André Oktay Dahl (H) [18:02:21]: Jeg har lyst til å starte med – siden vi hadde en god tone mot slutten av forrige debatt – å gi honnør til en statsråd som setter veldig mange ulike temaer på dagsordenen, og som naturlig nok synes det er noe urettferdig at opposisjonen enkelte ganger fremstår som om den ikke setter pris på at det skapes oppmerksomhet om emner og problemstillinger som så desidert fortjener det.

Da Regjeringen tiltrådte, ble det understreket at man skulle søke å oppnå bred støtte i Stortinget utover det parlamentariske grunnlaget man har, hente innspill og ta med opposisjonen på råd. Det ville vært en leveregel som var fornuftig å følge i dette spørsmålet, da opposisjonens rolle ikke bare er å være kritisk og stille spørsmål i ren egeninteresse, men at den faktisk kommer i kontakt med mange som i møte med det bastante flertallet opplever å ikke bli tatt med på råd, bli tatt på alvor, eller ser at det utkrystalliserer seg praktisk politikk på de områdene hvor det loves handling og varsles tiltak.

På det området som tas opp her i dag, er forskjellen mellom virkelighetsoppfatningen utenfor departementskontorene og denne salen på den ene siden og verden utenfor på den andre siden ikke akkurat blitt mindre. De stigende forventningers krise er selvfølgelig ikke blitt mindre i pakt med stadig økte offentlige budsjetter og mindre ansvarliggjøring av den enkelte, samtidig som grunnleggende samfunnsoppgaver ser ut til å være uløselige. Det er ingen god grunn til å unnskylde offentlige myndigheters svikt når det gjelder å håndtere truslene som har fått lov til å utvikle seg i deler av en voksende sikkerhetsbransje. Hadde det ikke vært for TV 2, så er det dessverre grunn til å tro at arbeidet med dette fortsatt hadde ligget i skuffen. Og det er forstemmende å se at enkeltjournalister i TV 2 ser ut til å ha bedre oversikt over situasjonen, og at arbeidet for å forebygge og bekjempe det vi ser nå, nærmest har vært drevet på dugnad av engasjerte enkeltpersoner. Vi har også sett en klappjakt på kilder til lekkasjer, som dels er forståelig. Men det er lov å håpe at arbeidsinnsatsen for å gjøre noe med gråsonen i denne bransjen står i forhold til denne kildejakten.

I forhold til Stortinget skal jeg ikke si at Regjeringen feilinformerer om det trusselbildet som deler av denne sikkerhetsindustrien representerer. Det er mulig at deler av regjeringsapparatet oppfatter våre krav om tilbakemeldinger om hva man gjør, som utidig mas, og at vi selv bør ha intellektuell kapasitet til å finne ut det meste selv. Jeg kan innrømme at det sikkert oppfattes som om vi roper i skogen – og får de svarene vi fortjener noen ganger. Og media har selvfølgelig sine egne interesser. Men i løpet av det siste halvannet året har altså media gjentatte ganger avdekket misforhold i den informasjonen vi sitter med her på Stortinget om situasjonen i sikkerhetsbransjen og MC-gjengene nå for ikke lenge siden.

Regjeringen har, slik jeg oppfatter det, gitt et inntrykk av at det meste er under kontroll, både i forhold til MC-gjengene og i forhold til sikkerhetsbransjen. Soria Moria-erklæringen har noen prinsipielle utlegninger om forholdet mellom offentlig og privat når det kommer til tvangsutøvelse, og har egentlig brukt debatten om sikkerhetsbransjen til å dekke over at det offentlige gjennom år ikke har oppfylt sitt ansvar. Det er det flere regjeringer som er ansvarlig for. Men denne regjeringen sitter med et flertall, og har til nå ikke vist interesse for å ta denne debatten i nevneverdig grad.

At Stortinget må basere vedtakene sine og budsjettene sine på reell informasjon om hvordan situasjonen er, er også en generell debatt. Det var omtrent ikke et ord om dette i det fremlagte budsjett, på tross av at man har hatt skandale på skandale når det gjelder sikkerhetsbransjen gjennom over halvannet år.

Spørsmålet mitt er altså da hvordan statsråden vurderer hvilken fare henholdsvis disse private selskapene og MC-miljøene representerer – de går også på kryss og tvers – og ikke minst hvordan man vil sørge for at Stortinget og den bevilgende myndighet og lovgivende myndighet gis tilstrekkelig informasjon som kan danne grunnlag for adekvate budsjetter, uten at vi nærmest må tigge og be om svar. Jeg skal også konkretisere spørsmålet mitt litt, slik at vi ikke bare får en generell debatt hvor vi klapper hverandre på skulderen og er fornøyd med å se på at noe er alvorlig. Det aller viktigste spørsmålet, som vi vel kanskje vet svaret på – det er lov å håpe at det kommer noen flere åpninger i dag – er om stillinger som kan sørge for at en sentralisert kontroll noen gang vil komme på plass, er øremerket, eller om man finner andre metoder. Hva ser statsråden for seg at man kan gjøre for å bøte på den rimelig varierende policy-en som man ser de enkelte politidistriktene fører i sitt tilsyn med, og lisensiering av, vaktselskaper og ordensvakttjenester? Tilsynet må være sentralt for å sikre likhet for loven. I dag kan man f.eks. som ordensvakt bli godkjent i et distrikt, men få avslag fordi man ikke er skikket i nabodistriktet. Det betyr at en kriminell altså kan shoppe rundt der hvor kontrollen er dårligst. Så er spørsmålet da om statsråden vil sørge for at det aksjoneres mot de selskapene som reklamerer for tjenester som de ikke har konsesjon eller lov til å utføre. Det er rimelig mange som venter på det, og det er lov å håpe på svar på når det kommer til å skje.

Jeg har også selv sett hvordan firmaer som leier ut dørvakter, både bedriver trakassering av gjester og bidrar til kriminalitet, enten via andre eller selv. Har statsråden planer om at disse skal underkastes lov om vaktvirksomhet med de krav til utdanning som i tilfelle gjelder? Når eventuelt kommer det?

Så er spørsmålet også: Vil man legge opp til at firmaer som har godkjenning, ligger tilgjengelig på politiets hjemmesider, inneholder opplysninger om når de ble godkjent og når de sist ble kontrollert? Når kommer eventuelt det på plass?

Slik jeg ser det, er det behov for at Vekterskolen blir offentlig godkjent. Vekterskolen må også ha mulighet til å gjennomføre den samme bakgrunnskontrollen som selskapet. Det har veldig liten hensikt å gå på skolen dersom man ikke kvalifiserer for jobb etterpå.

