Kari Lise Holmberg (H) [11:19:49]: (ordfører for saken): Forslaget fra fremskrittspartirepresentantene er i syv punkter. Blant annet er det forslag om å oppheve finnmarksloven, avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

I komiteen er det et bredt flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, som sier at det er en bred tilslutning til hovedlinjene i norsk samepolitikk, og som også viser til at både Sametinget og Finnmarkseiendommen ble etablert med tilslutning fra et bredt politisk flertall på Stortinget. Det er heller ikke lenge siden disse debattene gikk i denne sal – det var i forrige periode. På den bakgrunn ønsker flertallet i komiteen å avvise dette forslaget. Når vi gjør det, og dermed også sier at vi egentlig ikke ønsker å ta debatten nå, er det fordi vi vet at Regjeringen vil legge fram en melding om samepolitikken våren 2008. Da vil vi kunne drøfte de prinsipielle sidene ved dette temaet, som vi ønsker å debattere her i salen.

Fremskrittspartiet har sine egne merknader, og jeg regner med at Per-Willy Amundsen selv redegjør for det.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:22:04]: Samepolitikken representerer kanskje Regjeringens aller verste eksempel på dobbeltmoral. Mens man i andre sammenhenger og i forbindelse med andre minoriteter understreker – og helt rettmessig gjør det – viktigheten av at alle mennesker skal behandles likt, gjør man det stikk motsatte i samepolitikken, basert på en konvensjon – igjen. Etter ILO-konvensjon nr. 169 har man etter hvert klart å lage et system som i stor grad representerer forskjellsbehandling av mennesker basert på etnisitet.

Det er noe grunnleggende man er i ferd med å bryte, og allerede har brutt, når man har den type politikk. Jeg oppfatter det som totalt uforenlig med et liberalt demokrati at man har regler som gir særrettigheter og forrang for en etnisk gruppe på bekostning av de øvrige medlemmene i samfunnet. Det er absolutt det som har skjedd i Finnmark og etter hvert i Troms og Nordland.

Sametingets eksistens er basert på en etnisk forståelse av befolkningen. Som same har du dobbeltstemme. Man stemmer ved stortingsvalg, og man har dobbeltstemme ved å stemme til Sametinget. Det er et parlament som etter hvert er i ferd med å få mer og mer makt på bekostning av landets øvrige innbyggere. Det samme grunnleggende prinsippet bryter man med finnmarksloven, hvor en liten minoritet har makt og disponerer over arealer i Finnmark på bekostning av den øvrige befolkningen. For meg og Fremskrittspartiet er det komplett uforståelig at man i et liberalt demokrati som Norge kan stå for en slik politikk. Jeg er ikke i tvil om at Stortinget, da man vedtok ILO-konvensjon nr. 169 i 1989, ikke skjønte implikasjonene av det man den gang vedtok. ILO-konvensjon nr. 169 er hele fundamentet for den særbehandlingen man har tilkjent samene de siste 20 årene. Det blir brukt på en måte av dem som har egne interesser i dette, som undergraver prinsippet om likhet og like rettigheter for alle mennesker.

Det interessante er at ILO-konvensjonen brukes, etter min og Fremskrittspartiets oppfatning, på en måte som man egentlig ikke har grunnlag for å bruke den konvensjonen på. Konvensjonen misbrukes. Når man leser den engelske og den norske teksten, ser man at det er to forskjellige versjoner man forholder seg til. I den engelske teksten omtales menneskene som omhandles av ILO-konvensjon nr. 169, som «indigenous and tribal peoples». Det er en merkelig oversettelse når man har valgt å oversette «indigenous» til urbefolkning, som er grunnpilaren i hele samepolitikken. Samer er urbefolkning, de er ikke bare en minoritet, de er noe mer enn det. Det er i hvert fall argumentasjonen til statsråden. «Indigenous» er innfødte. Så kan man diskutere hvorvidt det er en korrekt oversettelse eller ikke.

Det som virkelig er ille i Stortingets omgang med ILO-konvensjonen nr. 169, er det som egentlig helt klart ligger implisitt – og også eksplisitt – som følge av konvensjonen, nemlig at det ikke bare skal stilles krav til at de folkegruppene som omhandles i konvensjonen, skal være såkalt innfødte, men de skal også være stammefolk. Det fremgår helt klart av den engelske utgaven av konvensjonen. I Norge har man valgt å tolke det annerledes. Er det én ting som er klart, og som jeg tror de aller fleste er enig i, er det det at samene ikke er noe stammefolk. Det har Samerettsutvalget slått fast. Samene er ikke et stammefolk i dag. Det slo de fast allerede i 1981.

