Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Sahl (KrF) [21:06:37]: (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:1 for 2007-2008 peker forslagsstillerne på av vannveiene burde være en naturlig del av Nasjonal transportplan for å sikre en stabil og langsiktig forvaltning av disse.

Når det gjelder vannveiene, handler det i denne omgang om Telemarkskanalen og Haldenkanalen. Telemarkskanalen eies i dag av Telemark fylke, Haldenkanalen eies av Østfold fylkeskommune samt kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden. Felles for disse to vannveiene er at man sliter betydelig med etterslep på vedlikehold. Både for Telemarkskanalens og Haldenkanalens vedkommende leter man etter muligheter for ekstern finansiering. Man har i tillegg store problemer med å finne ut hvor et eventuelt ansvar skal ligge på statlig hold.

I departementets brev ved statsråden til komiteen understrekes det at tiltak som gjelder investeringer, vedlikehold og drift av kanalanlegg, og drift av trafikk på slike, faller utenfor Samferdselsdepartementets budsjett. Statsråden ser derfor ingen grunn til å ta vannveiene inn i Nasjonal transportplan.

Når det gjelder flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, følger de statsrådens anbefaling. I innstillingen viser flertallet til det tidligere nevnte svarbrevet, og foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Høyre har fått med seg Kristelig Folkeparti og Venstre, og de har gått sammen om å be om at representantforslaget følges opp. Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber om at en forvaltningsplan for vannveiene utarbeides på en slik måte at den kan tas inn som en integrert del av Nasjonal transportplan, og fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen utarbeide en langsiktig forvaltningsplan for vannveiene som tas inn som en integrert del av Nasjonal transportplan.

Når det gjelder komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, er de enige med forslagsstillerne i at Telemarkskanalen og Haldenkanalen er blitt behandlet stemoderlig, men de mener imidlertid ikke at det nødvendigvis vil føre til at vassdragene får tilført mer midler selv om vannveiene overføres til Nasjonal transportplan. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et forslag som går ut på at man må få en avklaring på hvilket departement som skal stå for sikkerheten og beredskapen når det gjelder Haldenvassdraget og Telemarkskanalen.

Kristelig Folkeparti er med på et forslag sammen med Høyre og Venstre, og det tar jeg herved opp.

Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Aasland (A) [21:10:39]: Jeg tror det er bred enighet i Stortinget om at Haldenkanalen og Telemarkskanalen er viktige nasjonale kulturminner, samtidig som de er viktige turistmål. Hovedutfordringen ligger i å bevare kulturminnene, samtidig som man kan utvikle kanalene som attraktive turistmål.

Jeg tror også det er god forståelse i Stortinget om at begge kanalene har økonomiske utfordringer som må løses i tiden framover.

Vi er godt kjent med at styrene ved begge kanalene har uttrykt bekymring for den finansielle situasjonen. Faktum nå er at selskapene har store finansielle problemer med å få gjennomført pålegg i henhold til gjeldende lovverk knyttet til vassdragsregulering og flomsikring. I første fase er det kanskje Haldenkanalen som er verst stilt.

Når det gjelder dagens organisering av kanalene, er disse selvstendige enheter. Det blir da etter mitt skjønn galt at man fra nasjonalt hold skal lage forvaltningsplaner og legge dem inn i Nasjonal transportplan. Det kan umulig være verken en hensiktsmessig løsning eller en hensiktsmessig forvaltning.

Kanalene har forvaltningsplaner, utviklingsplaner og beredskapsplaner. Det er altså ikke planer som mangler. Hovedutfordringen er jo at kanalene ikke genererer store nok inntekter til å bære det investeringsbehovet og de vedlikeholdskravene som følger av vannressursloven, samt damsikkerhetsforskriftene.

Da ansvaret på 1990-tallet ble overført til regionalt kommunalt nivå, tror jeg dette i utgangspunktet var bra. Utfordringen var allikevel at det økonomiske grunnlaget for selve forvaltningen var svakt til tross for både fondsordninger og senere enkelte støttetiltak. I tillegg til dette har i de senere år også naturlige inntekter falt bort.