Så er det spørsmål om det er slik at vekterne i dag har gjennomført godkjent opplæring. Jeg har fått en del indikasjoner på at Vekterskolen også fungerer som en form for kartellvirksomhet ved at de fire store selskapene faktisk har mulighet til å hindre fremvekst hos mindre selskaper som opptrer seriøst.

I England har man oppnådd en skikkelig opprydding i bransjen ved at man har gjort hver enkelt operatør personlig ansvarlig for arbeid uten lisens, og det er noe man også burde vurdere å gjøre i Norge.

Avslutningsvis: Vaktselskapene kan innhente utvidet vandelsattest, og politiet vil gjerne se disse ved kontroll. Ifølge Datatilsynet er problemet at dette er personopplysninger som er innhentet til et konkret formål, nemlig ansettelsen, og de mener at attesten skal makuleres når vedkommende er tilsatt. Dette kan være et poeng i forhold til en sentral godkjenning om kontroll. Statsråden har selv tidligere sagt at det skal innføres et system som gjør det mulig å vaske ansettelseslister mot sentrale registre. Men det er også greit å spørre om hvorledes dette vurderes i forhold til arbeidet.

Representanten Dørum var inne på noe grunnleggende i en tidligere debatt i dag, nemlig måten en del vektere opptrer på. Jeg vet at det er et prinsipielt utgangspunkt for alle partier at den måten er helt uforsvarlig. Og jeg håper ikke vi får en debatt om unødvendig maktbruk, for det tror jeg vi alle er enige om er helt åpenbart, og ikke minst når kontrollører i Oslo Sporveier nærmest opptrer – folkelig sagt – som tyttebærpoliti. Det er mulig det ikke er et parlamentarisk uttrykk, men det er vel det som er det folkelige uttrykket for det.

Jeg håper vi kan slippe å få en generell debatt om hva offentlige og private skal gjøre, men at vi får en debatt om hvilken kontroll det offentlige skal ha med den private sikkerhetsindustrien og også med MC-miljøene, som også opererer innenfor deler av denne bransjen. Ikke minst håper jeg å få et svar på hvordan denne regjeringen har tenkt å sørge for at Stortinget som det øverste organ i dette landet får nok informasjon til å fatte de vedtakene og lovvedtakene som vi trenger for å bekjempe grov organisert kriminalitet, som dessverre, og som sagt, det bare ser ut som det er TV 2 som har hatt interesse av å avdekke.

Statsråd Knut Storberget [18:10:29]: Det er slik at interpellasjonen reiser to spørsmål. Det første, slik jeg oppfatter interpellasjonen, gjelder hvilken fare disse miljøene faktisk representerer, og det andre gjelder i hvilken grad Stortinget blir informert om dette. Jeg la merke til at interpellanten i sitt innlegg reiste en rekke andre spørsmål, og jeg ber om forståelse for at noen av de spørsmålene er rimelig tekniske og ikke helt enkle å svare på nå siden de ikke er varslet.

Jeg vil gripe fatt i det som er utgangspunktet for interpellantens innlegg. At det liksom skulle være TV 2 som har avstedkommet tiltak, varslede tiltak, fra Regjeringas side, og at det er det eneste stedet hvor man får informasjon om dette, vil jeg ta sterkt avstand fra. Det overrasker meg litt at dette målbæres fra Høyres representant. Dette har jo vært en aktuell problemstilling lenge før TV 2 tok det opp. Hvis man leser Soria Moria-erklæringen grundig, vil man se at det er et tema der, bl.a. at man skal gjennomgå vaktvirksomhetsloven, og bakgrunnen for det er jo nettopp noen av de utslagene vi ser.

Regjeringas satsing i forhold til organisert kriminalitet både når det gjelder spørsmålet om penger og ressurser, som vi har diskutert tidligere i dag, og den økningen som nå kommer, er fundert i at vi ser en stor utfordring – og risiko for stor fare – nettopp knyttet til MC-gjenger, sikkerhetsbransjen og annen type organisert kriminalitet som det er all grunn til å ta på alvor. Regjeringas satsing på det å få nærmere kontakt, nærmere dialog – og bedre avtalegrunnlag – med våre venner i Europa, bl.a. gjennom Schengen-samarbeidet, våre initiativ med hensyn til å få tilslutningsavtale både til Prüm-avtalen og andre typer avtaler er fundert i at vi ser disse utviklingstrekkene, som strekker seg utover grensene. Her vil jeg altså ta sterkt avstand fra at det liksom er TV 2 som på mange måter skulle ha satt i gang en slik debatt.

Vårt opptak på Politihøgskolen – det å få flere bedre kvalifiserte, utdannede personer i politiet – er også motivert ut fra en slik situasjon. Det er også slik at gjennomføringen av politireformen, som kom før denne regjeringas tid, også nettopp er fundert i det evalueringen av politireformen viser, nemlig at det er behov for å gjøre strukturelle grep i politiet – og det er gjort strukturelle grep – for å kunne møte denne type kriminalitetsutfordringer. Her står vi altså ikke overfor noe nytt fenomen. Jeg mener også at dette er utfordringer som det behørig er orientert Stortinget om.

Siden både informasjonsflyten og informasjonsbehovet er så aktuelt i denne interpellasjonen, skal jeg bruke mest tid på akkurat dette.

Hvilken fare disse miljøene representerer, må alltid bedømmes ut fra ulike kriterier, og man kan ikke bedømme trusler og farer ut fra medieoppslag alene. Det er et paradoks at interpellanten nå framhever TV 2 som den eneste som liksom bringer fram denne informasjonen, når vi vet at det som var årsaken til TV 2s innslag vedrørende sikkerhetsbransjen, nettopp var en politirapport. Det er altså politiet som har samlet inn denne informasjonen. Så har man en debatt i ettertid om lekkasjer og for så vidt om det som står i politirapporten, er riktig. Men det er ikke slik at man fra medias side har brakt inn denne informasjonen sjøl. Det er jo nettopp politiet som har samlet en god del informasjon. Noe av informasjonen er åpenbart ikke riktig, men den viser allikevel en alvorlig situasjon.

