Per-Kristian Foss (H) [14:25:25]: (ordfører for saken): Det er mange gode intensjoner i forslaget om å sikre «en større grad av stabilitet og klarhet i politikken og i rammebetingelsene for norsk næringsliv» - for å sitere fra forslagsstillers merknader. Men det er et bredt flertall i komiteen - alle unntatt forslagsstiller - som mener at de virkemidler som man her peker på, semikonstitusjonelle vedtaksformer, ikke er egnet. Spørsmålet om politisk langsiktighet er rett og slett et spørsmål om politisk vilje til å stå fast ved beslutninger over tid. Man kan kalle det hva man vil, men uttrykk som «politisk disiplin», «forutsigbarhet» og «langsiktighet» er noe som det enkelte parti må gjøre opp med seg selv og eventuelt med sine allierte i Stortinget, enten det er i opposisjon eller det er i regjeringsposisjon. Flertallet anser heller ikke at en innføring av såkalte semikonstitusjonelle vedtak vil være noen god løsning for å balansere de motstridende hensyn som er i politikken, for det er klart at det vil alltid også være uenighet om på hvilke områder man trenger en særlig langsiktighet - å binde Stortinget til mer enn ett budsjettår f.eks. Enkelte - jeg vil være blant dem - vil mene at det f.eks. er særlig viktig for konkurranseutsatt næringsliv. Andre vil nok ha den oppfatning at kommunenes økonomi vil være vel så viktig med tanke på langsiktighet. Andre vil peke på at helsesektoren er særlig krevende når det gjelder langsiktighet. Summen av disse hensyn kan nok bety at det samlede budsjett bindes opp på måter som vil være i strid med ønsket om en rimelig økonomisk styring og hensyn tatt til skiftende konjunkturer og andre ytre forhold. Så disse motstridende hensyn må altså balanseres, og flertallet mener at semikonstitusjonelle vedtak, eller åpning for det eller utredning av det, ikke er veien å gå.

Når det gjelder rammebetingelser for næringslivet, la meg bare avslutningsvis peke på at Stortinget jo har vedtatt en handlingsregel som tar sikte på at et økende uttak av petroleumsfondet, nå kalt Statens pensjonsfond - Utland, ikke skal skje på måter som setter norsk økonomi ut av balanse. Det kan være mange oppfatninger om handlingsregelen, men det er iallfall intensjonen med den. Det er klart, jeg tror ikke det er lett å tenke seg en situasjon hvor man skal binde skiftende regjeringer, uavhengig av valg, til uansett å følge en slik regel. Det er et politisk spørsmål som partiene må være åpne for i valg - om man vil følge det eller ikke vil følge det. Men at ett stortingsflertall f.eks. skulle binde det nye stortingsflertallet gjennom semikonstitusjonelle vedtak, har jeg vanskelig for å se for meg.

Svein Roald Hansen (A) [14:28:48]: Bare noen få merknader i tillegg til saksordførerens innlegg.

Formålet med forslagene skal være å skape større forutsigbarhet og stabilitet for norsk næringsliv. Betydningen av det er det ingen uenighet om. Spørsmålet er hvordan vi skal oppnå det i et politisk landskap som i dag består av flere, men mindre teiger enn tilfellet var for 40 og 50 år siden, og hvor teigblandingen synes å øke.

Det er i dag mer krevende å se hvor grensene mot de politiske naboeiendommene trekkes, enn tilfellet var før. Spesielt på en av de større teigene skiftes også både kornsort og grønnsaksslag titt og ofte.

Det var enklere før. For eksempel da et parti som ble stiftet for å sette ned skatter og avgifter og avskaffe offentlig byråkrati, stod for det, og ikke plutselig overtok rollen som det tidligere statsminister Kåre Willoch kalte utgiftspartiene, og fremmet mange forslag som i sitt vesen er byråkratiserende.

Det var også enklere å holde en viss forutsigbarhet og stabilitet den gang partiprogrammene gjaldt for hele fireårsperioden og ikke ble avskrevet eller omskrevet hver gang media varslet en ny krise på et eller annet område, eller fordi målgruppene kan fortelle at velgervinden for tiden blåser en annen vei enn partiprogrammet anviser for politikken.