Da er det altså slik at man har basert hele politikken på et galt utgangspunkt. Da Stortinget vedtok at Norge skulle slutte seg til ILO-konvensjon nr. 169 i 1989, gjorde man det på falske premisser, på bakgrunn av en gal oversettelse. Samene kommer ikke under det som ligger i ILO-konvensjonen. Dermed er hele fundamentet for norsk samepolitikk– heldigvis – borte. Hele fundamentet for norsk samepolitikk, slik den praktiseres i dag av den sittende regjering, er borte.

Én ting er at man prinsipielt sett bør være imot å forskjellsbehandle mennesker basert på etnisitet, men man har heller ikke noe fundament, slik Fremskrittspartiet ser det, i ILO-konvensjonen nr. 169.

Så er det også slik at etter hvert som man har gitt særrettigheter, gitt rettigheter til samer på bekostning av andre innbyggere i Nord-Norge, øker bare kravene. Hver gang vi behandler samepolitikken og årsmeldingen, ser vi det – Stortinget ser jo det. Man skal ha krav på olje og gass, man skal ha det ene og det andre, og det er ut fra det fundament at man visstnok skal være en urbefolkning.

Jeg vil si at det for meg er knekkende likegyldig om det var samer eller andre som var i Nord-Norge først. Vi som bor i Nord-Norge, har stort sett alle bodd der ganske lenge, og vi har røtter tilbake alle sammen. Vi har lik rett til den landsdelen. Det burde være knekkende likegyldig hvem som kom først, men man har ikke noe godt grunnlag for å kunne hevde at samene var der først. Tvert imot er det ganske mye som tyder på at det overhodet ikke var tilfellet, og at samene faktisk kom etter andre folkegrupper. Det burde, som sagt, være totalt uinteressant, men det er det man har valgt å fundamentere en politikk på.

Jeg føler meg ganske trygg på at denne sal en gang kommer til å skjønne rekkevidden av det man er i ferd med å gjøre med Nord-Norge. En gang kommer denne sal til å skjønne at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på etnisitet. Jeg er helt sikker på at man kommer til å forstå det. Da kommer man til å avvikle Sametinget. Man kommer til å avvikle Finnmarkseiendommen og alle særrettigheter som samer har på bekostning av andre i dette samfunnet. Jeg er helt sikker på det, for jeg tror på Stortingets innsikt og mulighet til å se sine egne feil og gjøre opp for dem, selv om det av og til kan ta tid.

Det skjer dessverre ikke i dag. Fremskrittspartiet står fremdeles alene når det gjelder å kjempe mot etnisk diskriminering i Nord-Norge. Dessverre er det slik. I dag blir våre forslag nedstemt, men jeg er sikker på at den dag vil komme da også andre partier innser at man ikke kan forskjellsbehandle mennesker ut fra etnisitet.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslagene i innstillingen?

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:30:45]: Ja.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

Bjørn Sturla Odden (FrP) [11:31:07]: Vi har ikke blitt herre i eget hus i Finnmark. Alle årene med rettighetskamp har lammet utviklingen oppe hos oss. Det har kostet mye tid og mye penger, både lokalt og nasjonalt. Vi har en splittet befolkning, og den eksotiske frihetsfølelsen som har lagt grunnlaget for livskvaliteten i Finnmark, er i ferd med å bli borte. Det er trist.

Store deler av befolkningen føler seg kolonisert og overkjørt. Finnmarkseiendommen ble innført mot deres og Fremskrittspartiets vilje. ILO-konvensjonen, som Norge har akseptert, legger grunnlaget for den forskjellsbehandlingen som vi opplever i dag.

De forholdene som lå bak grunnlaget for konvensjonen, kan ikke sammenlignes med de forholdene som vi har i Norge. Svenskene og finnene valgte å si nei til ILO-konvensjonen. De behandler samene på lik linje med alle andre innbyggere. Hvordan er det mulig å opprette etnisk forskjellsbehandling i et land som står fremst i kampen for å fjerne urettferdighet, forskjellsbehandling og rasisme rundt om i verden? Alle vet at disse elementene er roten til uro, misnøye og i verste fall opprør og krig. Finnmarksloven, med sin klare fokusering på samenes interesser, er på ingen måte en balansert lov. Den er helt klart diskriminerende overfor det store flertallet i fylket.

