Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

May Hansen (SV) [10:05:59]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag Dokument nr. 8:43 for 2006-2007. Som saksordfører vil jeg understreke at det er uenighet i komiteens innstilling. De ulike partiene vil derfor argumentere for sitt syn, og jeg vil i mitt innlegg holde meg til innstillingen fra komiteens flertall.

I forslaget henvises det til lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred, helligdagsloven, § 5, som sier at faste utsalgssteder som hovedregel skal holde stengt på søndager og andre helligdager og høytidsdager. Fra denne hovedregelen er det en rekke unntak, bl.a. for utsalgssteder «som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler», jf. § 5 annet ledd nr. 9. Bestemmelsen kom inn i helligdagsloven i 2003 og er en direkte videreføring fra åpningstidsloven av 1998. Det aktuelle unntaket er begrunnet i at salg av artikler til hagebruk m.m. ofte foregår på tidspunkt da folk flest har fri og mange gjør hagearbeid. I tidligere åpningstidslov av 1985 var unntaket begrenset til «salg av blomster og planter». Formuleringene «i det vesentlige» og «andre hageartikler» ble føyd til i 1998 for å få en bedre tilpasning til det praktiske behovet og til det faktiske varesortimentet i mange hagesentre.

Siden bestemmelsen ble innført, har det skjedd en betydelig utvikling innen hagesenterbransjen. Dette har i løpet av de siste to årene blitt påpekt overfor Kultur- og kirkedepartementet av bl.a. representanter for jernvarebransjen og av arbeidstakerorganisasjonen Handel og Kontor. Det blir pekt på at det har blitt etablert hagesentre som er så store at de ligner kjøpesentre, med et bredt vareutvalg utover blomster, planter og andre hageartikler.

Kultur- og kirkedepartementet har gjennomført en undersøkelse blant en del utvalgte aktører innen hagesenterbransjen. Undersøkelsen har bl.a. vist at den prosentvise fordeling mellom de ulike varekategoriene i forhold til årlig omsetningstall varierer fra 52 til 70 pst. når det gjelder blomster og planter. Den prosentvise fordeling i forhold til hageartikler utenom blomster og planter varierer fra 23 til 39 pst. Den prosentvise fordeling i forhold til andre vareartikler varierer fra 7 til 11 pst. Jeg vil understreke at dette er butikkenes egne opplysninger, og de kan være usikre. Departementets syn er at unntaksbestemmelsen ikke skal kunne brukes til en generell uthuling av bestemmelser i loven og utglidning i forhold til dagens situasjon.

Flertallet vil understreke at helligdagsloven gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen om salg fra faste utsalgssteder. Flertallet ber Regjeringa vurdere å benytte denne hjemmelen dersom det er nødvendig for å hindre en ytterligere utglidning av det aktuelle unntaket i helligdagsloven. Flertallet er helt klar på at vi ikke ønsker en slik utglidning. Det er uklar oppfatning av regelverket, og det er viktig å ta hensyn til arbeidstakere, bransjeglidning og helligdagsfred. Unntaksbestemmelsen tolkes også ulikt av aktørene i markedet. Jeg vil understreke at hvis man mener at dagens praksis er konkurransevridende, er Konkurransetilsynet en mulighet for å få dette vurdert.

Jeg vil til slutt understreke at dokumentet ikke omhandler åpningstidsbestemmelsene generelt, og vi har derfor fra flertallets side ikke gått inn på de ulike sider av åpningstidsreglene slik andre partier i komiteen har gjort. Vi anbefaler derfor at forslaget vedlegges protokollen.

