Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:02:00]: (ordfører for saken): Det vises i forslaget til at vi har store problemer knyttet til gjengangerkriminalitet. Forslagsstillerne mener at en ordning med markert strengere straffereaksjon ved domfellelse for tredje gang vil virke mer forebyggende på framtidige ulovlige handlinger, ved at ytterligere lovbrudd vil få en reell konsekvens for de involverte.

Forslagsstillerne mener også prinsipielt at lovbrudd ved gjengangerkriminalitet bør innbære en strengere straffereaksjon, slik at de som begår lovbrudd gjentatte ganger, oppfatter at det reageres hardere, og at de som er tidlig i en kriminell løpebane, oppfatter at gjentakelse av kriminalitet vil få alvorlige konsekvenser.

Vi tror at en slik ordning vil være med på å forebygge en gradvis slusing inn i kriminalitet. For når unge kriminelle og de som er tidlig i en kriminell løpebane, ser at det ikke får konsekvenser å begå kriminalitet, og at man kan fortsette å begå samme type kriminalitet uten å bli nevneverdig mer straffet, vil ikke det virke spesielt preventivt.

En annen ting når det gjelder å øke straffen ved gjentakelse, er at hovedsaken med straff er at samfunnet skal beskyttes. De som blir utsatt for denne type kriminalitet, skal beskyttes. Det at den dømte etter kort tid slippes ut og kan møte offeret på gaten rimelig tidlig etterpå, vil ikke være spesielt positivt for den alminnelige rettsoppfatningen.

Det som det også er viktig å legge vekt på i denne sammenheng, er at straffedømte som har fått lengre straffer, også skal rehabiliteres innen denne perioden. De som soner lengre straffer, skal få en rehabilitering slik at de har mulighet til å komme ut i samfunnet og fungere på en normal og kriminalitetsfri måte.

Det skal vises respekt for loven. Det skal vises respekt for samfunnet. Men man skal også vise respekt for dem som etter hvert avstår fra å utføre kriminelle handlinger.

Jeg tar med dette også opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [15:05:01]: Forslaget fra Høyre innebærer et ønske om å ha en minimumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer ved alvorlige straffbare handlinger. Arbeiderpartiet viser til at når det gjelder ønsket om økt straff for gjengangere, har dommerne allerede i dag mulighet til å ta hensyn til dette i straffeutmålingen.

Ved gjentakelse av kriminelle handlinger har dommerne mulighet til å bruke dette som et straffeskjerpende moment i straffeutmålingen. Da vi i Stortinget i forrige periode behandlet den alminnelige del i straffeloven 2005, ble det i § 79 lagt opp til at dommeren kan benytte sidestrafferammer. Her gis det mulighet til å straffe strengere enn det som er angitt i det enkelte straffebud ved gjentakelser.

I arbeidet med den spesielle del av straffeloven, som vi arbeider med nå her i Stortinget, vil vi komme nærmere inn på problemstillingene forslagsstillerne reiser.

Arbeiderpartiet vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, arbeide for å innføre en tilbakeføringsgaranti som skal legge til rette for at den straffedømte bl.a. skal få mulighet til å skaffe seg jobb og bolig etter endt soning. Dette vil forhåpentligvis bidra til å redusere tilbakefall og styrke innsattes sjanser til å være lovlydige etter endt soning.

Jeg vil vise til gjengangerprosjektene i Bergen og det i Oslo som kalles VIC, som har gode tall når det gjelder å hindre tilbakefall. Neste år kommer kriminalmeldingen, som skal se både på soning og på ettervern. Jeg tror at i denne forbindelse er ettervernet veldig viktig. Det at man hele tiden skal inn igjen og sone strengere og strengere straffer, tror jeg ikke er løsningen for å unngå å få gjengangere. Vi må hjelpe dem under soning med rehabilitering, og vi må også bidra til at de får et ettervern når de er kommet ut. Vi har muligheten til dette i regi av KrAmi-modellen fra Sverige, som man har et prøveprosjekt med i Årdal. Mange frivillige organisasjoner driver med ettervern – det hørte vi på høringen vår. For eksempel Røde Kors, Kirkens Sosialtjeneste og WayBack driver med dette, og har gode tall for at ettervern fungerer.

Rusbehandling er en annen ting som det må satses på. Mange av de som er gjengangere, har et rusproblem. For å komme seg ut av det kriminelle må de få behandling for det som gjør at de er kriminelle, og det er rusen.

Jeg vil da påpeke når det gjelder minimumsstraff ved tredje gangs forbrytelse, at jeg heller vil jobbe for at vi får bedre ettervern for disse som er gjengangere. Og vi har muligheter i loven i dag til å bruke gjentakelse som et straffeskjerpende moment.

Elisabeth Aspaker (H) [15:08:05]: Vi har i dag store problemer knyttet til gjengangerkriminalitet. Det er et alvorlig problem for samfunnet når et lite antall kriminelle står bak en stor andel av kriminaliteten. Det skaper utrygghet i lokalsamfunnet, beslaglegger store ressurser hos politiet og koster både samfunnet og de som rammes, store summer og lidelser.