Finnmarkseiendommen blir administrert av FeFo, som består av tre representanter fra fylkestinget og tre representanter fra Sametinget. Lederen rullerer. Bak de tre representantene fra fylkestinget står 45 000 velgere, og alle stemmeberettigede samer er selvfølgelig med blant disse. Blant de tre representantene fra Sametinget står det en etnisk gruppe på 6 000–7 000 personer fra Finnmark. Det gir samene nærmere sju ganger større påvirkning på FeFo enn det en vanlig nordmann har. Det er ille når man tenker på hvor sterkt FeFo påvirker utviklingen i Finnmark.

Hvem er fornøyd med finnmarksloven i dag? Svaret er ingen. Hvem har fått det bedre etter at loven trådte i kraft? Ingen. Hvem forventer å få det bedre som en følge av Finnmarkseiendommen? Dessverre er svaret ingen. Lovens formål var å legge til rette for at grunn- og naturressurser skulle forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne, med særlig vekt på grunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Men det var også intensjonen til Statskog og de samene som i generasjoner har levd av det som naturen gav dem.

Vi har brukt mye penger og energi på å innføre en finnmarkseiendom uten å ha klare målsettinger om hvilke fordeler befolkningen skal oppnå som en følge av denne omstillingen. Hva er målet med loven? Det virker som om både Sametinget og fylkestinget er usikre på målsettingen og hvilken kurs FeFo skal ta. Styret i FeFo er oppgitt. De får kjeft uansett hva de gjør. Styringssignalene fra Sametinget og fylkestinget er diffuse og til dels fraværende.

I Alta, Syd-Varanger og Hammerfest er tomteprisene mangedoblet når kommunene skal kjøpe tomter av den eiendommen som vi i Finnmark skulle bli herre over. Det lammer utviklingen i disse områdene. Markedspris, sier FeFo. Men kan man snakke om markedspris når FeFo eier 96 pst. av landområdene i Finnmark? Forutsigbarheten er borte, og de som eventuelt skulle ønske å etablere seg i fylket, skyr unna. Veletablerte og veldrevne kommuner blir også rammet. De overstyres av utenforliggende maktorgan. Vi tror at FeFo blir en kilde til uenighet, og FeFos makt vil bremse utviklingen og redusere kommunenes utviklingsmuligheter. Vi mener at Finnmarkseiendommen bør tilfalle de kommunene som har arealene. Dette vil gi kommunene utviklingsmuligheter og bedre og mer lokal demokratisk styring over ressursene.

Kan jeg tegne meg igjen til et treminutters innlegg?

Presidenten: Ja.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:36:25]: Etter flere år med strevsomme prosesser og krav fra store deler av befolkningen ble det i denne salen diskutert et grunnlag for Sametinget. Det var i denne salen finnmarksloven ble vedtatt. Det vakte internasjonal oppmerksomhet. Det gav anerkjennelse og styrking av demokratiet. Det var beroligende.

Man kan gjerne være uenig i kurs og driftsform, men det er helt gal medisin å legge ned noe som er tilkjempet over mange år. Hvis så, vil det skape frustrasjon. Det vil skape usikkerhet, og konfliktnivået ville bli høynet.

Forslagene fra Fremskrittspartiet er forkastelige. De fokuserer på det negative. Da mener jeg at det er mye mer positivt og en mer farbar vei å skape et godt liv i det som allerede eksisterer. Det ville være betryggende. Det ville være stabiliserende.

Jeg vil bare avslutte med å si at som finnmarking vil jeg sammen med Sosialistisk Venstreparti heller arbeide for et godt liv på kysten, liv i to sykehus i Finnmark, et godt liv på vidda, et godt liv med finnmarksloven og et godt liv med Sametinget – i hvert fall inntil Dovre faller.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om å bruke ordet «forkastelig» om et forslag, er parlamentarisk.