Jeg tror det er viktig nå at man følger utviklingen ved kanalene nøye. Jeg tror det er riktig at man oppretter en god dialog med styrene om de utfordringer som ligger i framtiden. Etter mitt skjønn er det helt naturlig at det er Olje- og energidepartementet ved NVE som eventuelt står for en slik dialog.

Jeg er godt kjent med at man fra myndighetenes side har vært restriktive til å gå konkret inn i problemstillingen, da med den bakgrunn at ansvaret er overført fra staten til regionalt nivå.

Jeg tror det er grunnleggende viktig at man faktisk går inn i denne problemstillingen. Ingen er tjent med at vi har to kanaler som gradvis utarmes med de følger en slik utarming vil få for to så viktige nasjonale kulturminner. Jeg vil altså oppfordre Regjeringen ved Olje- og energidepartementet om å gjennomgå situasjonen for kanalene.

Målet må være å få styrket mulighetene for å bevare disse viktige kulturminnene av nasjonal betydning samtidig som hensynet til dam- og flomsikring blir ivaretatt på en betryggende måte.

Til slutt vil jeg si at jeg er tilfreds med at komiteens flertall ikke går inn for å legge disse vannveiene inn i Nasjonal transportplan, slik samferdselsministeren uttrykte i sitt brev. Fra Arbeiderpartiets side har vi, som jeg har sagt, uttrykt ønske om å få en gjennomgang av situasjonen, for så å foreta en bredere vurdering av hva som vil være riktig for kanalene i framtiden.

Bård Hoksrud (FrP) [21:14:00]: Forslagsstillerne viser til at det er viktig at vannveiene i Haldenvassdraget og Telemarkskanalen blir en naturlig del av Nasjonal transportplan for å sikre en stabil og langsiktig forvaltning. Fremskrittspartiet er enig i at disse er viktige som kultur- og reiselivsattraksjoner, men vil allikevel peke på at de har svært liten betyding som transportårer. Vi mener også at dersom Haldenvassdraget og Telemarkskanalen kommer inn i Nasjonal transportplan, vil de måtte konkurrere med en rekke vei- og jernbaneprosjekter som i transportsammenheng er langt viktigere, og en innlemming vil sannsynligvis kun bidra til at vannveiene symbolsk omtales i Nasjonal transportplan. Vannveiene vil alltid tape i kampen mot vei og jernbaneprosjekter av stor samfunnsnyttig betydning. Vi mener derfor at dette er å kaste blår i øynene på folk. Å si at det vil komme penger bare disse kanalene kommer inn i Nasjonal transportplan, er å lure folk, og det vil vi ikke være med på. Vi mener likevel at Haldenvassdraget og Telemarkskanalen har blitt behandlet svært stemoderlig. Vi ønsker derfor å ta på alvor den situasjonen de to vassdragene finansielt er i. Vi mener at det er viktig, både i forhold til de sikkerhetsmessige og de beredskapsmessige utfordringene man står overfor, å avklare hvilket departement som skal ha ansvaret. Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre at vassdraget og kanalen gis økonomisk mulighet til å gjennomføre pålegg i henhold til gjeldende lovverk og i forhold til regulering og flomsikring.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [21:15:55]: Vannveiene har ikke hatt den oppmerksomhet de fortjener i vår bevissthet som samferdselspolitikere. Det synes det å være enighet om. Vannveiene blir stemoderlig behandlet, til tross for at disse som transportårer er turistattraksjoner som gir grunnlag for næringsvirksomhet. Så langt ser det ut til at vi er enige. Derfor mener Høyre at vannveiene hører hjemme i Nasjonal transportplan, og fremmer forslag om dette. Sammenlignet med andre transportbærere vil de uansett representere marginale økonomiske konsekvenser.

Både Telemarkskanalen og Haldenkanalen forfaller og er på randen av økonomisk ruin. Det er en hel del nyttetrafikk både på Telemarkskanalen og i Haldenvassdraget. De to vannveiene burde derfor være en naturlig del av Nasjonal transportplan for å sikre en stabil og langsiktig forvaltning.