Avisen Aften har i høst hatt en rekke artikler der de har satt fokus på gjengangerkriminaliteten i Oslo og ressurssituasjonen i politiet. Historiene som fortelles, er skremmende, og viser at det er på høy tid å finne målrettede tiltak for å motvirke utviklingen. Det er alvorlig når 87 butikktyverier med kjent gjerningsmann ble henlagt i Oslo i løpet av årets første ni måneder.

Hva gjør dette med publikums tillit til politiet og tilliten til at samfunnet skal ilegge en reaksjon overfor de som begår kriminelle handlinger? Og hva skjer med de mennesker som ser at de gang på gang kan begå kriminalitet uten at de møtes med en tilstrekkelig reaksjon?

Politiets ressurssituasjon ble grundig debattert i den foregående sak, og jeg ser ingen grunn til å gjenta det nå, for det er selvsagt at det må mer ressurser til for å bekjempe også gjengangerne. Men det er også viktig å se på hvilke tiltak som må settes inn utover det rent ressursmessige, og det er det Høyre gjør i sitt forslag om innføring av minimumsstraff ved tredje gangs domfellelse.

Nå er det ikke først og fremst butikktyverier vi tar sikte på å ramme med dette forslaget. Det aller viktigste er at handlinger som kan få alvorlige konsekvenser for andre mennesker, som gjentatte voldshandlinger og sedelighetsforbrytelser, møtes med klarere reaksjoner. Men også når det gjelder mer alvorlige vinningsforbrytelser, narkotikasmugling og narkotikaomsetning, mener Høyre samfunnet har et legitimt behov for beskyttelse. En markert strengere straffereaksjon ved tredje gangs domfellelse vil kunne virke forebyggende på framtidige ulovlige handlinger, fordi ytterligere lovbrudd får en reell konsekvens for de involverte. En tett oppfølging og klare reaksjoner har vist seg å være effektivt, bl.a. gjennom arbeidet i politiets VIC-prosjekt. Men her vil jeg legge til at det må være noe galt med politiet i Norge, når alt man skal gjøre av ekstraordinær innsats på viktige områder, starter som prosjekt, blir prosjekt – og til slutt er pengene borte en vakker dag.

Ved tredje gangs lovbrudd mener vi at fengselsstraff eller annen frihetsstraff skal være hovedregelen. Men det må selvsagt vurderes i relasjon til den type lovbrudd som er begått. Vi er derfor åpne for tilsvarende ordninger også for mindre lovbrudd, der bøtestraffen kan bli markert høyere, eller at man idømmes samfunnsstraff ved tredje gangs domfellelse for samme forhold.

En stor andel av gjengangerkriminelle er rusmiddelmisbrukere som begår kriminalitet for å finansiere sitt misbruk, og som trenger hjelp til å komme seg ut av dette. Det perspektivet er viktig å ha med seg når man snakker om gjengangerkriminalitet. Samtidig er det viktig å understreke at deres straffbare handlinger ikke er mindre straffverdige enn de som begås av personer som ikke er rusavhengige.

Kriminelle som er blitt kvitt sitt rusproblem, vil trolig også i stor grad kutte ut den kriminelle løpebane. Å sørge for et godt rehabiliteringstilbud til disse er derfor helt sentralt. Uansett om gjerningspersonen har et rusproblem eller ikke, er det helt grunnleggende at soningen har et innhold som bidrar til at den domfelte skal få muligheten til å legge det kriminelle livet bak seg.

Avslutningsvis vil jeg gjerne bemerke at det er interessant å se at regjeringspartiene ikke støtter forslaget om økt straff for gjengangere, under henvisning til at dommerne allerede i dag har mulighet til å ta hensyn til dette i straffeutmålingen. I 2003 stemte de imot lovendringen som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen om en generell straffeskjerpingsregel ved gjentakelse. Er det da slik at dagens regjeringspartier har endret mening om denne bestemmelsen siden den var oppe i Stortinget sist?

Jeg tar da opp forslaget fra Høyre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har teke opp det forslaget ho refererte til.

Odd Einar Dørum (V) [15:12:19]: Jeg tar ordet bare for å si at Venstre står fast på det som ble fremmet av Venstre i forbindelse med regjeringen Bondevik II. Det er helt riktig at da var det noen andre sammensetninger i Stortinget. Det er lov å ha ulike politiske meninger. Vår mening er at den skjerping som da fant sted overfor gjengangere innenfor vold, vinning og sedelighet, skal dekke dette og ramme gjengangerkriminalitet på den måten som er nødvendig.