Tord Lien (FrP) [11:38:31]: Det overrasker meg litt når siste taler, Ingebrigtsen, kaller opprettelsen av Finnmarkseiendommen for en styrking av demokratiet. Så vidt jeg vet, har det aldri vært flertall, i hvert fall ikke i Finnmark, for innføring av Finnmarkseiendommen, som i denne saken ligger mitt hjerte nærmest – og heller ikke for videreføring av adaptert finnmarkslov sørover langs svenskegrensen og langt ned i Hedmark. Vi har ikke anledning til å legge fram kart i Stortinget, men jeg kunne tenke meg å oppfordre både tilhørerne og dem som er med og debatterer denne saken, til å se på de kartene som er brukt på Sametingets hjemmeside, og hva man regner for samiske områder, når man diskuterer disse tingene.

Jeg gjør oppmerksom på at Finnmarkseiendommen i dag forvalter 46 000 km². Det er en av de største sammenhengende eiendommene i Norge, og mest sannsynlig også i Europa. Den styres av en etnisk sammensetning, altså et styre som er etnisk sammensatt. Det har for så vidt både representanten Amundsen og representanten Odden vært inne på. Å kalle den styringen demokratisk finner jeg svært vanskelig. Ved finnmarkslovens ikrafttredelse presterte daværende styreleder, i dag Sametingets president, å føre det første styremøtet i Finnmarkseiendommen for lukkede dører. Jeg vet ikke om Statsskog noensinne har gjort det. Så når flertallet i denne saken snakker om demokrati og åpenhet osv., synes jeg man må sette seg inn i de tingene man diskuterer.

Det som har skjedd i Finnmark allerede i dag, er at konfliktnivået helt åpenbart har blitt større: Andre utmarksnæringer – som drives av det som kanskje må kunne sies å være etniske nordmenn – som sanking, turisme, hyttebygging osv., står mot reindriftsnæringen. NRK Sámi Radio tok den 24. mai i år opp et eksempel på at næringsutøvere som driver med bær- og urteplukking, blir fordrevet, fordrevet fra en næring som de har drevet på med i årevis.

Likeens meldte Sámi Radio den 26. juli i år at bøndene har blitt lovet av Statsskog i 10–20–30 år at de skal få kjøpe jorda de driver, jord som ikke var verdt noen ting da de overtok den, jord som disse menneskene har brukt 10, 20, 30 og 40 år på å dyrke opp og skape en verdi av. Finnmarkseiendommen sier nå at de ikke skal få lov til å kjøpe.

Så er jeg glad for én avklaring, og det er at Sametinget har sagt at de ikke vil være en del av mindretallet i eierorganet i Troms og Nordland. Da regner jeg med at Sametinget mener det. Det har de sagt i en pressekonferanse den 21. november 2007, og både NSRs parlamentariske leder, tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, og Egil Olli sier at de ikke vil være med i et mindretall i styrene i Hålogalandseiendommen, som NSR-utvalget kommer til å legge fram innstilling om 3. desember. Dette er altså snakk om Nordland og Troms, og for så vidt også Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Det er altså fylkeskommuner med 0,5–1 pst. samisk bosetning. En etnisk gruppe som utgjør 0,5–1 pst. av befolkningen i disse fylkene, forlanger altså å ha flertall i forvaltningen av utmarkseiendommene i disse fylkene. Dette er utmark som den norske befolkningen, altså resten av befolkningen, har et aktivt forhold til. Man driver jakt, man driver fiske, man driver utmarksbeite, det er skogsdrift, man driver turisme, hyttebygging osv., og så forlanger Sametinget å få flertall i styret også for Hålogalandseiendommen, og gjerne også i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kommer sikkert til å kalle det også for en styrking av demokratiet. Jeg gjetter at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kommer til å gi etter for trykket fra Sametinget også denne gangen.

Bjørn Sturla Odden (FrP) [11:43:57]: Den samiske befolkningen har lenge hatt de samme sosiale og demokratiske rettighetene som den øvrige befolkning.

I tillegg har de gjennom reindriftsloven en rekke fordeler, for å kunne drive sin primærnæring og ta vare på språk og kultur. I Finnmark er vi stolte av den samiske befolkning og den samiske kulturen. Det er en ressurs som gir oss store muligheter på en rekke områder. De fleste samene er vanlige arbeidsomme mennesker som ønsker å klare seg selv, og som vil leve i fred og fordragelighet med den øvrige befolkning. De er oppgitt over den ressurssløsingen som skjer på Sametinget, og de merker at akademikersamenes krav om særfordeler bryter ned det gode forholdet og den gjensidige respekten som har vært mellom samer og nordmenn.

