Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:41:25]: (ordfører for saken): Representantforslaget tar opp et aktuelt tema. Det er stort behov for arbeidstakere med realfagskompetanse i det norske samfunnet. På bakgrunn av at internasjonale prøver har vist at norske elever har dårligere matematikkferdigheter enn elever i sammenlignbare land, har det de siste årene vært satset spesielt på realfag, både gjennom Kunnskapsløftet og strategien «Realfag, naturligvis». Dette er for å øke både interessen for og ferdighetene i realfagene.

Mange videregående skoler har benyttet seg av handlingsrommet som ligger i Kunnskapsløftet og tilbyr etter hvert varierte og gode opplæringstilbud i realfag. Både via forslaget fra representantene fra Høyre og ved komiteens behandling av saken er det kommet fram en rekke eksempler på dette. Komiteen har merket seg en rekke tilbud, bl.a. ved teknologilinja ved Sotra videregående skole, der næringslivet stiller opp som mentorer for elevene som velger real- og teknologiske fag. Likedan har elevene her også muligheten til å starte med tilsvarende fag ved universitet eller høgskole.

Videre har komiteen merket seg tilbud knyttet til teknologimiljøene på Kongsberg og Raufoss. Det er også opprettet linje for tekniske/allmenne fag, såkalte TAF-tilbud ved Levanger videregående skole og andre skoler i landet. I det hele tatt er det stor aktivitet ved mange videregående skoler over det ganske land.

Det er svært gledelig at det er økende interesse for realfagene, for vi har stort behov for nettopp denne kompetansen for å kunne løse mange av de utfordringene vi har, både med hensyn til klima og miljøspørsmål, og ikke minst i forhold til medisinske utfordringer.

Komiteen understreker viktigheten av et nært samarbeid med næringslivet ved etablering av realfag og teknologiske fag i den videregående skolen. Næringslivet uttrykker da også tilfredshet med at realfagstrategien nå gir seg positive utslag når det gjelder søkning til de teknologiske fagene ved våre universiteter og høgskoler. Norsk Industri uttrykker nå bekymring for at det ikke skal være nok studieplasser til alle som har realfagfordypning fra den videregående skolen, og som ønsker å studere teknologiske fag. Det betyr at vi er i ferd med å lykkes med å få våre ungdommer interessert i realfag og teknologiske fag. Det er derfor viktig at vi fortsatt stimulerer til satsing på realfag, slik vi har sett at kunnskapsministeren har bidratt til også i det siste.

Komiteen uttrykker bekymring for at jenter ofte velger bort realfagene, og det er satt i gang en rekke tiltak for at jenter nettopp skal velge realfag i den videregående skolen, og for at de skal velge teknologiske fag med tanke på framtidig yrke. Vitensentrene som er etablert i flere regioner og lokale varianter av disse bidrar positivt i den sammenhengen. Vi satser også på bedre rådgivning i ungdomsskolen for alle elevene, noe som gir nye muligheter også for å synliggjøre realfagenes muligheter nettopp overfor jentene. Det er stor kjønnsmessig ubalanse innenfor disse fagene i dag, både når det gjelder antall studenter og antall lærere. Komiteen uttrykker forventninger om at de ulike tiltakene som er satt i gang for å rekruttere jenter til teknologifagene, skal gi resultater.

Vi ser at økt oppmerksomhet og egne strategier hjelper om vi ønsker å stimulere til økt interesse og økte ferdigheter innenfor et fagområde. Når det gjelder realfagene har dette vært og er helt nødvendig, og strategien må, som tidligere sagt, fortsette også framover.

Flertallet i komiteen mener det er rom innenfor dagens rammer for den videregående skolen for fortsatt etablering av tilbud av denne typen utdanninger, det viser alle etableringene av tilbud som nå finnes over hele landet. Flertallet mener det er vesentlig at disse tilbudene etableres i nært samarbeid med næringslivet. Dette er for å sikre gode veiledere og også stimulere flere ansatte i næringslivet til å kvalifisere seg for å undervise i realfag og teknologifag i den videregående skolen.

Komiteen er enig om det meste i denne saken, men partiene konkluderer noe forskjellig på bakgrunn av de utfordringene vi har innenfor de aktuelle fagene. Mindretallet vil redegjøre for sitt forslag om å opprette egne teknologigymnas for å sikre real- og teknologikompetansen i Norge.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:46:39]: Vi har lenge vært klar over at vi har hatt store utfordringer knyttet til realfag i norsk utdanningssystem. Vi har sviktende rekruttering til studier i realfag og yrker som krever realfagkompetanse. Det er særlig grunn til bekymring over at dette problemet ser ut til å være alvorligere i Norge enn i de fleste andre land. Norge som nasjon er avhengig av høy kompetanse i realfag om vi fortsatt skal ha fremgang i det internasjonale samfunn og sikre vår fremtidige velstandsutvikling. På denne bakgrunn er det også utformet en nasjonal strategi for å gi realfagene et løft. Strategiplanen er fulgt av tiltaksplaner som skal omsette strategi til målrettet handling.

