeg siterer fra proposisjonen:

«Hovudregelen ved innkrevjing av bompengar er nytteprinsippet. Dei som betalar bompengar skal ha nytte av prosjektet.(…) Samanhengen mellom nytte og betaling blir dårlegare dess lengre borte frå bomstasjonen utbygginga skjer. Ei enkel nummerskiltregistrering frå juni 2007 viser at vel 50 pst. av trafikken som passerer bomstasjonen ved Osterøybrua, kjørte på dagens riksveg mellom Hauge og Lonevåg i løpet av perioden med registrering på 12 timar.»

Altså: 50 pst. av dem som kjører over broen og skal betale bompenger for det nye prosjektet, kommer til å bruke selve veien.

Det er grunn til å understreke at Osterøybrua, der innkrevingen skjer, er bygget som bompengeprosjekt og etappevis i tre etapper. Hver og en av dem er behandlet av og godkjent av et flertall i Stortinget.

Dette er et nytt prosjekt, et nytt prosjekt som henges på eksisterende bompengeinnkreving for et annet prosjekt. Det er et nytt eksempel på utvidet og kreativ bompengebruk godkjent av denne regjeringen. Fremskrittspartiet reagerer sterkt når en slik løsning velges.

Når bompenger blir innkrevd av alle som passerer broen, mens bare 50 pst. av dem som passerer broen, faktisk vil bruke den nye veien, er det et overtydelig og grovt brudd på nytteprinsippet – et nytteprinsipp som både Stortingets bompengepartier samlet oppgir at de føler seg bundet av, og som EU gjennom sitt bompengedirektiv legger stor vekt på.

Det «lokale initiativ» i denne saken er et flertallsvedtak i kommunestyret for bruk av bompenger. Innbyggerne er ikke spurt – ikke direkte. Men innbyggerne forsøker likevel å bli hørt.

Jeg har forstått det slik at denne saken blir innklaget for EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Jeg kan legge til at Fremskrittspartiet mer enn gjerne bistår klagerne.

Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:33:21]: Dette er ein så viktig dag for Osterøy og Hordaland at statsråden bør seie nokre ord. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen har slutta seg til forslaget om delvis bompengefinansiering av prosjektet Hauge–Lonevåg.

Prosjektet er ei utviding av eksisterande bompengeordning på Osterøy, som i utgangspunktet er eit ferjeavløysingsprosjekt. Den nye utbygginga omfattar om lag 3,3 km ny riksveg. Av dette er om lag 1,5 km tunnel. Ei bru på vel 90 m ved Lonevåg og nye tilknytingsvegar mot Revheim og Hjellvik inngår òg i prosjektet, i tillegg til korte strekningar med gang- og sykkelveg. Utbygginga vil gje gevinstar med omsyn til trafikktryggleik og gjere det enklare å kome til kommunesenteret for ein stor del av innbyggjarane. Utbetring av vegen er avgjerande for å effektivisere transporten for næringslivet og for industrietablering og industriutvikling på Osterøy. Dette syner seg i at industrilaget lokalt har vore ein pådrivar for saka og òg stilt opp med eigne økonomiske midlar.

Vegutbetringa vil avløyse riksveg med så smal vegbreidd at det mange stader ikkje er passering for to bilar, noko som skapar både trafikkfarlege situasjonar og høgare drivstofforbruk. Prosjektet er i så måte eit godt døme på den vegutbygginga Regjeringa vil prioritere høgare, både på stamveg og på andre riksvegar.

Det har vore ei trinnvis utbygging av vegnettet i tilknyting til Osterøybrua. Brua vart opna i 1997, og seinare er Tiråstunnelen og strekninga Rolland–Hauge bygd. Det er stilt spørsmål ved om ei slik trinnvis utbygging har ført til meirkostnader i forhold til kva ei samla utbygging i eitt prosjekt ville ha ført til. Då Osterøybrua vart bygd, ville det neppe vore mogleg å finansiere ei samla utbygging utan auka statlege midlar, noko som ville ført til at andre prosjekt ikkje ville ha vorte gjennomførte.

Det er lagt opp til delfinansiering med bompengar innafor bompengeperioden på 17 år, som vart lagt til grunn i St.prp. nr. 60 for 1999-2000 om bygging av Hannisdalslinja. Høgare trafikkvekst, om lag 6 pst. pr. år i gjennomsnitt frå 1998 til 2006, og lågare rentenivå gjer dette mogleg. Prosjektet inneber ei forlenging av bompengeperioden med berre to og eit halvt år, og då innafor den tidlegare vedtekne perioden på 17 år. Kostnadsoverslaget for prosjektet er 198 mill. 2007-kroner. I tillegg til bompengar omfattar finansieringsplanen både statlege midlar og lokale tilskot, som nemnt.

Som så ofte før markerer Framstegspartiet «reine hender» i ei bompengesak når ho kjem til Stortinget. Denne gongen har ikkje partiet røysta for bompengar lokalt heller, men eg tør minne om dei etter kvart mange sakene der partiet gjer nettopp det.

Det er derfor grunn til igjen å slå fast at med dagens budsjettrammer – som elles er vesentleg større enn i førre periode – er det ikkje reelle skilnader i partiet sin praksis med omsyn til bompengar. Det skal berre sjå slik ut.

Osterøy Bruselskap har gått over frå manuell innkrevjing til AutoPASS-systemet. Dei nye takstane er 50 kr for køyretøy t.o.m. 3 500 kg og 165 kr for køyretøy over 3 500 kg. Det er ikkje lagt til grunn justeringar eller endringar av desse takstane ved utviding av eksisterande bompengeprosjekt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:37:04]: Jeg skal la være å nevne at statsråden kommer fra et parti som heller ikke er noe særlig glad i bompenger. Jeg er også enig i statsrådens beskrivelse når det gjelder behovet for veien. Det er en gledens dag at de får bedre vei på Osterøy. Men finansieringen er jo bedrøvelig.

Det gir meg anledning til å spørre om hvor grensen går. Her er det altså slik – iallfall sett med statsrådens øyne – at 50 pst. bruker veien. Alle må betale. 50 pst. av betalerne bruker veien. Hvor går grensen for hva som er anstendig og akseptabelt for Regjeringen? Og når kommer forskriftene, som iallfall i noen grad kanskje kan begrense de mest kreative krumspringene når det gjelder bruk av bompengefinansiering?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:37:54]: Som eg har sagt ei rekkje gonger i denne sal, er det dei lokale instansane som fremjar desse bompengeprosjekta. Denne saka har umåteleg stor oppslutning lokalt. Eg har hatt førespurnader frå næringsliv, industriforeining, ordførar – i fleire omgangar ein særs ivrig ordførar – og andre instansar i kommunen som har ynskt dette velkommen. Det er kanskje det viktigaste kriteriet for om bompengeprosjekt skal gjennomførast, meir enn både kostnaden på bompengeprosjektet og andre kriterium.

Så er det klart at nytteprinsippet står sentralt. Som det òg står i proposisjonen: Sjølv om teljinga viser 50 pst., er dette lokal trafikk, og ein legg til grunn at ein større del av bilane og brukarane enn dei 50 pst. vil ha nytte av denne vegstrekninga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.