I Politidirektoratets nasjonale strategi for etterretning og analyse – og siden interpellanten er ute etter informasjon, henviser jeg til Politidirektoratets publikasjon 5/2007 fra mai i år – framheves det at strategiske og operative analyser skal gi ledelsen et godt beslutningsgrunnlag for effektive strategier og tiltak samt best utnyttelse av ressursene. I denne strategien inngår bl.a. trusselvurderinger. Også Politidirektoratets trendrapport «Tendenser i kriminaliteten – utfordringer i Norge i 2007–2009» ber jeg interpellanten om å stifte bekjentskap med. Den er utgitt i januar i år. Den ligger tilgjengelig på Internett og beskriver de viktigste utfordringene knyttet til MC-kriminalitet framover. Som justisminister er jeg opptatt av at politiet innhenter og deler mest mulig kunnskap, der man kan dele kunnskap, og at dette danner grunnlaget ikke bare for politisk debatt, men også for politiets føringer og politidistriktenes prioriteringer.

Politiets kunnskap om disse miljøene baserer seg på etterretning og analyse, etterforskning, et nært samarbeid med lokalsamfunnet, og ikke minst deltakelse i internasjonalt samarbeid, da disse miljøene kan representere en utfordring som er internasjonal.

Når det gjelder MC-gjengene, har Politidirektoratet i sin trendrapport for 2007–2009, som jeg viste til i stad, bekreftet en økning i antall medlemmer – altså i en rapport som kom i januar. Økningen er også omtalt i St.prp. nr. 1 for 2007-2008, hvor vi framhever at det i den senere tid er registrert nyetablering av kriminelle gjenger knyttet til MC-miljøer. Denne økningen er bekymringsfull, og jeg er derfor tilfreds med at politiet har kunnskap om dette miljøet. Jeg oppfatter det overhodet ikke slik at dette er informasjon som er søkt unndratt Stortinget på noen som helst måte, all den tid den også er viderebrakt i budsjettproposisjonen.

Politidirektoratet nedsatte i samråd med riksadvokaten en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en rapport om bekjempelse av kriminelle gjenger. Den er unntatt offentlighet. Rapporten, som ble avgitt i mars 2007, trekker opp en strategisk ramme for politidistriktenes innsats mot gjengene, herunder MC-gjenger. Rapporten er sendt alle landets politidistrikt og skal skape grunnlag for distriktenes arbeid med lokale strategiplaner. Den følger tre målsettinger: bekjempe etablerte gjenger, hindre nyrekruttering til etablerte gjenger og hindre nyetablering av kriminelle gjenger. Her er godt samarbeid innad i politiet helt avgjørende, men det er også helt avgjørende at vi får lokal aktivitet mot denne typen gjengdannelser.

Jeg vil særlig trekke fram det som skjer i Øvre Eiker, når det gjelder dette, hvor departementet bl.a. har avholdt møter med både ordføreren og ledere i kommunen. Det kan være viktig bl.a. i et politirådsperspektiv, hvor man nettopp ser behovet for å kunne reagere med andre midler enn bare de politiære.

Når det gjelder gråsonene i den private sikkerhetsbransjen, antar jeg at interpellanten bl.a. henviser til rapporten fra Oslo politidistrikt om den spesialiserte sikkerhetsbransjen. Oslo politidistrikt uttalte i forbindelse med pressekonferansen den 4. september i år følgende vedrørende rapporten om den spesialiserte sikkerhetsbransjen:

«Oslo politidistrikt har over tid sett en urovekkende utvikling i den spesialiserte sikkerhetsbransjen. Dette medførte at politidistriktets strategiske stab utarbeidet en analyse av bransjens utvikling, aktører og tjenester. Rapporten inneholder etterretningsinformasjon som stadig er under bearbeiding, og beskriver en del framtidige utfordringer for politiet. En del av kildegrunnlaget er uverifiserte opplysninger.»

Jeg er tilfreds med at politiet har etterretningsinformasjon også om den spesialiserte sikkerhetsbransjen.

Dette har jeg også svart på skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl, spørsmål nr. 144 datert 8. november 2006, som jeg viser til, informasjon til Stortinget om svært viktige utfordringer for oss.

Når det gjelder vaktvirksomhet generelt, vil jeg peke på at jeg henviste til Soria Moria-erklæringen. Vi er nå i ferd med å gjennomgå vaktvirksomhetsloven, som aktualiserte seg lenge før TV 2 begynte å lage sak om politiets materiale.

Det er også slik at det utviklingsarbeidet som Politiets data- og materielltjeneste nå gjør med tanke på å utvikle dataverktøy for å effektivisere politidistriktenes arbeid i forbindelse med vandelskontroll, er godt i gang. Det er en pilot i gang her i Oslo for å kunne sjekke vandelen til dem som er involvert i disse miljøene, opp mot strafferegisteret, og denne ble initiert og kom i gang lenge før TV 2 begynte å snakke om dette nå i høst.

Jeg har fått opplyst at i løpet av dette året vil denne piloten være oppe og gå, og det vil være et viktig grep for hvordan man får mulighet til å foreta jevnlig og effektiv vandelskontroll – noe jeg mener er helt avgjørende – i forbindelse med de spørsmål som interpellanten reiser.

Jeg vil også til slutt si at når det gjelder det budsjettmessige arbeidet i Stortinget, er det slik at justiskomiteen hvert år er invitert til Justisdepartementet for å kunne stille spørsmål og få informasjon ikke bare om kriminalitetsbildet, men også om den satsingen som pågår. Jeg registrerer jo at i fjor, og også i år, valgte opposisjonen ikke å benytte den anledningen. Den er hjertelig velkommen til å komme til departementet for å få denne type informasjon, slik at man ikke mangler informasjon når man skal fatte viktige beslutninger som også gjelder disse miljøene.

André Oktay Dahl (H) [18:20:54]: Jeg kunne godt ha sagt at jeg har forståelse for at en del av dette var teknisk, men dette har man altså holdt på og jobbet med i to år og sagt var under høyt trykk, og at man kjente til det meste fra før, da man vedtok Soria Moria-erklæringen. Jeg må virkelig si at engasjementet kanskje kan økes et hakk, da man tydeligvis har visst dette veldig lenge og holdt på med det i to år.

Stortinget har visstnok blitt behørig informert, men budsjettet er nærmest taust om dette. Det man har sett, er at flertallet har en eller to setninger i budsjettinnstillingen hvor de er veldig fornøyd med at man har vært opptatt av dette lenge. Ellers er det intet av konkrete tiltak i budsjettet.