Tiltaksplan 2007/2008 setter rekruttering i sentrum, og understreker at høy kvalitet på opplæringen i alle ledd er nødvendig for å skape interesse og holde motivasjonen for arbeid med realfag oppe. Statsråd Djupedal uttalte:

«Det aller viktigste i strategien er at vi får dyktige lærere som kan inspirere og motivere elevene til realfag.»

Jeg ser at Regjeringen i den forbindelse har sagt at de vil vurdere økonomiske virkemidler for å rekruttere lærere eller lærestudenter til å ta masterstudier i realfag og for å rekruttere realister til læreryrket. Samtidig har Regjeringen lyttet til norsk industri, og de ser potensialet som ligger i å kunne få gode realfaglærere blant ingeniører og andre kandidater fra næringslivet som har realfagbakgrunn. Disse tiltakene er vel og bra, men de løser ikke hovedutfordringen om å skaffe stabil tilgang på personer med realfagkompetanse både til næringslivet og til forsknings- og utdanningssektoren.

Det har i den senere tiden vært økt oppmerksomhet i media i forhold til de utfordringer landet står overfor når det gjelder manglende realfagkompetanse. Enkelte grupper ingeniører er svært etterspurt, og vi ser allerede tendenser til at industrien får en hemmet vekst som følge av mangel på arbeidskraft som har denne type kompetanse.

Realfagkompetanse er også svært viktig innenfor en del områder av offentlig og privat tjenesteyting og selvsagt i forhold til utdannings- og forskningssystemet. Vi ser her de velkjente markedsmekanismene, når etterspørselen er større enn tilbudet. Det blir stor konkurranse om å trekke til seg de samme personene. Utfordringen vi står overfor er å få flere til å velge realfagstudier, samtidig som kvaliteten på undervisningen i realfag forbedres gjennom hele utdanningsløpet. Fra 2006 til 2007 ser vi en svak økning i forhold til antallet som velger realfagstudier ved høyskoler og universitet. Det er fortsatt påfallende få kvinnelige søkere til slike studier, og vi ser tilnærmet ingen vekst i antallet mannlige søkere, så rekrutteringsutfordringene er store.

Vi ser en klar sammenheng mellom grunnskoleresultater og oppnådd realfagkompetanse. Utfordringen er å ta vare på og videreutvikle disse talentene i det videre utdanningsløpet.

De internasjonale komparative undersøkelsene har vist at norske elever sakker akterut ikke bare i forhold til våre nordiske naboer, men også i forhold til de fremste asiatiske land. Det er disse landene Norge i fremtiden skal konkurrere med i en stadig mer globalisert verden. Utviklingen er bekymringsfull, og situasjonen krever at alle gode forslag til forbedringer blir sett på med positivitet og et åpent sinn.

Forslaget vi behandler her i dag går ut på å legge til rette for et spesialisert opplæringstilbud i videregående skole. Det er hevet over enhver tvil at vi trenger denne typen kompetanse, derfor er det trist at ikke regjeringspartiene vil se på dette forslaget på en mer positiv måte.

Vi vet at slik type utdanning er utstyrskrevende både på grunnskolenivå og i videregående skole. Tekna gjennomførte for en tid siden en undersøkelse som viste at halvparten av norske skoler mangler laboratorieutstyr som er nødvendig for å kunne oppfylle flere av kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Derfor er det etter Fremskrittspartiets oppfatning viktig å trekke inn ulike andre aktører i forhold til denne typen utdanning. Samarbeid mellom grunnskole, videregående skole, høyere utdanning, næringsliv og regionale vitensentra må det legges til rette for og stimuleres til.

En velfungerende rådgivningstjeneste er noe komiteen tidligere har trukket fram som særdeles viktig i forhold til å gi elevene mulighet til å kunne ta fornuftige og riktige valg basert på god rådgivning og informasjon. Like viktig er det å viske ut noen av grensene mellom utdanningsnivåene, slik en kan gjøre gjennom hospitering og faglig samarbeid.

I juni 2006 la daværende kunnskapsminister Djupedal frem strategidokumentet som bærer navnet «Et felles løft for realfagene», og han uttalte i den forbindelse følgende:

«Utfordringen for alle i tiden som kommer, er i fellesskap å sette strategien ut i livet med solide og velfungerende tiltak som til sammen skaper den realfagkompetansen Norge trenger. (…) - Sammen kan vi virkeliggjøre visjonen om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon der behovet for kompetanse i realfag er dekket.»

Sett i lys av denne uttalelsen er det beklagelig og underlig at regjeringspartiene ikke går inn for å støtte det forslaget vi nå behandler.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:51:25]: (komiteens leder): Jeg tar opp det forslaget som fremmes i dokumentet.