Britt Hildeng (A) [10:10:39]: Forslagsstillerne skal ha ros for å aktualisere spørsmålet om åpningstidene knyttet til salg av artikler til hagebruk. Lovgivningen og reguleringsbestemmelsene på dette feltet tar sikte på å finne en rimelig balanse mellom ulike interesser - forbrukernes interesser på den ene siden og arbeidstakernes på den annen. Nettopp fordi det er en potensiell interessekonflikt mellom forbrukere og arbeidstakere, vil det være ulike krefter som vil forsøke å påvirke denne balansen. Derfor er det viktig å ha en kontinuerlig årvåkenhet overfor utviklingen og praktiseringen av disse bestemmelsene.

De generelle åpningstidsbestemmelsene uttrykkes gjennom § 5 i helligdagsloven, der det heter at utsalgssteder som hovedregel skal holdes stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager. Fra denne hovedregelen er det en rekke unntak, bl.a. for utsalgssteder «som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler». Unntaket har som hensikt å ivareta forbrukernes interesser, i og med at salg av artikler til hagebruk ofte foregår på tidspunkt da folk flest har fri og mange gjør hagearbeid.

De senere års utvikling kan imidlertid synes å undergrave den generelle målsettingen i åpningstidsbestemmelsene. En rekke hagesentre er nå blitt så store at de ligner kjøpesentre, med et bredt vareutvalg, langt utover blomster, planter og andre hageartikler. Det er i denne forbindelse flere organisasjoner, deriblant Handel og Kontor og LO, har påpekt at dagens praksis ikke er i tråd med lovens intensjon, og de mener at en trenger en innstramming gjennom forskrifter, bl.a. for å styrke vernet for ansatte mot økt arbeidspress på søn- og helligdager.

Arbeiderpartiet er enig med departementet i at unntaksbestemmelsene ikke skal brukes til en generell utglidning og uthuling av intensjonene i loven. Departementet har i dag en hjemmel til å kunne gi nærmere forskrifter om salg fra utsalgssteder, og Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen ber derfor Regjeringen vurdere å benytte denne hjemmelen dersom det skulle være nødvendig for å hindre ytterligere utglidning når det gjelder det aktuelle unntaket i helligdagsloven.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:14:19]: For oss i Fremskrittspartiet har denne saken en sterkt prinsipiell side. Jeg vil her vise til Innst. O. nr. 56 for 2002-2003, om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred mv.

I denne saken gikk den daværende regjeringen - Bondevik II - inn for å oppheve åpningstidsloven. Flertallet sa da i merknads form:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil si seg enig med departementet i at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene. En oppheving av loven vil gi mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv. En av fordelene ved oppheving av åpningstidsloven er at man fjerner de konkurransevridninger som har vært følgen av at enkelte typer utsalg har vært unntatt fra de åpningstidsbegrensninger som har rådet.»

Fremskrittspartiet har fortsatt dette syn: Tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstidene. Dette er etter vårt syn tilfellet, alle dager i uken, ikke kun på hverdager, slik Kristelig Folkeparti synes å mene.

Fremskrittspartiet kjempet lenge for et åpnere samfunn med mer valgfrihet. Det var en stor seier for oss da åpningstidsreguleringene i Norge i praksis ble borte alle dager utenom helligdager. På disse dagene er det altså gjort unntak som vi selvfølgelig er imot - bl.a. har man opprettholdt de såkalte Brustad-bu-reglene.

Fremskrittspartiet ser det som hensiktsløst at offentlig ansatte kontrollører skal foreta åpningstidskontroller utstyrt med målbånd. Det blir enda mer håpløst når Kristelig Folkeparti-politikere skal begynne med detaljkontroll av hvilke varer som selges. Man har for lite å gjøre i fritiden når man begynner å henge seg opp i om det på et hageutsalg selges pyntegjenstander, kjøkkenredskap eller hammer og spiker.

Jeg vil også stille spørsmål ved Arbeiderpartiets syn i denne saken. Det ser ut til at partiet endrer syn hver gang det dukker opp en sak om åpningstider. Arbeiderpartiet var i sin tid sentrale i utformingen av begrensninger i åpningstidene, men i forrige stortingsperiode så det ut til at man hadde endret syn i saken. I Innst. O. nr. 56 for 2002-2003 heter det bl.a.:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter arbeidet med å revidere åpningstidsbestemmelsene for å få til forenklinger og større brukervennlighet.»