Forslag om skjerpet kontroll har blitt avvist tidligere. Det er også en kjensgjerning at POD ikke arbeidet aktivt med dette før det ble store medieoppslag om det. Jeg vil anbefale Regjeringen og statsråden å følge med på hva som faktisk skjer i POD utover de rundskrivene som kommer ut. Det som må være tilfellet her, er at de som jobber med dette i praksis, de som jobber i selskapene, og de som etterlyser bedre kontroll, umulig kan ha skjønt hva departementet holder på med hvis man holder på med det man sier man gjør, her. Jeg vil anbefale, hvis det er tilfellet at det er så stort misforhold mellom hva departementet faktisk gjør og hva de oppfatter, at departementet og statsråden skjerper inn informasjonsutvekslingen, slik at man vet hva som skjer.

Det er en generell trend at ting blir vakrere og vakrere jo høyere opp i hierarkiet man kommer, men jeg har sjelden opplevd en sak hvor det har vært så stort misforhold mellom hva folk som jobber med dette, som har slitt med dette i flere år, opplever, og det man får presentert når man ved gjentatte anledninger har dratt Regjeringen inn i salen for å svare på spørsmål. Det er ikke sånn at man nærmest av eget initiativ behørig har informert Stortinget. Dette har vært en sak som det ikke har vært trykk på i det hele tatt. Jeg avventer virkelig resultatet av det arbeidet man har holdt på med i to år. Jeg håper at man leser referatene etter denne debatten og tar med noen av innspillene i mitt åpningsinnlegg, for det tør være kjent for de fleste som har arbeidet med dette i to år.

Så skal jeg komme med noen innspill til slutt. I forhold til det arbeidet som har pågått en stund, og som det visstnok er høyt trykk på, må jeg be Regjeringen sørge for at f.eks. NOKUT kvalitetssikrer den utdanning som vektere får, at man vurderer å innføre en prikkbelastningsordning for dørvakter og vektere, sånn at man får luket ut dem som man ser ikke passer, og ikke minst at man umiddelbart tar de grepene via de datasystemene som statsråden viste til i sitt innlegg.

Det er et flertall i dette hus. Statsråden informerer når han blir bedt om det, men det er et generelt problem for Stortinget under dette flertallet at man nærmest må tyne informasjon ut for å få svar på det man lurer på.

Statsråd Knut Storberget [18:24:03]: Jeg mener informasjon om dette har vært kjent lenge. Jeg har referert til at det er beskrevet i vårt budsjett, men også i andre stortingssammenhenger, som i debatter og spørsmål. Man har ikke måttet «tyne» ut informasjon. Jeg synes også det er dypt urettferdig overfor den tidligere regjering, faktisk, at man sier at politiet nærmest skulle ha nedprioritert dette arbeidet. Det har vært en vedvarende lang innsats fra norsk politi både overfor MC-relatert kriminalitet, og også når det gjelder å fokusere på sikkerhetsbransjen. Det skjedde f.eks. ikke noe linjeskifte i forhold til MC-gjenger ved regjeringsskiftet. Det arbeidet er blitt videreført, med styrke, slik at det er absolutt grunn til å si at her tar man dette fenomenet på alvor.

Så ser vi jo at det også er behov for å sette inn nye typer tiltak i forhold til dette, og der vil jeg igjen gjenta den innsatsen som man bl.a. gjør i Øvre Eiker, som jeg tror er veldig viktig, og som vi kan utvikle også andre steder. Her vil vi fortsette det organiserte arbeidet som Politidirektoratet har igangsatt, særlig mot MC-kriminalitet.

Når det gjelder de innspill som nå er kommet om en framtidig revisjon av bl.a. vaktvirksomhetsloven, skal jeg ta disse med meg. Det vil alltid være nyttig.

Når det gjelder spørsmålet om det å sjekke vandel, synes jeg det er bra at vi nå har funnet en metode som gjør sitt til at man kan sjekke vandel løpende opp mot en stor gruppe mennesker som er ansatt i denne bransjen. Den forrige regjering valgte jo ikke å gå inn for forslaget – jeg tror det var fra Fremskrittspartiet – om å ansette en rekke mennesker for å styrke manuell kontroll av dette. Vi har fremdeles den oppfatningen. Vi mener at det ikke er veien å gå, men at det i så måte er riktigere å gjøre det teknologisk, ved at vi får utstyr som bl.a. kan såkalt vaske disse listene, slik at vi får løpende kontroll med vandelen til dem som er involvert. Da må vi jo si at det er et framskritt at vi faktisk nå har fått dette opp som et pilotprosjekt, og det er klart at det også er interessant å se på hvordan vi skal bre det utover det ganske land. Jeg tror at det er ressurssparende, og at det er et effektivt virkemiddel i denne kampen.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:27:01]: Jeg skal ikke bruke lang tid på innlegget mitt. Jeg synes statsråden har gitt gode og fyldige svar til interpellanten.

Jeg må innrømme at jeg hadde litt problemer med å forstå hva interpellanten egentlig ønsker å fokusere på i sin interpellasjon, men jeg tror at jeg etter å ha lest den noen ganger har oppnådd en viss forståelse. Jeg er enig med statsråden i at dette går på to områder. Det ene gjelder informasjonsbehovet til Stortinget, og det andre gjelder de økte utfordringene i forhold til alvorlig kriminalitet.

Så må jeg også få si at det er en framstilling av fakta i interpellasjonen som jeg ikke klarer å kjenne igjen, f.eks. når det gjelder dekning av informasjonsbehovet og «statsrådens fokus», men det får stå for interpellantens egen regning.

Vi står overfor store, alvorlige utfordringer når det gjelder organisert kriminalitet. Statsråden gikk som sagt bredt inn på utfordringene både i forhold til sikkerhetsbransjen og i forhold til MC-gjengene, men i Soria Moria-erklæringen, lenge før dette ble et tema i TV 2, skrev vi at vi skulle ha en gjennomgang av vaktvirksomhetsloven. Dette gjorde vi selvfølgelig fordi vi hele tiden har hatt en sterk fokusering på sikkerhetsbransjen. Jeg forutsetter at dette lovarbeidet går som et lovarbeid skal gå, og at lovforslaget så legges fram for Stortinget på vanlig måte.

Mitt inntrykk er at politiet har tatt utfordringene vi står overfor når det gjelder ulovligheter i sikkerhetsbransjen, på alvor. Ikke minst viser både den mye omtalte rapporten og det arbeidet Oslo politidistrikt har lagt ned for å avdekke strukturene i sikkerhetsbransjen, at det er tilfellet.

Når det gjelder ulovlige MC-gjenger, er det altså bekreftet en økning i antall medlemmer, og dette ble omtalt i budsjettet. Denne økningen gir grunn til bekymring. Derfor synes jeg det er positivt at politiet har en sterk fokusering på dette, og at de har oversikt over og kunnskaper om miljøet i den grad de gir dette til kjenne.