Norge har en stor utfordring. Vi har behov for at flere elever og studenter velger realfag. Samtidig som realfag har tapt terreng som en attraktiv utdanningsvei, øker samfunnets behov for arbeidstakere med realfagkompetanse. Etter en spørreundersøkelse blant sine medlemsbedrifter slår Abelia fast at det bare i løpet av fjoråret ville vært behov for 10 000 nyansatte med realfagkompetanse, og det gjelder bare i kunnskapsbedriftene. I tillegg kommer behovet for ansatte med realfagkompetanse i offentlig sektor, i industrien og i petroleumssektoren. Dette står i skarp kontrast til de vel tusen kandidater som årlig utdannes innen dette fagfeltet.

I tillegg til at det utdannes for få realister har vi utfordringen med det faglige nivået. De tre siste PISA-undersøkelsene har vist at norske elever ligger til dels langt etter elever i andre land, og tendensen peker i feil retning. PISA 2006, som ble offentliggjort mot slutten av fjoråret, viser at norske elever for første gang skårer under OECD-snittet i realfag. Norske elever ligger så mye som to og et halvt år etter jevngamle finske elever, målt etter nivå.

Realfagene er også et av de fagområdene der skillet mellom jenter og gutter er størst når det gjelder rekruttering. Gjennom ROSE-prosjektet, «The Relevance Of Science Education», drevet av Camilla Schreiner og Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo, kommer det fram at gutter og jenter har veldig ulike holdninger til realfag. For å øke antallet jenter som velger realfag, må måten fagene presenteres på, endres, slik at også jenter vil interessere seg for å velge fagene. Noen av Schreiners og Sjøbergs viktigste funn er at selv faglig dyktige elever velger bort realfag og teknologi. Dette gjelder spesielt jenter.

Det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å styrke rekrutteringa til og nivået i realfag. Forslaget om å opprette teknologigymnas er ett slikt tiltak. Det er veldig viktig å stimulere interessen for og ta vare på ferdighetene i realfag hos de elevene som interesserer seg spesielt for disse fagene. Dette er ikke alltid de elevene som gjør det best, men det er de som kanskje har en voldsom entusiasme for realfagene. Den interessen må vi ta vare på og stimulere.

Norge har en lang og god tradisjon for å tilby spesialisert videregående opplæring innenfor idrett. Et eksempel er håndballinja ved Ullern videregående skole. Vi mener at det bør finnes tilsvarende tilbud innenfor andre viktige fagområder. Spesialisert videregående opplæring gjennom etablering av teknologigymnas vil være et supplement til realfaglig fordypning innenfor det ordinære videregående programmet for studiespesialisering.

Mange fylkeskommuner har satset bra. De har satset på realfagene ved å opprette teknologi- og forskerlinjer og allmenne tekniske fag. Fylkeskommunene bør etter vår oppfatning også bli i stand til å tilby rene spesialiserte løp innenfor videregående opplæring, altså flere temaskoler. I en slik modell må det samlede timetallet innenfor realfag økes, slik at den teknologiske og realfaglige profilen styrkes. Teknologi- og forskningslære må inngå som programfag. Det må gis et stort rom for faglig fordypning. Det er nettopp derfor timetallet må økes utover det som er normen for annen videregående opplæring. Denne type teknologigymnas vil dessuten kunne knyttes opp mot eksisterende fagmiljøer innenfor høyere utdanning.

Det vil være en forutsetning at staten bidrar til drift av disse skolene, for de vil være relativt kostnadskrevende både når det gjelder utstyr, og når det gjelder høyere timetall. Til tross for at dette er et mer kostnadskrevende tilbud enn vanlig, mener vi at det er et viktig tiltak for å ivareta interessen for realfag. Det er også et viktig tiltak for å bidra til at Norge fortsetter å hevde seg i en globalisert verden, der teknologiske nyvinninger og en befolkning med høy teknologisk kompetanse vil spille en stadig viktigere rolle - for bl.a. å sikre velferden vår for framtida. Det krever at vi satser både på grunnutdanninga og på høyere utdanning og forskning.

En god realfaglig utdanning på et høyere utdanningsnivå forutsetter at grunnutdanninga framskaffer studenter med gode nok grunnleggende forkunnskaper. Som vi alle vet, er det en nær sammenheng i utdanningssystemet. Hva vi gjør for seksåringene, har betydning for frafallet i videregående skole og for hva slags forskere vi får i den andre enden av utdanningssystemet. Det er veldig viktig for framtidas velferd å rekruttere tilstrekkelig mange som kan drive norsk og internasjonal teknologisk utvikling videre, bl.a. innenfor områder som miljø, petroleum, helse, infrastruktur og marine fag.