Det er viktig for den virksomheten som foregår, at man har forutsigbarhet i styringen av kanalene. Dessuten, dersom staten viser interesse for kanalene, kan antakelig et stort uutnyttet potensial realiseres. Både Haldenkanalen og Telemarkskanalen kan bevares som transportårer og videreutvikles som kultur- og reiselivsattraksjoner. Høyre prioriterer midler til et spleiselag mellom staten, regionale og lokale myndigheter og næringsliv. Vi har satt av 10 mill. kr til disse to kanalene i 2008-budsjettet vårt.

Jeg har lyst til å si noen ord om Telemarkskanalen. En annen representant fra Høyre vil se nærmere på Haldenkanalen i sitt innlegg.

Da Telemarkskanalen åpnet i 1892, ble den i Europa omtalt som det åttende underverk. Telemark fylkeskommune overtok eierskapet av kanalen fra Olje- og energidepartementet i 1990. På samme tid ble det inngått en driftsavtale med Statens vegvesen som nå har opphørt. I dag er driften av kanalen organisert i fylkeskommunens egen driftsavdeling. I sommersesongen er 35 mennesker engasjert for å holde kanalen i drift, som greier seg med et budsjett på 8 mill. kr. Det er så mange som 40 000 reisende som benytter kanalen i løpet av en sommersesong. Likevel har Telemarkskanalen et stort etterslep – 60 mill. kr – når det gjelder vedlikehold av sluseanlegg, bygninger, brygger, demninger, osv.

I motsetning til Telemarkskanalen har staten historisk sett bare hatt mindre eierinteresser i Haldenkanalen. Likevel er det naturlig at staten, for å få en felles helhetlig forvaltning, bidrar med støtte også til denne.

La oss ta en kjapp runde i Europa for å se hvordan dette forvaltes i andre land: I Sverige har Sjøfartsverket det statlige ansvaret. De har i de senere årene bevilget 70 mill. kr som statlig tilskudd. I Frankrike, i Belgia, i Nederland, i Tyskland og i Storbritannia har alle direktorater eller departementer som er transportrelaterte, ansvaret. I Norge ligger altså kanalene pr. i dag under Riksantikvaren. Det er ulike systemer i disse landene, men felles for dem er at staten tar ansvaret også for det finansielle.

I Norge er vi med andre ord helt atypiske i vår tilnærming. Vi behandler kanalene som museumsanliggender, ikke som spennende virkemiddel i næringsutvikling. Det ønsker Høyre å endre på. Vi mener at det er på høy tid at vi ser ferskvannskanalene som en naturlig del av vårt transportnett, og dermed hører de hjemme i Nasjonal transportplan. Vi har for øvrig både kanaler og sluseanlegg i sjø, altså i saltvann, i dette landet – jeg har faktisk en kanal i min egen hjemkommune. De ligger under Kystverkets ansvarsområde og er en del av Nasjonal transportplan.

Vi tar gjerne en diskusjon om ferskvannskanalene skal høre hjemme i Kystverket, i Samferdselsdepartementet eller andre steder, men å legge aktive transportårer under Riksantikvaren må være malplassert.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:20:48]: Det er ikkje så vanskeleg å skjøne bakgrunnen for at Høgre tek opp det forslaget dei har gjort. Det var jo ein avtale som gjekk heilt fram til Bondevik II-regjeringa sa han opp i 2003. Eg skjønar at ein ser at det kanskje ikkje var så smart. Men slik stoda er no, er det eigarane som har eit økonomisk ansvar for dei kanalane dette gjeld. Det gjeld Telemark fylkeskommune og Østfold fylkeskommune saman med fire kommunar i Østfold.

Ser ein på Samferdsledepartementets ansvarsområde, handlar det budsjettet me diskuterte tidlegare i kveld, om løyvingar til veg, til bane, til luftfart, post og tele – altså om kommunikasjon til allmenn nytte. Det er vel rett å seie at kanalane, sjølv om dei har mange besøkjande, ikkje er eit ledd i nyttetransporten, men viktige reisemål og på den måten primært eit turisttilbod og eit kulturminne. Difor er det ikkje så unaturleg at ein peikar på Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren og Olje- og energidepartementet ved NVE som aktuelle adressatar når ein skal søkje om midlar til å halde desse kanalane ved like. Det er viktig å ta vare på kulturminne, men dette fell utafor Samferdsledepartementet sitt budsjett. Det næringspolitiske, altså turismen, er Nærings- og handelsdepartementet sitt område, og det er ikkje naturleg å ta det inn i Nasjonal transportplan.