Så sent som i mars 2007 avgav POD en rapport om bekjempelse av kriminelle gjenger. Denne rapporten er sendt ut til alle politidistriktene. Den inneholder analyse, og den inneholder forslag til tiltak. Jeg forutsetter at denne følges opp av politidistriktene som en viktig del av arbeidet mot organisert kriminalitet. Denne rapporten har til hovedformål at man skal bekjempe etablerte gjenger, hindre nyrekruttering til etablerte gjenger, og hindre nyetablering av gjenger.

Tidligere i dag har vi hatt en budsjettdebatt der vi understreket den rød-grønne satsingen mot organisert kriminalitet som en av de viktige politisatsingene våre. Jeg må også trekke fram et annet tiltak, nemlig politiråd, som også kan være egnet i forhold til å lage lokale handlingsplaner når det gjelder både dørvaktbransjen, sikkerhetsbransjen og MC-gjenger.

Helt til slutt vil jeg spørre om representanten har forstått den rollen han har som stortingsrepresentant i forhold til problemstillingen har reiser.

«Stortinget må fatte sine vedtak basert på reell informasjon om hvordan situasjonen er, men har de siste årene til dels blitt hensatt til å forholde seg til politisk retorikk og at statsrådens fokus har blitt spredd i alle retninger.

(…) hvordan vil han» – altså statsråden – «sørge for at den bevilgende myndighet gis tilstrekkelig informasjon som kan danne grunnlag for adekvate budsjetter?»

Jeg må få lov til å presisere at representantene kan stille alle slags spørsmål, alt man har på hjertet, til statsråden, både i forbindelse med budsjettbehandlinger, i muntlige spørretimer og gjennom skriftlige spørsmål.

Som statsråden var inne på, hadde vi i det første budsjettåret, 2005, med denne komiteen et eget møte med den politiske ledelsen i departementet, der hele embetsverket i departementet møtte. Da var det anledning for komiteen til å stille alle de budsjettspørsmål man måtte ha. Dette ønsket ikke opposisjonen at vi skulle fortsette med. Det var opposisjonen som på eget initiativ bad om at vi sluttet med det, fordi det ikke var nødvendig for opposisjonen å gjennomføre slike møter.

Det undrer meg at representanten sier at man ikke har fått tilstrekkelig informasjon. Også i forbindelse med dette budsjettet har partiene hatt mulighet til å stille spørsmål. Jeg registrerer at Høyre ikke har stilt spørsmål om det som blir tatt opp her.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:32:23]: Jeg synes at interpellasjonen som er tatt opp av representanten Dahl, er interessant. Vi kan selvfølgelig med all mulig respekt kverulere over enkeltformuleringer, eller vi kan velge å ta inn over oss hva man egentlig ønsker å oppnå.

Jeg oppfatter det slik at det overordnede prinsipp som ligger i tilnærmingen fra representanten Dahl, er: Er kommunikasjonsflyten god nok? Så kan vi godt diskutere hvem som har ansvaret for det. Er det slik at opposisjonen har ansvaret gjennom brevskrivning? Har statsråden det ved å informere Stortinget gjennom enkeltsaker og budsjetter? Eller er det slik at vi må finne på noe nytt? Jeg tror for min del at mange av svarene gir seg selv. Men det er vel også slik at det kan være lurt for statsråden å spille på lag med et bredere fundament enn posisjonen alene. Som det har vært snakk om før i dag i denne salen, sa man da den nye regjeringen tiltrådte, at man faktisk ønsket å spille på lag, også med opposisjonen der man fant det fornuftig. Nå er det selvfølgelig opp til posisjonen å definere hva som er fornuftig, så det skal jeg la være.

Hvis det er slik at man ønsker ryggdekning i bredere perspektiv enn det man har nå, er det fullt mulig. Jeg er sikker på at opposisjonen – så godt den kan, og så godt den formår – vil bidra til å komme med sine innspill, komme med sine påpekinger og sine forslag. Dernest blir det selvfølgelig opp til Regjeringen hva man ønsker å følge opp. Men jeg tror poenget her er at det etter mitt skjønn er unødvendig å kverulere over enkeltdetaljer. Man kan faktisk løfte blikket og si: Hva handler dette om?

Når det gjelder vaktselskapene og oppfølging av dem, mener i hvert fall jeg at det ville være fornuftig om flere partier tok selvkritikk her. Da loven ble behandlet sist, sa Stortinget at man minimum skulle ha fem stillinger for å følge opp vaktselskapene. Om man etterpå har fått disse stillingene, er kanskje litt «bob–bob». Det er muligens et uparlamentarisk begrep, men det er slik at det er litt vanskelig å finne dem igjen. Tidligere statsråd hevdet at de lå i rammen. Det har vel sågar vår nåværende statsråd hevdet at de faktisk gjør. Men da vi hadde høringer om dette, oppfattet i hvert fall jeg at vedkommende som representerte politiet, og som hadde ansvaret for dette, slet med å se at de ressursene faktisk fantes. Da blir jo spørsmålet: Stiller vi noen urimelige forventninger til dem som skal gjøre jobben for oss, til dem som er med på å legge grunnlaget for informasjonen som går via politisystemet til statsråden, fra statsråden til Regjeringen og fra Regjeringen og hit? Hvis det ikke fungerer godt nok, vil man jo kunne ende opp i en situasjon der informasjonen som kommer hit, faktisk ikke blir god nok.

Vi har hatt en diskusjon før i dag om det som skjedde på Oslo S. Informasjonsflyt er nøkkelen. Det er en nøkkel for å skape trygghet, men det er også en nøkkel for å vise at man har oversikt.

Når det gjelder MC-miljøet, virker det også som om det i stor grad er hendelsesstyrt. Når vi får enkeltepisoder – det være seg i media eller i en stor rettssak som kommer opp – som berører MC-miljøene, blir det i mye sterkere grad fokusert på. Det er kanskje noe av justissektorens lott at den blir styrt, og at den i stor grad blir påvirket av det som skjer i media, på godt og vondt. Det er nok en realitet. Samtidig bør det jo være en utfordring å holde en jevn fokusering på dette. Desto mindre vi hører om dem, desto verre tror jeg faktisk det til en viss grad er. Jo mer de kan holde seg unna myndighetenes fokusering, jo bedre går butikken deres. Målet vårt må være å stenge den butikken en gang for alle.