Gunn Olsenhadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Søreide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Johanne Skjølberg (SV) [13:56:27]: Det er vel ingen tvil om at satsing på realfag er viktig for å kunne møte næringslivets behov for godt kvalifisert arbeidskraft også i framtida. Dette vil jeg tro at det er enighet om i alle partier. Det man kanskje ikke i så stor grad kan enes om, er hvilke strategier som på en best mulig måte vil kunne realisere disse målene.

Forslagsstillerne peker på opprettelsen av egne spesialiserte teknologigymnas som løsningen. La meg med en gang si at jeg ikke mener at dette er veien å gå. Opprettelsen av egne teknologigymnas utenfor dagens rammeverk kan tvert imot flytte fokus og bli en sovepute i arbeidet med å heve realfagene i den norske skolen. På alle trinn i vårt utdanningssystem er det behov for både å gjenreise realfagenes status samt å styrke elevenes faglige utbytte i disse fagene. Det er behov for en helhetlig satsing fra barnetrinn til videregående skole.

Regjeringens satsing har begynt å gi resultater. «Realfag, naturligvis!» og planen «Et felles løft for realfagene» er viktige strategier. Kunnskapsløftet gir grunnskolen handlingsrom til å tenke nytt. I tillegg kan man i saksframlegget vise til en rekke realfagsatsinger knyttet opp mot videregående skole, som f.eks. miljø- og teknologitilbudet i Buskerud. Alle disse tiltakene viser at det innenfor dagens rammer er rom for spesialisering innenfor realfagene.

Jeg vil også peke på Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, som har som hovedoppgave å lede og koordinere utviklingen av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen, strategier der man fokuserer på læringsarbeidet i klasserommet og på ny metodikk, som vil gi lærerne et løft, og som igjen vil styrke elevenes kunnskaper.

Å vise elevene sammenhengen mellom det som nok kan føles som tunge teorifag i skolen, og hva fagene gir av spennende jobbmuligheter også innenfor forskning og utvikling, er spesielt viktig. Det er gledelig at næringslivet her har kjent sin besøkelsestid, og at man mange steder rundt om i landet har gode lokale eksempler på det gode samspillet mellom næringsliv og videregående skole først og fremst, men også mellom næringsliv og grunnskole.

Jeg vil her trekke fram Andøya Rakettskytefelt og NAROM. NAROM er et nasjonalt skolelaboratorium for romrelaterte fag, og samlokaliseringen med Andøya Rakettskytefelt gjør det mulig for elever, studenter og lærere fra hele landet aktivt å ta i bruk unike ressurser i form av spennende romlaboratorier og instrumenter. I 2007 gav NAROM ca. 2 200 deltakere et særdeles motiverende og spennende tilbud innenfor temaer som atmosfære, klima og miljø.

Det eksisterer altså innenfor dagens rammer en rekke tiltak i grunnskole og i videregående skole for å øke både kompetansen og motivasjonen i realfagene. Det er nettopp summen av dette mangfoldet som vil gi resultater.

Etablering av egne teknologigymnas utenfor dagens rammer er ikke svaret. Svaret er en langsiktig, kontinuerlig satsing på realfagene, og her er Regjeringens strategi den riktige veien å gå.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:00:14]: Vi er enige om at Norge har flere store realfagsutfordringer, noe som bekreftes i en av de siste PISA-undersøkelsene fra 2006. Her scorer norske elever for første gang under gjennomsnittet i OECD-landene, og de ligger to og et halvt år bak jevnaldrende finske elever i naturfag. Dette er ikke noe forsøk på svartmaling, men reelle utfordringer som vi som øverste skolemyndighet må gripe fatt i.

Jeg oppfatter dette forslaget som et konstruktivt innspill for å vise at det går an å ta i bruk ulike virkemidler for å gjøre noe med de utfordringene vi har knyttet til realfagene i skolen.

Regjeringen Bondevik II utarbeidet strategiplanen «Realfag, naturligvis» og ikke minst reformen Kunnskapsløftet. Vi vet ennå ikke hvilke resultater vi vil kunne se av Kunnskapsløftet, men vi ser at strategiplanen har begynt å gi resultater ved at flere videregående skoler nå melder om økt søkning til realfaglig fordypning. Det hjelper imidlertid ikke med god søkning alene om ikke den kunnskapen en får, er god nok. Det er avgjørende at grunnutdanningen gir elever som ønsker å gå videre på høyere studier, de grunnleggende forkunnskapene som er nødvendige.

Vi har merket oss at forslagsstillerne som et argument for opprettelse av teknologigymnas anfører:

«Mye tyder på at realfaglig fordypning i videregående skole ikke gir et tilstrekkelig godt grunnlag for å lykkes med videre realfagsstudier.»

Det er en beskrivelse som vi kan slutte oss til, men hvis svaret på denne utfordringen bare skulle være å opprette teknologigymnas, er vi uenig. Vi mener det viktigste svaret må være å se nærmere på hvordan den realfaglige fordypningen i skolen kan bli bedre, slik at de som velger dette, enda bedre kan lykkes med videre realfagsstudier. Det er derfor behov for en mer helhetlig tilnærming med et bredt spekter av tiltak for å styrke realfagene.