For seks-syv år siden innførte vi en regel hvis formål nettopp var å bidra til større forutsigbarhet og stabilitet i håndteringen av vår enorme oljerikdom, nemlig handlingsregelen. Det hadde vært et bidrag til den påtenkte stabilitet og forutsigbarhet om man hadde unnlatt å forsøke å latterliggjøre og omskrive denne fornuftige rettesnor for den økonomiske politikken. Men det er ikke lett å finne brukbare botemidler mot den slags undergraving av den stabilitet og forutsigbarhet forslagsstilleren ved denne korsvei prediker. Livet lærer oss jo at det er særdeles vanskelig å redde folk fra seg selv.

Stabilitet og forutsigbarhet må være en del av en helhetlig og ansvarlig politikk. Det er et ansvar vi som politikere må ta inn over oss. Det er et ansvar partiene i denne sal må ta på alvor.

Jeg tror ikke det er mulig, og det er i hvert fall ikke klokt, å skulle forsøke å bruke verken grunnlov eller semikonstitusjonelle vedtaksformer for å verne landets næringsliv mot oss politikere. Den jobben er det faktisk vår oppgave å ivareta, uten hjelp fra formalitetene.

På denne bakgrunn er det vanskelig å anbefale at disse forslagene bifalles. Men jeg synes forslagsstilleren og hans parti skal tenke nøye igjennom hvordan de på andre måter kan bidra til å nå de mål forslagene tok sikte på, i sin øvrige virksomhet både her i salen og utenfor den.

Carl I. Hagen (FrP) [14:32:05]: Jeg skjønner at Svein Roald Hansen ønsker en debatt om alt mulig annet enn det som er til behandling, nemlig en endring av Grunnloven for på enkelte områder å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for ulike aktører, og kanskje særlig for en del næringslivsbedrifter. Jeg skal motstå fristelsen til å gå inn i den debatten som Svein Roald Hansen i realiteten ønsker, men jeg tror ikke det nåværende systemet sikrer den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet. Jeg kan nevne ett område, nemlig rederibeskatningen, som en samlet næring fikk som et sjokk fordi man trodde man hadde en egenkapital i bedriftene sine. Man trodde man hadde sikkerhet, og får likevel en stor regning av stortingsflertallet som etter min oppfatning helt åpenbart må være grunnlovsstridig. Men det er det andre som skal avgjøre.

Det er først og fremst, som representanten Foss, saksordføreren, nevnte, for å sikre langsiktighet bl.a. for en del bedrifter at vi har tatt opp dette. I den globaliserte verden er det slik at internasjonale konserner kan vurdere i hvilken grad de skal etablere virksomhet i Norge, eller skipsrederiene kan vurdere om de skal registrere virksomheten sin i Norge for beskatningsformål eller gjøre det i et annet land. Det at man da gjerne vil stole på de vilkårene som gjelder på lang sikt, er relativt sentralt. For eksempel er avskrivningssatser kanskje en del av det man vurderer når man skal etablere en virksomhet i Norge, Sverige eller Irland, og om de er til å stole på for den betydelige, langsiktige investering man eventuelt har vurdert å foreta. Hvis det er en situasjon i landet - og den er vi begynt å komme litt inn i - hvor nesten den til enhver tid sittende regjering sliter med å bli gjenvalgt, slik at vi kan få regjeringsskifter og flertallskifter hvert fjerde år i Stortinget, vil det på enkelte områder selvsagt medføre endringer av en del lover og regler og forutsetninger. I enkelte saker som er sentrale, burde Stortinget i hvert fall ha mulighet til å kunne binde senere storting, selvsagt da med et semikonstitusjonelt vedtak, som er nevnt av de øvrige talere, altså en høyere grad av flertall for å kunne binde et senere storting. Det er det vi har lagt opp til i vårt grunnlovsforslag, som er grundig utredet, og som har mange forskjellige alternativer.