Jeg har registrert at man har snakket om ulovlige MC-klubber. Jeg tror ikke vi har noen ulovlige MC-klubber i Norge. Det er muligens enkeltindivider som bedriver kriminalitet, men jeg har ikke oppfattet at vi har MC-miljøer som pr. definisjon er verken forbudte eller ulovlige. Det ulovlige er det enkeltpersoner der som eventuelt står for.

Utfordringen for oss alle må være at MC-kriminalitet og vaktselskap som driver i gråsonen, må følges tett og nøye opp. Vi har ikke råd til å ha en vaktselskapsbransje som er uten tillit. Til det har de altfor mange viktige oppgaver.

Denne regjeringen har sagt at mye av det som har med justissektoren å gjøre, i større grad skal være styrt av det offentlige. Da møter man etter mitt skjønn seg selv i døra, fordi man ikke legger nødvendige bevilgninger på bordet.

Vi kan godt snakke om antall utdannede politifolk, men det hjelper ikke. Samtidig tror iallfall jeg at det er lurt å avlaste politietaten ved å ansette flere sivile til enkelte oppgaver. Utfordringen der blir å finne et fornuftig balansepunkt. Men at det er bruk for vekterbransjen, er hevet over enhver tvil. Det er verken naturlig eller fornuftig å bruke politifolk til alle de oppgavene som de faktisk utfører. Jobben vår må være å sørge for at vekterbransjen er ren, i tillegg til det at vi bekjemper all ulovlig kriminalitet, inklusiv det som medlemmer av MC-klubbene i Norge står for.

Odd Einar Dørum (V) [18:37:37]:Jeg lytter til interpellasjonen og debatten og velger å fortolke den på følgende måte: Representanter for partiet Høyre er urolige over en samfunnsutvikling – punktum. Da er det ikke nødvendig for andre stortingsrepresentanter å belære noen om at man ikke er urolig overfor en samfunnsutvikling. Man er urolig overfor en samfunnsutvikling. Så får man deretter diskutere hva det er.

Jeg vil komme med en bekjennelse. Jeg er også urolig overfor en samfunnsutvikling. Jeg har personlig vært urolig for alt som har hatt med organisert kriminalitet å gjøre, i 12–13–14 år. Jeg har visst at det har vært gjort en betydelig jobb når det har blitt gjort en jobb, men jeg er fortsatt urolig. Det ble slik for meg, for å ha dette som inngang, at da vi var forberedt nok til å kunne ta det oppgjøret som fant sted i Stavanger i forbindelse med NOKAS-saken, var jeg urolig for at det kanskje kunne komme en ny klasse på banen – en ny rekruttering. Det er det som er det alvorlige bakteppet som jeg tror alle i salen bør ha felles.

Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig å bekjempe dette, både internasjonalt og nasjonalt. Det er tatt grep fra den sittende regjering, slik det også er gjort fra tidligere regjeringer. Det er bra.

Min bekymring i dag er hva vi gjør nasjonalt. Hvordan klarer vi nasjonalt å holde oppe trykket vi har skapt? Her vil jeg sortere. Jeg vil ikke ta debatten om kriminalitet i MC-miljøer og gjenger, for der oppfatter jeg at politiet har hatt og har engasjement. Derimot vil jeg være opptatt av et samfunnsfenomen vi har sett i hele den vestlige verden – og i andre land langt sterkere enn i Norge – og det er at vi får en sikkerhetsbransje og en vekterbransje som vokser fram, delvis fordi det er en utrygghet i samfunnet, delvis fordi det er mye penger i samfunnet, og delvis fordi det oppstår et vakuum rundt den innsatsen politiet kan gjøre. Jeg tror det er mindre av dette i Norge enn i andre land, men desto bedre da at vi kanskje kan sette noen grenser som andre ikke makter å sette.

For min del er det slik at jeg oppfatter at det er livsviktig å sette de grensene som knytter seg til en sikkerhetsbransje som vi har fått presentert i media, og jeg synes det er veldig bra at politiet har etterretningsinformasjon om dette. En del år tilbake var noen og hver urolige med hensyn til dem som hadde deltatt i krigene på Balkan på 90-tallet, f.eks. Hva ville skje når de kom tilbake i norske miljøer? Kunne det tenkes at vi da fikk enkeltindivider tilbake som hadde et helt annet forhold til det å ta liv, f.eks., enn det vi hadde vært vant til i norske «vanlige» kriminelle miljøer, for å uttrykke meg slik. Så derfor – at man driver etterretning i forhold til dette, er svært viktig.

Når det gjelder vekterselskapene, kan det godt tenkes at det som var klokt eller ikke klokt å gjøre for noen år siden, ikke lenger trenger å være det. Jeg tror det er noen forhold som aktualiserer dette. Min kontakt med dette er det jeg møter som borger i byen Oslo. Som borger i byen Oslo ser jeg flere og flere urovekkende tegn.

Vekterbransjen er stor, og store deler av den opptrer på felt hvor politiet aldri har vært – vaktmestertjenester, resepsjonistyrket osv. Den vekterbransjen jeg snakker om nå, er den som i stigende grad begynner å opptre i det offentlige rom. Den opptrer i det offentlige rom, hvor politiet tradisjonelt har vært og skal være. Der har jeg en uro basert på hendelser jeg har fått beskrevet som borger av denne byen og som stortingsrepresentant. De gjør meg urolig, og det har jeg tenkt å forfølge, forfølge på den måten som jeg pleier å forfølge noe når jeg har satt meg noe i hodet. Jeg vil at det skal introduseres lov og orden og trygghet på dette området, og jeg kommer til å gjøre det på min måte, for dette har jeg nå bestemt meg for. For det er blitt for mye. Det er rett og slett blitt for mye.

Statsråden og undertegnede hadde en opplevelse på stedet Blå ved Akerselva for halvannen uke siden, hvor vi rett og slett fikk det ene vitnemålet etter det andre fra selgere av bladet =Oslo, en publikasjon som hedres av alle i Stortinget. Man får høre at vektere vanligvis går rundt med håndjern. Det er nytt for meg at håndjern er et permanent nødvergeredskap i forbindelse med borgerarrester. Jeg må innrømme det: Det var helt nytt for meg. Vi fikk også høre at folk blir tatt inn på lukkede rom på kjøpesentrene, spesielt hvis man tilhører en del av samfunnet hvor man kanskje ikke er vant til at noen skal ta igjen.