Jeg vil også vise til avisen Verdens Gang 18. juli 2002, der Karita Bekkemellem og Bjarne Håkon Hanssen tar til orde for søndagsåpne butikker, og Dagsavisen 15. juli 2002 og VG 16. juli samme år, der Sylvia Brustad sier at hun angrer på Brustad-bua, og at hun aldri ville fremmet dette forslaget i dag. Ingen av disse nevnte personer er jo ubetydelige i arbeiderpartisammenheng. Men ut fra innlegget til Britt Hildeng virker det som om Arbeiderpartiet har snudd igjen.

Når det gjelder den konkrete saken i forslaget fra Kristelig Folkeparti som vi nå behandler, mener vi i Fremskrittspartiet at Dokument nr. 8:43 legger opp til å «løse» et problem som i realiteten ikke eksisterer. Det kan ikke være et problem for samfunnet at 10-12 pst. av de varer Plantasjen selger ikke er knyttet til hage, blomster og planter. Jeg har merket meg at det er kirkeministeren som har denne saken fra Regjeringens side. Jeg oppfatter at dette burde vært en forbrukersak, men la oss legge det til side.

Vi i Fremskrittspartiet mener at søndagsåpning av utsalg som Plantasjen er positivt særlig for forbrukeren. For mange er kjøp av planter og hageprodukter en helgeaktivitet, og jeg synes faktisk det er flott at vi har Plantasjen og liknende bedrifter, og at de har et bredt og fint utvalg.

Med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslag han selv refererte til.

Olemic Thommessen (H) [10:18:58]: Høyre synes ikke praktiseringen av dagens helligdagslovgivning er noe stort problem, og vi kan ikke se noen grunn til å foreta noen innskjerpninger av denne praksisen nå.

De som i denne saken har hevdet at de har et problem med konkurransevridning, bør kunne henvende seg til Konkurransetilsynet, hvor man har et apparat som kan ta seg av disse problemstillingene.

Dersom man skulle gjøre noen endringer, måtte det etter Høyres oppfatning være i liberaliserende retning. Men det er ikke så forferdelig lenge siden vi hadde en gjennomgang av dette og vedtok dagens ordning, så vi ser ingen grunn til å foreta noen endringer ved denne korsvei.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:20:05]: Den nye § 5 i lov om heilagdagar og heilagdagsfred som blei vedteken i 2003, fastslår at faste utsalsstader som sel varer til forbrukarar, skal vere stengde på søndagar. Revideringa av lova førte til ei endring i unntaksføresegnene om sal av blomstrar og plantar på søndagar. Endringa var frå « salg av blomster og planter», slik det hadde stått i den gamle lova av 26. april 1985 nr. 20 om opningstid for utsalsstader, til «utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler». Departementet meinte det var ei vidareføring av unntaket frå den tidlegare opningstidslova, men endringa i ordlyden har medført at det har blitt opna for eit noko vidare omfang av unntaket, m.a. ved at «andre hageartikler» kom inn i tillegg til blomstrar og plantar. Departementets intensjon var at endringa blei gjord for å få betre samsvar med det praktiske behovet, og dei grunngav unntaket med at sal av artiklar til hagebruk ofte føregår på tidspunkt folk flest har fri, f.eks. i helgene, når folk gjerne held på med hagearbeid.

Dei siste åra har enkelte kjeder og butikkar halde sine mange og store utsalsstader opne sju dagar i veka. Desse aktørane definerer utsalsstadene sine som plantevarehus og likestiller seg med omsyn til opningstid med gartneri og hagesenter som sel blomstrar, plantar og andre hageartiklar, og som såleis er unnatekne frå opningstidsføresegnene. I realiteten har desse utsalsstadene eit vareutval som går langt utover det å selje plantar og blomstrar. Dei fleste av desse varehusa og butikkane konkurrerer med jernvarebutikkar, byggjevareutsal, gaveutsal, vanlege blomsterhandlarar og andre tradisjonelle gartneri.