Måten teknologilinjen ved Sotra videregående skole, som er omtalt i forslaget, drives på, viser hvordan denne typen linjer kan være et godt enkelttiltak for å øke realfagskompetansen. Her ser vi konkret hvordan skolene på en god måte kan knytte kontakt med lokalt næringsliv, til glede og nytte for elev og skole og for lokalsamfunn og bedrift. Jeg tror at et samarbeid med høyskoler og universitet i nærområdet også vil kunne være viktig bl.a. for å trekke veksler på fagkunnskap fra et høyere nivå. Muligheten elevene kan få til å starte med fag på høyskole og universitet, vil for noen kunne være utfordrende og interessant.

Andre eksempler i tillegg til Sotra - fra Kongsberg, Levanger og Raufoss - viser at denne typen tiltak allerede er mulig innenfor dagens regelverk. Vi mener at disse gode eksemplene med fordel bør nå enda bedre ut, og vi mener at også departementet kan bidra til at det skjer. På denne bakgrunn støtter vi forslaget om å be Regjeringen legge til rette for etablering av teknologigymnas som et spesialisert videregående opplæringstilbud innenfor realfag - som ett av mange tiltak.

Odd Einar Dørum (V) [14:04:01]: SVs talsperson gav her på talerstolen faktisk en utmerket argumentasjon for hvorfor regjeringspartiene burde stemme for forslaget. Jeg er helt enig i at den landslinjen vi har på Andøya i tilknytning til Andøya rakettskytefelt, for ikke å snakke om ALOMAR, i praksis nærmer seg et teknologigymnas - slik at summen av det som skjer i en videregående skole, og det som skjer tilknyttet oppbygd infrastruktur, faktisk er en måte å rekruttere på. Jeg har vært der, og jeg er begeistret, både for skolen, rakettskytefeltet, det stedet på fjellet som heter ALOMAR, og det hele.

Det er faktisk en del av mine opplevelser, for ikke å snakke om min oppvekst, egen opplevelse. Jeg gikk på en reallinje, men med forsterket pensum i kjemi - det var altså et forsøk. Den gangen het det reallinjen supplert med viktige deler av naturfaglinjens pensum. Jeg gikk altså på en linje som var annerledes enn normalen, for å si det slik.

Jeg oppfatter forslagsstillerne slik - og det gjør at Venstre også støtter forslaget - at vi ikke skal ha dette som ett ensidig tiltak, men det skal være ett av flere tiltak. La oss holde oss til et av de beste Mao-sitatene, nemlig: La hundre blomster blomstre - han mente ikke det i praksis, men vi som sitter her i salen, mener det jo. Dette, pluss de eksemplene som ligger i komiteinnstillingen, viser jo nettopp hvordan man kan gjøre det.

En annen måte å kommentere dette på, med eksempler innenfor andre fag, er å si at dette er temaskoler, altså skoler som har sin tyngde på bestemte områder. Det er ingen tvil om at når disse skolene også får en god tilknytning til f.eks. et lokalmiljø som har gode forutsetninger, blir det spennende. Men det er klart at hvis man først tenker rettlinjede - jeg holdt på å si - utdanningsdirektorattanker oppe i hodet, blir det ikke mye plass til disse variasjonene, selv om loven gir plass til det. Jeg har ofte sett rundskriv fra Utdanningsdirektoratet som er så snevre at det rett og slett må en gammeldags utdanningspolitiker til for å gi det en slags normal fortolkning bortenfor formaljussen. Jeg tror at både statsråden og andre skal se dette initiativet som et forsøk på ikke bare å bli styrt av formaljussen i hverdagen, for formaljussen kombinert med parodi på bedriftsøkonomisk norsk i rundskriv om skole utgjør et ganske armodslig terreng - jeg vil få lov til å si det så direkte.

Også Venstre tror at det å tenke på andre sider, som vi har skrevet i komiteinnstillingen, er nødvendig. Det er helt nødvendig å se på hva slags ballast en får gjennom en allmennlærerutdanning. Vi har et standpunkt når det gjelder det, og det skal vi komme tilbake til senere. Vi er også helt overbevist om at det er nødvendig å lage en systematisk kompetansegivende videreutdanning. Vi er i særdeleshet opptatt av at det er nødvendig å gjøre det for å beholde realfagslærere som er i ferd med å gå av for aldersgrensen, men som kan tenke seg å stå et lengre løp hvis samfunnet gir dem et håndslag. Noen vil kalle dette for en klok seniorpolitikk - det er det også. Det er flere trekk som må med, og mange av disse forholdene vil vi komme tilbake til i senere debatter. Vi har vært innom dem før, men vi vil komme tilbake til dem.