Eg er samd med komitefleirtalet i at kanalane er viktige som kultur- og reiselivsattraksjonar og difor må bevarast. Som det òg er peika på, er føreseielege rammevilkår viktig for bevaring og utvikling av kulturminne og turisttilbod. Eg er samd med fleirtalet i at tryggleiken må sikrast. Det er klart at fylkeskommunane kan ta denne saka vidare til dei nemnde departementa og få ein prosess på eit eventuelt vedtaki forhold til det arbeidet. Men som eg før har peika på – dette er ikkje ei naturleg oppgåve for Samferdsledepartementet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Engeset (H) [21:24:03]: Jeg synes representanten Halleraker på en meget god og illustrerende måte redegjorde for hvorfor det var både logisk og riktig at dette kom inn under Nasjonal transportplan. Han hadde en del interessante perspektiver i forhold til hvordan andre land gjør det, som jeg hadde håpet at flertallet skulle lytte til.

I enhver sammenheng er det slik at det fremholdes både fra ulike politiske partier, næringslivet og andre hvor viktig satsing på infrastruktur er, nemlig for å legge til rette for verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Jeg synes statsrådens argumentasjon er litt pussig når hun legger så pass stor vekt på nyttetrafikk. Da begynner jeg å lure på om ikke statsråden er klar over eller har tatt inn over seg at det faktisk er betydelig trafikk på begge disse vassdragene. På Haldenkanalen, f.eks. er det en betydelig trafikk knyttet til M/S «Turisten», som trafikkerer vassdraget med tusenvis av turister i hele sesongen. Jeg kan ikke se at det er av noe mindre nytte at M/S «Turisten» frakter turister på Haldenkanalen enn at en turistbuss frakter turister på E6. Da synes jeg man har en veldig snever definisjon av nyttebegrepet.

I denne saken synes jeg vi har veldig mye å lære av Sverige, av hvordan de har gjort det der. De har utviklet sine vannveier på en helt fantastisk måte. For noen uker siden var det en meget interessant dokumentarartikkel i Dagens Næringsliv som viste hvilke enorme samfunnsinntekter det prosjektet hadde generert i Sverige. Turister trafikkerer Göta kanal opp til Vänern og videre opp i Mälaren-vassdraget til Stockholm, og Stora Le-vassdraget. Dette har generert tusenvis av arbeidsplasser og bidrar til det svenske bruttonasjonalproduktet med mange hundre millioner kroner. Jeg synes nok statsråden burde ta en nærmere kikk på det, for da snakker vi virkelig om nytte.

Da vi fremmet dette forslaget for en tid siden, ble vi møtt med mange godord og begeistring fra ulike hold, ikke minst også fra flere av Arbeiderpartiets representanter på østfoldbenken. De syntes dette var et fornuftig forslag. Derfor synes jeg det er synd og beklagelig at verken Irene Johansen eller Signe Øye deltar i denne debatten, men jeg kan kanskje forstå det ut fra den bedrøvelige konklusjonen som flertallet her legger seg på. Vi fikk støtte til at dette skulle inn i Nasjonal transportplan, og de ville også støtte Høyres forslag om at det skulle bevilges penger til dette. For situasjonen er, som det er påpekt av flere, helt kritisk. Man står på randen av sammenbrudd, og det ville være en nasjonal katastrofe om det skulle skje at vi ikke er i stand til å holde ved like og ta vare på disse unike vannveiene, som også i et europeisk perspektiv er helt unike. Ved Haldenkanalen har man f.eks. Nord-Europas høyeste sluseanlegg.

Jeg håper ikke at siste ord er sagt i denne saken. Fra Høyres side kommer vi i hvert fall til å forfølge dette videre. Vi kommer ikke til å gi oss i denne omgang. Vi kommer til å ta det opp på nytt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 5 er avsluttet.