Når det gjelder minstestraffer, var Venstre enig i det som ble framført av regjeringen Bondevik II, ved Stortingets behandling av den generelle del av forslaget til ny straffelov – vi får den spesielle delen senere. I den sammenhengen ble jo antallet minstestraffer drastisk redusert. Det ble redusert til seks, knyttet til verdier som angrep på den seksuelle integritet, angrep på liv og angrep på rettsstaten. Venstre står fortsatt fast på at det er slik minstestraffen skal brukes, med klar forankring i disse sentrale verdiene. Så på det grunnlaget er det slik at vi ikke støtter det representantforslaget som er framlagt, og heller ikke det forslaget som er framlagt fra Fremskrittspartiet, som allerede ved forrige gangs behandling hadde et definitivt svært annet syn enn det jeg nå har presentert, og som er Venstres syn.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:13:44]: Bare en kort generell kommentar. Hvis man ser nøye på dette forslaget, kan det virkelig se ut som det er flere som har justert sin operative politikk til en viss grad.

Statsråd Knut Storberget [15:14:08]: Jeg er tilfreds med at komiteen deler departementets syn på at behov for å skjerpe straffen ved gjentatt lovbrudd må ivaretas på annen måte enn ved bruk av minstestraff.

Jeg skal være veldig kort. Jeg har bare lyst til å si aller først at jeg mener at vi hadde en veldig bred gjennomgang av bruken av minstestraffer etter at vi behandlet alminnelig del i straffeloven i forrige stortingsperiode – som representanten Dørum også var inne på – hvor man altså reduserer minstestraffbruken fra 39 til seks, slik at det skal stå igjen ved svært alvorlige straffbare handlinger. Det alle var enige om, var jo at det var veldig lite hensiktsmessig i det brede kriminalitetsbildet å operere med minstestraffer – det hadde uheldig utslag – som til alt overmål daværende regjeringsparti Høyre, da man altså behandlet et så viktig prinsipielt spørsmål ved å lage en generell del til straffeloven, også støttet, for så kort tid siden. Jeg må bare minne om det, all den tid Høyres representanter ute i det offentlige rom ofte beskylder alle andre for nærmest en slags hopp og sprett-politikk. For hva er dette?

Etter min mening gjorde den forrige regjeringa en veldig god jobb ved å være prinsipiell i dette spørsmålet. Jeg har tenkt å holde fast ved det og ikke gjøre som Høyre nå gjør, etter min mening: Man spretter fordi man ser at Aften skriver om det man gjør, som representanten Elisabeth Aspaker var inne på. Jeg må si at jeg er enig med Høyre for to år siden da man behandlet dette prinsipielle spørsmålet, og mener at man da faktisk hadde mange gode poenger.

Det andre er: Litt senere i dag skal vi behandle en interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl hvor det står:

«Fokus på hvordan man skal sørge for rusfrihet, sikre at de får et tilbud om jobb eller utdanning og et sted å bo, er helt grunnleggende for at man skal få bukt med gjengangerproblematikken.»

Det nevnes altså ikke gjengangerstraff.

Dette er hopp og sprett. Man må bestemme seg. Jeg er helt overbevist om at representanten André Oktay Dahl har et kjempepoeng i sin interpellasjon, som jeg vil komme tilbake til. Jeg tror utfordringa når det gjelder å kunne gjøre noe med gjengangerproblematikken, ligger der. Men da må Høyre bestemme seg for hvordan man vil gripe det an.

Det siste jeg vil peke på, er at vi allerede i eksisterende straffelovgivning har betydelige instrumenter for å kunne bedrive straffeskjerpelse på individuelt plan når vi står overfor gjengangerkriminalitet, bl.a. ved bruk av generelle sidestrafferammer i den nye straffeloven, som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre laget mens de satt i regjering – vi har den nye § 79 og også andre virkemidler for å kunne heve straffenivået.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen velger å ha en slik holdning som man har, til dette forslaget.

Elisabeth Aspaker (H) [15:17:43]: Det innlegget som statsråden her holdt, kom vel kanskje ikke uventet.

Jeg tror det er ganske viktig at man ser seg rundt og erfarer hvordan kriminalitetsutviklingen er, med den store mengden kriminalitet som begås av et lite antall, og som vi i dag ikke ser ut til å ha midler til å få satt en stopper for. Det er bakgrunnen for det forslaget som Høyre nå har fremmet.

Jeg tror det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig, at vi kan mene noe om behovet for en minstestraff ved tredjegangs domfellelse, en frihetsberøvelse som gjør at man kan komme i inngripen med den som faktisk har begått kriminaliteten, for deretter å sørge for et innhold i den frihetsberøvelsen som er slik at man får sluset folk tilbake til et kriminalitetsfritt liv.

Så her er det to tanker som må tenkes samtidig. Den ene er å få en reaksjon som er så tydelig at man får en klar beskjed fra samfunnet om at dette er totalt uakseptabelt. Den andre er å sørge for hjelp til de individene som faktisk trenger veiledning, helsemessig oppfølging, rusprogram eller hva det måtte være, for å komme seg ut av det kriminelle livet de lever.

Her er det mye ugjort, og vi har alle et stort ansvar for å bidra til at antallet gjengangere i norske fengsler skal bli mindre i framtiden enn det har vært til nå.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.