Jeg tror at når vi nå er opptatt av realfagene på denne måten, er det også på grunn av realfagenes allmenndannende karakter. Jeg skal komme med en anekdotisk informasjon, som det heter, i den forstand at jeg ikke kan se mitt eget liv som en vitenskapelig undersøkelse, men som levd erfaring. Jeg tok i sin tid realartium, vel vitende om at jeg aldri mer senere i livet skulle studere de fagene, men jeg skulle vite nok til å vite hva jeg ikke visste. Og det endte opp med at jeg har en mastergrad i sosialt arbeid. Det er et argument for allmenndannelse.

Dette går veldig inn på det som representanten Ine Marie Eriksen Søreide tok opp, nemlig Camilla Schreiner og Svein Sjøbergs undersøkelser, hvor man f.eks. i dagens skole synes å mangle et slags humant rekrutteringsspråk for å si til unge jenter at f.eks. av hensyn til klimatrusselen og deg selv, din familie og mulige barn er det ikke så dumt at du har kunnskap som gjør at vi der det er mulig, kan finne teknologiløsninger med hensyn til klima. Det er ikke så dumt at vi klarer å bygge tunneler som ikke raser i hodet på folk, det er ikke så dumt at vi klarer å lage hus som står. Denne humane beskrivelsen av såkalte harde eller tunge fag vil være helt nødvendig for å lage en rekruttering.

Da avslutter vi med anekdotisk informasjon. Rektor Lillian Bye på Sosialskolen i Trondheim så på meg og sa: Du, Odd Einar, skal bli lektor. Og jeg stilte da det allmenndannende spørsmål: Hvorfor? Damen gav meg et såpass kontant og direkte svar at det var det jeg ble.

Dette var et innlegg for å innføre human argumentasjon, agitasjon, i skolen, slik at jenter med begavelse i realfag faktisk også får lyst til å forfølge dette videre. Norge trenger det, og vi vil ha godt av å få det.

Venstre stemmer med stor glede for dette forslaget.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:09:15]: Eg vel å tolke representanten Dørum i beste meining, at han ikkje meiner at vi i dag har ein inhuman rekrutteringspraksis i den norske skulen til realfag, men at vi ytterlegare kan styrkje og nyansere den humane rekrutteringspraksisen vi har.

Realfag kjem til å spele ei enormt stor rolle i det norske samfunnet og internasjonalt i tiåra framover, og vi har store behov når det gjeld rekruttering innanfor realfag.

Lat meg gi to litt ulike grunngivingar for det. For det første: Mange av dei største utfordringane vi står overfor i verda i åra framover, vil berre verte løyste dersom vi har tilstrekkeleg kompetanse basert på realfag. Klimautfordringa er den mest openberre. Her står vi overfor ei utfordring der vi skal stimulere til eit gigantisk teknologisk sprang i Noreg, i andre delar av den vestlege verda og i den tredje verda - ei av dei største utfordringane i vårt århundre. Men òg andre ting: Utfordringar knytte til å skaffe nok vatn og god tilførsel av vatn over heile verda krev faktisk betydeleg realfagleg kompetanse.

Så har vi ei utfordring for oss i Noreg, for vi veit éin ting heilt sikkert: I Noreg kjem vi til å leve av kunnskapen i hendene våre og i hovuda våre i åra framover. Det kjem til å vere grunnlaget for vår velferd. Vi kjem ikkje til å kunne konkurrere med andre land på billig arbeidskraft. Vi må konkurrere på kompetanse, og ein betydeleg del av kompetansen vil vere realfagleg. Sjølvsagt vil vi òg ha andre store kompetansebehov. Dette er grunnlaget.

Det betyr at vi treng ei systematisk satsing frå grunnskulenivå, der vi må ha enda større interesse for og kanskje òg ein betre praktisk pedagogikk knytt til realfaga. Så har vi vidaregåande nivå, der vi må få fleire til å velje realfag og fordjupe seg i det. Sjølv om vi har sett visse framskritt der, har vi store behov for å få fleire søkjarar inn mot høgare utdanning når det gjeld realfag. Og vi har sjølvsagt ei stor rekrutteringsutfordring når det gjeld lærarar. Det er mange med høg kompetanse i vidaregåande, ein god del i ungdomsskulen, men for mange på barnetrinnet i dag har ikkje vidare kompetanse i realfag utover lærarutdanninga. Og det er ei stor utfordring.

Så vil eg kommentere det konkrete forslaget om etablering av teknologigymnas.

Eit meir spesialisert tilbod innanfor vidaregåande opplæring kan vere eit godt bidrag til å heve kvaliteten på den realfaglege undervisninga og fange opp og stimulere den interessa mange har for realfag. Lagt opp riktig kan det òg vere ein måte å differensiere tilbodet på, slik at både gutar og jenter kjenner at verdiane og interessene deira blir fanga opp. Slik vil det vere mogleg for begge kjønn å få realisert ei framtid med kompetanse i realfaga. For å få til dette er det viktig at skular og kommunar nyttar seg av det handlingsrommet som ligg i Kunnskapslyftet.