Da Sametinget ble opprettet, skulle det være et rådgivende organ for samiske interesser. Det er blitt et gigantisk pengesluk, og det bruker sin økonomiske handlefrihet i en stadig kamp for mer makt og mer innflytelse. Andre interessegrupper har ingen mulighet til å fremme sine ønsker og krav på samme måte. Derfor øker forskjellsbehandlingen. Overføringene til Sametinget blir i stor grad administrert bort, og svært lite kommer den samiske befolkningen til gode.

Etableringen av Sametinget satte fart i prosessen for flere særfordeler, og Finnmarkseiendommen og finnmarksloven ble innført mot befolkningens vilje. Den store motstanden fra befolkningen førte imidlertid til at kravene ble tonet ned og særfordelene pakket litt inn. Dette er forskjellsbehandling av folk i Finnmark. Kvener, finner, skoltesamer og andre minoriteter får liten støtte til å opprettholde sine språk og sin kultur i forhold til det samene får.

Også nordmenn har en kultur som de ønsker å ta vare på. En nordmann med tapt skolegang får ingen erstatning, mens etniske samer får. Det finnes en rekke støtte- og etableringsordninger for samer som nordmenn ikke kan nyte godt av. Store økonomiske særfordeler blir altså gitt til en etnisk gruppe. De har egne domstoler, får egne høyskoler osv. Dette og mye mer er med på å lage misnøye og splittelse etter etniske skillelinjer. Alle må kunne forstå at det er en uholdbar utvikling.

Er det mulig å snu den uretten som er gjort i Finnmark? Svaret er at det er umulig å la være. Opplyste mennesker i et moderne demokrati vil aldri akseptere en slik forskjellsbehandling. Man kan kalle det hva man vil, men det er rasisme.

Lobbyvirksomhet, ensidig informasjon og misforstått minoritetsbeskyttelse har gjort at vi har et flertall som fortsatt vil opprettholde Sametinget og Finnmarkseiendommen. Det kan ta år, men vi får aldri et harmonisk samfunn i Finnmark før vi avvikler den etniske forskjellsbehandlingen som praktiseres i dag.

Ann-Kristin Engstad (A)[11:47:31]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet mener at man har særrettigheter på etnisk grunnlag. Forrige taler, Bjørn Odden, har gjentatte ganger brukt det mantraet at i Finnmark har man særrettigheter på etnisk grunnlag. Ikke én plass har det skjedd at man har sagt til én person: Du får ikke rettigheter, men naboen din får fordi han har samisk blod i årene. Ikke én plass har det skjedd, og det var nettopp det prinsippet man la til grunn da flertallet i denne salen innførte Finnmarkseiendommen. Man ønsket å utskille og gi rettigheter innenfor et geografisk område, ikke på etnisk grunnlag, som Fremskrittspartiet her har gitt et mantra om.

Bjørn Odden sa i forrige innlegg at man lenge har hatt de samme rettigheter, men det er ikke lenge hvis man ser det i et litt videre perspektiv enn til i går. Det er ikke lenge siden norske samer ble sendt på internat fordi man ønsket å fjerne det samiske språk fra det offentlige rom.

Man trenger Sametinget i dag. Sametinget gir bl.a. støtte til den samiske barnehagen i Alta, hvor samiske barn får lov til å bruke sitt morsmål når de leker med andre, likesinnede barn. Sametinget har gitt en markant styrking av samisk språk. Sametinget gir egne tilskudd til elever som velger å ta samisk i videregående skole, og det har gjort at andelen elever har økt betydelig de siste årene. Sametinget gir også av et eget utviklingsfond til næringsfattige kommuner, særlig utkantkommuner som har prøvd å omstille seg fra fiskeri de siste årene. Sametinget trengs virkelig for å styrke den samiske befolkning. Jeg reagerer faktisk når enkelte stortingsrepresentanter, f.eks. representanten fra Fremskrittspartiet Jan-Henrik Fredriksen, bruker ord som apartheid for å beskrive Finnmarkseiendommen og innføringen av den. Det er altså ikke én eneste plass at man har sagt til én person: Du får rettigheter, og naboen får ikke, fordi han ikke har etnisk samisk blod i årene.