Skattene og avgiftene våre fastsettes for kun ett år av gangen. Hvis usikkerheten ved å foreta investeringer og etableringer i Norge er større enn i andre land - og det er mange andre land som har langsiktige budsjetter, og som har mulighet til å forplikte seg overfor en investor for langt mer enn en nasjonalforsamlingsperiode - kan det føre til at man velger bort Norge fordi det her er ustabilitet og ingen betryggende sikkerhet for at ikke virksomheten blir endret dramatisk til det verre. Har man investert i bygninger og materiell og utstyr, kan man ikke så lett flytte det. Rederier kan flytte sin registrering relativt enkelt, men der hvor man har foretatt andre ting og investert i kompetanseoppbygging osv., er situasjonen helt annerledes.

Vårt forslag er semikonstitusjonelt - ja. Vi mener at vedtak fattet med to tredjedels flertall kun skal kunne endres av senere storting med det samme to tredjedels flertall på den type områder som er av sentral betydning på det mikroøkonomiske planet. Både Foss og Hansen snakket om det makroøkonomiske, altså om handlingsregelen og den nasjonale helhetsøkonomien. Den interesserer ikke den enkelte bedrift så mye. Den enkelte bedrift kan være opptatt av avskrivningssatser for den og den type utstyr, som de vil ha trygghet for ikke blir endret på de neste kanskje ti-tolv år. Det er det det dreier seg om. Og når det gjelder handlingsregelen, følges ikke den. Den har aldri vært fulgt, i hvert fall ikke slavisk. Hvis man fulgte handlingsregelen, som Per-Kristian Foss nevnte, hadde vi jo i år i 2008-budsjettet hatt en utgift på nærmere 80 milliarder kr mer enn vi har, for da hadde vi lagt opp til å bruke mye mer oljepenger. For 2007 ble det vel ikke brukt en eneste krone av oljepengene. Når vi får det endelige regnskapet, tror jeg vi får se at det ikke ble brukt en eneste oljekrone i 2007, mens handlingsregelen slavisk legger opp til at det kan brukes 4 pst. av det som er innestående på hva vi fortsatt kaller oljefondet, men som flertallet har omdøpt til Statens pensjonsfond - Utland for å lure befolkningen til å tro at det har noe som helst med pensjoner å gjøre.

Jeg vil få lov til å ta opp vårt forslag. Jeg tror at dette kommer til å være en jevnlig debatt etter hvert som Norge kanskje blir skadelidende fordi vi ikke kan tilby stabile og langsiktige rammevilkår for internasjonal næringsvirksomhet, som kanskje det norske folk ville ha en stor fordel av om den etablerte seg noe mer i Norge.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Peder Brekk (Sp) [14:37:50]: Forslagsstilleren tar opp et viktig tema, som gjelder viktigheten av forutsigbare rammevilkår for norsk næringsliv for å legge til rette for langsiktige investeringer i Norge. Politisk stabilitet og klarhet er av stor betydning for den enkelte borger og for tilliten til det demokratiske systemet.

Når det er sagt, er det likevel min klare oppfatning at det er Stortinget og de enkelte partienes politiske vilje og evne til å prioritere som kan sikre stabilitet og forutsigbarhet i de politiske beslutningsprosesser, ikke eventuelt grunnlovsvern av f.eks. budsjettvedtak. Langsiktighet i seg selv er et politisk mål som vil være avhengig av politisk ståsted og skjønn. En grad av parlamentarisk fleksibilitet er derfor viktig i dette spørsmålet. Behovet for forsvarlig og oppdatert dokumentasjon som grunnlag for politiske vedtak taler også imot en for stor grad av langsiktig binding.

Et tema som jeg tror vil bli mer diskutert i årene framover, er om vi i likhet med flere av våre naboland skal vurdere om det er områder på budsjettene som det hadde vært mer naturlig å ha et langtidsbudsjett for. Uten å foregripe debatten kunne eksempler på slike budsjettområder være investeringsrammer for Forsvaret og investeringsrammer for samferdselssektoren.

Senterpartiet vil ikke bifalle grunnlovsforslaget fra Carl I. Hagen om endring av Grunnloven § 75 med sikte på å legge til rette for en større grad av stabilitet og klarhet i politikken og i rammebetingelsene for norsk næringsliv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.