Gjennom å utnytte noverande høgare utdanningsinstitusjonar og næringsliv innanfor teknologiske yrke kan òg utstyrssituasjonen langt på veg avhjelpast. Det vil vere eit godt pedagogisk tiltak.

Det vert peikt på behovet for at departementet skal gi forskrifter om eit spesialisert vidaregåande tilbod innanfor realfag og teknologi som inneber både fleire timar, fleire og/eller andre fag og ei anna organisering av undervisninga enn det som følgjer av ei ordinær vidaregåande utdanning. Eg meiner at det ikkje er behov for endringar i forskriftene.

Etablering av teknologigymnas som eit spesialisert vidaregåande tilbod innanfor realfag kan i dag skje innanfor dei noverande rammene og i samarbeid med lokalt næringsliv og teknologimiljø ved høgare utdanningsinstitusjonar. Det er fleire vidaregåande skular som har utnytta tilboda på ein kreativ og positiv måte ved bl.a. å tilby god opplæring i realfag.

Tiltak som dette bør gjennomførast innanfor dagens rammer. Deretter bør ein på sikt føreta ei evaluering av erfaringane for å avdekkje korleis desse ordningane fungerer, og om det er behov for fleire tillempingar. Skulen og fylkeskommunen må saman vurdere kva dei kan gjere innanfor dagens struktur i vidaregåande opplæring til beste for elevane som ønskjer å lære meir realfag.

Som forslagsstillarane peikar på, har Sotra vidaregåande skule oppretta eit tilbod innanfor dagens rammer som er etterspurt. Elevane på teknologilinja ved Sotra vidaregåande skule har ein eigen mentor frå næringslivet og har jamleg praksis ute i bedrift. Det er òg mogleg for elevane å starte med fag på høgskule og universitet, og skulen kan trekkje vekslar på fagkunnskap frå høgare utdanning. I Kongsberg er det sett i gang planlegging og utgreiing av eit miljø- og teknologitilbod i vidaregåande opplæring i Buskerud. Det er ein føresetnad at tilbodet vert lagt til Kongsberg, i første omgang for å verte knytt til det teknologimiljøet som allereie finst, og at tilbodet så vert knytt til næringslivet. Andre tilbod har òg vorte nemnde her.

Dagens rammer gir svært stor handlefridom for å ta tak i den veldig viktige utfordringa vi har med å styrkje realfagskompetansen i åra framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse M. Schmidt (FrP) [14:14:28]: Vi ser jo at den økte forskningen på realfag kanskje slår negativt ut for andre områder, for det viser seg at det blir en slags pendeleffekt for de samme gruppene elever når det gjelder språkutdanning.

Da er mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden klare å opprettholde satsingen på realfag uten at realfag blir taperen i forhold til f.eks. språkfag?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:15:02]: Det er eit godt og viktig spørsmål. Sett frå norsk næringslivs perspektiv og med omsyn til korleis vi kan bidra til å løyse store globale utfordringar, er både realfag og betydeleg språkkompetanse viktig, t.d. er den betydelege fleirspråklegheita i Noreg ein stor styrke.

Særleg på vidaregåande har vi sett ein veldig negativ tendens når det gjeld søking til språkfaga. Som representanten sikkert er kjend med, har vi gjennomført eit tiltak straks - nemleg å slå saman programområda for språk og samfunnsfag. Vi vil òg i språkmeldinga som vil verte lagd fram for Stortinget no i vår, gå gjennom ytterlegare moglege tiltak på det området. Vi er nøydde til å jobbe vidare for at vi skal klare å trekkje fleire både mot realfag og mot språk, slik at vi legg grunnlaget for fleire innanfor høgare utdanning og for framtidig rekruttering av lærarar - og kompetanse i skulen - på begge felt.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:16:11]: I løpet av debatten har det framkommet mye god argumentasjon fra regjeringspartienes representanter som egentlig burde legge til rette for å støtte forslaget fra Høyre og de andre opposisjonspartiene. Som sagt er dette ett av flere forslag og et forsøk på å tenke kreativt for å øke rekrutteringen til realfag og samtidig sikre at kvaliteten på realfaglig utdanning styrkes. Blant annet er det viktig innenfor de feltene jeg nevnte i mitt innlegg, men også i forhold til lærerkompetansen - for dem som skal bli lærere i framtida.

Når det gjelder spesialiserte tilbud innenfor idrett, er det noe vi har lang tradisjon for, og som oppmuntres i Norge. Samtidig oppmuntrer man også de som f.eks. har satt i gang forsker- og teknologilinjer. Sotra videregående er ett eksempel, TAF ved Levanger videregående er et annet.