Dette er en form for samfunnsmessig utglidning som ikke skal få lov til å fortsette på noen som helst slags måte, og jeg opplever at dette er noe av det alvorlige bakteppet i utkanten av representanten Dahls interpellasjon. Jeg velger å ta det på den måten at statsråden har sine utfordringer i å møte dette. Dem er jeg sikker på at han tar. Som representant for Stortinget skal jeg bidra til at han får noe å gjøre på dette området.

Når det gjelder representanten Dahl, får han kanalisere sin uro i de spørsmål og de debattformer han måtte ha. Men kanskje er dette en begrunnelse for hvorfor vi gjerne vil se en sammenheng i Stortinget. Vi hadde trengt en bredere kriminalpolitisk debatt, hvor den organiserte kriminaliteten var et bakteppe. Vi har mange debatter i Stortinget, men jeg kan i farten ikke huske at vi har hatt en grundig og gjennomgående debatt om dette på en stund nå. Vi har hatt det tidligere, i en tid da vi hadde mange lovsaker. Nå har det gått en stund siden de store lovsakenes tid. Jeg ber statsråden vurdere om han kan finne en egnet anledning til dette.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:42:41]: Representanten Dørum oppfattet representanten Dahls interpellasjon på sin måte. Jeg oppfatter den på følgende måte: Representanten Oktay Dahl er frustrert over at det ikke er en direktelinje fra regjeringskvartalet til Høyres representanter i denne salen.

Representanten Dahl kan gjerne uttrykke sin frustrasjon, men det er noe som heter valg, og etter valget er det slik at Høyre dessverre ikke har noen statsråder i regjeringskvartalene. Men det å si at Stortinget ikke får nødvendig informasjon, er totalt galt. Stortinget har fått den informasjon som trengs for å fatte de vedtakene Stortinget skal fatte. En del av informasjonen er denne proposisjonen som Stortinget i dag behandler. Den er på 184 sider. Regjeringen forteller utførlig hvilke utfordringer landet står overfor, hvordan de skal takles, og hvor store budsjetter vi trenger for å takle dem.

Så kan jeg nevne for representanten Dahl hva vi allerede har behandlet i dag. Han trenger ikke gå veldig dypt inn i det. Vi har hatt en lang og utførlig debatt om det. Vi skal i dag vedta et budsjett hvor vi øker justisfeltet med 1,9 milliarder kr på alle sektorer og 1,5 milliarder kr på Justisdepartementets budsjett. Vi har nå styrket politiet og påtalemyndigheten med 245 mill. kr i 2008, og vi har – jeg vil bare minne om den informasjonen som hele tiden har ligget her – styrket budsjettet på samme kapittel i løpet av de siste tre år med 0,5 milliarder kr.

Så jeg vil gjenta: Stortinget er fornøyd med den informasjonen som Regjeringen gir, og som Stortinget trenger for å fatte de riktige beslutningene. Jeg trenger ikke å si noe mer enn det. Vi er fornøyd med den informasjonen som vi har fått for å kunne fatte de riktige beslutningene.

Lise Christoffersen (A) [18:45:55]: Jeg tenkte jeg skulle knytte noen kommentarer til den delen av interpellasjonen som handler om MC-kriminalitet. For jeg har også litt vanskelig for å kjenne meg igjen i beskrivelsen av manglende fokus fra statsrådens side. Og at situasjonen er sånn at en «nærmest må tyne informasjon ut», skjønner jeg ikke helt. Noe av bakgrunnen for at jeg sliter litt med å henge med der, er at jeg i januar i år stilte et skriftlig spørsmål til justisministeren. Det ble besvart i begynnelsen av februar. Det var et fyldig svar, og bakgrunnen for spørsmålet var at Bandidos igjen var etablert i Drammensområdet. Da ble jeg, i likhet med det en del andre har gitt uttrykk for her, urolig. For vi visste godt hva det var for slags miljøer, vi som kommer fra Drammen.

Den gangen det nasjonale hovedkvarteret til Bandidos, som lå i Oslo, ble ødelagt, og vi i Drammen fikk beskjed om at Bandidos hadde flyttet sitt hovedkvarter til Drammen, ble vi urolige – og ikke bare urolige, vi ble redde. Det viste seg at den frykten dessverre ikke var ubegrunnet. Vi prøvde som kommune den gangen omtrent alt. Politiet foretok spaning for å se om det foregikk kriminell aktivitet i lokalene, men etterretningen fra politiets side klarte dessverre ikke å avdekke at det foregikk kriminell aktivitet i huset. Så det vi endte opp med den gangen, var plan- og bygningsloven og et arbeid for å omregulere hele området til næringsvirksomhet, ekspropriere eiendommen til Bandidos og legge den under Drammens Is. Vi var nesten i mål, så smalt det. Ett kvarter før midnatt 4. juni 1997 ble hovedkvarteret til Bandidos i Konnerudgata 25 i Drammen blåst til himmels av en bilbombe. En tilfeldig forbipasserende mistet livet. Utrolig nok gikk ikke flere liv tapt, men de materielle skadene var enorme. Heldigvis hadde kommunen like i forkant hatt en beredskapsøvelse i det utenkelige, så vi var forholdsvis godt skodd til å kunne håndtere en sånn situasjon der og da.

Men det vi følte at vi manglet, var litt kraftigere virkemidler. Undertegnede hadde den gangen i egenskap av ordfører i Drammen kontakt med daværende justisminister og daværende statsminister, og jeg er helt sikker på at presidenten husker det meget godt, for det var presidenten som var i den rollen den gangen. De kom begge til Drammen og så «lille Beirut» – det så ut som en krigssone. Det er nesten ikke mulig å forestille seg det hvis en ikke stod midt oppe i det, i brann, røyk, ruiner og ødeleggelser.

Da fikk vi raskt en provisorisk anordning. Vi fikk etter hvert en permanent lovbestemmelse som skulle hindre den typen etableringer. Men så er det selvfølgelig noen haker ved det. Dette var bestemmelser som testet ut grensene mot menneskerettigheter og mot rettsstatens prinsipper. De bestemmelsene vi kunne bruke for å nekte opphold og etablering, var hvis det var en akutt fare for voldsutøvelse. Og gjengene tilpasser seg, selvfølgelig gjør de det. Så da var vi på en måte like langt.