Jeg er så freidig å spørre om Fremskrittspartiets stortingsgruppe støtter Jan-Henrik Fredriksen i den bruken av vokabularet?

Presidenten: Presidenten vil foreslå at de som får ordet fra nå av, får en taletid på inntil 3 minutter, og anser det som vedtatt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:50:41]: Jeg må si jeg reagerte litt på det siste innlegget, fra representanten Engstad. Man hevder at det som er tilfellet i forhold til Finnmarkseiendommen, ikke handler om forskjellsbehandling basert på etnisitet.

Det er jo åpenbart at det er det som er tilfellet. Se på fordelingen av personer som er valgt inn i styret, og hva som står i statuttene! Det går ikke an å hevde noe annet enn at dette er reell forskjellsbehandling på etnisk grunnlag. Grunnlaget for å ha stemmerett i Sametinget er at man er same. Sametinget får stadig vekk mer makt. Det kommer nye forslag til lov fra denne regjeringen som kommer til å gi dem enda mer makt i tiden som kommer. Og så sier man at det ikke er forskjellsbehandling basert på etnisitet! Det er jo nesten så man ikke klarer å tro det! Man kan ikke prate seg vekk fra det som er realiteten i Finnmark og etter hvert blir realiteten i Troms og Nordland. Det er forskjellsbehandling av etnisitet. Det må snart denne salen begynne å forholde seg til og akseptere, at dette ikke er noe vi kan være bekjent av i demokratiet Norge.

Så ble jeg utfordret til å si noe i forhold til at Jan-Henrik Fredriksen, vår representant fra Finnmark, tidligere har kalt systemet i Finnmark for apartheid. Ja, jeg gir ham min fulle støtte, og det tror jeg også vår stortingsgruppe gjør. For hvis det er et system som lukter og smaker av forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, bør man kalle det ved sitt rette navn. Apartheid er ett begrep man kan bruke om det, men jeg kjenner mange andre begreper jeg gjerne kunne ha tatt i min munn for å beskrive et sånt system. Det som i hvert fall er realiteten, er at det er et system som systematisk legger opp til forskjellsbehandling av mennesker basert på etnisitet.

Jeg beklager at man i denne salen i dag ikke er i stand til å gjøre noe med det, men jeg håper at kanskje representantene fra fylkene lenger sør – sør for Nordland, Troms og Finnmark – etter hvert vil innse problemet. Det skjer ikke i dag, men jeg er overbevist om at den dagen vil komme.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:44]: Jeg har prøvd å sitte i ro veldig lenge, men føler behov for å knytte noen kommentarer til debatten.

Jeg tror at noe av årsaken til at vi ikke nå har fått en bred debatt om de temaene som Dokument nr. 8-forslaget berører, er for det første at Odelstinget nylig har vedtatt disse lovene, og de som stemte for, mente det samme da som nå. For det andre blir det, som det går fram av innstillingen, lagt fram en bred samepolitisk melding – en prinsippmelding om samepolitikken – for Stortinget til våren, som gir oss muligheten til å ta debatten i bredde.

Med de karakteristikkene som nå gis i salen, hvor man kaller samepolitikken for et uttrykk for «rasisme» og «apartheid», har jeg bare behov for formelt å gi uttrykk for at det ikke er Regjeringens holdning. Tvert imot mener vi at den samepolitikken som utøves nå, er den samepolitikken som skaper rettferdighet i et land der det bor to folk.

Jeg må jo si at jeg sitter i salen og reflekterer over at Fremskrittspartiet sier at de nå vil bruke all sin tid og kraft på å invitere til et bredt borgerlig samarbeid etter stortingsvalget høsten 2009. Utgangspunktet for den samepolitikken som føres, er en veldig stor enighet mellom den forrige regjeringen og dagens regjering. Denne debatten har vist at Fremskrittspartiet både ønsker å si opp ILO-konvensjon nr. 169 og reforhandle Den europeiske menneskerettighetserklæringen. Hvis det defineres fra Fremskrittspartiets side som en invitt til et bredt borgerlig samarbeid i forkant av valget høsten 2009, må vi andre partiene bare stå og se på det, men det er altså et parti som kaller den politikken den forrige regjeringen stod for, for en rasistisk politikk og en politikk preget av apartheid. Det er dem man ønsker å samarbeide med. Jeg tar det til etterretning, men tar på det sterkeste avstand fra karakteristikkene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.