Bakgrunnen for at representantar frå Kristeleg Folkeparti fremmar dette Dokument nr. 8-forslaget, er at vi har sett at kreativiteten har vore stor. Vi ønskjer å bevare søndagen som ein annleis dag - at det kan vere eit skilje mellom søndagar og kvardagar. Vi ønskjer å verne om kollektiv fritid for dei mange som jobbar i servicenæringa, og som vi veit har lange arbeidsdagar dei andre dagane. Ved ikkje å gjere noko vil presset på å kunne ha generelt søndagsope vere større for dei aktørane som må halde stengt i dag. Vi ønskjer ikkje ei utgliding der fleire og fleire har ope på søndagane, men vil heller skjerpe dagens regelverk slik at intensjonane med den opphavlege lovgjevinga blir følgde. I høyringa i komiteen har ei rekkje høyringsinstansar gitt støtte til dette Dokument nr. 8-forslaget. Vi har sett butikkar som har hatt ope på søndagar for å selje plantar, annonsere med at dei sel ut alle plantane for å gje plass til julevarene som kjem. Vi opplever at det blir eit press. Derfor ønskjer vi å gi departementet den handsrekninga ein treng for å stramme inn på dette.

Vi har registrert at regjeringspartia ikkje støttar Dokument nr. 8-forslaget, men at ein vil følgje utviklinga nøye. Eg håper at Regjeringa vil gi tydelege signal, slik at dei som i dag har vore opptekne av å presse forskrifta, skjøner at ein må reversere. Viss ikkje, blir det ei ytterlegare innstramming.

Eg trur ikkje vi er tente med ei utvikling som endar opp med at alle skal ha ope på søndagar. Eg trur det er viktig at vi fokuserer på korleis vi kan skjerme denne dagen som ein annleisdag, korleis vi kan skjerme om den kollektive fritida som ein har hatt. Representanten frå Framstegspartiet viste til den tidlegare endringa av opningstidslova, og at vi var med på merknader der, men i den same innstillinga vil ein sjå heilt klart at Kristeleg Folkeparti har eit fokus på at ein ønskjer å skjerme søndagen som ein annleisdag, og at det ikkje er marknaden åleine som skal styre - vi treng nokre politiske føringar.

Med det vil eg ta opp forslaget frå Kristeleg Folkeparti i innstillinga.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Trond Giske [10:25:22]: Faste utsalgssteder skal som hovedregel holde stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager. Det er helligdagsloven som regulerer dette nå, ikke åpningstidsloven, som før, og derfor ligger det under mitt ansvarsområde. Vi har imidlertid en rekke unntak fra dette påbudet. Unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, er ett av dem, og jeg oppfatter dagens diskusjon som et spørsmål om hvordan vi praktiserer dette unntaket, ikke om vi skal ha et slikt unntak.

Hagesenterbransjen har endret seg de siste årene. Det har blitt etablert hagesentre som er atskillig større enn før, og som har et bredt vareutvalg utover blomster, planter og andre hageartikler.

Bestemmelsen om utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kom inn i helligdagsloven i 2003 og er en direkte videreføring av bestemmelsen slik den lød i åpningstidsloven av 1998. Det aktuelle unntaket er begrunnet i at salg av artikler til hagebruk m.m. ofte foregår på tidspunkt da folk flest har fri og mange gjør hagearbeid. I tidligere åpningstidslov av 1985 var unntaket begrenset til «salg av blomster og planter». Formuleringene «i det vesentlige» og «andre hageartikler» ble føyd til i 1998 for å få en bedre tilpasning til det praktiske behovet og til det faktiske varesortimentet i mange hagesentre.