Det vi opplever i dag, er at det i Drammensdistriktet er fire rivaliserende MC-klubber på et ganske tett område. Vi vet som sagt hva det er. Og dette gjelder ikke bare i Drammen. Politiet i Tromsø har gitt uttrykk for at pengeutpressing, trusler og narkotikahandel har økt i Tromsø på det ene året en har hatt en tilsvarende etablering der. Og da er det nettopp så viktig, som justisministeren var inne på fra talerstolen her, å dele kunnskap. Jeg tror at nøkkelen verken ensidig ligger på talerstolen her i Stortinget eller på kommunikasjonen mellom storting og regjering. Noe av det ligger der, men det viktigste ligger i det samarbeidet som skjer lokalt med de berørte kommunene og med politiet og deres etterretning. Jeg har personlig erfaring med at den er solid, og at politiet stiller opp med den kunnskapen en har bruk for. Sentrale myndigheter har en rolle i å tilrettelegge et regelverk, men det viktigste er å forstyrre og forstyrre og forstyrre og forstyrre miljøene, hindre rekruttering, sjekke ID på alle som kommer til arrangementer osv., forfølge MC-miljøer som er på husjakt, og prøve å hindre huseiere i å selge til disse miljøene.

Jeg skulle gjerne hatt strengere virkemidler, men som sagt: Rettsstaten setter noen grenser. Jeg har tillit til at justisministeren gjør det som er nødvendig. Det har også Høyre-ordføreren i Øvre Eiker. Jobben må først og fremst skje lokalt, og informasjon er det ikke noe vanskelig å skaffe seg.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [18:51:26]: Som mange har sagt før meg, er det et viktig tema interpellanten tar opp, og det er viktig å få informasjon om de miljøene som det her er snakk om.

Representanten Chaudhry sa at informasjonen som kommer fra regjering til storting, er bra, og han er meget fornøyd med den informasjonen som kommer. Han sa endog at den var helt upåklagelig. Opposisjonen er avhengig av at informasjonsflyten også innad i storkoalisjonen, altså i regjeringspartiene, er upåklagelig, slik at vi òg får den informasjonen som vi har bruk for, så vi kan fatte de vedtak vi mener er riktige, og foreslå det vi mener er riktig. Men nå har det seg slik at hvis informasjonen innad i Regjeringen ikke er upåklagelig, noe opposisjonen har hørt rykter om at den ikke er, blir denne representanten litt bekymret. Jeg ønsker også å høre fra representanten Chaudhry om han mener at informasjonsflyten innad i regjeringspartiene er så god som det han gir inntrykk av.

André Oktay Dahl (H) [18:52:57]: Det ble stilt et spørsmål om min forståelse av rollefordeling, og da kvakk jeg litt i stolen, for da tenkte jeg at nå kommer det noe veldig kvalifisert her. Det var altså et eller annet møte som opposisjonen visstnok skal ha vært veldig motstander av å delta på. Det har jeg konferert om med min fraksjonskollega, Aspaker, og det kan vi ikke si at vi husker, men det kan være at vi ikke har fått det helt med oss. Men jeg må virkelig si at jeg trodde det skulle komme noe mer kvalifisert da man begynte å snakke om den merkelige forståelsen av rollefordelingen. For jeg må si at ut fra det som ser ut til å være både Bjørnflatens og Chaudhrys underliggende syn, kan man jo lure på om man har lagt til grunn allerede etter to år den hønsvaldske varianten av parlamentarismen i dette hus.

Jeg velger likevel å tolke statsråden dit hen at han tar med seg de innspillene han har fått. Det synes jeg er positivt. Jeg håper også at en del av de konkrete innspillene som noen av oss har kommet med, blir tatt med i den vurderingen man har holdt på med en stund, at muligens noen av forslagene kan fremmes, og at de i hvert fall, om ikke vi får æren for det, blir vedtatt.

Til slutt må jeg også si i forhold til representanten Chaudhry at det tok jammen ikke lang tid før han inntok den samme arrogante holdningen overfor Stortinget som opposisjonspartiet SV brukte veldig mange år på å klage over da de selv satt i opposisjon. Det tok to år. Det er imponerende.

Statsråd Knut Storberget [18:54:31]: Jeg må si at det er et interessant aspekt ved denne diskusjonen som jeg tror vi alle kan ta med oss, og det er hvordan vi reiser de kriminalpolitiske debatter. For tar man MC-kriminaliteten, vet vi at det i lang tid i media har vært ro rundt den, men det betyr jo ikke at politiet ligger på latsida. Og det er jo, som representanten Christoffersen også var inne på, slik at de som baler med den slags utfordringer i sitt nærmiljø, har rapportert inn både under den forrige regjering og under den nåværende regjering at man føler at samarbeidet med politiet er bra, men man trenger flere virkemidler lokalt. Vi mener vi bidrar med det ved etablering av politiråd, men jeg har sagt at jeg er bl.a. villig til å lytte mer når det gjelder erfaringene fra Øvre Eiker og andre kommuner, fordi vi ser at det er et behov for å ta ytterligere grep.

Sjøl om det ikke preger dagsordenen og media, betyr det jo ikke at politiet har nedlagt sitt arbeid vedrørende dette – snarere tvert imot, holdt jeg på å si. Det er gjerne slik at med en gang media griper fatt i det, kommer interpellasjonene. Denne interpellasjonen er jo skrevet like etter at TV 2 laget sine saker, slik at det er et veldig godt eksempel på at vi noen ganger, hver og en av oss, har behov for å prøve å løfte blikket og se: Fanger vi opp de kriminalpolitiske strømninger som virkelig gjør seg gjeldende, eller er vi bare der hvor media er? Kampen mot vold i nære relasjoner mener jeg bl.a. er et veldig godt eksempel på et område der vi har veldig lite trykk ute. Det er først nå i de senere ukene at det har blitt reist som et virkelig tema. Men det er jo ikke noen refleksjon i forhold til at det temaet ikke er viktig å ta opp, snarere tvert imot.

Jeg må jo si at jeg tror representanten Dørum er inne på et kjernepunkt. Vi burde kanskje ta en runde på hvordan vi reiser denne type debatter her i huset, og se på muligheten for en generell drøftelse av hvordan kriminalitetsutfordringene faktisk er å forstå. Da vil vi kunne få en anledning ikke bare for departementet og Regjeringa til å framlegge hvordan vi oppfatter kriminalitetssituasjonen, men vi vil også få en diskusjon om: Hva gjør vi? Så jeg syns nok at denne debatten faktisk har avstedkommet noe som vi alle kan tenke litt over i forhold til hvordan man nettopp kan reise mer generelle debatter, for å få fram en mer kunnskapsstyrt kriminalpolitikk istedenfor bare en hendelsesstyrt.

Presidenten: Debatten i sak nr. 12 er avsluttet.