Mitt spørsmål er da: Hvorfor kan man ikke oppmuntre på samme måte til å opprette teknologigymnas som rene, spesialiserte løp? Grunnen til at man trenger den oppmuntringen, er at det koster ekstra penger som staten må bidra med. Det er ekstra timer, ekstra utstyr - det er altså litt mer enn bare å være kreativ i fylkeskommunen som kreves for å opprette disse tilbudene.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:17:22]: I denne debatten har det frå opposisjonen for det første kome fram mange veldig gode argument for den særlege satsinga som Regjeringa no gjennomfører, og som det er brei oppslutning om, og for det andre mange gode eksempel på kvifor ein innan dei eksisterande rammene nettopp kan gjennomføre dei intensjonane som representanten Eriksen Søreide har med sitt forslag.

Av spørsmålet skjønar eg no at djupast sett kokar det ned til meir pengar. Fylkeskommunane har ansvaret for tilbodet innanfor vidaregåande opplæring, og dei har betydeleg handlingsrom, òg økonomisk, til å leggje inn ekstra midlar. Sjølvsagt vil vi òg i alle framtidige budsjett vurdere om det skal vere særlege tilbod og om ein skal bruke økonomiske ressursar på dei. Men handlingsrommet finst, den store nasjonale satsinga på realfag finst, og det er rom, òg økonomisk, for fylkeskommunane til å bruke pengar på dette.

Odd Einar Dørum (V) [14:18:34]: Gang på gang er vi nå vitne til en ganske interessant folkeopplysningsøvelse. I skolesak etter skolesak har vi følgende observasjon: Regjeringspartiene er litt forsiktige og litt «laid back», statsråden er heftig og nesten begeistret. Sett fra representanten Dørum og Venstres side, synes vi dette er spennende. Det nærmer seg nesten et gjennombrudd i den forstand at vi ligger så nær hverandre i retorikk at man gjerne kan si: Tenke det, ville det - men gjøre det? Ikke helt.

Nå skal ikke jeg gjenta spørsmål som er reist av andre. Jeg skal faktisk ta opp det som vi må ha for å få til en god, offentlig fellesskole - nemlig gode nok lærere. Er nå statsråden på sporet av at vi faktisk kan få den systematiske, kompetansegivende videreutdanningen som gjør at vi beholder de realfagslærerne som er i ferd med å gå ut av skolen, men som fortsatt har glød og begeistring, og som sikkert vil bli der hvis de får et håndslag? Er Regjeringen nå beredt til å gjøre det, slik at vi i senere runder faktisk kan få gjennombrudd for en slik måte å tenke på? Dette er helt avgjørende for å få til den gode realfagssatsingen som vi er enige om.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:19:40]: Debattane i dag har vist at dei forslaga som opposisjonen tenkjer på og synest er kreative, dei vert gjennomførte av Regjeringa. Det var tilfellet i førre debatt, der ein ønskte ei kartlegging: Eit tilsyn er alt varsla på det feltet og vil verte lagt fram. Slik er det her òg. Representanten Dørum viste i sitt innlegg nettopp til eit godt eksempel - som det vart vist til frå talarstolen - at ein gjennomfører det som det her i dag vert bedt om. Representanten Dørum sa sjølv at nettopp det skjer. Rommet finst, dette vert gjennomført innanfor dagens rammer.

Eg synest debatten på ein god måte oppsummerer det, eg synest det er mange gode intensjonar. Alle frå regjeringspartia som har teke ordet, og eg sjølv, understrekar nettopp at vi har utgangspunktet i dag. Då treng vi både at fylkeskommunen brukar handlingsrommet og ei rekkje andre tiltak, t.d. auka kompetanse hos lærarane i realfag framover.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:20:51]: De regionale vitensentrene er sentrale i forhold til å vekke interesse for real- og teknologifag. Vi mener disse sentrene kan spille en viktig rolle i samspillet mellom grunnskole, videregående skole, høyskole og ikke minst som et bindeledd mot næringslivet.

I forbindelse med budsjettbehandlingen trakk en enstemmig KUF-komite fram Science Center Østfold som nå søker status som regionalt vitensenter. Spørsmålet er om statsråden ser viktigheten av at det utvikles flere regionale vitensentra enn de sju vi allerede har. Vil statsråden i så fall bidra til at det tilføres friske midler, slik at godkjenning av nye regionale vitensentra ikke går ut over rammene til de øvrige? Realfagssatsing koster faktisk penger.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:21:31]: Eg vil nytte sjansen til å skryte av dei regionale vitensentra. Eg meiner dei gjer ein viktig jobb, har mange gode tilbod og spelar ei rolle i realfagssatsinga.

Eg veit at det finst søknader med ønske om å utvikle fleire, og eg er kjend med situasjonen i Østfold. Vi vil sjølvsagt ta stilling til dette. Eg kan ikkje varsle noko nytt her, men eg er svært positiv til regionale vitensenter og vil òg vurdere behovet for fleire framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, se side 2050)