Utfordringen er å finne en rimelig og hensiktsmessig balanse mellom ulike hensyn. Hensynet til både forbrukere, ansatte i varehandelen og næringsdrivende skal ivaretas. Søndagsfred er også et viktig hensyn.

Unntaksbestemmelsen skal ikke kunne brukes til en generell uthuling av bestemmelser i loven og utglidning i forhold til dagens situasjon. Helligdagsloven gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen om salg fra faste utsalgssteder. Jeg oppfatter komiteens flertall klart dit hen at man i hvert fall ikke ønsker en utgliding i forhold til dagens situasjon. Regjeringen vil vurdere å benytte hjemmelen dersom det er nødvendig for å opprettholde dagens situasjon, altså status quo.

Det blir i innstillingen bl.a. pekt på usikkerhet om hvilke åpningstidsbestemmelser som gjelder etter denne unntaksbestemmelsen. Hva som menes med «i det vesentlige», tolkes ulikt av ulike aktører. Det blir også vist til at det er uklart hva som er grensen for såkalte «andre hageartikler».

Departementet har gjennomført en undersøkelse innen hagesenterbransjen som viser at den prosentvise fordelingen mellom de ulike varekategoriene i henhold til årlige omsetningstall varierer fra 52 pst. til 70 pst. når det gjelder blomster og planter. Dette er butikkenes egne opplysninger, og tallene kan være usikre. Etter mitt syn gir dette likevel en pekepinn om at hagesentre fortsatt har overvekt av blomster og planter. Imidlertid har det kommet fram bekymring fra andre aktører i bransjen. Blant annet har Jernia og andre aktører vært bekymret for at det skal bli en konkurransevridende situasjon hvis man under dekke av denne unntaksbestemmelsen utvider varesortimentet til andre sektorer. Så her er det også et annet prinsipp som jeg vil tro alle partier bør være opptatt av, nemlig like konkurransevilkår for forretningsdrivende. Dette hensynet må også ivaretas.

Unntaket i helligdagsloven kan gi mulighet for en viss konkurransevridning. Hagesentre som er omfattet av unntaket, kan også omsette varer som blir omsatt av andre typer utsalgssteder, som f.eks. en jernvarehandel. Min vurdering er at slik situasjonen er i dag, er denne konkurransevridende virkningen begrenset, og at det i dag ikke trenger å være avgjørende sett opp mot hensynet til forbrukerne. Men vi må være oppmerksom på denne problemstillingen.

Når det gjelder hensynet til de ansatte, forventer jeg at det må kunne utformes gode arbeidstidsordninger gjennom avtaler og rammer som er fastsatt i arbeidsmiljølovgivningen. I arbeidsmiljølovgivningen er det f.eks. stilt krav for å ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, lengden på arbeidstiden, pauser og fritid samt overtid og merarbeid. Ansatte ved hagesentre vil også omfattes av disse reglene.

Jeg vil understreke at Regjeringens intensjon er at unntaksbestemmelsen ikke skal kunne brukes til en generell uthuling av bestemmelser i loven. Jeg oppfatter flertallsinnstillingen som en klar beskjed og en støtte til at dette videreføres. Jeg vil derfor følge situasjonen nøye. Regjeringen vil vurdere å benytte forskriftshjemmelen i helligdagsloven dersom det er nødvendig for å hindre ytterligere utglidning av det aktuelle unntaket i helligdagsloven.

Dette blir jo i stor grad opp til bransjen selv. Man kan opprettholde dagens situasjon dersom man også viser magemål med hensyn til å presse lovens intensjoner og komiteens flertalls synspunkter. Så målet er å opprettholde dagens situasjon og hindre en slik utglidning. Der er jeg enig med komiteflertallet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:30:38]: I forrige stortingsperiode skrev daværende stortingsrepresentant Trond Giske i Innst. O. nr. 56 for 2002-2003 at han og Arbeiderpartiet støttet «arbeidet med å revidere åpningstidsbestemmelsene for å få til forenklinger og større brukervennlighet». Spørsmålet er hvorvidt dette prosenthysteriet og denne tellingen av antall produkter i hyllene hos f.eks. Plantasjen innebærer spesiell grad av forenkling eller særlig grad av brukervennlighet. Jeg må også stille spørsmål om hvorvidt dette at man har opprettholdt Brustad-bua på søndager - altså at man kan få lov til å handle på søndager bare butikken er trang og vanskelig nok å komme inn i - er brukervennlig og en forenkling.

Statsråd Trond Giske [10:31:37]: Regjeringen har ingen planer om å gjeninnføre åpningstidsloven. Vi er komfortable med den situasjonen som eksisterer nå, men vi har en helligdagslov som regulerer handelen på søndager. Det er mange grunner til det. Delvis har det, som representanten Molvær Grimstad sa i sitt innlegg, å gjøre med at folk skal kunne ha fri samtidig. Det er viktig for familien - som jeg tror Fremskrittspartiet av og til snakker varmt om - at man kan være sammen på en fridag. Det har noe med den annerledes søndagen å gjøre, at man har en dag i uka som er roligere enn andre. Men så skal man oppveie det mot forbrukernes behov for kanskje å skaffe seg noen varer også på en søndag. Helligdagsloven balanserer disse hensynene - og selvsagt også hensynet til arbeidstakerne.

Når vi presiserer at vi ikke ønsker en utglidning med hensyn til nye varer, har det også med rettferdig konkurranse mellom næringsdrivende å gjøre og forutsigbarhet for andre som driver med tilgrensende varesortiment.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:32:46]: Etter at Kristeleg Folkeparti la fram forslaget om innstramming i forskriftene, såg vi at aktørar frå næringa blei litt bekymra. Ein såg at det var aktørar som gjorde innskjerpingar i vareutvalet sitt, og ein blei engsteleg for at det skulle kome innstrammingar. Derfor er det veldig viktig kva signal statsråden sender ut til næringa. No er kanskje nokon letta for at det ikkje blir ei innstramming i forskrifta. Kanskje vil dei fortsetje å fylle opp med alle andre varer enn plantar, hageartiklar og blomstrar, og derfor lurer eg på korleis statsråden vil følgje opp dette. For her er det påvist at det har vore aktørar som sel minimalt med blomstrar, og som på ein måte har utnytta systemet og har ope på søndagane. Vil dei framleis få vekse opp, eller kva signal vil statsråden sende ut? For ein veit at mykje av dette har det ikkje vore nokon reaksjon på, det har ikkje blitt handheva. Det mest populære - det kan ein også høyre ut frå det som blir sagt i denne salen - er å vere mest mogleg liberal, men det vil få ein del negative konsekvensar.

Statsråd Trond Giske [10:33:54]: Jeg tror Dokument nr. 8-forslaget har hatt sin virkning, i den forstand at en del skjønner at her er det en grense, og at hvis man ikke følger de intensjonene som Stortinget har, kan man risikere at det blir nye forskrifter. Det er mitt signal også. Vi er tilfreds med status quo, vi ønsker å videreføre det, men ser at en utglidning både kan undergrave lovens intensjoner og ikke minst tvinge andre aktører til å ha søndagsåpent faktisk mot næringsdrivendes egne ønsker. Det har kanskje også vært en vekker gjennom denne prosessen at det ikke bare er arbeidstakerne, men også en god del arbeidsgivere og næringsdrivende som ikke ønsker utglidning av disse bestemmelsene. De synes det er godt å ha fri på søndag, at det er stengt på søndag, og de ser også at omsetningen av bunnlinjen heller ikke har noen stor gevinst av å holde åpent på søndager. Tvert imot får man flere økte kostnader i forhold til inntjening. Så jeg tror representanten Molvær Grimstad og jeg har akkurat samme syn på dette, at det er et signal om at en ikke ønsker utglidning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.